MEK2000 ordinær eksamen 2018 – løsningsforslag
Matte 2000 ved OsloMet: alle oppgavene fra settet, med svar og løsningsforslag steg for steg. Prøv selv først – løsningen ligger under hver oppgave.
11. desember 2018
Oppgaver
5 oppgaver
Oppgave 1
- Flere oppgaver om egenverdier,
- Flere oppgaver om konvergenstester,
- Flere oppgaver om partielle deriverte,
- Flere oppgaver om rekker
Du skal svare på ett, og bare ett, av spørsmålene 1, 2 eller 3 nedenfor. Dersom du svarer på flere av spørsmålene, blir bare det svaret med lavest nummer vurdert.
Oppgave 11)
Regn ut den retningsderiverte til funksjonen i punktet i retning mot origo.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 11
Svar
Den retningsderiverte i i retning mot origo er:
Den retningsderiverte er gradienten i punktet ganget med retningsvektoren delt på lengden sin. Vi finner derfor vektoren mot origo og gradienten.
1. Finn retningen mot origo
Vi tegner en skisse først. Vi står i \( {P = (1, 1)} \) og ser mot origo:
Vektoren fra \( P \) til origo er origo minus \( P\text{:} \)
\[ \vec{v} = (0 - 1,\ 0 - 1) = (-1,\ -1) \]
Lengden er:
\[ |\vec{v}| = \sqrt{(-1)^2 + (-1)^2} = \sqrt{2} \]
2. Finn gradienten i punktet
Gradienten er vektoren med de partiellderiverte, som i videoen Hva er en gradient?:
\[ \nabla f = (f_x,\ f_y) \]
Når vi deriverer med hensyn på \( x\text{,} \) er \( y \) en konstant, som i videoen Partiell derivasjon, intro med eksempler. \( f \) er et produkt, så produktregelen forteller oss at:
\[ (\textcolor{red}{u} \cdot \textcolor{blue}{v})' = \textcolor{red}{u'} \cdot \textcolor{blue}{v} + \textcolor{red}{u} \cdot \textcolor{blue}{v'} \]Hvis du er usikker på produktregelen, kan du se videoen Produktregelen.
Her er:
\[ \begin{aligned} \textcolor{red}{u} &= \textcolor{red}{e^x} & \textcolor{red}{u'} &= \textcolor{red}{e^x} \\ \textcolor{blue}{v} &= \textcolor{blue}{2x + y} & \textcolor{blue}{v'} &= \textcolor{blue}{2} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} f_x &= \textcolor{red}{e^x}(\textcolor{blue}{2x + y}) + \textcolor{red}{e^x} \cdot \textcolor{blue}{2} \\ &= e^x(2x + y + 2) \end{aligned} \]
Med hensyn på \( y \) er \( e^x \) en konstant, og \( {2x + y} \) derivert blir \( 1\text{:} \)
\[ f_y = e^x \cdot 1 = e^x \]
I punktet \( (1, 1) \) får vi:
\[ \begin{aligned} f_x(1, 1) &= e^1(2 + 1 + 2) = 5e \\ f_y(1, 1) &= e^1 = e \end{aligned} \]
3. Sett inn i formelen
Den retningsderiverte i retningen \( \vec{v} \) er:
\[ R_D = \nabla f_P \cdot \dfrac{\vec{v}}{|\vec{v}|} \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Oppgave 1B - Matte 2000 Eksamen Høst 2023 (OsloMet).
Her er, med \( {x\text{-komponentene}} \) i blått og \( {y\text{-komponentene}} \) i rødt:
\[ \begin{aligned} \nabla f_P &= (\textcolor{blue}{5e},\ \textcolor{red}{e}) \\ \vec{v} &= (\textcolor{blue}{-1},\ \textcolor{red}{-1}) \\ |\vec{v}| &= \sqrt{2} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} R_D &= \dfrac{\textcolor{blue}{5e \cdot (-1)} + \textcolor{red}{e \cdot (-1)}}{\sqrt{2}} \\ &= -\dfrac{6e}{\sqrt{2}} = -\dfrac{6\sqrt{2}\,e}{2} = -3\sqrt{2}\,e \end{aligned} \]
Vi ganget med \( \sqrt{2} \) over og under brøkstreken i den siste overgangen. Den retningsderiverte er negativ, så \( f \) avtar når vi går fra \( (1, 1) \) mot origo.
Oppgave 12)
Vis at egenverdiene til matrisen er og
Regn ut en egenvektor til egenverdien
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 12
Svar
Egenverdiene er og og en egenvektor til er:
Egenverdiene er der determinanten til \( {A - \lambda I} \) er \( 0\text{.} \) Vi løser den likningen, og så løser vi \( {(A - 8I)\vec{v} = \vec{0}} \) for å finne egenvektoren.
