MEK2000 ordinær eksamen 2023 – løsningsforslag
Matte 2000 ved OsloMet: alle oppgavene fra settet, med svar og løsningsforslag steg for steg. Prøv selv først – løsningen ligger under hver oppgave.
november 2023
Oppgaver
4 oppgaver
Oppgave 1
- Flere oppgaver om differensiallikninger,
- Flere oppgaver om differenslikninger,
- Flere oppgaver om egenverdier,
- Flere oppgaver om systemer av differensiallikninger
Oppgave 1a)
Finn den generelle løsninga av den homogene differenslikninga
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 1a
Svar
Med vilkårlige konstanter og er den generelle løsningen:
Likningen er lineær og homogen med konstante koeffisienter. Vi prøver med \( {y_n = r^n}\text{,} \) som gir en andregradslikning for \( r\text{.} \)
1. Finn den karakteristiske likningen
Setter vi inn \( {y_n = r^n}\text{,} \) der \( {r \neq 0}\text{,} \) får vi:
\[ r^n - 3r^{n-1} - 4r^{n-2} = 0 \]
Vi deler på \( {r^{n-2}}\text{,} \) som ikke er \( 0\text{,} \) og får den karakteristiske likningen:
\[ r^2 - 3r - 4 = 0 \]
2. Løs den karakteristiske likningen
abc-formelen forteller oss at:
\[ r = \dfrac{-\textcolor{red}{b} \pm \sqrt{\textcolor{red}{b}^2 - 4\textcolor{blue}{a}\textcolor{green}{c}}}{2\textcolor{blue}{a}} \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Andregradslikninger & abc-formelen.
Her er:
\[ \textcolor{blue}{a} = \textcolor{blue}{1}, \quad \textcolor{red}{b} = \textcolor{red}{-3}, \quad \textcolor{green}{c} = \textcolor{green}{-4} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} r &= \dfrac{-(\textcolor{red}{-3}) \pm \sqrt{(\textcolor{red}{-3})^2 - 4 \cdot \textcolor{blue}{1} \cdot (\textcolor{green}{-4})}}{2 \cdot \textcolor{blue}{1}} \\ &= \dfrac{3 \pm \sqrt{25}}{2} = \dfrac{3 \pm 5}{2} \end{aligned} \]
Det gir oss to ulike røtter:
\[ r_1 = 4, \qquad r_2 = -1 \]
3. Skriv opp den generelle løsningen
Den generelle løsningen avhenger av røttene. Med to ulike røtter, eller én dobbeltrot \( r\text{,} \) er den:
\[ \begin{aligned} r_1 \neq r_2&: \quad y_n = C_1 r_1^n + C_2 r_2^n \\ r_1 = r_2 = r&: \quad y_n = (C_1 + C_2 n)\,r^n \end{aligned} \]
Her er \( C_1 \) og \( C_2 \) vilkårlige konstanter. Røttene våre er ulike, så vi bruker den første. Plugger vi dem inn, får vi:
\[ y_n = C_1 \cdot 4^n + C_2 \cdot (-1)^n \]
Kontroll: Med \( {y_n = 4^n} \) blir venstresiden \( {4^{n-2}(16 - 12 - 4) = 0}\text{.} \)
Oppgave 1b)
Vis at vektorene
er egenvektorer til matrisen
med tilhørende egenverdier og
Bruk dette til å finne den generelle løsninga av de kopla differensiallikningene
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 1b
Svar
Begge er egenvektorer, og løsningen har vilkårlige konstanter og
Vi ganger \( A \) med hver vektor og ser om vi får vektoren igjen, ganget med egenverdien. Så setter vi egenverdiene og egenvektorene inn i den generelle løsningen av systemet.
1. Sjekk egenvektorene
Definisjonen forteller oss at \( \vec{v} \) er en egenvektor med egenverdi \( \lambda \) når:
\[ A\vec{v} = \lambda\vec{v} \]Dette ser du i videoen Introduksjon egenverdier egenvektorer.
