Hopp til hovedinnholdet

MEK2000 ordinær eksamen 2020

Matte 2000 ved OsloMet: alle oppgavene fra settet, med svar og løsningsforslag steg for steg. Prøv selv først – løsningen ligger under hver oppgave.

november 2020

Last ned PDF

Oppgaver

4 oppgaver

Oppgave 1

La f(x,y)=(x+2y)2. {f(x, y) = (x + 2y)^2}\text{.}

Oppgave 1a)

I hvilken retning øker f f raskest i punktet (1,1)? (1, 1)\text{?}
Vis løsning på oppgave 1a
Svar
f f øker raskest i retningen til gradienten:
∇f(1,1)=(6,12)‾‾ \underline{\underline{\nabla f(1, 1) = (6, 12)}}
Gradienten peker i den retningen der \( f \) øker raskest. Vi finner de partielle deriverte og setter inn punktet.
1. Finn de partielle deriverte \( f \) er et kvadrat av kjernen \( {\textcolor{green}{u} = \textcolor{green}{x + 2y}}\text{.} \) Kjerneregelen forteller oss at vi deriverer kvadratet og ganger med den deriverte av kjernen: \[ \dfrac{\partial}{\partial x}\left(\textcolor{green}{u}^2\right) = 2\textcolor{green}{u} \cdot \dfrac{\partial \textcolor{green}{u}}{\partial x} \]Slik deriverer vi partielt med en kjerne i videoen Partiell derivasjon, intro med eksempler.
Når vi deriverer med hensyn på \( x\text{,} \) er \( y \) en konstant, og omvendt. Her er: \[ \dfrac{\partial \textcolor{green}{u}}{\partial x} = 1, \qquad \dfrac{\partial \textcolor{green}{u}}{\partial y} = 2 \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\dfrac{\partial f}{\partial x}} &= 2(\textcolor{green}{x + 2y}) \cdot 1 = \textcolor{blue}{2(x + 2y)} \\ \textcolor{red}{\dfrac{\partial f}{\partial y}} &= 2(\textcolor{green}{x + 2y}) \cdot 2 = \textcolor{red}{4(x + 2y)} \end{aligned} \]
2. Sett inn punktet Gradienten er vektoren av de partielle deriverte, som i videoen Hva er en gradient?: \[ \nabla f = \left(\textcolor{blue}{\dfrac{\partial f}{\partial x}},\ \textcolor{red}{\dfrac{\partial f}{\partial y}}\right) \]
I \( (1, 1) \) er \( {\textcolor{green}{x + 2y} = 3}\text{,} \) så: \[ \nabla f(1, 1) = (\textcolor{blue}{2 \cdot 3},\ \textcolor{red}{4 \cdot 3}) = (\textcolor{blue}{6},\ \textcolor{red}{12}) \]
3. Forklar retningen Den retningsderiverte i retning \( \vec{v} \) er, som i videoen Oppgave 1B - Matte 2000 Eksamen Høst 2023 (OsloMet): \[ R_D = \nabla f \cdot \dfrac{\vec{v}}{|\vec{v}|} \]
Skalarproduktet forteller oss at, med \( \theta \) som vinkelen mellom vektorene: \[ \vec{a} \cdot \vec{b} = |\vec{a}|\,|\vec{b}| \cos\theta \]Slik bruker vi det i videoen Oppgave 5A - Del 2 - R1 Eksamen Høst 2025.
Her er \( {\vec{a} = \nabla f}\text{,} \) og \( {\vec{b} = \dfrac{\vec{v}}{|\vec{v}|}} \) har lengde \( 1\text{.} \) Det gir oss: \[ R_D = |\nabla f| \cos\theta \]
\( \cos\theta \) er størst, lik \( 1\text{,} \) når \( {\theta = 0}\text{,} \) altså når \( \vec{v} \) peker samme vei som gradienten. Vi kan forkorte med \( 6\text{,} \) så retningen er også \( (1, 2)\text{:} \) \[ (\textcolor{blue}{6},\ \textcolor{red}{12}) = 6\,(1, 2) \]

Oppgave 1b)

