Hopp til hovedinnholdet

MEK2000 konteeksamen 2023

Matte 2000 ved OsloMet: alle oppgavene fra settet, med svar og løsningsforslag steg for steg. Prøv selv først – løsningen ligger under hver oppgave.

februar 2023

Last ned PDF

Oppgaver

6 oppgaver

Oppgave 1

Denne matrisen er gitt:
A=[8−105−7] A = \begin{bmatrix} 8 & -10 \\ 5 & -7 \end{bmatrix}

Oppgave 1a)

Vis at vektorene
v⃗1=[11]ogv⃗2=[21] \vec{v}_1 = \begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix} \quad \text{og} \quad \vec{v}_2 = \begin{bmatrix} 2 \\ 1 \end{bmatrix}
er egenvektorer for A A – med tilhørende egenverdier λ1=−2 {\lambda_1 = -2} og λ2=3. {\lambda_2 = 3}\text{.}
Vis løsning på oppgave 1a
Svar
Begge vektorene oppfyller Av⃗=λv⃗: {A\vec{v} = \lambda\vec{v}}\text{:}
Av⃗1=−2v⃗1‾‾ \underline{\underline{A\vec{v}_1 = -2\vec{v}_1}}
Av⃗2=3v⃗2‾‾ \underline{\underline{A\vec{v}_2 = 3\vec{v}_2}}
En egenvektor er en vektor som \( A \) bare strekker. Vi ganger derfor \( A \) med hver av vektorene og ser om vi får vektoren igjen, ganget med egenverdien.
1. Skriv opp definisjonen Definisjonen av egenvektor og egenverdi forteller oss at: \[ A\vec{v} = \lambda\vec{v} \]Det ser du i videoen Introduksjon egenverdier egenvektorer.
Vi ganger matrisen med vektoren rad for rad, som i videoen Multiplikasjon: \[ \begin{bmatrix} a & b \\ c & d \end{bmatrix}\begin{bmatrix} x \\ y \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} ax + by \\ cx + dy \end{bmatrix} \]
2. Gang A med den første vektoren Med \( \textcolor{blue}{\vec{v}_1} \) får vi: \[ \begin{aligned} A\textcolor{blue}{\vec{v}_1} &= \begin{bmatrix} 8 & -10 \\ 5 & -7 \end{bmatrix}\textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix}} \\ &= \begin{bmatrix} 8 \cdot 1 + (-10) \cdot 1 \\ 5 \cdot 1 + (-7) \cdot 1 \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} -2 \\ -2 \end{bmatrix} = \textcolor{blue}{-2}\textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix}} \end{aligned} \]
Det er \( \textcolor{blue}{\vec{v}_1} \) ganget med \( {\textcolor{blue}{-2}}\text{,} \) så: \[ A\textcolor{blue}{\vec{v}_1} = \textcolor{blue}{\lambda_1}\textcolor{blue}{\vec{v}_1}, \qquad \textcolor{blue}{\lambda_1 = -2} \]
3. Gang A med den andre vektoren Med \( \textcolor{red}{\vec{v}_2} \) får vi: \[ \begin{aligned} A\textcolor{red}{\vec{v}_2} &= \begin{bmatrix} 8 & -10 \\ 5 & -7 \end{bmatrix}\textcolor{red}{\begin{bmatrix} 2 \\ 1 \end{bmatrix}} \\ &= \begin{bmatrix} 8 \cdot 2 + (-10) \cdot 1 \\ 5 \cdot 2 + (-7) \cdot 1 \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} 6 \\ 3 \end{bmatrix} = \textcolor{red}{3}\textcolor{red}{\begin{bmatrix} 2 \\ 1 \end{bmatrix}} \end{aligned} \]
Det er \( \textcolor{red}{\vec{v}_2} \) ganget med \( \textcolor{red}{3}\text{,} \) så: \[ A\textcolor{red}{\vec{v}_2} = \textcolor{red}{\lambda_2}\textcolor{red}{\vec{v}_2}, \qquad \textcolor{red}{\lambda_2 = 3} \]
Ingen av vektorene er nullvektoren, så begge er egenvektorer for \( A\text{.} \)

Oppgave 1b)