Vi ganger rad med kolonne, som i videoen Transformasjon og multiplikasjon. For \( \textcolor{blue}{\vec{v}_1} \) får vi:
\[ \begin{aligned} A\textcolor{blue}{\vec{v}_1} &= \begin{pmatrix} -4 & 3 \\ -6 & 5 \end{pmatrix}\textcolor{blue}{\begin{pmatrix} 1 \\ 1 \end{pmatrix}} \\ &= \begin{pmatrix} -4 + 3 \\ -6 + 5 \end{pmatrix} \\ &= \begin{pmatrix} -1 \\ -1 \end{pmatrix} = \textcolor{blue}{-1} \cdot \textcolor{blue}{\begin{pmatrix} 1 \\ 1 \end{pmatrix}} \end{aligned} \]
For \( \textcolor{red}{\vec{v}_2} \) får vi:
\[ \begin{aligned} A\textcolor{red}{\vec{v}_2} &= \begin{pmatrix} -4 & 3 \\ -6 & 5 \end{pmatrix}\textcolor{red}{\begin{pmatrix} 1 \\ 2 \end{pmatrix}} \\ &= \begin{pmatrix} -4 + 6 \\ -6 + 10 \end{pmatrix} \\ &= \begin{pmatrix} 2 \\ 4 \end{pmatrix} = \textcolor{red}{2} \cdot \textcolor{red}{\begin{pmatrix} 1 \\ 2 \end{pmatrix}} \end{aligned} \]
\( A \) bare skalerer begge vektorene, så de er egenvektorer med egenverdiene \( {\textcolor{blue}{\lambda_1 = -1}} \) og \( {\textcolor{red}{\lambda_2 = 2}}\text{.} \)
2. Skriv systemet på matriseform
Systemet er \( {\vec{x}\,' = A\vec{x}}\text{,} \) med den samme matrisen:
\[ \begin{pmatrix} x \\ y \end{pmatrix}' = \begin{pmatrix} -4 & 3 \\ -6 & 5 \end{pmatrix}\begin{pmatrix} x \\ y \end{pmatrix} \]
3. Sett inn i den generelle løsningen
Når \( A \) har to ulike egenverdier, er den generelle løsningen, som i videoen System av difflikninger:
\[ \begin{pmatrix} x \\ y \end{pmatrix} = C_1\textcolor{blue}{\vec{v}_1}e^{\textcolor{blue}{\lambda_1}t} + C_2\textcolor{red}{\vec{v}_2}e^{\textcolor{red}{\lambda_2}t} \]
Plugger vi inn egenverdiene og egenvektorene, får vi:
\[ \begin{pmatrix} x \\ y \end{pmatrix} = C_1\textcolor{blue}{\begin{pmatrix} 1 \\ 1 \end{pmatrix}}e^{\textcolor{blue}{-t}} + C_2\textcolor{red}{\begin{pmatrix} 1 \\ 2 \end{pmatrix}}e^{\textcolor{red}{2t}} \]
Komponent for komponent er det:
\[ \begin{aligned} x(t) &= C_1e^{-t} + C_2e^{2t} \\ y(t) &= C_1e^{-t} + 2C_2e^{2t} \end{aligned} \]
Kontroll: \( {x' = -C_1e^{-t} + 2C_2e^{2t}}\text{,} \) og det er også det \( {-4x + 3y} \) blir. Den første likningen stemmer.
Oppgave 2
- Flere oppgaver om konvergenstester,
- Flere oppgaver om ln,
- Flere oppgaver om potensrekker,
- Flere oppgaver om rekker,
- Flere oppgaver om taylorpolynom
Oppgave 2a)
Bestem Maclaurin-polynomene (Taylor-polynomene omkring av grad 0, 1 og 2 for funksjonen
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 2a
Svar
Et Maclaurin-polynom er et Taylor-polynom med sentrum i \( 0\text{.} \) Vi deriverer \( f \) to ganger og setter inn \( {x = 0}\text{.} \)
1. Skriv opp formelen
Maclaurin-polynomet av grad 2 er:
\[ P_2(x) = \textcolor{blue}{f(0)} + \textcolor{red}{f'(0)}\,x + \dfrac{\textcolor{green}{f''(0)}}{2!}\,x^2 \]Du ser formelen med sentrum i \( 0 \) i videoen Taylor & Mclauren polynomer DEL 2.
Polynomene av grad 0 og 1 er de første leddene av det samme uttrykket:
\[ \begin{aligned} P_0(x) &= \textcolor{blue}{f(0)} \\ P_1(x) &= \textcolor{blue}{f(0)} + \textcolor{red}{f'(0)}\,x \end{aligned} \]
2. Deriver to ganger
Derivasjonsregelen for \( \ln \) med en kjerne \( u \) forteller oss at:
\[ \left(\ln u\right)' = \dfrac{1}{u} \cdot u' \]Hvis du er usikker på regelen, kan du se videoen Derivasjonsregler/Formler.
Her er \( {u = x + 1} \) og \( {u' = 1}\text{,} \) så:
\[ f'(x) = \dfrac{1}{x + 1} = (x + 1)^{-1} \]
Vi deriverer en gang til med potensregelen \( {(u^n)' = n\,u^{n-1} \cdot u'}\text{,} \) der kjernen \( {u = x + 1} \) gir faktoren \( {u' = 1}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} f''(x) &= -1 \cdot (x + 1)^{-2} \\ &= -\dfrac{1}{(x + 1)^2} \end{aligned} \]
Setter vi inn \( {x = 0}\text{,} \) får vi:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{f(0)} &= \ln 1 = \textcolor{blue}{0} \\ \textcolor{red}{f'(0)} &= \dfrac{1}{1} = \textcolor{red}{1} \\ \textcolor{green}{f''(0)} &= -\dfrac{1}{1^2} = \textcolor{green}{-1} \end{aligned} \]
3. Sett inn i formelen
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} P_0(x) &= \textcolor{blue}{0} \\ P_1(x) &= \textcolor{blue}{0} + \textcolor{red}{1} \cdot x = x \\ P_2(x) &= \textcolor{blue}{0} + \textcolor{red}{1} \cdot x + \dfrac{\textcolor{green}{-1}}{2}\,x^2 \\ &= x - \dfrac{x^2}{2} \end{aligned} \]
Oppgave 2b)
Bruk forholdstesten til å forklare at rekka
konvergerer når
Konvergerer rekka når
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 2b
Svar
Forholdstesten gir og i holder testen for alternerende rekker:
Vi ser på forholdet mellom to ledd som følger etter hverandre, når \( n \to \infty\text{.} \) I \( {x = 1} \) sier forholdstesten ingenting, så der bruker vi testen for alternerende rekker.