Beregn den retningsderiverte til f f når vi beveger oss fra punktet (1,1) (1, 1) til punktet (0,0). (0, 0)\text{.}
Vis løsning på oppgave 1b
Svar
RD=−182=−92‾‾ \underline{\underline{R_D = -\dfrac{18}{\sqrt{2}} = -9\sqrt{2}}}
Vi bruker gradienten fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Retningen er vektoren fra \( (1, 1) \) til \( (0, 0)\text{.} \) Vi deler den på lengden og ganger med gradienten.
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. Vi står i \( {P = (1, 1)} \) og går rett mot origo \( O\text{:} \)
2. Finn retningsvektoren Vektoren fra \( P \) til \( O \) er sluttpunktet minus startpunktet: \[ \vec{v} = (0 - 1,\ 0 - 1) = (\textcolor{blue}{-1},\ \textcolor{red}{-1}) \]
Lengden er: \[ |\vec{v}| = \sqrt{(\textcolor{blue}{-1})^2 + (\textcolor{red}{-1})^2} = \sqrt{2} \]
3. Regn ut den retningsderiverte Formelen for den retningsderiverte i punktet \( P \) i retning \( \vec{v} \) forteller oss at: \[ R_D = \nabla f(P) \cdot \dfrac{\vec{v}}{|\vec{v}|} \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Oppgave 1B - Matte 2000 Eksamen Høst 2023 (OsloMet).
I a) fant vi gradienten: \[ \nabla f(1, 1) = (\textcolor{blue}{6},\ \textcolor{red}{12}) \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} R_D &= \dfrac{\textcolor{blue}{6} \cdot (\textcolor{blue}{-1}) + \textcolor{red}{12} \cdot (\textcolor{red}{-1})}{\sqrt{2}} \\ &= -\dfrac{18}{\sqrt{2}} = -9\sqrt{2} \end{aligned} \]
Den er negativ, så \( f \) avtar når vi går mot origo. Det stemmer med at \( {f(1, 1) = 9} \) og \( {f(0, 0) = 0}\text{.} \)

Oppgave 1c)

Finn tangentplanet til f f i punktet (1,1). (1, 1)\text{.}
Vis løsning på oppgave 1c
Svar
z=6x+12y−9‾‾ \underline{\underline{z = 6x + 12y - 9}}
Vi bruker de partielle deriverte fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Grafen til \( f \) er flaten \( {z = f(x, y)}\text{.} \) Vi finner punktet på flaten og en normalvektor, og setter dem inn i formelen for et plan.
1. Finn punktet på flaten Over \( (1, 1) \) ligger flaten i høyden: \[ z_0 = f(1, 1) = (1 + 2 \cdot 1)^2 = 9 \]Punktet er altså \( (1, 1, 9)\text{.} \)
2. Finn normalvektoren Flaten er: \[ z = (x + 2y)^2 \]
Vi flytter \( z \) over og kaller uttrykket \( g\text{,} \) som i videoen Normalvektor: \[ 0 = \underbrace{(x + 2y)^2 - z}_{g(x,\, y,\, z)} \]
Normalvektoren er gradienten til \( g\text{:} \) \[ \vec{n} = \left(\textcolor{blue}{\dfrac{\partial g}{\partial x}},\ \textcolor{red}{\dfrac{\partial g}{\partial y}},\ \textcolor{green}{\dfrac{\partial g}{\partial z}}\right) \]
De to første fant vi i a), og \( {-z} \) derivert med hensyn på \( z \) er \( {-1}\text{:} \) \[ \vec{n} = \big(\textcolor{blue}{2(x + 2y)},\ \textcolor{red}{4(x + 2y)},\ \textcolor{green}{-1}\big) \]
I punktet er \( {x + 2y = 3}\text{,} \) så: \[ \vec{n} = (\textcolor{blue}{6},\ \textcolor{red}{12},\ \textcolor{green}{-1}) \]
3. Sett inn i planformelen Planet gjennom \( (x_0, y_0, z_0) \) med normalvektor \( (\textcolor{blue}{a}, \textcolor{red}{b}, \textcolor{green}{c}) \) er, som i videoen Hva er et plan og hvordan regner man seg fram?: \[ \begin{aligned} &\textcolor{blue}{a}(x - x_0) + \textcolor{red}{b}(y - y_0) \\ &+ \textcolor{green}{c}(z - z_0) = 0 \end{aligned} \]
Plugger vi inn \( \vec{n} \) og \( (1, 1, 9)\text{,} \) får vi: \[ \begin{aligned} &\textcolor{blue}{6}(x - 1) + \textcolor{red}{12}(y - 1) \\ &\textcolor{green}{- 1}(z - 9) = 0 \end{aligned} \]
Vi ganger ut og løser for \( z\text{:} \) \[ \begin{aligned} &6x - 6 + 12y - 12 - z + 9 = 0 \\ &z = 6x + 12y - 9 \end{aligned} \]

