MEK2000 ordinær eksamen 2020 – løsningsforslag
Matte 2000 ved OsloMet: alle oppgavene fra settet, med svar og løsningsforslag steg for steg. Prøv selv først – løsningen ligger under hver oppgave.
november 2020
Oppgaver
4 oppgaver
Oppgave 1
La
Oppgave 1a)
I hvilken retning øker raskest i punktet
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 1a
Svar
øker raskest i retningen til gradienten:
Gradienten peker i den retningen der \( f \) øker raskest. Vi finner de partielle deriverte og setter inn punktet.
1. Finn de partielle deriverte
\( f \) er et kvadrat av kjernen \( {\textcolor{green}{u} = \textcolor{green}{x + 2y}}\text{.} \) Kjerneregelen forteller oss at vi deriverer kvadratet og ganger med den deriverte av kjernen:
\[ \dfrac{\partial}{\partial x}\left(\textcolor{green}{u}^2\right) = 2\textcolor{green}{u} \cdot \dfrac{\partial \textcolor{green}{u}}{\partial x} \]Slik deriverer vi partielt med en kjerne i videoen Partiell derivasjon, intro med eksempler.
Når vi deriverer med hensyn på \( x\text{,} \) er \( y \) en konstant, og omvendt. Her er:
\[ \dfrac{\partial \textcolor{green}{u}}{\partial x} = 1, \qquad \dfrac{\partial \textcolor{green}{u}}{\partial y} = 2 \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\dfrac{\partial f}{\partial x}} &= 2(\textcolor{green}{x + 2y}) \cdot 1 = \textcolor{blue}{2(x + 2y)} \\ \textcolor{red}{\dfrac{\partial f}{\partial y}} &= 2(\textcolor{green}{x + 2y}) \cdot 2 = \textcolor{red}{4(x + 2y)} \end{aligned} \]
2. Sett inn punktet
Gradienten er vektoren av de partielle deriverte, som i videoen Hva er en gradient?:
\[ \nabla f = \left(\textcolor{blue}{\dfrac{\partial f}{\partial x}},\ \textcolor{red}{\dfrac{\partial f}{\partial y}}\right) \]
I \( (1, 1) \) er \( {\textcolor{green}{x + 2y} = 3}\text{,} \) så:
\[ \nabla f(1, 1) = (\textcolor{blue}{2 \cdot 3},\ \textcolor{red}{4 \cdot 3}) = (\textcolor{blue}{6},\ \textcolor{red}{12}) \]
3. Forklar retningen
Den retningsderiverte i retning \( \vec{v} \) er, som i videoen Oppgave 1B - Matte 2000 Eksamen Høst 2023 (OsloMet):
\[ R_D = \nabla f \cdot \dfrac{\vec{v}}{|\vec{v}|} \]
Skalarproduktet forteller oss at, med \( \theta \) som vinkelen mellom vektorene:
\[ \vec{a} \cdot \vec{b} = |\vec{a}|\,|\vec{b}| \cos\theta \]Slik bruker vi det i videoen Oppgave 5A - Del 2 - R1 Eksamen Høst 2025.
Her er \( {\vec{a} = \nabla f}\text{,} \) og \( {\vec{b} = \dfrac{\vec{v}}{|\vec{v}|}} \) har lengde \( 1\text{.} \) Det gir oss:
\[ R_D = |\nabla f| \cos\theta \]
\( \cos\theta \) er størst, lik \( 1\text{,} \) når \( {\theta = 0}\text{,} \) altså når \( \vec{v} \) peker samme vei som gradienten. Vi kan forkorte med \( 6\text{,} \) så retningen er også \( (1, 2)\text{:} \)
\[ (\textcolor{blue}{6},\ \textcolor{red}{12}) = 6\,(1, 2) \]
Oppgave 1b)
Beregn den retningsderiverte til når vi beveger oss fra punktet til punktet
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 1b
Svar
Vi bruker gradienten fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Retningen er vektoren fra \( (1, 1) \) til \( (0, 0)\text{.} \) Vi deler den på lengden og ganger med gradienten.