1. Skriv opp forholdstesten
Forholdstesten forteller oss at vi ser på grensen:
\[ \rho = \lim_{n \to \infty} \left|\dfrac{\textcolor{red}{a_{n+1}}}{\textcolor{blue}{a_n}}\right| \]Rekka konvergerer absolutt når \( {\rho < 1}\text{,} \) divergerer når \( {\rho > 1}\text{,} \) og testen sier ingenting når \( {\rho = 1}\text{.} \) Dette ser du i videoen Forholdstest, med eksempel!!.
Her er:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a_n} &= \textcolor{blue}{\dfrac{(-1)^{n+1}}{n}\,x^n} \\ \textcolor{red}{a_{n+1}} &= \textcolor{red}{\dfrac{(-1)^{n+2}}{n+1}\,x^{n+1}} \end{aligned} \]
2. Regn ut grensen
For \( {x = 0} \) er alle leddene \( 0\text{,} \) så der konvergerer rekka. For \( {x \neq 0} \) plugger vi inn. Absoluttverdien fjerner fortegnet, og \( x^n \) forkortes:
\[ \begin{aligned} \rho &= \lim_{n \to \infty} \left|\textcolor{red}{\dfrac{(-1)^{n+2}x^{n+1}}{n+1}}\,\textcolor{blue}{\dfrac{n}{(-1)^{n+1}x^n}}\right| \\ &= \lim_{n \to \infty} \dfrac{n}{n+1}\,|x| = |x| \end{aligned} \]
Rekka konvergerer altså når:
\[ \rho = |x| < 1 \]
3. Sjekk endepunktet
I \( {x = 1} \) er \( {\rho = 1}\text{,} \) så der må vi sjekke for seg. Siden \( {1^n = 1}\text{,} \) blir rekka:
\[ \begin{aligned} &\sum_{n=1}^{\infty} (-1)^{n+1} \cdot \textcolor{green}{\dfrac{1}{n}} \\ &= 1 - \dfrac{1}{2} + \dfrac{1}{3} - \dfrac{1}{4} + \cdots \end{aligned} \]
Testen for alternerende rekker forteller oss at rekka konvergerer når leddene \( \textcolor{green}{b_n} \) går mot \( 0 \) og hele tiden blir mindre, som i videoen Alternerende rekker med eksempler!. Her er \( {\textcolor{green}{b_n} = \textcolor{green}{\dfrac{1}{n}}}\text{,} \) så:
\[ \begin{aligned} \lim_{n \to \infty} \textcolor{green}{\dfrac{1}{n}} &= 0 \\ \textcolor{green}{\dfrac{1}{n + 1}} &< \textcolor{green}{\dfrac{1}{n}} \end{aligned} \]
Begge kravene holder, så rekka konvergerer i \( {x = 1}\text{.} \)
Oppgave 3
- Flere oppgaver om interpolasjon,
- Flere oppgaver om minste kvadraters metode,
- Flere oppgaver om partielle deriverte,
- Flere oppgaver om polynomer,
- Flere oppgaver om topp- og bunnpunkter
Disse tre punktene er gitte:
Figuren viser punktene sammen med et interpolerende polynom og ei regresjonslinje.
Oppgave 3a)
Bestem det polynomet av lavest mulig grad som interpolerer disse punktene.
Dersom du ikke lykkes i å bestemme selve polynomet, vil du likevel få uttelling for å stille opp likningene som bestemmer det.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3a
Svar
Tre punkter som ikke ligger på én rett linje, trenger et andregradspolynom. Hvert punkt gir én likning for de tre koeffisientene.
