Hopp til hovedinnholdet

Universitetseksamen etter tema

Øv på ett tema om gangen med oppgavene fra universitetseksamenene vi har lagt ut, foreløpig NTNU Matematikk 1, NTNU Matematikk 3, OsloMet Matte 2000 og OsloMet Matte 3000. Velg område og tema, så henter vi oppgavene fra alle settene. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.

Område

Emne

konvergenstester

Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.

10 oppgaver i OsloMet Matte 2000 om konvergenstester

Oppgavene

MEK2000 ordinær eksamen 2023

Oppgave 2

Oppgave 2a)

Bestem Maclaurin-polynomene (Taylor-polynomene omkring x=0) {x = 0}\text{)} av grad 0, 1 og 2 for funksjonen
f(x)=ln⁡(x+1) f(x) = \ln(x + 1)
Vis løsning på oppgave 2a
Svar
P0(x)=0‾‾ \underline{\underline{P_0(x) = 0}}
P1(x)=x‾‾ \underline{\underline{P_1(x) = x}}
P2(x)=x−x22‾‾ \underline{\underline{P_2(x) = x - \dfrac{x^2}{2}}}
Et Maclaurin-polynom er et Taylor-polynom med sentrum i \( 0\text{.} \) Vi deriverer \( f \) to ganger og setter inn \( {x = 0}\text{.} \)
1. Skriv opp formelen Maclaurin-polynomet av grad 2 er: \[ P_2(x) = \textcolor{blue}{f(0)} + \textcolor{red}{f'(0)}\,x + \dfrac{\textcolor{green}{f''(0)}}{2!}\,x^2 \]Du ser formelen med sentrum i \( 0 \) i videoen Taylor & Mclauren polynomer DEL 2.
Polynomene av grad 0 og 1 er de første leddene av det samme uttrykket: \[ \begin{aligned} P_0(x) &= \textcolor{blue}{f(0)} \\ P_1(x) &= \textcolor{blue}{f(0)} + \textcolor{red}{f'(0)}\,x \end{aligned} \]
2. Deriver to ganger Derivasjonsregelen for \( \ln \) med en kjerne \( u \) forteller oss at: \[ \left(\ln u\right)' = \dfrac{1}{u} \cdot u' \]Hvis du er usikker på regelen, kan du se videoen Derivasjonsregler/​Formler.
Her er \( {u = x + 1} \) og \( {u' = 1}\text{,} \) så: \[ f'(x) = \dfrac{1}{x + 1} = (x + 1)^{-1} \]
Vi deriverer en gang til med potensregelen \( {(u^n)' = n\,u^{n-1} \cdot u'}\text{,} \) der kjernen \( {u = x + 1} \) gir faktoren \( {u' = 1}\text{:} \) \[ \begin{aligned} f''(x) &= -1 \cdot (x + 1)^{-2} \\ &= -\dfrac{1}{(x + 1)^2} \end{aligned} \]
Setter vi inn \( {x = 0}\text{,} \) får vi: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{f(0)} &= \ln 1 = \textcolor{blue}{0} \\ \textcolor{red}{f'(0)} &= \dfrac{1}{1} = \textcolor{red}{1} \\ \textcolor{green}{f''(0)} &= -\dfrac{1}{1^2} = \textcolor{green}{-1} \end{aligned} \]
3. Sett inn i formelen Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} P_0(x) &= \textcolor{blue}{0} \\ P_1(x) &= \textcolor{blue}{0} + \textcolor{red}{1} \cdot x = x \\ P_2(x) &= \textcolor{blue}{0} + \textcolor{red}{1} \cdot x + \dfrac{\textcolor{green}{-1}}{2}\,x^2 \\ &= x - \dfrac{x^2}{2} \end{aligned} \]

Oppgave 2b)

Bruk forholdstesten til å forklare at rekka
∑n=1∞(−1)n+1n xn \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{(-1)^{n+1}}{n}\,x^n
konvergerer når ∣x∣<1. {|x| < 1}\text{.}
Konvergerer rekka når x=1? {x = 1}\text{?}
Vis løsning på oppgave 2b
Svar
Forholdstesten gir ρ=∣x∣, {\rho = |x|}\text{,} og i x=1 {x = 1} holder testen for alternerende rekker:
Konvergerer na˚r ∣x∣<1‾‾ \underline{\underline{\text{Konvergerer når } |x| < 1}}
Ja, konvergerer i x=1‾‾ \underline{\underline{\text{Ja, konvergerer i } x = 1}}
Vi ser på forholdet mellom to ledd som følger etter hverandre, når \( n \to \infty\text{.} \) I \( {x = 1} \) sier forholdstesten ingenting, så der bruker vi testen for alternerende rekker.
1. Skriv opp forholdstesten Forholdstesten forteller oss at vi ser på grensen: \[ \rho = \lim_{n \to \infty} \left|\dfrac{\textcolor{red}{a_{n+1}}}{\textcolor{blue}{a_n}}\right| \]Rekka konvergerer absolutt når \( {\rho < 1}\text{,} \) divergerer når \( {\rho > 1}\text{,} \) og testen sier ingenting når \( {\rho = 1}\text{.} \) Dette ser du i videoen Forholdstest, med eksempel!!.
Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a_n} &= \textcolor{blue}{\dfrac{(-1)^{n+1}}{n}\,x^n} \\ \textcolor{red}{a_{n+1}} &= \textcolor{red}{\dfrac{(-1)^{n+2}}{n+1}\,x^{n+1}} \end{aligned} \]
2. Regn ut grensen For \( {x = 0} \) er alle leddene \( 0\text{,} \) så der konvergerer rekka. For \( {x \neq 0} \) plugger vi inn. Absoluttverdien fjerner fortegnet, og \( x^n \) forkortes: \[ \begin{aligned} \rho &= \lim_{n \to \infty} \left|\textcolor{red}{\dfrac{(-1)^{n+2}x^{n+1}}{n+1}}\,\textcolor{blue}{\dfrac{n}{(-1)^{n+1}x^n}}\right| \\ &= \lim_{n \to \infty} \dfrac{n}{n+1}\,|x| = |x| \end{aligned} \]
Rekka konvergerer altså når: \[ \rho = |x| < 1 \]
3. Sjekk endepunktet I \( {x = 1} \) er \( {\rho = 1}\text{,} \) så der må vi sjekke for seg. Siden \( {1^n = 1}\text{,} \) blir rekka: \[ \begin{aligned} &\sum_{n=1}^{\infty} (-1)^{n+1} \cdot \textcolor{green}{\dfrac{1}{n}} \\ &= 1 - \dfrac{1}{2} + \dfrac{1}{3} - \dfrac{1}{4} + \cdots \end{aligned} \]
Testen for alternerende rekker forteller oss at rekka konvergerer når leddene \( \textcolor{green}{b_n} \) går mot \( 0 \) og hele tiden blir mindre, som i videoen Alternerende rekker med eksempler!. Her er \( {\textcolor{green}{b_n} = \textcolor{green}{\dfrac{1}{n}}}\text{,} \) så: \[ \begin{aligned} \lim_{n \to \infty} \textcolor{green}{\dfrac{1}{n}} &= 0 \\ \textcolor{green}{\dfrac{1}{n + 1}} &< \textcolor{green}{\dfrac{1}{n}} \end{aligned} \]
Begge kravene holder, så rekka konvergerer i \( {x = 1}\text{.} \)

MEK2000 konteeksamen 2023

Oppgave 6

Oppgave 6a)

Avgjør om denne rekken konvergerer:
∑n=1∞1n3+1 \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1}{\sqrt{n^3 + 1}}
Vis løsning på oppgave 6a
Svar
Leddene er mindre enn leddene i p-rekken med p=32>1: {p = \dfrac{3}{2} > 1}\text{:}
Rekken konvergerer‾‾ \underline{\underline{\text{Rekken konvergerer}}}
For store \( n \) ligner leddene på \( \dfrac{1}{n^{3/2}}\text{.} \) Vi sammenligner derfor med p-rekken med \( {p = \dfrac{3}{2}}\text{.} \)
1. Sammenlign leddene Fjerner vi \( 1 \) under rottegnet, blir nevneren mindre: \[ \sqrt{n^3 + 1} > \sqrt{n^3} = n^{\tfrac{3}{2}} \]
En mindre nevner gir en større brøk, så for alle \( {n \ge 1}\text{:} \) \[ 0 < \dfrac{1}{\sqrt{n^3 + 1}} < \textcolor{blue}{\dfrac{1}{n^{3/2}}} \]
2. Bruk p-rekketesten P-rekketesten forteller oss at: \[ \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1}{n^p} \text{ konvergerer når } p > 1 \]Den ser du i videoen Integraltest & P-rekker.
Her er \( {p = \dfrac{3}{2} > 1}\text{,} \) så: \[ \sum_{n=1}^{\infty} \textcolor{blue}{\dfrac{1}{n^{3/2}}} \text{ konvergerer} \]
3. Bruk sammenligningstesten Sammenligningstesten forteller oss at, for rekker med positive ledd: \[ \begin{aligned} &0 < a_n \le \textcolor{blue}{b_n} \text{ og } \sum \textcolor{blue}{b_n} \text{ konvergerer} \\ &\Rightarrow \ \sum a_n \text{ konvergerer} \end{aligned} \]Det ser du i videoen Sammenligning & P-rekker Oppgave2.
Her er \( {a_n = \dfrac{1}{\sqrt{n^3 + 1}}} \) og \( {\textcolor{blue}{b_n} = \textcolor{blue}{\dfrac{1}{n^{3/2}}}}\text{,} \) og begge kravene holder. Det gir oss: \[ \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1}{\sqrt{n^3 + 1}} \text{ konvergerer} \]

Oppgave 6b)

