Hopp til hovedinnholdet

Universitetseksamen etter tema

Øv på ett tema om gangen med oppgavene fra universitetseksamenene vi har lagt ut, foreløpig NTNU Matematikk 1, NTNU Matematikk 3, OsloMet Matte 2000 og OsloMet Matte 3000. Velg område og tema, så henter vi oppgavene fra alle settene. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.

Område

Emne

interpolasjon

Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.

10 oppgaver i OsloMet Matte 2000 om interpolasjon

Oppgavene

MEK2000 ordinær eksamen 2024

Oppgave 3

Uttrykket for funksjonen f(x) f(x) har fem ukjente parametrer:
f(x)={b0x+c0,x∈[1,2)a1x2+b1x+c1,x∈[2,4] f(x) = \begin{cases} b_0x + c_0, & x \in [1, 2) \\ a_1x^2 + b_1x + c_1, & x \in [2, 4] \end{cases}
Funksjonen skal interpolere de tre punkta
(1,3),(2,5)og(4,4) (1, 3), \quad (2, 5) \quad \text{og} \quad (4, 4)
på en slik måte at både f(x) f(x) og f′(x) f'(x) er kontinuerlige på hele intervallet [1,4]. [1, 4]\text{.}

Oppgave 3a)

Lag ei skisse av grafen til f(x). f(x)\text{.}
Vis løsning på oppgave 3a
Svar
Grafen er sammenhengende og har ingen knekk i (2,5): (2, 5)\text{:}
linje fra (1,3) til (2,5)parabel fra (2,5) til (4,4)topp mellom x=2 og x=4‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} &\text{linje fra } (1, 3) \text{ til } (2, 5) \\ &\text{parabel fra } (2, 5) \text{ til } (4, 4) \\ &\text{topp mellom } x = 2 \text{ og } x = 4 \end{aligned}}}
På \( [1, 2) \) er grafen en rett linje, og på \( [2, 4] \) en parabel. Vi finner stigningen til linjen, og så hvordan parabelen må gå når den fortsetter med samme stigning.
1. Finn stigningen til linjen Der funksjonen skifter uttrykk, må de to uttrykkene gi samme verdi for at \( f \) skal være kontinuerlig, som i videoen Hva er en kontinuerlig funksjon. Linjen går derfor fra \( (1, 3) \) helt fram til \( (2, 5)\text{,} \) og stigningstallet er: \[ \textcolor{blue}{b_0} = \dfrac{5 - 3}{2 - 1} = \textcolor{blue}{2} \]
2. Finn formen på parabelen At \( f'(x) \) er kontinuerlig, betyr at parabelen starter i \( (2, 5) \) med samme stigning som linjen, som for kvadratiske spliner i videoen Hva er spliner?. Men den skal ende lavere, i \( (4, 4)\text{:} \) \[ \begin{aligned} f'(2) &= \textcolor{blue}{2} > 0 \\ f(4) &= 4 < 5 = f(2) \end{aligned} \]
Parabelen stiger altså fra \( (2, 5)\text{,} \) men må snu for å komme ned til \( (4, 4)\text{.} \) Den har derfor et toppunkt mellom \( {x = 2} \) og \( {x = 4}\text{,} \) og en parabel har bare ett, så etter toppen synker den hele veien ned til \( (4, 4)\text{.} \)
3. Tegn grafen Vi tegner linjen og parabelen, uten knekk i \( (2, 5)\text{:} \)

Oppgave 3b)

Ut fra de gitte krava, still opp likninger som bestemmer de fem koeffisientene b0, b_0\text{,} c0, c_0\text{,} a1, a_1\text{,} b1 b_1 og c1. c_1\text{.}
Du skal ikke løse disse likningene, bare sette dem opp.
Vis løsning på oppgave 3b
Svar
De fem likningene er:
b0+c0=32b0+c0=54a1+2b1+c1=516a1+4b1+c1=4b0=4a1+b1‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} b_0 + c_0 &= 3 \\ 2b_0 + c_0 &= 5 \\ 4a_1 + 2b_1 + c_1 &= 5 \\ 16a_1 + 4b_1 + c_1 &= 4 \\ b_0 &= 4a_1 + b_1 \end{aligned}}}
Fem ukjente trenger fem likninger. Punktene gir fire, fordi \( (2, 5) \) skal ligge på begge delene. Kravet om at \( f'(x) \) er kontinuerlig i \( {x = 2} \) gir den femte.
1. Sett inn de tre punktene Linjen, i blått, går gjennom \( (1, 3) \) og ender i \( (2, 5)\text{,} \) fordi \( f \) er kontinuerlig i \( {x = 2}\text{.} \) Parabelen, i rødt, går gjennom \( (2, 5) \) og \( (4, 4)\text{.} \) Vi setter inn punktene, som i videoen Kvadratisk spline: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{b_0 \cdot 1 + c_0} &= 3 \\ \textcolor{blue}{b_0 \cdot 2 + c_0} &= 5 \\ \textcolor{red}{a_1 \cdot 2^2 + b_1 \cdot 2 + c_1} &= 5 \\ \textcolor{red}{a_1 \cdot 4^2 + b_1 \cdot 4 + c_1} &= 4 \end{aligned} \]
Rydder vi opp, får vi: \[ \begin{aligned} b_0 + c_0 &= 3 \\ 2b_0 + c_0 &= 5 \\ 4a_1 + 2b_1 + c_1 &= 5 \\ 16a_1 + 4b_1 + c_1 &= 4 \end{aligned} \]
2. Krev lik derivert i skjøten Vi deriverer de to delene: \[ \begin{aligned} (\textcolor{blue}{b_0x + c_0})' &= \textcolor{blue}{b_0} \\ (\textcolor{red}{a_1x^2 + b_1x + c_1})' &= \textcolor{red}{2a_1x + b_1} \end{aligned} \]
\( f'(x) \) er kontinuerlig i \( {x = 2} \) når de deriverte er like der, som i videoen Kvadratisk spline: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{b_0} &= \textcolor{red}{2a_1 \cdot 2 + b_1} \\ b_0 &= 4a_1 + b_1 \end{aligned} \]
Inne i hver del er \( f \) og \( f'(x) \) kontinuerlige av seg selv, så de fem likningene er alle kravene.

MEK2000 konteeksamen 2024

Oppgave 4

Funksjonen f(x) f(x) har definisjonsområde Df=[−1,3], {D_f = [-1, 3]}\text{,} og den er gitt ved delt forskrift:
f(x)={b1x+c1,x∈[−1,1]a2x2+b2x+c2,x∈(1,3] f(x) = \begin{cases} b_1x + c_1, & x \in [-1, 1] \\ a_2x^2 + b_2x + c_2, & x \in (1, 3] \end{cases}
Funksjonen skal interpolere disse punktene:
xy−121031 \begin{array}{r|r} x & y \\ \hline -1 & 2 \\ 1 & 0 \\ 3 & 1 \end{array}
I tillegg krever vi at funksjonen og den deriverte, f′(x), f'(x)\text{,} skal være kontinuerlige på hele definisjonsområdet.