Oppgave 2

Forklar at rekka
∑n=1∞(x+2)nn \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{(x+2)^n}{\sqrt{n}}
ikke er en geometrisk rekke.
For hvilke verdier av x x konvergerer denne rekka? Nevn hvilke konvergenstester du bruker.
Vis løsning på oppgave 2

Svar

Rekka er ikke geometrisk, og forholdstesten, p-rekker og alternerende rekker gir:
−3≤x<−1‾‾ \underline{\underline{-3 \le x < -1}}
I en geometrisk rekke er forholdet mellom to ledd på rad fast, men her avhenger det av \( n\text{.} \) Forholdstesten gir et åpent intervall, og endepunktene sjekker vi for seg.
1. Forklar at rekka ikke er geometrisk En rekke er geometrisk når vi ganger med det samme tallet \( k \) for å komme fra ett ledd til det neste, som i videoen Geometriske rekker intro: \[ \dfrac{\textcolor{red}{a_{n+1}}}{\textcolor{blue}{a_n}} = k \quad \text{for alle } n \]
Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a_n} &= \textcolor{blue}{\dfrac{(x+2)^n}{\sqrt{n}}} \\ \textcolor{red}{a_{n+1}} &= \textcolor{red}{\dfrac{(x+2)^{n+1}}{\sqrt{n+1}}} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi for \( {x \ne -2}\text{:} \) \[ \begin{aligned} \dfrac{\textcolor{red}{a_{n+1}}}{\textcolor{blue}{a_n}} &= \textcolor{red}{\dfrac{(x+2)^{n+1}}{\sqrt{n+1}}} \cdot \textcolor{blue}{\dfrac{\sqrt{n}}{(x+2)^n}} \\ &= (x+2)\sqrt{\dfrac{n}{n+1}} \end{aligned} \]
Forholdet avhenger av \( n\text{.} \) Med \( {n = 1} \) og \( {n = 2} \) får vi: \[ \sqrt{\dfrac{1}{2}} \ne \sqrt{\dfrac{2}{3}} \quad \Rightarrow \quad \dfrac{a_2}{a_1} \ne \dfrac{a_3}{a_2} \]Rekka er derfor ikke geometrisk.
2. Bruk forholdstesten For \( {x = -2} \) er alle leddene \( 0\text{,} \) så der konvergerer rekka. For \( {x \ne -2} \) forteller forholdstesten oss at rekka konvergerer når \( {\rho < 1} \) og divergerer når \( {\rho > 1}\text{,} \) der: \[ \rho = \lim_{n \to \infty} \left| \dfrac{\textcolor{red}{a_{n+1}}}{\textcolor{blue}{a_n}} \right| \]Slik bruker vi den i videoen Forholdstest, med eksempel!!.
Forholdet fant vi over, og \( {\dfrac{n}{n+1}} \) går mot \( 1\text{:} \) \[ \rho = \lim_{n \to \infty} |x+2|\sqrt{\dfrac{n}{n+1}} = |x+2| \]
Rekka konvergerer altså når: \[ |x+2| < 1 \quad \Leftrightarrow \quad -3 < x < -1 \]og divergerer når \( {|x+2| > 1}\text{.} \)
3. Sjekk endepunktene I endepunktene er \( {\rho = 1}\text{,} \) og da sier forholdstesten ingenting. Vi sjekker dem for seg, som i videoen Oppgave 2b - Konvergeringsområdet - Prøveeksamen 2020 (BYPE 2000).
For \( {\textcolor{darkorange}{x = -1}} \) er \( {x + 2 = 1}\text{,} \) så rekka blir en p-rekke: \[ \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1}{\sqrt{n}} = \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1}{n^{1/2}} \]
P-rekkeregelen forteller oss at: \[ \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1}{n^p} \text{ divergerer når } p \le 1 \]Hvis du er usikker på regelen, kan du se videoen Integraltest & P-rekker.
Her er: \[ p = \dfrac{1}{2} \le 1 \quad \Rightarrow \quad \text{divergerer} \]
For \( {\textcolor{magenta}{x = -3}} \) er \( {x + 2 = -1}\text{,} \) så rekka blir alternerende: \[ \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{\sqrt{n}} = \sum_{n=1}^{\infty} (-1)^n \cdot \textcolor{green}{\dfrac{1}{\sqrt{n}}} \]
Testen for alternerende rekker forteller oss at \( {\sum (-1)^n \textcolor{green}{b_n}} \) med positive \( \textcolor{green}{b_n} \) konvergerer når: \[ \lim_{n \to \infty} \textcolor{green}{b_n} = 0 \quad \text{og} \quad \textcolor{green}{b_{n+1}} < \textcolor{green}{b_n} \]Hvis du er usikker på testen, kan du se videoen Alternerende rekker med eksempler!.
Her er \( {\textcolor{green}{b_n} = \textcolor{green}{\dfrac{1}{\sqrt{n}}}}\text{,} \) og \( {\sqrt{n + 1} > \sqrt{n}}\text{,} \) så: \[ \begin{aligned} \lim_{n \to \infty} \textcolor{green}{\dfrac{1}{\sqrt{n}}} &= 0 \\ \textcolor{green}{\dfrac{1}{\sqrt{n+1}}} &< \textcolor{green}{\dfrac{1}{\sqrt{n}}} \end{aligned} \]
Begge kravene holder, så rekka konvergerer i \( {\textcolor{magenta}{x = -3}}\text{.} \)
4. Slå sammen Slår vi dette sammen, får vi: \[ \textcolor{magenta}{-3} \le x < \textcolor{darkorange}{-1} \]

