MEK2000 konteeksamen 2020 – løsningsforslag
Matte 2000 ved OsloMet: alle oppgavene fra settet, med svar og løsningsforslag steg for steg. Prøv selv først – løsningen ligger under hver oppgave.
24. februar 2020
Oppgaver
5 oppgaver
Oppgave 1
- Flere oppgaver om differenslikninger,
- Flere oppgaver om interpolasjon,
- Flere oppgaver om konvergenstester,
- Flere oppgaver om polynomer,
- Flere oppgaver om potensrekker,
- Flere oppgaver om rekker
Du skal svare på ett, og bare ett, av spørsmålene 1, 2 eller 3 nedenfor. Dersom du svarer på flere av spørsmålene, blir bare det svaret med lavest nummer vurdert.
Oppgave 11)
Bestem newtonpolynomet som interpolerer punktene og
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 11
Svar
Tre punkter gir et polynom av grad høyst \( 2\text{.} \) På newtonform setter vi inn punktene ett om gangen, og hvert punkt gir én ny koeffisient.
1. Skriv opp newtonformen
Newtonpolynomet gjennom tre punkter med \( {x\text{-verdiene}} \) \( x_0\text{,} \) \( x_1 \) og \( x_2 \) har formen:
\[ \begin{aligned} p(x) = {} &\textcolor{blue}{c_0} + \textcolor{red}{c_1}(x - x_0) \\ &+ \textcolor{green}{c_2}(x - x_0)(x - x_1) \end{aligned} \]
Her er \( {x_0 = 1} \) og \( {x_1 = 2}\text{,} \) så:
\[ \begin{aligned} p(x) = {} &\textcolor{blue}{c_0} + \textcolor{red}{c_1}(x - 1) \\ &+ \textcolor{green}{c_2}(x - 1)(x - 2) \end{aligned} \]
Leddet med \( \textcolor{red}{c_1} \) er \( 0 \) i \( {x = 1}\text{,} \) og leddet med \( \textcolor{green}{c_2} \) er \( 0 \) i både \( {x = 1} \) og \( {x = 2}\text{.} \) Derfor gir hvert nytt punkt bare én ny ukjent.
2. Sett inn punktene ett om gangen
Vi setter inn \( x \) og krever at \( p(x) \) blir \( y\text{,} \) som i videoen Polynom interpolasjon.
Punktet \( (1, 1) \) gir:
\[ p(1) = \textcolor{blue}{c_0} = 1 \]
Punktet \( (2, 4) \) gir:
\[ \begin{aligned} p(2) = \textcolor{blue}{1} + \textcolor{red}{c_1}(2 - 1) &= 4 \\ \textcolor{red}{c_1} &= 3 \end{aligned} \]
Punktet \( (4, 1) \) gir:
\[ \begin{aligned} p(4) = {} &\textcolor{blue}{1} + \textcolor{red}{3}(4 - 1) \\ &+ \textcolor{green}{c_2}(4 - 1)(4 - 2) = 1 \end{aligned} \]
Det gir:
\[ \begin{aligned} 10 + 6\textcolor{green}{c_2} &= 1 \\ \textcolor{green}{c_2} &= -\dfrac{3}{2} \end{aligned} \]
3. Sett sammen polynomet
Plugger vi dette inn i newtonformen, får vi:
\[ \begin{aligned} p(x) = {} &\textcolor{blue}{1} + \textcolor{red}{3}(x - 1) \\ &\textcolor{green}{-\dfrac{3}{2}}(x - 1)(x - 2) \end{aligned} \]
Ganger vi ut, får vi det samme polynomet på vanlig form:
\[ p(x) = -\dfrac{3}{2}x^2 + \dfrac{15}{2}x - 5 \]
Kontroll: \( {p(4) = -24 + 30 - 5 = 1}\text{.} \)
Alternativ metode: Dividerte differanser
Koeffisientene i newtonformen er de dividerte differansene, som mange lærebøker regner ut i en tabell:
\[ \begin{aligned} f[1, 2] &= \dfrac{4 - 1}{2 - 1} = 3 \\ f[2, 4] &= \dfrac{1 - 4}{4 - 2} = -\dfrac{3}{2} \\ f[1, 2, 4] &= \dfrac{-\tfrac{3}{2} - 3}{4 - 1} = -\dfrac{3}{2} \end{aligned} \]Med \( {c_0 = f[1] = 1}\text{,} \) \( {c_1 = f[1, 2]} \) og \( {c_2 = f[1, 2, 4]} \) får vi det samme. Tabellen lønner seg når det er mange punkter.
Oppgave 12)
For hvilke verdier av konvergerer rekka
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 12
Svar
Rekka konvergerer for:
Forholdstesten gir intervallet der rekka konvergerer. I endepunktene sier testen ingenting, så dem sjekker vi hver for seg.
1. Bruk forholdstesten
For \( {x = 0} \) er alle leddene \( 0\text{,} \) så der konvergerer rekka. For \( x \ne 0 \) forteller forholdstesten oss at vi regner ut:
\[ k = \lim_{n \to \infty} \left| \dfrac{\textcolor{red}{a_{n+1}}}{\textcolor{blue}{a_n}} \right| \]
Grenseverdien avgjør:
\[ \begin{aligned} k < 1 &\text{: konvergerer} \\ k > 1 &\text{: divergerer} \\ k = 1 &\text{: ingen konklusjon} \end{aligned} \]Slik starter vi i videoen Oppgave 2b - Konvergeringsområdet - Prøveeksamen 2020 (BYPE 2000).
