Hopp til hovedinnholdet

MEK2000 ordinær eksamen 2018

Matte 2000 ved OsloMet: alle oppgavene fra settet, med svar og løsningsforslag steg for steg. Prøv selv først – løsningen ligger under hver oppgave.

11. desember 2018

Last ned PDF

Oppgaver

5 oppgaver

Oppgave 1

Du skal svare på ett, og bare ett, av spørsmålene 1, 2 eller 3 nedenfor. Dersom du svarer på flere av spørsmålene, blir bare det svaret med lavest nummer vurdert.

Oppgave 11)

Regn ut den retningsderiverte til funksjonen f(x,y)=ex(2x+y) {f(x, y) = e^x(2x + y)} i punktet (1,1) (1, 1) i retning mot origo.
Vis løsning på oppgave 11
Svar
Den retningsderiverte RD R_D i (1,1) (1, 1) i retning mot origo er:
RD=−32 e‾‾ \underline{\underline{R_D = -3\sqrt{2}\,e}}
Den retningsderiverte er gradienten i punktet ganget med retningsvektoren delt på lengden sin. Vi finner derfor vektoren mot origo og gradienten.
1. Finn retningen mot origo Vi tegner en skisse først. Vi står i \( {P = (1, 1)} \) og ser mot origo:
Vektoren fra \( P \) til origo er origo minus \( P\text{:} \) \[ \vec{v} = (0 - 1,\ 0 - 1) = (-1,\ -1) \]
Lengden er: \[ |\vec{v}| = \sqrt{(-1)^2 + (-1)^2} = \sqrt{2} \]
2. Finn gradienten i punktet Gradienten er vektoren med de partiellderiverte, som i videoen Hva er en gradient?: \[ \nabla f = (f_x,\ f_y) \]
Når vi deriverer med hensyn på \( x\text{,} \) er \( y \) en konstant, som i videoen Partiell derivasjon, intro med eksempler. \( f \) er et produkt, så produktregelen forteller oss at: \[ (\textcolor{red}{u} \cdot \textcolor{blue}{v})' = \textcolor{red}{u'} \cdot \textcolor{blue}{v} + \textcolor{red}{u} \cdot \textcolor{blue}{v'} \]Hvis du er usikker på produktregelen, kan du se videoen Produktregelen.
Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{u} &= \textcolor{red}{e^x} & \textcolor{red}{u'} &= \textcolor{red}{e^x} \\ \textcolor{blue}{v} &= \textcolor{blue}{2x + y} & \textcolor{blue}{v'} &= \textcolor{blue}{2} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} f_x &= \textcolor{red}{e^x}(\textcolor{blue}{2x + y}) + \textcolor{red}{e^x} \cdot \textcolor{blue}{2} \\ &= e^x(2x + y + 2) \end{aligned} \]
Med hensyn på \( y \) er \( e^x \) en konstant, og \( {2x + y} \) derivert blir \( 1\text{:} \) \[ f_y = e^x \cdot 1 = e^x \]
I punktet \( (1, 1) \) får vi: \[ \begin{aligned} f_x(1, 1) &= e^1(2 + 1 + 2) = 5e \\ f_y(1, 1) &= e^1 = e \end{aligned} \]
3. Sett inn i formelen Den retningsderiverte i retningen \( \vec{v} \) er: \[ R_D = \nabla f_P \cdot \dfrac{\vec{v}}{|\vec{v}|} \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Oppgave 1B - Matte 2000 Eksamen Høst 2023 (OsloMet).
Her er, med \( {x\text{-komponentene}} \) i blått og \( {y\text{-komponentene}} \) i rødt: \[ \begin{aligned} \nabla f_P &= (\textcolor{blue}{5e},\ \textcolor{red}{e}) \\ \vec{v} &= (\textcolor{blue}{-1},\ \textcolor{red}{-1}) \\ |\vec{v}| &= \sqrt{2} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} R_D &= \dfrac{\textcolor{blue}{5e \cdot (-1)} + \textcolor{red}{e \cdot (-1)}}{\sqrt{2}} \\ &= -\dfrac{6e}{\sqrt{2}} = -\dfrac{6\sqrt{2}\,e}{2} = -3\sqrt{2}\,e \end{aligned} \]
Vi ganget med \( \sqrt{2} \) over og under brøkstreken i den siste overgangen. Den retningsderiverte er negativ, så \( f \) avtar når vi går fra \( (1, 1) \) mot origo.

Oppgave 12)

