Hopp til hovedinnholdet

MEK2000 konteeksamen 2019

Matte 2000 ved OsloMet: alle oppgavene fra settet, med svar og løsningsforslag steg for steg. Prøv selv først – løsningen ligger under hver oppgave.

22. februar 2019

Last ned PDF

Oppgaver

5 oppgaver

Oppgave 1

Du skal svare på ett, og bare ett, av spørsmålene 1, 2 eller 3 nedenfor. Dersom du svarer på flere av spørsmålene, blir bare det svaret med lavest nummer vurdert.

Oppgave 11)

Funksjonen f f er definert ved uttrykket
f(x,y)=ysin⁡(xy) f(x, y) = y\sin(xy)
Regn ut den retningsderiverte fra punktet (1,1) (1, 1) i retning mot punktet (2,3). (2, 3)\text{.}
Vis løsning på oppgave 11
Svar
Den retningsderiverte er, med vinkler i radianer:
RD=3cos⁡1+2sin⁡15‾‾ \underline{\underline{R_D = \dfrac{3\cos 1 + 2\sin 1}{\sqrt{5}}}}
Vi finner gradienten i \( (1, 1) \) og vektoren som peker mot \( (2, 3)\text{.} \) Den retningsderiverte er gradienten ganget med vektoren delt på lengden sin.
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. Retningen er vektoren fra \( (1, 1) \) til \( (2, 3)\text{:} \)
\[ \vec{v} = (2 - 1,\ 3 - 1) = (1, 2) \]
2. Deriver med hensyn på x Når vi deriverer med hensyn på \( x\text{,} \) er \( y \) en konstant. Kjerneregelen med kjernen \( {\textcolor{green}{w = xy}} \) forteller oss at: \[ \dfrac{\partial}{\partial x}\sin(\textcolor{green}{w}) = \cos(\textcolor{green}{w}) \cdot \textcolor{green}{\dfrac{\partial w}{\partial x}} \]Slik deriverer vi \( e^{xy} \) i videoen Partiell derivasjon, intro med eksempler.
Her er \( {\textcolor{green}{\dfrac{\partial w}{\partial x} = y}}\text{,} \) så vi får: \[ \dfrac{\partial f}{\partial x} = y \cdot \cos(xy) \cdot \textcolor{green}{y} = y^2\cos(xy) \]
3. Deriver med hensyn på y Nå er \( f \) et produkt av \( \textcolor{red}{y} \) og \( \textcolor{blue}{\sin(xy)}\text{,} \) så vi bruker produktregelen: \[ (\textcolor{red}{u}\textcolor{blue}{v})' = \textcolor{red}{u'}\textcolor{blue}{v} + \textcolor{red}{u}\textcolor{blue}{v'} \]Hvis du er usikker på produktregelen, kan du se videoen Produktregelen.
Her er, med kjerneregelen igjen for \( \textcolor{blue}{v'}\text{:} \) \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{u} &= \textcolor{red}{y} & \textcolor{red}{u'} &= \textcolor{red}{1} \\ \textcolor{blue}{v} &= \textcolor{blue}{\sin(xy)} & \textcolor{blue}{v'} &= \textcolor{blue}{x\cos(xy)} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \dfrac{\partial f}{\partial y} = \textcolor{red}{1} \cdot \textcolor{blue}{\sin(xy)} + \textcolor{red}{y} \cdot \textcolor{blue}{x\cos(xy)} \]
4. Regn ut gradienten i punktet Gradienten er vektoren av de partiellderiverte, som i videoen Hva er en gradient?: \[ \nabla f = \left( \dfrac{\partial f}{\partial x},\ \dfrac{\partial f}{\partial y} \right) = (f_x,\ f_y) \]
I \( (1, 1) \) er \( {xy = 1}\text{,} \) så: \[ \begin{aligned} f_x(1, 1) &= 1^2 \cdot \cos 1 = \cos 1 \\ f_y(1, 1) &= \sin 1 + 1 \cdot 1 \cdot \cos 1 \\ &= \sin 1 + \cos 1 \end{aligned} \]
Gradienten i punktet er altså: \[ \nabla f(1, 1) = (\cos 1,\ \sin 1 + \cos 1) \]
5. Sett inn i formelen Den retningsderiverte i retning \( \vec{v} \) er: \[ R_D = \nabla f \cdot \dfrac{\vec{v}}{|\vec{v}|} \]Slik regner vi den ut i videoen Oppgave 1B - Matte 2000 Eksamen Høst 2023 (OsloMet).
Her er \( {\vec{v} = (1, 2)} \) og \( \nabla f(1, 1) \) fra forrige steg. Lengden til \( \vec{v} \) er: \[ |\vec{v}| = \sqrt{1^2 + 2^2} = \sqrt{5} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} R_D &= (\cos 1,\ \sin 1 + \cos 1) \cdot \dfrac{(1, 2)}{\sqrt{5}} \\ &= \dfrac{\cos 1 + 2\sin 1 + 2\cos 1}{\sqrt{5}} \\ &= \dfrac{3\cos 1 + 2\sin 1}{\sqrt{5}} \end{aligned} \]

Oppgave 12)