Her er:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a_n} &= \textcolor{blue}{\dfrac{x^n}{n}} \\ \textcolor{red}{a_{n+1}} &= \textcolor{red}{\dfrac{x^{n+1}}{n + 1}} \end{aligned} \]
Å dele på \( \textcolor{blue}{a_n} \) er det samme som å gange med den omvendte brøken. Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} k &= \lim_{n \to \infty} \left| \textcolor{red}{\dfrac{x^{n+1}}{n + 1}} \cdot \textcolor{blue}{\dfrac{n}{x^n}} \right| \\ &= \lim_{n \to \infty} \dfrac{n}{n + 1}\,|x| = |x| \end{aligned} \]
Rekka konvergerer altså når \( {|x| < 1} \) og divergerer når \( {|x| > 1}\text{.} \) Det første gir:
\[ -1 < x < 1 \]
2. Sjekk endepunktene
I \( {x = \pm 1} \) er \( {k = 1}\text{,} \) og da sier testen ingenting. Vi setter inn endepunktene hver for seg, som i videoen Oppgave 2b - Konvergeringsområdet - Prøveeksamen 2020 (BYPE 2000).
\( {x = 1} \) gir den harmoniske rekka:
\[ \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1^n}{n} = \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1}{n^{\textcolor{green}{1}}} \]
P-rekketesten forteller oss at:
\[ \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1}{n^{\textcolor{green}{p}}} \;\begin{cases} \text{konvergerer når } \textcolor{green}{p} > 1 \\ \text{divergerer når } \textcolor{green}{p} \le 1 \end{cases} \]Hvis du er usikker på testen, kan du se videoen Integraltest & P-rekker. Her er \( {\textcolor{green}{p} = 1}\text{,} \) så rekka divergerer.
\( {x = -1} \) gir en alternerende rekke:
\[ \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{n} = \sum_{n=1}^{\infty} (-1)^n \cdot \textcolor{blue}{\dfrac{1}{n}} \]
Testen for alternerende rekker forteller oss at \( {\sum (-1)^n b_n} \) konvergerer når:
\[ \lim_{n \to \infty} b_n = 0 \quad \text{og} \quad b_{n+1} < b_n \]Denne rekka er eksempel 1 i videoen Alternerende rekker med eksempler!. Her er \( {\textcolor{blue}{b_n} = \textcolor{blue}{1/n}}\text{,} \) og begge kravene holder:
\[ \begin{aligned} \lim_{n \to \infty} \textcolor{blue}{\dfrac{1}{n}} &= 0 \\ \textcolor{blue}{\dfrac{1}{n + 1}} &< \textcolor{blue}{\dfrac{1}{n}} \end{aligned} \]
Rekka konvergerer altså i \( {x = -1}\text{,} \) men ikke i \( {x = 1}\text{.} \) Sammen med intervallet fra forholdstesten gir det:
\[ -1 \le x < 1 \]
Oppgave 13)
Bestem den generelle løsningen til differenslikningen
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 13
Svar
Med vilkårlige konstanter og er:
Løsningen er den homogene løsningen pluss én partikulær løsning. Den homogene får vi fra den karakteristiske likningen, og siden høyresiden er \( n\text{,} \) prøver vi \( {An + B} \) for den partikulære.
1. Skriv opp metoden
For en lineær differenslikning med konstante koeffisienter er den generelle løsningen:
\[ x_n = x_n^{(h)} + x_n^{(p)} \]Her er \( x_n^{(h)} \) den generelle løsningen av den homogene likningen, med \( 0 \) på høyre side, og \( x_n^{(p)} \) én løsning av hele likningen.
2. Løs den homogene likningen
Vi prøver \( {x_n = r^n} \) i den homogene likningen og deler på \( r^n\text{.} \) Det gir den karakteristiske likningen:
\[ \begin{aligned} r^{n+2} + 5r^{n+1} + 4r^n &= 0 \\ r^2 + 5r + 4 &= 0 \end{aligned} \]
abc-formelen forteller oss at:
\[ r = \dfrac{-\textcolor{red}{b} \pm \sqrt{\textcolor{red}{b}^2 - 4\textcolor{blue}{a}\textcolor{green}{c}}}{2\textcolor{blue}{a}} \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Andregradslikninger & abc-formelen.