Bruk blant annet dette til å løse startverdiproblemet
[x′(t)y′(t)]=[8−105−7][x(t)y(t)] \begin{bmatrix} x'(t) \\ y'(t) \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 8 & -10 \\ 5 & -7 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} x(t) \\ y(t) \end{bmatrix}
[x(0)y(0)]=[30] \begin{bmatrix} x(0) \\ y(0) \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 3 \\ 0 \end{bmatrix}
Vis løsning på oppgave 1b
Svar
x(t)=−3e−2t+6e3t‾‾ \underline{\underline{x(t) = -3e^{-2t} + 6e^{3t}}}
y(t)=−3e−2t+3e3t‾‾ \underline{\underline{y(t) = -3e^{-2t} + 3e^{3t}}}
Selv om du ikke fikk til a), kan du løse denne: egenverdiene og egenvektorene står i oppgaveteksten.
Matrisen har to ulike egenverdier, så den generelle løsningen bygges av de to egenvektorene. Startverdiene gir konstantene.
1. Skriv opp den generelle løsningen Når \( A \) har to ulike egenverdier, er den generelle løsningen, som i videoen System av difflikninger: \[ \begin{bmatrix} x \\ y \end{bmatrix} = C_1\textcolor{blue}{\vec{v}_1}e^{\textcolor{blue}{\lambda_1}t} + C_2\textcolor{red}{\vec{v}_2}e^{\textcolor{red}{\lambda_2}t} \]
Her er, fra a): \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\lambda_1} &= \textcolor{blue}{-2} & \textcolor{blue}{\vec{v}_1} &= \textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix}} \\ \textcolor{red}{\lambda_2} &= \textcolor{red}{3} & \textcolor{red}{\vec{v}_2} &= \textcolor{red}{\begin{bmatrix} 2 \\ 1 \end{bmatrix}} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{bmatrix} x \\ y \end{bmatrix} = C_1\textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix}}e^{\textcolor{blue}{-2}t} + C_2\textcolor{red}{\begin{bmatrix} 2 \\ 1 \end{bmatrix}}e^{\textcolor{red}{3}t} \]
2. Bruk startverdiene Vi setter inn \( {t = 0}\text{,} \) som i videoen Oppgave 1e - System av differensiallikninger - Partikulær løsning - Prøveeksamen 2020 (BYPE 2000). Da er begge eksponentialfaktorene \( {e^0 = 1}\text{:} \) \[ C_1\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix} + C_2\begin{bmatrix} 2 \\ 1 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 3 \\ 0 \end{bmatrix} \]
Det gir likningene: \[ \begin{aligned} C_1 + 2C_2 &= 3 \\ C_1 + C_2 &= 0 \end{aligned} \]
Trekker vi den andre likningen fra den første, får vi: \[ \begin{aligned} C_2 &= 3 \\ C_1 &= -C_2 = -3 \end{aligned} \]
3. Sett inn konstantene Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{bmatrix} x \\ y \end{bmatrix} = -3\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix}e^{-2t} + 3\begin{bmatrix} 2 \\ 1 \end{bmatrix}e^{3t} \]
Komponent for komponent er det: \[ \begin{aligned} x(t) &= -3e^{-2t} + 6e^{3t} \\ y(t) &= -3e^{-2t} + 3e^{3t} \end{aligned} \]
Kontroll: \( {x'(t) = 6e^{-2t} + 18e^{3t}} \) og \( {8x - 10y = 6e^{-2t} + 18e^{3t}}\text{,} \) så første likning stemmer.

Oppgave 2

Tabellen viser temperaturen T T til kaffen i en kaffekopp ved fire ulike tidspunkter:
TidTemperatur(minutter)(°C)578106115472037 \begin{array}{r|r} \text{Tid} & \text{Temperatur} \\ \text{(minutter)} & \text{(°C)} \\ \hline 5 & 78 \\ 10 & 61 \\ 15 & 47 \\ 20 & 37 \end{array}
Vi går ut fra at temperaturen følger Newtons avkjølingslov noenlunde. Den sier at
ΔT(t)=ΔT0 e−kt \Delta T(t) = \Delta T_0\, e^{-kt}
der ΔT(t) \Delta T(t) er temperaturforskjellen mellom kaffen og omgivelsene, målt i celsiusgrader, etter t t minutter. Vi ønsker å bruke lineær regresjon med minste kvadraters metode til å bestemme verdier for ΔT0 \Delta T_0 og k k slik at dataene i tabellen stemmer best mulig med en funksjon på denne formen.
Hvordan kan man bruke lineær regresjon til å estimere parametrene i en eksponentialfunksjon som denne?
Sett opp likninger som bestemmer ΔT0 \Delta T_0 og k k ved minste kvadraters metode. Merk: Det er ikke meningen at du skal løse disse likningene, bare formulere dem.
Vis løsning på oppgave 2