1. Tegn en skisse
Vi tegner en skisse først. Vi står i \( {P = (1, 1)} \) og går rett mot origo \( O\text{:} \)
2. Finn retningsvektoren
Vektoren fra \( P \) til \( O \) er sluttpunktet minus startpunktet:
\[ \vec{v} = (0 - 1,\ 0 - 1) = (\textcolor{blue}{-1},\ \textcolor{red}{-1}) \]
Lengden er:
\[ |\vec{v}| = \sqrt{(\textcolor{blue}{-1})^2 + (\textcolor{red}{-1})^2} = \sqrt{2} \]
3. Regn ut den retningsderiverte
Formelen for den retningsderiverte i punktet \( P \) i retning \( \vec{v} \) forteller oss at:
\[ R_D = \nabla f(P) \cdot \dfrac{\vec{v}}{|\vec{v}|} \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Oppgave 1B - Matte 2000 Eksamen Høst 2023 (OsloMet).
I a) fant vi gradienten:
\[ \nabla f(1, 1) = (\textcolor{blue}{6},\ \textcolor{red}{12}) \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} R_D &= \dfrac{\textcolor{blue}{6} \cdot (\textcolor{blue}{-1}) + \textcolor{red}{12} \cdot (\textcolor{red}{-1})}{\sqrt{2}} \\ &= -\dfrac{18}{\sqrt{2}} = -9\sqrt{2} \end{aligned} \]
Den er negativ, så \( f \) avtar når vi går mot origo. Det stemmer med at \( {f(1, 1) = 9} \) og \( {f(0, 0) = 0}\text{.} \)
Oppgave 1c)
Finn tangentplanet til i punktet
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 1c
Svar
Vi bruker de partielle deriverte fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Grafen til \( f \) er flaten \( {z = f(x, y)}\text{.} \) Vi finner punktet på flaten og en normalvektor, og setter dem inn i formelen for et plan.
1. Finn punktet på flaten
Over \( (1, 1) \) ligger flaten i høyden:
\[ z_0 = f(1, 1) = (1 + 2 \cdot 1)^2 = 9 \]Punktet er altså \( (1, 1, 9)\text{.} \)
2. Finn normalvektoren
Flaten er:
\[ z = (x + 2y)^2 \]
Vi flytter \( z \) over og kaller uttrykket \( g\text{,} \) som i videoen Normalvektor:
\[ 0 = \underbrace{(x + 2y)^2 - z}_{g(x,\, y,\, z)} \]
Normalvektoren er gradienten til \( g\text{:} \)
\[ \vec{n} = \left(\textcolor{blue}{\dfrac{\partial g}{\partial x}},\ \textcolor{red}{\dfrac{\partial g}{\partial y}},\ \textcolor{green}{\dfrac{\partial g}{\partial z}}\right) \]
De to første fant vi i a), og \( {-z} \) derivert med hensyn på \( z \) er \( {-1}\text{:} \)
\[ \vec{n} = \big(\textcolor{blue}{2(x + 2y)},\ \textcolor{red}{4(x + 2y)},\ \textcolor{green}{-1}\big) \]
I punktet er \( {x + 2y = 3}\text{,} \) så:
\[ \vec{n} = (\textcolor{blue}{6},\ \textcolor{red}{12},\ \textcolor{green}{-1}) \]
3. Sett inn i planformelen
Planet gjennom \( (x_0, y_0, z_0) \) med normalvektor \( (\textcolor{blue}{a}, \textcolor{red}{b}, \textcolor{green}{c}) \) er, som i videoen Hva er et plan og hvordan regner man seg fram?:
\[ \begin{aligned} &\textcolor{blue}{a}(x - x_0) + \textcolor{red}{b}(y - y_0) \\ &+ \textcolor{green}{c}(z - z_0) = 0 \end{aligned} \]
Plugger vi inn \( \vec{n} \) og \( (1, 1, 9)\text{,} \) får vi:
\[ \begin{aligned} &\textcolor{blue}{6}(x - 1) + \textcolor{red}{12}(y - 1) \\ &\textcolor{green}{- 1}(z - 9) = 0 \end{aligned} \]
Vi ganger ut og løser for \( z\text{:} \)
\[ \begin{aligned} &6x - 6 + 12y - 12 - z + 9 = 0 \\ &z = 6x + 12y - 9 \end{aligned} \]
Oppgave 2
- Flere oppgaver om geometriske rekker,
- Flere oppgaver om konvergenstester,
- Flere oppgaver om potensrekker,
- Flere oppgaver om rekker
Forklar at rekka
ikke er en geometrisk rekke.
