MEK2000 ordinær eksamen 2019 – løsningsforslag
Matte 2000 ved OsloMet: alle oppgavene fra settet, med svar og løsningsforslag steg for steg. Prøv selv først – løsningen ligger under hver oppgave.
4. desember 2019
Oppgaver
5 oppgaver
Oppgave 1
- Flere oppgaver om interpolasjon,
- Flere oppgaver om konvergenstester,
- Flere oppgaver om partielle deriverte,
- Flere oppgaver om polynomer,
- Flere oppgaver om potensrekker,
- Flere oppgaver om rekker
Du skal svare på ett, og bare ett, av spørsmålene 1, 2 eller 3 nedenfor.
Dersom du svarer på flere av spørsmålene, blir bare det svaret med lavest nummer vurdert.
Oppgave 11)
Funksjonen er definert ved uttrykket
Regn ut den retningsderiverte til fra punktet i retning mot punktet
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 11
Svar
Den retningsderiverte er:
Den retningsderiverte er gradienten prikket med en enhetsvektor i retningen. Vi finner derfor gradienten i startpunktet og vektoren mellom de to punktene.
1. Tegn en skisse
Vi kaller startpunktet \( P \) og punktet vi går mot \( Q\text{.} \) Begge har \( {x = \dfrac{\pi}{2}}\text{,} \) så retningen \( \textcolor{blue}{\vec{v}} \) peker rett opp, parallelt med \( {y\text{-aksen:}} \)
2. Finn retningsvektoren
Formelen for den retningsderiverte forteller oss at:
\[ R_D = \textcolor{red}{\nabla f_P} \cdot \dfrac{\textcolor{blue}{\vec{v}}}{|\textcolor{blue}{\vec{v}}|} \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Oppgave 1B - Matte 2000 Eksamen Høst 2023 (OsloMet).
Vi trenger altså enhetsvektoren og gradienten i \( P\text{.} \) Retningen er vektoren fra \( P \) til \( Q\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\vec{v}} &= \left(\dfrac{\pi}{2} - \dfrac{\pi}{2},\ 1 - \dfrac{1}{2}\right) \\ &= \textcolor{blue}{\left(0,\ \dfrac{1}{2}\right)} \end{aligned} \]
Lengden er:
\[ |\textcolor{blue}{\vec{v}}| = \sqrt{0^2 + \left(\dfrac{1}{2}\right)^2} = \dfrac{1}{2} \]
Å dele på \( \dfrac{1}{2} \) er å gange med \( 2\text{,} \) så enhetsvektoren i samme retning er:
\[ \dfrac{\textcolor{blue}{\vec{v}}}{|\textcolor{blue}{\vec{v}}|} = 2 \cdot \left(0,\ \dfrac{1}{2}\right) = \textcolor{blue}{(0,\ 1)} \]
3. Finn gradienten i startpunktet
Gradienten er vektoren av de partielle deriverte, som i videoen Hva er en gradient?:
\[ \nabla f = \left(\dfrac{\partial f}{\partial x},\ \dfrac{\partial f}{\partial y}\right) \]
Vi deriverer \( \cos(xy) \) med kjerneregelen. Den forteller oss at:
\[ \big(\cos \textcolor{green}{u}\big)' = -\sin \textcolor{green}{u} \cdot \textcolor{green}{u'} \]
Her er kjernen \( {\textcolor{green}{u = xy}}\text{.} \) Deriverer vi med hensyn på \( x\text{,} \) er \( y \) en konstant, og omvendt, som i eksempelet med \( e^{xy} \) i videoen Partiell derivasjon, intro med eksempler:
\[ \begin{aligned} \textcolor{green}{\dfrac{\partial u}{\partial x}} &= \textcolor{green}{y} & \textcolor{green}{\dfrac{\partial u}{\partial y}} &= \textcolor{green}{x} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn i kjerneregelen, får vi:
\[ \begin{aligned} \dfrac{\partial f}{\partial x} &= -\sin(\textcolor{green}{xy}) \cdot \textcolor{green}{y} \\ \dfrac{\partial f}{\partial y} &= -\sin(\textcolor{green}{xy}) \cdot \textcolor{green}{x} \end{aligned} \]
I \( P \) er:
\[ xy = \dfrac{\pi}{2} \cdot \dfrac{1}{2} = \dfrac{\pi}{4} \quad \text{og} \quad \sin\dfrac{\pi}{4} = \dfrac{\sqrt{2}}{2} \]
Det gir:
\[ \begin{aligned} \dfrac{\partial f}{\partial x} &= -\dfrac{\sqrt{2}}{2} \cdot \dfrac{1}{2} = -\dfrac{\sqrt{2}}{4} \\ \dfrac{\partial f}{\partial y} &= -\dfrac{\sqrt{2}}{2} \cdot \dfrac{\pi}{2} = -\dfrac{\pi\sqrt{2}}{4} \end{aligned} \]
Gradienten i \( P \) er altså:
\[ \textcolor{red}{\nabla f_P} = \textcolor{red}{\left(-\dfrac{\sqrt{2}}{4},\ -\dfrac{\pi\sqrt{2}}{4}\right)} \]
4. Regn ut den retningsderiverte
Plugger vi inn gradienten og enhetsvektoren, får vi:
\[ \begin{aligned} R_D &= \textcolor{red}{\left(-\dfrac{\sqrt{2}}{4},\ -\dfrac{\pi\sqrt{2}}{4}\right)} \cdot \textcolor{blue}{(0,\ 1)} \\ &= \textcolor{red}{-\dfrac{\sqrt{2}}{4}} \cdot \textcolor{blue}{0} + \left(\textcolor{red}{-\dfrac{\pi\sqrt{2}}{4}}\right) \cdot \textcolor{blue}{1} \\ &= -\dfrac{\pi\sqrt{2}}{4} \end{aligned} \]
Den er negativ, så \( f \) avtar når vi går fra \( P \) mot \( Q\text{.} \)
Oppgave 12)
For hvilke verdier av konvergerer rekka
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 12
Svar
Rekka konvergerer for:
Rekka er en potensrekke i \( {x - 2}\text{.} \) Vi finner intervallet der den konvergerer med forholdstesten, og sjekker endepunktene hver for seg.