Svar

Vi tar ln⁡ \ln og tilpasser linja ln⁡ΔT=ln⁡ΔT0−kt {\ln \Delta T = \ln \Delta T_0 - kt} til punktene (ti,ln⁡Ti): (t_i, \ln T_i)\text{:}
4ln⁡ΔT0−50k=∑i=14ln⁡Ti50ln⁡ΔT0−750k=∑i=14tiln⁡Ti‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} 4\ln \Delta T_0 - 50k &= \sum_{i=1}^{4} \ln T_i \\ 50\ln \Delta T_0 - 750k &= \sum_{i=1}^{4} t_i \ln T_i \end{aligned}}}
Tar vi \( \ln \) på begge sider, blir modellen en rett linje i \( t\text{.} \) Den linja tilpasser vi til punktene med minste kvadraters metode.
1. Gjør modellen lineær Vi tar \( \ln \) på begge sider av modellen. Logaritmereglene forteller oss at: \[ \begin{aligned} \ln(p \cdot q) &= \ln p + \ln q \\ \ln p^{\,r} &= r \ln p \end{aligned} \]Reglene ser du i videoen Naturlige Logaritmer.
Sammen med \( {\ln e = 1} \) gir de: \[ \begin{aligned} \ln \Delta T &= \ln\left(\Delta T_0 \cdot e^{-kt}\right) \\ &= \ln \Delta T_0 + \ln e^{-kt} \\ &= \ln \Delta T_0 - kt \cdot \ln e \\ &= \textcolor{blue}{\ln \Delta T_0} \textcolor{red}{- k}\,t \end{aligned} \]
Med \( {y = \ln \Delta T} \) er dette en rett linje i \( t\text{:} \) \[ \begin{aligned} y &= \textcolor{blue}{a} + \textcolor{red}{b}\,t \\ \textcolor{blue}{a} &= \textcolor{blue}{\ln \Delta T_0} \\ \textcolor{red}{b} &= \textcolor{red}{-k} \end{aligned} \]
Vi bruker derfor lineær regresjon på punktene \( (t_i, y_i)\text{,} \) der \( {y_i = \ln \Delta T(t_i)}\text{.} \) Når vi har \( \textcolor{blue}{a} \) og \( \textcolor{red}{b}\text{,} \) får vi parametrene tilbake: \[ \Delta T_0 = e^{\textcolor{blue}{a}}, \qquad k = -\textcolor{red}{b} \]
2. Sett opp kvadratsummen Minste kvadraters metode velger \( \textcolor{blue}{a} \) og \( \textcolor{red}{b} \) slik at summen av de kvadrerte avvikene mellom linja og punktene blir minst mulig: \[ S(\textcolor{blue}{a}, \textcolor{red}{b}) = \sum_{i=1}^{4}\left(\textcolor{blue}{a} + \textcolor{red}{b}\,t_i - y_i\right)^2 \]
I et minimum er gradienten null, som i videoen Hva er et kritisk punkt: \[ \dfrac{\partial S}{\partial \textcolor{blue}{a}} = 0 \quad \text{og} \quad \dfrac{\partial S}{\partial \textcolor{red}{b}} = 0 \]
3. Deriver og sett lik null Kjerneregelen forteller oss at: \[ \left(u^2\right)' = 2u \cdot u' \]Hvis du er usikker på regelen, kan du se videoen Kjerneregelen.
Her er kjernen \( {u = \textcolor{blue}{a} + \textcolor{red}{b}\,t_i - y_i}\text{,} \) og: \[ \dfrac{\partial u}{\partial \textcolor{blue}{a}} = 1, \qquad \dfrac{\partial u}{\partial \textcolor{red}{b}} = t_i \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} \sum 2\left(\textcolor{blue}{a} + \textcolor{red}{b}\,t_i - y_i\right) \cdot 1 &= 0 \\ \sum 2\left(\textcolor{blue}{a} + \textcolor{red}{b}\,t_i - y_i\right) \cdot t_i &= 0 \end{aligned} \]
Vi deler på \( 2 \) og deler opp summene. Med fire punkter er \( {\sum \textcolor{blue}{a} = 4\textcolor{blue}{a}}\text{:} \) \[ \begin{aligned} 4\textcolor{blue}{a} + \textcolor{red}{b}\sum t_i &= \sum y_i \\ \textcolor{blue}{a}\sum t_i + \textcolor{red}{b}\sum t_i^2 &= \sum t_i y_i \end{aligned} \]
4. Sett inn tallene Fra tabellen er: \[ \begin{aligned} \sum t_i &= 5 + 10 + 15 + 20 = 50 \\ \sum t_i^2 &= 25 + 100 + 225 + 400 \\ &= 750 \end{aligned} \]
Merk – Tolkning: Oppgaven oppgir ikke temperaturen i omgivelsene, bare temperaturen \( T \) til kaffen. Vi bruker tallene i tabellen som temperaturforskjellene, \( {\Delta T(t_i) = T_i}\text{,} \) som om omgivelsene holder \( 0\,^\circ\text{C}\text{.} \) Tallene følger modellen slik de står: \( \ln T_i \) synker med omtrent \( 0{,}25 \) hvert femte minutt. Med en annen omgivelsestemperatur \( T_\text{o} \) bytter vi \( T_i \) med \( {T_i - T_\text{o}}\text{.} \)
Med \( {y_i = \ln T_i} \) og fire desimaler er: \[ \begin{aligned} y_1 &= \ln 78 \approx 4{,}3567 \\ y_2 &= \ln 61 \approx 4{,}1109 \\ y_3 &= \ln 47 \approx 3{,}8501 \\ y_4 &= \ln 37 \approx 3{,}6109 \end{aligned} \]
Summene på høyre side blir, avrundet til to desimaler: \[ \begin{aligned} \sum y_i &\approx 15{,}93 \\ \sum t_i y_i &= 5y_1 + 10y_2 + 15y_3 + 20y_4 \\ &\approx 192{,}86 \end{aligned} \]
Plugger vi inn summene, \( {\textcolor{blue}{a} = \textcolor{blue}{\ln \Delta T_0}} \) og \( {\textcolor{red}{b} = \textcolor{red}{-k}}\text{,} \) får vi likningene som bestemmer \( \Delta T_0 \) og \( k\text{:} \) \[ \begin{aligned} 4\textcolor{blue}{\ln \Delta T_0} - 50\textcolor{red}{k} &\approx 15{,}93 \\ 50\textcolor{blue}{\ln \Delta T_0} - 750\textcolor{red}{k} &\approx 192{,}86 \end{aligned} \]

Oppgave 3

For differenslikningen og startkravet under: Finn en eksplisitt formel for xn. x_n\text{.}
xn+1−2xn=1,x0=1 x_{n+1} - 2x_n = 1, \quad x_0 = 1
Vis løsning på oppgave 3