1. Sett opp determinanten
Egenverdiene \( \lambda \) er løsningene av likningen, som i videoen Eksempel 2x2 egenverdier egenvektorer:
\[ \det(A - \lambda I) = 0 \]
Determinanten til en \( {2 \times 2\text{-matrise}} \) er produktet på diagonalen minus produktet av de to andre tallene:
\[ \begin{vmatrix} \textcolor{blue}{a} & \textcolor{red}{b} \\ \textcolor{red}{c} & \textcolor{blue}{d} \end{vmatrix} = \textcolor{blue}{a}\textcolor{blue}{d} - \textcolor{red}{b}\textcolor{red}{c} \]
Her er, med \( \lambda \) trukket fra på diagonalen:
\[ A - \lambda I = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{2 - \lambda} & \textcolor{red}{-3} \\ \textcolor{red}{-12} & \textcolor{blue}{2 - \lambda} \end{bmatrix} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} (\textcolor{blue}{2 - \lambda})(\textcolor{blue}{2 - \lambda}) - (\textcolor{red}{-3})(\textcolor{red}{-12}) &= 0 \\ (2 - \lambda)^2 - 36 &= 0 \end{aligned} \]
2. Løs likningen
Vi flytter \( 36 \) over og tar kvadratroten:
\[ \begin{aligned} (2 - \lambda)^2 &= 36 \\ 2 - \lambda &= \pm 6 \end{aligned} \]
Det gir oss:
\[ \begin{aligned} 2 - \lambda = 6 \quad &\Rightarrow \quad \lambda = -4 \\ 2 - \lambda = -6 \quad &\Rightarrow \quad \lambda = 8 \end{aligned} \]
Egenverdiene er altså \( {-4} \) og \( 8\text{.} \)
3. Finn en egenvektor
En egenvektor \( \vec{v} \) til \( {\lambda = 8} \) løser \( {(A - 8I)\vec{v} = \vec{0}}\text{,} \) som i videoen Eksempel 2x2 egenverdier egenvektorer:
\[ \begin{bmatrix} -6 & -3 \\ -12 & -6 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} v_1 \\ v_2 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 0 \\ 0 \end{bmatrix} \]
Den andre raden er den første ganget med \( 2\text{,} \) så én likning er nok:
\[ \begin{aligned} -6v_1 - 3v_2 &= 0 \\ v_2 &= -2v_1 \end{aligned} \]
Vi velger \( {v_1 = 1} \) og får \( {v_2 = -2}\text{:} \)
\[ \vec{v} = \begin{bmatrix} 1 \\ -2 \end{bmatrix} \]
Alle multipler \( t\vec{v} \) med \( {t \neq 0} \) er også egenvektorer til \( 8\text{.} \)
Kontroll: \( {2 \cdot 1 + (-3)(-2) = 8} \) og \( {-12 \cdot 1 + 2 \cdot (-2) = -16}\text{,} \) så \( {A\vec{v} = (8,\ -16) = 8\vec{v}}\text{.} \)
Oppgave 13)
Vis at rekka
konvergerer.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 13
Svar
Med leddene gir forholdstesten at rekka konvergerer absolutt:
Leddene har fakulteter og potenser, så vi bruker forholdstesten.
1. Skriv opp forholdstesten
Forholdstesten forteller oss at vi ser på grensen:
\[ k = \lim_{n \to \infty} \left|\dfrac{a_{n+1}}{a_n}\right| \]Rekka konvergerer absolutt når \( {k < 1}\text{,} \) divergerer når \( {k > 1}\text{,} \) og testen sier ingenting når \( {k = 1}\text{.} \) Hvis du er usikker på testen, kan du se videoen Forholdstest, med eksempel!!.