Oppgave 3

Oppgave 3a)

Finn den generelle løsningen av differensligningen
xn+1−3xn=−6n−3. x_{n+1} - 3x_n = -6n - 3\text{.}
Vis løsning på oppgave 3a
Svar
Med en vilkårlig konstant C C er:
xn=C⋅3n+3n+3‾‾ \underline{\underline{x_n = C \cdot 3^n + 3n + 3}}
Løsningen er den generelle løsningen av den homogene likningen pluss én spesiell løsning. Høyresiden er et førstegradsuttrykk i \( n\text{,} \) så vi prøver med et førstegradsuttrykk.
1. Del løsningen i to Den generelle løsningen av en lineær differenslikning er en sum av to deler: \[ x_n = \textcolor{blue}{x_n^{(h)}} + \textcolor{red}{x_n^{(p)}} \]
Her er \( \textcolor{blue}{x_n^{(h)}} \) den generelle løsningen av den homogene likningen, der høyresiden er \( 0\text{,} \) og \( \textcolor{red}{x_n^{(p)}} \) er én løsning av hele likningen.
2. Løs den homogene likningen Den homogene likningen er: \[ x_{n+1} - 3x_n = 0 \quad \Leftrightarrow \quad x_{n+1} = 3x_n \]
Vi prøver \( {x_n = r^n} \) med \( r \ne 0\text{:} \) \[ r^{n+1} - 3r^n = 0 \]
Vi deler på \( r^n \) og får den karakteristiske likningen: \[ r - 3 = 0 \quad \Rightarrow \quad r = 3 \]
Hvert ledd er altså \( 3 \) ganger det forrige. Det er en geometrisk følge med kvotient \( 3\text{,} \) som i videoen Geometriske rekker intro. Med en vilkårlig konstant \( C \) er: \[ \textcolor{blue}{x_n^{(h)}} = \textcolor{blue}{C \cdot 3^n} \]
3. Finn en spesiell løsning Høyresiden er et førstegradsuttrykk i \( n\text{,} \) så vi prøver: \[ \textcolor{red}{x_n^{(p)}} = \textcolor{red}{An + B} \]
Da er \( {x_{n+1}^{(p)} = A(n+1) + B}\text{.} \) Plugger vi dette inn i venstresiden, får vi: \[ \begin{aligned} &A(n+1) + B - 3(An + B) \\ &= \textcolor{green}{-2An} + A - 2B \end{aligned} \]
Det skal være lik høyresiden: \[ \textcolor{green}{-2An} + A - 2B = \textcolor{green}{-6n} - 3 \]
De grønne leddene med \( n \) må være like, og konstantleddene må være like: \[ \begin{aligned} -2A &= -6 \quad \Rightarrow \quad A = 3 \\ A - 2B &= -3 \quad \Rightarrow \quad B = 3 \end{aligned} \]
Det gir oss: \[ \textcolor{red}{x_n^{(p)}} = \textcolor{red}{3n + 3} \]
4. Slå sammen Slår vi dette sammen, får vi: \[ x_n = \textcolor{blue}{C \cdot 3^n} + \textcolor{red}{3n + 3} \]
Kontroll: Vi setter løsningen inn i venstresiden. Leddene med \( C \) forsvinner, siden \( {C \cdot 3^{n+1} = 3 \cdot C \cdot 3^n}\text{:} \) \[ \begin{aligned} &3(n+1) + 3 - 3(3n + 3) \\ &= -6n - 3 \end{aligned} \]