Svar

xn=2n+1−1‾‾ \underline{\underline{x_n = 2^{n+1} - 1}}
Likningen er lineær med konstant høyreside. Vi løser den homogene likningen, legger til en konstant løsning og bruker startkravet til slutt.
1. Løs den homogene likningen En lineær differenslikning løses i to deler. Den generelle løsningen er summen av den homogene løsningen og én partikulær løsning: \[ x_n = \textcolor{blue}{x_n^{(h)}} + \textcolor{red}{x_n^{(p)}} \]
Den homogene likningen har \( 0 \) på høyre side: \[ x_{n+1} - 2x_n = 0 \]
Vi prøver \( {x_n = r^n} \) med \( r \ne 0 \) og får den karakteristiske likningen: \[ \begin{aligned} r^{n+1} - 2r^n &= 0 \\ r^n(r - 2) &= 0 \\ r &= 2 \end{aligned} \]
Hvert ledd er altså det forrige ganget med \( 2\text{.} \) Det er en geometrisk følge med kvotient \( 2\text{,} \) som i videoen Geometriske rekker intro, så for en konstant \( C\text{:} \) \[ \textcolor{blue}{x_n^{(h)}} = \textcolor{blue}{C \cdot 2^n} \]
2. Finn en partikulær løsning Høyresiden er konstant, så vi prøver med en konstant \( {\textcolor{red}{x_n^{(p)}} = A}\text{.} \) Da er også \( {x_{n+1}^{(p)} = A}\text{:} \) \[ \begin{aligned} A - 2A &= 1 \\ A &= -1 \end{aligned} \]Det virker fordi \( 1 \) ikke er en rot i den karakteristiske likningen.
Slår vi dette sammen, får vi den generelle løsningen: \[ x_n = \textcolor{blue}{C \cdot 2^n} \textcolor{red}{- 1} \]
3. Bruk startkravet Med \( {n = 0} \) er \( {2^0 = 1}\text{,} \) så startkravet gir: \[ \begin{aligned} x_0 = C \cdot 2^0 - 1 &= 1 \\ C - 1 &= 1 \\ C &= 2 \end{aligned} \]
Det gir oss: \[ x_n = 2 \cdot 2^n - 1 = 2^{n+1} - 1 \]
Kontroll: Likningen gir \( {x_1 = 2 \cdot 1 + 1 = 3} \) og \( {x_2 = 2 \cdot 3 + 1 = 7}\text{,} \) og formelen gir \( {2^2 - 1 = 3} \) og \( {2^3 - 1 = 7}\text{.} \)

Oppgave 4

Figuren nedenfor viser denne funksjonen av to variabler:
f(x,y)=13x3−xy+y2 f(x, y) = \dfrac{1}{3}x^3 - xy + y^2

Oppgave 4a)

Vis at
∇f=[x2−y, 2y−x] \nabla f = [x^2 - y,\ 2y - x]
Bruk gradienten over til å sette opp likningen for tangentplanet til f f i punktet (1,1). (1, 1)\text{.}
Vis løsning på oppgave 4a
Svar
Gradienten og tangentplanet i (1,1) (1, 1) er:
∇f=[x2−y, 2y−x]‾‾ \underline{\underline{\nabla f = [x^2 - y,\ 2y - x]}}
z=y−23‾‾ \underline{\underline{z = y - \dfrac{2}{3}}}
Vi deriverer partielt med hensyn på \( x \) og \( y \) hver for seg. I punktet gir gradienten de to første koordinatene i normalvektoren til flaten, og normalvektoren gir tangentplanet.
1. Deriver partielt Gradienten er vektoren av de partielle deriverte, som i videoen Hva er en gradient?: \[ \nabla f = \left[\dfrac{\partial f}{\partial x},\ \dfrac{\partial f}{\partial y}\right] \]
Når vi deriverer med hensyn på \( x\text{,} \) er \( y \) en konstant, og omvendt, som i videoen Partiell derivasjon, intro med eksempler. Ledd for ledd får vi: \[ \begin{aligned} \dfrac{\partial f}{\partial x} &= \dfrac{1}{3} \cdot 3x^2 - y + 0 = x^2 - y \\ \dfrac{\partial f}{\partial y} &= 0 - x + 2y = 2y - x \end{aligned} \]
Det gir oss: \[ \nabla f = [x^2 - y,\ 2y - x] \]
2. Regn ut verdiene i punktet I \( (1, 1) \) er: \[ \begin{aligned} \dfrac{\partial f}{\partial x}(1, 1) &= 1^2 - 1 = \textcolor{blue}{0} \\ \dfrac{\partial f}{\partial y}(1, 1) &= 2 \cdot 1 - 1 = \textcolor{red}{1} \\ f(1, 1) &= \dfrac{1}{3} - 1 + 1 = \textcolor{green}{\dfrac{1}{3}} \end{aligned} \]
Punktet på flaten er altså \( {\left(1, 1, \textcolor{green}{\tfrac{1}{3}}\right)}\text{.} \)
3. Sett inn i planformelen Formelen for et plan gjennom \( (x_0, y_0, z_0) \) med normalvektor \( [a, b, c] \) er, som i videoen Oppgave 3c - Tangentplan - Prøveeksamen 2020 (BYPE 2000): \[ \begin{aligned} &a(x - x_0) + b(y - y_0) \\ &+ c(z - z_0) = 0 \end{aligned} \]
Vi skriver flaten som \( {0 = f(x, y) - z}\text{,} \) slik videoen gjør. Den deriverte med hensyn på \( z \) er da \( {-1}\text{,} \) så normalvektoren er: \[ \begin{aligned} [a, b, c] &= \left[\dfrac{\partial f}{\partial x},\ \dfrac{\partial f}{\partial y},\ -1\right] \\ &= [\textcolor{blue}{0},\ \textcolor{red}{1},\ -1] \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} &\textcolor{blue}{0}(x - 1) + \textcolor{red}{1}(y - 1) \\ &- \left(z - \textcolor{green}{\dfrac{1}{3}}\right) = 0 \end{aligned} \]
Vi ganger ut og løser for \( z\text{:} \) \[ \begin{aligned} y - 1 - z + \dfrac{1}{3} &= 0 \\ z &= y - \dfrac{2}{3} \end{aligned} \]