Her er:
\[ a_n = (-1)^n \dfrac{2^n \cdot n!}{(2n + 1)!} \]
Vi bytter \( n \) med \( {n + 1}\text{,} \) og \( {2(n + 1) + 1 = 2n + 3}\text{:} \)
\[ a_{n+1} = (-1)^{n+1} \dfrac{2^{n+1} \cdot (n + 1)!}{(2n + 3)!} \]
2. Forkort forholdet
Absoluttverdien tar bort \( {(-1)^n}\text{,} \) og å dele på \( a_n \) er det samme som å gange med den omvendte brøken. Vi samler det som hører sammen:
\[ \begin{aligned} &\left|\dfrac{a_{n+1}}{a_n}\right| \\ &= \dfrac{2^{n+1}}{2^n} \cdot \textcolor{blue}{\dfrac{(n + 1)!}{n!}} \cdot \textcolor{red}{\dfrac{(2n + 1)!}{(2n + 3)!}} \end{aligned} \]
Vi skriver de store fakultetene ut til de små, som i videoen Forholdstest, med eksempel!!:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{(n + 1)!} &= \textcolor{blue}{(n + 1) \cdot n!} \\ \textcolor{red}{(2n + 3)!} &= \textcolor{red}{(2n + 3)(2n + 2)} \\ &\quad \textcolor{red}{{} \cdot (2n + 1)!} \end{aligned} \]
Det gir:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\dfrac{(n + 1)!}{n!}} &= \textcolor{blue}{n + 1} \\ \textcolor{red}{\dfrac{(2n + 1)!}{(2n + 3)!}} &= \textcolor{red}{\dfrac{1}{(2n + 2)(2n + 3)}} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, med \( {\dfrac{2^{n+1}}{2^n} = 2} \) og \( {2n + 2 = 2(n + 1)}\text{,} \) får vi:
\[ \begin{aligned} &\left|\dfrac{a_{n+1}}{a_n}\right| \\ &= 2\textcolor{blue}{(n + 1)} \cdot \textcolor{red}{\dfrac{1}{2(n + 1)(2n + 3)}} \\ &= \dfrac{1}{2n + 3} \end{aligned} \]
3. Ta grensen
Nevneren vokser uten grense når \( n \) vokser, så brøken går mot \( 0\text{:} \)
\[ k = \lim_{n \to \infty} \dfrac{1}{2n + 3} = 0 \]
Grensen er mindre enn \( 1\text{,} \) så rekka konvergerer absolutt, og en rekke som konvergerer absolutt, konvergerer:
\[ k = 0 < 1 \ \Rightarrow \ \text{konvergerer} \]
Oppgave 2
Funksjonen er definert ved uttrykket
Grafen til er en flate som vi kaller
Oppgave 2a)
Vis at punktet ligger på flaten
Regn ut alle de partielt deriverte av første og andre orden.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 2a
Svar
så ligger på De partielt deriverte er:
Punktet ligger på flaten når \( {f(3, 0) = -6}\text{.} \) Så deriverer vi ledd for ledd, først med hensyn på \( x \) og så på \( y\text{,} \) og deretter én gang til.
1. Sjekk at punktet ligger på flaten
\( P \) ligger på \( G \) når \( {z\text{-koordinaten}} \) er funksjonsverdien i \( (3, 0)\text{.} \) Med \( {y = 0} \) blir alle leddene med \( y \) borte:
\[ \begin{aligned} f(3, 0) &= 3 - \dfrac{1}{3} \cdot 3^3 \\ &= 3 - 9 = -6 \end{aligned} \]
Det er \( {z\text{-koordinaten}} \) til \( P\text{,} \) så \( P \) ligger på \( G\text{.} \)
2. Deriver én gang
Når vi deriverer med hensyn på \( x\text{,} \) er \( y \) en konstant, som i videoen Partiell derivasjon, intro med eksempler. Vi deriverer ledd for ledd, og leddene uten \( x \) blir \( 0\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{f_x} &= 1 + 0 - x^2 - 2xy - 2y^2 - 0 \\ &= 1 - x^2 - 2xy - 2y^2 \end{aligned} \]
Med hensyn på \( y \) er \( x \) en konstant, og leddene uten \( y \) blir \( 0\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \textcolor{red}{f_y} &= 0 + 1 - 0 - x^2 - 4xy - 4y^2 \\ &= 1 - x^2 - 4xy - 4y^2 \end{aligned} \]
3. Deriver én gang til
De andre ordens deriverte får vi ved å derivere \( \textcolor{blue}{f_x} \) og \( \textcolor{red}{f_y} \) én gang til, med hensyn på \( x \) og på \( y\text{,} \) som i videoen Dobbel partiell derivert. Fra \( \textcolor{blue}{f_x} \) får vi:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{f_{xx}} &= -2x - 2y \\ \textcolor{blue}{f_{xy}} &= -2x - 4y \end{aligned} \]
Fra \( \textcolor{red}{f_y} \) får vi:
\[ \begin{aligned} \textcolor{red}{f_{yx}} &= -2x - 4y \\ \textcolor{red}{f_{yy}} &= -4x - 8y \end{aligned} \]
De to blandede er like, \( {f_{xy} = f_{yx}}\text{,} \) slik de skal være.
Oppgave 2b)
Vis at punktet er et stasjonært punkt til
Karakteriser dette stasjonære punktet.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 2b
Svar
Begge de første ordens deriverte er i og testen med de andre ordens deriverte gir et lokalt minimum:
Vi bruker de partielt deriverte fra a).