Bestem den generelle løsningen til differenslikningen
xn+2−5xn+1+6xn=0 x_{n+2} - 5x_{n+1} + 6x_n = 0
Vis løsning på oppgave 12
Svar
Den generelle løsningen er, med vilkårlige konstanter C1 C_1 og C2: C_2\text{:}
xn=C1⋅2n+C2⋅3n‾‾ \underline{\underline{x_n = C_1 \cdot 2^n + C_2 \cdot 3^n}}
Likningen er lineær med konstante koeffisienter. Vi prøver \( {x_n = r^n}\text{,} \) og det gir en andregradslikning for \( r\text{.} \)
1. Finn den karakteristiske likningen Vi prøver en løsning \( {x_n = r^n} \) med \( {r \neq 0}\text{.} \) Da er \( {x_{n+1} = r^{n+1}} \) og \( {x_{n+2} = r^{n+2}}\text{,} \) og likningen blir: \[ \begin{aligned} r^{n+2} - 5r^{n+1} + 6r^n &= 0 \\ \textcolor{darkorange}{r^n}(r^2 - 5r + 6) &= 0 \end{aligned} \]
Siden \( {\textcolor{darkorange}{r^n} \neq 0}\text{,} \) må parentesen være null. Det er den karakteristiske likningen: \[ r^2 - 5r + 6 = 0 \]
2. Løs med abc-formelen abc-formelen forteller oss at: \[ r = \dfrac{-\textcolor{red}{b} \pm \sqrt{\textcolor{red}{b}^2 - 4\textcolor{blue}{a}\textcolor{green}{c}}}{2\textcolor{blue}{a}} \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Andregradslikninger & abc-formelen.
Her er: \[ \textcolor{blue}{a} = \textcolor{blue}{1}, \quad \textcolor{red}{b} = \textcolor{red}{-5}, \quad \textcolor{green}{c} = \textcolor{green}{6} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} r &= \dfrac{-(\textcolor{red}{-5}) \pm \sqrt{(\textcolor{red}{-5})^2 - 4 \cdot \textcolor{blue}{1} \cdot \textcolor{green}{6}}}{2 \cdot \textcolor{blue}{1}} \\ &= \dfrac{5 \pm 1}{2} \end{aligned} \]
Det gir to ulike røtter: \[ r_1 = 2 \quad \text{og} \quad r_2 = 3 \]
3. Skriv opp den generelle løsningen Har den karakteristiske likningen to ulike røtter \( r_1 \) og \( r_2\text{,} \) er den generelle løsningen: \[ x_n = C_1 r_1^n + C_2 r_2^n \]
Konstantene \( C_1 \) og \( C_2 \) bestemmes av to startverdier, for eksempel \( x_0 \) og \( x_1\text{.} \) Vi har to ulike røtter, så: \[ x_n = C_1 \cdot 2^n + C_2 \cdot 3^n \]

Oppgave 13)

Polynomet
p(x)=2+x−x(x−2) p(x) = 2 + x - x(x - 2)
interpolerer de tre punktene (0,2), (0, 2)\text{,} (2,4) (2, 4) og (4,−2). {(4, -2)}\text{.} Beregn polynomet som interpolerer punktene (0,2), (0, 2)\text{,} (2,4), (2, 4)\text{,} (4,−2) {(4, -2)} og (6,0). (6, 0)\text{.}
Vis løsning på oppgave 13
Svar
Polynomet gjennom alle de fire punktene er:
13x3−3x2+173x+2‾‾ \underline{\underline{\dfrac{1}{3}x^3 - 3x^2 + \dfrac{17}{3}x + 2}}
Vi bygger videre på \( p(x)\text{.} \) Vi legger til et ledd som er null i de tre første punktene, og velger konstanten foran det slik at \( (6, 0) \) også stemmer.
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. \( p \) går gjennom de tre første punktene, men ikke gjennom \( (6, 0)\text{:} \)
\[ p(6) = 2 + 6 - 6 \cdot 4 = -16 \neq 0 \]
2. Velg formen på polynomet Med fire punkter trenger vi et polynom av grad høyst \( 3\text{,} \) én mindre enn antall punkter, som i videoen Polynom interpolasjon.
Vi legger til et tredjegradsledd som er null i \( {x = 0}\text{,} \) \( {x = 2} \) og \( {x = 4}\text{:} \) \[ q(x) = p(x) + \textcolor{blue}{k} \cdot x(x - 2)(x - 4) \]
I de tre første punktene er det nye leddet null. Der er altså \( {q(x) = p(x)}\text{,} \) så \( q \) går gjennom dem uansett hva \( \textcolor{blue}{k} \) er.
3. Bruk det siste punktet Vi setter inn \( {x = 6} \) og krever at \( {q(6) = 0}\text{:} \) \[ \begin{aligned} p(6) + \textcolor{blue}{k} \cdot 6 \cdot 4 \cdot 2 &= 0 \\ -16 + 48\textcolor{blue}{k} &= 0 \\ \textcolor{blue}{k} &= \dfrac{1}{3} \end{aligned} \]
4. Gang ut Vi ganger ut \( p(x)\text{:} \) \[ \begin{aligned} p(x) &= 2 + x - x^2 + 2x \\ &= -x^2 + 3x + 2 \end{aligned} \]
Det nye leddet ganger vi ut og ganger med \( {\textcolor{blue}{k} = \textcolor{blue}{\dfrac{1}{3}}}\text{:} \) \[ \begin{aligned} x(x - 2)(x - 4) &= x(x^2 - 6x + 8) \\ &= x^3 - 6x^2 + 8x \end{aligned} \]
\[ \begin{aligned} &\textcolor{blue}{\dfrac{1}{3}}(x^3 - 6x^2 + 8x) \\ &= \dfrac{1}{3}x^3 - 2x^2 + \dfrac{8}{3}x \end{aligned} \]
Legger vi dem sammen, får vi: \[ \begin{aligned} q(x) &= -x^2 + 3x + 2 \\ &\quad + \dfrac{1}{3}x^3 - 2x^2 + \dfrac{8}{3}x \\ &= \dfrac{1}{3}x^3 - 3x^2 + \dfrac{17}{3}x + 2 \end{aligned} \]
Kontroll: Med \( {x = 6} \) blir leddene \( {72 - 108 + 34 + 2}\text{,} \) som er \( 0\text{,} \) slik det skal.