Oppgave 4b)

Bestem og klassifiser alle kritiske/stasjonære punkter til f. f\text{.}
Vis løsning på oppgave 4b
Svar
Funksjonen har to kritiske punkter:
(0,0): sadelpunkt‾‾ \underline{\underline{(0, 0): \text{ sadelpunkt}}}
(12,14): lokalt minimum‾‾ \underline{\underline{\left(\dfrac{1}{2}, \dfrac{1}{4}\right): \text{ lokalt minimum}}}
Selv om du ikke fikk til a), kan du løse denne: gradienten står i oppgaveteksten.
Et kritisk punkt er der gradienten er null. Vi løser likningssystemet og avgjør typen med den dobbeltderivertes test.
1. Sett gradienten lik null I et kritisk punkt er begge de partielle deriverte \( 0\text{,} \) som i videoen Hva er et kritisk punkt. Med gradienten fra a) får vi: \[ \begin{aligned} x^2 - y &= 0 \\ 2y - x &= 0 \end{aligned} \]
Den andre likningen gir \( {y = \dfrac{x}{2}}\text{.} \) Setter vi det inn i den første, får vi: \[ \begin{aligned} x^2 - \dfrac{x}{2} &= 0 \\ \textcolor{blue}{x}\left(\textcolor{red}{x - \dfrac{1}{2}}\right) &= 0 \end{aligned} \]
Et produkt er null bare når en av faktorene er null, så \( {\textcolor{blue}{x = 0}} \) eller \( {\textcolor{red}{x = \tfrac{1}{2}}}\text{.} \) Med \( {y = \dfrac{x}{2}} \) gir det punktene: \[ \textcolor{blue}{(0, 0)} \quad \text{og} \quad \textcolor{red}{\left(\dfrac{1}{2}, \dfrac{1}{4}\right)} \]
2. Finn de andrederiverte Vi deriverer komponentene i gradienten en gang til, som i videoen Dobbel partiell derivert: \[ \begin{aligned} f_{xx} &= \dfrac{\partial}{\partial x}(x^2 - y) = 2x \\ f_{yy} &= \dfrac{\partial}{\partial y}(2y - x) = 2 \\ f_{xy} &= \dfrac{\partial}{\partial y}(x^2 - y) = -1 \\ f_{yx} &= \dfrac{\partial}{\partial x}(2y - x) = -1 \end{aligned} \]
3. Bruk den dobbeltderivertes test Den dobbeltderivertes test forteller oss at: \[ K = f_{xx} \cdot f_{yy} - f_{xy} \cdot f_{yx} \]\[ \begin{aligned} K &< 0 \ \Rightarrow \ \text{sadelpunkt} \\ K &> 0 \text{ og } f_{xx} > 0 \ \Rightarrow \ \text{minimum} \\ K &> 0 \text{ og } f_{xx} < 0 \ \Rightarrow \ \text{maksimum} \end{aligned} \]Testen ser du i videoen Dobbelt derivertes test.
Plugger vi inn de andrederiverte, får vi: \[ K = 2x \cdot 2 - (-1) \cdot (-1) = 4x - 1 \]
I \( \textcolor{blue}{(0, 0)} \) er: \[ K = 4 \cdot \textcolor{blue}{0} - 1 = -1 < 0 \]Punktet er derfor et sadelpunkt.
I \( {\textcolor{red}{\left(\tfrac{1}{2}, \tfrac{1}{4}\right)}} \) er: \[ \begin{aligned} K &= 4 \cdot \textcolor{red}{\dfrac{1}{2}} - 1 = 1 > 0 \\ f_{xx} &= 2 \cdot \textcolor{red}{\dfrac{1}{2}} = 1 > 0 \end{aligned} \]Punktet er derfor et lokalt minimum.