Vis at Fourier-rekken for den periodiske funksjonen
f(t)=∣t∣fort∈[−π,π)ogf(t+2π)=f(t) \begin{aligned} &f(t) = |t| \quad \text{for} \quad t \in [-\pi, \pi) \\ &\text{og} \quad f(t + 2\pi) = f(t) \end{aligned}
er
S(t)=π2−4π∑n=0∞1(2n+1)2⋅cos⁡((2n+1)t) \begin{aligned} S(t) = \dfrac{\pi}{2} &- \dfrac{4}{\pi}\sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{1}{(2n+1)^2} \\ &\cdot \cos\big((2n+1)t\big) \end{aligned}
Hva konvergerer denne rekken mot når t=π? {t = \pi}\text{?}
Vis løsning på oppgave 6b
Svar
f f er like, så rekken har bare cosinusledd, og f f er kontinuerlig i t=π: {t = \pi}\text{:}
S(t)=π2−4π∑n=0∞1(2n+1)2⋅cos⁡((2n+1)t)‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} S(t) = \dfrac{\pi}{2} &- \dfrac{4}{\pi}\sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{1}{(2n+1)^2} \\ &\cdot \cos\big((2n+1)t\big) \end{aligned}}}
S(π)=π‾‾ \underline{\underline{S(\pi) = \pi}}
Funksjonen er like, så rekken har bare cosinusledd. Vi regner ut koeffisientene med delvis integrasjon og ser at grafen er sammenhengende i \( {t = \pi}\text{.} \)
1. Tegn en skisse Vi tegner \( f \) først. På \( {[-\pi, \pi)} \) er grafen en V, og den gjentar seg med periode \( 2\pi\text{:} \)
Grafen er symmetrisk om den loddrette aksen, så \( f \) er en like funksjon: \[ f(-t) = f(t) \]
2. Skriv opp fourierrekken Fourierrekken til en funksjon med periode \( 2\pi \) er: \[ \begin{aligned} S(t) = \dfrac{\textcolor{blue}{a_0}}{2} &+ \sum_{n=1}^{\infty}\Big(\textcolor{red}{a_n}\cos(nt) \\ &+ b_n\sin(nt)\Big) \end{aligned} \]
Koeffisientene er: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{a_n} &= \dfrac{1}{\pi}\int_{-\pi}^{\pi} f(t)\cos(nt)\,dt \\ b_n &= \dfrac{1}{\pi}\int_{-\pi}^{\pi} f(t)\sin(nt)\,dt \end{aligned} \]
Over et symmetrisk intervall gjelder: \[ \begin{aligned} g \text{ odde:} \quad \int_{-\pi}^{\pi} g(t)\,dt &= 0 \\ g \text{ like:} \quad \int_{-\pi}^{\pi} g(t)\,dt &= 2\int_{0}^{\pi} g(t)\,dt \end{aligned} \]
\( f \) og cosinus er like og sinus er odde, så \( f(t)\sin(nt) \) er odde og \( f(t)\cos(nt) \) like. På \( [0, \pi] \) er \( {f(t) = t}\text{.} \) Det gir oss: \[ b_n = 0, \qquad \textcolor{red}{a_n} = \dfrac{2}{\pi}\int_{0}^{\pi} t\cos(nt)\,dt \]
3. Regn ut den første koeffisienten Med \( {n = 0} \) er \( {\cos 0 = 1}\text{:} \) \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a_0} &= \dfrac{2}{\pi}\int_{0}^{\pi} t\,dt = \dfrac{2}{\pi}\left[\dfrac{t^2}{2}\right]_{0}^{\pi} \\ &= \dfrac{2}{\pi} \cdot \dfrac{\pi^2}{2} = \textcolor{blue}{\pi} \end{aligned} \]
4. Regn ut de andre koeffisientene For \( {n \ge 1} \) bruker vi delvis integrasjon. Den forteller oss at: \[ \int u\,v'\,dt = u\,v - \int u'\,v\,dt \]Hvis du er usikker på metoden, kan du se videoen Delvis integrasjon.
Her er: \[ \begin{aligned} u &= t & u' &= 1 \\ v' &= \cos(nt) & v &= \dfrac{\sin(nt)}{n} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} &\int_{0}^{\pi} t\cos(nt)\,dt \\ &= \left[\dfrac{t\sin(nt)}{n}\right]_{0}^{\pi} - \int_{0}^{\pi} \dfrac{\sin(nt)}{n}\,dt \\ &= 0 + \left[\dfrac{\cos(nt)}{n^2}\right]_{0}^{\pi} = \dfrac{\cos(n\pi) - 1}{n^2} \end{aligned} \]
Her brukte vi at \( {\sin(n\pi) = 0}\text{,} \) og at \( {-\dfrac{\cos(nt)}{n}} \) er en antiderivert til \( \sin(nt)\text{,} \) så minuset foran integralet blir pluss.
Med \( {\cos(n\pi) = (-1)^n} \) gir det oss: \[ \textcolor{red}{a_n} = \dfrac{2}{\pi} \cdot \dfrac{(-1)^n - 1}{n^2} \]
For partall \( n \) er telleren \( 0\text{,} \) og for oddetall \( n \) er den \( {-2}\text{:} \) \[ \textcolor{red}{a_n} = \begin{cases} 0, & n \text{ partall} \\ -\dfrac{4}{\pi n^2}, & n \text{ oddetall} \end{cases} \]
5. Sett sammen rekken Bare oddetallene gir ledd. Vi skriver dem som \( {2n + 1} \) med \( {n = 0, 1, 2, \ldots}\text{,} \) så: \[ \textcolor{red}{a_{2n+1}} = -\dfrac{4}{\pi(2n+1)^2} \]
Plugger vi inn \( \textcolor{blue}{a_0} \) og \( {\textcolor{red}{a_{2n+1}}} \) og trekker \( {-\dfrac{4}{\pi}} \) utenfor summen, får vi: \[ \begin{aligned} S(t) = \dfrac{\textcolor{blue}{\pi}}{2} &- \dfrac{4}{\pi}\sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{1}{(2n+1)^2} \\ &\cdot \cos\big((2n+1)t\big) \end{aligned} \]
6. Finn hva rekken konvergerer mot Er \( f \) periodisk og stykkevis glatt, som her, konvergerer fourierrekken mot \( f(t) \) der \( f \) er kontinuerlig. Der \( f \) hopper, konvergerer den mot gjennomsnittet av grenseverdiene fra venstre og høyre: \[ S(t) = \dfrac{f(t^-) + f(t^+)}{2} \]
Skissen viser at grafen henger sammen i \( {t = \pi}\text{,} \) som i videoen Hva er en kontinuerlig funksjon. Fra venstre går \( |t| \) mot \( \pi\text{,} \) og fra høyre starter neste periode i \( {f(-\pi) = \pi}\text{:} \) \[ S(\pi) = \dfrac{\pi + \pi}{2} = \pi \]

MEK2000 konteeksamen 2021

Oppgave 4

Oppgave 4a)

Bruk sumformelen for en geometrisk rekke
∑n=0∞kn=11−k \sum_{n=0}^{\infty} k^n = \dfrac{1}{1 - k}
til å uttrykke 1x \dfrac{1}{x} som en geometrisk rekke. For hvilke verdier av x x konvergerer denne rekka?
Hint: 1x=11−(1−x). {\dfrac{1}{x} = \dfrac{1}{1 - (1 - x)}}\text{.}
Vis løsning på oppgave 4a
Svar
Rekka og intervallet der den konvergerer, er:
1x=∑n=0∞(1−x)n‾‾ \underline{\underline{\dfrac{1}{x} = \sum_{n=0}^{\infty} (1 - x)^n}}
0<x<2‾‾ \underline{\underline{0 < x < 2}}
Hintet skriver \( \dfrac{1}{x} \) på samme form som sumformelen, med \( {k = 1 - x}\text{.} \) Rekka konvergerer når \( {|k| < 1}\text{.} \)
1. Bruk sumformelen Sumformelen gjelder når \( {|\textcolor{blue}{k}| < 1}\text{:} \) \[ \sum_{n=0}^{\infty} \textcolor{blue}{k}^n = \dfrac{1}{1 - \textcolor{blue}{k}} \]Når \( {|\textcolor{blue}{k}| \ge 1}\text{,} \) divergerer rekka, som i videoen Geometrisk rekke test.
Hintet gir \( \dfrac{1}{x} \) på samme form, med \( {\textcolor{blue}{k} = \textcolor{blue}{1 - x}}\text{:} \) \[ \dfrac{1}{x} = \dfrac{1}{1 - (\textcolor{blue}{1 - x})} = \sum_{n=0}^{\infty} (\textcolor{blue}{1 - x})^n \]
2. Finn hvor rekka konvergerer Rekka konvergerer når \( {|\textcolor{blue}{1 - x}| < 1}\text{,} \) altså når: \[ \begin{aligned} -1 < 1 - x &< 1 \\ -2 < -x &< 0 \\ 0 < x &< 2 \end{aligned} \]Vi trakk fra \( 1 \) og ganget med \( {-1}\text{,} \) som snur ulikhetene.

Oppgave 4b)

Bruk rekka du fant i a) til å vise at Taylor-rekka til ln⁡(x) \ln(x) rundt x=1 {x = 1} er
∑n=0∞(−1)n(x−1)n+1n+1 \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \dfrac{(x - 1)^{n+1}}{n + 1}
Vis løsning på oppgave 4b
Svar
Taylor-rekka til ln⁡(x) \ln(x) rundt x=1 {x = 1} er, for 0<x<2: {0 < x < 2}\text{:}
ln⁡(x)=∑n=0∞(−1)n (x−1)n+1n+1‾‾ \underline{\underline{\ln(x) = \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n\,\dfrac{(x - 1)^{n+1}}{n + 1}}}
Vi bruker rekka for \( \dfrac{1}{x} \) fra a).
\( \ln(x) \) er en antiderivert til \( \dfrac{1}{x}\text{.} \) Vi integrerer derfor rekka fra a) ledd for ledd, fra \( 1 \) til \( x\text{.} \)
1. Skriv logaritmen som et integral Siden \( {\ln(1) = 0}\text{,} \) er: \[ \ln(x) = \int_1^x \dfrac{1}{t}\,dt \]Hvis du er usikker på at \( \ln(x) \) er en antiderivert til \( \dfrac{1}{x}\text{,} \) kan du se videoen Basic integrasjonsregler/​formler.
I a) fant vi, for \( {0 < t < 2}\text{:} \) \[ \dfrac{1}{t} = \sum_{n=0}^{\infty} (\textcolor{blue}{1 - t})^n \]
2. Integrer ledd for ledd Innenfor konvergensintervallet kan vi integrere rekka ledd for ledd, som i videoen Oppgave 2c - Integral ved hjelp av potensrekke. For \( {0 < x < 2} \) får vi: \[ \ln(x) = \sum_{n=0}^{\infty} \int_1^x (\textcolor{blue}{1 - t})^n\,dt \]
Vi skriver \( {(\textcolor{blue}{1 - t})^n = \textcolor{darkorange}{(-1)^n}(\textcolor{red}{t - 1})^n}\text{.} \) For \( {n \neq -1} \) forteller potensregelen oss at: \[ \int \textcolor{red}{u}^n\,d\textcolor{red}{u} = \dfrac{\textcolor{red}{u}^{n+1}}{n + 1} + C \]Hvis du er usikker på potensregelen, kan du se videoen Basic integrasjonsregler/​formler.
Med \( {\textcolor{red}{u} = \textcolor{red}{t - 1}}\text{,} \) som har derivert \( 1\text{,} \) får vi: \[ \begin{aligned} \int_1^x (\textcolor{red}{t - 1})^n\,dt &= \left[\dfrac{(\textcolor{red}{t - 1})^{n+1}}{n + 1}\right]_1^x \\ &= \dfrac{(x - 1)^{n+1}}{n + 1} \end{aligned} \]
Nedre grense gir \( 0\text{,} \) siden \( {(1 - 1)^{n+1} = 0}\text{.} \) Hvert ledd blir derfor: \[ \int_1^x (\textcolor{blue}{1 - t})^n\,dt = \textcolor{darkorange}{(-1)^n}\,\dfrac{(x - 1)^{n+1}}{n + 1} \]
3. Kjenn igjen Taylor-rekka Slår vi dette sammen, får vi for \( {0 < x < 2}\text{:} \) \[ \ln(x) = \sum_{n=0}^{\infty} \textcolor{darkorange}{(-1)^n}\,\dfrac{(x - 1)^{n+1}}{n + 1} \]
Dette er en potensrekke i \( {x - 1} \) som er lik \( \ln(x) \) rundt \( {x = 1}\text{.} \) En slik rekke er alltid Taylor-rekka til funksjonen, fordi koeffisientene må være de samme som i Taylor-polynomet, som i videoen Taylor & Mclauren polynomer DEL 2: \[ f(x) = \sum_{k=0}^{\infty} \dfrac{f^{(k)}(1)}{k!}\,(x - 1)^k \]Dermed er dette Taylor-rekka til \( \ln(x) \) rundt \( {x = 1}\text{.} \)

Oppgave 4c)