Her er:
\[ \textcolor{blue}{a} = \textcolor{blue}{1}, \quad \textcolor{red}{b} = \textcolor{red}{5}, \quad \textcolor{green}{c} = \textcolor{green}{4} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} r &= \dfrac{-\textcolor{red}{5} \pm \sqrt{\textcolor{red}{5}^2 - 4 \cdot \textcolor{blue}{1} \cdot \textcolor{green}{4}}}{2 \cdot \textcolor{blue}{1}} \\ &= \dfrac{-5 \pm 3}{2} \\ r_1 &= -1 \quad \text{og} \quad r_2 = -4 \end{aligned} \]
Med to ulike røtter \( r_1 \) og \( r_2 \) er den homogene løsningen:
\[ x_n^{(h)} = C_1 r_1^n + C_2 r_2^n \]
Med en dobbeltrot \( r \) er den i stedet:
\[ x_n^{(h)} = (C_1 + C_2 n)\,r^n \]
Røttene våre er ulike, så:
\[ x_n^{(h)} = C_1(-1)^n + C_2(-4)^n \]
3. Finn en partikulær løsning
Høyresiden er et førstegradsuttrykk i \( n\text{,} \) og \( 1 \) er ikke en rot i den karakteristiske likningen. Vi prøver derfor:
\[ x_n^{(p)} = An + B \]
Da er \( {x_{n+1}^{(p)} = A(n + 1) + B} \) og \( {x_{n+2}^{(p)} = A(n + 2) + B}\text{.} \) Plugger vi dette inn i likningen, får vi:
\[ \begin{aligned} &A(n + 2) + B + 5\big(A(n + 1) + B\big) \\ &\quad + 4(An + B) = n \end{aligned} \]
Vi samler leddene med \( n \) og konstantleddene:
\[ \textcolor{blue}{10A}\,n + \textcolor{red}{7A + 10B} = n \]
De to sidene er like for alle \( n \) bare når leddene med \( n \) er like og konstantleddene er like:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{10A} &= 1 & &\Rightarrow & A &= \dfrac{1}{10} \\ \textcolor{red}{7A + 10B} &= 0 & &\Rightarrow & B &= -\dfrac{7}{100} \end{aligned} \]
4. Sett sammen løsningen
Plugger vi dette inn i \( {x_n = x_n^{(h)} + x_n^{(p)}}\text{,} \) får vi:
\[ \begin{aligned} x_n = {} &C_1(-1)^n + C_2(-4)^n \\ &+ \dfrac{n}{10} - \dfrac{7}{100} \end{aligned} \]
Kontroll: Med \( {n = 1} \) i likningen gir den partikulære løsningen \( 1\text{,} \) altså \( n\text{:} \)
\[ \begin{aligned} &x_3 + 5x_2 + 4x_1 \\ &= \tfrac{23}{100} + \tfrac{65}{100} + \tfrac{12}{100} = 1 \end{aligned} \]
Oppgave 2
Vi antar at sammenhengen mellom størrelsene og kan skrives:
Vi måler for noen verdier av og får:
Vi ønsker å estimere konstantene og i uttrykket for ved å bruke minste kvadraters metode. Vi får:
Oppgave 2a)
Hvilket krav er det beregningene i minste kvadraters metode bygger på?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 2a
Svar
Konstantene velges slik at summen av de kvadrerte avvikene blir minst mulig:
Vi har seks målinger, men bare fire konstanter, så vi kan ikke regne med at kurven går gjennom alle punktene. Metoden velger konstantene som gjør avvikene samlet sett minst mulig.
1. Skriv opp avvikene
Når punktene viser en trend, men ingen funksjon i modellen går gjennom alle, finner vi en tilnærmet funksjon med regresjon, som i videoen Oppgave 1A (Del 2) - S1 Eksamen Høst 2023.
For hver måling \( (t_i, x_i) \) er avviket mellom den målte verdien og modellen:
\[ \textcolor{red}{e_i} = \textcolor{blue}{x_i} - \textcolor{green}{x(t_i)} \]
Avvikene kan være positive eller negative, så summen av dem kan bli liten selv om kurven ligger langt fra punktene.
2. Skriv opp kravet
Minste kvadraters metode kvadrerer avvikene først. Kravet er at summen av kvadratene skal bli minst mulig:
\[ \begin{aligned} S &= \sum_{i=1}^{6} \textcolor{red}{e_i}^2 \\ &= \sum_{i=1}^{6} \big(\textcolor{blue}{x_i} - \textcolor{green}{x(t_i)}\big)^2 \end{aligned} \]
Her er \( {\textcolor{green}{x(t_i)} = a\,t_i^3 + b\,t_i^2 + c\,t_i + d}\text{.} \)
Konstantene \( a, b, c \) og \( d \) er de ukjente i \( S\text{.} \) Setter vi de fire partielle deriverte av \( S \) lik \( 0\text{,} \) får vi likningene som formelen \( {(A^TA)^{-1}A^Ty} \) på arket løser.