Oppgave 2

Funksjonen f f er definert ved uttrykket
f(x,y)=4x2−8xy+xy2 f(x, y) = 4x^2 - 8xy + xy^2

Oppgave 2a)

Vis at punktet P=(2,1,2) {P = (2, 1, 2)} ligger på grafen til f. f\text{.} I hvilken retning fra P P er det brattest?
Vis løsning på oppgave 2a
Svar
P P ligger på grafen, og det er brattest oppover i retningen til gradienten, med stigningen 15: 15\text{:}
f(2,1)=2‾‾ \underline{\underline{f(2, 1) = 2}}
∇f(2,1)=(9,−12)‾‾ \underline{\underline{\nabla f(2, 1) = (9, -12)}}
\( P \) ligger på grafen når \( {f(2, 1) = 2}\text{.} \) Det er brattest i retningen til gradienten, så vi regner ut \( \nabla f(2, 1)\text{.} \)
1. Sjekk at punktet ligger på grafen Grafen til \( f \) er punktene \( (x, y, z) \) der \( {z = f(x, y)}\text{.} \) Vi setter inn \( {x = 2} \) og \( {y = 1}\text{:} \) \[ \begin{aligned} f(2, 1) &= 4 \cdot 2^2 - 8 \cdot 2 \cdot 1 + 2 \cdot 1^2 \\ &= 16 - 16 + 2 = 2 \end{aligned} \]
Det er \( {z\text{-koordinaten}} \) til \( P\text{,} \) så \( P \) ligger på grafen.
2. Regn ut gradienten Gradienten er vektoren av de partiellderiverte, som i videoen Hva er en gradient?: \[ \nabla f = (\textcolor{blue}{f_x},\ \textcolor{red}{f_y}) \]
Vi deriverer med hensyn på én variabel om gangen og holder den andre konstant: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{f_x} &= \textcolor{blue}{8x - 8y + y^2} \\ \textcolor{red}{f_y} &= \textcolor{red}{-8x + 2xy} \end{aligned} \]
I punktet \( (2, 1) \) er: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{f_x(2, 1)} &= 8 \cdot 2 - 8 \cdot 1 + 1^2 = \textcolor{blue}{9} \\ \textcolor{red}{f_y(2, 1)} &= -8 \cdot 2 + 2 \cdot 2 \cdot 1 = \textcolor{red}{-12} \end{aligned} \]
3. Finn retningen som er brattest Stigningen i retningen til en enhetsvektor \( \vec{u} \) er den retningsderiverte, som i videoen Oppgave 3b - Retningsderiverte - Prøveeksamen 2020 (BYPE 2000): \[ R_D = \nabla f \cdot \vec{u} \]
Skalarproduktet er lengdene ganget med cosinus til vinkelen \( \theta \) mellom vektorene, som i videoen Oppgave 4C - Del 1 - R1 Eksamen Høst 2025. Siden \( {|\vec{u}| = 1}\text{,} \) får vi: \[ R_D = |\nabla f| \cdot |\vec{u}| \cos\theta = |\nabla f| \cos\theta \]
Det er størst når \( {\cos\theta = 1}\text{,} \) altså når \( \vec{u} \) peker samme vei som gradienten. Da er stigningen: \[ \begin{aligned} |\nabla f(2, 1)| &= \sqrt{\textcolor{blue}{9}^2 + (\textcolor{red}{-12})^2} \\ &= \sqrt{225} = 15 \end{aligned} \]
Enhetsvektoren i den retningen er: \[ \vec{u} = \dfrac{(\textcolor{blue}{9},\ \textcolor{red}{-12})}{15} = \left(\dfrac{3}{5},\ -\dfrac{4}{5}\right) \]
I motsatt retning, \( {-\nabla f(2, 1) = (-9, 12)}\text{,} \) går det like bratt nedover.

Oppgave 2b)

Forklar hvorfor løsningen av likningen ∇f=0 {\nabla f = 0} gir oss de stasjonære punktene til f. f\text{.} Du skal ikke løse likningen.
Vis løsning på oppgave 2b
Svar
I et stasjonært punkt er ∇f⋅u⃗=0 {\nabla f \cdot \vec{u} = 0} for alle retninger u⃗, \vec{u}\text{,} og det skjer nøyaktig når:
∇f=(fx,fy)=(0,0)‾‾ \underline{\underline{\nabla f = (f_x, f_y) = (0, 0)}}
I et stasjonært punkt er grafen flat i alle retninger. Vi ser hva det betyr for den retningsderiverte, og dermed for gradienten.
1. Bruk den retningsderiverte I et stasjonært punkt er tangentplanet vannrett: grafen verken stiger eller synker, uansett hvilken vei vi går. Den retningsderiverte er altså null for hver enhetsvektor \( \vec{u}\text{:} \) \[ \nabla f \cdot \vec{u} = 0 \]
2. Velg to retninger Med \( {\vec{u} = (1, 0)} \) og \( {\vec{u} = (0, 1)} \) får vi hver av de partiellderiverte: \[ \begin{aligned} \nabla f \cdot (1, 0) &= \textcolor{blue}{f_x} = 0 \\ \nabla f \cdot (0, 1) &= \textcolor{red}{f_y} = 0 \end{aligned} \]
Altså er: \[ \nabla f = (\textcolor{blue}{f_x},\ \textcolor{red}{f_y}) = (0, 0) \]
3. Sjekk den andre veien Er \( {\nabla f = (0, 0)}\text{,} \) blir \( {\nabla f \cdot \vec{u} = 0} \) for alle retninger \( \vec{u}\text{,} \) så punktet er stasjonært.
Likningen \( {\nabla f = 0} \) har derfor nøyaktig de stasjonære punktene som løsninger. Det er slik vi finner de kritiske punktene i videoen Hva er et kritisk punkt, og her er de det samme som de stasjonære.