Finn en tilnærmet verdi til ln⁡(2) \ln(2) ved å ta med noen ledd fra Taylor-rekka i oppgave b). Velg selv hvor mange ledd du vil ta med. Gi en øvre begrensning på feilen du gjør når du erstatter ln⁡(2) \ln(2) med denne summen.
Vis løsning på oppgave 4c
Svar
Med fire ledd er tilnærmingen og feilgrensen:
ln⁡(2)≈712,∣ln⁡(2)−712∣≤15‾‾ \underline{\underline{\ln(2) \approx \dfrac{7}{12}, \quad \left|\ln(2) - \dfrac{7}{12}\right| \le \dfrac{1}{5}}}
Selv om du ikke fikk til b), kan du løse denne: Taylor-rekka står i oppgaveteksten til b).
Med \( {x = 2} \) blir rekka alternerende, med ledd som avtar mot \( 0\text{.} \) Da er feilen høyst like stor som det første leddet vi ikke tar med.
1. Sett inn endepunktet I b) fant vi Taylor-rekka: \[ \ln(x) = \sum_{n=0}^{\infty} \textcolor{darkorange}{(-1)^n}\,\dfrac{(x - 1)^{n+1}}{n + 1} \]
Den gjelder også i endepunktet \( {x = 2}\text{,} \) siden restleddet i Taylors formel går mot \( 0 \) der. Med \( {x - 1 = 1} \) får vi: \[ \begin{aligned} \ln(2) &= \sum_{n=0}^{\infty} \textcolor{darkorange}{(-1)^n}\,\textcolor{green}{\dfrac{1}{n + 1}} \\ &= 1 - \dfrac{1}{2} + \dfrac{1}{3} - \dfrac{1}{4} + \dfrac{1}{5} - \cdots \end{aligned} \]
2. Ta med fire ledd Vi velger fire ledd og kaller summen \( S_4\text{:} \) \[ \begin{aligned} S_4 &= 1 - \dfrac{1}{2} + \dfrac{1}{3} - \dfrac{1}{4} \\ &= \dfrac{12 - 6 + 4 - 3}{12} = \dfrac{7}{12} \end{aligned} \]
3. Finn en grense for feilen Leddene har annethvert fortegn, med \( {\textcolor{green}{a_n} = \textcolor{green}{\dfrac{1}{n + 1}}}\text{.} \) Testen for alternerende rekker har to krav, som i videoen Alternerende rekker med eksempler!, og begge holder: \[ \begin{aligned} \lim_{n \to \infty} \dfrac{1}{n + 1} &= 0 \\ \dfrac{1}{n + 2} &< \dfrac{1}{n + 1} \end{aligned} \]
For en slik rekke ligger summen alltid mellom to delsummer etter hverandre. Feilen etter \( N \) ledd er derfor høyst det første leddet vi ikke tar med: \[ |S - S_N| \le \textcolor{green}{a_N} \]
Med \( {N = 4} \) gir det: \[ \left|\ln(2) - S_4\right| \le \textcolor{green}{a_4} = \textcolor{green}{\dfrac{1}{5}} \]
Andre valg er også riktige: med \( N \) ledd er feilen høyst \( {\dfrac{1}{N + 1}}\text{,} \) for eksempel \( \dfrac{1}{11} \) med ti ledd.
Kontroll: \( {\ln(2) \approx 0{,}693} \) ligger mellom \( {S_4 = \dfrac{7}{12} \approx 0{,}583} \) og \( {S_5 = \dfrac{7}{12} + \dfrac{1}{5} = \dfrac{47}{60} \approx 0{,}783}\text{.} \)

MEK2000 ordinær eksamen 2020

Oppgave 2

Forklar at rekka
∑n=1∞(x+2)nn \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{(x+2)^n}{\sqrt{n}}
ikke er en geometrisk rekke.
For hvilke verdier av x x konvergerer denne rekka? Nevn hvilke konvergenstester du bruker.
Vis løsning på oppgave 2

Svar

Rekka er ikke geometrisk, og forholdstesten, p-rekker og alternerende rekker gir:
−3≤x<−1‾‾ \underline{\underline{-3 \le x < -1}}
I en geometrisk rekke er forholdet mellom to ledd på rad fast, men her avhenger det av \( n\text{.} \) Forholdstesten gir et åpent intervall, og endepunktene sjekker vi for seg.
1. Forklar at rekka ikke er geometrisk En rekke er geometrisk når vi ganger med det samme tallet \( k \) for å komme fra ett ledd til det neste, som i videoen Geometriske rekker intro: \[ \dfrac{\textcolor{red}{a_{n+1}}}{\textcolor{blue}{a_n}} = k \quad \text{for alle } n \]
Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a_n} &= \textcolor{blue}{\dfrac{(x+2)^n}{\sqrt{n}}} \\ \textcolor{red}{a_{n+1}} &= \textcolor{red}{\dfrac{(x+2)^{n+1}}{\sqrt{n+1}}} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi for \( {x \ne -2}\text{:} \) \[ \begin{aligned} \dfrac{\textcolor{red}{a_{n+1}}}{\textcolor{blue}{a_n}} &= \textcolor{red}{\dfrac{(x+2)^{n+1}}{\sqrt{n+1}}} \cdot \textcolor{blue}{\dfrac{\sqrt{n}}{(x+2)^n}} \\ &= (x+2)\sqrt{\dfrac{n}{n+1}} \end{aligned} \]
Forholdet avhenger av \( n\text{.} \) Med \( {n = 1} \) og \( {n = 2} \) får vi: \[ \sqrt{\dfrac{1}{2}} \ne \sqrt{\dfrac{2}{3}} \quad \Rightarrow \quad \dfrac{a_2}{a_1} \ne \dfrac{a_3}{a_2} \]Rekka er derfor ikke geometrisk.
2. Bruk forholdstesten For \( {x = -2} \) er alle leddene \( 0\text{,} \) så der konvergerer rekka. For \( {x \ne -2} \) forteller forholdstesten oss at rekka konvergerer når \( {\rho < 1} \) og divergerer når \( {\rho > 1}\text{,} \) der: \[ \rho = \lim_{n \to \infty} \left| \dfrac{\textcolor{red}{a_{n+1}}}{\textcolor{blue}{a_n}} \right| \]Slik bruker vi den i videoen Forholdstest, med eksempel!!.
Forholdet fant vi over, og \( {\dfrac{n}{n+1}} \) går mot \( 1\text{:} \) \[ \rho = \lim_{n \to \infty} |x+2|\sqrt{\dfrac{n}{n+1}} = |x+2| \]
Rekka konvergerer altså når: \[ |x+2| < 1 \quad \Leftrightarrow \quad -3 < x < -1 \]og divergerer når \( {|x+2| > 1}\text{.} \)
3. Sjekk endepunktene I endepunktene er \( {\rho = 1}\text{,} \) og da sier forholdstesten ingenting. Vi sjekker dem for seg, som i videoen Oppgave 2b - Konvergeringsområdet - Prøveeksamen 2020 (BYPE 2000).
For \( {\textcolor{darkorange}{x = -1}} \) er \( {x + 2 = 1}\text{,} \) så rekka blir en p-rekke: \[ \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1}{\sqrt{n}} = \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1}{n^{1/2}} \]
P-rekkeregelen forteller oss at: \[ \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1}{n^p} \text{ divergerer når } p \le 1 \]Hvis du er usikker på regelen, kan du se videoen Integraltest & P-rekker.
Her er: \[ p = \dfrac{1}{2} \le 1 \quad \Rightarrow \quad \text{divergerer} \]
For \( {\textcolor{magenta}{x = -3}} \) er \( {x + 2 = -1}\text{,} \) så rekka blir alternerende: \[ \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{\sqrt{n}} = \sum_{n=1}^{\infty} (-1)^n \cdot \textcolor{green}{\dfrac{1}{\sqrt{n}}} \]
Testen for alternerende rekker forteller oss at \( {\sum (-1)^n \textcolor{green}{b_n}} \) med positive \( \textcolor{green}{b_n} \) konvergerer når: \[ \lim_{n \to \infty} \textcolor{green}{b_n} = 0 \quad \text{og} \quad \textcolor{green}{b_{n+1}} < \textcolor{green}{b_n} \]Hvis du er usikker på testen, kan du se videoen Alternerende rekker med eksempler!.
Her er \( {\textcolor{green}{b_n} = \textcolor{green}{\dfrac{1}{\sqrt{n}}}}\text{,} \) og \( {\sqrt{n + 1} > \sqrt{n}}\text{,} \) så: \[ \begin{aligned} \lim_{n \to \infty} \textcolor{green}{\dfrac{1}{\sqrt{n}}} &= 0 \\ \textcolor{green}{\dfrac{1}{\sqrt{n+1}}} &< \textcolor{green}{\dfrac{1}{\sqrt{n}}} \end{aligned} \]
Begge kravene holder, så rekka konvergerer i \( {\textcolor{magenta}{x = -3}}\text{.} \)
4. Slå sammen Slår vi dette sammen, får vi: \[ \textcolor{magenta}{-3} \le x < \textcolor{darkorange}{-1} \]

MEK2000 konteeksamen 2020

Oppgave 1

Du skal svare på ett, og bare ett, av spørsmålene 1, 2 eller 3 nedenfor. Dersom du svarer på flere av spørsmålene, blir bare det svaret med lavest nummer vurdert.

Oppgave 11)

Bestem newtonpolynomet som interpolerer punktene (1,1), (1, 1)\text{,} (2,4) (2, 4) og (4,1). (4, 1)\text{.}
Vis løsning på oppgave 11
Svar
p(x)=1+3(x−1)−32(x−1)(x−2)‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} p(x) = {} &1 + 3(x - 1) \\ &- \dfrac{3}{2}(x - 1)(x - 2) \end{aligned}}}
Tre punkter gir et polynom av grad høyst \( 2\text{.} \) På newtonform setter vi inn punktene ett om gangen, og hvert punkt gir én ny koeffisient.
1. Skriv opp newtonformen Newtonpolynomet gjennom tre punkter med \( {x\text{-verdiene}} \) \( x_0\text{,} \) \( x_1 \) og \( x_2 \) har formen: \[ \begin{aligned} p(x) = {} &\textcolor{blue}{c_0} + \textcolor{red}{c_1}(x - x_0) \\ &+ \textcolor{green}{c_2}(x - x_0)(x - x_1) \end{aligned} \]
Her er \( {x_0 = 1} \) og \( {x_1 = 2}\text{,} \) så: \[ \begin{aligned} p(x) = {} &\textcolor{blue}{c_0} + \textcolor{red}{c_1}(x - 1) \\ &+ \textcolor{green}{c_2}(x - 1)(x - 2) \end{aligned} \]
Leddet med \( \textcolor{red}{c_1} \) er \( 0 \) i \( {x = 1}\text{,} \) og leddet med \( \textcolor{green}{c_2} \) er \( 0 \) i både \( {x = 1} \) og \( {x = 2}\text{.} \) Derfor gir hvert nytt punkt bare én ny ukjent.
2. Sett inn punktene ett om gangen Vi setter inn \( x \) og krever at \( p(x) \) blir \( y\text{,} \) som i videoen Polynom interpolasjon.
Punktet \( (1, 1) \) gir: \[ p(1) = \textcolor{blue}{c_0} = 1 \]
Punktet \( (2, 4) \) gir: \[ \begin{aligned} p(2) = \textcolor{blue}{1} + \textcolor{red}{c_1}(2 - 1) &= 4 \\ \textcolor{red}{c_1} &= 3 \end{aligned} \]
Punktet \( (4, 1) \) gir: \[ \begin{aligned} p(4) = {} &\textcolor{blue}{1} + \textcolor{red}{3}(4 - 1) \\ &+ \textcolor{green}{c_2}(4 - 1)(4 - 2) = 1 \end{aligned} \]
Det gir: \[ \begin{aligned} 10 + 6\textcolor{green}{c_2} &= 1 \\ \textcolor{green}{c_2} &= -\dfrac{3}{2} \end{aligned} \]
3. Sett sammen polynomet Plugger vi dette inn i newtonformen, får vi: \[ \begin{aligned} p(x) = {} &\textcolor{blue}{1} + \textcolor{red}{3}(x - 1) \\ &\textcolor{green}{-\dfrac{3}{2}}(x - 1)(x - 2) \end{aligned} \]
Ganger vi ut, får vi det samme polynomet på vanlig form: \[ p(x) = -\dfrac{3}{2}x^2 + \dfrac{15}{2}x - 5 \]
Kontroll: \( {p(4) = -24 + 30 - 5 = 1}\text{.} \)
Alternativ metode: Dividerte differanser Koeffisientene i newtonformen er de dividerte differansene, som mange lærebøker regner ut i en tabell: \[ \begin{aligned} f[1, 2] &= \dfrac{4 - 1}{2 - 1} = 3 \\ f[2, 4] &= \dfrac{1 - 4}{4 - 2} = -\dfrac{3}{2} \\ f[1, 2, 4] &= \dfrac{-\tfrac{3}{2} - 3}{4 - 1} = -\dfrac{3}{2} \end{aligned} \]Med \( {c_0 = f[1] = 1}\text{,} \) \( {c_1 = f[1, 2]} \) og \( {c_2 = f[1, 2, 4]} \) får vi det samme. Tabellen lønner seg når det er mange punkter.