For hvilke verdier av konvergerer denne rekka? Nevn hvilke konvergenstester du bruker.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 2
Svar
Rekka er ikke geometrisk, og forholdstesten, p-rekker og alternerende rekker gir:
I en geometrisk rekke er forholdet mellom to ledd på rad fast, men her avhenger det av \( n\text{.} \) Forholdstesten gir et åpent intervall, og endepunktene sjekker vi for seg.
1. Forklar at rekka ikke er geometrisk
En rekke er geometrisk når vi ganger med det samme tallet \( k \) for å komme fra ett ledd til det neste, som i videoen Geometriske rekker intro:
\[ \dfrac{\textcolor{red}{a_{n+1}}}{\textcolor{blue}{a_n}} = k \quad \text{for alle } n \]
Her er:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a_n} &= \textcolor{blue}{\dfrac{(x+2)^n}{\sqrt{n}}} \\ \textcolor{red}{a_{n+1}} &= \textcolor{red}{\dfrac{(x+2)^{n+1}}{\sqrt{n+1}}} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi for \( {x \ne -2}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \dfrac{\textcolor{red}{a_{n+1}}}{\textcolor{blue}{a_n}} &= \textcolor{red}{\dfrac{(x+2)^{n+1}}{\sqrt{n+1}}} \cdot \textcolor{blue}{\dfrac{\sqrt{n}}{(x+2)^n}} \\ &= (x+2)\sqrt{\dfrac{n}{n+1}} \end{aligned} \]
Forholdet avhenger av \( n\text{.} \) Med \( {n = 1} \) og \( {n = 2} \) får vi:
\[ \sqrt{\dfrac{1}{2}} \ne \sqrt{\dfrac{2}{3}} \quad \Rightarrow \quad \dfrac{a_2}{a_1} \ne \dfrac{a_3}{a_2} \]Rekka er derfor ikke geometrisk.
2. Bruk forholdstesten
For \( {x = -2} \) er alle leddene \( 0\text{,} \) så der konvergerer rekka. For \( {x \ne -2} \) forteller forholdstesten oss at rekka konvergerer når \( {\rho < 1} \) og divergerer når \( {\rho > 1}\text{,} \) der:
\[ \rho = \lim_{n \to \infty} \left| \dfrac{\textcolor{red}{a_{n+1}}}{\textcolor{blue}{a_n}} \right| \]Slik bruker vi den i videoen Forholdstest, med eksempel!!.
Forholdet fant vi over, og \( {\dfrac{n}{n+1}} \) går mot \( 1\text{:} \)
\[ \rho = \lim_{n \to \infty} |x+2|\sqrt{\dfrac{n}{n+1}} = |x+2| \]
Rekka konvergerer altså når:
\[ |x+2| < 1 \quad \Leftrightarrow \quad -3 < x < -1 \]og divergerer når \( {|x+2| > 1}\text{.} \)
3. Sjekk endepunktene
I endepunktene er \( {\rho = 1}\text{,} \) og da sier forholdstesten ingenting. Vi sjekker dem for seg, som i videoen Oppgave 2b - Konvergeringsområdet - Prøveeksamen 2020 (BYPE 2000).
For \( {\textcolor{darkorange}{x = -1}} \) er \( {x + 2 = 1}\text{,} \) så rekka blir en p-rekke:
\[ \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1}{\sqrt{n}} = \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1}{n^{1/2}} \]
P-rekkeregelen forteller oss at:
\[ \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1}{n^p} \text{ divergerer når } p \le 1 \]Hvis du er usikker på regelen, kan du se videoen Integraltest & P-rekker.
Her er:
\[ p = \dfrac{1}{2} \le 1 \quad \Rightarrow \quad \text{divergerer} \]
For \( {\textcolor{magenta}{x = -3}} \) er \( {x + 2 = -1}\text{,} \) så rekka blir alternerende:
\[ \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{\sqrt{n}} = \sum_{n=1}^{\infty} (-1)^n \cdot \textcolor{green}{\dfrac{1}{\sqrt{n}}} \]
Testen for alternerende rekker forteller oss at \( {\sum (-1)^n \textcolor{green}{b_n}} \) med positive \( \textcolor{green}{b_n} \) konvergerer når:
\[ \lim_{n \to \infty} \textcolor{green}{b_n} = 0 \quad \text{og} \quad \textcolor{green}{b_{n+1}} < \textcolor{green}{b_n} \]Hvis du er usikker på testen, kan du se videoen Alternerende rekker med eksempler!.