Vis at egenverdiene til matrisen A=[2−3−122] {A = \begin{bmatrix} 2 & -3 \\ -12 & 2 \end{bmatrix}} er −4 {-4} og 8. 8\text{.} Regn ut en egenvektor til egenverdien 8. 8\text{.}
Vis løsning på oppgave 12
Svar
Egenverdiene er −4 {-4} og 8, 8\text{,} og en egenvektor til 8 8 er:
v⃗=[1−2]‾‾ \underline{\underline{\vec{v} = \begin{bmatrix} 1 \\ -2 \end{bmatrix}}}
Egenverdiene er der determinanten til \( {A - \lambda I} \) er \( 0\text{.} \) Vi løser den likningen, og så løser vi \( {(A - 8I)\vec{v} = \vec{0}} \) for å finne egenvektoren.
1. Sett opp determinanten Egenverdiene \( \lambda \) er løsningene av likningen, som i videoen Eksempel 2x2 egenverdier egenvektorer: \[ \det(A - \lambda I) = 0 \]
Determinanten til en \( {2 \times 2\text{-matrise}} \) er produktet på diagonalen minus produktet av de to andre tallene: \[ \begin{vmatrix} \textcolor{blue}{a} & \textcolor{red}{b} \\ \textcolor{red}{c} & \textcolor{blue}{d} \end{vmatrix} = \textcolor{blue}{a}\textcolor{blue}{d} - \textcolor{red}{b}\textcolor{red}{c} \]
Her er, med \( \lambda \) trukket fra på diagonalen: \[ A - \lambda I = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{2 - \lambda} & \textcolor{red}{-3} \\ \textcolor{red}{-12} & \textcolor{blue}{2 - \lambda} \end{bmatrix} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} (\textcolor{blue}{2 - \lambda})(\textcolor{blue}{2 - \lambda}) - (\textcolor{red}{-3})(\textcolor{red}{-12}) &= 0 \\ (2 - \lambda)^2 - 36 &= 0 \end{aligned} \]
2. Løs likningen Vi flytter \( 36 \) over og tar kvadratroten: \[ \begin{aligned} (2 - \lambda)^2 &= 36 \\ 2 - \lambda &= \pm 6 \end{aligned} \]
Det gir oss: \[ \begin{aligned} 2 - \lambda = 6 \quad &\Rightarrow \quad \lambda = -4 \\ 2 - \lambda = -6 \quad &\Rightarrow \quad \lambda = 8 \end{aligned} \]
Egenverdiene er altså \( {-4} \) og \( 8\text{.} \)
3. Finn en egenvektor En egenvektor \( \vec{v} \) til \( {\lambda = 8} \) løser \( {(A - 8I)\vec{v} = \vec{0}}\text{,} \) som i videoen Eksempel 2x2 egenverdier egenvektorer: \[ \begin{bmatrix} -6 & -3 \\ -12 & -6 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} v_1 \\ v_2 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 0 \\ 0 \end{bmatrix} \]
Den andre raden er den første ganget med \( 2\text{,} \) så én likning er nok: \[ \begin{aligned} -6v_1 - 3v_2 &= 0 \\ v_2 &= -2v_1 \end{aligned} \]
Vi velger \( {v_1 = 1} \) og får \( {v_2 = -2}\text{:} \) \[ \vec{v} = \begin{bmatrix} 1 \\ -2 \end{bmatrix} \]
Alle multipler \( t\vec{v} \) med \( {t \neq 0} \) er også egenvektorer til \( 8\text{.} \)
Kontroll: \( {2 \cdot 1 + (-3)(-2) = 8} \) og \( {-12 \cdot 1 + 2 \cdot (-2) = -16}\text{,} \) så \( {A\vec{v} = (8,\ -16) = 8\vec{v}}\text{.} \)

Oppgave 13)

Vis at rekka
∑n=0∞(−1)n2n⋅n!(2n+1)! \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \dfrac{2^n \cdot n!}{(2n + 1)!}
konvergerer.
Vis løsning på oppgave 13
Svar
Med leddene an a_n gir forholdstesten at rekka konvergerer absolutt:
∣an+1an∣=12n+3→0<1‾‾ \underline{\underline{\left|\dfrac{a_{n+1}}{a_n}\right| = \dfrac{1}{2n + 3} \to 0 < 1}}
Leddene har fakulteter og potenser, så vi bruker forholdstesten.
1. Skriv opp forholdstesten Forholdstesten forteller oss at vi ser på grensen: \[ k = \lim_{n \to \infty} \left|\dfrac{a_{n+1}}{a_n}\right| \]Rekka konvergerer absolutt når \( {k < 1}\text{,} \) divergerer når \( {k > 1}\text{,} \) og testen sier ingenting når \( {k = 1}\text{.} \) Hvis du er usikker på testen, kan du se videoen Forholdstest, med eksempel!!.
Her er: \[ a_n = (-1)^n \dfrac{2^n \cdot n!}{(2n + 1)!} \]
Vi bytter \( n \) med \( {n + 1}\text{,} \) og \( {2(n + 1) + 1 = 2n + 3}\text{:} \) \[ a_{n+1} = (-1)^{n+1} \dfrac{2^{n+1} \cdot (n + 1)!}{(2n + 3)!} \]
2. Forkort forholdet Absoluttverdien tar bort \( {(-1)^n}\text{,} \) og å dele på \( a_n \) er det samme som å gange med den omvendte brøken. Vi samler det som hører sammen: \[ \begin{aligned} &\left|\dfrac{a_{n+1}}{a_n}\right| \\ &= \dfrac{2^{n+1}}{2^n} \cdot \textcolor{blue}{\dfrac{(n + 1)!}{n!}} \cdot \textcolor{red}{\dfrac{(2n + 1)!}{(2n + 3)!}} \end{aligned} \]
Vi skriver de store fakultetene ut til de små, som i videoen Forholdstest, med eksempel!!: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{(n + 1)!} &= \textcolor{blue}{(n + 1) \cdot n!} \\ \textcolor{red}{(2n + 3)!} &= \textcolor{red}{(2n + 3)(2n + 2)} \\ &\quad \textcolor{red}{{} \cdot (2n + 1)!} \end{aligned} \]
Det gir: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\dfrac{(n + 1)!}{n!}} &= \textcolor{blue}{n + 1} \\ \textcolor{red}{\dfrac{(2n + 1)!}{(2n + 3)!}} &= \textcolor{red}{\dfrac{1}{(2n + 2)(2n + 3)}} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, med \( {\dfrac{2^{n+1}}{2^n} = 2} \) og \( {2n + 2 = 2(n + 1)}\text{,} \) får vi: \[ \begin{aligned} &\left|\dfrac{a_{n+1}}{a_n}\right| \\ &= 2\textcolor{blue}{(n + 1)} \cdot \textcolor{red}{\dfrac{1}{2(n + 1)(2n + 3)}} \\ &= \dfrac{1}{2n + 3} \end{aligned} \]
3. Ta grensen Nevneren vokser uten grense når \( n \) vokser, så brøken går mot \( 0\text{:} \) \[ k = \lim_{n \to \infty} \dfrac{1}{2n + 3} = 0 \]
Grensen er mindre enn \( 1\text{,} \) så rekka konvergerer absolutt, og en rekke som konvergerer absolutt, konvergerer: \[ k = 0 < 1 \ \Rightarrow \ \text{konvergerer} \]

