Hopp til hovedinnholdet

MEK2000 konteeksamen 2021

Matte 2000 ved OsloMet: alle oppgavene fra settet, med svar og løsningsforslag steg for steg. Prøv selv først – løsningen ligger under hver oppgave.

mars 2021

Last ned PDF

Oppgaver

5 oppgaver

Oppgave 1

Løs initialverdiproblemet
xn+2−4xn+1+4xn=0 x_{n+2} - 4x_{n+1} + 4x_n = 0
med initialbetingelsene x0=1, {x_0 = 1}\text{,} x1=4. {x_1 = 4}\text{.}
Vis løsning på oppgave 1

Svar

Løsningen av initialverdiproblemet er:
xn=(n+1)⋅2n‾‾ \underline{\underline{x_n = (n + 1) \cdot 2^n}}
Dette er en lineær, homogen differenslikning med konstante koeffisienter. Vi løser den karakteristiske likningen og finner konstantene fra initialbetingelsene.
1. Finn den karakteristiske likningen Vi prøver med \( {x_n = r^n}\text{.} \) Setter vi det inn i likningen, får vi: \[ r^{n+2} - 4r^{n+1} + 4r^n = 0 \]
Vi deler på \( r^n \) og får den karakteristiske likningen: \[ r^2 - 4r + 4 = 0 \]
Venstresiden er andre kvadratsetning baklengs: \[ (\textcolor{blue}{a} - \textcolor{red}{b})^2 = \textcolor{blue}{a}^2 - 2\textcolor{blue}{a}\textcolor{red}{b} + \textcolor{red}{b}^2 \]Hvis du er usikker på hvordan vi går baklengs, kan du se videoen Kvadratsetningene.
Med \( {\textcolor{blue}{a} = \textcolor{blue}{r}} \) og \( {\textcolor{red}{b} = \textcolor{red}{2}} \) får vi: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{r}^2 - 2 \cdot \textcolor{blue}{r} \cdot \textcolor{red}{2} + \textcolor{red}{2}^2 &= 0 \\ (\textcolor{blue}{r} - \textcolor{red}{2})^2 &= 0 \end{aligned} \]
Likningen har bare én rot, en dobbeltrot: \[ r = \textcolor{red}{2} \]
2. Skriv opp den generelle løsningen Har den karakteristiske likningen to ulike røtter \( r_1 \) og \( r_2\text{,} \) er den generelle løsningen: \[ x_n = C r_1^n + D r_2^n \]
Har den en dobbeltrot \( r\text{,} \) er den generelle løsningen: \[ x_n = (C + Dn)\, r^n \]
Her har vi dobbeltroten \( {r = \textcolor{red}{2}}\text{,} \) så: \[ x_n = (C + Dn) \cdot \textcolor{red}{2}^n \]
3. Bruk initialbetingelsene Vi setter inn \( {n = 0} \) og bruker \( {x_0 = 1}\text{:} \) \[ x_0 = (C + D \cdot 0) \cdot 2^0 = C = 1 \]
Vi setter inn \( {n = 1} \) og bruker \( {x_1 = 4}\text{:} \) \[ \begin{aligned} (C + D) \cdot 2 &= 4 \\ 1 + D &= 2 \\ D &= 1 \end{aligned} \]
Plugger vi \( {C = 1} \) og \( {D = 1} \) inn, får vi: \[ x_n = (1 + 1 \cdot n) \cdot 2^n = (n + 1) \cdot 2^n \]
Kontroll: Likningen gir \( {x_2 = 4 \cdot 4 - 4 \cdot 1 = 12}\text{,} \) og formelen gir \( {x_2 = (2 + 1) \cdot 2^2 = 12}\text{.} \)

Oppgave 2

La f(x,y)=xyex−y2. {f(x, y) = xye^{x - y^2}}\text{.}

Oppgave 2a)