Her er \( {\textcolor{green}{b_n} = \textcolor{green}{\dfrac{1}{\sqrt{n}}}}\text{,} \) og \( {\sqrt{n + 1} > \sqrt{n}}\text{,} \) så:
\[ \begin{aligned} \lim_{n \to \infty} \textcolor{green}{\dfrac{1}{\sqrt{n}}} &= 0 \\ \textcolor{green}{\dfrac{1}{\sqrt{n+1}}} &< \textcolor{green}{\dfrac{1}{\sqrt{n}}} \end{aligned} \]
Begge kravene holder, så rekka konvergerer i \( {\textcolor{magenta}{x = -3}}\text{.} \)
4. Slå sammen
Slår vi dette sammen, får vi:
\[ \textcolor{magenta}{-3} \le x < \textcolor{darkorange}{-1} \]
Oppgave 3
Oppgave 3a)
Finn den generelle løsningen av differensligningen
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3a
Svar
Med en vilkårlig konstant er:
Løsningen er den generelle løsningen av den homogene likningen pluss én spesiell løsning. Høyresiden er et førstegradsuttrykk i \( n\text{,} \) så vi prøver med et førstegradsuttrykk.
1. Del løsningen i to
Den generelle løsningen av en lineær differenslikning er en sum av to deler:
\[ x_n = \textcolor{blue}{x_n^{(h)}} + \textcolor{red}{x_n^{(p)}} \]
Her er \( \textcolor{blue}{x_n^{(h)}} \) den generelle løsningen av den homogene likningen, der høyresiden er \( 0\text{,} \) og \( \textcolor{red}{x_n^{(p)}} \) er én løsning av hele likningen.
2. Løs den homogene likningen
Den homogene likningen er:
\[ x_{n+1} - 3x_n = 0 \quad \Leftrightarrow \quad x_{n+1} = 3x_n \]
Vi prøver \( {x_n = r^n} \) med \( r \ne 0\text{:} \)
\[ r^{n+1} - 3r^n = 0 \]
Vi deler på \( r^n \) og får den karakteristiske likningen:
\[ r - 3 = 0 \quad \Rightarrow \quad r = 3 \]
Hvert ledd er altså \( 3 \) ganger det forrige. Det er en geometrisk følge med kvotient \( 3\text{,} \) som i videoen Geometriske rekker intro. Med en vilkårlig konstant \( C \) er:
\[ \textcolor{blue}{x_n^{(h)}} = \textcolor{blue}{C \cdot 3^n} \]
3. Finn en spesiell løsning
Høyresiden er et førstegradsuttrykk i \( n\text{,} \) så vi prøver:
\[ \textcolor{red}{x_n^{(p)}} = \textcolor{red}{An + B} \]
Da er \( {x_{n+1}^{(p)} = A(n+1) + B}\text{.} \) Plugger vi dette inn i venstresiden, får vi:
\[ \begin{aligned} &A(n+1) + B - 3(An + B) \\ &= \textcolor{green}{-2An} + A - 2B \end{aligned} \]
Det skal være lik høyresiden:
\[ \textcolor{green}{-2An} + A - 2B = \textcolor{green}{-6n} - 3 \]
De grønne leddene med \( n \) må være like, og konstantleddene må være like:
\[ \begin{aligned} -2A &= -6 \quad \Rightarrow \quad A = 3 \\ A - 2B &= -3 \quad \Rightarrow \quad B = 3 \end{aligned} \]
Det gir oss:
\[ \textcolor{red}{x_n^{(p)}} = \textcolor{red}{3n + 3} \]
4. Slå sammen
Slår vi dette sammen, får vi:
\[ x_n = \textcolor{blue}{C \cdot 3^n} + \textcolor{red}{3n + 3} \]
Kontroll: Vi setter løsningen inn i venstresiden. Leddene med \( C \) forsvinner, siden \( {C \cdot 3^{n+1} = 3 \cdot C \cdot 3^n}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} &3(n+1) + 3 - 3(3n + 3) \\ &= -6n - 3 \end{aligned} \]
Oppgave 3b)
Anta vi har målt posisjonen til en partikkel ved noen tidspunkter