1. Bruk forholdstesten
Forholdstesten forteller oss at rekka konvergerer når:
\[ \lim_{n \to \infty} \left|\dfrac{\textcolor{red}{a_{n+1}}}{\textcolor{blue}{a_n}}\right| < 1 \]Hvis du er usikker på metoden, kan du se videoen Finn Konvergeringsradiusen / Konvergensradiusen.
Her er:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a_n} &= \textcolor{blue}{\dfrac{(x - 2)^n}{n \cdot 2^n}} \\ \textcolor{red}{a_{n+1}} &= \textcolor{red}{\dfrac{(x - 2)^{n+1}}{(n + 1) \cdot 2^{n+1}}} \end{aligned} \]
Å dele på \( \textcolor{blue}{a_n} \) er det samme som å gange med den omvendte brøken. Så forkorter vi \( {(x - 2)^n} \) og \( 2^n\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \left|\dfrac{\textcolor{red}{a_{n+1}}}{\textcolor{blue}{a_n}}\right| &= \left|\textcolor{red}{\dfrac{(x - 2)^{n+1}}{(n + 1) \cdot 2^{n+1}}} \cdot \textcolor{blue}{\dfrac{n \cdot 2^n}{(x - 2)^n}}\right| \\ &= \dfrac{|x - 2|}{2} \cdot \dfrac{n}{n + 1} \end{aligned} \]
Vi deler telleren og nevneren i \( {\dfrac{n}{n + 1}} \) på \( n\text{.} \) Når \( n \) vokser, går \( \dfrac{1}{n} \) mot \( 0\text{,} \) så grensen er:
\[ \lim_{n \to \infty} \dfrac{|x - 2|}{2} \cdot \dfrac{1}{1 + \tfrac{1}{n}} = \dfrac{|x - 2|}{2} \]
Rekka konvergerer altså når:
\[ \begin{aligned} \dfrac{|x - 2|}{2} &< 1 \\ |x - 2| &< 2 \\ 0 < x &< 4 \end{aligned} \]For \( {|x - 2| > 2} \) er grensen større enn \( 1\text{,} \) og da divergerer rekka.
2. Sjekk endepunktene
I \( {x = 0} \) og \( {x = 4} \) er grensen lik \( 1\text{,} \) og da sier forholdstesten ingenting. Vi setter inn endepunktene hver for seg, som i videoen Oppgave 2b - Konvergeringsområdet - Prøveeksamen 2020 (BYPE 2000).
\( {x = 4} \) gir \( {x - 2 = 2}\text{,} \) og \( 2^n \) forkortes:
\[ \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{2^n}{n \cdot 2^n} = \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1}{n} \]
P-rekker forteller oss at:
\[ \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1}{n^p} \text{ konvergerer bare når } p > 1 \]Det ser du i videoen Integraltest & P-rekker. Her er \( {p = 1}\text{,} \) så rekka divergerer for \( {x = 4}\text{.} \)
\( {x = 0} \) gir \( {x - 2 = -2}\text{,} \) og \( {(-2)^n = (-1)^n \cdot 2^n}\text{:} \)
\[ \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{(-2)^n}{n \cdot 2^n} = \sum_{n=1}^{\infty} (-1)^n \, \dfrac{1}{n} \]
Dette er en alternerende rekke. Testen for alternerende rekker forteller oss at den konvergerer når:
\[ \lim_{n \to \infty} \textcolor{green}{b_n} = 0 \quad \text{og} \quad \textcolor{green}{b_{n+1}} < \textcolor{green}{b_n} \]Rekka vår er den samme som i det første eksempelet i videoen Alternerende rekker med eksempler!.
Her er \( {\textcolor{green}{b_n} = \textcolor{green}{\dfrac{1}{n}}}\text{,} \) og begge kravene holder:
\[ \lim_{n \to \infty} \textcolor{green}{\dfrac{1}{n}} = 0 \quad \text{og} \quad \textcolor{green}{\dfrac{1}{n + 1}} < \textcolor{green}{\dfrac{1}{n}} \]
Rekka konvergerer altså for \( {x = 0}\text{,} \) men ikke for \( {x = 4}\text{.} \) Slår vi dette sammen med intervallet, får vi:
\[ 0 \le x < 4 \]
Oppgave 13)
Forklar kort ideene som ligger til grunn for beregning av en kubisk spline.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 13
Svar
Splinen er ett tredjegradspolynom per intervall, med koeffisientene fra et lineært likningssystem med kravene:
En kubisk spline er ett tredjegradspolynom mellom hvert par av nabopunkter. Vi forklarer hvilke krav som bestemmer polynomene, og hvordan vi finner dem.
1. Tegn en skisse
Vi tegner en skisse først, med fire punkter og ett polynom på hvert av de tre intervallene mellom dem:
2. Sett opp ett polynom per intervall
Vi har punktene \( (x_0, y_0), \ldots, (x_n, y_n)\text{.} \) På hvert av de \( n \) intervallene \( {[x_{i-1}, x_i]} \) bruker vi et eget tredjegradspolynom, som i videoen Hva er spliner?:
\[ S_i(x) = a_i x^3 + b_i x^2 + c_i x + d_i \]
Hvert polynom har fire ukjente koeffisienter, så til sammen har vi \( 4n \) ukjente.