Oppgave 2c)

Et av de stasjonære punktene til f f er punktet (2,4). (2, 4)\text{.} Karakteriser dette stasjonære punktet.
Vis løsning på oppgave 2c
Svar
Punktet er et bunnpunkt, med funksjonsverdien f(2,4)=−16: {f(2, 4) = -16}\text{:}
(2,4) er et lokalt minimum‾‾ \underline{\underline{(2, 4) \text{ er et lokalt minimum}}}
Vi bruker de partiellderiverte \( f_x \) og \( f_y \) fra a).
Vi bruker andrederiverttesten. Fortegnet til \( K \) og til \( f_{xx} \) i punktet avgjør om det er et toppunkt, et bunnpunkt eller et sadelpunkt.
1. Regn ut de andrederiverte Vi deriverer \( {f_x = 8x - 8y + y^2} \) og \( {f_y = -8x + 2xy} \) én gang til, som i videoen Dobbel partiell derivert: \[ \begin{aligned} f_{xx} &= \dfrac{\partial}{\partial x}(8x - 8y + y^2) = 8 \\ f_{yy} &= \dfrac{\partial}{\partial y}(-8x + 2xy) = 2x \\ f_{xy} &= \dfrac{\partial}{\partial y}(8x - 8y + y^2) = -8 + 2y \end{aligned} \]
Den blandede andrederiverte \( f_{yx} \) blir den samme som \( f_{xy}\text{:} \) \[ f_{yx} = \dfrac{\partial}{\partial x}(-8x + 2xy) = -8 + 2y \]
I punktet \( (2, 4) \) er: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{f_{xx}} &= \textcolor{blue}{8} \\ \textcolor{red}{f_{yy}} &= 2 \cdot 2 = \textcolor{red}{4} \\ \textcolor{green}{f_{xy}} = \textcolor{green}{f_{yx}} &= -8 + 2 \cdot 4 = \textcolor{green}{0} \end{aligned} \]
2. Bruk andrederiverttesten Andrederiverttesten bruker tallet \( K\text{:} \) \[ K = \textcolor{blue}{f_{xx}} \cdot \textcolor{red}{f_{yy}} - \textcolor{green}{f_{xy}} \cdot \textcolor{green}{f_{yx}} \]
Punktet er et toppunkt eller et bunnpunkt når \( {K > 0}\text{,} \) og et sadelpunkt når \( {K < 0}\text{.} \) Når \( {K = 0}\text{,} \) gir testen ikke svar. Hvis du er usikker på testen, kan du se videoen Dobbelt derivertes test.
Plugger vi inn verdiene, får vi: \[ K = \textcolor{blue}{8} \cdot \textcolor{red}{4} - \textcolor{green}{0} \cdot \textcolor{green}{0} = 32 > 0 \]
3. Avgjør hva slags punkt det er Når \( {K > 0}\text{,} \) er det et bunnpunkt hvis \( {f_{xx} > 0} \) og et toppunkt hvis \( {f_{xx} < 0}\text{,} \) som i videoen Dobbelt derivertes test. Her er \( {\textcolor{blue}{f_{xx} = 8} > 0}\text{,} \) så punktet er et bunnpunkt, et lokalt minimum.
Funksjonsverdien der er: \[ \begin{aligned} f(2, 4) &= 4 \cdot 2^2 - 8 \cdot 2 \cdot 4 + 2 \cdot 4^2 \\ &= 16 - 64 + 32 = -16 \end{aligned} \]

Oppgave 3

Figur 1.1 viser den naturlige, kubiske splinen som interpolerer punktene (1,1), (1, 1)\text{,} (2,3) (2, 3) og (3,2). (3, 2)\text{.}
Polynomet
p0(x)=a0x3+b0x2+c0x+d0 p_0(x) = a_0x^3 + b_0x^2 + c_0x + d_0
er beregnet i intervallet 1≤x≤2, {1 \le x \le 2}\text{,} og polynomet
p1(x)=a1x3+b1x2+c1x+d1 p_1(x) = a_1x^3 + b_1x^2 + c_1x + d_1
er beregnet i intervallet 2≤x≤3. {2 \le x \le 3}\text{.}

Oppgave 3a)

Bestem p0′′(1) p_0''(1) og p1′′(3). p_1''(3)\text{.}
Vis løsning på oppgave 3a
Svar
Splinen er naturlig, så den andrederiverte er null i endepunktene:
p0′′(1)=0ogp1′′(3)=0‾‾ \underline{\underline{p_0''(1) = 0 \quad \text{og} \quad p_1''(3) = 0}}
Splinen er naturlig. Det er et krav til de andrederiverte i endepunktene, så her trenger vi ingen regning.
1. Bruk at splinen er naturlig En kubisk spline har to krav i hvert punkt der to polynomer møtes: lik førstederivert og lik andrederivert. I tillegg trenger den to krav i endepunktene. En naturlig spline har disse: den andrederiverte er null i begge endepunktene. Hvis du er usikker på kravene, kan du se videoen Kubikk spline.
Her begynner \( \textcolor{blue}{p_0} \) i endepunktet \( {x = 1}\text{,} \) og \( \textcolor{red}{p_1} \) slutter i endepunktet \( {x = 3}\text{.} \) Altså er: \[ \textcolor{blue}{p_0''(1)} = 0 \quad \text{og} \quad \textcolor{red}{p_1''(3)} = 0 \]