Oppgave 2b)
Skriv opp matrisen og vektoren
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 2b
Svar
Kolonnene i hører til og
Hver måling gir én likning der modellen skal treffe den målte verdien. Tallene i vektoren på arket viser hvilken konstant som hører til hvilken kolonne i \( A\text{.} \)
1. Finn rekkefølgen i vektoren
Arket sier ikke i hvilken rekkefølge konstantene står i vektoren. Står \( \textcolor{blue}{a} \) først, gir modellen i \( {t = 4}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} x(4) &= \textcolor{blue}{23{,}1317} \cdot 4^3 - \textcolor{red}{1{,}1212} \cdot 4^2 \\ &\quad - \textcolor{green}{11{,}7667} \cdot 4 + \textcolor{darkorange}{2{,}9926} \\ &\approx 1418 \end{aligned} \]
Det er langt unna den målte verdien \( 20{,}5\text{.} \) Står konstantene i motsatt rekkefølge, \( \textcolor{darkorange}{d}, \textcolor{green}{c}, \textcolor{red}{b}, \textcolor{blue}{a}\text{,} \) treffer modellen godt:
\[ \begin{aligned} x(4) &= \textcolor{blue}{2{,}9926} \cdot 4^3 - \textcolor{red}{11{,}7667} \cdot 4^2 \\ &\quad - \textcolor{green}{1{,}1212} \cdot 4 + \textcolor{darkorange}{23{,}1317} \\ &\approx 21{,}9 \end{aligned} \]
Vektoren på arket er altså:
\[ \begin{bmatrix} \textcolor{darkorange}{d} \\ \textcolor{green}{c} \\ \textcolor{red}{b} \\ \textcolor{blue}{a} \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 23{,}1317 \\ -1{,}1212 \\ -11{,}7667 \\ 2{,}9926 \end{bmatrix} \]
2. Skriv én likning per måling
Skulle kurven gått gjennom alle punktene, måtte \( {x(t_i) = x_i} \) for hver måling. Den første målingen, \( {t = -1} \) og \( {x = 8{,}1}\text{,} \) gir:
\[ \begin{aligned} &\textcolor{darkorange}{d} + \textcolor{green}{c} \cdot (-1) + \textcolor{red}{b} \cdot (-1)^2 \\ &\quad + \textcolor{blue}{a} \cdot (-1)^3 = 8{,}1 \end{aligned} \]
Tallene foran \( \textcolor{darkorange}{d}, \textcolor{green}{c}, \textcolor{red}{b} \) og \( \textcolor{blue}{a} \) blir én rad i \( A\text{:} \)
\[ \begin{bmatrix} 1 & t_i & t_i^2 & t_i^3 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 1 & -1 & 1 & -1 \end{bmatrix} \]
Den målte verdien \( 8{,}1 \) blir det første tallet i \( y\text{.} \) Slik samler vi likningene på matriseform i videoen Polynom interpolasjon.
3. Sett opp A og y
Én rad per måling, med \( {t = -1, 0, 1, 2, 3, 4}\text{,} \) gir matrisen:
\[ A = \begin{bmatrix} 1 & -1 & 1 & -1 \\ 1 & 0 & 0 & 0 \\ 1 & 1 & 1 & 1 \\ 1 & 2 & 4 & 8 \\ 1 & 3 & 9 & 27 \\ 1 & 4 & 16 & 64 \end{bmatrix} \]
De målte verdiene av \( x \) gir vektoren:
\[ y = \begin{bmatrix} 8{,}1 \\ 27{,}3 \\ 10{,}5 \\ -5{,}1 \\ -1{,}1 \\ 20{,}5 \end{bmatrix} \]
Oppgave 2c)
Beregn den estimerte verdien av
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 2c
Svar
Avrundet til én desimal, som målingene:
Vi bruker rekkefølgen \( d, c, b, a \) fra b).
Vi setter konstantene fra vektoren inn i modellen og regner ut \( x \) i \( {t = 1{,}6}\text{.} \)
1. Sett konstantene inn i modellen
Med rekkefølgen fra b) er:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a} &= \textcolor{blue}{2{,}9926} & \textcolor{red}{b} &= \textcolor{red}{-11{,}7667} \\ \textcolor{green}{c} &= \textcolor{green}{-1{,}1212} & \textcolor{darkorange}{d} &= \textcolor{darkorange}{23{,}1317} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn i modellen, som i videoen Polynom interpolasjon, får vi:
\[ \begin{aligned} x(t) = {} &\textcolor{blue}{2{,}9926}\,t^3 - \textcolor{red}{11{,}7667}\,t^2 \\ &- \textcolor{green}{1{,}1212}\,t + \textcolor{darkorange}{23{,}1317} \end{aligned} \]
2. Regn ut x i 1,6
Vi regner ut leddene hver for seg:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{2{,}9926} \cdot 1{,}6^3 &\approx \textcolor{blue}{12{,}2577} \\ -\textcolor{red}{11{,}7667} \cdot 1{,}6^2 &\approx \textcolor{red}{-30{,}1228} \\ -\textcolor{green}{1{,}1212} \cdot 1{,}6 &\approx \textcolor{green}{-1{,}7939} \end{aligned} \]
Slår vi dette sammen, får vi:
\[ \begin{aligned} x(1{,}6) &\approx \textcolor{blue}{12{,}2577} \textcolor{red}{- 30{,}1228} \\ &\quad \textcolor{green}{- 1{,}7939} + \textcolor{darkorange}{23{,}1317} \\ &\approx 3{,}4727 \end{aligned} \]
Målingene har én desimal, så vi runder av til én desimal.
Oppgave 3
Funksjonen er definert ved uttrykket
Oppgave 3a)
Bestem de stasjonære punktene til
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3a
Svar
De stasjonære punktene er:
I et stasjonært punkt er begge de partielle deriverte null. Vi faktoriserer den ene likningen og deler opp i to tilfeller.
1. Finn de partielle deriverte
Vi deriverer med hensyn på én variabel og ser på den andre som en konstant. Hvis du er usikker på dette, kan du se videoen Partiell derivasjon, intro med eksempler.