1. Finn den laveste graden
En rett linje har samme stigning hele veien. Stigningen fra \( {(0, -2)} \) til \( (1, 0)\text{,} \) og fra \( (1, 0) \) til \( (3, 1)\text{,} \) er:
\[ \dfrac{0 - (-2)}{1 - 0} = 2, \qquad \dfrac{1 - 0}{3 - 1} = \dfrac{1}{2} \]
Stigningene er ulike, så ingen rett linje går gjennom alle tre punktene. Lavest mulig grad er derfor 2:
\[ p(x) = \textcolor{blue}{c_0} + \textcolor{red}{c_1}x + \textcolor{green}{c_2}x^2 \]
2. Sett opp likningene
Vi setter inn \( x \) og krever at \( p(x) \) blir \( y\text{,} \) som i videoen Polynom interpolasjon:
\[ \begin{aligned} p(0) &= \textcolor{blue}{c_0} = -2 & &\text{(I)} \\ p(1) &= \textcolor{blue}{c_0} + \textcolor{red}{c_1} + \textcolor{green}{c_2} = 0 & &\text{(II)} \\ p(3) &= \textcolor{blue}{c_0} + 3\textcolor{red}{c_1} + 9\textcolor{green}{c_2} = 1 & &\text{(III)} \end{aligned} \]
3. Løs likningssystemet
(I) gir \( {\textcolor{blue}{c_0} = -2}\text{.} \) Setter vi det inn i (II) og (III), får vi:
\[ \begin{aligned} \textcolor{red}{c_1} + \textcolor{green}{c_2} &= 2 \\ 3\textcolor{red}{c_1} + 9\textcolor{green}{c_2} &= 3 \end{aligned} \]
Vi deler den andre likningen på \( 3 \) og trekker fra den første:
\[ \begin{aligned} (\textcolor{red}{c_1} + 3\textcolor{green}{c_2}) - (\textcolor{red}{c_1} + \textcolor{green}{c_2}) &= 1 - 2 \\ 2\textcolor{green}{c_2} &= -1 \\ \textcolor{green}{c_2} &= -\dfrac{1}{2} \end{aligned} \]
Da er:
\[ \textcolor{red}{c_1} = 2 - \textcolor{green}{c_2} = 2 + \dfrac{1}{2} = \dfrac{5}{2} \]
Kontroll: \( {p(3) = -2 + \tfrac{15}{2} - \tfrac{9}{2} = 1}\text{.} \)
Oppgave 3b)
Vi kan bruke minste kvadraters metode til å bestemme likninga for ei regresjonslinje for disse punktene. Skriv opp de likningene vi får dersom vi gjør dette.
Her skal du ikke løse disse likningene, bare stille dem opp.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3b
Svar
Med regresjonslinja er normallikningene:
Ingen rett linje går gjennom alle tre punktene. Vi setter opp likningssystemet likevel, og minste kvadraters metode gjør det om til normallikningene.
1. Sett opp likningssystemet
Vi skriver regresjonslinja som \( {y = \textcolor{blue}{a} + \textcolor{red}{b}x}\text{.} \) Skulle den gått gjennom alle punktene, måtte vi hatt:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a} + 0 \cdot \textcolor{red}{b} &= -2 \\ \textcolor{blue}{a} + 1 \cdot \textcolor{red}{b} &= 0 \\ \textcolor{blue}{a} + 3 \cdot \textcolor{red}{b} &= 1 \end{aligned} \]
De to første gir \( {\textcolor{blue}{a} = -2} \) og \( {\textcolor{red}{b} = 2}\text{,} \) men da stemmer ikke den tredje:
\[ -2 + 3 \cdot 2 = 4 \neq 1 \]
Systemet har altså ingen løsning. På matriseform er det \( {A\mathbf{x} = \mathbf{y}}\text{:} \)
\[ \underbrace{\begin{pmatrix} 1 & 0 \\ 1 & 1 \\ 1 & 3 \end{pmatrix}}_{A}\begin{pmatrix} \textcolor{blue}{a} \\ \textcolor{red}{b} \end{pmatrix} = \underbrace{\begin{pmatrix} -2 \\ 0 \\ 1 \end{pmatrix}}_{\mathbf{y}} \]
2. Sett opp normallikningene
Minste kvadraters metode velger \( \textcolor{blue}{a} \) og \( \textcolor{red}{b} \) slik at summen av de kvadrerte avvikene blir minst mulig, og forteller oss at de løser normallikningene:
\[ A^T\!A \begin{pmatrix} \textcolor{blue}{a} \\ \textcolor{red}{b} \end{pmatrix} = A^T\mathbf{y} \]
\( A^T \) er den transponerte matrisen, der radene i \( A \) blir kolonner, som i videoen Ligning med matrise.
Vi ganger rad med kolonne, som i videoen Multiplikasjon:
\[ \begin{aligned} A^T\!A &= \begin{pmatrix} 1 & 1 & 1 \\ 0 & 1 & 3 \end{pmatrix}\begin{pmatrix} 1 & 0 \\ 1 & 1 \\ 1 & 3 \end{pmatrix} \\ &= \begin{pmatrix} 3 & 4 \\ 4 & 10 \end{pmatrix} \end{aligned} \]
\[ \begin{aligned} A^T\mathbf{y} &= \begin{pmatrix} 1 & 1 & 1 \\ 0 & 1 & 3 \end{pmatrix}\begin{pmatrix} -2 \\ 0 \\ 1 \end{pmatrix} \\ &= \begin{pmatrix} -1 \\ 3 \end{pmatrix} \end{aligned} \]
Skrevet ut gir det likningene:
\[ \begin{aligned} 3\textcolor{blue}{a} + 4\textcolor{red}{b} &= -1 \\ 4\textcolor{blue}{a} + 10\textcolor{red}{b} &= 3 \end{aligned} \]
Likningene vi er ute etter i deloppgave b) er bestemt ved at vi minimerer denne funksjonen:
der likninga for regresjonslinja er
Oppgave 3c 1)
Forklar hvordan vi med utgangspunkt i minste kvadraters metode kommer fram til dette funksjonsuttrykket.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3c 1
Svar
er summen av de kvadrerte avvikene i de tre punktene:
Minste kvadraters metode gjør summen av de kvadrerte avvikene minst mulig. Vi skriver opp den summen for de tre punktene og ganger ut.