Oppgave 4a)

Skisser grafen til f. f\text{.}
Vis løsning på oppgave 4a
Svar
Først linjen, så en parabel som fortsetter uten knekk, ned til et bunnpunkt og opp til (3,1): (3, 1)\text{:}
y=1−x fra (−1,2) til (1,0)‾‾ \underline{\underline{y = 1 - x \text{ fra } (-1, 2) \text{ til } (1, 0)}}
bunnpunkt for 1<x<3‾‾ \underline{\underline{\text{bunnpunkt for } 1 < x < 3}}
Vi tegner de tre punktene. Den første delen er en rett linje, og kravet om at \( f' \) er kontinuerlig, gjør at parabelen fortsetter fra linjen uten knekk.
1. Finn linjen Den første delen, \( {\textcolor{blue}{b_1}x + \textcolor{blue}{c_1}}\text{,} \) er en rett linje gjennom \( {(-1, 2)} \) og \( (1, 0)\text{.} \) Stigningstallet til en linje gjennom to punkter er: \[ \textcolor{blue}{b_1} = \dfrac{y_2 - y_1}{x_2 - x_1} \]
Her er \( {(x_1, y_1) = (-1, 2)} \) og \( {(x_2, y_2) = (1, 0)}\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi: \[ \textcolor{blue}{b_1} = \dfrac{0 - 2}{1 - (-1)} = \textcolor{blue}{-1} \]
Linjen går gjennom \( (1, 0)\text{,} \) så: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{-1} \cdot 1 + \textcolor{blue}{c_1} &= 0 \\ \textcolor{blue}{c_1} &= \textcolor{blue}{1} \end{aligned} \]
Den første delen er altså linjen: \[ y = 1 - x, \quad -1 \le x \le 1 \]
2. Fortsett med en parabel Den andre delen, \( {\textcolor{red}{a_2x^2 + b_2x + c_2}}\text{,} \) er en parabel. Når \( f \) og \( f' \) er kontinuerlige i \( {x = 1}\text{,} \) starter parabelen der linjen slutter, med samme stigningstall og uten knekk, som i videoen Hva er spliner?: \[ f(1) = 0, \qquad f'(1) = \textcolor{blue}{-1} \]
Parabelen går altså nedover fra \( (1, 0)\text{,} \) under \( {x\text{-aksen,}} \) men den skal opp til \( (3, 1)\text{:} \) \[ f'(1) < 0, \qquad f(3) = 1 > f(1) \]
Da må den snu på veien, så den har et bunnpunkt mellom \( {x = 1} \) og \( {x = 3}\text{.} \)
3. Tegn grafen Vi setter sammen linjen og parabelen:

Oppgave 4b)

Bruk disse kravene til å formulere likninger som til sammen bestemmer hva koeffisientene b1, b_1\text{,} c1, c_1\text{,} a2, a_2\text{,} b2 b_2 og c2 c_2 må være. Du trenger ikke løse disse likningene.
Vis løsning på oppgave 4b
Svar
Fem likninger for de fem ukjente:
−b1+c1=2b1+c1=0a2+b2+c2=09a2+3b2+c2=12a2+b2−b1=0‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} -b_1 + c_1 &= 2 \\ b_1 + c_1 &= 0 \\ a_2 + b_2 + c_2 &= 0 \\ 9a_2 + 3b_2 + c_2 &= 1 \\ 2a_2 + b_2 - b_1 &= 0 \end{aligned}}}
Vi har fem ukjente koeffisienter, så vi trenger fem likninger. De tre punktene gir tre, og kravene i skjøten \( {x = 1} \) gir to til.
1. Deriver delene Vi deriverer hver del for seg: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{(b_1x + c_1)'} &= \textcolor{blue}{b_1} \\ \textcolor{red}{(a_2x^2 + b_2x + c_2)'} &= \textcolor{red}{2a_2x + b_2} \end{aligned} \]
2. Bruk punktene Punktene \( {(-1, 2)} \) og \( (1, 0) \) ligger på linjen, og \( (3, 1) \) på parabelen. Vi setter inn \( x \) og krever at vi får \( y\text{,} \) som i videoen Kvadratisk spline: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{b_1 \cdot (-1) + c_1} &= 2 \\ \textcolor{blue}{b_1 \cdot 1 + c_1} &= 0 \\ \textcolor{red}{a_2 \cdot 3^2 + b_2 \cdot 3 + c_2} &= 1 \end{aligned} \]
3. Krev at delene henger sammen I \( {x = 1} \) skifter \( f \) uttrykk. At \( f \) er kontinuerlig der, betyr at de to uttrykkene gir samme verdi, som i videoen Hva er en kontinuerlig funksjon: \[ \textcolor{red}{a_2 \cdot 1^2 + b_2 \cdot 1 + c_2} = \textcolor{blue}{b_1 \cdot 1 + c_1} \]
At \( f' \) er kontinuerlig, betyr at de deriverte er like i \( {x = 1}\text{,} \) som i videoen Kvadratisk spline: \[ \textcolor{red}{2a_2 \cdot 1 + b_2} = \textcolor{blue}{b_1} \]
4. Samle likningene Den andre likningen sier at \( {\textcolor{blue}{b_1 + c_1} = 0}\text{,} \) så kontinuitetskravet blir \( {\textcolor{red}{a_2 + b_2 + c_2} = 0}\text{.} \) Slår vi dette sammen, får vi fem likninger for de fem ukjente: \[ \begin{aligned} -b_1 + c_1 &= 2 \\ b_1 + c_1 &= 0 \\ a_2 + b_2 + c_2 &= 0 \\ 9a_2 + 3b_2 + c_2 &= 1 \\ 2a_2 + b_2 - b_1 &= 0 \end{aligned} \]

MEK2000 ordinær eksamen 2023

Oppgave 3

Disse tre punktene er gitte:
xy0−21031 \begin{array}{r|r} x & y \\ \hline 0 & -2 \\ 1 & 0 \\ 3 & 1 \end{array}
Figuren viser punktene sammen med et interpolerende polynom og ei regresjonslinje.

Oppgave 3a)

Bestem det polynomet av lavest mulig grad som interpolerer disse punktene.
Dersom du ikke lykkes i å bestemme selve polynomet, vil du likevel få uttelling for å stille opp likningene som bestemmer det.
Vis løsning på oppgave 3a
Svar
p(x)=−12x2+52x−2‾‾ \underline{\underline{p(x) = -\dfrac{1}{2}x^2 + \dfrac{5}{2}x - 2}}
Tre punkter som ikke ligger på én rett linje, trenger et andregradspolynom. Hvert punkt gir én likning for de tre koeffisientene.
1. Finn den laveste graden En rett linje har samme stigning hele veien. Stigningen fra \( {(0, -2)} \) til \( (1, 0)\text{,} \) og fra \( (1, 0) \) til \( (3, 1)\text{,} \) er: \[ \dfrac{0 - (-2)}{1 - 0} = 2, \qquad \dfrac{1 - 0}{3 - 1} = \dfrac{1}{2} \]
Stigningene er ulike, så ingen rett linje går gjennom alle tre punktene. Lavest mulig grad er derfor 2: \[ p(x) = \textcolor{blue}{c_0} + \textcolor{red}{c_1}x + \textcolor{green}{c_2}x^2 \]
2. Sett opp likningene Vi setter inn \( x \) og krever at \( p(x) \) blir \( y\text{,} \) som i videoen Polynom interpolasjon: \[ \begin{aligned} p(0) &= \textcolor{blue}{c_0} = -2 & &\text{(I)} \\ p(1) &= \textcolor{blue}{c_0} + \textcolor{red}{c_1} + \textcolor{green}{c_2} = 0 & &\text{(II)} \\ p(3) &= \textcolor{blue}{c_0} + 3\textcolor{red}{c_1} + 9\textcolor{green}{c_2} = 1 & &\text{(III)} \end{aligned} \]
3. Løs likningssystemet (I) gir \( {\textcolor{blue}{c_0} = -2}\text{.} \) Setter vi det inn i (II) og (III), får vi: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{c_1} + \textcolor{green}{c_2} &= 2 \\ 3\textcolor{red}{c_1} + 9\textcolor{green}{c_2} &= 3 \end{aligned} \]
Vi deler den andre likningen på \( 3 \) og trekker fra den første: \[ \begin{aligned} (\textcolor{red}{c_1} + 3\textcolor{green}{c_2}) - (\textcolor{red}{c_1} + \textcolor{green}{c_2}) &= 1 - 2 \\ 2\textcolor{green}{c_2} &= -1 \\ \textcolor{green}{c_2} &= -\dfrac{1}{2} \end{aligned} \]
Da er: \[ \textcolor{red}{c_1} = 2 - \textcolor{green}{c_2} = 2 + \dfrac{1}{2} = \dfrac{5}{2} \]
Kontroll: \( {p(3) = -2 + \tfrac{15}{2} - \tfrac{9}{2} = 1}\text{.} \)