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{f_x} &= \textcolor{blue}{2xy - 4y} \\ \textcolor{red}{f_y} &= \textcolor{red}{x^2 - 4x - 2y} \end{aligned} \]
2. Sett begge lik null
I et stasjonært punkt er begge de partielle deriverte lik \( 0\text{,} \) som i videoen Oppgave 3d - Del 1 - Kritiske Stasjonære punkter - Prøveeksamen 2020 (BYPE 2000):
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{2xy - 4y} &= 0 \\ \textcolor{red}{x^2 - 4x - 2y} &= 0 \end{aligned} \]
Vi faktoriserer den første likningen:
\[ 2y(x - 2) = 0 \]
Et produkt er null bare når en av faktorene er null, som i videoen Oppgave 3d - Del 1 - Kritiske Stasjonære punkter - Prøveeksamen 2020 (BYPE 2000). Det gir to tilfeller:
\[ y = 0 \quad \text{eller} \quad x = 2 \]
3. Løs de to tilfellene
\( {y = 0} \) i den andre likningen gir:
\[ \begin{aligned} x^2 - 4x &= 0 \\ x(x - 4) &= 0 \\ x = 0 \quad &\text{eller} \quad x = 4 \end{aligned} \]
\( {x = 2} \) i den andre likningen gir:
\[ \begin{aligned} 2^2 - 4 \cdot 2 - 2y &= 0 \\ -4 - 2y &= 0 \\ y &= -2 \end{aligned} \]
Oppgave 3b)
Karakteriser de stasjonære punktene.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3b
Svar
Vi bruker de partielle deriverte og de stasjonære punktene fra a).
Vi bruker andrederiverttesten: fortegnet til \( {K = f_{xx}f_{yy} - f_{xy}^2} \) i hvert punkt avgjør om det er et maksimum, et minimum eller et sadelpunkt.
1. Skriv opp testen
Andrederiverttesten forteller oss at vi regner ut:
\[ K = \textcolor{blue}{f_{xx}}\,\textcolor{red}{f_{yy}} - \textcolor{green}{f_{xy}}^2 \]
I et stasjonært punkt gir fortegnet svaret:
\[ \begin{aligned} K < 0 &\text{: sadelpunkt} \\ K > 0,\ \textcolor{blue}{f_{xx}} < 0 &\text{: lokalt maksimum} \\ K > 0,\ \textcolor{blue}{f_{xx}} > 0 &\text{: lokalt minimum} \\ K = 0 &\text{: ingen konklusjon} \end{aligned} \]Hvis du er usikker på testen, kan du se videoen Dobbelt derivertes test.
2. Finn de andrederiverte
I a) fant vi:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{f_x} &= \textcolor{blue}{2xy - 4y} \\ \textcolor{red}{f_y} &= \textcolor{red}{x^2 - 4x - 2y} \end{aligned} \]
Vi deriverer dem én gang til:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{f_{xx}} &= \textcolor{blue}{2y} \\ \textcolor{red}{f_{yy}} &= \textcolor{red}{-2} \\ \textcolor{green}{f_{xy}} &= \textcolor{green}{2x - 4} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn i \( K\text{,} \) får vi:
\[ \begin{aligned} K &= \textcolor{blue}{2y} \cdot (\textcolor{red}{-2}) - (\textcolor{green}{2x - 4})^2 \\ &= -4y - (2x - 4)^2 \end{aligned} \]
3. Sjekk hvert punkt
I \( (0, 0) \) og \( (4, 0) \) er \( {y = 0} \) og \( {(2x - 4)^2 = 16}\text{:} \)
\[ K = 0 - 16 = -16 < 0 \]
Begge er sadelpunkter. Hvordan et sadelpunkt ser ut, ser du i videoen Hva er et Sadelpunkt?.
I \( {(2, -2)} \) er:
\[ \begin{aligned} K &= -4 \cdot (-2) - 0^2 = 8 > 0 \\ \textcolor{blue}{f_{xx}} &= 2 \cdot (-2) = -4 < 0 \end{aligned} \]
Det er et lokalt maksimum, altså et toppunkt, med verdien:
\[ \begin{aligned} f(2, -2) &= 2^2 \cdot (-2) - 4 \cdot 2 \cdot (-2) \\ &\quad - (-2)^2 \\ &= -8 + 16 - 4 = 4 \end{aligned} \]
Figur 1.1 viser nivåkurver til funksjonen
Oppgave 3c)
Lag en skisse som viser gradienter nær de stasjonære punktene til
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3c
Svar
Gradientene står vinkelrett på nivåkurvene, som skissen viser, og peker:
Vi bruker de partielle deriverte fra a) og typene til punktene fra b).
Gradienten peker dit \( f \) vokser raskest, og står vinkelrett på nivåkurvene. Vi regner den ut i noen punkter rundt hvert stasjonære punkt og tegner pilene.
1. Skriv opp gradienten
Gradienten er vektoren med de partielle deriverte, som i videoen Hva er en gradient?. Med de partielle deriverte fra a) er:
\[ \begin{aligned} \nabla f &= (\textcolor{blue}{f_x}, \textcolor{red}{f_y}) \\ \textcolor{blue}{f_x} &= \textcolor{blue}{2y(x - 2)} \\ \textcolor{red}{f_y} &= \textcolor{red}{x^2 - 4x - 2y} \end{aligned} \]
I de stasjonære punktene er gradienten null, så vi ser på punkter rett ved.