1. Skriv opp summen av kvadratene
Linja gir verdien \( {a + bx_i} \) i punktet \( x_i\text{,} \) så avviket fra den gitte \( y_i \) er:
\[ a + bx_i - y_i \]
Vi kvadrerer avvikene, så positive og negative ikke opphever hverandre, og legger dem sammen:
\[ S(a, b) = \sum_{i=1}^{3} \left(a + bx_i - y_i\right)^2 \]
2. Sett inn punktene
Punktene \( {\textcolor{blue}{(0, -2)}}\text{,} \) \( \textcolor{red}{(1, 0)} \) og \( \textcolor{green}{(3, 1)} \) gir hvert sitt kvadrat:
\[ \begin{aligned} S(a, b) &= \textcolor{blue}{(a + 2)^2} + \textcolor{red}{(a + b)^2} \\ &\quad + \textcolor{green}{(a + 3b - 1)^2} \end{aligned} \]
Vi ganger ut med kvadratsetningene, som i videoen Kvadratsetningene:
\[ (u \pm v)^2 = u^2 \pm 2uv + v^2 \]
I de to første er \( {u = a}\text{,} \) og \( v \) er \( 2 \) og \( b\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{(a + 2)^2} &= \textcolor{blue}{a^2 + 4a + 4} \\ \textcolor{red}{(a + b)^2} &= \textcolor{red}{a^2 + 2ab + b^2} \end{aligned} \]
I den siste er \( {u = a + 3b} \) og \( {v = 1}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} &\textcolor{green}{(a + 3b - 1)^2} \\ &= (a + 3b)^2 - 2(a + 3b) + 1 \\ &= \textcolor{green}{a^2 + 6ab + 9b^2 - 2a - 6b + 1} \end{aligned} \]
3. Legg sammen
Vi samler ledd av samme slag. Hvert tall har fargen til kvadratet det kommer fra:
\[ \begin{aligned} S(a, b) &= (\textcolor{blue}{1} + \textcolor{red}{1} + \textcolor{green}{1})a^2 + (\textcolor{red}{2} + \textcolor{green}{6})ab \\ &\quad + (\textcolor{red}{1} + \textcolor{green}{9})b^2 + (\textcolor{blue}{4} \textcolor{green}{{}- 2})a \\ &\quad \textcolor{green}{{}- 6}b + (\textcolor{blue}{4} + \textcolor{green}{1}) \end{aligned} \]
Det gir funksjonsuttrykket i oppgaven:
\[ \begin{aligned} S(a, b) &= 3a^2 + 8ab + 10b^2 \\ &\quad + 2a - 6b + 5 \end{aligned} \]
Oppgave 3c 2)
Vis at er et stasjonært punkt for
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3c 2
Svar
Med og er:
Et stasjonært punkt er der begge de partielle deriverte er null. Vi deriverer \( S \) med hensyn på \( a \) og på \( b\text{,} \) og setter inn punktet.
1. Finn de partielle deriverte
Når vi deriverer partielt med hensyn på \( a\text{,} \) er \( b \) en konstant, og omvendt, som i videoen Partiell derivasjon, intro med eksempler. Leddet \( 8ab \) gir derfor \( 8b \) og \( 8a\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \dfrac{\partial S}{\partial a} &= 6a + 8b + 2 \\ \dfrac{\partial S}{\partial b} &= 8a + 20b - 6 \end{aligned} \]
2. Sett inn punktet
Punktet er stasjonært når begge er null, som i videoen Hva er et kritisk punkt. Vi skriver \( {\textcolor{blue}{a = -\tfrac{11}{7} = -\tfrac{22}{14}}}\text{,} \) så alt får nevneren \( 14\text{,} \) og setter inn \( {\textcolor{red}{b = \tfrac{13}{14}}}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \dfrac{\partial S}{\partial a} &= 6 \cdot \left(\textcolor{blue}{-\dfrac{22}{14}}\right) + 8 \cdot \textcolor{red}{\dfrac{13}{14}} + 2 \\ &= \dfrac{-132 + 104 + 28}{14} = 0 \end{aligned} \]
\[ \begin{aligned} \dfrac{\partial S}{\partial b} &= 8 \cdot \left(\textcolor{blue}{-\dfrac{22}{14}}\right) + 20 \cdot \textcolor{red}{\dfrac{13}{14}} - 6 \\ &= \dfrac{-176 + 260 - 84}{14} = 0 \end{aligned} \]
Begge er null, så punktet er stasjonært.
Oppgave 3c 3)
Vis at dette punktet faktisk er et minimum.