Oppgave 3b)

Når vi beregner splinen, setter vi blant annet opp likninger knyttet til punktet (2,3). (2, 3)\text{.}
Skriv opp likningene vi har løst og som er knyttet til punktet (2,3). (2, 3)\text{.}
Vis løsning på oppgave 3b
Svar
Begge polynomene går gjennom (2,3), (2, 3)\text{,} og første- og andrederivertene er like der:
p0(2)=3p1(2)=3p0′(2)=p1′(2)p0′′(2)=p1′′(2)‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} p_0(2) &= 3 \\ p_1(2) &= 3 \\ p_0'(2) &= p_1'(2) \\ p_0''(2) &= p_1''(2) \end{aligned}}}
I \( (2, 3) \) møtes de to polynomene. Begge skal gå gjennom punktet, og der skal de ha lik førstederivert og lik andrederivert.
1. Krev at begge går gjennom punktet Begge polynomene skal ha verdien \( 3 \) når \( {x = 2}\text{.} \) Vi setter inn \( {x = 2}\text{,} \) som i videoen Kubikk spline: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{p_0(2)} &= 8a_0 + 4b_0 + 2c_0 + d_0 = 3 \\ \textcolor{red}{p_1(2)} &= 8a_1 + 4b_1 + 2c_1 + d_1 = 3 \end{aligned} \]
2. Deriver polynomene Vi deriverer \( \textcolor{blue}{p_0} \) to ganger: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{p_0'(x)} &= 3a_0x^2 + 2b_0x + c_0 \\ \textcolor{blue}{p_0''(x)} &= 6a_0x + 2b_0 \end{aligned} \]
\( \textcolor{red}{p_1} \) deriveres på samme måte, med indeks \( 1 \) i stedet for \( 0\text{.} \)
3. Krev like deriverte i punktet I \( {x = 2} \) skal førstederivertene være like og andrederivertene være like, som i videoen Kubikk spline. Setter vi inn \( {x = 2}\text{,} \) får vi: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{p_0'(2)} &= \textcolor{red}{p_1'(2)} \\ 12a_0 + 4b_0 + c_0 &= 12a_1 + 4b_1 + c_1 \end{aligned} \]
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{p_0''(2)} &= \textcolor{red}{p_1''(2)} \\ 12a_0 + 2b_0 &= 12a_1 + 2b_1 \end{aligned} \]

Oppgave 3c)

Vi kaller den lineære splinen i intervallet 1≤x≤2 {1 \le x \le 2} for L0(x). L_0(x)\text{.}
Bruk blant annet grafen i figur 1.1 til å anslå p0(1,6)−L0(1,6). {p_0(1{,}6) - L_0(1{,}6)}\text{.}
Vis løsning på oppgave 3c
Svar
Med p0(1,6)≈2,5 {p_0(1{,}6) \approx 2{,}5} avlest i figuren og L0(1,6)=2,2 {L_0(1{,}6) = 2{,}2} er:
p0(1,6)−L0(1,6)≈0,3‾‾ \underline{\underline{p_0(1{,}6) - L_0(1{,}6) \approx 0{,}3}}
\( L_0 \) er den rette linja fra \( (1, 1) \) til \( (2, 3)\text{,} \) så den kan vi regne ut. \( p_0(1{,}6) \) leser vi av i figuren.
1. Tegn linja inn i figuren Vi tegner den rette linja \( \textcolor{green}{L_0} \) inn i figur 1.1, og en loddrett linje der \( {x = 1{,}6}\text{:} \)
2. Regn ut den lineære splinen En lineær spline er rette streker mellom punktene, som i videoen Lineær spline. Fra \( (1, 1) \) til \( (2, 3) \) er stigningstallet: \[ \dfrac{3 - 1}{2 - 1} = 2 \]
Linja går gjennom \( (1, 1)\text{,} \) så: \[ \textcolor{green}{L_0(x)} = 1 + 2(x - 1) = 2x - 1 \]
Plugger vi inn \( {x = 1{,}6}\text{,} \) får vi: \[ \textcolor{green}{L_0(1{,}6)} = 2 \cdot 1{,}6 - 1 = \textcolor{green}{2{,}2} \]
3. Les av splinen og trekk fra I figuren treffer den loddrette linja splinen nesten på gitterlinja for \( {y = 2{,}5}\text{:} \) \[ \textcolor{blue}{p_0(1{,}6)} \approx \textcolor{blue}{2{,}5} \]
Differansen blir da: \[ \textcolor{blue}{p_0(1{,}6)} - \textcolor{green}{L_0(1{,}6)} \approx \textcolor{blue}{2{,}5} - \textcolor{green}{2{,}2} = 0{,}3 \]
Det stemmer med figuren: splinen krummer nedover og ligger over den rette linja mellom \( {x = 1} \) og \( {x = 2}\text{.} \)

Oppgave 4

Maclaurinrekka til funksjonen f f definert ved uttrykket f(x)=ln⁡(1+x), {f(x) = \ln(1 + x)}\text{,} x>−1 {x > -1} er
ln⁡(1+x)=∑n=0∞(−1)nn+1 xn+1 \ln(1 + x) = \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{n + 1}\,x^{n+1}

Oppgave 4a)