Oppgave 12)

For hvilke verdier av x x konvergerer rekka
∑n=1∞xnn \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{x^n}{n}
Vis løsning på oppgave 12
Svar
Rekka konvergerer for:
−1≤x<1‾‾ \underline{\underline{-1 \le x < 1}}
Forholdstesten gir intervallet der rekka konvergerer. I endepunktene sier testen ingenting, så dem sjekker vi hver for seg.
1. Bruk forholdstesten For \( {x = 0} \) er alle leddene \( 0\text{,} \) så der konvergerer rekka. For \( x \ne 0 \) forteller forholdstesten oss at vi regner ut: \[ k = \lim_{n \to \infty} \left| \dfrac{\textcolor{red}{a_{n+1}}}{\textcolor{blue}{a_n}} \right| \]
Grenseverdien avgjør: \[ \begin{aligned} k < 1 &\text{: konvergerer} \\ k > 1 &\text{: divergerer} \\ k = 1 &\text{: ingen konklusjon} \end{aligned} \]Slik starter vi i videoen Oppgave 2b - Konvergeringsområdet - Prøveeksamen 2020 (BYPE 2000).
Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a_n} &= \textcolor{blue}{\dfrac{x^n}{n}} \\ \textcolor{red}{a_{n+1}} &= \textcolor{red}{\dfrac{x^{n+1}}{n + 1}} \end{aligned} \]
Å dele på \( \textcolor{blue}{a_n} \) er det samme som å gange med den omvendte brøken. Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} k &= \lim_{n \to \infty} \left| \textcolor{red}{\dfrac{x^{n+1}}{n + 1}} \cdot \textcolor{blue}{\dfrac{n}{x^n}} \right| \\ &= \lim_{n \to \infty} \dfrac{n}{n + 1}\,|x| = |x| \end{aligned} \]
Rekka konvergerer altså når \( {|x| < 1} \) og divergerer når \( {|x| > 1}\text{.} \) Det første gir: \[ -1 < x < 1 \]
2. Sjekk endepunktene I \( {x = \pm 1} \) er \( {k = 1}\text{,} \) og da sier testen ingenting. Vi setter inn endepunktene hver for seg, som i videoen Oppgave 2b - Konvergeringsområdet - Prøveeksamen 2020 (BYPE 2000).
\( {x = 1} \) gir den harmoniske rekka: \[ \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1^n}{n} = \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1}{n^{\textcolor{green}{1}}} \]
P-rekketesten forteller oss at: \[ \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1}{n^{\textcolor{green}{p}}} \;\begin{cases} \text{konvergerer når } \textcolor{green}{p} > 1 \\ \text{divergerer når } \textcolor{green}{p} \le 1 \end{cases} \]Hvis du er usikker på testen, kan du se videoen Integraltest & P-rekker. Her er \( {\textcolor{green}{p} = 1}\text{,} \) så rekka divergerer.
\( {x = -1} \) gir en alternerende rekke: \[ \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{n} = \sum_{n=1}^{\infty} (-1)^n \cdot \textcolor{blue}{\dfrac{1}{n}} \]
Testen for alternerende rekker forteller oss at \( {\sum (-1)^n b_n} \) konvergerer når: \[ \lim_{n \to \infty} b_n = 0 \quad \text{og} \quad b_{n+1} < b_n \]Denne rekka er eksempel 1 i videoen Alternerende rekker med eksempler!. Her er \( {\textcolor{blue}{b_n} = \textcolor{blue}{1/n}}\text{,} \) og begge kravene holder: \[ \begin{aligned} \lim_{n \to \infty} \textcolor{blue}{\dfrac{1}{n}} &= 0 \\ \textcolor{blue}{\dfrac{1}{n + 1}} &< \textcolor{blue}{\dfrac{1}{n}} \end{aligned} \]
Rekka konvergerer altså i \( {x = -1}\text{,} \) men ikke i \( {x = 1}\text{.} \) Sammen med intervallet fra forholdstesten gir det: \[ -1 \le x < 1 \]

Oppgave 13)

Bestem den generelle løsningen til differenslikningen
xn+2+5 xn+1+4 xn=n x_{n+2} + 5\,x_{n+1} + 4\,x_n = n
Vis løsning på oppgave 13
Svar
Med vilkårlige konstanter C1 C_1 og C2 C_2 er:
xn=C1(−1)n+C2(−4)n+n10−7100‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} x_n = {} &C_1(-1)^n + C_2(-4)^n \\ &+ \dfrac{n}{10} - \dfrac{7}{100} \end{aligned}}}
Løsningen er den homogene løsningen pluss én partikulær løsning. Den homogene får vi fra den karakteristiske likningen, og siden høyresiden er \( n\text{,} \) prøver vi \( {An + B} \) for den partikulære.
1. Skriv opp metoden For en lineær differenslikning med konstante koeffisienter er den generelle løsningen: \[ x_n = x_n^{(h)} + x_n^{(p)} \]Her er \( x_n^{(h)} \) den generelle løsningen av den homogene likningen, med \( 0 \) på høyre side, og \( x_n^{(p)} \) én løsning av hele likningen.
2. Løs den homogene likningen Vi prøver \( {x_n = r^n} \) i den homogene likningen og deler på \( r^n\text{.} \) Det gir den karakteristiske likningen: \[ \begin{aligned} r^{n+2} + 5r^{n+1} + 4r^n &= 0 \\ r^2 + 5r + 4 &= 0 \end{aligned} \]
abc-formelen forteller oss at: \[ r = \dfrac{-\textcolor{red}{b} \pm \sqrt{\textcolor{red}{b}^2 - 4\textcolor{blue}{a}\textcolor{green}{c}}}{2\textcolor{blue}{a}} \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Andregradslikninger & abc-formelen.
Her er: \[ \textcolor{blue}{a} = \textcolor{blue}{1}, \quad \textcolor{red}{b} = \textcolor{red}{5}, \quad \textcolor{green}{c} = \textcolor{green}{4} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} r &= \dfrac{-\textcolor{red}{5} \pm \sqrt{\textcolor{red}{5}^2 - 4 \cdot \textcolor{blue}{1} \cdot \textcolor{green}{4}}}{2 \cdot \textcolor{blue}{1}} \\ &= \dfrac{-5 \pm 3}{2} \\ r_1 &= -1 \quad \text{og} \quad r_2 = -4 \end{aligned} \]
Med to ulike røtter \( r_1 \) og \( r_2 \) er den homogene løsningen: \[ x_n^{(h)} = C_1 r_1^n + C_2 r_2^n \]
Med en dobbeltrot \( r \) er den i stedet: \[ x_n^{(h)} = (C_1 + C_2 n)\,r^n \]
Røttene våre er ulike, så: \[ x_n^{(h)} = C_1(-1)^n + C_2(-4)^n \]
3. Finn en partikulær løsning Høyresiden er et førstegradsuttrykk i \( n\text{,} \) og \( 1 \) er ikke en rot i den karakteristiske likningen. Vi prøver derfor: \[ x_n^{(p)} = An + B \]
Da er \( {x_{n+1}^{(p)} = A(n + 1) + B} \) og \( {x_{n+2}^{(p)} = A(n + 2) + B}\text{.} \) Plugger vi dette inn i likningen, får vi: \[ \begin{aligned} &A(n + 2) + B + 5\big(A(n + 1) + B\big) \\ &\quad + 4(An + B) = n \end{aligned} \]
Vi samler leddene med \( n \) og konstantleddene: \[ \textcolor{blue}{10A}\,n + \textcolor{red}{7A + 10B} = n \]
De to sidene er like for alle \( n \) bare når leddene med \( n \) er like og konstantleddene er like: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{10A} &= 1 & &\Rightarrow & A &= \dfrac{1}{10} \\ \textcolor{red}{7A + 10B} &= 0 & &\Rightarrow & B &= -\dfrac{7}{100} \end{aligned} \]
4. Sett sammen løsningen Plugger vi dette inn i \( {x_n = x_n^{(h)} + x_n^{(p)}}\text{,} \) får vi: \[ \begin{aligned} x_n = {} &C_1(-1)^n + C_2(-4)^n \\ &+ \dfrac{n}{10} - \dfrac{7}{100} \end{aligned} \]
Kontroll: Med \( {n = 1} \) i likningen gir den partikulære løsningen \( 1\text{,} \) altså \( n\text{:} \) \[ \begin{aligned} &x_3 + 5x_2 + 4x_1 \\ &= \tfrac{23}{100} + \tfrac{65}{100} + \tfrac{12}{100} = 1 \end{aligned} \]

MEK2000 konteeksamen 2020

Oppgave 4

Oppgave 4a)

Ta utgangspunkt i maclaurinrekka
ex=∑n=0∞xnn! e^x = \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{x^n}{n!}
og utled et uttrykk for maclaurinrekka til funksjonen f(x)=x2 e−x. {f(x) = x^2\,e^{-\sqrt{x}}}\text{.}
Vis løsning på oppgave 4a
Svar
For x≥0 {x \ge 0} er:
f(x)=∑n=0∞(−1)n xn2+2n!‾‾ \underline{\underline{f(x) = \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n\,x^{\tfrac{n}{2} + 2}}{n!}}}
Vi bytter \( x \) med \( {-\sqrt{x}} \) i rekka til \( e^x\text{,} \) og ganger så hvert ledd med \( x^2\text{.} \)
1. Bytt ut variabelen i rekka Rekka til \( e^x \) gjelder for alle \( x\text{,} \) så vi kan sette inn \( {\textcolor{blue}{-\sqrt{x}}} \) der det står \( x\text{,} \) som i videoen Oppgave 2c - Integral ved hjelp av potensrekke: \[ e^{\textcolor{blue}{-\sqrt{x}}} = \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(\textcolor{blue}{-\sqrt{x}})^n}{n!} \]
Fortegnet og roten skiller vi fra hverandre: \[ (-\sqrt{x})^n = (-1)^n\,x^{\tfrac{n}{2}} \]
Dette gjelder for \( {x \ge 0}\text{,} \) der \( \sqrt{x} \) er definert.
2. Gang med x i andre Vi ganger hvert ledd med \( \textcolor{red}{x^2} \) og legger sammen eksponentene: \[ \begin{aligned} f(x) &= \textcolor{red}{x^2} \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n\,x^{\tfrac{n}{2}}}{n!} \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n\,x^{\tfrac{n}{2} + 2}}{n!} \end{aligned} \]
Skriver vi ut de første leddene, får vi: \[ f(x) = x^2 - x^{\tfrac{5}{2}} + \dfrac{x^3}{2} - \dfrac{x^{\tfrac{7}{2}}}{6} + \dots \]
Når \( n \) er et oddetall, er eksponenten ikke et helt tall, så rekka har også halve potenser av \( x\text{.} \)

