Forkurseksamen etter tema
Øv på ett tema om gangen med oppgavene fra forkurseksamenene i matematikk. Velg tema, så henter vi oppgavene fra alle settene vi har lagt ut. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.
areal
Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.
5 oppgaver om areal
Oppgavene
Oppgave 6
2 poeng
I et trapes er siden parallell med siden
og
Se figur.
Oppgave 6a)
Regn ut arealet av trapeset.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 6a
Svar
Arealet av trapeset er:
For å bruke arealformelen for et trapes trenger vi høyden. Den finner vi i den rettvinklede trekanten ved \( B\text{.} \)
1. Finn høyden
Vi feller ned høyden \( \textcolor{blue}{h} \) fra \( C \) til \( AB \) og kaller fotpunktet \( E\text{.} \)
I den rettvinklede trekanten \( BCE \) er \( BC \) hypotenusen og \( \textcolor{blue}{h} \) motstående katet til \( \angle B\text{.} \) Definisjonen av sinus forteller oss at:
\[ \textcolor{blue}{h} = BC \cdot \sin B \]Det samme eksempelet, med \( 60^\circ \) og hypotenus \( 5\text{,} \) er i videoen Introduksjon til Trigonometri.
Plugger vi inn verdiene, får vi:
\[ \textcolor{blue}{h} = 5 \cdot \sin 60^\circ = 5 \cdot \dfrac{\sqrt{3}}{2} = \textcolor{blue}{\dfrac{5\sqrt{3}}{2}} \]
2. Regn ut arealet
Arealet av et trapes med parallelle sider \( \textcolor{red}{a} \) og \( \textcolor{green}{b} \) er:
\[ A = \dfrac{\textcolor{red}{a} + \textcolor{green}{b}}{2} \cdot \textcolor{blue}{h} \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Areal og Omkrets.
Her er:
\[ \textcolor{red}{a} = \textcolor{red}{AB} = \textcolor{red}{8}, \qquad \textcolor{green}{b} = \textcolor{green}{CD} = \textcolor{green}{4} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} A &= \dfrac{\textcolor{red}{8} + \textcolor{green}{4}}{2} \cdot \textcolor{blue}{\dfrac{5\sqrt{3}}{2}} \\ &= 6 \cdot \dfrac{5\sqrt{3}}{2} = 15\sqrt{3} \end{aligned} \]
Oppgave 6b)
Regn ut lengden av diagonalen i trapeset.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 6b
Svar
I trekanten \( ABC \) kjenner vi to sider og vinkelen mellom dem. Vi bruker derfor cosinussetningen.
1. Bruk cosinussetningen
Cosinussetningen forteller oss at:
\[ \begin{aligned} AC^2 = {} &\textcolor{red}{AB}^2 + \textcolor{blue}{BC}^2 \\ &- 2 \cdot \textcolor{red}{AB} \cdot \textcolor{blue}{BC} \cdot \cos \textcolor{green}{B} \end{aligned} \]Hvis du er usikker på setningen, kan du se videoen Cosinussetningen.
Her er:
\[ \textcolor{red}{AB} = \textcolor{red}{8}, \quad \textcolor{blue}{BC} = \textcolor{blue}{5}, \quad \textcolor{green}{B} = \textcolor{green}{60^\circ} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} AC^2 &= \textcolor{red}{8}^2 + \textcolor{blue}{5}^2 - 2 \cdot \textcolor{red}{8} \cdot \textcolor{blue}{5} \cdot \cos \textcolor{green}{60^\circ} \\ &= 64 + 25 - 80 \cdot \dfrac{1}{2} \\ &= 49 \end{aligned} \]
En lengde er positiv, så:
\[ AC = \sqrt{49} = 7 \]
Oppgave 7
1 poeng
- Flere oppgaver om abc-formelen,
- Flere oppgaver om andregradslikninger,
- Flere oppgaver om areal,
- Flere oppgaver om likningssett
Arealet av en rettvinklet trekant er Summen av katetene er lik
Hvor lange er katetene?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 7
Svar
Katetene er:
Vi kaller katetene \( a \) og \( b\text{.} \) Oppgaven gir oss to likninger med to ukjente, så vi løser likningssettet med innsetting.