Oppgave 3b)

Anta vi har målt posisjonen s(t) s(t) til en partikkel ved noen tidspunkter t: t\text{:}
ts(t)001226 \begin{array}{r|r} t & s(t) \\ \hline 0 & 0 \\ 1 & 2 \\ 2 & 6 \end{array}
Finn polynomet av lavest mulig grad som interpolerer disse målepunktene.
Vis løsning på oppgave 3b
Svar
p(t)=t2+t‾‾ \underline{\underline{p(t) = t^2 + t}}
Tre punkter som ikke ligger på én linje, gir et andregradspolynom. Vi setter punktene inn i \( {p(t) = at^2 + bt + c} \) og løser for \( a\text{,} \) \( b \) og \( c\text{.} \)
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse av målepunktene først:
2. Finn graden Tre punkter med ulike \( t \) gir et polynom av grad høyst \( {3 - 1 = 2}\text{,} \) som i videoen Polynom interpolasjon. Graden blir lavere bare hvis punktene ligger på en rett linje, så vi sjekker stigningene: \[ \dfrac{2 - 0}{1 - 0} = 2 \ne 4 = \dfrac{6 - 2}{2 - 1} \]
Punktene ligger altså ikke på en linje, så graden er \( 2\text{.} \)
3. Sett opp likningene Vi skriver polynomet som: \[ p(t) = \textcolor{blue}{a}t^2 + \textcolor{red}{b}t + \textcolor{green}{c} \]
Plugger vi inn de tre punktene, som i videoen Polynom interpolasjon, får vi: \[ \begin{aligned} p(0) &= \textcolor{green}{c} = 0 \\ p(1) &= \textcolor{blue}{a} + \textcolor{red}{b} + \textcolor{green}{c} = 2 \\ p(2) &= 4\textcolor{blue}{a} + 2\textcolor{red}{b} + \textcolor{green}{c} = 6 \end{aligned} \]
4. Løs likningssystemet Med \( {\textcolor{green}{c} = 0} \) står det igjen: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a} + \textcolor{red}{b} &= 2 \\ 4\textcolor{blue}{a} + 2\textcolor{red}{b} &= 6 \end{aligned} \]
Vi trekker den første likningen ganget med \( 2 \) fra den andre: \[ 2\textcolor{blue}{a} = 2 \quad \Rightarrow \quad \textcolor{blue}{a} = 1 \]
Da er: \[ \textcolor{red}{b} = 2 - \textcolor{blue}{a} = 1 \]

Oppgave 3c)