Et punkt er stasjonært når begge de første ordens partielt deriverte er \( 0\text{.} \) Hva slags punkt det er, finner vi med testen med de andre ordens deriverte.
1. Sett inn i de første deriverte
I a) fant vi:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{f_x} &= 1 - x^2 - 2xy - 2y^2 \\ \textcolor{red}{f_y} &= 1 - x^2 - 4xy - 4y^2 \\ \textcolor{blue}{f_{xx}} &= -2x - 2y \\ \textcolor{red}{f_{yy}} &= -4x - 8y \\ \textcolor{blue}{f_{xy}} &= \textcolor{red}{f_{yx}} = -2x - 4y \end{aligned} \]
Et punkt er stasjonært når begge er \( 0\text{,} \) som i videoen Kritisk punkt eksempel. I \( {(-1, 0)} \) blir alle leddene med \( y \) borte:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{f_x(-1, 0)} &= 1 - (-1)^2 = 0 \\ \textcolor{red}{f_y(-1, 0)} &= 1 - (-1)^2 = 0 \end{aligned} \]
Begge er \( 0\text{,} \) så \( {(-1, 0)} \) er et stasjonært punkt.
2. Bruk testen med de andre deriverte
Den dobbelt derivertes test forteller oss at vi regner ut:
\[ K = \textcolor{blue}{f_{xx}} \cdot \textcolor{red}{f_{yy}} - \textcolor{blue}{f_{xy}} \cdot \textcolor{red}{f_{yx}} \]Er \( {K > 0} \) og \( {f_{xx} > 0}\text{,} \) er punktet et lokalt minimum, og er \( {K > 0} \) og \( {f_{xx} < 0}\text{,} \) et lokalt maksimum. Er \( {K < 0}\text{,} \) er det et sadelpunkt, og er \( {K = 0}\text{,} \) sier testen ingenting. Hvis du er usikker på testen, kan du se videoen Dobbelt derivertes test.
Her er, i \( {(-1, 0)}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{f_{xx}} &= -2 \cdot (-1) - 2 \cdot 0 = \textcolor{blue}{2} \\ \textcolor{red}{f_{yy}} &= -4 \cdot (-1) - 8 \cdot 0 = \textcolor{red}{4} \\ \textcolor{blue}{f_{xy}} &= \textcolor{red}{f_{yx}} = -2 \cdot (-1) - 4 \cdot 0 = 2 \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ K = \textcolor{blue}{2} \cdot \textcolor{red}{4} - \textcolor{blue}{2} \cdot \textcolor{red}{2} = 8 - 4 = 4 \]
Begge vilkårene for et lokalt minimum holder:
\[ K = 4 > 0 \quad \text{og} \quad f_{xx} = 2 > 0 \]
Funksjonsverdien der er:
\[ \begin{aligned} f(-1, 0) &= -1 - \dfrac{1}{3}(-1)^3 \\ &= -1 + \dfrac{1}{3} = -\dfrac{2}{3} \end{aligned} \]
Punktet er et lokalt minimum, ikke et globalt: i a) så vi at \( {f(3, 0) = -6}\text{,} \) som er mindre.
Oppgave 2c)
Forklar hva verdien av forteller oss.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 2c
Svar
er stigningstallet til i i med holdt fast:
Vi bruker \( f_x \) og punktet \( P \) fra a).
\( f_x \) er stigningstallet til flaten i \( {x\text{-retningen.}} \) Vi regner ut \( f_x(3, 0) \) og tolker det i punktet \( {P = (3, 0, -6)}\text{.} \)
1. Regn ut verdien
I a) fant vi:
\[ \textcolor{blue}{f_x} = 1 - x^2 - 2xy - 2y^2 \]
I \( (3, 0) \) får vi:
\[ \textcolor{blue}{f_x(3, 0)} = 1 - 3^2 - 0 - 0 = \textcolor{blue}{-8} \]
2. Tolk verdien
Holder vi \( {y = 0} \) fast, skjærer planet \( {y = 0} \) flaten \( G \) i en kurve, som i videoen Partiell derivasjon, hvordan ser det ut??:
\[ z = f(x, 0) = x - \dfrac{1}{3}x^3 \]
Kurven går gjennom \( P\text{,} \) og \( \textcolor{blue}{f_x(3, 0)} \) er stigningstallet til tangenten til kurven der, den blå linjen:
Stigningstallet er negativt. Går vi et lite stykke \( \Delta x \) ut fra \( P \) i positiv \( {x\text{-retning}} \) og holder \( {y = 0}\text{,} \) synker flaten omtrent åtte ganger så mye:
\[ \Delta z \approx \textcolor{blue}{f_x(3, 0)} \cdot \Delta x = \textcolor{blue}{-8}\,\Delta x \]
Oppgave 3
De tre målepunktene og blir interpolert av polynomet
Den neste målingen som blir gjort er
Oppgave 3a)
Bestem polynomet som interpolerer alle de fire punktene.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3a
Svar
Polynomet av grad gjennom alle de fire punktene er:
Vi bygger videre på \( p\text{:} \) vi legger til et ledd som er \( 0 \) i de tre første punktene, og velger konstanten foran det slik at polynomet også går gjennom \( {(3, -1)}\text{.} \)
1. Velg formen på polynomet
Fire punkter gir et polynom av grad høyst \( {4 - 1 = 3}\text{,} \) som i videoen Polynom interpolasjon. Vi legger til et tredjegradsledd som er \( 0 \) i \( {x = 0}\text{,} \) \( {x = 1} \) og \( {x = 2}\text{:} \)
\[ q(x) = p(x) + \textcolor{blue}{k} \cdot x(x - 1)(x - 2) \]
Det nye leddet er \( 0 \) i de tre første punktene, så der er \( {q = p}\text{,} \) og \( q \) går fortsatt gjennom dem.