Oppgave 2

Funksjonen f f er definert ved uttrykket
f(x,y)=x+y−13x3−x2y−2xy2−43y3 \begin{aligned} f(x, y) = {} & x + y - \dfrac{1}{3}x^3 \\ & - x^2y - 2xy^2 - \dfrac{4}{3}y^3 \end{aligned}
Grafen til f f er en flate som vi kaller G. G\text{.}

Oppgave 2a)

Vis at punktet P=(3,0,−6) {P = (3, 0, -6)} ligger på flaten G. G\text{.} Regn ut alle de partielt deriverte av første og andre orden.
Vis løsning på oppgave 2a
Svar
f(3,0)=−6, {f(3, 0) = -6}\text{,} så P P ligger på G. G\text{.} De partielt deriverte er:
fx=1−x2−2xy−2y2fy=1−x2−4xy−4y2fxx=−2x−2yfyy=−4x−8yfxy=fyx=−2x−4y‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} f_x &= 1 - x^2 - 2xy - 2y^2 \\ f_y &= 1 - x^2 - 4xy - 4y^2 \\ f_{xx} &= -2x - 2y \\ f_{yy} &= -4x - 8y \\ f_{xy} &= f_{yx} = -2x - 4y \end{aligned}}}
Punktet ligger på flaten når \( {f(3, 0) = -6}\text{.} \) Så deriverer vi ledd for ledd, først med hensyn på \( x \) og så på \( y\text{,} \) og deretter én gang til.
1. Sjekk at punktet ligger på flaten \( P \) ligger på \( G \) når \( {z\text{-koordinaten}} \) er funksjonsverdien i \( (3, 0)\text{.} \) Med \( {y = 0} \) blir alle leddene med \( y \) borte: \[ \begin{aligned} f(3, 0) &= 3 - \dfrac{1}{3} \cdot 3^3 \\ &= 3 - 9 = -6 \end{aligned} \]
Det er \( {z\text{-koordinaten}} \) til \( P\text{,} \) så \( P \) ligger på \( G\text{.} \)
2. Deriver én gang Når vi deriverer med hensyn på \( x\text{,} \) er \( y \) en konstant, som i videoen Partiell derivasjon, intro med eksempler. Vi deriverer ledd for ledd, og leddene uten \( x \) blir \( 0\text{:} \) \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{f_x} &= 1 + 0 - x^2 - 2xy - 2y^2 - 0 \\ &= 1 - x^2 - 2xy - 2y^2 \end{aligned} \]
Med hensyn på \( y \) er \( x \) en konstant, og leddene uten \( y \) blir \( 0\text{:} \) \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{f_y} &= 0 + 1 - 0 - x^2 - 4xy - 4y^2 \\ &= 1 - x^2 - 4xy - 4y^2 \end{aligned} \]
3. Deriver én gang til De andre ordens deriverte får vi ved å derivere \( \textcolor{blue}{f_x} \) og \( \textcolor{red}{f_y} \) én gang til, med hensyn på \( x \) og på \( y\text{,} \) som i videoen Dobbel partiell derivert. Fra \( \textcolor{blue}{f_x} \) får vi: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{f_{xx}} &= -2x - 2y \\ \textcolor{blue}{f_{xy}} &= -2x - 4y \end{aligned} \]
Fra \( \textcolor{red}{f_y} \) får vi: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{f_{yx}} &= -2x - 4y \\ \textcolor{red}{f_{yy}} &= -4x - 8y \end{aligned} \]
De to blandede er like, \( {f_{xy} = f_{yx}}\text{,} \) slik de skal være.

Oppgave 2b)

