MEK2000 konteeksamen 2023 – løsningsforslag
Matte 2000 ved OsloMet: alle oppgavene fra settet, med svar og løsningsforslag steg for steg. Prøv selv først – løsningen ligger under hver oppgave.
februar 2023
Oppgaver
6 oppgaver
Oppgave 1
- Flere oppgaver om differensiallikninger,
- Flere oppgaver om egenverdier,
- Flere oppgaver om systemer av differensiallikninger
Denne matrisen er gitt:
Oppgave 1a)
Vis at vektorene
er egenvektorer for – med tilhørende egenverdier og
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 1a
Svar
Begge vektorene oppfyller
En egenvektor er en vektor som \( A \) bare strekker. Vi ganger derfor \( A \) med hver av vektorene og ser om vi får vektoren igjen, ganget med egenverdien.
1. Skriv opp definisjonen
Definisjonen av egenvektor og egenverdi forteller oss at:
\[ A\vec{v} = \lambda\vec{v} \]Det ser du i videoen Introduksjon egenverdier egenvektorer.
Vi ganger matrisen med vektoren rad for rad, som i videoen Multiplikasjon:
\[ \begin{bmatrix} a & b \\ c & d \end{bmatrix}\begin{bmatrix} x \\ y \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} ax + by \\ cx + dy \end{bmatrix} \]
2. Gang A med den første vektoren
Med \( \textcolor{blue}{\vec{v}_1} \) får vi:
\[ \begin{aligned} A\textcolor{blue}{\vec{v}_1} &= \begin{bmatrix} 8 & -10 \\ 5 & -7 \end{bmatrix}\textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix}} \\ &= \begin{bmatrix} 8 \cdot 1 + (-10) \cdot 1 \\ 5 \cdot 1 + (-7) \cdot 1 \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} -2 \\ -2 \end{bmatrix} = \textcolor{blue}{-2}\textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix}} \end{aligned} \]
Det er \( \textcolor{blue}{\vec{v}_1} \) ganget med \( {\textcolor{blue}{-2}}\text{,} \) så:
\[ A\textcolor{blue}{\vec{v}_1} = \textcolor{blue}{\lambda_1}\textcolor{blue}{\vec{v}_1}, \qquad \textcolor{blue}{\lambda_1 = -2} \]
3. Gang A med den andre vektoren
Med \( \textcolor{red}{\vec{v}_2} \) får vi:
\[ \begin{aligned} A\textcolor{red}{\vec{v}_2} &= \begin{bmatrix} 8 & -10 \\ 5 & -7 \end{bmatrix}\textcolor{red}{\begin{bmatrix} 2 \\ 1 \end{bmatrix}} \\ &= \begin{bmatrix} 8 \cdot 2 + (-10) \cdot 1 \\ 5 \cdot 2 + (-7) \cdot 1 \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} 6 \\ 3 \end{bmatrix} = \textcolor{red}{3}\textcolor{red}{\begin{bmatrix} 2 \\ 1 \end{bmatrix}} \end{aligned} \]
Det er \( \textcolor{red}{\vec{v}_2} \) ganget med \( \textcolor{red}{3}\text{,} \) så:
\[ A\textcolor{red}{\vec{v}_2} = \textcolor{red}{\lambda_2}\textcolor{red}{\vec{v}_2}, \qquad \textcolor{red}{\lambda_2 = 3} \]
Ingen av vektorene er nullvektoren, så begge er egenvektorer for \( A\text{.} \)
Oppgave 1b)
Bruk blant annet dette til å løse startverdiproblemet
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 1b
Svar
Selv om du ikke fikk til a), kan du løse denne: egenverdiene og egenvektorene står i oppgaveteksten.
Matrisen har to ulike egenverdier, så den generelle løsningen bygges av de to egenvektorene. Startverdiene gir konstantene.