I hvilken retning vokser f f raskest i punktet (0,1)? (0, 1)\text{?}
Vis løsning på oppgave 2a
Svar
f f vokser raskest i retningen til gradienten, altså i positiv x-retning: {x\text{-retning:}}
∇f(0,1)=(1e, 0)‾‾ \underline{\underline{\nabla f(0, 1) = \left(\dfrac{1}{e},\ 0\right)}}
Gradienten peker i retningen der \( f \) vokser raskest. Vi finner derfor de partielle deriverte og setter inn punktet.
1. Deriver med hensyn på x Når vi deriverer med hensyn på \( x\text{,} \) er \( y \) en konstant. Da er \( f \) konstanten \( y \) ganget med produktet \( {\textcolor{red}{x} \cdot \textcolor{blue}{e^{x - y^2}}}\text{,} \) og produktregelen forteller oss at: \[ (\textcolor{red}{u} \cdot \textcolor{blue}{v})' = \textcolor{red}{u'} \cdot \textcolor{blue}{v} + \textcolor{red}{u} \cdot \textcolor{blue}{v'} \]Hvis du er usikker på produktregelen, kan du se videoen Produktregelen.
Kjernen \( {x - y^2} \) har derivert \( 1 \) med hensyn på \( x\text{,} \) så \( {e^{x - y^2}} \) derivert blir seg selv, som i videoen Kritisk punkt eksempel. Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{u} &= \textcolor{red}{x} & \textcolor{red}{u'} &= \textcolor{red}{1} \\ \textcolor{blue}{v} &= \textcolor{blue}{e^{x - y^2}} & \textcolor{blue}{v'} &= \textcolor{blue}{e^{x - y^2}} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn og ganger med \( y\text{,} \) får vi: \[ \begin{aligned} \dfrac{\partial f}{\partial x} &= y\left(\textcolor{red}{1} \cdot \textcolor{blue}{e^{x - y^2}} + \textcolor{red}{x} \cdot \textcolor{blue}{e^{x - y^2}}\right) \\ &= y(1 + x)e^{x - y^2} \end{aligned} \]
2. Deriver med hensyn på y Nå er \( x \) en konstant, og vi bruker produktregelen på \( {\textcolor{red}{y} \cdot \textcolor{blue}{e^{x - y^2}}}\text{.} \) Kjernen har derivert \( {-2y} \) med hensyn på \( y\text{.} \) Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{u} &= \textcolor{red}{y} & \textcolor{red}{u'} &= \textcolor{red}{1} \\ \textcolor{blue}{v} &= \textcolor{blue}{e^{x - y^2}} & \textcolor{blue}{v'} &= \textcolor{blue}{-2y\,e^{x - y^2}} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn og ganger med \( x\text{,} \) får vi: \[ \begin{aligned} \dfrac{\partial f}{\partial y} &= x\left(\textcolor{red}{1} \cdot \textcolor{blue}{e^{x - y^2}} + \textcolor{red}{y} \cdot \textcolor{blue}{(-2y)e^{x - y^2}}\right) \\ &= x(1 - 2y^2)e^{x - y^2} \end{aligned} \]
3. Sett inn punktet I \( (0, 1) \) er \( {e^{x - y^2} = e^{-1}}\text{,} \) så: \[ \begin{aligned} \dfrac{\partial f}{\partial x}(0, 1) &= 1 \cdot (1 + 0)e^{-1} = \dfrac{1}{e} \\ \dfrac{\partial f}{\partial y}(0, 1) &= 0 \cdot (1 - 2)e^{-1} = 0 \end{aligned} \]
Gradienten består av de partielle deriverte, som i videoen Hva er en gradient?: \[ \nabla f = \left(\dfrac{\partial f}{\partial x},\ \dfrac{\partial f}{\partial y}\right) \]
I punktet er den: \[ \nabla f(0, 1) = \left(\dfrac{1}{e},\ 0\right) \]
4. Forklar retningen Den retningsderiverte i retning \( \vec{v} \) er gradienten ganget med \( \vec{v} \) delt på lengden, som i videoen Oppgave 1B - Matte 2000 Eksamen Høst 2023 (OsloMet): \[ R_D = \nabla f \cdot \dfrac{\vec{v}}{|\vec{v}|} \]
Skalarproduktet er lengdene ganget med \( \cos\theta\text{,} \) der \( \theta \) er vinkelen mellom vektorene, og \( \dfrac{\vec{v}}{|\vec{v}|} \) har lengde \( 1\text{.} \) Det gir oss: \[ R_D = |\nabla f| \cdot 1 \cdot \cos\theta \]
\( \cos\theta \) er størst, lik \( 1\text{,} \) når \( {\theta = 0}\text{.} \) \( f \) vokser altså raskest når \( \vec{v} \) peker samme vei som gradienten: \[ \left(\dfrac{1}{e},\ 0\right) = \dfrac{1}{e}\,(1, 0) \]