Vis at punktet (−1,0) {(-1, 0)} er et stasjonært punkt til f. f\text{.} Karakteriser dette stasjonære punktet.
Vis løsning på oppgave 2b
Svar
Begge de første ordens deriverte er 0 0 i (−1,0), {(-1, 0)}\text{,} og testen med de andre ordens deriverte gir et lokalt minimum:
fx(−1,0)=fy(−1,0)=0‾‾ \underline{\underline{f_x(-1, 0) = f_y(-1, 0) = 0}}
Lokalt minimum: f(−1,0)=−23‾‾ \underline{\underline{\text{Lokalt minimum: } f(-1, 0) = -\dfrac{2}{3}}}
Vi bruker de partielt deriverte fra a).
Et punkt er stasjonært når begge de første ordens partielt deriverte er \( 0\text{.} \) Hva slags punkt det er, finner vi med testen med de andre ordens deriverte.
1. Sett inn i de første deriverte I a) fant vi: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{f_x} &= 1 - x^2 - 2xy - 2y^2 \\ \textcolor{red}{f_y} &= 1 - x^2 - 4xy - 4y^2 \\ \textcolor{blue}{f_{xx}} &= -2x - 2y \\ \textcolor{red}{f_{yy}} &= -4x - 8y \\ \textcolor{blue}{f_{xy}} &= \textcolor{red}{f_{yx}} = -2x - 4y \end{aligned} \]
Et punkt er stasjonært når begge er \( 0\text{,} \) som i videoen Kritisk punkt eksempel. I \( {(-1, 0)} \) blir alle leddene med \( y \) borte: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{f_x(-1, 0)} &= 1 - (-1)^2 = 0 \\ \textcolor{red}{f_y(-1, 0)} &= 1 - (-1)^2 = 0 \end{aligned} \]
Begge er \( 0\text{,} \) så \( {(-1, 0)} \) er et stasjonært punkt.
2. Bruk testen med de andre deriverte Den dobbelt derivertes test forteller oss at vi regner ut: \[ K = \textcolor{blue}{f_{xx}} \cdot \textcolor{red}{f_{yy}} - \textcolor{blue}{f_{xy}} \cdot \textcolor{red}{f_{yx}} \]Er \( {K > 0} \) og \( {f_{xx} > 0}\text{,} \) er punktet et lokalt minimum, og er \( {K > 0} \) og \( {f_{xx} < 0}\text{,} \) et lokalt maksimum. Er \( {K < 0}\text{,} \) er det et sadelpunkt, og er \( {K = 0}\text{,} \) sier testen ingenting. Hvis du er usikker på testen, kan du se videoen Dobbelt derivertes test.
Her er, i \( {(-1, 0)}\text{:} \) \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{f_{xx}} &= -2 \cdot (-1) - 2 \cdot 0 = \textcolor{blue}{2} \\ \textcolor{red}{f_{yy}} &= -4 \cdot (-1) - 8 \cdot 0 = \textcolor{red}{4} \\ \textcolor{blue}{f_{xy}} &= \textcolor{red}{f_{yx}} = -2 \cdot (-1) - 4 \cdot 0 = 2 \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ K = \textcolor{blue}{2} \cdot \textcolor{red}{4} - \textcolor{blue}{2} \cdot \textcolor{red}{2} = 8 - 4 = 4 \]
Begge vilkårene for et lokalt minimum holder: \[ K = 4 > 0 \quad \text{og} \quad f_{xx} = 2 > 0 \]
Funksjonsverdien der er: \[ \begin{aligned} f(-1, 0) &= -1 - \dfrac{1}{3}(-1)^3 \\ &= -1 + \dfrac{1}{3} = -\dfrac{2}{3} \end{aligned} \]
Punktet er et lokalt minimum, ikke et globalt: i a) så vi at \( {f(3, 0) = -6}\text{,} \) som er mindre.

Oppgave 2c)

Forklar hva verdien av fx(3,0) f_x(3, 0) forteller oss.
Vis løsning på oppgave 2c
Svar
fx(3,0) f_x(3, 0) er stigningstallet til G G i P P i x-retningen, {x\text{-retningen,}} med y=0 {y = 0} holdt fast:
fx(3,0)=−8: flaten synker‾‾ \underline{\underline{f_x(3, 0) = -8\text{: flaten synker}}}
Vi bruker \( f_x \) og punktet \( P \) fra a).
\( f_x \) er stigningstallet til flaten i \( {x\text{-retningen.}} \) Vi regner ut \( f_x(3, 0) \) og tolker det i punktet \( {P = (3, 0, -6)}\text{.} \)
1. Regn ut verdien I a) fant vi: \[ \textcolor{blue}{f_x} = 1 - x^2 - 2xy - 2y^2 \]
I \( (3, 0) \) får vi: \[ \textcolor{blue}{f_x(3, 0)} = 1 - 3^2 - 0 - 0 = \textcolor{blue}{-8} \]
2. Tolk verdien Holder vi \( {y = 0} \) fast, skjærer planet \( {y = 0} \) flaten \( G \) i en kurve, som i videoen Partiell derivasjon, hvordan ser det ut??: \[ z = f(x, 0) = x - \dfrac{1}{3}x^3 \]
Kurven går gjennom \( P\text{,} \) og \( \textcolor{blue}{f_x(3, 0)} \) er stigningstallet til tangenten til kurven der, den blå linjen:
Stigningstallet er negativt. Går vi et lite stykke \( \Delta x \) ut fra \( P \) i positiv \( {x\text{-retning}} \) og holder \( {y = 0}\text{,} \) synker flaten omtrent åtte ganger så mye: \[ \Delta z \approx \textcolor{blue}{f_x(3, 0)} \cdot \Delta x = \textcolor{blue}{-8}\,\Delta x \]

Oppgave 3

De tre målepunktene (0,2), (0, 2)\text{,} (1,−1) {(1, -1)} og (2,4) (2, 4) blir interpolert av polynomet
p(x)=2−3x+4x(x−1) p(x) = 2 - 3x + 4x(x - 1)
Den neste målingen som blir gjort er (3,−1). {(3, -1)}\text{.}

Oppgave 3a)