2. Se på toppunktet
Rundt \( {(2, -2)} \) tar vi ett punkt på hver side:
\[ \begin{aligned} \nabla f(1, -2) &= (\textcolor{blue}{4}, \textcolor{red}{1}) \\ \nabla f(3, -2) &= (\textcolor{blue}{-4}, \textcolor{red}{1}) \\ \nabla f(2, -1) &= (\textcolor{blue}{0}, \textcolor{red}{-2}) \\ \nabla f(2, -3) &= (\textcolor{blue}{0}, \textcolor{red}{2}) \end{aligned} \]
Alle fire peker inn mot toppunktet \( {(2, -2)}\text{.} \)
3. Se på sadelpunktene
Rundt \( (0, 0) \) tar vi ett punkt i hver kvadrant:
\[ \begin{aligned} \nabla f\big(\tfrac{1}{2}, \tfrac{1}{2}\big) &= \big(\textcolor{blue}{-\tfrac{3}{2}}, \textcolor{red}{-\tfrac{11}{4}}\big) \\ \nabla f\big(-\tfrac{1}{2}, -\tfrac{1}{2}\big) &= \big(\textcolor{blue}{\tfrac{5}{2}}, \textcolor{red}{\tfrac{13}{4}}\big) \\ \nabla f\big(\tfrac{1}{2}, -\tfrac{1}{2}\big) &= \big(\textcolor{blue}{\tfrac{3}{2}}, \textcolor{red}{-\tfrac{3}{4}}\big) \\ \nabla f\big(-\tfrac{1}{2}, \tfrac{1}{2}\big) &= \big(\textcolor{blue}{-\tfrac{5}{2}}, \textcolor{red}{\tfrac{5}{4}}\big) \end{aligned} \]
Oppe til høyre og nede til venstre peker gradienten inn mot \( (0, 0)\text{,} \) og i de to andre kvadrantene bort fra det. Slik ser det ut ved et sadelpunkt.
Rundt \( (4, 0) \) slipper vi å regne på nytt, for \( f \) er symmetrisk om linja \( {x = 2}\text{.} \) Vi skriver \( {f(x, y) = x(x - 4)\,y - y^2} \) og bytter \( x \) med \( {4 - x}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} f(4 - x, y) &= (4 - x)(-x)\,y - y^2 \\ &= x(x - 4)\,y - y^2 \\ &= f(x, y) \end{aligned} \]
Gradientene rundt \( (4, 0) \) er derfor speilbildene av dem rundt \( (0, 0)\text{.} \)
4. Tegn skissen
Vi tegner pilene inn på nivåkurvene fra figur 1.1. Alle pilene har samme lengde og viser bare retningen:
Oppgave 4
- Flere oppgaver om integrasjon,
- Flere oppgaver om konvergenstester,
- Flere oppgaver om rekker,
- Flere oppgaver om taylorrekker
Oppgave 4a)
Ta utgangspunkt i maclaurinrekka
og utled et uttrykk for maclaurinrekka til funksjonen
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4a
Svar
For er:
Vi bytter \( x \) med \( {-\sqrt{x}} \) i rekka til \( e^x\text{,} \) og ganger så hvert ledd med \( x^2\text{.} \)
1. Bytt ut variabelen i rekka
Rekka til \( e^x \) gjelder for alle \( x\text{,} \) så vi kan sette inn \( {\textcolor{blue}{-\sqrt{x}}} \) der det står \( x\text{,} \) som i videoen Oppgave 2c - Integral ved hjelp av potensrekke:
\[ e^{\textcolor{blue}{-\sqrt{x}}} = \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(\textcolor{blue}{-\sqrt{x}})^n}{n!} \]
Fortegnet og roten skiller vi fra hverandre:
\[ (-\sqrt{x})^n = (-1)^n\,x^{\tfrac{n}{2}} \]
Dette gjelder for \( {x \ge 0}\text{,} \) der \( \sqrt{x} \) er definert.
2. Gang med x i andre
Vi ganger hvert ledd med \( \textcolor{red}{x^2} \) og legger sammen eksponentene:
\[ \begin{aligned} f(x) &= \textcolor{red}{x^2} \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n\,x^{\tfrac{n}{2}}}{n!} \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n\,x^{\tfrac{n}{2} + 2}}{n!} \end{aligned} \]
Skriver vi ut de første leddene, får vi:
\[ f(x) = x^2 - x^{\tfrac{5}{2}} + \dfrac{x^3}{2} - \dfrac{x^{\tfrac{7}{2}}}{6} + \dots \]
Når \( n \) er et oddetall, er eksponenten ikke et helt tall, så rekka har også halve potenser av \( x\text{.} \)
Oppgave 4b)
Vis at
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4b
Svar
Vi bruker rekka fra a).
Vi integrerer rekka fra a) ledd for ledd. Hvert ledd er en potens av \( x\text{,} \) så potensregelen for integraler gjør jobben.
1. Integrer ledd for ledd
I a) fant vi:
\[ f(x) = \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n\,x^{\tfrac{n}{2} + 2}}{n!} \]
Rekka konvergerer for alle \( {x \ge 0}\text{,} \) som rekka til \( e^x\text{.} \) Da kan vi integrere den ledd for ledd over \( [0, 1]\text{,} \) som i videoen Oppgave 2c - Integral ved hjelp av potensrekke:
\[ \begin{aligned} &\int_0^1 f(x)\,dx \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{n!} \int_0^1 x^{\textcolor{blue}{\tfrac{n}{2} + 2}}\,dx \end{aligned} \]
2. Bruk potensregelen
Potensregelen for integraler forteller oss at:
\[ \int x^{\textcolor{blue}{k}}\,dx = \dfrac{x^{\textcolor{blue}{k} + 1}}{\textcolor{blue}{k} + 1} + C, \quad \textcolor{blue}{k} \ne -1 \]Hvis du er usikker på regelen, kan du se videoen Basic integrasjonsregler/formler.