Bruk det interpolerende polynomet til å anslå posisjonen til partikkelen ved tiden t=1,5. {t = 1{,}5}\text{.}
Vis løsning på oppgave 3c
Svar
Posisjonen ved t=1,5 {t = 1{,}5} er omtrent:
s(1,5)≈p(1,5)=3,75‾‾ \underline{\underline{s(1{,}5) \approx p(1{,}5) = 3{,}75}}
Vi bruker polynomet fra b). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Vi setter \( {t = 1{,}5} \) inn i polynomet fra b).
1. Sett inn i polynomet I b) fant vi: \[ p(t) = t^2 + t \]
\( {\textcolor{blue}{t = 1{,}5}} \) ligger mellom målepunktene \( {t = 1} \) og \( {t = 2}\text{,} \) så dette er interpolasjon, som i videoen Hva er interpolasjon?. Plugger vi inn, får vi: \[ \begin{aligned} p(\textcolor{blue}{1{,}5}) &= \textcolor{blue}{1{,}5}^2 + \textcolor{blue}{1{,}5} \\ &= 2{,}25 + 1{,}5 = 3{,}75 \end{aligned} \]
Punktet vi fant, ligger på grafen til \( p \) mellom de målte punktene:

Oppgave 4

Funksjonen f f er definert som
f(t)=3,for t∈[0,π]. f(t) = 3, \quad \text{for } t \in [0, \pi]\text{.}
La S S betegne summen av Fourier-sinusrekka til f. f\text{.}

Oppgave 4a)

Tegn grafen til S S på intervallet [−3π,3π]. {[-3\pi, 3\pi]}\text{.}
Vis løsning på oppgave 4a
Svar
S S har periode 2π, 2\pi\text{,} og på én periode er:
S(t)={3,0<t<π−3,−π<t<00,t=0,±π‾‾ \underline{\underline{S(t) = \begin{cases} 3, & 0 < t < \pi \\ -3, & -\pi < t < 0 \\ 0, & t = 0, \pm\pi \end{cases}}}
Sinusrekka er Fourier-rekka til den odde utvidelsen av \( f\text{,} \) og den gjentar seg med periode \( 2\pi\text{.} \) I hoppene er summen gjennomsnittet av verdiene på hver side.
1. Utvid til en odd funksjon Sinusrekka har bare ledd med \( \sin(nt)\text{,} \) og alle er odde: \[ \sin(-nt) = -\sin(nt) \]Summen \( S \) er derfor odd.
Sinusrekka er Fourier-rekka til den odde halvperiodiske utvidelsen av \( f\text{,} \) som vi kaller \( g\text{.} \) På \( (0, \pi) \) er \( {g = f = \textcolor{red}{3}}\text{,} \) så på \( {(-\pi, 0)} \) er \( {g = \textcolor{blue}{-3}}\text{:} \) \[ g(t) = \begin{cases} \textcolor{red}{3}, & 0 < t < \pi \\ \textcolor{blue}{-3}, & -\pi < t < 0 \end{cases} \]
2. Gjenta mønsteret Når \( t \) øker med \( 2\pi\text{,} \) øker vinkelen \( nt \) med \( n \) hele runder, og en hel runde gir samme sinus, som i videoen Oppgave 3A - Forkurs Eksamen Vår 2025: \[ \begin{aligned} \sin(n(t + 2\pi)) &= \sin(nt + n \cdot 2\pi) \\ &= \sin(nt) \end{aligned} \]
Da gjør summen det også: \[ S(t + 2\pi) = S(t) \]
Mønsteret på \( {(-\pi, \pi)} \) gjentar seg altså på \( {(-3\pi, -\pi)} \) og på \( (\pi, 3\pi)\text{.} \)
3. Finn verdiene i hoppene Fourier-rekka konvergerer mot \( g \) der \( g \) er kontinuerlig. I et hopp konvergerer den mot gjennomsnittet av grenseverdiene fra venstre og høyre: \[ S(t_0) = \dfrac{g(t_0^-) + g(t_0^+)}{2} \]
\( g \) hopper mellom \( {\textcolor{blue}{-3}} \) og \( \textcolor{red}{3} \) i hvert multiplum \( k\pi\text{,} \) så: \[ S(k\pi) = \dfrac{\textcolor{blue}{-3} + \textcolor{red}{3}}{2} = \textcolor{green}{0} \]
Det ser vi også av rekka, siden \( {\sin(nk\pi) = 0} \) for alle \( n\text{.} \)
4. Tegn grafen Grafen er en firkantbølge mellom \( 3 \) og \( {-3}\text{,} \) med verdien \( 0 \) i hoppene:

Oppgave 4b)