Bestem polynomet som interpolerer alle de fire punktene.
Vis løsning på oppgave 3a
Svar
Polynomet av grad 3 3 gjennom alle de fire punktene er:
q(x)=−3x3+13x2−13x+2‾‾ \underline{\underline{q(x) = -3x^3 + 13x^2 - 13x + 2}}
Vi bygger videre på \( p\text{:} \) vi legger til et ledd som er \( 0 \) i de tre første punktene, og velger konstanten foran det slik at polynomet også går gjennom \( {(3, -1)}\text{.} \)
1. Velg formen på polynomet Fire punkter gir et polynom av grad høyst \( {4 - 1 = 3}\text{,} \) som i videoen Polynom interpolasjon. Vi legger til et tredjegradsledd som er \( 0 \) i \( {x = 0}\text{,} \) \( {x = 1} \) og \( {x = 2}\text{:} \) \[ q(x) = p(x) + \textcolor{blue}{k} \cdot x(x - 1)(x - 2) \]
Det nye leddet er \( 0 \) i de tre første punktene, så der er \( {q = p}\text{,} \) og \( q \) går fortsatt gjennom dem.
2. Bruk det fjerde punktet Hvert punkt gir en likning, som i videoen Polynom interpolasjon. Vi trenger bare den fra \( {(3, -1)}\text{,} \) og først regner vi ut \( p(3)\text{:} \) \[ \begin{aligned} p(3) &= 2 - 3 \cdot 3 + 4 \cdot 3 \cdot 2 \\ &= 2 - 9 + 24 = 17 \end{aligned} \]
Med \( {x = 3} \) blir det nye leddet \( {\textcolor{blue}{k} \cdot 3 \cdot 2 \cdot 1 = 6\textcolor{blue}{k}}\text{,} \) så \( {q(3) = -1} \) gir: \[ \begin{aligned} 17 + 6\textcolor{blue}{k} &= -1 \\ 6\textcolor{blue}{k} &= -18 \\ \textcolor{blue}{k} &= \textcolor{blue}{-3} \end{aligned} \]
3. Skriv opp polynomet Vi setter inn \( {\textcolor{blue}{k = -3}}\text{.} \) For å skrive polynomet på vanlig form, ganger vi først ut parentesene: \[ \begin{aligned} 4x(x - 1) &= 4x^2 - 4x \\ x(x - 1)(x - 2) &= x^3 - 3x^2 + 2x \end{aligned} \]
Slår vi dette sammen, får vi: \[ \begin{aligned} q(x) &= 2 - 3x + 4x^2 - 4x \\ &\quad + (\textcolor{blue}{-3})(x^3 - 3x^2 + 2x) \\ &= -3x^3 + 13x^2 - 13x + 2 \end{aligned} \]
Kontroll: \( {q(0) = 2}\text{,} \) \( {q(1) = -1}\text{,} \) \( {q(2) = 4} \) og \( {q(3) = -1}\text{.} \)
Figur 1.1 viser de fire målepunktene. I tillegg er det tegnet inn grafen til en spline som interpolerer punktene.

Oppgave 3b)

Begrunn at vi ut fra figuren har grunn til å tro at grafen ikke kan være grafen til en naturlig, kubisk spline.
Vis løsning på oppgave 3b
Svar
Kaller vi splinen S, S\text{,} krever en naturlig, kubisk spline S′′(3)=0, {S''(3) = 0}\text{,} men grafen krummer nedover helt inn til x=3: {x = 3}\text{:}
S′′(3)<0‾‾ \underline{\underline{S''(3) < 0}}
En naturlig, kubisk spline har \( {S'' = 0} \) i begge endepunktene, og \( S'' \) er kontinuerlig. Vi ser etter hvordan grafen krummer ved \( {x = 3} \) og ved \( {x = 1}\text{.} \)
1. Skriv opp kravene En kubisk spline \( S \) består av tredjegradspolynomer mellom punktene. I de indre punktene, her \( {x = 1} \) og \( {x = 2}\text{,} \) har nabobitene samme verdi, samme derivert og samme dobbeltderiverte, som i videoen Hva er spliner?.
En naturlig kubisk spline har i tillegg dobbeltderivert \( 0 \) i start- og sluttpunktet, som i videoen Hva er spliner?: \[ S''(0) = 0 \quad \text{og} \quad \textcolor{blue}{S''(3) = 0} \]
\( S'' \) forteller hvor mye grafen krummer. \( {\textcolor{blue}{S''(3) = 0}} \) betyr at grafen retter seg ut inn mot \( {x = 3}\text{.} \)
2. Se på endepunktet I figuren faller grafen fra toppunktet ned mot \( {(3, -1)} \) og blir brattere og brattere helt inn til \( {x = 3}\text{.} \) Den krummer nedover hele veien, så: \[ \textcolor{blue}{S''(3) < 0} \]
Det bryter med kravet \( {\textcolor{blue}{S''(3) = 0}}\text{.} \)
3. Se på knutepunktet Fra \( {x = 0} \) til \( {x = 1} \) er grafen en rett linje, så der er \( {S'' = 0}\text{.} \) Rett etter \( {x = 1} \) bøyer grafen tydelig oppover, så \( S'' \) ser ut til å hoppe fra \( 0 \) til et stort positivt tall: \[ \textcolor{red}{S''(1^-) = 0}, \quad \textcolor{red}{S''(1^+) > 0} \]
En kubisk spline har kontinuerlig \( S''\text{,} \) så dette tyder på at grafen ikke engang er en kubisk spline.