3. Skriv opp kravene
Hvert polynom skal gå gjennom punktet i hver ende av intervallet sitt, så nabobitene henger sammen. Det gir \( \textcolor{red}{2n} \) likninger:
\[ S_i(x_{i-1}) = y_{i-1} \quad \text{og} \quad S_i(x_i) = y_i \]
I hvert av de \( {n - 1} \) indre punktene skal nabopolynomene ha lik derivert og lik dobbeltderivert, så kurven blir glatt, som i videoen Kubikk spline. Det gir \( {\textcolor{blue}{2(n - 1)}} \) likninger:
\[ \begin{aligned} S_i'(x_i) &= S_{i+1}'(x_i) \\ S_i''(x_i) &= S_{i+1}''(x_i) \end{aligned} \]
Så langt har vi:
\[ \textcolor{red}{2n} + \textcolor{blue}{2(n - 1)} = 4n - 2 \]
Det mangler altså to likninger, så vi velger to krav i endene. For en naturlig kubisk spline er den dobbeltderiverte \( 0 \) i start- og sluttpunktet:
\[ \textcolor{green}{S_1''(x_0) = 0} \quad \text{og} \quad \textcolor{green}{S_n''(x_n) = 0} \]
Med de \( \textcolor{green}{2} \) kravene i endene har vi like mange likninger som ukjente:
\[ \textcolor{red}{2n} + \textcolor{blue}{2(n - 1)} + \textcolor{green}{2} = 4n \]
4. Løs likningssystemet
Alle kravene er lineære i koeffisientene, så vi får et lineært likningssystem med \( 4n \) likninger og \( 4n \) ukjente. Vi skriver det på matriseform og løser det, som i videoen Kubikk spline:
\[ M\vec{k} = \vec{b} \quad \Rightarrow \quad \vec{k} = M^{-1}\vec{b} \]Her inneholder \( \vec{k} \) koeffisientene, og \( \vec{b} \) inneholder \( {y\text{-verdiene}} \) og nullene fra kravene til de deriverte.
Oppgave 2
- Flere oppgaver om derivasjon,
- Flere oppgaver om kjerneregelen,
- Flere oppgaver om partielle deriverte,
- Flere oppgaver om produktregelen,
- Flere oppgaver om topp- og bunnpunkter
Figur 1.1 viser nivåkurver til en funksjon av to variable. På nivåkurvene er det skrevet opp verdier av funksjonen.
Oppgave 2a)
Bruk figur 1.1 til å anslå koordinatene til de to stasjonære (kritiske) punktene til
Karakteriser punktene.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 2a
Svar
Anslått fra figuren er punktene:
Der nivåkurvene går i ringer rundt ett punkt, ligger et stasjonært punkt i midten. Om det er et toppunkt eller et bunnpunkt, ser vi av om verdiene øker eller avtar innover.
1. Les av sentrene
Til høyre for \( {y\text{-aksen}} \) ligger kurvene \( \textcolor{red}{0{,}1} \) til \( \textcolor{red}{0{,}4} \) i ringer rundt ett punkt, og til venstre ligger \( {\textcolor{green}{-0{,}1}} \) til \( {\textcolor{green}{-0{,}4}} \) på samme måte. Sentrene ligger på \( {x\text{-aksen,}} \) midt i de innerste ringene:
\[ \textcolor{red}{(0{,}7,\ 0)} \quad \text{og} \quad \textcolor{green}{(-0{,}7,\ 0)} \]
2. Karakteriser punktene
Rundt \( \textcolor{red}{(0{,}7,\ 0)} \) øker verdiene innover, så \( f \) er størst i midten:
\[ \textcolor{red}{0{,}1 < 0{,}2 < 0{,}3 < 0{,}4} \]Punktet er altså et lokalt maksimum, et toppunkt på flaten, som i videoen Hva er et kritisk punkt.
Rundt \( {\textcolor{green}{(-0{,}7,\ 0)}} \) avtar verdiene innover, så \( f \) er minst i midten:
\[ \textcolor{green}{-0{,}1 > -0{,}2 > -0{,}3 > -0{,}4} \]Punktet er altså et lokalt minimum, et bunnpunkt.
Oppgave 2b)
Lag en enkel skisse der du tegner inn noen gradienter rundt de stasjonære punktene. Skissen skal vise typiske trekk ved gradienter.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 2b
Svar
Gradientene står vinkelrett på nivåkurvene og peker dit øker, og skissen står i løsningen:
Vi bruker punktene fra a).
Gradienten står vinkelrett på nivåkurvene og peker dit \( f \) øker raskest. Vi tegner noen piler rundt hvert punkt som viser dette.
1. Finn trekkene ved gradienten
Gradienten er vektoren av de partielle deriverte, som i videoen Hva er en gradient?:
\[ \textcolor{blue}{\nabla f} = \left(\dfrac{\partial f}{\partial x},\ \dfrac{\partial f}{\partial y}\right) \]
Den retningsderiverte i retningen til en enhetsvektor \( \vec{u} \) er, som i videoen Oppgave 1B - Matte 2000 Eksamen Høst 2023 (OsloMet):
\[ R_D = \textcolor{blue}{\nabla f} \cdot \vec{u} \]
Langs en nivåkurve endrer ikke \( f \) seg, så for \( \vec{u} \) langs kurven er:
\[ \textcolor{blue}{\nabla f} \cdot \vec{u} = 0 \]Gradienten står altså vinkelrett på nivåkurvene.