I dette tilfellet har du ikke egentlig bruk for å vite hva det stasjonære punktet faktisk er for å avgjøre dette.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3c 3
Svar
Den dobbelt derivertes test gir og
Vi bruker den dobbelt derivertes test, med de andrederiverte av \( S\text{.} \)
1. Skriv opp testen
Den dobbelt derivertes test forteller oss at vi regner ut:
\[ K = \textcolor{blue}{S_{aa}} \cdot \textcolor{red}{S_{bb}} - \left(\textcolor{green}{S_{ab}}\right)^2 \]Er \( {K > 0} \) og \( {\textcolor{blue}{S_{aa}} > 0}\text{,} \) er det stasjonære punktet et minimum. Dette ser du i videoen Dobbelt derivertes test.
2. Finn de andrederiverte
De partielle deriverte av \( S \) er:
\[ \begin{aligned} S_a &= 6a + 8b + 2 \\ S_b &= 8a + 20b - 6 \end{aligned} \]
Vi deriverer én gang til:
\[ \textcolor{blue}{S_{aa}} = \textcolor{blue}{6}, \qquad \textcolor{red}{S_{bb}} = \textcolor{red}{20}, \qquad \textcolor{green}{S_{ab}} = \textcolor{green}{8} \]
Ingen av dem inneholder \( a \) eller \( b\text{,} \) så de er de samme i alle punkter. Derfor trenger vi ikke å vite hva det stasjonære punktet er.
3. Bruk testen
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ K = \textcolor{blue}{6} \cdot \textcolor{red}{20} - \textcolor{green}{8}^2 = 120 - 64 = 56 \]
Her er \( {K > 0} \) og \( {\textcolor{blue}{S_{aa}} = 6 > 0}\text{,} \) så det stasjonære punktet er et minimum.
Oppgave 4
La
være Fourier-rekka til den periodiske funksjonen
Oppgave 4a 1)
Skissér grafen til
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4a 1
Svar
Grafen er biter av parabelen som gjentar seg med periode 2:
På \( {(-1, 1]} \) er grafen parabelen \( {y = x^2}\text{.} \) Siden \( {f(x + 2) = f(x)}\text{,} \) gjentar den samme biten seg hver gang vi går 2 til høyre eller til venstre.
1. Tegn én periode
Vi regner ut noen verdier av \( {\textcolor{blue}{f(x) = x^2}} \) på \( {(-1, 1]}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} f(0) &= 0 \\ f\left(\pm\dfrac{1}{2}\right) &= \dfrac{1}{4} \\ f(1) &= 1 \end{aligned} \]
Når \( x \) nærmer seg \( {-1} \) fra høyre, går \( x^2 \) mot \( 1\text{.} \) Biten går altså fra høyde \( 1\text{,} \) ned til \( 0 \) i origo og opp til høyde \( 1 \) igjen.
2. Gjenta perioden
Vi flytter biten 2 til høyre og 2 til venstre, igjen og igjen. Toppene havner i alle oddetall og bunnene i alle partall:
\[ \begin{aligned} f(\pm 1) = f(\pm 3) &= 1 \\ f(0) = f(\pm 2) &= 0 \end{aligned} \]
Endene til hver bit møtes i høyde \( 1\text{,} \) så grafen henger sammen, men den får en spiss i hver topp.
Oppgave 4a 2)
Hva er vinkelfrekvensen her?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4a 2
Svar
Perioden er så:
Vinkelfrekvensen er \( 2\pi \) delt på perioden. Perioden leser vi av \( {f(x + 2) = f(x)}\text{.} \)
1. Finn perioden
At \( {f(x + \textcolor{blue}{2}) = f(x)} \) for alle \( x\text{,} \) betyr at grafen gjentar seg hver gang \( x \) øker med \( \textcolor{blue}{2}\text{.} \) Perioden er derfor:
\[ \textcolor{blue}{T} = \textcolor{blue}{2} \]
2. Regn ut vinkelfrekvensen
Én hel periode svarer til \( 2\pi \) radianer, så vinkelfrekvensen er:
\[ \omega = \dfrac{2\pi}{\textcolor{blue}{T}} \]
Plugger vi inn \( {\textcolor{blue}{T = 2}}\text{,} \) får vi:
\[ \omega = \dfrac{2\pi}{\textcolor{blue}{2}} = \pi \]
Oppgave 4a 3)
Hvorfor er alle lik null?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4a 3
Svar
er like og er odde, så integranden er odde:
Grafen er speilsymmetrisk om \( {y\text{-aksen.}} \) Vi ser hva det gjør med integralet som gir \( b_n\text{.} \)