Oppgave 4

Oppgave 4a)

Vi vet at ex=∑n=0∞xnn!. {e^x = \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{x^n}{n!}}\text{.} Bruk dette til å bestemme maclaurinrekka til funksjonen f(x)=e−x2. {f(x) = e^{-x^2}}\text{.}
Vis løsning på oppgave 4a
Svar
Maclaurinrekka til f f er, for alle x: x\text{:}
e−x2=∑n=0∞(−1)nx2nn!=1−x2+x42−x66+⋯‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} e^{-x^2} &= \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \dfrac{x^{2n}}{n!} \\ &= 1 - x^2 + \dfrac{x^4}{2} - \dfrac{x^6}{6} + \cdots \end{aligned}}}
Vi bytter ut \( x \) med \( {-x^2} \) i rekka til \( e^x\text{.} \)
1. Sett inn i den kjente rekka Rekka til \( e^x \) gjelder for alle \( x\text{:} \) \[ e^{\textcolor{blue}{x}} = \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{\textcolor{blue}{x}^n}{n!} \]
Vi bytter ut \( \textcolor{blue}{x} \) med \( {\textcolor{blue}{-x^2}}\text{,} \) som i videoen Oppgave 2c - Integral ved hjelp av potensrekke: \[ e^{\textcolor{blue}{-x^2}} = \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(\textcolor{blue}{-x^2})^n}{n!} \]
2. Skriv om potensen En potens av et produkt er produktet av potensene, og \( {(x^2)^n = x^{2n}}\text{:} \) \[ (\textcolor{blue}{-x^2})^n = (-1)^n (x^2)^n = (-1)^n x^{2n} \]
Det gir oss: \[ e^{-x^2} = \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \dfrac{x^{2n}}{n!} \]
Med \( {0! = 1}\text{,} \) \( {1! = 1}\text{,} \) \( {2! = 2} \) og \( {3! = 6} \) blir de første leddene: \[ e^{-x^2} = 1 - x^2 + \dfrac{x^4}{2} - \dfrac{x^6}{6} + \cdots \]
Rekka til \( e^x \) gjelder for alle \( x\text{,} \) så denne gjør det også.
Funksjonen f(x)=e−x2 {f(x) = e^{-x^2}} har ingen antiderivert. Når vi skal regne ut bestemte integraler av f f må vi derfor beregne tilnærmede verdier. Vi kan bruke maclaurinrekka til det:

Oppgave 4b)

Ta utgangspunkt i maclaurinrekka til f(x)=e−x2 {f(x) = e^{-x^2}} og vis at
∫01e−x2 dx=∑n=0∞(−1)n1n!⋅(2n+1) \begin{aligned} &\int_0^1 e^{-x^2}\,dx \\ &\quad = \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \dfrac{1}{n! \cdot (2n + 1)} \end{aligned}
Vis løsning på oppgave 4b
Svar
Vi integrerer maclaurinrekka ledd for ledd fra 0 0 til 1: 1\text{:}
∫01e−x2 dx=∑n=0∞(−1)n1n!⋅(2n+1)‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} &\int_0^1 e^{-x^2}\,dx \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \dfrac{1}{n! \cdot (2n + 1)} \end{aligned}}}
Vi bruker maclaurinrekka fra a).
En potensrekke kan integreres ledd for ledd der den konvergerer. Vi integrerer derfor hvert ledd i rekka fra a) fra \( 0 \) til \( 1\text{.} \)
1. Integrer rekka ledd for ledd I a) fant vi: \[ e^{-x^2} = \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \dfrac{x^{2n}}{n!} \]
Rekka konvergerer for alle \( x\text{,} \) så vi kan integrere den ledd for ledd, som i videoen Oppgave 2c - Integral ved hjelp av potensrekke. Konstanten i hvert ledd setter vi utenfor integralet: \[ \int_0^1 e^{-x^2}\,dx = \sum_{n=0}^{\infty} \textcolor{darkorange}{\dfrac{(-1)^n}{n!}} \int_0^1 x^{2n}\,dx \]
2. Regn ut integralet av hvert ledd Potensregelen for integraler forteller oss at: \[ \int x^{\textcolor{blue}{k}}\,dx = \dfrac{x^{\textcolor{blue}{k} + 1}}{\textcolor{blue}{k} + 1} + C, \quad \textcolor{blue}{k} \neq -1 \]Hvis du er usikker på regelen, kan du se videoen Basic integrasjonsregler/​formler.
Her er \( {\textcolor{blue}{k} = \textcolor{blue}{2n} \ge 0}\text{,} \) så: \[ \int_0^1 x^{\textcolor{blue}{2n}}\,dx = \left[\dfrac{x^{\textcolor{blue}{2n} + 1}}{\textcolor{blue}{2n} + 1}\right]_0^1 = \dfrac{1}{2n + 1} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} &\int_0^1 e^{-x^2}\,dx \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} \textcolor{darkorange}{\dfrac{(-1)^n}{n!}} \cdot \dfrac{1}{2n + 1} \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \dfrac{1}{n! \cdot (2n + 1)} \end{aligned} \]

Oppgave 4c)