Her er:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{k} &= \textcolor{blue}{\tfrac{n}{2} + 2} \\ \textcolor{blue}{k} + 1 &= \tfrac{n}{2} + 3 \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} \int_0^1 x^{\textcolor{blue}{\tfrac{n}{2} + 2}}\,dx &= \left[ \dfrac{x^{\tfrac{n}{2} + 3}}{\tfrac{n}{2} + 3} \right]_0^1 \\ &= \dfrac{1}{\tfrac{n}{2} + 3} - 0 \end{aligned} \]
3. Sett sammen
Hvert ledd i rekka blir dermed:
\[ \dfrac{(-1)^n}{n!} \cdot \dfrac{1}{\tfrac{n}{2} + 3} = (-1)^n\,\dfrac{1}{\left(\tfrac{n}{2} + 3\right) \cdot n!} \]
Slår vi dette sammen, får vi:
\[ \begin{aligned} &\int_0^1 f(x)\,dx \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n\,\dfrac{1}{\left(\tfrac{n}{2} + 3\right) \cdot n!} \end{aligned} \]
Oppgave 4c)
Bestem den største feilen vi gjør dersom vi setter
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4c
Svar
Feilen er høyst det første leddet vi tar bort:
Vi bruker rekka fra b).
Rekka fra b) er alternerende, og leddene avtar mot null. Da er feilen høyst like stor som det første leddet vi tar bort.
1. Sjekk at rekka er alternerende
Rekka har formen \( {\sum (-1)^n\,\textcolor{blue}{b_n}}\text{,} \) der:
\[ \textcolor{blue}{b_n} = \dfrac{1}{\left(\tfrac{n}{2} + 3\right) \cdot n!} \]
Når \( n \) øker, blir \( {\tfrac{n}{2} + 3} \) større og \( n! \) aldri mindre, så nevneren vokser mot uendelig. Da oppfyller \( \textcolor{blue}{b_n} \) de to kravene fra testen for alternerende rekker, som i videoen Alternerende rekker med eksempler!:
\[ \textcolor{blue}{b_{n+1}} < \textcolor{blue}{b_n} \quad \text{og} \quad \lim_{n \to \infty} \textcolor{blue}{b_n} = 0 \]
2. Bruk feilestimatet
Feilestimatet for alternerende rekker forteller oss at hvis vi stopper etter leddet med \( {n = N}\text{,} \) er feilen høyst det neste leddet:
\[ \left| \text{feil} \right| \le \textcolor{red}{b_{N+1}} \]
Her stopper vi etter \( {n = 3}\text{,} \) så \( {N = 3}\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} \textcolor{red}{b_4} &= \dfrac{1}{\left(\tfrac{4}{2} + 3\right) \cdot 4!} \\ &= \dfrac{1}{5 \cdot 24} = \dfrac{1}{120} \end{aligned} \]
Oppgave 5
Oppgave 5a)
Skisser grafen til summen av fourierrekka til den periodiske funksjonen
i intervallet
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 5a
Svar
For følger buene, og i hoppene ligger midt mellom, som skissen viser:
Fourierrekka konvergerer mot \( f \) der \( f \) er kontinuerlig. I et hopp konvergerer den mot gjennomsnittet av grenseverdiene på hver side av hoppet.
1. Skriv opp konvergenssetningen
Konvergenssetningen for fourierrekker forteller oss at for en periodisk, stykkevis glatt \( f \) er summen:
\[ S(t) = \dfrac{\textcolor{blue}{f(t^-)} + \textcolor{red}{f(t^+)}}{2} \]
Her er \( {\textcolor{blue}{f(t^-)}} \) grenseverdien fra venstre og \( {\textcolor{red}{f(t^+)}} \) grenseverdien fra høyre. Der \( f \) er kontinuerlig, er de like, og da er \( {S(t) = f(t)}\text{.} \)
2. Finn hoppene
\( f \) gjentar buen \( t^2 \) for hver periode \( \pi\text{.} \) I \( {t = 0} \) slutter buen før i \( \pi^2\text{,} \) mens den neste starter i \( 0\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{f(0^-)} &= \lim_{t \to \pi^-} t^2 = \textcolor{blue}{\pi^2} \\ \textcolor{red}{f(0^+)} &= 0^2 = \textcolor{red}{0} \end{aligned} \]
Grafen hopper altså, og \( f \) er ikke kontinuerlig der, som i videoen Hva er en kontinuerlig funksjon. Det samme skjer i hver \( {t = k\pi}\text{,} \) der \( k \) er et helt tall. Plugger vi grenseverdiene inn, får vi:
\[ S(k\pi) = \dfrac{\textcolor{blue}{\pi^2} + \textcolor{red}{0}}{2} = \dfrac{\pi^2}{2} \]
3. Tegn grafen
Mellom hoppene, for \( {k\pi < t < (k + 1)\pi}\text{,} \) er \( {S = f}\text{,} \) altså buen \( t^2 \) flyttet med hele perioder:
\[ S(t) = (t - k\pi)^2 \]
I \( {-3\pi \le t \le 3\pi} \) er det seks buer og sju hopp:
Oppgave 5b)
Bestem fourier-cosinusrekka til funksjonen Hvorfor er summen av fourier-cosinusrekka lik for alle verdier av
Hjelp:
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 5b
Svar
Den jevne utvidelsen av har ingen hopp, så er lik den for alle og lik der er gitt:
Vi bruker konvergenssetningen fra a).