Oppgave 2b)

Finn de stasjonære punktene til f f ved regning.
Vis løsning på oppgave 2b
Svar
f f har tre stasjonære punkter:
(0,0)og(−1,±22)‾‾ \underline{\underline{(0, 0) \quad \text{og} \quad \left(-1, \pm\dfrac{\sqrt{2}}{2}\right)}}
Vi bruker de partielle deriverte fra a).
I et stasjonært punkt er begge de partielle deriverte null. Vi setter dem lik null og bruker at \( {e^{x - y^2}} \) aldri er null.
1. Sett gradienten lik null I a) fant vi de partielle deriverte: \[ \begin{aligned} \dfrac{\partial f}{\partial x} &= y(1 + x)e^{x - y^2} \\ \dfrac{\partial f}{\partial y} &= x(1 - 2y^2)e^{x - y^2} \end{aligned} \]
I et stasjonært punkt er begge de partielle deriverte null, som i videoen Kritisk punkt eksempel: \[ \dfrac{\partial f}{\partial x} = 0 \quad \text{og} \quad \dfrac{\partial f}{\partial y} = 0 \]
\( {e^{x - y^2}} \) er alltid positiv, så den blir aldri \( 0\text{.} \) Da må: \[ \begin{aligned} \textcolor{darkorange}{y}(\textcolor{magenta}{1 + x}) &= 0 \\ x(1 - 2y^2) &= 0 \end{aligned} \]
Et produkt er null bare når en av faktorene er null. Den første likningen gir derfor to tilfeller: \[ \textcolor{darkorange}{y = 0} \quad \text{eller} \quad \textcolor{magenta}{x = -1} \]
2. Løs de to tilfellene Med \( {\textcolor{darkorange}{y = 0}} \) gir den andre likningen: \[ x(1 - 2 \cdot \textcolor{darkorange}{0}^2) = x = 0 \]
Med \( {\textcolor{magenta}{x = -1}} \) gir den andre likningen: \[ \begin{aligned} \textcolor{magenta}{-1} \cdot (1 - 2y^2) &= 0 \\ y^2 &= \dfrac{1}{2} \\ y &= \pm\dfrac{1}{\sqrt{2}} = \pm\dfrac{\sqrt{2}}{2} \end{aligned} \]

Oppgave 2c)

Figur 1 viser nivåkurver og gradienter til funksjonen f. f\text{.} Bruk Figur 1 til å klassifisere de stasjonære punktene til f. f\text{.}
Vis løsning på oppgave 2c
Svar
Figur 1 viser at:
(0,0):sadelpunkt(−1,22):lokalt minimum(−1,−22):lokalt maksimum‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} (0, 0)&: \text{sadelpunkt} \\ \left(-1, \dfrac{\sqrt{2}}{2}\right)&: \text{lokalt minimum} \\ \left(-1, -\dfrac{\sqrt{2}}{2}\right)&: \text{lokalt maksimum} \end{aligned}}}
Vi bruker de stasjonære punktene fra b).
Gradienten peker dit \( f \) vokser raskest. Vi ser derfor om pilene rundt hvert punkt peker bort fra det, inn mot det eller begge deler.
1. Finn punktene i figuren I b) fant vi de stasjonære punktene: \[ (0, 0) \quad \text{og} \quad \left(-1, \pm\dfrac{\sqrt{2}}{2}\right) \]
Siden \( {\dfrac{\sqrt{2}}{2} \approx 0{,}71}\text{,} \) ligger de to punktene med \( {x = -1} \) ved \( {y \approx \pm 0{,}71}\text{:} \)
2. Les av pilene Pilene i figuren er gradienten \( \textcolor{blue}{\nabla f}\text{.} \)
Rundt \( {\left(-1, \dfrac{\sqrt{2}}{2}\right)} \) går nivåkurvene i løkker, og pilene \( \textcolor{blue}{\nabla f} \) peker bort fra punktet. \( f \) vokser uansett hvilken vei vi går, så punktet er et lokalt minimum. Hvis du er usikker på hva det betyr, kan du se videoen Hva er et kritisk punkt.
Rundt \( {\left(-1, -\dfrac{\sqrt{2}}{2}\right)} \) går nivåkurvene også i løkker, men pilene peker inn mot punktet. \( f \) avtar uansett hvilken vei vi går, så punktet er et lokalt maksimum.
Rundt origo ligger nivåkurvene som hyperbler i hver kvadrant, og aksene, der \( {f = 0}\text{,} \) skiller dem. Pilene peker bort fra origo i første og tredje kvadrant og inn mot aksene i andre og fjerde. \( f \) vokser altså i noen retninger og avtar i andre, så origo er et sadelpunkt, som i videoen Hva er et Sadelpunkt?.
Kontroll: Verdiene passer: \( {f\left(-1, \dfrac{\sqrt{2}}{2}\right) = -\dfrac{\sqrt{2}}{2}e^{-3/2}} \) er negativ, og \( {f\left(-1, -\dfrac{\sqrt{2}}{2}\right) = \dfrac{\sqrt{2}}{2}e^{-3/2}} \) er positiv.