1. Sett opp to likninger 0:19
I en rettvinklet trekant er katetene grunnlinje og høyde, så arealet er:
\[ \dfrac{a \cdot b}{2} = 16 \]
Summen av katetene gir den andre likningen:
\[ a + b = 12 \]
2. Løs likningssettet med innsetting 1:19
Vi ganger den første likningen med \( 2 \) og løser for \( b\text{,} \) som i videoen Likningssett – innsettingsmetoden og addisjonsmetoden:
\[ \begin{aligned} a \cdot b &= 32 \\ \textcolor{darkorange}{b} &= \textcolor{darkorange}{\dfrac{32}{a}} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn i den andre likningen, får vi:
\[ a + \textcolor{darkorange}{\dfrac{32}{a}} = 12 \]
Vi ganger med \( a \) og samler alt på én side:
\[ \begin{aligned} a^2 + 32 &= 12a \\ a^2 - 12a + 32 &= 0 \end{aligned} \]
3. Bruk abc-formelen 2:56
abc-formelen forteller oss at løsningene av \( {\textcolor{blue}{p}a^2 + \textcolor{red}{q}a + \textcolor{green}{r} = 0} \) er:
\[ a = \dfrac{-\textcolor{red}{q} \pm \sqrt{\textcolor{red}{q}^2 - 4\textcolor{blue}{p}\textcolor{green}{r}}}{2\textcolor{blue}{p}} \]Hvis du er usikker på den, kan du se videoen Andregradslikninger & abc-formelen. Vi kaller konstantene \( p\text{,} \) \( q \) og \( r\text{,} \) siden \( a \) allerede er en katet.
Her er:
\[ \textcolor{blue}{p} = \textcolor{blue}{1}, \quad \textcolor{red}{q} = \textcolor{red}{-12}, \quad \textcolor{green}{r} = \textcolor{green}{32} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} a &= \dfrac{12 \pm \sqrt{(\textcolor{red}{-12})^2 - 4 \cdot \textcolor{blue}{1} \cdot \textcolor{green}{32}}}{2 \cdot \textcolor{blue}{1}} \\ &= \dfrac{12 \pm \sqrt{16}}{2} = \dfrac{12 \pm 4}{2} \end{aligned} \]
Det gir oss:
\[ a = 8 \quad \text{eller} \quad a = 4 \]
4. Finn den andre kateten 5:26
Vi bruker \( {\textcolor{darkorange}{b = \dfrac{32}{a}}} \) for begge verdiene:
\[ \begin{aligned} a = 8&: \quad b = \dfrac{32}{8} = 4 \\ a = 4&: \quad b = \dfrac{32}{4} = 8 \end{aligned} \]
Begge gir den samme trekanten, bare med katetene byttet om.
Oppgave 9
3 poeng
- Flere oppgaver om areal,
- Flere oppgaver om derivasjon,
- Flere oppgaver om omkrets,
- Flere oppgaver om optimering,
- Flere oppgaver om prosent
Du har fått utlevert 100 m gjerde, og skal gjerde inn et kvadratisk område og et sirkelformet område. Kvadratet har sidekant og sirkelen har radius begge målt i meter.
Oppgave 9a)
Vis at
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 9a
Svar
Hele gjerdet skal brukes, så omkretsen av kvadratet pluss omkretsen av sirkelen er \( 100\text{.} \)
1. Sett opp omkretsene
Kvadratet har fire like sider, og omkretsen til en sirkel er \( 2\pi r\text{,} \) som i videoen Volum og Overflate:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{O_{\text{kvadrat}}} &= \textcolor{blue}{4x} \\ \textcolor{red}{O_{\text{sirkel}}} &= \textcolor{red}{2\pi r} \end{aligned} \]
2. Løs for x
Til sammen er omkretsene \( 100\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{4x} + \textcolor{red}{2\pi r} &= 100 \\ 4x &= 100 - 2\pi r \\ x &= 25 - \dfrac{1}{2}\pi r \end{aligned} \]
Oppgave 9b)
Finn den verdien av som gir så lite samlet areal som mulig. Hva er verdien av da?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 9b
Svar
Avrundet til to desimaler er:
Selv om du ikke fikk til a), kan du løse denne: uttrykket \( {x = 25 - \dfrac{1}{2}\pi r} \) står i oppgaveteksten.
Vi skriver det samlede arealet som en funksjon av \( r \) og setter den deriverte lik null.