Finn polynomet av lavest mulig grad som interpolerer disse målepunktene.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3b
Svar
Tre punkter som ikke ligger på én linje, gir et andregradspolynom. Vi setter punktene inn i \( {p(t) = at^2 + bt + c} \) og løser for \( a\text{,} \) \( b \) og \( c\text{.} \)
1. Tegn en skisse
Vi tegner en skisse av målepunktene først:
2. Finn graden
Tre punkter med ulike \( t \) gir et polynom av grad høyst \( {3 - 1 = 2}\text{,} \) som i videoen Polynom interpolasjon. Graden blir lavere bare hvis punktene ligger på en rett linje, så vi sjekker stigningene:
\[ \dfrac{2 - 0}{1 - 0} = 2 \ne 4 = \dfrac{6 - 2}{2 - 1} \]
Punktene ligger altså ikke på en linje, så graden er \( 2\text{.} \)
3. Sett opp likningene
Vi skriver polynomet som:
\[ p(t) = \textcolor{blue}{a}t^2 + \textcolor{red}{b}t + \textcolor{green}{c} \]
Plugger vi inn de tre punktene, som i videoen Polynom interpolasjon, får vi:
\[ \begin{aligned} p(0) &= \textcolor{green}{c} = 0 \\ p(1) &= \textcolor{blue}{a} + \textcolor{red}{b} + \textcolor{green}{c} = 2 \\ p(2) &= 4\textcolor{blue}{a} + 2\textcolor{red}{b} + \textcolor{green}{c} = 6 \end{aligned} \]
4. Løs likningssystemet
Med \( {\textcolor{green}{c} = 0} \) står det igjen:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a} + \textcolor{red}{b} &= 2 \\ 4\textcolor{blue}{a} + 2\textcolor{red}{b} &= 6 \end{aligned} \]
Vi trekker den første likningen ganget med \( 2 \) fra den andre:
\[ 2\textcolor{blue}{a} = 2 \quad \Rightarrow \quad \textcolor{blue}{a} = 1 \]
Da er:
\[ \textcolor{red}{b} = 2 - \textcolor{blue}{a} = 1 \]
Oppgave 3c)
Bruk det interpolerende polynomet til å anslå posisjonen til partikkelen ved tiden
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3c
Svar
Posisjonen ved er omtrent:
Vi bruker polynomet fra b). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Vi setter \( {t = 1{,}5} \) inn i polynomet fra b).
1. Sett inn i polynomet
I b) fant vi:
\[ p(t) = t^2 + t \]
\( {\textcolor{blue}{t = 1{,}5}} \) ligger mellom målepunktene \( {t = 1} \) og \( {t = 2}\text{,} \) så dette er interpolasjon, som i videoen Hva er interpolasjon?. Plugger vi inn, får vi:
\[ \begin{aligned} p(\textcolor{blue}{1{,}5}) &= \textcolor{blue}{1{,}5}^2 + \textcolor{blue}{1{,}5} \\ &= 2{,}25 + 1{,}5 = 3{,}75 \end{aligned} \]
Punktet vi fant, ligger på grafen til \( p \) mellom de målte punktene:
Oppgave 4
Funksjonen er definert som
La betegne summen av Fourier-sinusrekka til
Oppgave 4a)
Tegn grafen til på intervallet
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4a
Svar
har periode og på én periode er:
Sinusrekka er Fourier-rekka til den odde utvidelsen av \( f\text{,} \) og den gjentar seg med periode \( 2\pi\text{.} \) I hoppene er summen gjennomsnittet av verdiene på hver side.
1. Utvid til en odd funksjon
Sinusrekka har bare ledd med \( \sin(nt)\text{,} \) og alle er odde:
\[ \sin(-nt) = -\sin(nt) \]Summen \( S \) er derfor odd.