1. Skriv opp den generelle løsningen
Når \( A \) har to ulike egenverdier, er den generelle løsningen, som i videoen System av difflikninger:
\[ \begin{bmatrix} x \\ y \end{bmatrix} = C_1\textcolor{blue}{\vec{v}_1}e^{\textcolor{blue}{\lambda_1}t} + C_2\textcolor{red}{\vec{v}_2}e^{\textcolor{red}{\lambda_2}t} \]
Her er, fra a):
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\lambda_1} &= \textcolor{blue}{-2} & \textcolor{blue}{\vec{v}_1} &= \textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix}} \\ \textcolor{red}{\lambda_2} &= \textcolor{red}{3} & \textcolor{red}{\vec{v}_2} &= \textcolor{red}{\begin{bmatrix} 2 \\ 1 \end{bmatrix}} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{bmatrix} x \\ y \end{bmatrix} = C_1\textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix}}e^{\textcolor{blue}{-2}t} + C_2\textcolor{red}{\begin{bmatrix} 2 \\ 1 \end{bmatrix}}e^{\textcolor{red}{3}t} \]
2. Bruk startverdiene
Vi setter inn \( {t = 0}\text{,} \) som i videoen Oppgave 1e - System av differensiallikninger - Partikulær løsning - Prøveeksamen 2020 (BYPE 2000). Da er begge eksponentialfaktorene \( {e^0 = 1}\text{:} \)
\[ C_1\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix} + C_2\begin{bmatrix} 2 \\ 1 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 3 \\ 0 \end{bmatrix} \]
Det gir likningene:
\[ \begin{aligned} C_1 + 2C_2 &= 3 \\ C_1 + C_2 &= 0 \end{aligned} \]
Trekker vi den andre likningen fra den første, får vi:
\[ \begin{aligned} C_2 &= 3 \\ C_1 &= -C_2 = -3 \end{aligned} \]
3. Sett inn konstantene
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{bmatrix} x \\ y \end{bmatrix} = -3\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix}e^{-2t} + 3\begin{bmatrix} 2 \\ 1 \end{bmatrix}e^{3t} \]
Komponent for komponent er det:
\[ \begin{aligned} x(t) &= -3e^{-2t} + 6e^{3t} \\ y(t) &= -3e^{-2t} + 3e^{3t} \end{aligned} \]
Kontroll: \( {x'(t) = 6e^{-2t} + 18e^{3t}} \) og \( {8x - 10y = 6e^{-2t} + 18e^{3t}}\text{,} \) så første likning stemmer.
Oppgave 2
- Flere oppgaver om eksponentialfunksjoner,
- Flere oppgaver om ln,
- Flere oppgaver om minste kvadraters metode,
- Flere oppgaver om regresjon
Tabellen viser temperaturen til kaffen i en kaffekopp ved fire ulike tidspunkter:
Vi går ut fra at temperaturen følger Newtons avkjølingslov noenlunde. Den sier at
der er temperaturforskjellen mellom kaffen og omgivelsene, målt i celsiusgrader, etter minutter. Vi ønsker å bruke lineær regresjon med minste kvadraters metode til å bestemme verdier for og slik at dataene i tabellen stemmer best mulig med en funksjon på denne formen.
Hvordan kan man bruke lineær regresjon til å estimere parametrene i en eksponentialfunksjon som denne?
Sett opp likninger som bestemmer og ved minste kvadraters metode.
Merk: Det er ikke meningen at du skal løse disse likningene, bare formulere dem.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 2
Svar
Vi tar og tilpasser linja til punktene
Tar vi \( \ln \) på begge sider, blir modellen en rett linje i \( t\text{.} \) Den linja tilpasser vi til punktene med minste kvadraters metode.
1. Gjør modellen lineær
Vi tar \( \ln \) på begge sider av modellen. Logaritmereglene forteller oss at:
\[ \begin{aligned} \ln(p \cdot q) &= \ln p + \ln q \\ \ln p^{\,r} &= r \ln p \end{aligned} \]Reglene ser du i videoen Naturlige Logaritmer.
Sammen med \( {\ln e = 1} \) gir de:
\[ \begin{aligned} \ln \Delta T &= \ln\left(\Delta T_0 \cdot e^{-kt}\right) \\ &= \ln \Delta T_0 + \ln e^{-kt} \\ &= \ln \Delta T_0 - kt \cdot \ln e \\ &= \textcolor{blue}{\ln \Delta T_0} \textcolor{red}{- k}\,t \end{aligned} \]
Med \( {y = \ln \Delta T} \) er dette en rett linje i \( t\text{:} \)
\[ \begin{aligned} y &= \textcolor{blue}{a} + \textcolor{red}{b}\,t \\ \textcolor{blue}{a} &= \textcolor{blue}{\ln \Delta T_0} \\ \textcolor{red}{b} &= \textcolor{red}{-k} \end{aligned} \]
Vi bruker derfor lineær regresjon på punktene \( (t_i, y_i)\text{,} \) der \( {y_i = \ln \Delta T(t_i)}\text{.} \) Når vi har \( \textcolor{blue}{a} \) og \( \textcolor{red}{b}\text{,} \) får vi parametrene tilbake:
\[ \Delta T_0 = e^{\textcolor{blue}{a}}, \qquad k = -\textcolor{red}{b} \]
2. Sett opp kvadratsummen
Minste kvadraters metode velger \( \textcolor{blue}{a} \) og \( \textcolor{red}{b} \) slik at summen av de kvadrerte avvikene mellom linja og punktene blir minst mulig:
\[ S(\textcolor{blue}{a}, \textcolor{red}{b}) = \sum_{i=1}^{4}\left(\textcolor{blue}{a} + \textcolor{red}{b}\,t_i - y_i\right)^2 \]
I et minimum er gradienten null, som i videoen Hva er et kritisk punkt:
\[ \dfrac{\partial S}{\partial \textcolor{blue}{a}} = 0 \quad \text{og} \quad \dfrac{\partial S}{\partial \textcolor{red}{b}} = 0 \]
3. Deriver og sett lik null
Kjerneregelen forteller oss at:
\[ \left(u^2\right)' = 2u \cdot u' \]Hvis du er usikker på regelen, kan du se videoen Kjerneregelen.