Med \( \theta \) som vinkelen mellom \( \textcolor{blue}{\nabla f} \) og enhetsvektoren \( \vec{u} \) er:
\[ \textcolor{blue}{\nabla f} \cdot \vec{u} = |\textcolor{blue}{\nabla f}| \cos\theta \]Det er størst når \( {\theta = 0}\text{,} \) altså når \( \vec{u} \) peker samme vei som \( \textcolor{blue}{\nabla f}\text{.} \) Gradienten peker derfor dit \( f \) øker raskest, og den er lengst der nivåkurvene ligger tettest. I de stasjonære punktene er den null:
\[ \textcolor{blue}{\nabla f} = \vec{0} \]
2. Tegn gradientene
Rundt toppunktet \( \textcolor{red}{(0{,}7,\ 0)} \) peker gradientene innover, mot større verdier. Rundt bunnpunktet \( {\textcolor{green}{(-0{,}7,\ 0)}} \) peker de utover, og mellom punktene peker de fra bunnpunktet mot toppunktet:
Funksjonen vi har tegnet nivåkurvene til er definert ved uttrykket
Oppgave 2c)
Regn ut eksakte verdier for koordinatene til de stasjonære punktene.
Bestem fortegnet til i de stasjonære punktene.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 2c
Svar
De stasjonære punktene, med fortegnet til er:
I et stasjonært punkt er gradienten null. Vi deriverer med produktregelen og kjerneregelen, setter begge de partielle deriverte lik \( 0 \) og løser.
1. Finn de partielle deriverte
De stasjonære punktene finner vi ved å sette gradienten lik null, som i videoen Kritisk punkt eksempel:
\[ \nabla f = \left(\dfrac{\partial f}{\partial x},\ \dfrac{\partial f}{\partial y}\right) = (0,\ 0) \]
Funksjonen er et produkt, så vi bruker produktregelen. Den forteller oss at:
\[ (\textcolor{red}{u}\textcolor{blue}{v})' = \textcolor{red}{u'}\textcolor{blue}{v} + \textcolor{red}{u}\textcolor{blue}{v'} \]Hvis du er usikker på produktregelen, kan du se videoen Produktregelen.
Faktoren \( {e^{-x^2 - y^2}} \) deriverer vi med kjerneregelen, som i videoen Kritisk punkt eksempel:
\[ \left(e^{\textcolor{green}{w}}\right)' = e^{\textcolor{green}{w}} \cdot \textcolor{green}{w'} \]Kjernen er \( {\textcolor{green}{w = -x^2 - y^2}}\text{,} \) og med hensyn på \( x \) er \( {\textcolor{green}{w' = -2x}}\text{.} \)
Her er:
\[ \begin{aligned} \textcolor{red}{u} &= \textcolor{red}{x} \\ \textcolor{red}{u'} &= \textcolor{red}{1} \\ \textcolor{blue}{v} &= \textcolor{blue}{e^{-x^2 - y^2}} \\ \textcolor{blue}{v'} &= \textcolor{blue}{e^{-x^2 - y^2} \cdot (\textcolor{green}{-2x})} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn i produktregelen, får vi:
\[ \begin{aligned} \dfrac{\partial f}{\partial x} &= \textcolor{red}{1} \cdot \textcolor{blue}{e^{-x^2 - y^2}} \\ &\quad + \textcolor{red}{x} \cdot \textcolor{blue}{e^{-x^2 - y^2} \cdot (\textcolor{green}{-2x})} \\ &= (1 - 2x^2)\,e^{-x^2 - y^2} \end{aligned} \]
Med hensyn på \( y \) er faktoren \( x \) en konstant, så vi deriverer bare \( e^{\textcolor{green}{w}}\text{.} \) Nå er \( {\textcolor{green}{w' = -2y}}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \dfrac{\partial f}{\partial y} &= x\,e^{-x^2 - y^2} \cdot (\textcolor{green}{-2y}) \\ &= -2xy\,e^{-x^2 - y^2} \end{aligned} \]
2. Løs likningene
\( {e^{-x^2 - y^2}} \) er alltid positiv, så den blir aldri \( 0\text{.} \) Gradienten er derfor null når:
\[ \begin{aligned} 1 - 2x^2 &= 0 \\ -2xy &= 0 \end{aligned} \]
Den første likningen gir:
\[ x^2 = \dfrac{1}{2} \quad \Rightarrow \quad x = \pm\dfrac{1}{\sqrt{2}} = \pm\dfrac{\sqrt{2}}{2} \]
Da er \( {x \neq 0}\text{,} \) så den andre likningen gir \( {y = 0}\text{.} \) De stasjonære punktene er:
\[ \left(\dfrac{\sqrt{2}}{2},\ 0\right) \quad \text{og} \quad \left(-\dfrac{\sqrt{2}}{2},\ 0\right) \]
Kontroll: \( {\dfrac{\sqrt{2}}{2} \approx 0{,}71}\text{,} \) som stemmer med anslaget \( 0{,}7 \) fra figuren i a).