Oppgave 3b)

Vi kan bruke minste kvadraters metode til å bestemme likninga for ei regresjonslinje for disse punktene. Skriv opp de likningene vi får dersom vi gjør dette.
Her skal du ikke løse disse likningene, bare stille dem opp.
Vis løsning på oppgave 3b
Svar
Med regresjonslinja y=a+bx {y = a + bx} er normallikningene:
3a+4b=−14a+10b=3‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} 3a + 4b &= -1 \\ 4a + 10b &= 3 \end{aligned}}}
Ingen rett linje går gjennom alle tre punktene. Vi setter opp likningssystemet likevel, og minste kvadraters metode gjør det om til normallikningene.
1. Sett opp likningssystemet Vi skriver regresjonslinja som \( {y = \textcolor{blue}{a} + \textcolor{red}{b}x}\text{.} \) Skulle den gått gjennom alle punktene, måtte vi hatt: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a} + 0 \cdot \textcolor{red}{b} &= -2 \\ \textcolor{blue}{a} + 1 \cdot \textcolor{red}{b} &= 0 \\ \textcolor{blue}{a} + 3 \cdot \textcolor{red}{b} &= 1 \end{aligned} \]
De to første gir \( {\textcolor{blue}{a} = -2} \) og \( {\textcolor{red}{b} = 2}\text{,} \) men da stemmer ikke den tredje: \[ -2 + 3 \cdot 2 = 4 \neq 1 \]
Systemet har altså ingen løsning. På matriseform er det \( {A\mathbf{x} = \mathbf{y}}\text{:} \) \[ \underbrace{\begin{pmatrix} 1 & 0 \\ 1 & 1 \\ 1 & 3 \end{pmatrix}}_{A}\begin{pmatrix} \textcolor{blue}{a} \\ \textcolor{red}{b} \end{pmatrix} = \underbrace{\begin{pmatrix} -2 \\ 0 \\ 1 \end{pmatrix}}_{\mathbf{y}} \]
2. Sett opp normallikningene Minste kvadraters metode velger \( \textcolor{blue}{a} \) og \( \textcolor{red}{b} \) slik at summen av de kvadrerte avvikene blir minst mulig, og forteller oss at de løser normallikningene: \[ A^T\!A \begin{pmatrix} \textcolor{blue}{a} \\ \textcolor{red}{b} \end{pmatrix} = A^T\mathbf{y} \]
\( A^T \) er den transponerte matrisen, der radene i \( A \) blir kolonner, som i videoen Ligning med matrise.
Vi ganger rad med kolonne, som i videoen Multiplikasjon: \[ \begin{aligned} A^T\!A &= \begin{pmatrix} 1 & 1 & 1 \\ 0 & 1 & 3 \end{pmatrix}\begin{pmatrix} 1 & 0 \\ 1 & 1 \\ 1 & 3 \end{pmatrix} \\ &= \begin{pmatrix} 3 & 4 \\ 4 & 10 \end{pmatrix} \end{aligned} \]
\[ \begin{aligned} A^T\mathbf{y} &= \begin{pmatrix} 1 & 1 & 1 \\ 0 & 1 & 3 \end{pmatrix}\begin{pmatrix} -2 \\ 0 \\ 1 \end{pmatrix} \\ &= \begin{pmatrix} -1 \\ 3 \end{pmatrix} \end{aligned} \]
Skrevet ut gir det likningene: \[ \begin{aligned} 3\textcolor{blue}{a} + 4\textcolor{red}{b} &= -1 \\ 4\textcolor{blue}{a} + 10\textcolor{red}{b} &= 3 \end{aligned} \]
Likningene vi er ute etter i deloppgave b) er bestemt ved at vi minimerer denne funksjonen:
S(a,b)=3a2+8ab+10b2+2a−6b+5 \begin{aligned} S(a, b) &= 3a^2 + 8ab + 10b^2 \\ &\quad + 2a - 6b + 5 \end{aligned}
der likninga for regresjonslinja er y=a+bx. {y = a + bx}\text{.}

Oppgave 3c 1)

Forklar hvordan vi med utgangspunkt i minste kvadraters metode kommer fram til dette funksjonsuttrykket.
Vis løsning på oppgave 3c 1
Svar
S S er summen av de kvadrerte avvikene i de tre punktene:
S(a,b)=(a+2)2+(a+b)2+(a+3b−1)2‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} S(a, b) &= (a + 2)^2 + (a + b)^2 \\ &\quad + (a + 3b - 1)^2 \end{aligned}}}
Minste kvadraters metode gjør summen av de kvadrerte avvikene minst mulig. Vi skriver opp den summen for de tre punktene og ganger ut.
1. Skriv opp summen av kvadratene Linja gir verdien \( {a + bx_i} \) i punktet \( x_i\text{,} \) så avviket fra den gitte \( y_i \) er: \[ a + bx_i - y_i \]
Vi kvadrerer avvikene, så positive og negative ikke opphever hverandre, og legger dem sammen: \[ S(a, b) = \sum_{i=1}^{3} \left(a + bx_i - y_i\right)^2 \]
2. Sett inn punktene Punktene \( {\textcolor{blue}{(0, -2)}}\text{,} \) \( \textcolor{red}{(1, 0)} \) og \( \textcolor{green}{(3, 1)} \) gir hvert sitt kvadrat: \[ \begin{aligned} S(a, b) &= \textcolor{blue}{(a + 2)^2} + \textcolor{red}{(a + b)^2} \\ &\quad + \textcolor{green}{(a + 3b - 1)^2} \end{aligned} \]
Vi ganger ut med kvadratsetningene, som i videoen Kvadratsetningene: \[ (u \pm v)^2 = u^2 \pm 2uv + v^2 \]
I de to første er \( {u = a}\text{,} \) og \( v \) er \( 2 \) og \( b\text{:} \) \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{(a + 2)^2} &= \textcolor{blue}{a^2 + 4a + 4} \\ \textcolor{red}{(a + b)^2} &= \textcolor{red}{a^2 + 2ab + b^2} \end{aligned} \]
I den siste er \( {u = a + 3b} \) og \( {v = 1}\text{:} \) \[ \begin{aligned} &\textcolor{green}{(a + 3b - 1)^2} \\ &= (a + 3b)^2 - 2(a + 3b) + 1 \\ &= \textcolor{green}{a^2 + 6ab + 9b^2 - 2a - 6b + 1} \end{aligned} \]
3. Legg sammen Vi samler ledd av samme slag. Hvert tall har fargen til kvadratet det kommer fra: \[ \begin{aligned} S(a, b) &= (\textcolor{blue}{1} + \textcolor{red}{1} + \textcolor{green}{1})a^2 + (\textcolor{red}{2} + \textcolor{green}{6})ab \\ &\quad + (\textcolor{red}{1} + \textcolor{green}{9})b^2 + (\textcolor{blue}{4} \textcolor{green}{{}- 2})a \\ &\quad \textcolor{green}{{}- 6}b + (\textcolor{blue}{4} + \textcolor{green}{1}) \end{aligned} \]
Det gir funksjonsuttrykket i oppgaven: \[ \begin{aligned} S(a, b) &= 3a^2 + 8ab + 10b^2 \\ &\quad + 2a - 6b + 5 \end{aligned} \]

Oppgave 3c 2)