Her er kjernen \( {u = \textcolor{blue}{a} + \textcolor{red}{b}\,t_i - y_i}\text{,} \) og:
\[ \dfrac{\partial u}{\partial \textcolor{blue}{a}} = 1, \qquad \dfrac{\partial u}{\partial \textcolor{red}{b}} = t_i \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} \sum 2\left(\textcolor{blue}{a} + \textcolor{red}{b}\,t_i - y_i\right) \cdot 1 &= 0 \\ \sum 2\left(\textcolor{blue}{a} + \textcolor{red}{b}\,t_i - y_i\right) \cdot t_i &= 0 \end{aligned} \]
Vi deler på \( 2 \) og deler opp summene. Med fire punkter er \( {\sum \textcolor{blue}{a} = 4\textcolor{blue}{a}}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} 4\textcolor{blue}{a} + \textcolor{red}{b}\sum t_i &= \sum y_i \\ \textcolor{blue}{a}\sum t_i + \textcolor{red}{b}\sum t_i^2 &= \sum t_i y_i \end{aligned} \]
4. Sett inn tallene
Fra tabellen er:
\[ \begin{aligned} \sum t_i &= 5 + 10 + 15 + 20 = 50 \\ \sum t_i^2 &= 25 + 100 + 225 + 400 \\ &= 750 \end{aligned} \]
Merk – Tolkning: Oppgaven oppgir ikke temperaturen i omgivelsene, bare temperaturen \( T \) til kaffen. Vi bruker tallene i tabellen som temperaturforskjellene, \( {\Delta T(t_i) = T_i}\text{,} \) som om omgivelsene holder \( 0\,^\circ\text{C}\text{.} \) Tallene følger modellen slik de står: \( \ln T_i \) synker med omtrent \( 0{,}25 \) hvert femte minutt. Med en annen omgivelsestemperatur \( T_\text{o} \) bytter vi \( T_i \) med \( {T_i - T_\text{o}}\text{.} \)
Med \( {y_i = \ln T_i} \) og fire desimaler er:
\[ \begin{aligned} y_1 &= \ln 78 \approx 4{,}3567 \\ y_2 &= \ln 61 \approx 4{,}1109 \\ y_3 &= \ln 47 \approx 3{,}8501 \\ y_4 &= \ln 37 \approx 3{,}6109 \end{aligned} \]
Summene på høyre side blir, avrundet til to desimaler:
\[ \begin{aligned} \sum y_i &\approx 15{,}93 \\ \sum t_i y_i &= 5y_1 + 10y_2 + 15y_3 + 20y_4 \\ &\approx 192{,}86 \end{aligned} \]
Plugger vi inn summene, \( {\textcolor{blue}{a} = \textcolor{blue}{\ln \Delta T_0}} \) og \( {\textcolor{red}{b} = \textcolor{red}{-k}}\text{,} \) får vi likningene som bestemmer \( \Delta T_0 \) og \( k\text{:} \)
\[ \begin{aligned} 4\textcolor{blue}{\ln \Delta T_0} - 50\textcolor{red}{k} &\approx 15{,}93 \\ 50\textcolor{blue}{\ln \Delta T_0} - 750\textcolor{red}{k} &\approx 192{,}86 \end{aligned} \]
Oppgave 3
For differenslikningen og startkravet under: Finn en eksplisitt formel for
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3
Svar
Likningen er lineær med konstant høyreside. Vi løser den homogene likningen, legger til en konstant løsning og bruker startkravet til slutt.