3. Bestem fortegnet til den dobbeltderiverte
Vi deriverer \( \dfrac{\partial f}{\partial x} \) én gang til med hensyn på \( x\text{,} \) igjen med produktregelen, som i videoen Dobbelt derivertes test. Her er:
\[ \begin{aligned} \textcolor{red}{u} &= \textcolor{red}{1 - 2x^2} \\ \textcolor{red}{u'} &= \textcolor{red}{-4x} \\ \textcolor{blue}{v} &= \textcolor{blue}{e^{-x^2 - y^2}} \\ \textcolor{blue}{v'} &= \textcolor{blue}{e^{-x^2 - y^2} \cdot (\textcolor{green}{-2x})} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, og setter \( {e^{-x^2 - y^2}} \) utenfor, får vi:
\[ \begin{aligned} f_{xx} &= \textcolor{red}{-4x} \cdot \textcolor{blue}{e^{-x^2 - y^2}} \\ &\quad + \textcolor{red}{(1 - 2x^2)} \cdot \textcolor{blue}{e^{-x^2 - y^2} \cdot (-2x)} \\ &= (-4x - 2x + 4x^3)\,e^{-x^2 - y^2} \\ &= 2x(2x^2 - 3)\,e^{-x^2 - y^2} \end{aligned} \]
I begge punktene er \( {x^2 = \dfrac{1}{2}} \) og \( {y = 0}\text{,} \) så:
\[ \begin{aligned} f_{xx} &= 2x \left(2 \cdot \dfrac{1}{2} - 3\right) e^{-\tfrac{1}{2}} \\ &= -4x\,e^{-\tfrac{1}{2}} \end{aligned} \]
\( {e^{-\tfrac{1}{2}}} \) er positiv, så \( f_{xx} \) har motsatt fortegn av \( x\text{:} \)
\[ \begin{aligned} f_{xx}\left(\dfrac{\sqrt{2}}{2},\ 0\right) &= -2\sqrt{2}\,e^{-\tfrac{1}{2}} < 0 \\ f_{xx}\left(-\dfrac{\sqrt{2}}{2},\ 0\right) &= 2\sqrt{2}\,e^{-\tfrac{1}{2}} > 0 \end{aligned} \]
I a) fant vi et toppunkt i \( (0{,}7,\ 0) \) og et bunnpunkt i \( {(-0{,}7,\ 0)}\text{,} \) og det passer: \( f_{xx} \) er negativ i toppunktet og positiv i bunnpunktet.
Oppgave 3
- Flere oppgaver om interpolasjon,
- Flere oppgaver om matriser,
- Flere oppgaver om minste kvadraters metode,
- Flere oppgaver om polynomer
Oppgave 3a)
Vis at polynomet
interpolerer de tre punktene og
Bestem polynomet som interpolerer punktene og
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3a
Svar
går gjennom de tre punktene, og polynomet gjennom alle fire er:
Et polynom interpolerer punktene når grafen går gjennom alle sammen. Vi setter punktene inn i \( p_1\text{,} \) og bygger \( p_2 \) videre fra \( p_1\text{.} \)
1. Sett inn punktene
At \( p_1 \) interpolerer punktene, betyr at grafen går gjennom dem, som i videoen Polynom interpolasjon. Vi setter inn:
\[ \begin{aligned} p_1(0) &= 1 + 0 - 3 \cdot 0 \cdot (-1) = 1 \\ p_1(1) &= 1 + 2 - 3 \cdot 1 \cdot 0 = 3 \\ p_1(2) &= 1 + 4 - 3 \cdot 2 \cdot 1 = -1 \end{aligned} \]
Alle tre stemmer, så \( p_1 \) interpolerer punktene.
2. Legg til et ledd
Med fire punkter trenger vi et polynom av grad \( 3\text{,} \) én mindre enn antall punkter, som i videoen Polynom interpolasjon. Vi bygger videre på \( p_1 \) og legger til et ledd som er \( 0 \) i \( {x = 0}\text{,} \) \( {x = 1} \) og \( {x = 2}\text{.} \) Da går \( p_2 \) fortsatt gjennom de tre første punktene:
\[ p_2(x) = p_1(x) + \textcolor{blue}{c} \cdot x(x - 1)(x - 2) \]
Konstanten \( \textcolor{blue}{c} \) finner vi fra det fjerde punktet, \( {p_2(4) = 2}\text{.} \) Først er:
\[ p_1(4) = 1 + 2 \cdot 4 - 3 \cdot 4 \cdot 3 = \textcolor{red}{-27} \]
Plugger vi inn \( {x = 4}\text{,} \) får vi:
\[ \begin{aligned} \textcolor{red}{-27} + \textcolor{blue}{c} \cdot 4 \cdot 3 \cdot 2 &= 2 \\ 24\textcolor{blue}{c} &= 29 \\ \textcolor{blue}{c} &= \textcolor{blue}{\dfrac{29}{24}} \end{aligned} \]
Dermed er:
\[ \begin{aligned} p_2(x) &= 1 + 2x - 3x(x - 1) \\ &\quad + \textcolor{blue}{\dfrac{29}{24}}\,x(x - 1)(x - 2) \end{aligned} \]
Ganger vi ut parentesene og trekker sammen, får vi det samme polynomet på vanlig form:
\[ p_2(x) = \dfrac{29}{24}x^3 - \dfrac{53}{8}x^2 + \dfrac{89}{12}x + 1 \]
Anta at det er en lineær sammenheng mellom og i de fire punktene i spørsmål a.
Oppgave 3b)
Forklar hvordan du kan bruke matriseregning til å bestemme den funksjonen som «passer best» til de fire punktene.
Du skal ikke regne ut og
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3b
Svar
Minste kvadraters metode gir normallikningene:
Fire punkter gir fire likninger med to ukjente, og de har ingen felles løsning. Vi skriver dem på matriseform og finner minste kvadraters løsning med normallikningene.