Hvilke Fourier-koeffisienter er 0 for den odde halvperiodiske utvidelsen til f? f\text{?}
Vis at Fourier-sinusrekka til f f er
f(t)∼12π∑n=0∞12n+1sin⁡((2n+1)t). \begin{aligned} &f(t) \sim \\ &\quad \dfrac{12}{\pi}\sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{1}{2n+1}\sin((2n+1)t)\text{.} \end{aligned}
Vis løsning på oppgave 4b
Svar
Alle an a_n og alle bn b_n med partall n n er 0, 0\text{,} og:
f(t)∼12π∑n=0∞sin⁡((2n+1)t)2n+1‾‾ \underline{\underline{f(t) \sim \dfrac{12}{\pi}\sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{\sin((2n+1)t)}{2n+1}}}
Vi bruker den odde utvidelsen \( g \) fra a).
For en odd funksjon er alle cosinus-koeffisientene \( 0\text{.} \) Sinus-koeffisientene regner vi ut som et integral over \( [0, \pi]\text{.} \)
1. Skriv opp koeffisientene Fourier-rekka til en funksjon \( g \) med periode \( 2\pi \) er: \[ \begin{aligned} g(t) \sim\ &\dfrac{\textcolor{blue}{a_0}}{2} + \sum_{n=1}^{\infty} \textcolor{blue}{a_n}\cos(nt) \\ &+ \sum_{n=1}^{\infty} \textcolor{green}{b_n}\sin(nt) \end{aligned} \]
Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a_n} &= \dfrac{1}{\pi}\int_{-\pi}^{\pi} g(t)\cos(nt)\,dt \\ \textcolor{green}{b_n} &= \dfrac{1}{\pi}\int_{-\pi}^{\pi} g(t)\sin(nt)\,dt \end{aligned} \]
2. Forklar hvilke som blir null \( g \) er odd og \( \cos(nt) \) er like, så produktet er odd: \[ g(-t)\cos(-nt) = -g(t)\cos(nt) \]
Integralet av en odd funksjon over \( {[-\pi, \pi]} \) er \( 0\text{,} \) siden arealet til venstre for \( 0 \) opphever arealet til høyre. Alle cosinus-koeffisientene er altså \( 0\text{:} \) \[ \textcolor{blue}{a_n} = 0 \quad \text{for } n = 0, 1, 2, \ldots \]
Produktet \( g(t)\sin(nt) \) er like, så de to halvdelene av integralet er like store. På \( (0, \pi) \) er \( {g = f}\text{:} \) \[ \textcolor{green}{b_n} = \dfrac{2}{\pi}\int_0^{\pi} f(t)\sin(nt)\,dt \]
3. Regn ut sinus-koeffisientene Med \( {f(t) = 3} \) er: \[ \textcolor{green}{b_n} = \dfrac{2}{\pi}\int_0^{\pi} 3\sin(nt)\,dt \]
Integrasjonsregelen for sinus, som i videoen Basic integrasjonsregler/​formler, forteller oss at: \[ \int 3\sin(nt)\,dt = -\dfrac{3}{n}\cos(nt) + C \]
Det gir oss, med \( {\cos 0 = 1}\text{:} \) \[ \begin{aligned} \textcolor{green}{b_n} &= \dfrac{2}{\pi}\left[-\dfrac{3}{n}\cos(nt)\right]_0^{\pi} \\ &= \dfrac{2}{\pi}\left(-\dfrac{3}{n}\cos(n\pi) + \dfrac{3}{n}\right) \\ &= \dfrac{6}{n\pi}\big(1 - \cos(n\pi)\big) \end{aligned} \]
\( n\pi \) er \( n \) halve runder på enhetssirkelen, så \( \cos(n\pi) \) er \( 1 \) for partall \( n \) og \( {-1} \) for oddetall \( n\text{:} \) \[ \begin{aligned} n \text{ partall}&: \ \textcolor{green}{b_n} = \dfrac{6}{n\pi}(1 - 1) = \textcolor{darkorange}{0} \\ n \text{ oddetall}&: \ \textcolor{green}{b_n} = \dfrac{6}{n\pi}(1 + 1) = \textcolor{magenta}{\dfrac{12}{n\pi}} \end{aligned} \]
4. Sett sammen rekka Bare de odde \( n \) er igjen. Vi skriver dem som \( {n = 2k + 1} \) med \( {k = 0, 1, 2, \ldots}\text{:} \) \[ \begin{aligned} f(t) &\sim \sum_{k=0}^{\infty} \textcolor{magenta}{\dfrac{12}{(2k+1)\pi}}\sin((2k+1)t) \\ &= \dfrac{12}{\pi}\sum_{k=0}^{\infty} \dfrac{1}{2k+1}\sin((2k+1)t) \end{aligned} \]
Bytter vi navnet \( k \) til \( n\text{,} \) er dette rekka i oppgaven.