2. Bruk det fjerde punktet
Hvert punkt gir en likning, som i videoen Polynom interpolasjon. Vi trenger bare den fra \( {(3, -1)}\text{,} \) og først regner vi ut \( p(3)\text{:} \)
\[ \begin{aligned} p(3) &= 2 - 3 \cdot 3 + 4 \cdot 3 \cdot 2 \\ &= 2 - 9 + 24 = 17 \end{aligned} \]
Med \( {x = 3} \) blir det nye leddet \( {\textcolor{blue}{k} \cdot 3 \cdot 2 \cdot 1 = 6\textcolor{blue}{k}}\text{,} \) så \( {q(3) = -1} \) gir:
\[ \begin{aligned} 17 + 6\textcolor{blue}{k} &= -1 \\ 6\textcolor{blue}{k} &= -18 \\ \textcolor{blue}{k} &= \textcolor{blue}{-3} \end{aligned} \]
3. Skriv opp polynomet
Vi setter inn \( {\textcolor{blue}{k = -3}}\text{.} \) For å skrive polynomet på vanlig form, ganger vi først ut parentesene:
\[ \begin{aligned} 4x(x - 1) &= 4x^2 - 4x \\ x(x - 1)(x - 2) &= x^3 - 3x^2 + 2x \end{aligned} \]
Slår vi dette sammen, får vi:
\[ \begin{aligned} q(x) &= 2 - 3x + 4x^2 - 4x \\ &\quad + (\textcolor{blue}{-3})(x^3 - 3x^2 + 2x) \\ &= -3x^3 + 13x^2 - 13x + 2 \end{aligned} \]
Kontroll: \( {q(0) = 2}\text{,} \) \( {q(1) = -1}\text{,} \) \( {q(2) = 4} \) og \( {q(3) = -1}\text{.} \)
Figur 1.1 viser de fire målepunktene. I tillegg er det tegnet inn grafen til en spline som interpolerer punktene.
Oppgave 3b)
Begrunn at vi ut fra figuren har grunn til å tro at grafen ikke kan være grafen til en naturlig, kubisk spline.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3b
Svar
Kaller vi splinen krever en naturlig, kubisk spline men grafen krummer nedover helt inn til
En naturlig, kubisk spline har \( {S'' = 0} \) i begge endepunktene, og \( S'' \) er kontinuerlig. Vi ser etter hvordan grafen krummer ved \( {x = 3} \) og ved \( {x = 1}\text{.} \)
1. Skriv opp kravene
En kubisk spline \( S \) består av tredjegradspolynomer mellom punktene. I de indre punktene, her \( {x = 1} \) og \( {x = 2}\text{,} \) har nabobitene samme verdi, samme derivert og samme dobbeltderiverte, som i videoen Hva er spliner?.