Sinusrekka er Fourier-rekka til den odde halvperiodiske utvidelsen av \( f\text{,} \) som vi kaller \( g\text{.} \) På \( (0, \pi) \) er \( {g = f = \textcolor{red}{3}}\text{,} \) så på \( {(-\pi, 0)} \) er \( {g = \textcolor{blue}{-3}}\text{:} \)
\[ g(t) = \begin{cases} \textcolor{red}{3}, & 0 < t < \pi \\ \textcolor{blue}{-3}, & -\pi < t < 0 \end{cases} \]
2. Gjenta mønsteret
Når \( t \) øker med \( 2\pi\text{,} \) øker vinkelen \( nt \) med \( n \) hele runder, og en hel runde gir samme sinus, som i videoen Oppgave 3A - Forkurs Eksamen Vår 2025:
\[ \begin{aligned} \sin(n(t + 2\pi)) &= \sin(nt + n \cdot 2\pi) \\ &= \sin(nt) \end{aligned} \]
Da gjør summen det også:
\[ S(t + 2\pi) = S(t) \]
Mønsteret på \( {(-\pi, \pi)} \) gjentar seg altså på \( {(-3\pi, -\pi)} \) og på \( (\pi, 3\pi)\text{.} \)
3. Finn verdiene i hoppene
Fourier-rekka konvergerer mot \( g \) der \( g \) er kontinuerlig. I et hopp konvergerer den mot gjennomsnittet av grenseverdiene fra venstre og høyre:
\[ S(t_0) = \dfrac{g(t_0^-) + g(t_0^+)}{2} \]
\( g \) hopper mellom \( {\textcolor{blue}{-3}} \) og \( \textcolor{red}{3} \) i hvert multiplum \( k\pi\text{,} \) så:
\[ S(k\pi) = \dfrac{\textcolor{blue}{-3} + \textcolor{red}{3}}{2} = \textcolor{green}{0} \]
Det ser vi også av rekka, siden \( {\sin(nk\pi) = 0} \) for alle \( n\text{.} \)
4. Tegn grafen
Grafen er en firkantbølge mellom \( 3 \) og \( {-3}\text{,} \) med verdien \( 0 \) i hoppene:
Oppgave 4b)
Hvilke Fourier-koeffisienter er 0 for den odde halvperiodiske utvidelsen til
Vis at Fourier-sinusrekka til er
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4b
Svar
Alle og alle med partall er og:
Vi bruker den odde utvidelsen \( g \) fra a).
For en odd funksjon er alle cosinus-koeffisientene \( 0\text{.} \) Sinus-koeffisientene regner vi ut som et integral over \( [0, \pi]\text{.} \)
1. Skriv opp koeffisientene
Fourier-rekka til en funksjon \( g \) med periode \( 2\pi \) er:
\[ \begin{aligned} g(t) \sim\ &\dfrac{\textcolor{blue}{a_0}}{2} + \sum_{n=1}^{\infty} \textcolor{blue}{a_n}\cos(nt) \\ &+ \sum_{n=1}^{\infty} \textcolor{green}{b_n}\sin(nt) \end{aligned} \]
Her er:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a_n} &= \dfrac{1}{\pi}\int_{-\pi}^{\pi} g(t)\cos(nt)\,dt \\ \textcolor{green}{b_n} &= \dfrac{1}{\pi}\int_{-\pi}^{\pi} g(t)\sin(nt)\,dt \end{aligned} \]
2. Forklar hvilke som blir null
\( g \) er odd og \( \cos(nt) \) er like, så produktet er odd:
\[ g(-t)\cos(-nt) = -g(t)\cos(nt) \]
Integralet av en odd funksjon over \( {[-\pi, \pi]} \) er \( 0\text{,} \) siden arealet til venstre for \( 0 \) opphever arealet til høyre. Alle cosinus-koeffisientene er altså \( 0\text{:} \)
\[ \textcolor{blue}{a_n} = 0 \quad \text{for } n = 0, 1, 2, \ldots \]
Produktet \( g(t)\sin(nt) \) er like, så de to halvdelene av integralet er like store. På \( (0, \pi) \) er \( {g = f}\text{:} \)
\[ \textcolor{green}{b_n} = \dfrac{2}{\pi}\int_0^{\pi} f(t)\sin(nt)\,dt \]
3. Regn ut sinus-koeffisientene
Med \( {f(t) = 3} \) er:
\[ \textcolor{green}{b_n} = \dfrac{2}{\pi}\int_0^{\pi} 3\sin(nt)\,dt \]
Integrasjonsregelen for sinus, som i videoen Basic integrasjonsregler/formler, forteller oss at:
\[ \int 3\sin(nt)\,dt = -\dfrac{3}{n}\cos(nt) + C \]
Det gir oss, med \( {\cos 0 = 1}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \textcolor{green}{b_n} &= \dfrac{2}{\pi}\left[-\dfrac{3}{n}\cos(nt)\right]_0^{\pi} \\ &= \dfrac{2}{\pi}\left(-\dfrac{3}{n}\cos(n\pi) + \dfrac{3}{n}\right) \\ &= \dfrac{6}{n\pi}\big(1 - \cos(n\pi)\big) \end{aligned} \]
\( n\pi \) er \( n \) halve runder på enhetssirkelen, så \( \cos(n\pi) \) er \( 1 \) for partall \( n \) og \( {-1} \) for oddetall \( n\text{:} \)
\[ \begin{aligned} n \text{ partall}&: \ \textcolor{green}{b_n} = \dfrac{6}{n\pi}(1 - 1) = \textcolor{darkorange}{0} \\ n \text{ oddetall}&: \ \textcolor{green}{b_n} = \dfrac{6}{n\pi}(1 + 1) = \textcolor{magenta}{\dfrac{12}{n\pi}} \end{aligned} \]
4. Sett sammen rekka
Bare de odde \( n \) er igjen. Vi skriver dem som \( {n = 2k + 1} \) med \( {k = 0, 1, 2, \ldots}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} f(t) &\sim \sum_{k=0}^{\infty} \textcolor{magenta}{\dfrac{12}{(2k+1)\pi}}\sin((2k+1)t) \\ &= \dfrac{12}{\pi}\sum_{k=0}^{\infty} \dfrac{1}{2k+1}\sin((2k+1)t) \end{aligned} \]
Bytter vi navnet \( k \) til \( n\text{,} \) er dette rekka i oppgaven.