Oppgave 4c)

Forklar at sin⁡((2n+1)π2)=(−1)n {\sin\left((2n+1)\dfrac{\pi}{2}\right) = (-1)^n} for n=0,1,2,…. {n = 0, 1, 2, \ldots}\text{.} Bruk så Fourier-sinusrekka til f f til å beregne summen
∑n=0∞(−1)n2n+1. \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{2n+1}\text{.}
Vis løsning på oppgave 4c
Svar
Med t=π2 {t = \dfrac{\pi}{2}} i rekka får vi:
∑n=0∞(−1)n2n+1=π4‾‾ \underline{\underline{\sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{2n+1} = \dfrac{\pi}{4}}}
Selv om du ikke fikk til b), kan du løse denne: rekka står i oppgaveteksten i b).
Vinkelen \( {(2n+1)\dfrac{\pi}{2}} \) er \( \dfrac{\pi}{2} \) pluss \( n \) halve runder. Vi setter \( {t = \dfrac{\pi}{2}} \) inn i rekka, der \( f \) er kontinuerlig, så summen av rekka er \( 3\text{.} \)
1. Forklar fortegnet Vi skriver vinkelen som \( \dfrac{\pi}{2} \) pluss \( n \) ganger \( \pi\text{:} \) \[ (2n+1)\dfrac{\pi}{2} = \dfrac{\pi}{2} + n\pi \]
En hel runde, \( 2\pi\text{,} \) gir samme sinus, som i videoen Oppgave 3A - Forkurs Eksamen Vår 2025. For partall \( n \) er \( n\pi \) et helt antall runder, og for oddetall \( n \) er det en halv runde, \( \pi\text{,} \) i tillegg: \[ \begin{aligned} n \text{ partall}&: \ \sin\left(\dfrac{\pi}{2}\right) = \textcolor{red}{1} \\ n \text{ oddetall}&: \ \sin\left(\dfrac{3\pi}{2}\right) = \textcolor{red}{-1} \end{aligned} \]
\( \dfrac{\pi}{2} \) er punktet øverst på enhetssirkelen, og \( \dfrac{3\pi}{2} \) er punktet nederst. Fortegnet veksler altså som \( {\textcolor{red}{(-1)^n}}\text{:} \) \[ \sin\left((2n+1)\dfrac{\pi}{2}\right) = \textcolor{red}{(-1)^n} \]
2. Sett inn i rekka Fourier-rekka konvergerer mot \( f \) der \( f \) er kontinuerlig, og inne i \( (0, \pi) \) er \( {f = 3}\text{.} \) I \( {\textcolor{blue}{t = \dfrac{\pi}{2}}} \) er derfor: \[ S\left(\textcolor{blue}{\dfrac{\pi}{2}}\right) = f\left(\textcolor{blue}{\dfrac{\pi}{2}}\right) = 3 \]
Setter vi \( {\textcolor{blue}{t = \dfrac{\pi}{2}}} \) inn i rekka fra b), får vi: \[ 3 = \dfrac{12}{\pi}\sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{1}{2n+1}\sin\left((2n+1)\textcolor{blue}{\dfrac{\pi}{2}}\right) \]
Sinusen er \( {\textcolor{red}{(-1)^n}}\text{,} \) så: \[ 3 = \dfrac{12}{\pi}\sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{\textcolor{red}{(-1)^n}}{2n+1} \]
3. Løs for summen Vi ganger begge sider med \( \dfrac{\pi}{12}\text{:} \) \[ \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{2n+1} = \dfrac{3\pi}{12} = \dfrac{\pi}{4} \]

Ferdig med settet? Se de andre settene i Matte 2000, eller repeter temaene på fagsiden.