1. Sett opp arealet
Optimering gjør vi som i videoen Oppgave 5C (Del 2) - S1 Eksamen Høst 2023. Arealet av kvadratet er \( x^2\text{,} \) og arealet av sirkelen er \( \pi r^2\text{.} \) Vi setter inn uttrykket for \( x\text{:} \)
\[ A(r) = \left(25 - \dfrac{1}{2}\pi r\right)^2 + \pi r^2 \]
2. Deriver arealet
Kjerneregelen forteller oss at:
\[ \left(\textcolor{green}{u}^2\right)' = 2\textcolor{green}{u} \cdot \textcolor{green}{u'} \]Se videoen Kjerneregelen hvis du er usikker.
Her er:
\[ \begin{aligned} \textcolor{green}{u} &= \textcolor{green}{25 - \dfrac{1}{2}\pi r} \\ \textcolor{green}{u'} &= \textcolor{green}{-\dfrac{1}{2}\pi} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, og deriverer \( \pi r^2 \) med potensregelen, får vi:
\[ \begin{aligned} A'(r) &= 2\left(\textcolor{green}{25 - \dfrac{1}{2}\pi r}\right) \\ &\quad \cdot \left(\textcolor{green}{-\dfrac{1}{2}\pi}\right) + 2\pi r \\ &= -25\pi + \dfrac{1}{2}\pi^2 r + 2\pi r \end{aligned} \]
3. Sett den deriverte lik null
Vi setter \( {A'(r) = 0}\text{:} \)
\[ -25\pi + \dfrac{1}{2}\pi^2 r + 2\pi r = 0 \]
Vi deler på \( \pi\text{,} \) løser for \( r \) og utvider til slutt brøken med \( 2\text{:} \)
\[ \begin{aligned} -25 + \dfrac{1}{2}\pi r + 2r &= 0 \\ r\left(\dfrac{1}{2}\pi + 2\right) &= 25 \\ r &= \dfrac{25}{\dfrac{1}{2}\pi + 2} \\ r &= \dfrac{50}{\pi + 4} \end{aligned} \]
4. Sjekk at det er et bunnpunkt
Vi deriverer \( A'(r) \) en gang til. Den dobbeltderiverte er positiv for alle \( r\text{:} \)
\[ A''(r) = \dfrac{1}{2}\pi^2 + 2\pi > 0 \]Grafen krummer altså oppover hele veien, så dette er det minste arealet.
5. Finn x
Plugger vi inn \( r\text{,} \) får vi:
\[ \begin{aligned} x &= 25 - \dfrac{1}{2}\pi \cdot \dfrac{50}{\pi + 4} \\ &= \dfrac{25(\pi + 4) - 25\pi}{\pi + 4} \\ &= \dfrac{100}{\pi + 4} \end{aligned} \]
Oppgave 9c)
Størst mulig areal får vi ved kun å lage en sirkel (dvs. ). Hvor mange prosent større areal får du da enn om du kun lager et kvadrat?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 9c
Svar
Sirkelens areal er, avrundet til én desimal:
Vi finner de to arealene når hele gjerdet går til én figur, og regner ut endringen i prosent.
1. Finn arealet av sirkelen
Hele gjerdet er omkretsen. Sirkelen får radius:
\[ \begin{aligned} 2\pi r &= 100 \\ r &= \dfrac{50}{\pi} \end{aligned} \]
Arealet blir:
\[ \textcolor{red}{A_{\text{sirkel}}} = \pi \left(\dfrac{50}{\pi}\right)^2 = \textcolor{red}{\dfrac{2500}{\pi}} \]
2. Finn arealet av kvadratet
Hver side er en firedel av gjerdet:
\[ \begin{aligned} x &= \dfrac{100}{4} = 25 \\ \textcolor{blue}{A_{\text{kvadrat}}} &= 25^2 = \textcolor{blue}{625} \end{aligned} \]
3. Regn ut prosenten
Hvor mange prosent noe er større, finner vi slik, som i videoen Regler og Formler med Prosent:
\[ \dfrac{\text{ny} - \text{gammel}}{\text{gammel}} \cdot 100\,\% \]
Her er kvadratet det vi sammenligner med. Plugger vi inn, får vi:
\[ \begin{aligned} &\dfrac{\textcolor{red}{\dfrac{2500}{\pi}} - \textcolor{blue}{625}}{\textcolor{blue}{625}} \cdot 100\,\% \\ &= \left(\dfrac{4}{\pi} - 1\right) \cdot 100\,\% \\ &\approx 27{,}3\,\% \end{aligned} \]Vi runder av til én desimal.