Oppgave 4b)

Vis at
∫01f(x) dx=∫01x2 e−x dx=∑n=0∞(−1)n 1(n2+3)⋅n! \begin{aligned} &\int_0^1 f(x)\,dx = \int_0^1 x^2\,e^{-\sqrt{x}}\,dx \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n\,\dfrac{1}{\left(\tfrac{n}{2} + 3\right) \cdot n!} \end{aligned}
Vis løsning på oppgave 4b
Svar
∫01f(x) dx=∑n=0∞(−1)n(n2+3)⋅n!‾‾ \underline{\underline{\int_0^1 f(x)\,dx = \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{\left(\tfrac{n}{2} + 3\right) \cdot n!}}}
Vi bruker rekka fra a).
Vi integrerer rekka fra a) ledd for ledd. Hvert ledd er en potens av \( x\text{,} \) så potensregelen for integraler gjør jobben.
1. Integrer ledd for ledd I a) fant vi: \[ f(x) = \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n\,x^{\tfrac{n}{2} + 2}}{n!} \]
Rekka konvergerer for alle \( {x \ge 0}\text{,} \) som rekka til \( e^x\text{.} \) Da kan vi integrere den ledd for ledd over \( [0, 1]\text{,} \) som i videoen Oppgave 2c - Integral ved hjelp av potensrekke: \[ \begin{aligned} &\int_0^1 f(x)\,dx \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{n!} \int_0^1 x^{\textcolor{blue}{\tfrac{n}{2} + 2}}\,dx \end{aligned} \]
2. Bruk potensregelen Potensregelen for integraler forteller oss at: \[ \int x^{\textcolor{blue}{k}}\,dx = \dfrac{x^{\textcolor{blue}{k} + 1}}{\textcolor{blue}{k} + 1} + C, \quad \textcolor{blue}{k} \ne -1 \]Hvis du er usikker på regelen, kan du se videoen Basic integrasjonsregler/​formler.
Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{k} &= \textcolor{blue}{\tfrac{n}{2} + 2} \\ \textcolor{blue}{k} + 1 &= \tfrac{n}{2} + 3 \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} \int_0^1 x^{\textcolor{blue}{\tfrac{n}{2} + 2}}\,dx &= \left[ \dfrac{x^{\tfrac{n}{2} + 3}}{\tfrac{n}{2} + 3} \right]_0^1 \\ &= \dfrac{1}{\tfrac{n}{2} + 3} - 0 \end{aligned} \]
3. Sett sammen Hvert ledd i rekka blir dermed: \[ \dfrac{(-1)^n}{n!} \cdot \dfrac{1}{\tfrac{n}{2} + 3} = (-1)^n\,\dfrac{1}{\left(\tfrac{n}{2} + 3\right) \cdot n!} \]
Slår vi dette sammen, får vi: \[ \begin{aligned} &\int_0^1 f(x)\,dx \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n\,\dfrac{1}{\left(\tfrac{n}{2} + 3\right) \cdot n!} \end{aligned} \]

Oppgave 4c)

Bestem den største feilen vi gjør dersom vi setter
∫01f(x) dx≈∑n=03(−1)n 1(n2+3)⋅n! \begin{aligned} &\int_0^1 f(x)\,dx \\ &\approx \sum_{n=0}^{3} (-1)^n\,\dfrac{1}{\left(\tfrac{n}{2} + 3\right) \cdot n!} \end{aligned}
Vis løsning på oppgave 4c
Svar
Feilen er høyst det første leddet vi tar bort:
∣feil∣≤1120‾‾ \underline{\underline{|\text{feil}| \le \dfrac{1}{120}}}
Vi bruker rekka fra b).
Rekka fra b) er alternerende, og leddene avtar mot null. Da er feilen høyst like stor som det første leddet vi tar bort.
1. Sjekk at rekka er alternerende Rekka har formen \( {\sum (-1)^n\,\textcolor{blue}{b_n}}\text{,} \) der: \[ \textcolor{blue}{b_n} = \dfrac{1}{\left(\tfrac{n}{2} + 3\right) \cdot n!} \]
Når \( n \) øker, blir \( {\tfrac{n}{2} + 3} \) større og \( n! \) aldri mindre, så nevneren vokser mot uendelig. Da oppfyller \( \textcolor{blue}{b_n} \) de to kravene fra testen for alternerende rekker, som i videoen Alternerende rekker med eksempler!: \[ \textcolor{blue}{b_{n+1}} < \textcolor{blue}{b_n} \quad \text{og} \quad \lim_{n \to \infty} \textcolor{blue}{b_n} = 0 \]
2. Bruk feilestimatet Feilestimatet for alternerende rekker forteller oss at hvis vi stopper etter leddet med \( {n = N}\text{,} \) er feilen høyst det neste leddet: \[ \left| \text{feil} \right| \le \textcolor{red}{b_{N+1}} \]
Her stopper vi etter \( {n = 3}\text{,} \) så \( {N = 3}\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{b_4} &= \dfrac{1}{\left(\tfrac{4}{2} + 3\right) \cdot 4!} \\ &= \dfrac{1}{5 \cdot 24} = \dfrac{1}{120} \end{aligned} \]

MEK2000 ordinær eksamen 2019

Oppgave 1

Du skal svare på ett, og bare ett, av spørsmålene 1, 2 eller 3 nedenfor. Dersom du svarer på flere av spørsmålene, blir bare det svaret med lavest nummer vurdert.

Oppgave 11)

Funksjonen f f er definert ved uttrykket f(x,y)=cos⁡(x y). {f(x, y) = \cos(x\,y)}\text{.} Regn ut den retningsderiverte til f f fra punktet (π2,12) {\left(\dfrac{\pi}{2}, \dfrac{1}{2}\right)} i retning mot punktet (π2,1). {\left(\dfrac{\pi}{2}, 1\right)}\text{.}
Vis løsning på oppgave 11
Svar
Den retningsderiverte er:
−π24‾‾ \underline{\underline{-\dfrac{\pi\sqrt{2}}{4}}}
Den retningsderiverte er gradienten prikket med en enhetsvektor i retningen. Vi finner derfor gradienten i startpunktet og vektoren mellom de to punktene.
1. Tegn en skisse Vi kaller startpunktet \( P \) og punktet vi går mot \( Q\text{.} \) Begge har \( {x = \dfrac{\pi}{2}}\text{,} \) så retningen \( \textcolor{blue}{\vec{v}} \) peker rett opp, parallelt med \( {y\text{-aksen:}} \)
2. Finn retningsvektoren Formelen for den retningsderiverte forteller oss at: \[ R_D = \textcolor{red}{\nabla f_P} \cdot \dfrac{\textcolor{blue}{\vec{v}}}{|\textcolor{blue}{\vec{v}}|} \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Oppgave 1B - Matte 2000 Eksamen Høst 2023 (OsloMet).
Vi trenger altså enhetsvektoren og gradienten i \( P\text{.} \) Retningen er vektoren fra \( P \) til \( Q\text{:} \) \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\vec{v}} &= \left(\dfrac{\pi}{2} - \dfrac{\pi}{2},\ 1 - \dfrac{1}{2}\right) \\ &= \textcolor{blue}{\left(0,\ \dfrac{1}{2}\right)} \end{aligned} \]
Lengden er: \[ |\textcolor{blue}{\vec{v}}| = \sqrt{0^2 + \left(\dfrac{1}{2}\right)^2} = \dfrac{1}{2} \]
Å dele på \( \dfrac{1}{2} \) er å gange med \( 2\text{,} \) så enhetsvektoren i samme retning er: \[ \dfrac{\textcolor{blue}{\vec{v}}}{|\textcolor{blue}{\vec{v}}|} = 2 \cdot \left(0,\ \dfrac{1}{2}\right) = \textcolor{blue}{(0,\ 1)} \]
3. Finn gradienten i startpunktet Gradienten er vektoren av de partielle deriverte, som i videoen Hva er en gradient?: \[ \nabla f = \left(\dfrac{\partial f}{\partial x},\ \dfrac{\partial f}{\partial y}\right) \]
Vi deriverer \( \cos(xy) \) med kjerneregelen. Den forteller oss at: \[ \big(\cos \textcolor{green}{u}\big)' = -\sin \textcolor{green}{u} \cdot \textcolor{green}{u'} \]
Her er kjernen \( {\textcolor{green}{u = xy}}\text{.} \) Deriverer vi med hensyn på \( x\text{,} \) er \( y \) en konstant, og omvendt, som i eksempelet med \( e^{xy} \) i videoen Partiell derivasjon, intro med eksempler: \[ \begin{aligned} \textcolor{green}{\dfrac{\partial u}{\partial x}} &= \textcolor{green}{y} & \textcolor{green}{\dfrac{\partial u}{\partial y}} &= \textcolor{green}{x} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn i kjerneregelen, får vi: \[ \begin{aligned} \dfrac{\partial f}{\partial x} &= -\sin(\textcolor{green}{xy}) \cdot \textcolor{green}{y} \\ \dfrac{\partial f}{\partial y} &= -\sin(\textcolor{green}{xy}) \cdot \textcolor{green}{x} \end{aligned} \]
I \( P \) er: \[ xy = \dfrac{\pi}{2} \cdot \dfrac{1}{2} = \dfrac{\pi}{4} \quad \text{og} \quad \sin\dfrac{\pi}{4} = \dfrac{\sqrt{2}}{2} \]
Det gir: \[ \begin{aligned} \dfrac{\partial f}{\partial x} &= -\dfrac{\sqrt{2}}{2} \cdot \dfrac{1}{2} = -\dfrac{\sqrt{2}}{4} \\ \dfrac{\partial f}{\partial y} &= -\dfrac{\sqrt{2}}{2} \cdot \dfrac{\pi}{2} = -\dfrac{\pi\sqrt{2}}{4} \end{aligned} \]
Gradienten i \( P \) er altså: \[ \textcolor{red}{\nabla f_P} = \textcolor{red}{\left(-\dfrac{\sqrt{2}}{4},\ -\dfrac{\pi\sqrt{2}}{4}\right)} \]
4. Regn ut den retningsderiverte Plugger vi inn gradienten og enhetsvektoren, får vi: \[ \begin{aligned} R_D &= \textcolor{red}{\left(-\dfrac{\sqrt{2}}{4},\ -\dfrac{\pi\sqrt{2}}{4}\right)} \cdot \textcolor{blue}{(0,\ 1)} \\ &= \textcolor{red}{-\dfrac{\sqrt{2}}{4}} \cdot \textcolor{blue}{0} + \left(\textcolor{red}{-\dfrac{\pi\sqrt{2}}{4}}\right) \cdot \textcolor{blue}{1} \\ &= -\dfrac{\pi\sqrt{2}}{4} \end{aligned} \]
Den er negativ, så \( f \) avtar når vi går fra \( P \) mot \( Q\text{.} \)

Oppgave 12)