Vis at rekka konvergerer når −1<x≤1. {-1 < x \le 1}\text{.}
Vis løsning på oppgave 4a
Svar
Rekka konvergerer når ∣x∣<1 {|x| < 1} (forholdstesten) og når x=1 {x = 1} (alternerende rekke), altså for:
−1<x≤1‾‾ \underline{\underline{-1 < x \le 1}}
Forholdstesten gir konvergens når \( {|x| < 1}\text{.} \) Når \( {x = 1}\text{,} \) gir den ikke svar, så der bruker vi testen for alternerende rekker.
1. Bruk forholdstesten Forholdstesten forteller oss at rekka \( \sum a_n \) konvergerer når: \[ \lim_{n \to \infty} \left| \dfrac{a_{n+1}}{a_n} \right| < 1 \]Hvis du er usikker på testen, kan du se videoen Finn Konvergeringsradiusen / Konvergensradiusen.
Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a_n} &= \textcolor{blue}{\dfrac{(-1)^n}{n + 1}\,x^{n+1}} \\ \textcolor{red}{a_{n+1}} &= \textcolor{red}{\dfrac{(-1)^{n+1}}{n + 2}\,x^{n+2}} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, forsvinner \( {(-1)^n} \) i absoluttverdien, og vi får: \[ \begin{aligned} \left| \dfrac{\textcolor{red}{a_{n+1}}}{\textcolor{blue}{a_n}} \right| &= \dfrac{|x|^{n+2}}{n + 2} \cdot \dfrac{n + 1}{|x|^{n+1}} \\ &= |x| \cdot \dfrac{n + 1}{n + 2} \end{aligned} \]
Brøken går mot \( 1 \) når \( n \to \infty\text{,} \) så: \[ \lim_{n \to \infty} \left| \dfrac{\textcolor{red}{a_{n+1}}}{\textcolor{blue}{a_n}} \right| = |x| \]
Rekka konvergerer altså når \( {|x| < 1}\text{,} \) det vil si når \( {-1 < x < 1}\text{.} \)
2. Sjekk endepunktet Når \( {|x| = 1}\text{,} \) gir forholdstesten ikke svar. Med \( {x = 1} \) blir rekka: \[ \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{n + 1} = 1 - \dfrac{1}{2} + \dfrac{1}{3} - \dfrac{1}{4} + \dots \]
Testen for alternerende rekker forteller oss at \( {\sum (-1)^n b_n} \) med \( {b_n > 0} \) konvergerer når: \[ \lim_{n \to \infty} b_n = 0 \quad \text{og} \quad b_{n+1} < b_n \]Hvis du er usikker på testen, kan du se videoen Alternerende rekker med eksempler!.
Her er \( {\textcolor{green}{b_n = \dfrac{1}{n + 1}}}\text{,} \) og begge kravene holder, siden nevneren vokser: \[ \begin{aligned} \lim_{n \to \infty} \textcolor{green}{\dfrac{1}{n + 1}} &= 0 \\ \textcolor{green}{\dfrac{1}{n + 2}} &< \textcolor{green}{\dfrac{1}{n + 1}} \end{aligned} \]
Rekka konvergerer derfor også når \( {x = 1}\text{.} \)

Oppgave 4b)

Ta utgangspunkt i maclaurinrekka til ln⁡(1+x), {\ln(1 + x)}\text{,} bestem maclaurinrekka til ln⁡(1+x)x, {\dfrac{\ln(1 + x)}{x}}\text{,} og vis at
∫01ln⁡(1+x)x dx=∑n=0∞(−1)n(n+1)2 \int_0^1 \dfrac{\ln(1 + x)}{x}\,dx = \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{(n + 1)^2}
Vis løsning på oppgave 4b
Svar
Vi deler rekka på x x og integrerer ledd for ledd:
ln⁡(1+x)x=∑n=0∞(−1)nn+1 xn‾‾ \underline{\underline{\dfrac{\ln(1 + x)}{x} = \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{n + 1}\,x^n}}
∫01ln⁡(1+x)x dx=∑n=0∞(−1)n(n+1)2‾‾ \underline{\underline{\int_0^1 \dfrac{\ln(1 + x)}{x}\,dx = \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{(n + 1)^2}}}
Vi deler rekka for \( {\ln(1 + x)} \) på \( x \) ledd for ledd. Så integrerer vi den nye rekka ledd for ledd fra \( 0 \) til \( 1\text{.} \)
1. Del rekka ledd for ledd Vi deler hvert ledd på \( x\text{,} \) og da blir \( {x^{n+1}} \) til \( x^n\text{:} \) \[ \begin{aligned} \dfrac{\ln(1 + x)}{x} &= \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{n + 1} \cdot \dfrac{x^{n+1}}{x} \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{n + 1}\,x^n \end{aligned} \]
Skrevet ut er det: \[ \dfrac{\ln(1 + x)}{x} = 1 - \dfrac{x}{2} + \dfrac{x^2}{3} - \dfrac{x^3}{4} + \dots \]
Brøken er ikke definert når \( {x = 0}\text{,} \) men rekka gir \( 1\text{,} \) som er grenseverdien til brøken der. Derfor kan integralet begynne i \( 0\text{.} \)
2. Integrer ledd for ledd En potensrekke kan integreres ledd for ledd over et intervall der den konvergerer. Den nye rekka er rekka fra a) delt på \( x\text{,} \) så den konvergerer for de samme \( x\text{,} \) og i \( {x = 0} \) er den \( 1\text{.} \) Den konvergerer altså på hele \( [0, 1]\text{.} \) Slik integrerer vi en rekke ledd for ledd i videoen Oppgave 2c - Integral ved hjelp av potensrekke.
Konstanten \( {\textcolor{darkorange}{\dfrac{(-1)^n}{n + 1}}} \) settes utenfor integralet, og vi integrerer \( x^n\text{:} \) \[ \begin{aligned} \int_0^1 \textcolor{darkorange}{\dfrac{(-1)^n}{n + 1}}\,x^n\,dx &= \textcolor{darkorange}{\dfrac{(-1)^n}{n + 1}} \left[ \dfrac{x^{n+1}}{n + 1} \right]_0^1 \\ &= \textcolor{darkorange}{\dfrac{(-1)^n}{n + 1}} \cdot \dfrac{1}{n + 1} \\ &= \dfrac{(-1)^n}{(n + 1)^2} \end{aligned} \]
Summerer vi alle leddene, får vi: \[ \int_0^1 \dfrac{\ln(1 + x)}{x}\,dx = \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{(n + 1)^2} \]