Oppgave 4c)
Forklar at for Bruk så Fourier-sinusrekka til til å beregne summen
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4c
Svar
Med i rekka får vi:
Selv om du ikke fikk til b), kan du løse denne: rekka står i oppgaveteksten i b).
Vinkelen \( {(2n+1)\dfrac{\pi}{2}} \) er \( \dfrac{\pi}{2} \) pluss \( n \) halve runder. Vi setter \( {t = \dfrac{\pi}{2}} \) inn i rekka, der \( f \) er kontinuerlig, så summen av rekka er \( 3\text{.} \)
1. Forklar fortegnet
Vi skriver vinkelen som \( \dfrac{\pi}{2} \) pluss \( n \) ganger \( \pi\text{:} \)
\[ (2n+1)\dfrac{\pi}{2} = \dfrac{\pi}{2} + n\pi \]
En hel runde, \( 2\pi\text{,} \) gir samme sinus, som i videoen Oppgave 3A - Forkurs Eksamen Vår 2025. For partall \( n \) er \( n\pi \) et helt antall runder, og for oddetall \( n \) er det en halv runde, \( \pi\text{,} \) i tillegg:
\[ \begin{aligned} n \text{ partall}&: \ \sin\left(\dfrac{\pi}{2}\right) = \textcolor{red}{1} \\ n \text{ oddetall}&: \ \sin\left(\dfrac{3\pi}{2}\right) = \textcolor{red}{-1} \end{aligned} \]
\( \dfrac{\pi}{2} \) er punktet øverst på enhetssirkelen, og \( \dfrac{3\pi}{2} \) er punktet nederst. Fortegnet veksler altså som \( {\textcolor{red}{(-1)^n}}\text{:} \)
\[ \sin\left((2n+1)\dfrac{\pi}{2}\right) = \textcolor{red}{(-1)^n} \]
2. Sett inn i rekka
Fourier-rekka konvergerer mot \( f \) der \( f \) er kontinuerlig, og inne i \( (0, \pi) \) er \( {f = 3}\text{.} \) I \( {\textcolor{blue}{t = \dfrac{\pi}{2}}} \) er derfor:
\[ S\left(\textcolor{blue}{\dfrac{\pi}{2}}\right) = f\left(\textcolor{blue}{\dfrac{\pi}{2}}\right) = 3 \]
Setter vi \( {\textcolor{blue}{t = \dfrac{\pi}{2}}} \) inn i rekka fra b), får vi:
\[ 3 = \dfrac{12}{\pi}\sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{1}{2n+1}\sin\left((2n+1)\textcolor{blue}{\dfrac{\pi}{2}}\right) \]
Sinusen er \( {\textcolor{red}{(-1)^n}}\text{,} \) så:
\[ 3 = \dfrac{12}{\pi}\sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{\textcolor{red}{(-1)^n}}{2n+1} \]
3. Løs for summen
Vi ganger begge sider med \( \dfrac{\pi}{12}\text{:} \)
\[ \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{2n+1} = \dfrac{3\pi}{12} = \dfrac{\pi}{4} \]
Ferdig med settet? Se de andre settene i Matte 2000, eller repeter temaene på fagsiden.