1. Skriv opp formelen
For en funksjon med periode \( T \) er sinuskoeffisientene:
\[ b_n = \dfrac{2}{T}\int_{-T/2}^{T/2} f(x)\sin(n\omega x)\,dx \]
Her er \( {T = 2} \) og \( {\omega = \dfrac{2\pi}{2} = \pi}\text{,} \) og på \( {(-1, 1]} \) er \( {f(x) = x^2}\text{.} \) Det gir:
\[ b_n = \int_{-1}^{1} \textcolor{blue}{x^2}\,\textcolor{red}{\sin(n\pi x)}\,dx \]
2. Se på symmetrien
En funksjon \( g \) er like når \( {g(-x) = g(x)}\text{,} \) og odde når \( {g(-x) = -g(x)}\text{.} \) Her er:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{(-x)^2} &= \textcolor{blue}{x^2} \\ \textcolor{red}{\sin(-n\pi x)} &= \textcolor{red}{-\sin(n\pi x)} \end{aligned} \]
\( \textcolor{blue}{x^2} \) er altså like og \( \textcolor{red}{\sin(n\pi x)} \) odde. Da er produktet odde:
\[ \textcolor{blue}{(-x)^2}\,\textcolor{red}{\sin(-n\pi x)} = -\,\textcolor{blue}{x^2}\,\textcolor{red}{\sin(n\pi x)} \]
3. Integrer over et symmetrisk intervall
En odde funksjon har like mye areal under \( {x\text{-aksen}} \) på den ene siden av origo som over den på den andre, så:
\[ \int_{-1}^{1} g(x)\,dx = 0 \quad \text{når } g \text{ er odde} \]
Integranden er odde, så:
\[ b_n = \int_{-1}^{1} \textcolor{blue}{x^2}\,\textcolor{red}{\sin(n\pi x)}\,dx = 0 \]
Oppgave 4a 4)
Er Fourier-rekka lik selv her? Når er den ikke det, eventuelt?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4a 4
Svar
er kontinuerlig overalt, så rekka er lik i hvert punkt:
Fourier-rekka er lik \( f(x) \) der \( f \) er kontinuerlig, og lik gjennomsnittet av de ensidige grensene der \( f \) har et sprang. Vi sjekker derfor om grafen henger sammen.
1. Skriv opp konvergensteoremet
Dirichlets teorem forteller oss at Fourier-rekka til en periodisk, stykkevis glatt funksjon konvergerer i hvert punkt, mot:
\[ F\,f(x) = \dfrac{\textcolor{blue}{f(x^-)} + \textcolor{red}{f(x^+)}}{2} \]
Her er \( {\textcolor{blue}{f(x^-)}} \) grensen fra venstre og \( {\textcolor{red}{f(x^+)}} \) grensen fra høyre. Der \( f \) er kontinuerlig, er begge lik \( f(x)\text{,} \) og da er \( {F\,f(x) = f(x)}\text{.} \)
2. Sjekk skjøtene
\( f \) er satt sammen av parabelbiter, så den er stykkevis glatt. Inne i hver bit er den kontinuerlig, så det eneste stedet grafen kan hoppe, er der to biter møtes, i oddetallene.
Rett til høyre for \( {x = 1} \) er \( {f(x) = f(x - 2) = (x - 2)^2}\text{.} \) Grensene fra venstre og høyre i \( {x = 1} \) er da:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{f(1^-)} &= \lim_{x \to 1^-} x^2 = \textcolor{blue}{1} \\ \textcolor{red}{f(1^+)} &= \lim_{x \to 1^+} (x - 2)^2 = \textcolor{red}{1} \end{aligned} \]
Grensene er like og lik \( {f(1) = 1}\text{,} \) så grafen henger sammen i \( {x = 1}\text{,} \) som i videoen Hva er en kontinuerlig funksjon. Grafen gjentar seg, så det samme gjelder i alle de andre skjøtene.
3. Trekk konklusjonen
\( f \) er kontinuerlig overalt og har ingen sprang. Dirichlets teorem gir derfor:
\[ F\,f(x) = f(x) \quad \text{for alle } x \]
Oppgave 4b)
Vis hvordan vi kan komme fram til at
Du kan ha nytte av å vite at
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4b
Svar
Med og blir rekka:
Vi regner ut koeffisientene med formlene for en funksjon med periode 2. Integralet vi får oppgitt, gir \( a_n\text{.} \)
Merk – Tolkning: I oppgaveteksten starter summene i \( F\,f(x) \) på \( {n = 0}\text{.} \) Leddet med \( {n = 0} \) er en konstant, og den står allerede i \( a_0\text{.} \) Summene skal derfor starte på \( {n = 1}\text{,} \) som i uttrykket vi skal vise.