Vis at a=−11/7, {a = -11/7}\text{,} b=13/14 {b = 13/14} er et stasjonært punkt for S(a,b). S(a, b)\text{.}
Vis løsning på oppgave 3c 2
Svar
Med a=−117 {a = -\tfrac{11}{7}} og b=1314 {b = \tfrac{13}{14}} er:
∂S∂a=0og∂S∂b=0‾‾ \underline{\underline{\dfrac{\partial S}{\partial a} = 0 \quad \text{og} \quad \dfrac{\partial S}{\partial b} = 0}}
Et stasjonært punkt er der begge de partielle deriverte er null. Vi deriverer \( S \) med hensyn på \( a \) og på \( b\text{,} \) og setter inn punktet.
1. Finn de partielle deriverte Når vi deriverer partielt med hensyn på \( a\text{,} \) er \( b \) en konstant, og omvendt, som i videoen Partiell derivasjon, intro med eksempler. Leddet \( 8ab \) gir derfor \( 8b \) og \( 8a\text{:} \) \[ \begin{aligned} \dfrac{\partial S}{\partial a} &= 6a + 8b + 2 \\ \dfrac{\partial S}{\partial b} &= 8a + 20b - 6 \end{aligned} \]
2. Sett inn punktet Punktet er stasjonært når begge er null, som i videoen Hva er et kritisk punkt. Vi skriver \( {\textcolor{blue}{a = -\tfrac{11}{7} = -\tfrac{22}{14}}}\text{,} \) så alt får nevneren \( 14\text{,} \) og setter inn \( {\textcolor{red}{b = \tfrac{13}{14}}}\text{:} \) \[ \begin{aligned} \dfrac{\partial S}{\partial a} &= 6 \cdot \left(\textcolor{blue}{-\dfrac{22}{14}}\right) + 8 \cdot \textcolor{red}{\dfrac{13}{14}} + 2 \\ &= \dfrac{-132 + 104 + 28}{14} = 0 \end{aligned} \]
\[ \begin{aligned} \dfrac{\partial S}{\partial b} &= 8 \cdot \left(\textcolor{blue}{-\dfrac{22}{14}}\right) + 20 \cdot \textcolor{red}{\dfrac{13}{14}} - 6 \\ &= \dfrac{-176 + 260 - 84}{14} = 0 \end{aligned} \]
Begge er null, så punktet er stasjonært.

Oppgave 3c 3)

Vis at dette punktet faktisk er et minimum.
I dette tilfellet har du ikke egentlig bruk for å vite hva det stasjonære punktet faktisk er for å avgjøre dette.
Vis løsning på oppgave 3c 3
Svar
Den dobbelt derivertes test gir K=56>0 {K = 56 > 0} og Saa=6>0: {S_{aa} = 6 > 0}\text{:}
Punktet er et minimum‾‾ \underline{\underline{\text{Punktet er et minimum}}}
Vi bruker den dobbelt derivertes test, med de andrederiverte av \( S\text{.} \)
1. Skriv opp testen Den dobbelt derivertes test forteller oss at vi regner ut: \[ K = \textcolor{blue}{S_{aa}} \cdot \textcolor{red}{S_{bb}} - \left(\textcolor{green}{S_{ab}}\right)^2 \]Er \( {K > 0} \) og \( {\textcolor{blue}{S_{aa}} > 0}\text{,} \) er det stasjonære punktet et minimum. Dette ser du i videoen Dobbelt derivertes test.
2. Finn de andrederiverte De partielle deriverte av \( S \) er: \[ \begin{aligned} S_a &= 6a + 8b + 2 \\ S_b &= 8a + 20b - 6 \end{aligned} \]
Vi deriverer én gang til: \[ \textcolor{blue}{S_{aa}} = \textcolor{blue}{6}, \qquad \textcolor{red}{S_{bb}} = \textcolor{red}{20}, \qquad \textcolor{green}{S_{ab}} = \textcolor{green}{8} \]
Ingen av dem inneholder \( a \) eller \( b\text{,} \) så de er de samme i alle punkter. Derfor trenger vi ikke å vite hva det stasjonære punktet er.
3. Bruk testen Plugger vi dette inn, får vi: \[ K = \textcolor{blue}{6} \cdot \textcolor{red}{20} - \textcolor{green}{8}^2 = 120 - 64 = 56 \]
Her er \( {K > 0} \) og \( {\textcolor{blue}{S_{aa}} = 6 > 0}\text{,} \) så det stasjonære punktet er et minimum.

MEK2000 ordinær eksamen 2020

Oppgave 3

Oppgave 3a)

Finn den generelle løsningen av differensligningen
xn+1−3xn=−6n−3. x_{n+1} - 3x_n = -6n - 3\text{.}
Vis løsning på oppgave 3a
Svar
Med en vilkårlig konstant C C er:
xn=C⋅3n+3n+3‾‾ \underline{\underline{x_n = C \cdot 3^n + 3n + 3}}
Løsningen er den generelle løsningen av den homogene likningen pluss én spesiell løsning. Høyresiden er et førstegradsuttrykk i \( n\text{,} \) så vi prøver med et førstegradsuttrykk.
1. Del løsningen i to Den generelle løsningen av en lineær differenslikning er en sum av to deler: \[ x_n = \textcolor{blue}{x_n^{(h)}} + \textcolor{red}{x_n^{(p)}} \]
Her er \( \textcolor{blue}{x_n^{(h)}} \) den generelle løsningen av den homogene likningen, der høyresiden er \( 0\text{,} \) og \( \textcolor{red}{x_n^{(p)}} \) er én løsning av hele likningen.
2. Løs den homogene likningen Den homogene likningen er: \[ x_{n+1} - 3x_n = 0 \quad \Leftrightarrow \quad x_{n+1} = 3x_n \]
Vi prøver \( {x_n = r^n} \) med \( r \ne 0\text{:} \) \[ r^{n+1} - 3r^n = 0 \]
Vi deler på \( r^n \) og får den karakteristiske likningen: \[ r - 3 = 0 \quad \Rightarrow \quad r = 3 \]
Hvert ledd er altså \( 3 \) ganger det forrige. Det er en geometrisk følge med kvotient \( 3\text{,} \) som i videoen Geometriske rekker intro. Med en vilkårlig konstant \( C \) er: \[ \textcolor{blue}{x_n^{(h)}} = \textcolor{blue}{C \cdot 3^n} \]
3. Finn en spesiell løsning Høyresiden er et førstegradsuttrykk i \( n\text{,} \) så vi prøver: \[ \textcolor{red}{x_n^{(p)}} = \textcolor{red}{An + B} \]
Da er \( {x_{n+1}^{(p)} = A(n+1) + B}\text{.} \) Plugger vi dette inn i venstresiden, får vi: \[ \begin{aligned} &A(n+1) + B - 3(An + B) \\ &= \textcolor{green}{-2An} + A - 2B \end{aligned} \]
Det skal være lik høyresiden: \[ \textcolor{green}{-2An} + A - 2B = \textcolor{green}{-6n} - 3 \]
De grønne leddene med \( n \) må være like, og konstantleddene må være like: \[ \begin{aligned} -2A &= -6 \quad \Rightarrow \quad A = 3 \\ A - 2B &= -3 \quad \Rightarrow \quad B = 3 \end{aligned} \]
Det gir oss: \[ \textcolor{red}{x_n^{(p)}} = \textcolor{red}{3n + 3} \]
4. Slå sammen Slår vi dette sammen, får vi: \[ x_n = \textcolor{blue}{C \cdot 3^n} + \textcolor{red}{3n + 3} \]
Kontroll: Vi setter løsningen inn i venstresiden. Leddene med \( C \) forsvinner, siden \( {C \cdot 3^{n+1} = 3 \cdot C \cdot 3^n}\text{:} \) \[ \begin{aligned} &3(n+1) + 3 - 3(3n + 3) \\ &= -6n - 3 \end{aligned} \]

Oppgave 3b)