En naturlig kubisk spline har i tillegg dobbeltderivert \( 0 \) i start- og sluttpunktet, som i videoen Hva er spliner?:
\[ S''(0) = 0 \quad \text{og} \quad \textcolor{blue}{S''(3) = 0} \]
\( S'' \) forteller hvor mye grafen krummer. \( {\textcolor{blue}{S''(3) = 0}} \) betyr at grafen retter seg ut inn mot \( {x = 3}\text{.} \)
2. Se på endepunktet
I figuren faller grafen fra toppunktet ned mot \( {(3, -1)} \) og blir brattere og brattere helt inn til \( {x = 3}\text{.} \) Den krummer nedover hele veien, så:
\[ \textcolor{blue}{S''(3) < 0} \]
Det bryter med kravet \( {\textcolor{blue}{S''(3) = 0}}\text{.} \)
3. Se på knutepunktet
Fra \( {x = 0} \) til \( {x = 1} \) er grafen en rett linje, så der er \( {S'' = 0}\text{.} \) Rett etter \( {x = 1} \) bøyer grafen tydelig oppover, så \( S'' \) ser ut til å hoppe fra \( 0 \) til et stort positivt tall:
\[ \textcolor{red}{S''(1^-) = 0}, \quad \textcolor{red}{S''(1^+) > 0} \]
En kubisk spline har kontinuerlig \( S''\text{,} \) så dette tyder på at grafen ikke engang er en kubisk spline.
Oppgave 4
Oppgave 4a)
Vi vet at
Bruk dette til å bestemme maclaurinrekka til funksjonen
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4a
Svar
Maclaurinrekka til er, for alle
Vi bytter ut \( x \) med \( {-x^2} \) i rekka til \( e^x\text{.} \)
1. Sett inn i den kjente rekka
Rekka til \( e^x \) gjelder for alle \( x\text{:} \)
\[ e^{\textcolor{blue}{x}} = \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{\textcolor{blue}{x}^n}{n!} \]
Vi bytter ut \( \textcolor{blue}{x} \) med \( {\textcolor{blue}{-x^2}}\text{,} \) som i videoen Oppgave 2c - Integral ved hjelp av potensrekke:
\[ e^{\textcolor{blue}{-x^2}} = \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(\textcolor{blue}{-x^2})^n}{n!} \]
2. Skriv om potensen
En potens av et produkt er produktet av potensene, og \( {(x^2)^n = x^{2n}}\text{:} \)
\[ (\textcolor{blue}{-x^2})^n = (-1)^n (x^2)^n = (-1)^n x^{2n} \]
Det gir oss:
\[ e^{-x^2} = \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \dfrac{x^{2n}}{n!} \]
Med \( {0! = 1}\text{,} \) \( {1! = 1}\text{,} \) \( {2! = 2} \) og \( {3! = 6} \) blir de første leddene:
\[ e^{-x^2} = 1 - x^2 + \dfrac{x^4}{2} - \dfrac{x^6}{6} + \cdots \]
Rekka til \( e^x \) gjelder for alle \( x\text{,} \) så denne gjør det også.
Funksjonen har ingen antiderivert. Når vi skal regne ut bestemte integraler av må vi derfor beregne tilnærmede verdier. Vi kan bruke maclaurinrekka til det:
Oppgave 4b)
Ta utgangspunkt i maclaurinrekka til og vis at
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4b
Svar
Vi integrerer maclaurinrekka ledd for ledd fra til
Vi bruker maclaurinrekka fra a).
En potensrekke kan integreres ledd for ledd der den konvergerer. Vi integrerer derfor hvert ledd i rekka fra a) fra \( 0 \) til \( 1\text{.} \)
1. Integrer rekka ledd for ledd
I a) fant vi:
\[ e^{-x^2} = \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \dfrac{x^{2n}}{n!} \]
Rekka konvergerer for alle \( x\text{,} \) så vi kan integrere den ledd for ledd, som i videoen Oppgave 2c - Integral ved hjelp av potensrekke. Konstanten i hvert ledd setter vi utenfor integralet:
\[ \int_0^1 e^{-x^2}\,dx = \sum_{n=0}^{\infty} \textcolor{darkorange}{\dfrac{(-1)^n}{n!}} \int_0^1 x^{2n}\,dx \]
2. Regn ut integralet av hvert ledd
Potensregelen for integraler forteller oss at:
\[ \int x^{\textcolor{blue}{k}}\,dx = \dfrac{x^{\textcolor{blue}{k} + 1}}{\textcolor{blue}{k} + 1} + C, \quad \textcolor{blue}{k} \neq -1 \]Hvis du er usikker på regelen, kan du se videoen Basic integrasjonsregler/formler.
Her er \( {\textcolor{blue}{k} = \textcolor{blue}{2n} \ge 0}\text{,} \) så:
\[ \int_0^1 x^{\textcolor{blue}{2n}}\,dx = \left[\dfrac{x^{\textcolor{blue}{2n} + 1}}{\textcolor{blue}{2n} + 1}\right]_0^1 = \dfrac{1}{2n + 1} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} &\int_0^1 e^{-x^2}\,dx \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} \textcolor{darkorange}{\dfrac{(-1)^n}{n!}} \cdot \dfrac{1}{2n + 1} \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \dfrac{1}{n! \cdot (2n + 1)} \end{aligned} \]
Oppgave 4c)
Hvor stor er den største feilen vi gjør dersom vi setter
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4c
Svar
Den største feilen er størrelsen på det første leddet vi tar bort, avrundet til to gjeldende siffer:
Vi bruker rekka fra b).