Hvor stor er den største feilen vi gjør dersom vi setter
∫01e−x2 dx=∑n=04(−1)n1n!⋅(2n+1) \begin{aligned} &\int_0^1 e^{-x^2}\,dx \\ &\quad = \sum_{n=0}^{4} (-1)^n \dfrac{1}{n! \cdot (2n + 1)} \end{aligned}
Vis løsning på oppgave 4c
Svar
Den største feilen er størrelsen på det første leddet vi tar bort, avrundet til to gjeldende siffer:
15!⋅11=11320≈0,00076‾‾ \underline{\underline{\dfrac{1}{5! \cdot 11} = \dfrac{1}{1320} \approx 0{,}00076}}
Vi bruker rekka fra b).
Rekka i b) er alternerende, og leddene blir mindre og går mot \( 0\text{.} \) Da er feilen høyst like stor som det første leddet vi tar bort.
1. Skriv opp feilestimatet I b) viste vi at integralet er summen av en alternerende rekke: \[ \int_0^1 e^{-x^2}\,dx = \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \textcolor{blue}{b_n} \]
Her er: \[ \textcolor{blue}{b_n} = \dfrac{1}{n! \cdot (2n + 1)} \]
Feilestimatet for alternerende rekker forteller oss at summen \( S \) og delsummen \( S_N \) av leddene til og med \( {n = N} \) skiller seg med høyst det neste leddet: \[ |S - S_N| \le \textcolor{blue}{b_{N+1}} \]Det gjelder når \( \textcolor{blue}{b_n} \) blir mindre for hver \( n \) og går mot \( 0\text{,} \) de to kriteriene i videoen Alternerende rekker med eksempler!.
Her holder vilkårene, for både \( n! \) og \( {2n + 1} \) vokser. Vi har tatt med leddene til og med \( {n = 4}\text{,} \) så \( {N = 4}\text{.} \)
2. Regn ut det neste leddet Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} |S - S_4| \le \textcolor{blue}{b_5} &= \dfrac{1}{5! \cdot (2 \cdot 5 + 1)} \\ &= \dfrac{1}{120 \cdot 11} = \dfrac{1}{1320} \end{aligned} \]
Avrundet til to gjeldende siffer er det: \[ \dfrac{1}{1320} \approx 0{,}00076 \]

Oppgave 5

Den periodiske funksjonen f f er definert ved uttrykket
f(t)={1−π≤t<0−10≤t<π f(t) = \begin{cases} 1 & -\pi \le t < 0 \\ -1 & 0 \le t < \pi \end{cases}
f(t)=f(t+n⋅2π),  n=0,±1,±2,⋯ f(t) = f(t + n \cdot 2\pi),\ \ n = 0, \pm 1, \pm 2, \cdots

Oppgave 5a)

Regn ut summen S S av fourierrekka til f f for t=−3π2 {t = -\dfrac{3\pi}{2}} og for t=5π. {t = 5\pi}\text{.} Tegn grafen til S S i intervallet −2π≤t≤2π {-2\pi \le t \le 2\pi}
Vis løsning på oppgave 5a
Svar
Summen er f(t) f(t) der f f er kontinuerlig og 0 0 i sprangene:
S(−3π2)=−1,S(5π)=0‾‾ \underline{\underline{S\left(-\dfrac{3\pi}{2}\right) = -1, \quad S(5\pi) = 0}}
S(t)={−1−2π<t<−π1−π<t<0−10<t<π1π<t<2π0t=0,±π,±2π‾‾ \underline{\underline{S(t) = \begin{cases} -1 & -2\pi < t < -\pi \\ 1 & -\pi < t < 0 \\ -1 & 0 < t < \pi \\ 1 & \pi < t < 2\pi \\ 0 & t = 0, \pm\pi, \pm 2\pi \end{cases}}}
Vi trenger ikke koeffisientene. Konvergenssetningen sier hva fourierrekka summerer til: \( f(t) \) der \( f \) er kontinuerlig, og midtpunktet i hvert sprang.
1. Skriv opp konvergenssetningen Konvergenssetningen for fourierrekker forteller oss at når \( f \) er stykkevis glatt, som her, er summen lik \( f \) der \( f \) er kontinuerlig: \[ S(t) = f(t) \]
I et sprang er summen midtpunktet mellom grenseverdien \( {\textcolor{blue}{f(t^-)}} \) fra venstre og \( {\textcolor{red}{f(t^+)}} \) fra høyre: \[ S(t) = \dfrac{\textcolor{blue}{f(t^-)} + \textcolor{red}{f(t^+)}}{2} \]
\( f \) skifter mellom \( 1 \) og \( {-1} \) i \( {t = 0} \) og \( {t = \pm\pi}\text{,} \) og med perioden \( 2\pi \) i alle multipler av \( \pi\text{.} \) Der har \( f \) sprang og er ikke kontinuerlig, som i videoen Hva er en kontinuerlig funksjon.
I hvert sprang er midtpunktet: \[ \dfrac{1 + (-1)}{2} = 0 \]
2. Regn ut summen i punktene \( {-\dfrac{3\pi}{2}} \) er ikke et multiplum av \( \pi\text{,} \) så der er \( f \) kontinuerlig. Vi legger til én periode for å komme inn i \( {[-\pi, \pi)}\text{:} \) \[ \begin{aligned} S\left(-\dfrac{3\pi}{2}\right) &= f\left(-\dfrac{3\pi}{2} + 2\pi\right) \\ &= f\left(\dfrac{\pi}{2}\right) = -1 \end{aligned} \]
Her er \( {0 \le \dfrac{\pi}{2} < \pi}\text{,} \) der \( {f = -1}\text{.} \)
\( {5\pi = \pi + 2 \cdot 2\pi}\text{,} \) så \( 5\pi \) er et sprang. Rett før \( \pi \) er \( {f = -1}\text{,} \) og rett etter er vi én periode etter \( {(-\pi, 0)}\text{,} \) der \( {f = 1}\text{:} \) \[ \begin{aligned} S(5\pi) = S(\pi) &= \dfrac{\textcolor{blue}{f(\pi^-)} + \textcolor{red}{f(\pi^+)}}{2} \\ &= \dfrac{\textcolor{blue}{-1} + \textcolor{red}{1}}{2} = 0 \end{aligned} \]
3. Tegn grafen Mellom sprangene er \( {S = f}\text{,} \) og i hvert multiplum av \( \pi \) er \( {S = 0}\text{:} \) \[ S(t) = \begin{cases} -1 & -2\pi < t < -\pi \\ 1 & -\pi < t < 0 \\ -1 & 0 < t < \pi \\ 1 & \pi < t < 2\pi \\ 0 & t = 0, \pm\pi, \pm 2\pi \end{cases} \]
De åpne ringene viser at endene av linjestykkene ikke er med, og de fylte punktene er verdien \( 0 \) i sprangene.