Anta vi har målt posisjonen s(t) s(t) til en partikkel ved noen tidspunkter t: t\text{:}
ts(t)001226 \begin{array}{r|r} t & s(t) \\ \hline 0 & 0 \\ 1 & 2 \\ 2 & 6 \end{array}
Finn polynomet av lavest mulig grad som interpolerer disse målepunktene.
Vis løsning på oppgave 3b
Svar
p(t)=t2+t‾‾ \underline{\underline{p(t) = t^2 + t}}
Tre punkter som ikke ligger på én linje, gir et andregradspolynom. Vi setter punktene inn i \( {p(t) = at^2 + bt + c} \) og løser for \( a\text{,} \) \( b \) og \( c\text{.} \)
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse av målepunktene først:
2. Finn graden Tre punkter med ulike \( t \) gir et polynom av grad høyst \( {3 - 1 = 2}\text{,} \) som i videoen Polynom interpolasjon. Graden blir lavere bare hvis punktene ligger på en rett linje, så vi sjekker stigningene: \[ \dfrac{2 - 0}{1 - 0} = 2 \ne 4 = \dfrac{6 - 2}{2 - 1} \]
Punktene ligger altså ikke på en linje, så graden er \( 2\text{.} \)
3. Sett opp likningene Vi skriver polynomet som: \[ p(t) = \textcolor{blue}{a}t^2 + \textcolor{red}{b}t + \textcolor{green}{c} \]
Plugger vi inn de tre punktene, som i videoen Polynom interpolasjon, får vi: \[ \begin{aligned} p(0) &= \textcolor{green}{c} = 0 \\ p(1) &= \textcolor{blue}{a} + \textcolor{red}{b} + \textcolor{green}{c} = 2 \\ p(2) &= 4\textcolor{blue}{a} + 2\textcolor{red}{b} + \textcolor{green}{c} = 6 \end{aligned} \]
4. Løs likningssystemet Med \( {\textcolor{green}{c} = 0} \) står det igjen: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a} + \textcolor{red}{b} &= 2 \\ 4\textcolor{blue}{a} + 2\textcolor{red}{b} &= 6 \end{aligned} \]
Vi trekker den første likningen ganget med \( 2 \) fra den andre: \[ 2\textcolor{blue}{a} = 2 \quad \Rightarrow \quad \textcolor{blue}{a} = 1 \]
Da er: \[ \textcolor{red}{b} = 2 - \textcolor{blue}{a} = 1 \]

Oppgave 3c)

Bruk det interpolerende polynomet til å anslå posisjonen til partikkelen ved tiden t=1,5. {t = 1{,}5}\text{.}
Vis løsning på oppgave 3c
Svar
Posisjonen ved t=1,5 {t = 1{,}5} er omtrent:
s(1,5)≈p(1,5)=3,75‾‾ \underline{\underline{s(1{,}5) \approx p(1{,}5) = 3{,}75}}
Vi bruker polynomet fra b). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Vi setter \( {t = 1{,}5} \) inn i polynomet fra b).
1. Sett inn i polynomet I b) fant vi: \[ p(t) = t^2 + t \]
\( {\textcolor{blue}{t = 1{,}5}} \) ligger mellom målepunktene \( {t = 1} \) og \( {t = 2}\text{,} \) så dette er interpolasjon, som i videoen Hva er interpolasjon?. Plugger vi inn, får vi: \[ \begin{aligned} p(\textcolor{blue}{1{,}5}) &= \textcolor{blue}{1{,}5}^2 + \textcolor{blue}{1{,}5} \\ &= 2{,}25 + 1{,}5 = 3{,}75 \end{aligned} \]
Punktet vi fant, ligger på grafen til \( p \) mellom de målte punktene:

MEK2000 konteeksamen 2020

Oppgave 1

Du skal svare på ett, og bare ett, av spørsmålene 1, 2 eller 3 nedenfor. Dersom du svarer på flere av spørsmålene, blir bare det svaret med lavest nummer vurdert.

Oppgave 11)

Bestem newtonpolynomet som interpolerer punktene (1,1), (1, 1)\text{,} (2,4) (2, 4) og (4,1). (4, 1)\text{.}
Vis løsning på oppgave 11
Svar
p(x)=1+3(x−1)−32(x−1)(x−2)‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} p(x) = {} &1 + 3(x - 1) \\ &- \dfrac{3}{2}(x - 1)(x - 2) \end{aligned}}}
Tre punkter gir et polynom av grad høyst \( 2\text{.} \) På newtonform setter vi inn punktene ett om gangen, og hvert punkt gir én ny koeffisient.
1. Skriv opp newtonformen Newtonpolynomet gjennom tre punkter med \( {x\text{-verdiene}} \) \( x_0\text{,} \) \( x_1 \) og \( x_2 \) har formen: \[ \begin{aligned} p(x) = {} &\textcolor{blue}{c_0} + \textcolor{red}{c_1}(x - x_0) \\ &+ \textcolor{green}{c_2}(x - x_0)(x - x_1) \end{aligned} \]
Her er \( {x_0 = 1} \) og \( {x_1 = 2}\text{,} \) så: \[ \begin{aligned} p(x) = {} &\textcolor{blue}{c_0} + \textcolor{red}{c_1}(x - 1) \\ &+ \textcolor{green}{c_2}(x - 1)(x - 2) \end{aligned} \]
Leddet med \( \textcolor{red}{c_1} \) er \( 0 \) i \( {x = 1}\text{,} \) og leddet med \( \textcolor{green}{c_2} \) er \( 0 \) i både \( {x = 1} \) og \( {x = 2}\text{.} \) Derfor gir hvert nytt punkt bare én ny ukjent.
2. Sett inn punktene ett om gangen Vi setter inn \( x \) og krever at \( p(x) \) blir \( y\text{,} \) som i videoen Polynom interpolasjon.
Punktet \( (1, 1) \) gir: \[ p(1) = \textcolor{blue}{c_0} = 1 \]
Punktet \( (2, 4) \) gir: \[ \begin{aligned} p(2) = \textcolor{blue}{1} + \textcolor{red}{c_1}(2 - 1) &= 4 \\ \textcolor{red}{c_1} &= 3 \end{aligned} \]
Punktet \( (4, 1) \) gir: \[ \begin{aligned} p(4) = {} &\textcolor{blue}{1} + \textcolor{red}{3}(4 - 1) \\ &+ \textcolor{green}{c_2}(4 - 1)(4 - 2) = 1 \end{aligned} \]
Det gir: \[ \begin{aligned} 10 + 6\textcolor{green}{c_2} &= 1 \\ \textcolor{green}{c_2} &= -\dfrac{3}{2} \end{aligned} \]
3. Sett sammen polynomet Plugger vi dette inn i newtonformen, får vi: \[ \begin{aligned} p(x) = {} &\textcolor{blue}{1} + \textcolor{red}{3}(x - 1) \\ &\textcolor{green}{-\dfrac{3}{2}}(x - 1)(x - 2) \end{aligned} \]
Ganger vi ut, får vi det samme polynomet på vanlig form: \[ p(x) = -\dfrac{3}{2}x^2 + \dfrac{15}{2}x - 5 \]
Kontroll: \( {p(4) = -24 + 30 - 5 = 1}\text{.} \)
Alternativ metode: Dividerte differanser Koeffisientene i newtonformen er de dividerte differansene, som mange lærebøker regner ut i en tabell: \[ \begin{aligned} f[1, 2] &= \dfrac{4 - 1}{2 - 1} = 3 \\ f[2, 4] &= \dfrac{1 - 4}{4 - 2} = -\dfrac{3}{2} \\ f[1, 2, 4] &= \dfrac{-\tfrac{3}{2} - 3}{4 - 1} = -\dfrac{3}{2} \end{aligned} \]Med \( {c_0 = f[1] = 1}\text{,} \) \( {c_1 = f[1, 2]} \) og \( {c_2 = f[1, 2, 4]} \) får vi det samme. Tabellen lønner seg når det er mange punkter.