1. Løs den homogene likningen
En lineær differenslikning løses i to deler. Den generelle løsningen er summen av den homogene løsningen og én partikulær løsning:
\[ x_n = \textcolor{blue}{x_n^{(h)}} + \textcolor{red}{x_n^{(p)}} \]
Den homogene likningen har \( 0 \) på høyre side:
\[ x_{n+1} - 2x_n = 0 \]
Vi prøver \( {x_n = r^n} \) med \( r \ne 0 \) og får den karakteristiske likningen:
\[ \begin{aligned} r^{n+1} - 2r^n &= 0 \\ r^n(r - 2) &= 0 \\ r &= 2 \end{aligned} \]
Hvert ledd er altså det forrige ganget med \( 2\text{.} \) Det er en geometrisk følge med kvotient \( 2\text{,} \) som i videoen Geometriske rekker intro, så for en konstant \( C\text{:} \)
\[ \textcolor{blue}{x_n^{(h)}} = \textcolor{blue}{C \cdot 2^n} \]
2. Finn en partikulær løsning
Høyresiden er konstant, så vi prøver med en konstant \( {\textcolor{red}{x_n^{(p)}} = A}\text{.} \) Da er også \( {x_{n+1}^{(p)} = A}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} A - 2A &= 1 \\ A &= -1 \end{aligned} \]Det virker fordi \( 1 \) ikke er en rot i den karakteristiske likningen.
Slår vi dette sammen, får vi den generelle løsningen:
\[ x_n = \textcolor{blue}{C \cdot 2^n} \textcolor{red}{- 1} \]
3. Bruk startkravet
Med \( {n = 0} \) er \( {2^0 = 1}\text{,} \) så startkravet gir:
\[ \begin{aligned} x_0 = C \cdot 2^0 - 1 &= 1 \\ C - 1 &= 1 \\ C &= 2 \end{aligned} \]
Det gir oss:
\[ x_n = 2 \cdot 2^n - 1 = 2^{n+1} - 1 \]
Kontroll: Likningen gir \( {x_1 = 2 \cdot 1 + 1 = 3} \) og \( {x_2 = 2 \cdot 3 + 1 = 7}\text{,} \) og formelen gir \( {2^2 - 1 = 3} \) og \( {2^3 - 1 = 7}\text{.} \)
Oppgave 4
Figuren nedenfor viser denne funksjonen av to variabler:
Oppgave 4a)
Vis at
Bruk gradienten over til å sette opp likningen for tangentplanet til i punktet
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4a
Svar
Gradienten og tangentplanet i er:
Vi deriverer partielt med hensyn på \( x \) og \( y \) hver for seg. I punktet gir gradienten de to første koordinatene i normalvektoren til flaten, og normalvektoren gir tangentplanet.
1. Deriver partielt
Gradienten er vektoren av de partielle deriverte, som i videoen Hva er en gradient?:
\[ \nabla f = \left[\dfrac{\partial f}{\partial x},\ \dfrac{\partial f}{\partial y}\right] \]
Når vi deriverer med hensyn på \( x\text{,} \) er \( y \) en konstant, og omvendt, som i videoen Partiell derivasjon, intro med eksempler. Ledd for ledd får vi:
\[ \begin{aligned} \dfrac{\partial f}{\partial x} &= \dfrac{1}{3} \cdot 3x^2 - y + 0 = x^2 - y \\ \dfrac{\partial f}{\partial y} &= 0 - x + 2y = 2y - x \end{aligned} \]
Det gir oss:
\[ \nabla f = [x^2 - y,\ 2y - x] \]
2. Regn ut verdiene i punktet
I \( (1, 1) \) er:
\[ \begin{aligned} \dfrac{\partial f}{\partial x}(1, 1) &= 1^2 - 1 = \textcolor{blue}{0} \\ \dfrac{\partial f}{\partial y}(1, 1) &= 2 \cdot 1 - 1 = \textcolor{red}{1} \\ f(1, 1) &= \dfrac{1}{3} - 1 + 1 = \textcolor{green}{\dfrac{1}{3}} \end{aligned} \]
Punktet på flaten er altså \( {\left(1, 1, \textcolor{green}{\tfrac{1}{3}}\right)}\text{.} \)
3. Sett inn i planformelen
Formelen for et plan gjennom \( (x_0, y_0, z_0) \) med normalvektor \( [a, b, c] \) er, som i videoen Oppgave 3c - Tangentplan - Prøveeksamen 2020 (BYPE 2000):
\[ \begin{aligned} &a(x - x_0) + b(y - y_0) \\ &+ c(z - z_0) = 0 \end{aligned} \]
Vi skriver flaten som \( {0 = f(x, y) - z}\text{,} \) slik videoen gjør. Den deriverte med hensyn på \( z \) er da \( {-1}\text{,} \) så normalvektoren er:
\[ \begin{aligned} [a, b, c] &= \left[\dfrac{\partial f}{\partial x},\ \dfrac{\partial f}{\partial y},\ -1\right] \\ &= [\textcolor{blue}{0},\ \textcolor{red}{1},\ -1] \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} &\textcolor{blue}{0}(x - 1) + \textcolor{red}{1}(y - 1) \\ &- \left(z - \textcolor{green}{\dfrac{1}{3}}\right) = 0 \end{aligned} \]
Vi ganger ut og løser for \( z\text{:} \)
\[ \begin{aligned} y - 1 - z + \dfrac{1}{3} &= 0 \\ z &= y - \dfrac{2}{3} \end{aligned} \]
Oppgave 4b)
Bestem og klassifiser alle kritiske/stasjonære punkter til
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4b
Svar
Funksjonen har to kritiske punkter:
Selv om du ikke fikk til a), kan du løse denne: gradienten står i oppgaveteksten.