Cosinusrekka er fourierrekka til den jevne utvidelsen av \( f\text{,} \) med periode \( 2\pi\text{.} \) Vi regner ut koeffisientene med hjelpeintegralet og ser at utvidelsen ikke har hopp.
1. Skriv opp cosinusrekka
For en funksjon på \( {0 \le t < L} \) er fourier-cosinusrekka:
\[ S(t) = \textcolor{blue}{a_0} + \sum_{n=1}^{\infty} \textcolor{red}{a_n} \cos\!\left(\dfrac{n\pi t}{L}\right) \]
Koeffisientene er:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a_0} &= \dfrac{1}{L} \int_0^L f(t)\,dt \\ \textcolor{red}{a_n} &= \dfrac{2}{L} \int_0^L f(t) \cos\!\left(\dfrac{n\pi t}{L}\right) dt \end{aligned} \]
Her er \( {L = \pi}\text{,} \) så \( {\cos\!\left(\tfrac{n\pi t}{L}\right) = \cos(nt)}\text{.} \)
2. Regn ut konstantleddet
Med potensregelen, \( {\int t^2\,dt = \tfrac{t^3}{3} + C}\text{,} \) som i videoen Basic integrasjonsregler/formler, får vi:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a_0} &= \dfrac{1}{\pi} \int_0^\pi t^2\,dt = \dfrac{1}{\pi} \left[ \dfrac{t^3}{3} \right]_0^\pi \\ &= \dfrac{1}{\pi} \cdot \dfrac{\pi^3}{3} = \dfrac{\pi^2}{3} \end{aligned} \]
3. Regn ut koeffisientene
Vi setter grensene inn i hjelpeintegralet. I \( {t = 0} \) er alle leddene \( 0\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \textcolor{red}{a_n} &= \dfrac{2}{\pi} \int_0^\pi t^2 \cos(nt)\,dt \\ &= \dfrac{2}{\pi n^3} \big( n^2\pi^2 \sin(n\pi) - 2\sin(n\pi) \\ &\qquad + 2n\pi\cos(n\pi) \big) \end{aligned} \]
For hele \( n \) er \( {\sin(n\pi) = 0}\text{,} \) så bare det siste leddet står igjen:
\[ \begin{aligned} \textcolor{red}{a_n} &= \dfrac{2}{\pi n^3} \cdot 2n\pi\cos(n\pi) \\ &= \dfrac{4\cos(n\pi)}{n^2} \end{aligned} \]
\( \cos(n\pi) \) veksler mellom \( {-1} \) og \( 1\text{,} \) som i videoen Oppgave 2aiii - Rekketester - Alternerende rekke test - Prøveeksamen 2020 (BYPE 2000):
\[ \begin{aligned} \cos(n\pi) &= (-1)^n \\ \textcolor{red}{a_n} &= \dfrac{4(-1)^n}{n^2} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn i cosinusrekka, får vi:
\[ S(t) = \textcolor{blue}{\dfrac{\pi^2}{3}} + \sum_{n=1}^{\infty} \textcolor{red}{\dfrac{4(-1)^n}{n^2}} \cos(nt) \]
4. Forklar hvorfor S er lik f
Cosinusrekka summerer den jevne utvidelsen \( g \) av \( f\text{:} \) \( {g(t) = t^2} \) på \( {-\pi \le t \le \pi}\text{,} \) gjentatt med periode \( 2\pi\text{.} \)
Buene møtes i \( {t = \pi} \) og hver \( {t = \pi + 2k\pi}\text{.} \) Til høyre for \( {t = \pi} \) starter neste bue, \( {(t - 2\pi)^2}\text{,} \) og begge sider gir samme grenseverdi:
\[ \begin{aligned} \lim_{t \to \pi^-} t^2 &= \pi^2 \\ \lim_{t \to \pi^+} (t - 2\pi)^2 &= (-\pi)^2 = \pi^2 \end{aligned} \]
Utvidelsen \( g \) har altså ingen hopp og er kontinuerlig overalt, som i videoen Hva er en kontinuerlig funksjon. Konvergenssetningen fra a) gir da, for alle \( t\text{:} \)
\[ S(t) = \dfrac{g(t^-) + g(t^+)}{2} = g(t) \]
For \( {0 \le t < \pi} \) er \( {g(t) = t^2 = f(t)}\text{,} \) så \( {S = f} \) overalt der \( f \) er gitt, også i \( {t = 0}\text{.} \)
I a) hadde \( f \) hopp i hver \( {t = k\pi}\text{,} \) og der var \( S \ne f\text{.} \)
Ferdig med settet? Se de andre settene i Matte 2000, eller repeter temaene på fagsiden.