Oppgave 3

La f f være den periodiske funksjonen definert som
f(t)=t,t∈[0,2π)f(t+2π)=f(t) \begin{aligned} f(t) &= t, \quad t \in [0, 2\pi) \\ f(t + 2\pi) &= f(t) \end{aligned}

Oppgave 3a)

Tegn grafen til funksjonen f f på intervallet [−4π,4π]. {[-4\pi, 4\pi]}\text{.}
Vis løsning på oppgave 3a
Svar
Grafen er en sagtann med fire tenner, hver fra 0 0 og opp mot 2π: 2\pi\text{:}
f(t)=t+4π pa˚ [−4π,−2π)f(t)=t+2π pa˚ [−2π,0)f(t)=t pa˚ [0,2π)f(t)=t−2π pa˚ [2π,4π)f(4π)=0‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} f(t) &= t + 4\pi \text{ på } [-4\pi, -2\pi) \\ f(t) &= t + 2\pi \text{ på } [-2\pi, 0) \\ f(t) &= t \text{ på } [0, 2\pi) \\ f(t) &= t - 2\pi \text{ på } [2\pi, 4\pi) \\ f(4\pi) &= 0 \end{aligned}}}
På \( [0, 2\pi) \) er grafen linja \( {f(t) = t}\text{,} \) og den gjentar seg for hver \( 2\pi\text{.} \) Vi tegner derfor én periode og flytter den til sidene.
1. Tegn én periode På \( [0, 2\pi) \) går grafen som en rett linje fra \( (0, 0) \) og opp mot \( (2\pi, 2\pi)\text{.} \) Endepunktet \( {t = 2\pi} \) er ikke med, så det får en åpen ring.
Perioden \( \textcolor{red}{2\pi} \) gir verdien der: \[ f(2\pi) = f(0 + \textcolor{red}{2\pi}) = f(0) = 0 \]
Grafen hopper altså ned til \( 0 \) i \( {t = 2\pi}\text{,} \) slik grafen hopper i videoen Hva er en kontinuerlig funksjon.
2. Flytt perioden til sidene Hvert stykke er linja flyttet et helt antall perioder. På \( [2\pi, 4\pi) \) er for eksempel: \[ f(t) = f(t - \textcolor{red}{2\pi}) = t - \textcolor{red}{2\pi} \]
Slik får vi: \[ f(t) = \begin{cases} t + \textcolor{red}{4\pi}, & -4\pi \le t < -2\pi \\ t + \textcolor{red}{2\pi}, & -2\pi \le t < 0 \\ t, & 0 \le t < 2\pi \\ t - \textcolor{red}{2\pi}, & 2\pi \le t < 4\pi \\ 0, & t = 4\pi \end{cases} \]
Grafen blir en sagtann med fire tenner, med fylte prikker på \( {t\text{-aksen}} \) og åpne ringer i høyden \( 2\pi\text{:} \)

Oppgave 3b)