Et kritisk punkt er der gradienten er null. Vi løser likningssystemet og avgjør typen med den dobbeltderivertes test.
1. Sett gradienten lik null
I et kritisk punkt er begge de partielle deriverte \( 0\text{,} \) som i videoen Hva er et kritisk punkt. Med gradienten fra a) får vi:
\[ \begin{aligned} x^2 - y &= 0 \\ 2y - x &= 0 \end{aligned} \]
Den andre likningen gir \( {y = \dfrac{x}{2}}\text{.} \) Setter vi det inn i den første, får vi:
\[ \begin{aligned} x^2 - \dfrac{x}{2} &= 0 \\ \textcolor{blue}{x}\left(\textcolor{red}{x - \dfrac{1}{2}}\right) &= 0 \end{aligned} \]
Et produkt er null bare når en av faktorene er null, så \( {\textcolor{blue}{x = 0}} \) eller \( {\textcolor{red}{x = \tfrac{1}{2}}}\text{.} \) Med \( {y = \dfrac{x}{2}} \) gir det punktene:
\[ \textcolor{blue}{(0, 0)} \quad \text{og} \quad \textcolor{red}{\left(\dfrac{1}{2}, \dfrac{1}{4}\right)} \]
2. Finn de andrederiverte
Vi deriverer komponentene i gradienten en gang til, som i videoen Dobbel partiell derivert:
\[ \begin{aligned} f_{xx} &= \dfrac{\partial}{\partial x}(x^2 - y) = 2x \\ f_{yy} &= \dfrac{\partial}{\partial y}(2y - x) = 2 \\ f_{xy} &= \dfrac{\partial}{\partial y}(x^2 - y) = -1 \\ f_{yx} &= \dfrac{\partial}{\partial x}(2y - x) = -1 \end{aligned} \]
3. Bruk den dobbeltderivertes test
Den dobbeltderivertes test forteller oss at:
\[ K = f_{xx} \cdot f_{yy} - f_{xy} \cdot f_{yx} \]\[ \begin{aligned} K &< 0 \ \Rightarrow \ \text{sadelpunkt} \\ K &> 0 \text{ og } f_{xx} > 0 \ \Rightarrow \ \text{minimum} \\ K &> 0 \text{ og } f_{xx} < 0 \ \Rightarrow \ \text{maksimum} \end{aligned} \]Testen ser du i videoen Dobbelt derivertes test.
Plugger vi inn de andrederiverte, får vi:
\[ K = 2x \cdot 2 - (-1) \cdot (-1) = 4x - 1 \]
I \( \textcolor{blue}{(0, 0)} \) er:
\[ K = 4 \cdot \textcolor{blue}{0} - 1 = -1 < 0 \]Punktet er derfor et sadelpunkt.
I \( {\textcolor{red}{\left(\tfrac{1}{2}, \tfrac{1}{4}\right)}} \) er:
\[ \begin{aligned} K &= 4 \cdot \textcolor{red}{\dfrac{1}{2}} - 1 = 1 > 0 \\ f_{xx} &= 2 \cdot \textcolor{red}{\dfrac{1}{2}} = 1 > 0 \end{aligned} \]Punktet er derfor et lokalt minimum.
Oppgave 5
Denne funksjonen er gitt:
Figuren under viser et plott av funksjonen – sammen med Taylor-polynomene av grad 0, 1 og 2 omkring
Oppgave 5a)
Vis hvordan vi kan komme fram til at Taylor-polynomet av grad omkring er
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 5a
Svar
Vi finner \( f(8)\text{,} \) \( f'(8) \) og \( f''(8) \) og setter dem inn i formelen for taylorpolynomet. Siden \( {8 = 2^3}\text{,} \) blir potensene av \( 8 \) enkle.