Oppgave 4c)

Vi ønsker å bruke uttrykket i spørsmål b til å regne ut en tilnærmet verdi av integralet. Det betyr at vi vil sette
∫01ln⁡(1+x)x dx≈∑n=0N(−1)n(n+1)2 \int_0^1 \dfrac{\ln(1 + x)}{x}\,dx \approx \sum_{n=0}^{N} \dfrac{(-1)^n}{(n + 1)^2}
Beregn den minste verdien av N N som er slik at feilen vi gjør når vi erstatter den alternerende rekka i spørsmål b med summen er mindre enn 0,01. 0{,}01\text{.}
Vis løsning på oppgave 4c
Svar
Feilen er høyst det første leddet vi tar bort, 1(N+2)2, {\dfrac{1}{(N + 2)^2}}\text{,} og det er mindre enn 0,01 0{,}01 fra:
N=9‾‾ \underline{\underline{N = 9}}
Selv om du ikke fikk til b), kan du løse denne: rekka står i oppgaveteksten.
Rekka er alternerende, og leddene blir mindre og går mot null. Da er feilen høyst like stor som det første leddet vi tar bort.
1. Skriv opp feilestimatet For en alternerende rekke \( {\sum (-1)^n b_n} \) der \( b_n \) blir mindre og går mot \( 0\text{,} \) ligger summen \( S \) alltid mellom to delsummer som følger etter hverandre. Derfor er feilen med delsummen \( S_N \) høyst det første leddet vi tar bort: \[ |S - S_N| \le \textcolor{blue}{b_{N+1}} \]Kravene til \( b_n \) er de samme som i testen for alternerende rekker, som i videoen Alternerende rekker med eksempler!.
Her er \( {b_n = \dfrac{1}{(n + 1)^2}}\text{,} \) som blir mindre og går mot \( 0\text{.} \) Det første leddet vi tar bort, er: \[ \textcolor{blue}{b_{N+1}} = \textcolor{blue}{\dfrac{1}{(N + 2)^2}} \]
2. Finn den minste verdien Feilen er garantert mindre enn \( 0{,}01 \) når: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\dfrac{1}{(N + 2)^2}} &< 0{,}01 \\ (N + 2)^2 &> 100 \\ N + 2 &> 10 \\ N &> 8 \end{aligned} \]
Den minste hele \( N \) er \( 9\text{,} \) med \( {\textcolor{blue}{b_{10}} = \dfrac{1}{121} \approx 0{,}0083}\text{.} \) For \( {N = 8} \) er \( {\textcolor{blue}{b_9} = \dfrac{1}{100}}\text{,} \) som ikke er mindre enn \( 0{,}01\text{.} \)
Med \( {N = 9} \) tar vi med leddene fra \( {n = 0} \) til \( {n = 9}\text{,} \) altså \( 10 \) ledd.

Oppgave 5

Funksjonen f f er definert ved uttrykket
f(t)=et0≤t<π f(t) = e^t \qquad 0 \le t < \pi
Summen av fourier-sinusrekka til f f kaller vi S(t). S(t)\text{.}

Oppgave 5a)