For hvilke verdier av x x konvergerer rekka
∑n=1∞(x−2)nn⋅2n \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{(x - 2)^n}{n \cdot 2^n}
Vis løsning på oppgave 12
Svar
Rekka konvergerer for:
0≤x<4‾‾ \underline{\underline{0 \le x < 4}}
Rekka er en potensrekke i \( {x - 2}\text{.} \) Vi finner intervallet der den konvergerer med forholdstesten, og sjekker endepunktene hver for seg.
1. Bruk forholdstesten Forholdstesten forteller oss at rekka konvergerer når: \[ \lim_{n \to \infty} \left|\dfrac{\textcolor{red}{a_{n+1}}}{\textcolor{blue}{a_n}}\right| < 1 \]Hvis du er usikker på metoden, kan du se videoen Finn Konvergeringsradiusen / Konvergensradiusen.
Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a_n} &= \textcolor{blue}{\dfrac{(x - 2)^n}{n \cdot 2^n}} \\ \textcolor{red}{a_{n+1}} &= \textcolor{red}{\dfrac{(x - 2)^{n+1}}{(n + 1) \cdot 2^{n+1}}} \end{aligned} \]
Å dele på \( \textcolor{blue}{a_n} \) er det samme som å gange med den omvendte brøken. Så forkorter vi \( {(x - 2)^n} \) og \( 2^n\text{:} \) \[ \begin{aligned} \left|\dfrac{\textcolor{red}{a_{n+1}}}{\textcolor{blue}{a_n}}\right| &= \left|\textcolor{red}{\dfrac{(x - 2)^{n+1}}{(n + 1) \cdot 2^{n+1}}} \cdot \textcolor{blue}{\dfrac{n \cdot 2^n}{(x - 2)^n}}\right| \\ &= \dfrac{|x - 2|}{2} \cdot \dfrac{n}{n + 1} \end{aligned} \]
Vi deler telleren og nevneren i \( {\dfrac{n}{n + 1}} \) på \( n\text{.} \) Når \( n \) vokser, går \( \dfrac{1}{n} \) mot \( 0\text{,} \) så grensen er: \[ \lim_{n \to \infty} \dfrac{|x - 2|}{2} \cdot \dfrac{1}{1 + \tfrac{1}{n}} = \dfrac{|x - 2|}{2} \]
Rekka konvergerer altså når: \[ \begin{aligned} \dfrac{|x - 2|}{2} &< 1 \\ |x - 2| &< 2 \\ 0 < x &< 4 \end{aligned} \]For \( {|x - 2| > 2} \) er grensen større enn \( 1\text{,} \) og da divergerer rekka.
2. Sjekk endepunktene I \( {x = 0} \) og \( {x = 4} \) er grensen lik \( 1\text{,} \) og da sier forholdstesten ingenting. Vi setter inn endepunktene hver for seg, som i videoen Oppgave 2b - Konvergeringsområdet - Prøveeksamen 2020 (BYPE 2000).
\( {x = 4} \) gir \( {x - 2 = 2}\text{,} \) og \( 2^n \) forkortes: \[ \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{2^n}{n \cdot 2^n} = \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1}{n} \]
P-rekker forteller oss at: \[ \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1}{n^p} \text{ konvergerer bare når } p > 1 \]Det ser du i videoen Integraltest & P-rekker. Her er \( {p = 1}\text{,} \) så rekka divergerer for \( {x = 4}\text{.} \)
\( {x = 0} \) gir \( {x - 2 = -2}\text{,} \) og \( {(-2)^n = (-1)^n \cdot 2^n}\text{:} \) \[ \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{(-2)^n}{n \cdot 2^n} = \sum_{n=1}^{\infty} (-1)^n \, \dfrac{1}{n} \]
Dette er en alternerende rekke. Testen for alternerende rekker forteller oss at den konvergerer når: \[ \lim_{n \to \infty} \textcolor{green}{b_n} = 0 \quad \text{og} \quad \textcolor{green}{b_{n+1}} < \textcolor{green}{b_n} \]Rekka vår er den samme som i det første eksempelet i videoen Alternerende rekker med eksempler!.
Her er \( {\textcolor{green}{b_n} = \textcolor{green}{\dfrac{1}{n}}}\text{,} \) og begge kravene holder: \[ \lim_{n \to \infty} \textcolor{green}{\dfrac{1}{n}} = 0 \quad \text{og} \quad \textcolor{green}{\dfrac{1}{n + 1}} < \textcolor{green}{\dfrac{1}{n}} \]
Rekka konvergerer altså for \( {x = 0}\text{,} \) men ikke for \( {x = 4}\text{.} \) Slår vi dette sammen med intervallet, får vi: \[ 0 \le x < 4 \]

Oppgave 13)

Forklar kort ideene som ligger til grunn for beregning av en kubisk spline.
Vis løsning på oppgave 13
Svar
Splinen S S er ett tredjegradspolynom per intervall, med koeffisientene fra et lineært likningssystem med kravene:
gjennom alle punktenelik S′ og S′′ i de indre punktenenaturlig: S′′=0 i endene‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} &\text{gjennom alle punktene} \\ &\text{lik } S' \text{ og } S'' \text{ i de indre punktene} \\ &\text{naturlig: } S'' = 0 \text{ i endene} \end{aligned}}}
En kubisk spline er ett tredjegradspolynom mellom hvert par av nabopunkter. Vi forklarer hvilke krav som bestemmer polynomene, og hvordan vi finner dem.
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først, med fire punkter og ett polynom på hvert av de tre intervallene mellom dem:
2. Sett opp ett polynom per intervall Vi har punktene \( (x_0, y_0), \ldots, (x_n, y_n)\text{.} \) På hvert av de \( n \) intervallene \( {[x_{i-1}, x_i]} \) bruker vi et eget tredjegradspolynom, som i videoen Hva er spliner?: \[ S_i(x) = a_i x^3 + b_i x^2 + c_i x + d_i \]
Hvert polynom har fire ukjente koeffisienter, så til sammen har vi \( 4n \) ukjente.
3. Skriv opp kravene Hvert polynom skal gå gjennom punktet i hver ende av intervallet sitt, så nabobitene henger sammen. Det gir \( \textcolor{red}{2n} \) likninger: \[ S_i(x_{i-1}) = y_{i-1} \quad \text{og} \quad S_i(x_i) = y_i \]
I hvert av de \( {n - 1} \) indre punktene skal nabopolynomene ha lik derivert og lik dobbeltderivert, så kurven blir glatt, som i videoen Kubikk spline. Det gir \( {\textcolor{blue}{2(n - 1)}} \) likninger: \[ \begin{aligned} S_i'(x_i) &= S_{i+1}'(x_i) \\ S_i''(x_i) &= S_{i+1}''(x_i) \end{aligned} \]
Så langt har vi: \[ \textcolor{red}{2n} + \textcolor{blue}{2(n - 1)} = 4n - 2 \]
Det mangler altså to likninger, så vi velger to krav i endene. For en naturlig kubisk spline er den dobbeltderiverte \( 0 \) i start- og sluttpunktet: \[ \textcolor{green}{S_1''(x_0) = 0} \quad \text{og} \quad \textcolor{green}{S_n''(x_n) = 0} \]
Med de \( \textcolor{green}{2} \) kravene i endene har vi like mange likninger som ukjente: \[ \textcolor{red}{2n} + \textcolor{blue}{2(n - 1)} + \textcolor{green}{2} = 4n \]
4. Løs likningssystemet Alle kravene er lineære i koeffisientene, så vi får et lineært likningssystem med \( 4n \) likninger og \( 4n \) ukjente. Vi skriver det på matriseform og løser det, som i videoen Kubikk spline: \[ M\vec{k} = \vec{b} \quad \Rightarrow \quad \vec{k} = M^{-1}\vec{b} \]Her inneholder \( \vec{k} \) koeffisientene, og \( \vec{b} \) inneholder \( {y\text{-verdiene}} \) og nullene fra kravene til de deriverte.

MEK2000 ordinær eksamen 2019

Oppgave 5

Oppgave 5a)

Ta utgangspunkt i maclaurinrekka til sin⁡x: \sin x\text{:}
sin⁡x=∑n=0∞(−1)n x2n+1(2n+1)! \sin x = \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \, \dfrac{x^{2n+1}}{(2n + 1)!}
og bestem maclaurinrekka til funksjonen
f(x)=sin⁡(x3)x3 f(x) = \dfrac{\sin(x^3)}{x^3}
Vis løsning på oppgave 5a
Svar
Maclaurinrekka til f f er:
f(x)=∑n=0∞(−1)n x6n(2n+1)!‾‾ \underline{\underline{f(x) = \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \, \dfrac{x^{6n}}{(2n + 1)!}}}
Vi setter inn \( x^3 \) for \( x \) i rekka til \( \sin x\text{,} \) og deler så hvert ledd på \( x^3\text{.} \)
1. Sett inn i rekka til sinus Rekka til \( \sin x \) gjelder for alle \( x\text{,} \) så vi kan bytte ut \( x \) med \( \textcolor{green}{x^3}\text{,} \) som i videoen Oppgave 2c - Integral ved hjelp av potensrekke: \[ \sin(\textcolor{green}{x^3}) = \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \, \dfrac{(\textcolor{green}{x^3})^{2n+1}}{(2n + 1)!} \]
Potensregelen \( {(a^m)^k = a^{mk}} \) gir: \[ (\textcolor{green}{x^3})^{2n+1} = x^{3(2n+1)} = x^{6n+3} \]
2. Del hvert ledd For \( {x \neq 0} \) deler vi hvert ledd på \( x^3\text{,} \) og \( {\dfrac{x^{6n+3}}{x^3} = x^{6n}}\text{:} \) \[ \begin{aligned} f(x) &= \dfrac{\sin(x^3)}{x^3} \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \, \dfrac{x^{6n}}{(2n + 1)!} \end{aligned} \]
Skrevet ut ledd for ledd er det: \[ f(x) = 1 - \dfrac{x^6}{3!} + \dfrac{x^{12}}{5!} - \dfrac{x^{18}}{7!} + \ldots \]

Oppgave 5b)

Bruk resultatet i spørsmål a til å vise at
∫01sin⁡(x3)x3 dx=∑n=0∞(−1)n 1(6n+1)⋅(2n+1)! \begin{aligned} &\int_0^1 \dfrac{\sin(x^3)}{x^3}\,dx \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \, \dfrac{1}{(6n + 1) \cdot (2n + 1)!} \end{aligned}
Vis løsning på oppgave 5b
Svar
Integralet er lik rekka:
∫01sin⁡(x3)x3 dx=∑n=0∞(−1)n 1(6n+1)⋅(2n+1)!‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} &\int_0^1 \dfrac{\sin(x^3)}{x^3}\,dx \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \, \dfrac{1}{(6n + 1) \cdot (2n + 1)!} \end{aligned}}}
Vi bruker rekka fra a).
Vi integrerer rekka fra a) ledd for ledd fra \( 0 \) til \( 1\text{.} \)
1. Integrer ledd for ledd I a) fant vi: \[ \dfrac{\sin(x^3)}{x^3} = \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \, \dfrac{x^{6n}}{(2n + 1)!} \]
En potensrekke kan vi integrere ledd for ledd innenfor intervallet der den konvergerer, og denne konvergerer for alle \( x\text{.} \) Det gjør vi også i videoen Oppgave 2c - Integral ved hjelp av potensrekke: \[ \begin{aligned} &\int_0^1 \dfrac{\sin(x^3)}{x^3}\,dx \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{(2n + 1)!} \int_0^1 \textcolor{blue}{x^{6n}}\,dx \end{aligned} \]
Integralet i hvert ledd er: \[ \int_0^1 \textcolor{blue}{x^{6n}}\,dx = \left[\dfrac{x^{6n+1}}{6n + 1}\right]_0^1 = \textcolor{blue}{\dfrac{1}{6n + 1}} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} &\int_0^1 \dfrac{\sin(x^3)}{x^3}\,dx \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{(2n + 1)!} \cdot \textcolor{blue}{\dfrac{1}{6n + 1}} \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \, \dfrac{1}{(6n + 1) \cdot (2n + 1)!} \end{aligned} \]

Oppgave 5c)