Oppgave 12)

For hvilke verdier av x x konvergerer rekka
∑n=1∞xnn \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{x^n}{n}
Vis løsning på oppgave 12
Svar
Rekka konvergerer for:
−1≤x<1‾‾ \underline{\underline{-1 \le x < 1}}
Forholdstesten gir intervallet der rekka konvergerer. I endepunktene sier testen ingenting, så dem sjekker vi hver for seg.
1. Bruk forholdstesten For \( {x = 0} \) er alle leddene \( 0\text{,} \) så der konvergerer rekka. For \( x \ne 0 \) forteller forholdstesten oss at vi regner ut: \[ k = \lim_{n \to \infty} \left| \dfrac{\textcolor{red}{a_{n+1}}}{\textcolor{blue}{a_n}} \right| \]
Grenseverdien avgjør: \[ \begin{aligned} k < 1 &\text{: konvergerer} \\ k > 1 &\text{: divergerer} \\ k = 1 &\text{: ingen konklusjon} \end{aligned} \]Slik starter vi i videoen Oppgave 2b - Konvergeringsområdet - Prøveeksamen 2020 (BYPE 2000).
Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a_n} &= \textcolor{blue}{\dfrac{x^n}{n}} \\ \textcolor{red}{a_{n+1}} &= \textcolor{red}{\dfrac{x^{n+1}}{n + 1}} \end{aligned} \]
Å dele på \( \textcolor{blue}{a_n} \) er det samme som å gange med den omvendte brøken. Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} k &= \lim_{n \to \infty} \left| \textcolor{red}{\dfrac{x^{n+1}}{n + 1}} \cdot \textcolor{blue}{\dfrac{n}{x^n}} \right| \\ &= \lim_{n \to \infty} \dfrac{n}{n + 1}\,|x| = |x| \end{aligned} \]
Rekka konvergerer altså når \( {|x| < 1} \) og divergerer når \( {|x| > 1}\text{.} \) Det første gir: \[ -1 < x < 1 \]
2. Sjekk endepunktene I \( {x = \pm 1} \) er \( {k = 1}\text{,} \) og da sier testen ingenting. Vi setter inn endepunktene hver for seg, som i videoen Oppgave 2b - Konvergeringsområdet - Prøveeksamen 2020 (BYPE 2000).
\( {x = 1} \) gir den harmoniske rekka: \[ \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1^n}{n} = \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1}{n^{\textcolor{green}{1}}} \]
P-rekketesten forteller oss at: \[ \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1}{n^{\textcolor{green}{p}}} \;\begin{cases} \text{konvergerer når } \textcolor{green}{p} > 1 \\ \text{divergerer når } \textcolor{green}{p} \le 1 \end{cases} \]Hvis du er usikker på testen, kan du se videoen Integraltest & P-rekker. Her er \( {\textcolor{green}{p} = 1}\text{,} \) så rekka divergerer.
\( {x = -1} \) gir en alternerende rekke: \[ \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{n} = \sum_{n=1}^{\infty} (-1)^n \cdot \textcolor{blue}{\dfrac{1}{n}} \]
Testen for alternerende rekker forteller oss at \( {\sum (-1)^n b_n} \) konvergerer når: \[ \lim_{n \to \infty} b_n = 0 \quad \text{og} \quad b_{n+1} < b_n \]Denne rekka er eksempel 1 i videoen Alternerende rekker med eksempler!. Her er \( {\textcolor{blue}{b_n} = \textcolor{blue}{1/n}}\text{,} \) og begge kravene holder: \[ \begin{aligned} \lim_{n \to \infty} \textcolor{blue}{\dfrac{1}{n}} &= 0 \\ \textcolor{blue}{\dfrac{1}{n + 1}} &< \textcolor{blue}{\dfrac{1}{n}} \end{aligned} \]
Rekka konvergerer altså i \( {x = -1}\text{,} \) men ikke i \( {x = 1}\text{.} \) Sammen med intervallet fra forholdstesten gir det: \[ -1 \le x < 1 \]

Oppgave 13)

Bestem den generelle løsningen til differenslikningen
xn+2+5 xn+1+4 xn=n x_{n+2} + 5\,x_{n+1} + 4\,x_n = n
Vis løsning på oppgave 13
Svar
Med vilkårlige konstanter C1 C_1 og C2 C_2 er:
xn=C1(−1)n+C2(−4)n+n10−7100‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} x_n = {} &C_1(-1)^n + C_2(-4)^n \\ &+ \dfrac{n}{10} - \dfrac{7}{100} \end{aligned}}}
Løsningen er den homogene løsningen pluss én partikulær løsning. Den homogene får vi fra den karakteristiske likningen, og siden høyresiden er \( n\text{,} \) prøver vi \( {An + B} \) for den partikulære.
1. Skriv opp metoden For en lineær differenslikning med konstante koeffisienter er den generelle løsningen: \[ x_n = x_n^{(h)} + x_n^{(p)} \]Her er \( x_n^{(h)} \) den generelle løsningen av den homogene likningen, med \( 0 \) på høyre side, og \( x_n^{(p)} \) én løsning av hele likningen.
2. Løs den homogene likningen Vi prøver \( {x_n = r^n} \) i den homogene likningen og deler på \( r^n\text{.} \) Det gir den karakteristiske likningen: \[ \begin{aligned} r^{n+2} + 5r^{n+1} + 4r^n &= 0 \\ r^2 + 5r + 4 &= 0 \end{aligned} \]
abc-formelen forteller oss at: \[ r = \dfrac{-\textcolor{red}{b} \pm \sqrt{\textcolor{red}{b}^2 - 4\textcolor{blue}{a}\textcolor{green}{c}}}{2\textcolor{blue}{a}} \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Andregradslikninger & abc-formelen.
Her er: \[ \textcolor{blue}{a} = \textcolor{blue}{1}, \quad \textcolor{red}{b} = \textcolor{red}{5}, \quad \textcolor{green}{c} = \textcolor{green}{4} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} r &= \dfrac{-\textcolor{red}{5} \pm \sqrt{\textcolor{red}{5}^2 - 4 \cdot \textcolor{blue}{1} \cdot \textcolor{green}{4}}}{2 \cdot \textcolor{blue}{1}} \\ &= \dfrac{-5 \pm 3}{2} \\ r_1 &= -1 \quad \text{og} \quad r_2 = -4 \end{aligned} \]
Med to ulike røtter \( r_1 \) og \( r_2 \) er den homogene løsningen: \[ x_n^{(h)} = C_1 r_1^n + C_2 r_2^n \]
Med en dobbeltrot \( r \) er den i stedet: \[ x_n^{(h)} = (C_1 + C_2 n)\,r^n \]
Røttene våre er ulike, så: \[ x_n^{(h)} = C_1(-1)^n + C_2(-4)^n \]
3. Finn en partikulær løsning Høyresiden er et førstegradsuttrykk i \( n\text{,} \) og \( 1 \) er ikke en rot i den karakteristiske likningen. Vi prøver derfor: \[ x_n^{(p)} = An + B \]
Da er \( {x_{n+1}^{(p)} = A(n + 1) + B} \) og \( {x_{n+2}^{(p)} = A(n + 2) + B}\text{.} \) Plugger vi dette inn i likningen, får vi: \[ \begin{aligned} &A(n + 2) + B + 5\big(A(n + 1) + B\big) \\ &\quad + 4(An + B) = n \end{aligned} \]
Vi samler leddene med \( n \) og konstantleddene: \[ \textcolor{blue}{10A}\,n + \textcolor{red}{7A + 10B} = n \]
De to sidene er like for alle \( n \) bare når leddene med \( n \) er like og konstantleddene er like: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{10A} &= 1 & &\Rightarrow & A &= \dfrac{1}{10} \\ \textcolor{red}{7A + 10B} &= 0 & &\Rightarrow & B &= -\dfrac{7}{100} \end{aligned} \]
4. Sett sammen løsningen Plugger vi dette inn i \( {x_n = x_n^{(h)} + x_n^{(p)}}\text{,} \) får vi: \[ \begin{aligned} x_n = {} &C_1(-1)^n + C_2(-4)^n \\ &+ \dfrac{n}{10} - \dfrac{7}{100} \end{aligned} \]
Kontroll: Med \( {n = 1} \) i likningen gir den partikulære løsningen \( 1\text{,} \) altså \( n\text{:} \) \[ \begin{aligned} &x_3 + 5x_2 + 4x_1 \\ &= \tfrac{23}{100} + \tfrac{65}{100} + \tfrac{12}{100} = 1 \end{aligned} \]

MEK2000 ordinær eksamen 2019

Oppgave 1

Du skal svare på ett, og bare ett, av spørsmålene 1, 2 eller 3 nedenfor. Dersom du svarer på flere av spørsmålene, blir bare det svaret med lavest nummer vurdert.