Sett opp beregningsklare uttrykk for koeffisientene til Fourier-rekka til f. f\text{.} Finn også S(3π) S(3\pi) og S(0), S(0)\text{,} der S(t) S(t) betegner summen av Fourier-rekka til f. f\text{.}
Vis løsning på oppgave 3b
Svar
Med rekka på formen a0+∑(ancos⁡nt+bnsin⁡nt) {a_0 + \sum (a_n\cos nt + b_n\sin nt)} er:
a0=12π∫02πt dtan=1π∫02πtcos⁡(nt) dtbn=1π∫02πtsin⁡(nt) dt‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} a_0 &= \dfrac{1}{2\pi}\int_0^{2\pi} t\,dt \\ a_n &= \dfrac{1}{\pi}\int_0^{2\pi} t\cos(nt)\,dt \\ b_n &= \dfrac{1}{\pi}\int_0^{2\pi} t\sin(nt)\,dt \end{aligned}}}
S(3π)=π,S(0)=π‾‾ \underline{\underline{S(3\pi) = \pi, \quad S(0) = \pi}}
Vi bruker grafen fra a) når vi finner \( S(3\pi) \) og \( S(0)\text{.} \)
Koeffisientene er integraler over én periode, og på \( [0, 2\pi) \) er \( {f(t) = t}\text{.} \) Summen finner vi med Dirichlets teorem: der grafen hopper, gir rekka gjennomsnittet.
1. Skriv opp koeffisientene Fourier-rekka til en funksjon med periode \( 2\pi \) er: \[ \begin{aligned} S(t) = \textcolor{green}{a_0} &+ \sum_{n=1}^{\infty} \big(\textcolor{blue}{a_n}\cos(nt) \\ &+ \textcolor{red}{b_n}\sin(nt)\big) \end{aligned} \]
Koeffisientene er integraler over én periode: \[ \begin{aligned} \textcolor{green}{a_0} &= \dfrac{1}{2\pi}\int_0^{2\pi} f(t)\,dt \\ \textcolor{blue}{a_n} &= \dfrac{1}{\pi}\int_0^{2\pi} f(t)\cos(nt)\,dt \\ \textcolor{red}{b_n} &= \dfrac{1}{\pi}\int_0^{2\pi} f(t)\sin(nt)\,dt \end{aligned} \]
På \( [0, 2\pi) \) er \( {f(t) = t}\text{,} \) så de beregningsklare uttrykkene er: \[ \begin{aligned} \textcolor{green}{a_0} &= \dfrac{1}{2\pi}\int_0^{2\pi} t\,dt \\ \textcolor{blue}{a_n} &= \dfrac{1}{\pi}\int_0^{2\pi} t\cos(nt)\,dt \\ \textcolor{red}{b_n} &= \dfrac{1}{\pi}\int_0^{2\pi} t\sin(nt)\,dt \end{aligned} \]
Integralene med \( t\cos(nt) \) og \( t\sin(nt) \) regnes ut med delvis integrasjon, som i videoen Delvis integrasjon.
2. Finn summen i de to punktene Dirichlets teorem forteller oss at rekka konvergerer mot \( f(t) \) der \( f \) er kontinuerlig. Der grafen hopper, konvergerer den mot gjennomsnittet av grenseverdiene fra venstre og høyre: \[ S(t) = \dfrac{f(t^-) + f(t^+)}{2} \]Teoremet gjelder her fordi \( f \) består av rette linjestykker.
\( 3\pi \) ligger midt i en tann, der \( f \) er kontinuerlig. Perioden gir: \[ \begin{aligned} S(3\pi) = f(3\pi) &= f(3\pi - 2\pi) \\ &= f(\pi) = \pi \end{aligned} \]
I \( {t = 0} \) hopper grafen, som vi så i a). Fra venstre går \( f \) mot \( 2\pi\text{,} \) og fra høyre mot \( 0\text{:} \) \[ S(0) = \dfrac{2\pi + 0}{2} = \pi \]
I figuren er \( S(0) \) og \( S(3\pi) \) merket med blå prikker:
Kontroll: Regner vi ut integralene, får vi \( {\textcolor{green}{a_0} = \pi}\text{,} \) \( {\textcolor{blue}{a_n} = 0} \) og \( {\textcolor{red}{b_n} = -\dfrac{2}{n}}\text{.} \) I \( {t = 0} \) og \( {t = 3\pi} \) er alle sinusleddene \( 0\text{,} \) så rekka gir \( {\textcolor{green}{a_0} = \pi} \) i begge punktene.