1. Tegn en skisse
Vi tegner en skisse først. Punktene ligger ikke på én linje, så vi ser etter linjen som ligger nærmest alle fire:
2. Skriv likningene på matriseform
Skal linjen gå gjennom et punkt \( (x, y)\text{,} \) må \( {\textcolor{blue}{\alpha} + \textcolor{red}{\beta}\,x = y}\text{.} \) De fire punktene gir fire likninger:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\alpha} + 0 \cdot \textcolor{red}{\beta} &= 1 \\ \textcolor{blue}{\alpha} + 1 \cdot \textcolor{red}{\beta} &= 3 \\ \textcolor{blue}{\alpha} + 2 \cdot \textcolor{red}{\beta} &= -1 \\ \textcolor{blue}{\alpha} + 4 \cdot \textcolor{red}{\beta} &= 2 \end{aligned} \]
På matriseform er det, som i videoen Polynom interpolasjon:
\[ \underbrace{\begin{bmatrix} 1 & 0 \\ 1 & 1 \\ 1 & 2 \\ 1 & 4 \end{bmatrix}}_{A} \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{\alpha} \\ \textcolor{red}{\beta} \end{bmatrix} = \underbrace{\begin{bmatrix} 1 \\ 3 \\ -1 \\ 2 \end{bmatrix}}_{\vec{y}} \]
De to første likningene gir \( {\textcolor{blue}{\alpha} = 1} \) og \( {\textcolor{red}{\beta} = 2}\text{,} \) men da stemmer ikke den tredje:
\[ 1 + 2 \cdot 2 = 5 \neq -1 \]Systemet har altså ingen løsning.
3. Sett opp normallikningene
Vi velger derfor \( \textcolor{blue}{\alpha} \) og \( \textcolor{red}{\beta} \) slik at summen av kvadratene av avvikene i punktene \( (x_i, y_i) \) blir minst mulig:
\[ \sum_{i=1}^{4} \big(y_i - \textcolor{blue}{\alpha} - \textcolor{red}{\beta}\,x_i\big)^2 \]
Dette kalles minste kvadraters metode, og løsningen er den som oppfyller normallikningene:
\[ A^T A \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{\alpha} \\ \textcolor{red}{\beta} \end{bmatrix} = A^T \vec{y} \]\( A^T \) er den transponerte matrisen, der radene i \( A \) blir kolonner, som i videoen Ligning med matrise.
4. Regn ut matrisene
Vi ganger rader med kolonner, som i videoen Multiplikasjon:
\[ \begin{aligned} A^T A &= \begin{bmatrix} 1 & 1 & 1 & 1 \\ 0 & 1 & 2 & 4 \end{bmatrix} \begin{bmatrix} 1 & 0 \\ 1 & 1 \\ 1 & 2 \\ 1 & 4 \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} 4 & 7 \\ 7 & 21 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
På samme måte for høyresiden:
\[ A^T \vec{y} = \begin{bmatrix} 1 & 1 & 1 & 1 \\ 0 & 1 & 2 & 4 \end{bmatrix} \begin{bmatrix} 1 \\ 3 \\ -1 \\ 2 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 5 \\ 9 \end{bmatrix} \]
Normallikningene er altså to likninger med to ukjente:
\[ \begin{bmatrix} 4 & 7 \\ 7 & 21 \end{bmatrix} \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{\alpha} \\ \textcolor{red}{\beta} \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 5 \\ 9 \end{bmatrix} \]
Løsningen kan vi skrive med den inverse matrisen, og den gir linjen som passer best. Oppgaven ber oss ikke regne den ut:
\[ \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{\alpha} \\ \textcolor{red}{\beta} \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 4 & 7 \\ 7 & 21 \end{bmatrix}^{-1} \begin{bmatrix} 5 \\ 9 \end{bmatrix} \]
Oppgave 4
Funksjonen er definert ved uttrykket
Vi ønsker å bestemme en fourier-sinusrekke som representerer funksjonen
Oppgave 4a)
Skisser grafen til den odde halvperiodiske utvidelsen til i intervallet
Regn ut summen av fourier-sinusrekka når og når
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4a
Svar
Skissen står i løsningen, og summen av sinusrekka er:
Sinusrekka til \( f \) er fourierrekka til den odde utvidelsen, som har periode \( 2\pi\text{.} \) Vi tegner utvidelsen og finner summen med regelen for hva rekka konvergerer mot.
1. Lag den odde utvidelsen
En funksjon \( g \) er odde når grafen er speilet gjennom origo:
\[ g(-t) = -g(t) \]
Den odde halvperiodiske utvidelsen \( g \) er \( f \) på \( (0, \pi)\text{,} \) speilet på \( {(-\pi, 0)}\text{,} \) og gjentatt med periode \( 2\pi\text{:} \)
\[ g(t) = \begin{cases} f(t), & 0 < t < \pi \\ -f(-t), & -\pi < t < 0 \end{cases} \]
Vi regner ut noen verdier av \( f \) til skissen:
\[ \begin{aligned} f(0) &= 0 - 0 + \pi = \pi \\ f(\pi) &= \pi^2 - \pi^2 + \pi = \pi \\ f\left(\dfrac{\pi}{2}\right) &= \dfrac{\pi^2}{4} - \dfrac{\pi^2}{2} + \pi = \pi - \dfrac{\pi^2}{4} \end{aligned} \]
\( f \) er altså en parabel som starter og slutter i \( \pi\text{,} \) med bunnpunkt midt i intervallet. Siden \( {\pi < 4}\text{,} \) er \( {\dfrac{\pi^2}{4} < \pi}\text{,} \) så bunnpunktet ligger over \( {t\text{-aksen.}} \)
2. Tegn grafen
På hvert intervall der \( g \) er speilet, ligger buen under \( {t\text{-aksen,}} \) og i hvert multiplum av \( \pi \) hopper grafen mellom \( {-\pi} \) og \( \pi\text{:} \)
3. Finn summen der grafen er sammenhengende
Vi kaller summen av sinusrekka \( S(t)\text{.} \) Der \( g \) er kontinuerlig, er \( {S(t) = g(t)}\text{.} \) Der \( g \) har et sprang, er summen gjennomsnittet av grenseverdiene fra venstre og høyre:
\[ S(t) = \dfrac{\textcolor{blue}{g(t^-)} + \textcolor{red}{g(t^+)}}{2} \]Et sprang er der grafen hopper, som i det første eksempelet i videoen Hva er en kontinuerlig funksjon.