Oppgave 5

Denne funksjonen er gitt:
f(x)=x1/3 f(x) = x^{1/3}
Figuren under viser et plott av funksjonen – sammen med Taylor-polynomene av grad 0, 1 og 2 omkring x=8. {x = 8}\text{.}

Oppgave 5a)

Vis hvordan vi kan komme fram til at Taylor-polynomet av grad n=2 {n = 2} omkring x=8 {x = 8} er
p2(x)=2+112(x−8)−1288(x−8)2 \begin{aligned} p_2(x) = 2 &+ \dfrac{1}{12}(x - 8) \\ &- \dfrac{1}{288}(x - 8)^2 \end{aligned}
Vis løsning på oppgave 5a
Svar
p2(x)=2+112(x−8)−1288(x−8)2‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} p_2(x) = 2 &+ \dfrac{1}{12}(x - 8) \\ &- \dfrac{1}{288}(x - 8)^2 \end{aligned}}}
Vi finner \( f(8)\text{,} \) \( f'(8) \) og \( f''(8) \) og setter dem inn i formelen for taylorpolynomet. Siden \( {8 = 2^3}\text{,} \) blir potensene av \( 8 \) enkle.
1. Skriv opp formelen Taylorpolynomet av grad 2 omkring \( {x = a} \) er, som i videoen Taylor & Mclauren polynomer DEL 2: \[ \begin{aligned} p_2(x) = \textcolor{blue}{f(a)} &+ \textcolor{red}{f'(a)}(x - a) \\ &+ \dfrac{\textcolor{green}{f''(a)}}{2!}(x - a)^2 \end{aligned} \]Her er \( {a = 8}\text{.} \)
2. Deriver to ganger Potensregelen forteller oss at: \[ \left(x^n\right)' = n\,x^{n-1} \]Du ser den brukt på \( {\sqrt[3]{x} = x^{1/3}} \) i videoen Derivasjonsregler/​Formler.
Med \( {n = \dfrac{1}{3}} \) og så \( {n = -\dfrac{2}{3}} \) får vi: \[ \begin{aligned} f(x) &= x^{\tfrac{1}{3}} \\ f'(x) &= \dfrac{1}{3}x^{-\tfrac{2}{3}} \\ f''(x) &= \dfrac{1}{3} \cdot \left(-\dfrac{2}{3}\right)x^{-\tfrac{5}{3}} = -\dfrac{2}{9}x^{-\tfrac{5}{3}} \end{aligned} \]
3. Regn ut verdiene i 8 Siden \( {8^{\tfrac{1}{3}} = 2}\text{,} \) er: \[ \begin{aligned} 8^{-\tfrac{2}{3}} &= \dfrac{1}{2^2} = \dfrac{1}{4} \\ 8^{-\tfrac{5}{3}} &= \dfrac{1}{2^5} = \dfrac{1}{32} \end{aligned} \]
Det gir oss: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{f(8)} &= \textcolor{blue}{2} \\ \textcolor{red}{f'(8)} &= \dfrac{1}{3} \cdot \dfrac{1}{4} = \textcolor{red}{\dfrac{1}{12}} \\ \textcolor{green}{f''(8)} &= -\dfrac{2}{9} \cdot \dfrac{1}{32} = \textcolor{green}{-\dfrac{1}{144}} \end{aligned} \]
4. Sett inn i formelen Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} p_2(x) &= \textcolor{blue}{2} + \textcolor{red}{\dfrac{1}{12}}(x - 8) \\ &\quad + \dfrac{\textcolor{green}{-\tfrac{1}{144}}}{2}(x - 8)^2 \\ &= 2 + \dfrac{1}{12}(x - 8) \\ &\quad - \dfrac{1}{288}(x - 8)^2 \end{aligned} \]

Oppgave 5b)

Bruk p2(x) p_2(x) til å estimere 103. \sqrt[3]{10}\text{.} Bruk også formelen for feilleddet til å avgjøre om estimatet er for stort eller for lite.
Vis løsning på oppgave 5b
Svar
Avrundet til tre desimaler:
103≈15572≈2,153‾‾ \underline{\underline{\sqrt[3]{10} \approx \dfrac{155}{72} \approx 2{,}153}}
Estimatet er for lite‾‾ \underline{\underline{\text{Estimatet er for lite}}}
Selv om du ikke fikk til a), kan du løse denne: \( p_2(x) \) står i oppgaveteksten.
Siden \( {\sqrt[3]{10} = f(10)}\text{,} \) setter vi \( {x = 10} \) inn i \( p_2\text{.} \) Fortegnet til feilleddet sier om estimatet er for stort eller for lite.
1. Regn ut estimatet I a) fant vi: \[ \begin{aligned} p_2(x) = 2 &+ \dfrac{1}{12}(x - 8) \\ &- \dfrac{1}{288}(x - 8)^2 \end{aligned} \]
Med \( {x = 10} \) er \( {x - 8 = 2}\text{:} \) \[ \begin{aligned} p_2(10) &= 2 + \dfrac{1}{12} \cdot 2 - \dfrac{1}{288} \cdot 2^2 \\ &= 2 + \dfrac{1}{6} - \dfrac{1}{72} \\ &= \dfrac{144 + 12 - 1}{72} = \dfrac{155}{72} \end{aligned} \]
Avrundet til tre desimaler er estimatet: \[ \sqrt[3]{10} \approx \dfrac{155}{72} \approx 2{,}153 \]
2. Skriv opp feilleddet Formelen for feilleddet forteller oss at det finnes et tall \( \textcolor{magenta}{c} \) mellom \( 8 \) og \( x \) slik at: \[ \begin{aligned} f(x) &= p_2(x) + R_2(x) \\ R_2(x) &= \dfrac{f'''(\textcolor{magenta}{c})}{3!}(x - 8)^3 \end{aligned} \]
3. Finn fortegnet I a) fant vi \( {f''(x) = -\dfrac{2}{9}x^{-\tfrac{5}{3}}}\text{.} \) Vi deriverer en gang til med potensregelen, som i videoen Derivasjonsregler/​Formler: \[ f'''(x) = -\dfrac{2}{9} \cdot \left(-\dfrac{5}{3}\right)x^{-\tfrac{8}{3}} = \dfrac{10}{27}x^{-\tfrac{8}{3}} \]
Tallet \( \textcolor{magenta}{c} \) ligger mellom \( 8 \) og \( 10\text{,} \) så \( {\textcolor{magenta}{c} > 0} \) og: \[ f'''(\textcolor{magenta}{c}) = \dfrac{10}{27}\,\textcolor{magenta}{c}^{-\tfrac{8}{3}} > 0 \]
Med \( {x = 10} \) er også \( {(10 - 8)^3 = 8 > 0}\text{,} \) så: \[ R_2(10) = \dfrac{f'''(\textcolor{magenta}{c})}{6} \cdot 8 > 0 \]
Feilleddet er positivt, så den sanne verdien er større enn estimatet: \[ \sqrt[3]{10} = p_2(10) + R_2(10) > p_2(10) \]Estimatet er altså for lite.
Kontroll: \( {155^3 = 3\,723\,875} \) og \( {10 \cdot 72^3 = 3\,732\,480}\text{,} \) så \( {\left(\tfrac{155}{72}\right)^3 < 10}\text{.} \)