Hvor stor er den største feilen vi gjør dersom vi approksimerer integralet i spørsmål b med verdien vi får når vi tar med 3 ledd i rekka for integralet?
Vis løsning på oppgave 5c
Svar
Den største feilen er, avrundet til tre gjeldende siffer:
195 760≈1,04⋅10−5‾‾ \underline{\underline{\dfrac{1}{95\,760} \approx 1{,}04 \cdot 10^{-5}}}
Selv om du ikke fikk til b), kan du løse denne: rekka for integralet står i oppgaveteksten til b).
Rekka er alternerende, og leddene avtar mot \( 0\text{.} \) Da er feilen høyst like stor som det første leddet vi ikke tar med.
1. Sjekk at rekka er alternerende I b) viste vi: \[ \int_0^1 \dfrac{\sin(x^3)}{x^3}\,dx = \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \, \textcolor{green}{b_n} \]
Her er: \[ \textcolor{green}{b_n} = \textcolor{green}{\dfrac{1}{(6n + 1) \cdot (2n + 1)!}} \]
Testen for alternerende rekker har to krav, som i videoen Alternerende rekker med eksempler!: \[ \lim_{n \to \infty} \textcolor{green}{b_n} = 0 \quad \text{og} \quad \textcolor{green}{b_{n+1}} < \textcolor{green}{b_n} \]Begge faktorene i nevneren vokser når \( n \) vokser, så \( \textcolor{green}{b_n} \) blir mindre for hver \( n \) og går mot \( 0\text{.} \) Begge kravene holder.
2. Bruk feilestimatet For en slik rekke ligger summen \( S \) alltid mellom to delsummer som følger etter hverandre. Tar vi med de \( N \) første leddene, er feilen derfor høyst det første leddet vi ikke tar med: \[ |S - S_N| \le \textcolor{green}{b_N} \]
Med 3 ledd tar vi med \( {n = 0}\text{,} \) \( 1 \) og \( 2\text{.} \) Det første leddet vi ikke tar med, er \( {n = 3}\text{:} \) \[ \begin{aligned} \textcolor{green}{b_3} &= \dfrac{1}{(6 \cdot 3 + 1) \cdot 7!} \\ &= \dfrac{1}{19 \cdot 5040} = \dfrac{1}{95\,760} \end{aligned} \]
Med kalkulator er det: \[ \dfrac{1}{95\,760} \approx 1{,}04 \cdot 10^{-5} \]

MEK2000 konteeksamen 2019

Oppgave 4

Maclaurinrekka til funksjonen f f definert ved uttrykket f(x)=ln⁡(1+x), {f(x) = \ln(1 + x)}\text{,} x>−1 {x > -1} er
ln⁡(1+x)=∑n=0∞(−1)nn+1 xn+1 \ln(1 + x) = \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{n + 1}\,x^{n+1}

Oppgave 4a)

Vis at rekka konvergerer når −1<x≤1. {-1 < x \le 1}\text{.}
Vis løsning på oppgave 4a
Svar
Rekka konvergerer når ∣x∣<1 {|x| < 1} (forholdstesten) og når x=1 {x = 1} (alternerende rekke), altså for:
−1<x≤1‾‾ \underline{\underline{-1 < x \le 1}}
Forholdstesten gir konvergens når \( {|x| < 1}\text{.} \) Når \( {x = 1}\text{,} \) gir den ikke svar, så der bruker vi testen for alternerende rekker.
1. Bruk forholdstesten Forholdstesten forteller oss at rekka \( \sum a_n \) konvergerer når: \[ \lim_{n \to \infty} \left| \dfrac{a_{n+1}}{a_n} \right| < 1 \]Hvis du er usikker på testen, kan du se videoen Finn Konvergeringsradiusen / Konvergensradiusen.
Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a_n} &= \textcolor{blue}{\dfrac{(-1)^n}{n + 1}\,x^{n+1}} \\ \textcolor{red}{a_{n+1}} &= \textcolor{red}{\dfrac{(-1)^{n+1}}{n + 2}\,x^{n+2}} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, forsvinner \( {(-1)^n} \) i absoluttverdien, og vi får: \[ \begin{aligned} \left| \dfrac{\textcolor{red}{a_{n+1}}}{\textcolor{blue}{a_n}} \right| &= \dfrac{|x|^{n+2}}{n + 2} \cdot \dfrac{n + 1}{|x|^{n+1}} \\ &= |x| \cdot \dfrac{n + 1}{n + 2} \end{aligned} \]
Brøken går mot \( 1 \) når \( n \to \infty\text{,} \) så: \[ \lim_{n \to \infty} \left| \dfrac{\textcolor{red}{a_{n+1}}}{\textcolor{blue}{a_n}} \right| = |x| \]
Rekka konvergerer altså når \( {|x| < 1}\text{,} \) det vil si når \( {-1 < x < 1}\text{.} \)
2. Sjekk endepunktet Når \( {|x| = 1}\text{,} \) gir forholdstesten ikke svar. Med \( {x = 1} \) blir rekka: \[ \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{n + 1} = 1 - \dfrac{1}{2} + \dfrac{1}{3} - \dfrac{1}{4} + \dots \]
Testen for alternerende rekker forteller oss at \( {\sum (-1)^n b_n} \) med \( {b_n > 0} \) konvergerer når: \[ \lim_{n \to \infty} b_n = 0 \quad \text{og} \quad b_{n+1} < b_n \]Hvis du er usikker på testen, kan du se videoen Alternerende rekker med eksempler!.
Her er \( {\textcolor{green}{b_n = \dfrac{1}{n + 1}}}\text{,} \) og begge kravene holder, siden nevneren vokser: \[ \begin{aligned} \lim_{n \to \infty} \textcolor{green}{\dfrac{1}{n + 1}} &= 0 \\ \textcolor{green}{\dfrac{1}{n + 2}} &< \textcolor{green}{\dfrac{1}{n + 1}} \end{aligned} \]
Rekka konvergerer derfor også når \( {x = 1}\text{.} \)

Oppgave 4b)

Ta utgangspunkt i maclaurinrekka til ln⁡(1+x), {\ln(1 + x)}\text{,} bestem maclaurinrekka til ln⁡(1+x)x, {\dfrac{\ln(1 + x)}{x}}\text{,} og vis at
∫01ln⁡(1+x)x dx=∑n=0∞(−1)n(n+1)2 \int_0^1 \dfrac{\ln(1 + x)}{x}\,dx = \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{(n + 1)^2}
Vis løsning på oppgave 4b
Svar
Vi deler rekka på x x og integrerer ledd for ledd:
ln⁡(1+x)x=∑n=0∞(−1)nn+1 xn‾‾ \underline{\underline{\dfrac{\ln(1 + x)}{x} = \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{n + 1}\,x^n}}
∫01ln⁡(1+x)x dx=∑n=0∞(−1)n(n+1)2‾‾ \underline{\underline{\int_0^1 \dfrac{\ln(1 + x)}{x}\,dx = \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{(n + 1)^2}}}
Vi deler rekka for \( {\ln(1 + x)} \) på \( x \) ledd for ledd. Så integrerer vi den nye rekka ledd for ledd fra \( 0 \) til \( 1\text{.} \)
1. Del rekka ledd for ledd Vi deler hvert ledd på \( x\text{,} \) og da blir \( {x^{n+1}} \) til \( x^n\text{:} \) \[ \begin{aligned} \dfrac{\ln(1 + x)}{x} &= \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{n + 1} \cdot \dfrac{x^{n+1}}{x} \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{n + 1}\,x^n \end{aligned} \]
Skrevet ut er det: \[ \dfrac{\ln(1 + x)}{x} = 1 - \dfrac{x}{2} + \dfrac{x^2}{3} - \dfrac{x^3}{4} + \dots \]
Brøken er ikke definert når \( {x = 0}\text{,} \) men rekka gir \( 1\text{,} \) som er grenseverdien til brøken der. Derfor kan integralet begynne i \( 0\text{.} \)
2. Integrer ledd for ledd En potensrekke kan integreres ledd for ledd over et intervall der den konvergerer. Den nye rekka er rekka fra a) delt på \( x\text{,} \) så den konvergerer for de samme \( x\text{,} \) og i \( {x = 0} \) er den \( 1\text{.} \) Den konvergerer altså på hele \( [0, 1]\text{.} \) Slik integrerer vi en rekke ledd for ledd i videoen Oppgave 2c - Integral ved hjelp av potensrekke.
Konstanten \( {\textcolor{darkorange}{\dfrac{(-1)^n}{n + 1}}} \) settes utenfor integralet, og vi integrerer \( x^n\text{:} \) \[ \begin{aligned} \int_0^1 \textcolor{darkorange}{\dfrac{(-1)^n}{n + 1}}\,x^n\,dx &= \textcolor{darkorange}{\dfrac{(-1)^n}{n + 1}} \left[ \dfrac{x^{n+1}}{n + 1} \right]_0^1 \\ &= \textcolor{darkorange}{\dfrac{(-1)^n}{n + 1}} \cdot \dfrac{1}{n + 1} \\ &= \dfrac{(-1)^n}{(n + 1)^2} \end{aligned} \]
Summerer vi alle leddene, får vi: \[ \int_0^1 \dfrac{\ln(1 + x)}{x}\,dx = \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{(n + 1)^2} \]

Oppgave 4c)

Vi ønsker å bruke uttrykket i spørsmål b til å regne ut en tilnærmet verdi av integralet. Det betyr at vi vil sette
∫01ln⁡(1+x)x dx≈∑n=0N(−1)n(n+1)2 \int_0^1 \dfrac{\ln(1 + x)}{x}\,dx \approx \sum_{n=0}^{N} \dfrac{(-1)^n}{(n + 1)^2}
Beregn den minste verdien av N N som er slik at feilen vi gjør når vi erstatter den alternerende rekka i spørsmål b med summen er mindre enn 0,01. 0{,}01\text{.}
Vis løsning på oppgave 4c
Svar
Feilen er høyst det første leddet vi tar bort, 1(N+2)2, {\dfrac{1}{(N + 2)^2}}\text{,} og det er mindre enn 0,01 0{,}01 fra:
N=9‾‾ \underline{\underline{N = 9}}
Selv om du ikke fikk til b), kan du løse denne: rekka står i oppgaveteksten.
Rekka er alternerende, og leddene blir mindre og går mot null. Da er feilen høyst like stor som det første leddet vi tar bort.
1. Skriv opp feilestimatet For en alternerende rekke \( {\sum (-1)^n b_n} \) der \( b_n \) blir mindre og går mot \( 0\text{,} \) ligger summen \( S \) alltid mellom to delsummer som følger etter hverandre. Derfor er feilen med delsummen \( S_N \) høyst det første leddet vi tar bort: \[ |S - S_N| \le \textcolor{blue}{b_{N+1}} \]Kravene til \( b_n \) er de samme som i testen for alternerende rekker, som i videoen Alternerende rekker med eksempler!.
Her er \( {b_n = \dfrac{1}{(n + 1)^2}}\text{,} \) som blir mindre og går mot \( 0\text{.} \) Det første leddet vi tar bort, er: \[ \textcolor{blue}{b_{N+1}} = \textcolor{blue}{\dfrac{1}{(N + 2)^2}} \]
2. Finn den minste verdien Feilen er garantert mindre enn \( 0{,}01 \) når: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\dfrac{1}{(N + 2)^2}} &< 0{,}01 \\ (N + 2)^2 &> 100 \\ N + 2 &> 10 \\ N &> 8 \end{aligned} \]
Den minste hele \( N \) er \( 9\text{,} \) med \( {\textcolor{blue}{b_{10}} = \dfrac{1}{121} \approx 0{,}0083}\text{.} \) For \( {N = 8} \) er \( {\textcolor{blue}{b_9} = \dfrac{1}{100}}\text{,} \) som ikke er mindre enn \( 0{,}01\text{.} \)
Med \( {N = 9} \) tar vi med leddene fra \( {n = 0} \) til \( {n = 9}\text{,} \) altså \( 10 \) ledd.