\( {2\pi - 1} \) ligger inni intervallet \( (\pi, 2\pi)\text{,} \) der \( g \) er kontinuerlig. Vi går én periode tilbake, til \( {-1}\text{,} \) og bruker at \( g \) er odde:
\[ \begin{aligned} S(2\pi - 1) &= g(-1) \\ &= -f(1) \\ &= -(1^2 - \pi \cdot 1 + \pi) \\ &= -1 \end{aligned} \]
4. Finn summen i spranget
I \( {t = 2\pi} \) hopper \( g \) fra \( {-\pi} \) til \( \pi\text{,} \) akkurat som i \( {t = 0}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{g(2\pi^-)} &= \textcolor{blue}{-f(0) = -\pi} \\ \textcolor{red}{g(2\pi^+)} &= \textcolor{red}{f(0) = \pi} \end{aligned} \]
Gjennomsnittet er:
\[ S(2\pi) = \dfrac{\textcolor{blue}{-\pi} + \textcolor{red}{\pi}}{2} = 0 \]
Kontroll: Hvert ledd i sinusrekka har faktoren \( {\sin(2\pi n) = 0}\text{,} \) så summen i \( {t = 2\pi} \) må bli \( 0\text{.} \)
Oppgave 4b)
Sett opp beregningsklare uttrykk for koeffisientene til fourier-sinusrekka til
Hvilken integrasjonsteknikk ville du ha brukt for å regne ut koeffisientene?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4b
Svar
Koeffisientene, som vi regner ut med delvis integrasjon to ganger, er:
Koeffisientene i en sinusrekke er integraler av \( f \) ganget med sinus. Vi setter inn \( f \) og intervallet, og ser hvilken teknikk integralet trenger.
1. Skriv opp formelen
Sinusrekka til en funksjon på \( {0 \le t \le \textcolor{blue}{L}} \) er:
\[ \sum_{n=1}^{\infty} b_n \sin\left(\dfrac{n\pi t}{\textcolor{blue}{L}}\right) \]
Koeffisientene er:
\[ b_n = \dfrac{2}{\textcolor{blue}{L}} \int_0^{\textcolor{blue}{L}} \textcolor{red}{f(t)} \sin\left(\dfrac{n\pi t}{\textcolor{blue}{L}}\right) dt \]
Her er:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{L} &= \textcolor{blue}{\pi} \\ \textcolor{red}{f(t)} &= \textcolor{red}{t^2 - \pi t + \pi} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, blir \( {\dfrac{n\pi t}{\textcolor{blue}{\pi}} = nt}\text{,} \) og vi får for \( {n = 1, 2, 3, \ldots}\text{:} \)
\[ b_n = \dfrac{2}{\textcolor{blue}{\pi}} \int_0^{\textcolor{blue}{\pi}} \textcolor{red}{(t^2 - \pi t + \pi)} \sin(nt)\,dt \]Dette er beregningsklart: det som står igjen, er å regne ut integralet.
2. Velg integrasjonsteknikk
Integranden er et polynom ganget med \( \sin(nt)\text{.} \) Da bruker vi delvis integrasjon, som forteller oss at:
\[ \int \textcolor{red}{u}\,\textcolor{green}{v'}\,dt = \textcolor{red}{u}\,\textcolor{green}{v} - \int \textcolor{red}{u'}\,\textcolor{green}{v}\,dt \]Hvis du er usikker på metoden, kan du se eksempelet med \( \int x \sin x\,dx \) i videoen Delvis integrasjon.
Vi velger polynomet som \( \textcolor{red}{u}\text{,} \) siden det blir enklere når vi deriverer det. Her er:
\[ \begin{aligned} \textcolor{red}{u} &= \textcolor{red}{t^2 - \pi t + \pi} \\ \textcolor{red}{u'} &= \textcolor{red}{2t - \pi} \\ \textcolor{green}{v'} &= \textcolor{green}{\sin(nt)} \\ \textcolor{green}{v} &= \textcolor{green}{-\dfrac{\cos(nt)}{n}} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} &\int \textcolor{red}{(t^2 - \pi t + \pi)}\,\textcolor{green}{\sin(nt)}\,dt \\ &= \textcolor{red}{(t^2 - \pi t + \pi)} \cdot \textcolor{green}{\left(-\dfrac{\cos(nt)}{n}\right)} \\ &\quad - \int \textcolor{red}{(2t - \pi)} \cdot \textcolor{green}{\left(-\dfrac{\cos(nt)}{n}\right)}\,dt \end{aligned} \]
Rydder vi fortegnene, får vi:
\[ \begin{aligned} &\int (t^2 - \pi t + \pi)\sin(nt)\,dt \\ &= -(t^2 - \pi t + \pi)\,\dfrac{\cos(nt)}{n} \\ &\quad + \int (2t - \pi)\,\dfrac{\cos(nt)}{n}\,dt \end{aligned} \]
Integralet som står igjen, har polynomet \( {\textcolor{red}{2t - \pi}}\text{.} \) Vi bruker derfor delvis integrasjon én gang til. Da er polynomet derivert to ganger blitt konstanten \( 2\text{,} \) og integralet av \( 2 \) ganget med sinus eller cosinus regner vi ut direkte.