Skisser grafen til S(t) S(t) i intervallet −2π≤t≤2π. {-2\pi \le t \le 2\pi}\text{.} Regn ut S(2) S(2) og S(3π). S(3\pi)\text{.}
Vis løsning på oppgave 5a
Svar
S S er den odde utvidelsen av et e^t med periode 2π 2\pi og verdien 0 0 i hoppene, og:
S(2)=e2ogS(3π)=0‾‾ \underline{\underline{S(2) = e^2 \quad \text{og} \quad S(3\pi) = 0}}
En sinusrekke hører til den odde utvidelsen av \( f\text{,} \) gjentatt med periode \( 2\pi\text{.} \) Der utvidelsen hopper, gir rekka gjennomsnittet av verdiene på hver side.
1. Utvid funksjonen til en odde funksjon Hvert ledd \( \sin(nt) \) i en sinusrekke er odde og har periode \( 2\pi\text{.} \) Summen \( S(t) \) er derfor også odde, \( {S(-t) = -S(t)}\text{,} \) og gjentar seg for hver \( 2\pi\text{.} \)
En fourierrekke konvergerer mot funksjonen der den er kontinuerlig. På \( {0 < t < \pi} \) er altså \( {S(t) = \textcolor{blue}{e^t}}\text{,} \) og siden \( S \) er odde, er \( {S(t) = \textcolor{red}{-e^{-t}}} \) på \( {-\pi < t < 0}\text{:} \) \[ S(t) = \begin{cases} \textcolor{red}{-e^{-t}}, & -\pi < t < 0 \\ \textcolor{blue}{e^t}, & 0 < t < \pi \end{cases} \]
Utenfor dette intervallet gjentar mønsteret seg med periode \( 2\pi\text{.} \)
2. Finn verdiene i hoppene Der funksjonen hopper, konvergerer fourierrekka mot gjennomsnittet av grenseverdiene fra venstre og fra høyre: \[ S(t_0) = \dfrac{S(t_0^-) + S(t_0^+)}{2} \]
I \( {t = 0} \) hopper grafen fra \( {\textcolor{red}{-1}} \) til \( \textcolor{blue}{1}\text{:} \) \[ S(0) = \dfrac{\textcolor{red}{-1} + \textcolor{blue}{1}}{2} = 0 \]
I \( {t = \pi} \) hopper den fra \( \textcolor{blue}{e^{\pi}} \) til \( {\textcolor{red}{-e^{\pi}}}\text{,} \) der neste periode begynner: \[ S(\pi) = \dfrac{\textcolor{blue}{e^{\pi}} + (\textcolor{red}{-e^{\pi}})}{2} = 0 \]
Perioden gir det samme i \( {t = -\pi}\text{,} \) \( {t = -2\pi} \) og \( {t = 2\pi}\text{.} \)
Kontroll: Når \( k \) er et helt tall, er hvert ledd \( {\sin(nk\pi) = 0}\text{,} \) så \( {S(k\pi) = 0}\text{.} \)
3. Skisser grafen Vi tegner grafen fra \( {-2\pi} \) til \( 2\pi\text{,} \) med åpne ringer der grenene slutter og prikker for verdiene i hoppene:
4. Regn ut verdiene Siden \( {\pi \approx 3{,}14}\text{,} \) ligger \( {t = 2} \) i \( {0 < t < \pi}\text{,} \) der \( {S(t) = \textcolor{blue}{e^t}}\text{:} \) \[ S(2) = \textcolor{blue}{e^2} \]
\( 3\pi \) er \( \pi \) pluss én periode, så: \[ S(3\pi) = S(\pi + 2\pi) = S(\pi) = 0 \]

Oppgave 5b)

Bestem et uttrykk for fourier-sinusrekka til f. f\text{.}
Hjelp:
∫etsin⁡(nt) dt=etn2+1[sin⁡(nt)−ncos⁡(nt)] \begin{aligned} &\int e^t \sin(nt)\,dt \\ &= \dfrac{e^t}{n^2 + 1}\big[\sin(nt) - n\cos(nt)\big] \end{aligned}
Vis løsning på oppgave 5b
Svar
Fourier-sinusrekka til f f er:
S(t)=∑n=1∞bnsin⁡(nt)‾‾ \underline{\underline{S(t) = \sum_{n=1}^{\infty} b_n \sin(nt)}}
bn=2n(1−(−1)neπ)π(n2+1)‾‾ \underline{\underline{b_n = \dfrac{2n\big(1 - (-1)^n e^{\pi}\big)}{\pi(n^2 + 1)}}}
Sinusrekka har bare sinusledd. Vi regner ut koeffisientene \( b_n \) med formelen, og integralet vi trenger, står i hjelpen.
1. Skriv opp formelen Sinusrekka til en funksjon \( f \) på \( {0 \le t < \pi} \) er: \[ S(t) = \sum_{n=1}^{\infty} b_n \sin(nt) \]
Koeffisientene er: \[ b_n = \dfrac{2}{\pi} \int_0^{\pi} f(t)\sin(nt)\,dt \]
Faktoren \( 2 \) kommer av at sinusrekka hører til den odde utvidelsen av \( f\text{,} \) som bidrar like mye på \( {-\pi < t < 0} \) som på \( {0 < t < \pi}\text{.} \)
2. Sett inn hjelpen Her er \( {f(t) = e^t}\text{,} \) og hjelpen gir en antiderivert: \[ F(t) = \dfrac{e^t\big(\sin(nt) - n\cos(nt)\big)}{n^2 + 1} \]
Et bestemt integral er den antideriverte i øvre grense minus den i nedre grense, som i videoen Basic integrasjonsregler/​formler: \[ b_n = \dfrac{2}{\pi}\big(\textcolor{blue}{F(\pi)} - \textcolor{red}{F(0)}\big) \]
3. Regn ut grensene I grensene er \( {\sin(n\pi) = \sin 0 = 0}\text{,} \) \( {\cos(n\pi) = (-1)^n} \) og \( {\cos 0 = 1}\text{.} \) Telleren i øvre grense er blå og i nedre grense rød: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{F(\pi)} &= \dfrac{e^{\pi}\big(0 - n(-1)^n\big)}{n^2 + 1} \\ &= \dfrac{\textcolor{blue}{-n(-1)^n e^{\pi}}}{n^2 + 1} \\ \textcolor{red}{F(0)} &= \dfrac{e^0(0 - n \cdot 1)}{n^2 + 1} = \dfrac{\textcolor{red}{-n}}{n^2 + 1} \end{aligned} \]
Begge har nevneren \( {n^2 + 1}\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} b_n &= \dfrac{2}{\pi} \cdot \dfrac{\textcolor{blue}{-n(-1)^n e^{\pi}} - (\textcolor{red}{-n})}{n^2 + 1} \\ &= \dfrac{2n\big(1 - (-1)^n e^{\pi}\big)}{\pi(n^2 + 1)} \end{aligned} \]
4. Skriv opp rekka Vi setter \( b_n \) inn i formelen: \[ S(t) = \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{2n(1 - (-1)^n e^{\pi})}{\pi(n^2 + 1)}\sin(nt) \]

Ferdig med settet? Se de andre settene i Matte 2000, eller repeter temaene på fagsiden.