Oppgave 7
3 poeng
- Flere oppgaver om areal,
- Flere oppgaver om cosinussetningen,
- Flere oppgaver om pytagorassetningen,
- Flere oppgaver om trigonometri
Gitt et trapes der sidene og er parallelle. og vinkel er større enn Avstanden mellom de parallelle sidene er og arealet av trapeset er
Oppgave 7a)
Finn vinkel
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 7a
Svar
Vi feller ned høyden fra \( C \) og får en rettvinklet trekant. Der finner vi vinkelen med sinus, og vinkel \( B \) er den som står igjen på den rette linja.
1. Tegn en skisse
Siden vinkel \( B \) er større enn \( 90^\circ\text{,} \) lander normalen fra \( C \) utenfor \( AB\text{,} \) i punktet \( E\text{:} \)
2. Finn vinkelen i trekanten
Trekanten \( BEC \) er rettvinklet, og sinus forteller oss at:
\[ \sin \textcolor{green}{v} = \dfrac{\textcolor{red}{\text{motstående}}}{\textcolor{blue}{\text{hypotenus}}} \]Formelen står i videoen Introduksjon til Trigonometri.
Her er:
\[ \begin{aligned} \textcolor{red}{\text{motstående}} &= \textcolor{red}{CE} = \textcolor{red}{2} \\ \textcolor{blue}{\text{hypotenus}} &= \textcolor{blue}{BC} = \textcolor{blue}{2\sqrt{2}} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} \sin \textcolor{green}{v} &= \dfrac{\textcolor{red}{2}}{\textcolor{blue}{2\sqrt{2}}} = \dfrac{1}{\sqrt{2}} \\ \textcolor{green}{v} &= 45^\circ \end{aligned} \]
3. Finn vinkel B
Vinkel \( B \) og \( \textcolor{green}{v} \) ligger på samme rette linje, så de er til sammen \( 180^\circ\text{:} \)
\[ \angle B = 180^\circ - \textcolor{green}{45^\circ} = 135^\circ \]
Oppgave 7b)
Finn diagonalen
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 7b
Svar
Diagonalen er:
Vi bruker \( {\angle B = 135^\circ} \) fra a).
I trekanten \( BCD \) kjenner vi to sider. Vinkelen mellom dem finner vi fra vinkel \( B\text{,} \) og så bruker vi cosinussetningen.
1. Finn vinkel C
\( AB \) og \( CD \) er parallelle, så vinkel \( B \) og vinkel \( C \) er til sammen \( 180^\circ\text{:} \)
\[ \textcolor{green}{\angle C} = 180^\circ - 135^\circ = \textcolor{green}{45^\circ} \]
2. Bruk cosinussetningen
Cosinussetningen forteller oss at:
\[ \begin{aligned} BD^2 &= \textcolor{blue}{BC}^2 + \textcolor{red}{CD}^2 \\ &\quad - 2 \cdot \textcolor{blue}{BC} \cdot \textcolor{red}{CD} \cdot \cos \textcolor{green}{C} \end{aligned} \]Hvis du er usikker på den, kan du se videoen Cosinussetningen.