MEK2000 ordinær eksamen 2018

Oppgave 1

Du skal svare på ett, og bare ett, av spørsmålene 1, 2 eller 3 nedenfor. Dersom du svarer på flere av spørsmålene, blir bare det svaret med lavest nummer vurdert.

Oppgave 11)

Regn ut den retningsderiverte til funksjonen f(x,y)=ex(2x+y) {f(x, y) = e^x(2x + y)} i punktet (1,1) (1, 1) i retning mot origo.
Vis løsning på oppgave 11
Svar
Den retningsderiverte RD R_D i (1,1) (1, 1) i retning mot origo er:
RD=−32 e‾‾ \underline{\underline{R_D = -3\sqrt{2}\,e}}
Den retningsderiverte er gradienten i punktet ganget med retningsvektoren delt på lengden sin. Vi finner derfor vektoren mot origo og gradienten.
1. Finn retningen mot origo Vi tegner en skisse først. Vi står i \( {P = (1, 1)} \) og ser mot origo:
Vektoren fra \( P \) til origo er origo minus \( P\text{:} \) \[ \vec{v} = (0 - 1,\ 0 - 1) = (-1,\ -1) \]
Lengden er: \[ |\vec{v}| = \sqrt{(-1)^2 + (-1)^2} = \sqrt{2} \]
2. Finn gradienten i punktet Gradienten er vektoren med de partiellderiverte, som i videoen Hva er en gradient?: \[ \nabla f = (f_x,\ f_y) \]
Når vi deriverer med hensyn på \( x\text{,} \) er \( y \) en konstant, som i videoen Partiell derivasjon, intro med eksempler. \( f \) er et produkt, så produktregelen forteller oss at: \[ (\textcolor{red}{u} \cdot \textcolor{blue}{v})' = \textcolor{red}{u'} \cdot \textcolor{blue}{v} + \textcolor{red}{u} \cdot \textcolor{blue}{v'} \]Hvis du er usikker på produktregelen, kan du se videoen Produktregelen.
Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{u} &= \textcolor{red}{e^x} & \textcolor{red}{u'} &= \textcolor{red}{e^x} \\ \textcolor{blue}{v} &= \textcolor{blue}{2x + y} & \textcolor{blue}{v'} &= \textcolor{blue}{2} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} f_x &= \textcolor{red}{e^x}(\textcolor{blue}{2x + y}) + \textcolor{red}{e^x} \cdot \textcolor{blue}{2} \\ &= e^x(2x + y + 2) \end{aligned} \]
Med hensyn på \( y \) er \( e^x \) en konstant, og \( {2x + y} \) derivert blir \( 1\text{:} \) \[ f_y = e^x \cdot 1 = e^x \]
I punktet \( (1, 1) \) får vi: \[ \begin{aligned} f_x(1, 1) &= e^1(2 + 1 + 2) = 5e \\ f_y(1, 1) &= e^1 = e \end{aligned} \]
3. Sett inn i formelen Den retningsderiverte i retningen \( \vec{v} \) er: \[ R_D = \nabla f_P \cdot \dfrac{\vec{v}}{|\vec{v}|} \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Oppgave 1B - Matte 2000 Eksamen Høst 2023 (OsloMet).
Her er, med \( {x\text{-komponentene}} \) i blått og \( {y\text{-komponentene}} \) i rødt: \[ \begin{aligned} \nabla f_P &= (\textcolor{blue}{5e},\ \textcolor{red}{e}) \\ \vec{v} &= (\textcolor{blue}{-1},\ \textcolor{red}{-1}) \\ |\vec{v}| &= \sqrt{2} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} R_D &= \dfrac{\textcolor{blue}{5e \cdot (-1)} + \textcolor{red}{e \cdot (-1)}}{\sqrt{2}} \\ &= -\dfrac{6e}{\sqrt{2}} = -\dfrac{6\sqrt{2}\,e}{2} = -3\sqrt{2}\,e \end{aligned} \]
Vi ganget med \( \sqrt{2} \) over og under brøkstreken i den siste overgangen. Den retningsderiverte er negativ, så \( f \) avtar når vi går fra \( (1, 1) \) mot origo.

Oppgave 12)

Vis at egenverdiene til matrisen A=[2−3−122] {A = \begin{bmatrix} 2 & -3 \\ -12 & 2 \end{bmatrix}} er −4 {-4} og 8. 8\text{.} Regn ut en egenvektor til egenverdien 8. 8\text{.}
Vis løsning på oppgave 12
Svar
Egenverdiene er −4 {-4} og 8, 8\text{,} og en egenvektor til 8 8 er:
v⃗=[1−2]‾‾ \underline{\underline{\vec{v} = \begin{bmatrix} 1 \\ -2 \end{bmatrix}}}
Egenverdiene er der determinanten til \( {A - \lambda I} \) er \( 0\text{.} \) Vi løser den likningen, og så løser vi \( {(A - 8I)\vec{v} = \vec{0}} \) for å finne egenvektoren.
1. Sett opp determinanten Egenverdiene \( \lambda \) er løsningene av likningen, som i videoen Eksempel 2x2 egenverdier egenvektorer: \[ \det(A - \lambda I) = 0 \]
Determinanten til en \( {2 \times 2\text{-matrise}} \) er produktet på diagonalen minus produktet av de to andre tallene: \[ \begin{vmatrix} \textcolor{blue}{a} & \textcolor{red}{b} \\ \textcolor{red}{c} & \textcolor{blue}{d} \end{vmatrix} = \textcolor{blue}{a}\textcolor{blue}{d} - \textcolor{red}{b}\textcolor{red}{c} \]
Her er, med \( \lambda \) trukket fra på diagonalen: \[ A - \lambda I = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{2 - \lambda} & \textcolor{red}{-3} \\ \textcolor{red}{-12} & \textcolor{blue}{2 - \lambda} \end{bmatrix} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} (\textcolor{blue}{2 - \lambda})(\textcolor{blue}{2 - \lambda}) - (\textcolor{red}{-3})(\textcolor{red}{-12}) &= 0 \\ (2 - \lambda)^2 - 36 &= 0 \end{aligned} \]
2. Løs likningen Vi flytter \( 36 \) over og tar kvadratroten: \[ \begin{aligned} (2 - \lambda)^2 &= 36 \\ 2 - \lambda &= \pm 6 \end{aligned} \]
Det gir oss: \[ \begin{aligned} 2 - \lambda = 6 \quad &\Rightarrow \quad \lambda = -4 \\ 2 - \lambda = -6 \quad &\Rightarrow \quad \lambda = 8 \end{aligned} \]
Egenverdiene er altså \( {-4} \) og \( 8\text{.} \)
3. Finn en egenvektor En egenvektor \( \vec{v} \) til \( {\lambda = 8} \) løser \( {(A - 8I)\vec{v} = \vec{0}}\text{,} \) som i videoen Eksempel 2x2 egenverdier egenvektorer: \[ \begin{bmatrix} -6 & -3 \\ -12 & -6 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} v_1 \\ v_2 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 0 \\ 0 \end{bmatrix} \]
Den andre raden er den første ganget med \( 2\text{,} \) så én likning er nok: \[ \begin{aligned} -6v_1 - 3v_2 &= 0 \\ v_2 &= -2v_1 \end{aligned} \]
Vi velger \( {v_1 = 1} \) og får \( {v_2 = -2}\text{:} \) \[ \vec{v} = \begin{bmatrix} 1 \\ -2 \end{bmatrix} \]
Alle multipler \( t\vec{v} \) med \( {t \neq 0} \) er også egenvektorer til \( 8\text{.} \)
Kontroll: \( {2 \cdot 1 + (-3)(-2) = 8} \) og \( {-12 \cdot 1 + 2 \cdot (-2) = -16}\text{,} \) så \( {A\vec{v} = (8,\ -16) = 8\vec{v}}\text{.} \)

Oppgave 13)

Vis at rekka
∑n=0∞(−1)n2n⋅n!(2n+1)! \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \dfrac{2^n \cdot n!}{(2n + 1)!}
konvergerer.
Vis løsning på oppgave 13
Svar
Med leddene an a_n gir forholdstesten at rekka konvergerer absolutt:
∣an+1an∣=12n+3→0<1‾‾ \underline{\underline{\left|\dfrac{a_{n+1}}{a_n}\right| = \dfrac{1}{2n + 3} \to 0 < 1}}
Leddene har fakulteter og potenser, så vi bruker forholdstesten.
1. Skriv opp forholdstesten Forholdstesten forteller oss at vi ser på grensen: \[ k = \lim_{n \to \infty} \left|\dfrac{a_{n+1}}{a_n}\right| \]Rekka konvergerer absolutt når \( {k < 1}\text{,} \) divergerer når \( {k > 1}\text{,} \) og testen sier ingenting når \( {k = 1}\text{.} \) Hvis du er usikker på testen, kan du se videoen Forholdstest, med eksempel!!.
Her er: \[ a_n = (-1)^n \dfrac{2^n \cdot n!}{(2n + 1)!} \]
Vi bytter \( n \) med \( {n + 1}\text{,} \) og \( {2(n + 1) + 1 = 2n + 3}\text{:} \) \[ a_{n+1} = (-1)^{n+1} \dfrac{2^{n+1} \cdot (n + 1)!}{(2n + 3)!} \]
2. Forkort forholdet Absoluttverdien tar bort \( {(-1)^n}\text{,} \) og å dele på \( a_n \) er det samme som å gange med den omvendte brøken. Vi samler det som hører sammen: \[ \begin{aligned} &\left|\dfrac{a_{n+1}}{a_n}\right| \\ &= \dfrac{2^{n+1}}{2^n} \cdot \textcolor{blue}{\dfrac{(n + 1)!}{n!}} \cdot \textcolor{red}{\dfrac{(2n + 1)!}{(2n + 3)!}} \end{aligned} \]
Vi skriver de store fakultetene ut til de små, som i videoen Forholdstest, med eksempel!!: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{(n + 1)!} &= \textcolor{blue}{(n + 1) \cdot n!} \\ \textcolor{red}{(2n + 3)!} &= \textcolor{red}{(2n + 3)(2n + 2)} \\ &\quad \textcolor{red}{{} \cdot (2n + 1)!} \end{aligned} \]
Det gir: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\dfrac{(n + 1)!}{n!}} &= \textcolor{blue}{n + 1} \\ \textcolor{red}{\dfrac{(2n + 1)!}{(2n + 3)!}} &= \textcolor{red}{\dfrac{1}{(2n + 2)(2n + 3)}} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, med \( {\dfrac{2^{n+1}}{2^n} = 2} \) og \( {2n + 2 = 2(n + 1)}\text{,} \) får vi: \[ \begin{aligned} &\left|\dfrac{a_{n+1}}{a_n}\right| \\ &= 2\textcolor{blue}{(n + 1)} \cdot \textcolor{red}{\dfrac{1}{2(n + 1)(2n + 3)}} \\ &= \dfrac{1}{2n + 3} \end{aligned} \]
3. Ta grensen Nevneren vokser uten grense når \( n \) vokser, så brøken går mot \( 0\text{:} \) \[ k = \lim_{n \to \infty} \dfrac{1}{2n + 3} = 0 \]
Grensen er mindre enn \( 1\text{,} \) så rekka konvergerer absolutt, og en rekke som konvergerer absolutt, konvergerer: \[ k = 0 < 1 \ \Rightarrow \ \text{konvergerer} \]