1. Skriv opp formlene
For en funksjon med periode \( T \) og \( {\omega = \dfrac{2\pi}{T}} \) er koeffisientene:
\[ \begin{aligned} a_0 &= \dfrac{1}{T}\int_{-T/2}^{T/2} f(x)\,dx \\ a_n &= \dfrac{2}{T}\int_{-T/2}^{T/2} f(x)\cos(n\omega x)\,dx \\ b_n &= \dfrac{2}{T}\int_{-T/2}^{T/2} f(x)\sin(n\omega x)\,dx \end{aligned} \]
Her er \( {T = 2}\text{,} \) \( {\omega = \pi} \) og \( {f(x) = x^2} \) på \( {(-1, 1]}\text{.} \) Alle \( b_n \) er null, fordi \( f \) er like. Det gir oss:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a_0} &= \dfrac{1}{2}\int_{-1}^{1} x^2\,dx \\ \textcolor{red}{a_n} &= \int_{-1}^{1} x^2\cos(n\pi x)\,dx \end{aligned} \]
2. Regn ut konstantleddet
En antiderivert til \( x^2 \) er \( \dfrac{x^3}{3}\text{,} \) som i videoen Basic integrasjonsregler/formler. Det gir:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a_0} &= \dfrac{1}{2}\left[\dfrac{x^3}{3}\right]_{-1}^{1} = \dfrac{1}{2}\left(\dfrac{1}{3} - \left(-\dfrac{1}{3}\right)\right) \\ &= \textcolor{blue}{\dfrac{1}{3}} \end{aligned} \]
3. Regn ut cosinuskoeffisientene
Vi bruker integralet fra oppgaven med \( {k = n\pi}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \textcolor{red}{a_n} = \Bigg[&\left(\dfrac{x^2}{k} - \dfrac{2}{k^3}\right)\sin(kx) \\ &+ \dfrac{2}{k^2}x\cos(kx)\Bigg]_{-1}^{1} \end{aligned} \]
I begge grensene er \( {kx = \pm n\pi}\text{,} \) og der er:
\[ \begin{aligned} \sin(\pm n\pi) &= 0 \\ \cos(\pm n\pi) &= (-1)^n \end{aligned} \]
Hele sinusleddet faller derfor bort, og vi står igjen med:
\[ \begin{aligned} \textcolor{red}{a_n} &= \dfrac{2}{k^2}\Big[x\cos(kx)\Big]_{-1}^{1} \\ &= \dfrac{2}{k^2}\Big(1 \cdot (-1)^n - (-1) \cdot (-1)^n\Big) \\ &= \dfrac{4(-1)^n}{k^2} \end{aligned} \]
Med \( {k = n\pi} \) er \( {k^2 = n^2\pi^2}\text{,} \) så:
\[ \textcolor{red}{a_n} = \textcolor{red}{\dfrac{4(-1)^n}{n^2\pi^2}} \]
4. Sett sammen rekka
Plugger vi inn \( \textcolor{blue}{a_0}\text{,} \) \( \textcolor{red}{a_n} \) og \( {b_n = 0}\text{,} \) får vi:
\[ \begin{aligned} F\,f(x) &= \textcolor{blue}{\dfrac{1}{3}} \\ &\quad + \sum_{n=1}^{\infty} \textcolor{red}{\dfrac{4(-1)^n}{n^2\pi^2}}\cos(n\pi x) \end{aligned} \]
Vi setter \( \dfrac{4}{\pi^2} \) utenfor summen og får uttrykket i oppgaven:
\[ \begin{aligned} F\,f(x) &= \dfrac{1}{3} \\ &\quad + \dfrac{4}{\pi^2}\sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{n^2}\cos(n\pi x) \end{aligned} \]
Oppgave 4c)
Bruk resultatet over til å avgjøre hva rekka
konvergerer mot.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4c
Svar
Selv om du ikke fikk til b), kan du løse denne: Fourier-rekka står i oppgaveteksten.
Vi ser etter en \( x \) der \( {(-1)^n\cos(n\pi x)} \) blir \( 1 \) for alle \( n\text{.} \) Det skjer i \( {x = 1}\text{,} \) og der er rekka lik \( f(1)\text{.} \)
1. Velg punktet
I b) viste vi at:
\[ \begin{aligned} F\,f(x) &= \dfrac{1}{3} \\ &\quad + \dfrac{4}{\pi^2}\sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{n^2}\cos(n\pi x) \end{aligned} \]
I \( {x = 1} \) er \( {\cos(n\pi) = \textcolor{red}{(-1)^n}}\text{,} \) så fortegnene forsvinner:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{(-1)^n}\cos(n\pi) &= \textcolor{blue}{(-1)^n}\textcolor{red}{(-1)^n} \\ &= (-1)^{2n} = 1 \end{aligned} \]
\( f \) er kontinuerlig i \( {x = 1}\text{,} \) så der er Fourier-rekka lik \( f(1)\text{:} \)
\[ F\,f(1) = \textcolor{green}{f(1)} = \textcolor{green}{1} \]
2. Sett inn og løs
Plugger vi inn \( {x = 1}\text{,} \) får vi:
\[ \textcolor{green}{1} = \dfrac{1}{3} + \dfrac{4}{\pi^2}\sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1}{n^2} \]
Vi trekker fra \( \dfrac{1}{3} \) og ganger med \( \dfrac{\pi^2}{4}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \dfrac{4}{\pi^2}\sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1}{n^2} &= \dfrac{2}{3} \\ \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1}{n^2} &= \dfrac{2}{3} \cdot \dfrac{\pi^2}{4} = \dfrac{\pi^2}{6} \end{aligned} \]
At rekka konvergerer, ser vi også av p-rekkene: \( {\sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1}{n^p}} \) konvergerer når \( {p > 1}\text{,} \) som i videoen Integraltest & P-rekker, og her er \( {p = 2}\text{.} \)
Ferdig med settet? Se de andre settene i Matte 2000, eller repeter temaene på fagsiden.