Rekka i b) er alternerende, og leddene blir mindre og går mot \( 0\text{.} \) Da er feilen høyst like stor som det første leddet vi tar bort.
1. Skriv opp feilestimatet
I b) viste vi at integralet er summen av en alternerende rekke:
\[ \int_0^1 e^{-x^2}\,dx = \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \textcolor{blue}{b_n} \]
Her er:
\[ \textcolor{blue}{b_n} = \dfrac{1}{n! \cdot (2n + 1)} \]
Feilestimatet for alternerende rekker forteller oss at summen \( S \) og delsummen \( S_N \) av leddene til og med \( {n = N} \) skiller seg med høyst det neste leddet:
\[ |S - S_N| \le \textcolor{blue}{b_{N+1}} \]Det gjelder når \( \textcolor{blue}{b_n} \) blir mindre for hver \( n \) og går mot \( 0\text{,} \) de to kriteriene i videoen Alternerende rekker med eksempler!.
Her holder vilkårene, for både \( n! \) og \( {2n + 1} \) vokser. Vi har tatt med leddene til og med \( {n = 4}\text{,} \) så \( {N = 4}\text{.} \)
2. Regn ut det neste leddet
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} |S - S_4| \le \textcolor{blue}{b_5} &= \dfrac{1}{5! \cdot (2 \cdot 5 + 1)} \\ &= \dfrac{1}{120 \cdot 11} = \dfrac{1}{1320} \end{aligned} \]
Avrundet til to gjeldende siffer er det:
\[ \dfrac{1}{1320} \approx 0{,}00076 \]
Oppgave 5
Den periodiske funksjonen er definert ved uttrykket
Oppgave 5a)
Regn ut summen av fourierrekka til for og for
Tegn grafen til i intervallet
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 5a
Svar
Summen er der er kontinuerlig og i sprangene:
Vi trenger ikke koeffisientene. Konvergenssetningen sier hva fourierrekka summerer til: \( f(t) \) der \( f \) er kontinuerlig, og midtpunktet i hvert sprang.
1. Skriv opp konvergenssetningen
Konvergenssetningen for fourierrekker forteller oss at når \( f \) er stykkevis glatt, som her, er summen lik \( f \) der \( f \) er kontinuerlig:
\[ S(t) = f(t) \]
I et sprang er summen midtpunktet mellom grenseverdien \( {\textcolor{blue}{f(t^-)}} \) fra venstre og \( {\textcolor{red}{f(t^+)}} \) fra høyre:
\[ S(t) = \dfrac{\textcolor{blue}{f(t^-)} + \textcolor{red}{f(t^+)}}{2} \]
\( f \) skifter mellom \( 1 \) og \( {-1} \) i \( {t = 0} \) og \( {t = \pm\pi}\text{,} \) og med perioden \( 2\pi \) i alle multipler av \( \pi\text{.} \) Der har \( f \) sprang og er ikke kontinuerlig, som i videoen Hva er en kontinuerlig funksjon.
I hvert sprang er midtpunktet:
\[ \dfrac{1 + (-1)}{2} = 0 \]
2. Regn ut summen i punktene
\( {-\dfrac{3\pi}{2}} \) er ikke et multiplum av \( \pi\text{,} \) så der er \( f \) kontinuerlig. Vi legger til én periode for å komme inn i \( {[-\pi, \pi)}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} S\left(-\dfrac{3\pi}{2}\right) &= f\left(-\dfrac{3\pi}{2} + 2\pi\right) \\ &= f\left(\dfrac{\pi}{2}\right) = -1 \end{aligned} \]
Her er \( {0 \le \dfrac{\pi}{2} < \pi}\text{,} \) der \( {f = -1}\text{.} \)
\( {5\pi = \pi + 2 \cdot 2\pi}\text{,} \) så \( 5\pi \) er et sprang. Rett før \( \pi \) er \( {f = -1}\text{,} \) og rett etter er vi én periode etter \( {(-\pi, 0)}\text{,} \) der \( {f = 1}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} S(5\pi) = S(\pi) &= \dfrac{\textcolor{blue}{f(\pi^-)} + \textcolor{red}{f(\pi^+)}}{2} \\ &= \dfrac{\textcolor{blue}{-1} + \textcolor{red}{1}}{2} = 0 \end{aligned} \]
3. Tegn grafen
Mellom sprangene er \( {S = f}\text{,} \) og i hvert multiplum av \( \pi \) er \( {S = 0}\text{:} \)
\[ S(t) = \begin{cases} -1 & -2\pi < t < -\pi \\ 1 & -\pi < t < 0 \\ -1 & 0 < t < \pi \\ 1 & \pi < t < 2\pi \\ 0 & t = 0, \pm\pi, \pm 2\pi \end{cases} \]
De åpne ringene viser at endene av linjestykkene ikke er med, og de fylte punktene er verdien \( 0 \) i sprangene.