Oppgave 11)

Funksjonen f f er definert ved uttrykket f(x,y)=cos⁡(x y). {f(x, y) = \cos(x\,y)}\text{.} Regn ut den retningsderiverte til f f fra punktet (π2,12) {\left(\dfrac{\pi}{2}, \dfrac{1}{2}\right)} i retning mot punktet (π2,1). {\left(\dfrac{\pi}{2}, 1\right)}\text{.}
Vis løsning på oppgave 11
Svar
Den retningsderiverte er:
−π24‾‾ \underline{\underline{-\dfrac{\pi\sqrt{2}}{4}}}
Den retningsderiverte er gradienten prikket med en enhetsvektor i retningen. Vi finner derfor gradienten i startpunktet og vektoren mellom de to punktene.
1. Tegn en skisse Vi kaller startpunktet \( P \) og punktet vi går mot \( Q\text{.} \) Begge har \( {x = \dfrac{\pi}{2}}\text{,} \) så retningen \( \textcolor{blue}{\vec{v}} \) peker rett opp, parallelt med \( {y\text{-aksen:}} \)
2. Finn retningsvektoren Formelen for den retningsderiverte forteller oss at: \[ R_D = \textcolor{red}{\nabla f_P} \cdot \dfrac{\textcolor{blue}{\vec{v}}}{|\textcolor{blue}{\vec{v}}|} \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Oppgave 1B - Matte 2000 Eksamen Høst 2023 (OsloMet).
Vi trenger altså enhetsvektoren og gradienten i \( P\text{.} \) Retningen er vektoren fra \( P \) til \( Q\text{:} \) \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\vec{v}} &= \left(\dfrac{\pi}{2} - \dfrac{\pi}{2},\ 1 - \dfrac{1}{2}\right) \\ &= \textcolor{blue}{\left(0,\ \dfrac{1}{2}\right)} \end{aligned} \]
Lengden er: \[ |\textcolor{blue}{\vec{v}}| = \sqrt{0^2 + \left(\dfrac{1}{2}\right)^2} = \dfrac{1}{2} \]
Å dele på \( \dfrac{1}{2} \) er å gange med \( 2\text{,} \) så enhetsvektoren i samme retning er: \[ \dfrac{\textcolor{blue}{\vec{v}}}{|\textcolor{blue}{\vec{v}}|} = 2 \cdot \left(0,\ \dfrac{1}{2}\right) = \textcolor{blue}{(0,\ 1)} \]
3. Finn gradienten i startpunktet Gradienten er vektoren av de partielle deriverte, som i videoen Hva er en gradient?: \[ \nabla f = \left(\dfrac{\partial f}{\partial x},\ \dfrac{\partial f}{\partial y}\right) \]
Vi deriverer \( \cos(xy) \) med kjerneregelen. Den forteller oss at: \[ \big(\cos \textcolor{green}{u}\big)' = -\sin \textcolor{green}{u} \cdot \textcolor{green}{u'} \]
Her er kjernen \( {\textcolor{green}{u = xy}}\text{.} \) Deriverer vi med hensyn på \( x\text{,} \) er \( y \) en konstant, og omvendt, som i eksempelet med \( e^{xy} \) i videoen Partiell derivasjon, intro med eksempler: \[ \begin{aligned} \textcolor{green}{\dfrac{\partial u}{\partial x}} &= \textcolor{green}{y} & \textcolor{green}{\dfrac{\partial u}{\partial y}} &= \textcolor{green}{x} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn i kjerneregelen, får vi: \[ \begin{aligned} \dfrac{\partial f}{\partial x} &= -\sin(\textcolor{green}{xy}) \cdot \textcolor{green}{y} \\ \dfrac{\partial f}{\partial y} &= -\sin(\textcolor{green}{xy}) \cdot \textcolor{green}{x} \end{aligned} \]
I \( P \) er: \[ xy = \dfrac{\pi}{2} \cdot \dfrac{1}{2} = \dfrac{\pi}{4} \quad \text{og} \quad \sin\dfrac{\pi}{4} = \dfrac{\sqrt{2}}{2} \]
Det gir: \[ \begin{aligned} \dfrac{\partial f}{\partial x} &= -\dfrac{\sqrt{2}}{2} \cdot \dfrac{1}{2} = -\dfrac{\sqrt{2}}{4} \\ \dfrac{\partial f}{\partial y} &= -\dfrac{\sqrt{2}}{2} \cdot \dfrac{\pi}{2} = -\dfrac{\pi\sqrt{2}}{4} \end{aligned} \]
Gradienten i \( P \) er altså: \[ \textcolor{red}{\nabla f_P} = \textcolor{red}{\left(-\dfrac{\sqrt{2}}{4},\ -\dfrac{\pi\sqrt{2}}{4}\right)} \]
4. Regn ut den retningsderiverte Plugger vi inn gradienten og enhetsvektoren, får vi: \[ \begin{aligned} R_D &= \textcolor{red}{\left(-\dfrac{\sqrt{2}}{4},\ -\dfrac{\pi\sqrt{2}}{4}\right)} \cdot \textcolor{blue}{(0,\ 1)} \\ &= \textcolor{red}{-\dfrac{\sqrt{2}}{4}} \cdot \textcolor{blue}{0} + \left(\textcolor{red}{-\dfrac{\pi\sqrt{2}}{4}}\right) \cdot \textcolor{blue}{1} \\ &= -\dfrac{\pi\sqrt{2}}{4} \end{aligned} \]
Den er negativ, så \( f \) avtar når vi går fra \( P \) mot \( Q\text{.} \)

Oppgave 12)