Oppgave 5b)

Bestem fourierrekka til f. f\text{.}
Vis løsning på oppgave 5b
Svar
Fourierrekka til f f har bare sinusledd med odde n: n\text{:}
S(t)=−4π∑k=1∞sin⁡((2k−1)t)2k−1‾‾ \underline{\underline{S(t) = -\dfrac{4}{\pi}\sum_{k=1}^{\infty} \dfrac{\sin\big((2k - 1)t\big)}{2k - 1}}}
\( f \) er odde, så konstantleddet og alle cosinusleddene blir \( 0\text{.} \) Vi regner bare ut sinuskoeffisientene.
1. Skriv opp fourierrekka En funksjon med perioden \( 2\pi \) har fourierrekka: \[ \begin{aligned} S(t) = a_0 &+ \sum_{n=1}^{\infty} \textcolor{blue}{a_n}\cos(nt) \\ &+ \sum_{n=1}^{\infty} \textcolor{red}{b_n}\sin(nt) \end{aligned} \]
Her er: \[ \begin{aligned} a_0 &= \dfrac{1}{2\pi}\int_{-\pi}^{\pi} f(t)\,dt \\ \textcolor{blue}{a_n} &= \dfrac{1}{\pi}\int_{-\pi}^{\pi} f(t)\cos(nt)\,dt \\ \textcolor{red}{b_n} &= \dfrac{1}{\pi}\int_{-\pi}^{\pi} f(t)\sin(nt)\,dt \end{aligned} \]
2. Se at funksjonen er odde Vi tegner \( f \) over én periode:
Grafen er symmetrisk om origo. For \( {0 < t < \pi} \) er \( {f(t) = -1} \) og \( {f(-t) = 1}\text{,} \) så: \[ f(-t) = -f(t) \]
Det holder overalt unntatt i sprangene, og enkeltpunkter endrer ikke et integral. \( f \) er altså odde.
For en odde funksjon \( h \) og en jevn funksjon \( g \) er: \[ \begin{aligned} \int_{-\pi}^{\pi} h(t)\,dt &= 0 \\ \int_{-\pi}^{\pi} g(t)\,dt &= 2\int_0^{\pi} g(t)\,dt \end{aligned} \]
En odde funksjon ganget med en jevn er odde, og \( 1 \) og \( \cos(nt) \) er jevne, så: \[ a_0 = 0, \quad \textcolor{blue}{a_n} = 0 \]
En odde funksjon ganget med en odde er jevn. \( \sin(nt) \) er odde, og \( {f = -1} \) på \( (0, \pi)\text{:} \) \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{b_n} &= \dfrac{2}{\pi}\int_0^{\pi} f(t)\sin(nt)\,dt \\ &= -\dfrac{2}{\pi}\int_0^{\pi} \sin(nt)\,dt \end{aligned} \]
3. Regn ut sinuskoeffisientene Integralet av \( \sin(nt) \) er, som i videoen Basic integrasjonsregler/​formler: \[ \int \sin(nt)\,dt = -\dfrac{\cos(nt)}{n} + C \]
Det gir oss, siden \( {\cos(n\pi) = (-1)^n} \) og \( {\cos 0 = 1}\text{:} \) \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{b_n} &= -\dfrac{2}{\pi}\left[-\dfrac{\cos(nt)}{n}\right]_0^{\pi} \\ &= \dfrac{2}{n\pi}\big(\cos(n\pi) - \cos 0\big) \\ &= \dfrac{2}{n\pi}\big((-1)^n - 1\big) \end{aligned} \]
\( {(-1)^n} \) er \( 1 \) når \( n \) er et partall, og \( {-1} \) når \( n \) er et oddetall: \[ \textcolor{red}{b_n} = \begin{cases} 0 & n \text{ partall} \\ -\dfrac{4}{n\pi} & n \text{ oddetall} \end{cases} \]
Plugger vi dette inn, står bare sinusleddene med oddetall igjen. Oddetallene er \( {2k - 1} \) for \( {k = 1, 2, 3, \ldots}\text{:} \) \[ \begin{aligned} S(t) &= -\dfrac{4}{\pi}\left(\sin t + \dfrac{\sin 3t}{3} + \cdots\right) \\ &= -\dfrac{4}{\pi}\sum_{k=1}^{\infty} \dfrac{\sin\big((2k - 1)t\big)}{2k - 1} \end{aligned} \]

Ferdig med settet? Se de andre settene i Matte 2000, eller repeter temaene på fagsiden.