Oppgave 5b)
Bestem fourierrekka til
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 5b
Svar
Fourierrekka til har bare sinusledd med odde
\( f \) er odde, så konstantleddet og alle cosinusleddene blir \( 0\text{.} \) Vi regner bare ut sinuskoeffisientene.
1. Skriv opp fourierrekka
En funksjon med perioden \( 2\pi \) har fourierrekka:
\[ \begin{aligned} S(t) = a_0 &+ \sum_{n=1}^{\infty} \textcolor{blue}{a_n}\cos(nt) \\ &+ \sum_{n=1}^{\infty} \textcolor{red}{b_n}\sin(nt) \end{aligned} \]
Her er:
\[ \begin{aligned} a_0 &= \dfrac{1}{2\pi}\int_{-\pi}^{\pi} f(t)\,dt \\ \textcolor{blue}{a_n} &= \dfrac{1}{\pi}\int_{-\pi}^{\pi} f(t)\cos(nt)\,dt \\ \textcolor{red}{b_n} &= \dfrac{1}{\pi}\int_{-\pi}^{\pi} f(t)\sin(nt)\,dt \end{aligned} \]
2. Se at funksjonen er odde
Vi tegner \( f \) over én periode:
Grafen er symmetrisk om origo. For \( {0 < t < \pi} \) er \( {f(t) = -1} \) og \( {f(-t) = 1}\text{,} \) så:
\[ f(-t) = -f(t) \]
Det holder overalt unntatt i sprangene, og enkeltpunkter endrer ikke et integral. \( f \) er altså odde.
For en odde funksjon \( h \) og en jevn funksjon \( g \) er:
\[ \begin{aligned} \int_{-\pi}^{\pi} h(t)\,dt &= 0 \\ \int_{-\pi}^{\pi} g(t)\,dt &= 2\int_0^{\pi} g(t)\,dt \end{aligned} \]
En odde funksjon ganget med en jevn er odde, og \( 1 \) og \( \cos(nt) \) er jevne, så:
\[ a_0 = 0, \quad \textcolor{blue}{a_n} = 0 \]
En odde funksjon ganget med en odde er jevn. \( \sin(nt) \) er odde, og \( {f = -1} \) på \( (0, \pi)\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \textcolor{red}{b_n} &= \dfrac{2}{\pi}\int_0^{\pi} f(t)\sin(nt)\,dt \\ &= -\dfrac{2}{\pi}\int_0^{\pi} \sin(nt)\,dt \end{aligned} \]
3. Regn ut sinuskoeffisientene
Integralet av \( \sin(nt) \) er, som i videoen Basic integrasjonsregler/formler:
\[ \int \sin(nt)\,dt = -\dfrac{\cos(nt)}{n} + C \]
Det gir oss, siden \( {\cos(n\pi) = (-1)^n} \) og \( {\cos 0 = 1}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \textcolor{red}{b_n} &= -\dfrac{2}{\pi}\left[-\dfrac{\cos(nt)}{n}\right]_0^{\pi} \\ &= \dfrac{2}{n\pi}\big(\cos(n\pi) - \cos 0\big) \\ &= \dfrac{2}{n\pi}\big((-1)^n - 1\big) \end{aligned} \]
\( {(-1)^n} \) er \( 1 \) når \( n \) er et partall, og \( {-1} \) når \( n \) er et oddetall:
\[ \textcolor{red}{b_n} = \begin{cases} 0 & n \text{ partall} \\ -\dfrac{4}{n\pi} & n \text{ oddetall} \end{cases} \]
Plugger vi dette inn, står bare sinusleddene med oddetall igjen. Oddetallene er \( {2k - 1} \) for \( {k = 1, 2, 3, \ldots}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} S(t) &= -\dfrac{4}{\pi}\left(\sin t + \dfrac{\sin 3t}{3} + \cdots\right) \\ &= -\dfrac{4}{\pi}\sum_{k=1}^{\infty} \dfrac{\sin\big((2k - 1)t\big)}{2k - 1} \end{aligned} \]
Ferdig med settet? Se de andre settene i Matte 2000, eller repeter temaene på fagsiden.