Her er:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{BC} &= \textcolor{blue}{2\sqrt{2}} \\ \textcolor{red}{CD} &= \textcolor{red}{6} \\ \textcolor{green}{\angle C} &= \textcolor{green}{45^\circ} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} BD^2 &= (\textcolor{blue}{2\sqrt{2}})^2 + \textcolor{red}{6}^2 \\ &\quad - 2 \cdot \textcolor{blue}{2\sqrt{2}} \cdot \textcolor{red}{6} \cdot \cos \textcolor{green}{45^\circ} \\ &= 8 + 36 - 24\sqrt{2} \cdot \dfrac{\sqrt{2}}{2} \\ &= 44 - 24 = 20 \\ BD &= \sqrt{20} = 2\sqrt{5} \end{aligned} \]
Oppgave 7c)
Finn vinkel
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 7c
Svar
Vinkel avrundet til én desimal, er:
Arealet gir oss siden \( AB\text{.} \) Så feller vi ned høyden fra \( D \) og får en rettvinklet trekant med vinkel \( A\text{.} \)
1. Finn siden AB
Arealet av et trapes er gjennomsnittet av de parallelle sidene ganget med høyden, som i videoen Areal og Omkrets:
\[ A_{\text{trapes}} = \dfrac{\textcolor{magenta}{AB} + CD}{2} \cdot h \]
Plugger vi inn \( {A_{\text{trapes}} = 15}\text{,} \) \( {CD = 6} \) og \( {h = 2}\text{,} \) får vi:
\[ \begin{aligned} 15 &= \dfrac{\textcolor{magenta}{AB} + 6}{2} \cdot 2 \\ 15 &= \textcolor{magenta}{AB} + 6 \\ \textcolor{magenta}{AB} &= 9 \end{aligned} \]
2. Finn siden AF
Vi feller ned normalen fra \( D \) til punktet \( F \) og normalen fra \( C \) til punktet \( E\text{.} \) Siden vinkel \( B \) er større enn \( 90^\circ\text{,} \) ligger \( E \) til høyre for \( B\text{:} \)
Pytagoras i trekanten \( BEC \) gir oss \( BE\text{:} \)
\[ \begin{aligned} BE^2 + CE^2 &= BC^2 \\ BE &= \sqrt{(2\sqrt{2})^2 - 2^2} \\ &= \sqrt{8 - 4} = 2 \end{aligned} \]
Avstanden \( FE \) er like lang som \( CD\text{.} \) Det gir oss:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{AF} &= \textcolor{magenta}{AB} + BE - FE \\ &= \textcolor{magenta}{9} + 2 - 6 = \textcolor{blue}{5} \end{aligned} \]
3. Finn vinkelen
Tangens forteller oss at:
\[ \tan \textcolor{green}{A} = \dfrac{\textcolor{red}{\text{motstående}}}{\textcolor{blue}{\text{hosliggende}}} \]Formelen står i videoen Introduksjon til Trigonometri. Den samme videoen viser hvordan vi finner vinkelen baklengs.
Her er \( {\textcolor{red}{DF = 2}} \) og \( {\textcolor{blue}{AF = 5}}\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} \tan \textcolor{green}{A} &= \dfrac{\textcolor{red}{2}}{\textcolor{blue}{5}} \\ \textcolor{green}{A} &= \arctan \dfrac{2}{5} \approx 21{,}8^\circ \end{aligned} \]
Oppgave 6
2 poeng
- Flere oppgaver om areal,
- Flere oppgaver om derivasjon,
- Flere oppgaver om kjerneregelen,
- Flere oppgaver om modellering,
- Flere oppgaver om optimering
En 1 meter lang streng kuttes i to deler. Den ene delen med lengde skal formes som et kvadrat og den andre som en sirkel.
Oppgave 6a)
Forklar at formelen for summen av arealene til kvadratet og sirkelen (målt i kvadratmeter) kan skrives som:
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 6a
Svar
Arealet av kvadratet med omkrets pluss arealet av sirkelen med omkrets er:
Lengden av hver del er omkretsen til figuren. Fra omkretsen finner vi siden i kvadratet og radien i sirkelen, og så arealene.
1. Finn arealet av kvadratet
Delen med lengde \( x \) er omkretsen til kvadratet. Et kvadrat har fire like sider, så hver side er:
\[ \textcolor{blue}{s} = \textcolor{blue}{\dfrac{x}{4}} \]
Et kvadrat er et rektangel med like sider, som har arealet lengde ganger bredde i videoen Areal og Omkrets:
\[ \textcolor{blue}{s}^2 = \left( \textcolor{blue}{\dfrac{x}{4}} \right)^2 \]
2. Finn arealet av sirkelen
Resten av strengen er \( {1 - x}\text{,} \) og det er omkretsen til sirkelen. Omkretsen av en sirkel er:
\[ O = 2\pi \textcolor{red}{r} \]
Løser vi for \( \textcolor{red}{r}\text{,} \) får vi:
\[ \begin{aligned} 2\pi \textcolor{red}{r} &= 1 - x \\ \textcolor{red}{r} &= \textcolor{red}{\dfrac{1 - x}{2\pi}} \end{aligned} \]
Arealet av en sirkel er \( \pi \textcolor{red}{r}^2\text{:} \)
\[ \pi \textcolor{red}{r}^2 = \pi \left( \textcolor{red}{\dfrac{1 - x}{2\pi}} \right)^2 \]
3. Legg sammen arealene
Slår vi dette sammen, får vi:
\[ A(x) = \left( \textcolor{blue}{\dfrac{x}{4}} \right)^2 + \pi \left( \textcolor{red}{\dfrac{1 - x}{2\pi}} \right)^2 \]
Delen \( x \) er en del av en streng på \( 1 \) meter, så den er mellom \( 0 \) og \( 1\text{:} \)
\[ x \in [0, 1] \]
Oppgave 6b)
Vis ved regning hvilken verdi for som gjør at arealet blir minst mulig? Hva er arealet da?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 6b
Svar
Avrundet til to gjeldende siffer er arealet minst for:
Selv om du ikke fikk til a), kan du løse denne: uttrykket for \( A(x) \) står i oppgaveteksten.