Oppgave 4

Oppgave 4a)

Bruk sumformelen for en geometrisk rekke
∑n=0∞kn=11−k \sum_{n=0}^{\infty} k^n = \dfrac{1}{1 - k}
til å uttrykke 1x \dfrac{1}{x} som en geometrisk rekke. For hvilke verdier av x x konvergerer denne rekka?
Hint: 1x=11−(1−x). {\dfrac{1}{x} = \dfrac{1}{1 - (1 - x)}}\text{.}
Vis løsning på oppgave 4a
Svar
Rekka og intervallet der den konvergerer, er:
1x=∑n=0∞(1−x)n‾‾ \underline{\underline{\dfrac{1}{x} = \sum_{n=0}^{\infty} (1 - x)^n}}
0<x<2‾‾ \underline{\underline{0 < x < 2}}
Hintet skriver \( \dfrac{1}{x} \) på samme form som sumformelen, med \( {k = 1 - x}\text{.} \) Rekka konvergerer når \( {|k| < 1}\text{.} \)
1. Bruk sumformelen Sumformelen gjelder når \( {|\textcolor{blue}{k}| < 1}\text{:} \) \[ \sum_{n=0}^{\infty} \textcolor{blue}{k}^n = \dfrac{1}{1 - \textcolor{blue}{k}} \]Når \( {|\textcolor{blue}{k}| \ge 1}\text{,} \) divergerer rekka, som i videoen Geometrisk rekke test.
Hintet gir \( \dfrac{1}{x} \) på samme form, med \( {\textcolor{blue}{k} = \textcolor{blue}{1 - x}}\text{:} \) \[ \dfrac{1}{x} = \dfrac{1}{1 - (\textcolor{blue}{1 - x})} = \sum_{n=0}^{\infty} (\textcolor{blue}{1 - x})^n \]
2. Finn hvor rekka konvergerer Rekka konvergerer når \( {|\textcolor{blue}{1 - x}| < 1}\text{,} \) altså når: \[ \begin{aligned} -1 < 1 - x &< 1 \\ -2 < -x &< 0 \\ 0 < x &< 2 \end{aligned} \]Vi trakk fra \( 1 \) og ganget med \( {-1}\text{,} \) som snur ulikhetene.

Oppgave 4b)

Bruk rekka du fant i a) til å vise at Taylor-rekka til ln⁡(x) \ln(x) rundt x=1 {x = 1} er
∑n=0∞(−1)n(x−1)n+1n+1 \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \dfrac{(x - 1)^{n+1}}{n + 1}
Vis løsning på oppgave 4b
Svar
Taylor-rekka til ln⁡(x) \ln(x) rundt x=1 {x = 1} er, for 0<x<2: {0 < x < 2}\text{:}
ln⁡(x)=∑n=0∞(−1)n (x−1)n+1n+1‾‾ \underline{\underline{\ln(x) = \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n\,\dfrac{(x - 1)^{n+1}}{n + 1}}}
Vi bruker rekka for \( \dfrac{1}{x} \) fra a).
\( \ln(x) \) er en antiderivert til \( \dfrac{1}{x}\text{.} \) Vi integrerer derfor rekka fra a) ledd for ledd, fra \( 1 \) til \( x\text{.} \)
1. Skriv logaritmen som et integral Siden \( {\ln(1) = 0}\text{,} \) er: \[ \ln(x) = \int_1^x \dfrac{1}{t}\,dt \]Hvis du er usikker på at \( \ln(x) \) er en antiderivert til \( \dfrac{1}{x}\text{,} \) kan du se videoen Basic integrasjonsregler/​formler.
I a) fant vi, for \( {0 < t < 2}\text{:} \) \[ \dfrac{1}{t} = \sum_{n=0}^{\infty} (\textcolor{blue}{1 - t})^n \]
2. Integrer ledd for ledd Innenfor konvergensintervallet kan vi integrere rekka ledd for ledd, som i videoen Oppgave 2c - Integral ved hjelp av potensrekke. For \( {0 < x < 2} \) får vi: \[ \ln(x) = \sum_{n=0}^{\infty} \int_1^x (\textcolor{blue}{1 - t})^n\,dt \]
Vi skriver \( {(\textcolor{blue}{1 - t})^n = \textcolor{darkorange}{(-1)^n}(\textcolor{red}{t - 1})^n}\text{.} \) For \( {n \neq -1} \) forteller potensregelen oss at: \[ \int \textcolor{red}{u}^n\,d\textcolor{red}{u} = \dfrac{\textcolor{red}{u}^{n+1}}{n + 1} + C \]Hvis du er usikker på potensregelen, kan du se videoen Basic integrasjonsregler/​formler.
Med \( {\textcolor{red}{u} = \textcolor{red}{t - 1}}\text{,} \) som har derivert \( 1\text{,} \) får vi: \[ \begin{aligned} \int_1^x (\textcolor{red}{t - 1})^n\,dt &= \left[\dfrac{(\textcolor{red}{t - 1})^{n+1}}{n + 1}\right]_1^x \\ &= \dfrac{(x - 1)^{n+1}}{n + 1} \end{aligned} \]
Nedre grense gir \( 0\text{,} \) siden \( {(1 - 1)^{n+1} = 0}\text{.} \) Hvert ledd blir derfor: \[ \int_1^x (\textcolor{blue}{1 - t})^n\,dt = \textcolor{darkorange}{(-1)^n}\,\dfrac{(x - 1)^{n+1}}{n + 1} \]
3. Kjenn igjen Taylor-rekka Slår vi dette sammen, får vi for \( {0 < x < 2}\text{:} \) \[ \ln(x) = \sum_{n=0}^{\infty} \textcolor{darkorange}{(-1)^n}\,\dfrac{(x - 1)^{n+1}}{n + 1} \]
Dette er en potensrekke i \( {x - 1} \) som er lik \( \ln(x) \) rundt \( {x = 1}\text{.} \) En slik rekke er alltid Taylor-rekka til funksjonen, fordi koeffisientene må være de samme som i Taylor-polynomet, som i videoen Taylor & Mclauren polynomer DEL 2: \[ f(x) = \sum_{k=0}^{\infty} \dfrac{f^{(k)}(1)}{k!}\,(x - 1)^k \]Dermed er dette Taylor-rekka til \( \ln(x) \) rundt \( {x = 1}\text{.} \)