Oppgave 6

Oppgave 6a)

Avgjør om denne rekken konvergerer:
∑n=1∞1n3+1 \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1}{\sqrt{n^3 + 1}}
Vis løsning på oppgave 6a
Svar
Leddene er mindre enn leddene i p-rekken med p=32>1: {p = \dfrac{3}{2} > 1}\text{:}
Rekken konvergerer‾‾ \underline{\underline{\text{Rekken konvergerer}}}
For store \( n \) ligner leddene på \( \dfrac{1}{n^{3/2}}\text{.} \) Vi sammenligner derfor med p-rekken med \( {p = \dfrac{3}{2}}\text{.} \)
1. Sammenlign leddene Fjerner vi \( 1 \) under rottegnet, blir nevneren mindre: \[ \sqrt{n^3 + 1} > \sqrt{n^3} = n^{\tfrac{3}{2}} \]
En mindre nevner gir en større brøk, så for alle \( {n \ge 1}\text{:} \) \[ 0 < \dfrac{1}{\sqrt{n^3 + 1}} < \textcolor{blue}{\dfrac{1}{n^{3/2}}} \]
2. Bruk p-rekketesten P-rekketesten forteller oss at: \[ \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1}{n^p} \text{ konvergerer når } p > 1 \]Den ser du i videoen Integraltest & P-rekker.
Her er \( {p = \dfrac{3}{2} > 1}\text{,} \) så: \[ \sum_{n=1}^{\infty} \textcolor{blue}{\dfrac{1}{n^{3/2}}} \text{ konvergerer} \]
3. Bruk sammenligningstesten Sammenligningstesten forteller oss at, for rekker med positive ledd: \[ \begin{aligned} &0 < a_n \le \textcolor{blue}{b_n} \text{ og } \sum \textcolor{blue}{b_n} \text{ konvergerer} \\ &\Rightarrow \ \sum a_n \text{ konvergerer} \end{aligned} \]Det ser du i videoen Sammenligning & P-rekker Oppgave2.
Her er \( {a_n = \dfrac{1}{\sqrt{n^3 + 1}}} \) og \( {\textcolor{blue}{b_n} = \textcolor{blue}{\dfrac{1}{n^{3/2}}}}\text{,} \) og begge kravene holder. Det gir oss: \[ \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1}{\sqrt{n^3 + 1}} \text{ konvergerer} \]

Oppgave 6b)