1. Skriv opp formelen
Taylorpolynomet av grad 2 omkring \( {x = a} \) er, som i videoen Taylor & Mclauren polynomer DEL 2:
\[ \begin{aligned} p_2(x) = \textcolor{blue}{f(a)} &+ \textcolor{red}{f'(a)}(x - a) \\ &+ \dfrac{\textcolor{green}{f''(a)}}{2!}(x - a)^2 \end{aligned} \]Her er \( {a = 8}\text{.} \)
2. Deriver to ganger
Potensregelen forteller oss at:
\[ \left(x^n\right)' = n\,x^{n-1} \]Du ser den brukt på \( {\sqrt[3]{x} = x^{1/3}} \) i videoen Derivasjonsregler/Formler.
Med \( {n = \dfrac{1}{3}} \) og så \( {n = -\dfrac{2}{3}} \) får vi:
\[ \begin{aligned} f(x) &= x^{\tfrac{1}{3}} \\ f'(x) &= \dfrac{1}{3}x^{-\tfrac{2}{3}} \\ f''(x) &= \dfrac{1}{3} \cdot \left(-\dfrac{2}{3}\right)x^{-\tfrac{5}{3}} = -\dfrac{2}{9}x^{-\tfrac{5}{3}} \end{aligned} \]
3. Regn ut verdiene i 8
Siden \( {8^{\tfrac{1}{3}} = 2}\text{,} \) er:
\[ \begin{aligned} 8^{-\tfrac{2}{3}} &= \dfrac{1}{2^2} = \dfrac{1}{4} \\ 8^{-\tfrac{5}{3}} &= \dfrac{1}{2^5} = \dfrac{1}{32} \end{aligned} \]
Det gir oss:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{f(8)} &= \textcolor{blue}{2} \\ \textcolor{red}{f'(8)} &= \dfrac{1}{3} \cdot \dfrac{1}{4} = \textcolor{red}{\dfrac{1}{12}} \\ \textcolor{green}{f''(8)} &= -\dfrac{2}{9} \cdot \dfrac{1}{32} = \textcolor{green}{-\dfrac{1}{144}} \end{aligned} \]
4. Sett inn i formelen
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} p_2(x) &= \textcolor{blue}{2} + \textcolor{red}{\dfrac{1}{12}}(x - 8) \\ &\quad + \dfrac{\textcolor{green}{-\tfrac{1}{144}}}{2}(x - 8)^2 \\ &= 2 + \dfrac{1}{12}(x - 8) \\ &\quad - \dfrac{1}{288}(x - 8)^2 \end{aligned} \]
Oppgave 5b)
Bruk til å estimere
Bruk også formelen for feilleddet til å avgjøre om estimatet er for stort eller for lite.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 5b
Svar
Avrundet til tre desimaler:
Selv om du ikke fikk til a), kan du løse denne: \( p_2(x) \) står i oppgaveteksten.
Siden \( {\sqrt[3]{10} = f(10)}\text{,} \) setter vi \( {x = 10} \) inn i \( p_2\text{.} \) Fortegnet til feilleddet sier om estimatet er for stort eller for lite.
1. Regn ut estimatet
I a) fant vi:
\[ \begin{aligned} p_2(x) = 2 &+ \dfrac{1}{12}(x - 8) \\ &- \dfrac{1}{288}(x - 8)^2 \end{aligned} \]
Med \( {x = 10} \) er \( {x - 8 = 2}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} p_2(10) &= 2 + \dfrac{1}{12} \cdot 2 - \dfrac{1}{288} \cdot 2^2 \\ &= 2 + \dfrac{1}{6} - \dfrac{1}{72} \\ &= \dfrac{144 + 12 - 1}{72} = \dfrac{155}{72} \end{aligned} \]
Avrundet til tre desimaler er estimatet:
\[ \sqrt[3]{10} \approx \dfrac{155}{72} \approx 2{,}153 \]
2. Skriv opp feilleddet
Formelen for feilleddet forteller oss at det finnes et tall \( \textcolor{magenta}{c} \) mellom \( 8 \) og \( x \) slik at:
\[ \begin{aligned} f(x) &= p_2(x) + R_2(x) \\ R_2(x) &= \dfrac{f'''(\textcolor{magenta}{c})}{3!}(x - 8)^3 \end{aligned} \]
3. Finn fortegnet
I a) fant vi \( {f''(x) = -\dfrac{2}{9}x^{-\tfrac{5}{3}}}\text{.} \) Vi deriverer en gang til med potensregelen, som i videoen Derivasjonsregler/Formler:
\[ f'''(x) = -\dfrac{2}{9} \cdot \left(-\dfrac{5}{3}\right)x^{-\tfrac{8}{3}} = \dfrac{10}{27}x^{-\tfrac{8}{3}} \]
Tallet \( \textcolor{magenta}{c} \) ligger mellom \( 8 \) og \( 10\text{,} \) så \( {\textcolor{magenta}{c} > 0} \) og:
\[ f'''(\textcolor{magenta}{c}) = \dfrac{10}{27}\,\textcolor{magenta}{c}^{-\tfrac{8}{3}} > 0 \]
Med \( {x = 10} \) er også \( {(10 - 8)^3 = 8 > 0}\text{,} \) så:
\[ R_2(10) = \dfrac{f'''(\textcolor{magenta}{c})}{6} \cdot 8 > 0 \]
Feilleddet er positivt, så den sanne verdien er større enn estimatet:
\[ \sqrt[3]{10} = p_2(10) + R_2(10) > p_2(10) \]Estimatet er altså for lite.