Oppgave 4c)

Finn en tilnærmet verdi til ln⁡(2) \ln(2) ved å ta med noen ledd fra Taylor-rekka i oppgave b). Velg selv hvor mange ledd du vil ta med. Gi en øvre begrensning på feilen du gjør når du erstatter ln⁡(2) \ln(2) med denne summen.
Vis løsning på oppgave 4c
Svar
Med fire ledd er tilnærmingen og feilgrensen:
ln⁡(2)≈712,∣ln⁡(2)−712∣≤15‾‾ \underline{\underline{\ln(2) \approx \dfrac{7}{12}, \quad \left|\ln(2) - \dfrac{7}{12}\right| \le \dfrac{1}{5}}}
Selv om du ikke fikk til b), kan du løse denne: Taylor-rekka står i oppgaveteksten til b).
Med \( {x = 2} \) blir rekka alternerende, med ledd som avtar mot \( 0\text{.} \) Da er feilen høyst like stor som det første leddet vi ikke tar med.
1. Sett inn endepunktet I b) fant vi Taylor-rekka: \[ \ln(x) = \sum_{n=0}^{\infty} \textcolor{darkorange}{(-1)^n}\,\dfrac{(x - 1)^{n+1}}{n + 1} \]
Den gjelder også i endepunktet \( {x = 2}\text{,} \) siden restleddet i Taylors formel går mot \( 0 \) der. Med \( {x - 1 = 1} \) får vi: \[ \begin{aligned} \ln(2) &= \sum_{n=0}^{\infty} \textcolor{darkorange}{(-1)^n}\,\textcolor{green}{\dfrac{1}{n + 1}} \\ &= 1 - \dfrac{1}{2} + \dfrac{1}{3} - \dfrac{1}{4} + \dfrac{1}{5} - \cdots \end{aligned} \]
2. Ta med fire ledd Vi velger fire ledd og kaller summen \( S_4\text{:} \) \[ \begin{aligned} S_4 &= 1 - \dfrac{1}{2} + \dfrac{1}{3} - \dfrac{1}{4} \\ &= \dfrac{12 - 6 + 4 - 3}{12} = \dfrac{7}{12} \end{aligned} \]
3. Finn en grense for feilen Leddene har annethvert fortegn, med \( {\textcolor{green}{a_n} = \textcolor{green}{\dfrac{1}{n + 1}}}\text{.} \) Testen for alternerende rekker har to krav, som i videoen Alternerende rekker med eksempler!, og begge holder: \[ \begin{aligned} \lim_{n \to \infty} \dfrac{1}{n + 1} &= 0 \\ \dfrac{1}{n + 2} &< \dfrac{1}{n + 1} \end{aligned} \]
For en slik rekke ligger summen alltid mellom to delsummer etter hverandre. Feilen etter \( N \) ledd er derfor høyst det første leddet vi ikke tar med: \[ |S - S_N| \le \textcolor{green}{a_N} \]
Med \( {N = 4} \) gir det: \[ \left|\ln(2) - S_4\right| \le \textcolor{green}{a_4} = \textcolor{green}{\dfrac{1}{5}} \]
Andre valg er også riktige: med \( N \) ledd er feilen høyst \( {\dfrac{1}{N + 1}}\text{,} \) for eksempel \( \dfrac{1}{11} \) med ti ledd.
Kontroll: \( {\ln(2) \approx 0{,}693} \) ligger mellom \( {S_4 = \dfrac{7}{12} \approx 0{,}583} \) og \( {S_5 = \dfrac{7}{12} + \dfrac{1}{5} = \dfrac{47}{60} \approx 0{,}783}\text{.} \)