Oppgave 5
- Flere oppgaver om integrasjon,
- Flere oppgaver om konvergenstester,
- Flere oppgaver om rekker,
- Flere oppgaver om taylorrekker
Oppgave 5a)
Ta utgangspunkt i maclaurinrekka til
og bestem maclaurinrekka til funksjonen
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 5a
Svar
Maclaurinrekka til er:
Vi setter inn \( x^3 \) for \( x \) i rekka til \( \sin x\text{,} \) og deler så hvert ledd på \( x^3\text{.} \)
1. Sett inn i rekka til sinus
Rekka til \( \sin x \) gjelder for alle \( x\text{,} \) så vi kan bytte ut \( x \) med \( \textcolor{green}{x^3}\text{,} \) som i videoen Oppgave 2c - Integral ved hjelp av potensrekke:
\[ \sin(\textcolor{green}{x^3}) = \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \, \dfrac{(\textcolor{green}{x^3})^{2n+1}}{(2n + 1)!} \]
Potensregelen \( {(a^m)^k = a^{mk}} \) gir:
\[ (\textcolor{green}{x^3})^{2n+1} = x^{3(2n+1)} = x^{6n+3} \]
2. Del hvert ledd
For \( {x \neq 0} \) deler vi hvert ledd på \( x^3\text{,} \) og \( {\dfrac{x^{6n+3}}{x^3} = x^{6n}}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} f(x) &= \dfrac{\sin(x^3)}{x^3} \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \, \dfrac{x^{6n}}{(2n + 1)!} \end{aligned} \]
Skrevet ut ledd for ledd er det:
\[ f(x) = 1 - \dfrac{x^6}{3!} + \dfrac{x^{12}}{5!} - \dfrac{x^{18}}{7!} + \ldots \]
Oppgave 5b)
Bruk resultatet i spørsmål a til å vise at
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 5b
Svar
Integralet er lik rekka:
Vi bruker rekka fra a).
Vi integrerer rekka fra a) ledd for ledd fra \( 0 \) til \( 1\text{.} \)
1. Integrer ledd for ledd
I a) fant vi:
\[ \dfrac{\sin(x^3)}{x^3} = \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \, \dfrac{x^{6n}}{(2n + 1)!} \]
En potensrekke kan vi integrere ledd for ledd innenfor intervallet der den konvergerer, og denne konvergerer for alle \( x\text{.} \) Det gjør vi også i videoen Oppgave 2c - Integral ved hjelp av potensrekke:
\[ \begin{aligned} &\int_0^1 \dfrac{\sin(x^3)}{x^3}\,dx \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{(2n + 1)!} \int_0^1 \textcolor{blue}{x^{6n}}\,dx \end{aligned} \]
Integralet i hvert ledd er:
\[ \int_0^1 \textcolor{blue}{x^{6n}}\,dx = \left[\dfrac{x^{6n+1}}{6n + 1}\right]_0^1 = \textcolor{blue}{\dfrac{1}{6n + 1}} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} &\int_0^1 \dfrac{\sin(x^3)}{x^3}\,dx \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{(2n + 1)!} \cdot \textcolor{blue}{\dfrac{1}{6n + 1}} \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \, \dfrac{1}{(6n + 1) \cdot (2n + 1)!} \end{aligned} \]
Oppgave 5c)
Hvor stor er den største feilen vi gjør dersom vi approksimerer integralet i spørsmål b med verdien vi får når vi tar med 3 ledd i rekka for integralet?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 5c
Svar
Den største feilen er, avrundet til tre gjeldende siffer:
Selv om du ikke fikk til b), kan du løse denne: rekka for integralet står i oppgaveteksten til b).
Rekka er alternerende, og leddene avtar mot \( 0\text{.} \) Da er feilen høyst like stor som det første leddet vi ikke tar med.
1. Sjekk at rekka er alternerende
I b) viste vi:
\[ \int_0^1 \dfrac{\sin(x^3)}{x^3}\,dx = \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \, \textcolor{green}{b_n} \]
Her er:
\[ \textcolor{green}{b_n} = \textcolor{green}{\dfrac{1}{(6n + 1) \cdot (2n + 1)!}} \]
Testen for alternerende rekker har to krav, som i videoen Alternerende rekker med eksempler!:
\[ \lim_{n \to \infty} \textcolor{green}{b_n} = 0 \quad \text{og} \quad \textcolor{green}{b_{n+1}} < \textcolor{green}{b_n} \]Begge faktorene i nevneren vokser når \( n \) vokser, så \( \textcolor{green}{b_n} \) blir mindre for hver \( n \) og går mot \( 0\text{.} \) Begge kravene holder.
2. Bruk feilestimatet
For en slik rekke ligger summen \( S \) alltid mellom to delsummer som følger etter hverandre. Tar vi med de \( N \) første leddene, er feilen derfor høyst det første leddet vi ikke tar med:
\[ |S - S_N| \le \textcolor{green}{b_N} \]
Med 3 ledd tar vi med \( {n = 0}\text{,} \) \( 1 \) og \( 2\text{.} \) Det første leddet vi ikke tar med, er \( {n = 3}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \textcolor{green}{b_3} &= \dfrac{1}{(6 \cdot 3 + 1) \cdot 7!} \\ &= \dfrac{1}{19 \cdot 5040} = \dfrac{1}{95\,760} \end{aligned} \]
Med kalkulator er det:
\[ \dfrac{1}{95\,760} \approx 1{,}04 \cdot 10^{-5} \]
Ferdig med settet? Se de andre settene i Matte 2000, eller repeter temaene på fagsiden.