Kontroll: \( {155^3 = 3\,723\,875} \) og \( {10 \cdot 72^3 = 3\,732\,480}\text{,} \) så \( {\left(\tfrac{155}{72}\right)^3 < 10}\text{.} \)
Oppgave 6
- Flere oppgaver om delvis integrasjon,
- Flere oppgaver om fourierrekker,
- Flere oppgaver om integrasjon,
- Flere oppgaver om konvergenstester,
- Flere oppgaver om rekker
Oppgave 6a)
Avgjør om denne rekken konvergerer:
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 6a
Svar
Leddene er mindre enn leddene i p-rekken med
For store \( n \) ligner leddene på \( \dfrac{1}{n^{3/2}}\text{.} \) Vi sammenligner derfor med p-rekken med \( {p = \dfrac{3}{2}}\text{.} \)
1. Sammenlign leddene
Fjerner vi \( 1 \) under rottegnet, blir nevneren mindre:
\[ \sqrt{n^3 + 1} > \sqrt{n^3} = n^{\tfrac{3}{2}} \]
En mindre nevner gir en større brøk, så for alle \( {n \ge 1}\text{:} \)
\[ 0 < \dfrac{1}{\sqrt{n^3 + 1}} < \textcolor{blue}{\dfrac{1}{n^{3/2}}} \]
2. Bruk p-rekketesten
P-rekketesten forteller oss at:
\[ \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1}{n^p} \text{ konvergerer når } p > 1 \]Den ser du i videoen Integraltest & P-rekker.
Her er \( {p = \dfrac{3}{2} > 1}\text{,} \) så:
\[ \sum_{n=1}^{\infty} \textcolor{blue}{\dfrac{1}{n^{3/2}}} \text{ konvergerer} \]
3. Bruk sammenligningstesten
Sammenligningstesten forteller oss at, for rekker med positive ledd:
\[ \begin{aligned} &0 < a_n \le \textcolor{blue}{b_n} \text{ og } \sum \textcolor{blue}{b_n} \text{ konvergerer} \\ &\Rightarrow \ \sum a_n \text{ konvergerer} \end{aligned} \]Det ser du i videoen Sammenligning & P-rekker Oppgave2.
Her er \( {a_n = \dfrac{1}{\sqrt{n^3 + 1}}} \) og \( {\textcolor{blue}{b_n} = \textcolor{blue}{\dfrac{1}{n^{3/2}}}}\text{,} \) og begge kravene holder. Det gir oss:
\[ \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1}{\sqrt{n^3 + 1}} \text{ konvergerer} \]
Oppgave 6b)
Vis at Fourier-rekken for den periodiske funksjonen
er
Hva konvergerer denne rekken mot når
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 6b
Svar
er like, så rekken har bare cosinusledd, og er kontinuerlig i
Funksjonen er like, så rekken har bare cosinusledd. Vi regner ut koeffisientene med delvis integrasjon og ser at grafen er sammenhengende i \( {t = \pi}\text{.} \)
1. Tegn en skisse
Vi tegner \( f \) først. På \( {[-\pi, \pi)} \) er grafen en V, og den gjentar seg med periode \( 2\pi\text{:} \)
Grafen er symmetrisk om den loddrette aksen, så \( f \) er en like funksjon:
\[ f(-t) = f(t) \]
2. Skriv opp fourierrekken
Fourierrekken til en funksjon med periode \( 2\pi \) er:
\[ \begin{aligned} S(t) = \dfrac{\textcolor{blue}{a_0}}{2} &+ \sum_{n=1}^{\infty}\Big(\textcolor{red}{a_n}\cos(nt) \\ &+ b_n\sin(nt)\Big) \end{aligned} \]
Koeffisientene er:
\[ \begin{aligned} \textcolor{red}{a_n} &= \dfrac{1}{\pi}\int_{-\pi}^{\pi} f(t)\cos(nt)\,dt \\ b_n &= \dfrac{1}{\pi}\int_{-\pi}^{\pi} f(t)\sin(nt)\,dt \end{aligned} \]
Over et symmetrisk intervall gjelder:
\[ \begin{aligned} g \text{ odde:} \quad \int_{-\pi}^{\pi} g(t)\,dt &= 0 \\ g \text{ like:} \quad \int_{-\pi}^{\pi} g(t)\,dt &= 2\int_{0}^{\pi} g(t)\,dt \end{aligned} \]
\( f \) og cosinus er like og sinus er odde, så \( f(t)\sin(nt) \) er odde og \( f(t)\cos(nt) \) like. På \( [0, \pi] \) er \( {f(t) = t}\text{.} \) Det gir oss:
\[ b_n = 0, \qquad \textcolor{red}{a_n} = \dfrac{2}{\pi}\int_{0}^{\pi} t\cos(nt)\,dt \]
3. Regn ut den første koeffisienten
Med \( {n = 0} \) er \( {\cos 0 = 1}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a_0} &= \dfrac{2}{\pi}\int_{0}^{\pi} t\,dt = \dfrac{2}{\pi}\left[\dfrac{t^2}{2}\right]_{0}^{\pi} \\ &= \dfrac{2}{\pi} \cdot \dfrac{\pi^2}{2} = \textcolor{blue}{\pi} \end{aligned} \]
4. Regn ut de andre koeffisientene
For \( {n \ge 1} \) bruker vi delvis integrasjon. Den forteller oss at:
\[ \int u\,v'\,dt = u\,v - \int u'\,v\,dt \]Hvis du er usikker på metoden, kan du se videoen Delvis integrasjon.
Her er:
\[ \begin{aligned} u &= t & u' &= 1 \\ v' &= \cos(nt) & v &= \dfrac{\sin(nt)}{n} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} &\int_{0}^{\pi} t\cos(nt)\,dt \\ &= \left[\dfrac{t\sin(nt)}{n}\right]_{0}^{\pi} - \int_{0}^{\pi} \dfrac{\sin(nt)}{n}\,dt \\ &= 0 + \left[\dfrac{\cos(nt)}{n^2}\right]_{0}^{\pi} = \dfrac{\cos(n\pi) - 1}{n^2} \end{aligned} \]
Her brukte vi at \( {\sin(n\pi) = 0}\text{,} \) og at \( {-\dfrac{\cos(nt)}{n}} \) er en antiderivert til \( \sin(nt)\text{,} \) så minuset foran integralet blir pluss.
Med \( {\cos(n\pi) = (-1)^n} \) gir det oss:
\[ \textcolor{red}{a_n} = \dfrac{2}{\pi} \cdot \dfrac{(-1)^n - 1}{n^2} \]
For partall \( n \) er telleren \( 0\text{,} \) og for oddetall \( n \) er den \( {-2}\text{:} \)
\[ \textcolor{red}{a_n} = \begin{cases} 0, & n \text{ partall} \\ -\dfrac{4}{\pi n^2}, & n \text{ oddetall} \end{cases} \]
5. Sett sammen rekken
Bare oddetallene gir ledd. Vi skriver dem som \( {2n + 1} \) med \( {n = 0, 1, 2, \ldots}\text{,} \) så:
\[ \textcolor{red}{a_{2n+1}} = -\dfrac{4}{\pi(2n+1)^2} \]
Plugger vi inn \( \textcolor{blue}{a_0} \) og \( {\textcolor{red}{a_{2n+1}}} \) og trekker \( {-\dfrac{4}{\pi}} \) utenfor summen, får vi:
\[ \begin{aligned} S(t) = \dfrac{\textcolor{blue}{\pi}}{2} &- \dfrac{4}{\pi}\sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{1}{(2n+1)^2} \\ &\cdot \cos\big((2n+1)t\big) \end{aligned} \]
6. Finn hva rekken konvergerer mot
Er \( f \) periodisk og stykkevis glatt, som her, konvergerer fourierrekken mot \( f(t) \) der \( f \) er kontinuerlig. Der \( f \) hopper, konvergerer den mot gjennomsnittet av grenseverdiene fra venstre og høyre:
\[ S(t) = \dfrac{f(t^-) + f(t^+)}{2} \]
Skissen viser at grafen henger sammen i \( {t = \pi}\text{,} \) som i videoen Hva er en kontinuerlig funksjon. Fra venstre går \( |t| \) mot \( \pi\text{,} \) og fra høyre starter neste periode i \( {f(-\pi) = \pi}\text{:} \)
\[ S(\pi) = \dfrac{\pi + \pi}{2} = \pi \]
Ferdig med settet? Se de andre settene i Matte 2000, eller repeter temaene på fagsiden.