Vis at Fourier-rekken for den periodiske funksjonen
f(t)=∣t∣fort∈[−π,π)ogf(t+2π)=f(t) \begin{aligned} &f(t) = |t| \quad \text{for} \quad t \in [-\pi, \pi) \\ &\text{og} \quad f(t + 2\pi) = f(t) \end{aligned}
er
S(t)=π2−4π∑n=0∞1(2n+1)2⋅cos⁡((2n+1)t) \begin{aligned} S(t) = \dfrac{\pi}{2} &- \dfrac{4}{\pi}\sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{1}{(2n+1)^2} \\ &\cdot \cos\big((2n+1)t\big) \end{aligned}
Hva konvergerer denne rekken mot når t=π? {t = \pi}\text{?}
Vis løsning på oppgave 6b
Svar
f f er like, så rekken har bare cosinusledd, og f f er kontinuerlig i t=π: {t = \pi}\text{:}
S(t)=π2−4π∑n=0∞1(2n+1)2⋅cos⁡((2n+1)t)‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} S(t) = \dfrac{\pi}{2} &- \dfrac{4}{\pi}\sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{1}{(2n+1)^2} \\ &\cdot \cos\big((2n+1)t\big) \end{aligned}}}
S(π)=π‾‾ \underline{\underline{S(\pi) = \pi}}
Funksjonen er like, så rekken har bare cosinusledd. Vi regner ut koeffisientene med delvis integrasjon og ser at grafen er sammenhengende i \( {t = \pi}\text{.} \)
1. Tegn en skisse Vi tegner \( f \) først. På \( {[-\pi, \pi)} \) er grafen en V, og den gjentar seg med periode \( 2\pi\text{:} \)
Grafen er symmetrisk om den loddrette aksen, så \( f \) er en like funksjon: \[ f(-t) = f(t) \]
2. Skriv opp fourierrekken Fourierrekken til en funksjon med periode \( 2\pi \) er: \[ \begin{aligned} S(t) = \dfrac{\textcolor{blue}{a_0}}{2} &+ \sum_{n=1}^{\infty}\Big(\textcolor{red}{a_n}\cos(nt) \\ &+ b_n\sin(nt)\Big) \end{aligned} \]
Koeffisientene er: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{a_n} &= \dfrac{1}{\pi}\int_{-\pi}^{\pi} f(t)\cos(nt)\,dt \\ b_n &= \dfrac{1}{\pi}\int_{-\pi}^{\pi} f(t)\sin(nt)\,dt \end{aligned} \]
Over et symmetrisk intervall gjelder: \[ \begin{aligned} g \text{ odde:} \quad \int_{-\pi}^{\pi} g(t)\,dt &= 0 \\ g \text{ like:} \quad \int_{-\pi}^{\pi} g(t)\,dt &= 2\int_{0}^{\pi} g(t)\,dt \end{aligned} \]
\( f \) og cosinus er like og sinus er odde, så \( f(t)\sin(nt) \) er odde og \( f(t)\cos(nt) \) like. På \( [0, \pi] \) er \( {f(t) = t}\text{.} \) Det gir oss: \[ b_n = 0, \qquad \textcolor{red}{a_n} = \dfrac{2}{\pi}\int_{0}^{\pi} t\cos(nt)\,dt \]
3. Regn ut den første koeffisienten Med \( {n = 0} \) er \( {\cos 0 = 1}\text{:} \) \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a_0} &= \dfrac{2}{\pi}\int_{0}^{\pi} t\,dt = \dfrac{2}{\pi}\left[\dfrac{t^2}{2}\right]_{0}^{\pi} \\ &= \dfrac{2}{\pi} \cdot \dfrac{\pi^2}{2} = \textcolor{blue}{\pi} \end{aligned} \]
4. Regn ut de andre koeffisientene For \( {n \ge 1} \) bruker vi delvis integrasjon. Den forteller oss at: \[ \int u\,v'\,dt = u\,v - \int u'\,v\,dt \]Hvis du er usikker på metoden, kan du se videoen Delvis integrasjon.
Her er: \[ \begin{aligned} u &= t & u' &= 1 \\ v' &= \cos(nt) & v &= \dfrac{\sin(nt)}{n} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} &\int_{0}^{\pi} t\cos(nt)\,dt \\ &= \left[\dfrac{t\sin(nt)}{n}\right]_{0}^{\pi} - \int_{0}^{\pi} \dfrac{\sin(nt)}{n}\,dt \\ &= 0 + \left[\dfrac{\cos(nt)}{n^2}\right]_{0}^{\pi} = \dfrac{\cos(n\pi) - 1}{n^2} \end{aligned} \]
Her brukte vi at \( {\sin(n\pi) = 0}\text{,} \) og at \( {-\dfrac{\cos(nt)}{n}} \) er en antiderivert til \( \sin(nt)\text{,} \) så minuset foran integralet blir pluss.
Med \( {\cos(n\pi) = (-1)^n} \) gir det oss: \[ \textcolor{red}{a_n} = \dfrac{2}{\pi} \cdot \dfrac{(-1)^n - 1}{n^2} \]
For partall \( n \) er telleren \( 0\text{,} \) og for oddetall \( n \) er den \( {-2}\text{:} \) \[ \textcolor{red}{a_n} = \begin{cases} 0, & n \text{ partall} \\ -\dfrac{4}{\pi n^2}, & n \text{ oddetall} \end{cases} \]
5. Sett sammen rekken Bare oddetallene gir ledd. Vi skriver dem som \( {2n + 1} \) med \( {n = 0, 1, 2, \ldots}\text{,} \) så: \[ \textcolor{red}{a_{2n+1}} = -\dfrac{4}{\pi(2n+1)^2} \]
Plugger vi inn \( \textcolor{blue}{a_0} \) og \( {\textcolor{red}{a_{2n+1}}} \) og trekker \( {-\dfrac{4}{\pi}} \) utenfor summen, får vi: \[ \begin{aligned} S(t) = \dfrac{\textcolor{blue}{\pi}}{2} &- \dfrac{4}{\pi}\sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{1}{(2n+1)^2} \\ &\cdot \cos\big((2n+1)t\big) \end{aligned} \]
6. Finn hva rekken konvergerer mot Er \( f \) periodisk og stykkevis glatt, som her, konvergerer fourierrekken mot \( f(t) \) der \( f \) er kontinuerlig. Der \( f \) hopper, konvergerer den mot gjennomsnittet av grenseverdiene fra venstre og høyre: \[ S(t) = \dfrac{f(t^-) + f(t^+)}{2} \]
Skissen viser at grafen henger sammen i \( {t = \pi}\text{,} \) som i videoen Hva er en kontinuerlig funksjon. Fra venstre går \( |t| \) mot \( \pi\text{,} \) og fra høyre starter neste periode i \( {f(-\pi) = \pi}\text{:} \) \[ S(\pi) = \dfrac{\pi + \pi}{2} = \pi \]

Ferdig med settet? Se de andre settene i Matte 2000, eller repeter temaene på fagsiden.