Vi deriverer \( A(x) \) og setter den deriverte lik \( 0\text{.} \) Den andrederiverte viser at det er et minimum.
1. Forenkle og deriver
Vi skriver om det andre leddet, slik at det blir enklere å derivere:
\[ \begin{aligned} \pi \left( \dfrac{1 - x}{2\pi} \right)^2 &= \pi \cdot \dfrac{(1 - x)^2}{4\pi^2} \\ &= \dfrac{(1 - x)^2}{4\pi} \end{aligned} \]
Det gir oss:
\[ A(x) = \dfrac{x^2}{16} + \dfrac{(\textcolor{green}{1 - x})^2}{4\pi} \]
Det andre leddet har en kjerne, så kjerneregelen forteller oss at:
\[ (\textcolor{green}{u}^2)' = 2\textcolor{green}{u} \cdot \textcolor{green}{u'} \]Se videoen Kjerneregelen hvis du er usikker.
Her er:
\[ \begin{aligned} \textcolor{green}{u} &= \textcolor{green}{1 - x} \\ \textcolor{green}{u'} &= \textcolor{green}{-1} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} A'(x) &= \dfrac{2x}{16} + \dfrac{2(\textcolor{green}{1 - x}) \cdot (\textcolor{green}{-1})}{4\pi} \\ &= \dfrac{x}{8} - \dfrac{1 - x}{2\pi} \end{aligned} \]
2. Sett den deriverte lik null
I et ekstremalpunkt er den deriverte \( 0\text{,} \) som i videoen Oppgave 1C (Del 2) - S1 Eksamen Høst 2023. Vi ganger med \( 8\pi \) på begge sider:
\[ \begin{aligned} \dfrac{x}{8} - \dfrac{1 - x}{2\pi} &= 0 \\ \pi x - 4(1 - x) &= 0 \\ \pi x + 4x &= 4 \\ x(\pi + 4) &= 4 \\ x &= \dfrac{4}{\pi + 4} \end{aligned} \]
Dette er en verdi i intervallet \( [0, 1]\text{.} \)
3. Vis at det er et minimum
Den andrederiverte er:
\[ A''(x) = \dfrac{1}{8} + \dfrac{1}{2\pi} > 0 \]
Den er positiv for alle \( x\text{,} \) så grafen vender hele tiden den hule siden opp. Punktet er derfor det laveste på hele intervallet.
4. Regn ut arealet
Vi setter inn \( {x = \dfrac{4}{\pi + 4}}\text{.} \) Vi trenger:
\[ \begin{aligned} \dfrac{x}{4} &= \dfrac{1}{\pi + 4} \\ 1 - x &= 1 - \dfrac{4}{\pi + 4} = \dfrac{\pi}{\pi + 4} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn i formen fra første steg, \( {A(x) = \dfrac{x^2}{16} + \dfrac{(1 - x)^2}{4\pi}}\text{,} \) får vi:
\[ \begin{aligned} A &= \dfrac{1}{(\pi + 4)^2} + \dfrac{\pi^2}{4\pi(\pi + 4)^2} \\ &= \dfrac{1}{(\pi + 4)^2} + \dfrac{\pi}{4(\pi + 4)^2} \\ &= \dfrac{4 + \pi}{4(\pi + 4)^2} \\ &= \dfrac{1}{4(\pi + 4)} \end{aligned} \]