Oppgave 5

På de følgende tre bildene er den heltrukne kurven grafen til en funksjon f, f\text{,} mens de stiplede kurvene er grafene til polynomer p0, p_0\text{,} p1 p_1 og p2 p_2 av grad henholdsvis 0, 0\text{,} 1 1 og 2. 2\text{.} Alle grafer går gjennom punktet (a,f(a)). (a, f(a))\text{.}
Hvilke av polynomene p0, p_0\text{,} p1 p_1 og p2 p_2 er et Taylor-polynom til f f rundt punktet x=a? {x = a}\text{?} Begrunn svaret.
Vis løsning på oppgave 5

Svar

p0 p_0 og p1 p_1 er Taylor-polynomer til f f rundt x=a, {x = a}\text{,} men ikke p2: p_2\text{:}
p0=T0,p1=T1,p2≠T2‾‾ \underline{\underline{p_0 = T_0, \quad p_1 = T_1, \quad p_2 \ne T_2}}
Taylor-polynomet av grad \( n \) har samme verdi og de samme \( n \) første deriverte som \( f \) i \( {x = a}\text{.} \) Vi sjekker derfor verdi, stigning og krumning i hvert bilde.
1. Skriv opp kravene Taylor-polynomet av grad \( n \) til \( f \) rundt \( {x = a} \) er: \[ T_n(x) = \sum_{k=0}^{n} \dfrac{f^{(k)}(a)}{k!}\,(x - a)^k \]Hvis du er usikker på Taylor-polynomet, kan du se videoen Taylor & Mclauren polynomer DEL 2.
Det er det eneste polynomet av grad høyst \( n \) som har samme verdi og de samme deriverte opp til orden \( n \) som \( f \) i \( a\text{,} \) som i videoen Taylor & Mclauren polynomer DEL 1. For gradene her er kravene: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{T_n(a)} &= \textcolor{blue}{f(a)} \\ \textcolor{red}{T_n'(a)} &= \textcolor{red}{f'(a)} \quad \text{når } n \ge 1 \\ \textcolor{green}{T_n''(a)} &= \textcolor{green}{f''(a)} \quad \text{når } n \ge 2 \end{aligned} \]
Samme verdi betyr at grafene går gjennom samme punkt, samme stigning at de har samme tangent, og samme andrederiverte at de krummer like mye.
2. Sjekk hvert polynom \( p_0 \) er konstant og går gjennom \( (a, f(a))\text{.} \) Grad \( 0 \) krever bare samme verdi, så: \[ \textcolor{blue}{p_0(a) = f(a)} \quad \Rightarrow \quad p_0 = T_0 \]
\( p_1 \) er en rett linje som berører grafen i \( (a, f(a)) \) og ligger over den på begge sider. En linje med en annen stigning ville krysset grafen der, så \( p_1 \) er tangenten: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{p_1(a)} &= \textcolor{blue}{f(a)} \\ \textcolor{red}{p_1'(a)} &= \textcolor{red}{f'(a)} \end{aligned} \quad \Rightarrow \quad p_1 = T_1 \]
\( p_2 \) følger \( f \) tett rundt \( a\text{,} \) men krummer oppover, mens \( f \) krummer nedover. De andrederiverte er derfor ulike: \[ \textcolor{green}{p_2''(a) > 0 > f''(a)} \quad \Rightarrow \quad p_2 \ne T_2 \]

Ferdig med settet? Se de andre settene i Matte 2000, eller repeter temaene på fagsiden.