For hvilke verdier av x x konvergerer rekka
∑n=1∞(x−2)nn⋅2n \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{(x - 2)^n}{n \cdot 2^n}
Vis løsning på oppgave 12
Svar
Rekka konvergerer for:
0≤x<4‾‾ \underline{\underline{0 \le x < 4}}
Rekka er en potensrekke i \( {x - 2}\text{.} \) Vi finner intervallet der den konvergerer med forholdstesten, og sjekker endepunktene hver for seg.
1. Bruk forholdstesten Forholdstesten forteller oss at rekka konvergerer når: \[ \lim_{n \to \infty} \left|\dfrac{\textcolor{red}{a_{n+1}}}{\textcolor{blue}{a_n}}\right| < 1 \]Hvis du er usikker på metoden, kan du se videoen Finn Konvergeringsradiusen / Konvergensradiusen.
Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a_n} &= \textcolor{blue}{\dfrac{(x - 2)^n}{n \cdot 2^n}} \\ \textcolor{red}{a_{n+1}} &= \textcolor{red}{\dfrac{(x - 2)^{n+1}}{(n + 1) \cdot 2^{n+1}}} \end{aligned} \]
Å dele på \( \textcolor{blue}{a_n} \) er det samme som å gange med den omvendte brøken. Så forkorter vi \( {(x - 2)^n} \) og \( 2^n\text{:} \) \[ \begin{aligned} \left|\dfrac{\textcolor{red}{a_{n+1}}}{\textcolor{blue}{a_n}}\right| &= \left|\textcolor{red}{\dfrac{(x - 2)^{n+1}}{(n + 1) \cdot 2^{n+1}}} \cdot \textcolor{blue}{\dfrac{n \cdot 2^n}{(x - 2)^n}}\right| \\ &= \dfrac{|x - 2|}{2} \cdot \dfrac{n}{n + 1} \end{aligned} \]
Vi deler telleren og nevneren i \( {\dfrac{n}{n + 1}} \) på \( n\text{.} \) Når \( n \) vokser, går \( \dfrac{1}{n} \) mot \( 0\text{,} \) så grensen er: \[ \lim_{n \to \infty} \dfrac{|x - 2|}{2} \cdot \dfrac{1}{1 + \tfrac{1}{n}} = \dfrac{|x - 2|}{2} \]
Rekka konvergerer altså når: \[ \begin{aligned} \dfrac{|x - 2|}{2} &< 1 \\ |x - 2| &< 2 \\ 0 < x &< 4 \end{aligned} \]For \( {|x - 2| > 2} \) er grensen større enn \( 1\text{,} \) og da divergerer rekka.
2. Sjekk endepunktene I \( {x = 0} \) og \( {x = 4} \) er grensen lik \( 1\text{,} \) og da sier forholdstesten ingenting. Vi setter inn endepunktene hver for seg, som i videoen Oppgave 2b - Konvergeringsområdet - Prøveeksamen 2020 (BYPE 2000).
\( {x = 4} \) gir \( {x - 2 = 2}\text{,} \) og \( 2^n \) forkortes: \[ \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{2^n}{n \cdot 2^n} = \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1}{n} \]
P-rekker forteller oss at: \[ \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1}{n^p} \text{ konvergerer bare når } p > 1 \]Det ser du i videoen Integraltest & P-rekker. Her er \( {p = 1}\text{,} \) så rekka divergerer for \( {x = 4}\text{.} \)
\( {x = 0} \) gir \( {x - 2 = -2}\text{,} \) og \( {(-2)^n = (-1)^n \cdot 2^n}\text{:} \) \[ \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{(-2)^n}{n \cdot 2^n} = \sum_{n=1}^{\infty} (-1)^n \, \dfrac{1}{n} \]
Dette er en alternerende rekke. Testen for alternerende rekker forteller oss at den konvergerer når: \[ \lim_{n \to \infty} \textcolor{green}{b_n} = 0 \quad \text{og} \quad \textcolor{green}{b_{n+1}} < \textcolor{green}{b_n} \]Rekka vår er den samme som i det første eksempelet i videoen Alternerende rekker med eksempler!.
Her er \( {\textcolor{green}{b_n} = \textcolor{green}{\dfrac{1}{n}}}\text{,} \) og begge kravene holder: \[ \lim_{n \to \infty} \textcolor{green}{\dfrac{1}{n}} = 0 \quad \text{og} \quad \textcolor{green}{\dfrac{1}{n + 1}} < \textcolor{green}{\dfrac{1}{n}} \]
Rekka konvergerer altså for \( {x = 0}\text{,} \) men ikke for \( {x = 4}\text{.} \) Slår vi dette sammen med intervallet, får vi: \[ 0 \le x < 4 \]

Oppgave 13)

Forklar kort ideene som ligger til grunn for beregning av en kubisk spline.
Vis løsning på oppgave 13
Svar
Splinen S S er ett tredjegradspolynom per intervall, med koeffisientene fra et lineært likningssystem med kravene:
gjennom alle punktenelik S′ og S′′ i de indre punktenenaturlig: S′′=0 i endene‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} &\text{gjennom alle punktene} \\ &\text{lik } S' \text{ og } S'' \text{ i de indre punktene} \\ &\text{naturlig: } S'' = 0 \text{ i endene} \end{aligned}}}
En kubisk spline er ett tredjegradspolynom mellom hvert par av nabopunkter. Vi forklarer hvilke krav som bestemmer polynomene, og hvordan vi finner dem.
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først, med fire punkter og ett polynom på hvert av de tre intervallene mellom dem:
2. Sett opp ett polynom per intervall Vi har punktene \( (x_0, y_0), \ldots, (x_n, y_n)\text{.} \) På hvert av de \( n \) intervallene \( {[x_{i-1}, x_i]} \) bruker vi et eget tredjegradspolynom, som i videoen Hva er spliner?: \[ S_i(x) = a_i x^3 + b_i x^2 + c_i x + d_i \]
Hvert polynom har fire ukjente koeffisienter, så til sammen har vi \( 4n \) ukjente.
3. Skriv opp kravene Hvert polynom skal gå gjennom punktet i hver ende av intervallet sitt, så nabobitene henger sammen. Det gir \( \textcolor{red}{2n} \) likninger: \[ S_i(x_{i-1}) = y_{i-1} \quad \text{og} \quad S_i(x_i) = y_i \]
I hvert av de \( {n - 1} \) indre punktene skal nabopolynomene ha lik derivert og lik dobbeltderivert, så kurven blir glatt, som i videoen Kubikk spline. Det gir \( {\textcolor{blue}{2(n - 1)}} \) likninger: \[ \begin{aligned} S_i'(x_i) &= S_{i+1}'(x_i) \\ S_i''(x_i) &= S_{i+1}''(x_i) \end{aligned} \]
Så langt har vi: \[ \textcolor{red}{2n} + \textcolor{blue}{2(n - 1)} = 4n - 2 \]
Det mangler altså to likninger, så vi velger to krav i endene. For en naturlig kubisk spline er den dobbeltderiverte \( 0 \) i start- og sluttpunktet: \[ \textcolor{green}{S_1''(x_0) = 0} \quad \text{og} \quad \textcolor{green}{S_n''(x_n) = 0} \]
Med de \( \textcolor{green}{2} \) kravene i endene har vi like mange likninger som ukjente: \[ \textcolor{red}{2n} + \textcolor{blue}{2(n - 1)} + \textcolor{green}{2} = 4n \]
4. Løs likningssystemet Alle kravene er lineære i koeffisientene, så vi får et lineært likningssystem med \( 4n \) likninger og \( 4n \) ukjente. Vi skriver det på matriseform og løser det, som i videoen Kubikk spline: \[ M\vec{k} = \vec{b} \quad \Rightarrow \quad \vec{k} = M^{-1}\vec{b} \]Her inneholder \( \vec{k} \) koeffisientene, og \( \vec{b} \) inneholder \( {y\text{-verdiene}} \) og nullene fra kravene til de deriverte.

MEK2000 ordinær eksamen 2019

Oppgave 3

Oppgave 3a)

Vis at polynomet
p1(x)=1+2x−3x(x−1) p_1(x) = 1 + 2x - 3x(x - 1)
interpolerer de tre punktene (0,1), (0, 1)\text{,} (1,3) (1, 3) og (2,−1). {(2, -1)}\text{.} Bestem polynomet p2(x) p_2(x) som interpolerer punktene (0,1), (0, 1)\text{,} (1,3), (1, 3)\text{,} (2,−1) {(2, -1)} og (4,2). (4, 2)\text{.}
Vis løsning på oppgave 3a
Svar
p1 p_1 går gjennom de tre punktene, og polynomet gjennom alle fire er:
p2(x)=1+2x−3x(x−1)+2924 x(x−1)(x−2)‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} p_2(x) &= 1 + 2x - 3x(x - 1) \\ &\quad + \dfrac{29}{24}\,x(x - 1)(x - 2) \end{aligned}}}
Et polynom interpolerer punktene når grafen går gjennom alle sammen. Vi setter punktene inn i \( p_1\text{,} \) og bygger \( p_2 \) videre fra \( p_1\text{.} \)
1. Sett inn punktene At \( p_1 \) interpolerer punktene, betyr at grafen går gjennom dem, som i videoen Polynom interpolasjon. Vi setter inn: \[ \begin{aligned} p_1(0) &= 1 + 0 - 3 \cdot 0 \cdot (-1) = 1 \\ p_1(1) &= 1 + 2 - 3 \cdot 1 \cdot 0 = 3 \\ p_1(2) &= 1 + 4 - 3 \cdot 2 \cdot 1 = -1 \end{aligned} \]
Alle tre stemmer, så \( p_1 \) interpolerer punktene.
2. Legg til et ledd Med fire punkter trenger vi et polynom av grad \( 3\text{,} \) én mindre enn antall punkter, som i videoen Polynom interpolasjon. Vi bygger videre på \( p_1 \) og legger til et ledd som er \( 0 \) i \( {x = 0}\text{,} \) \( {x = 1} \) og \( {x = 2}\text{.} \) Da går \( p_2 \) fortsatt gjennom de tre første punktene: \[ p_2(x) = p_1(x) + \textcolor{blue}{c} \cdot x(x - 1)(x - 2) \]
Konstanten \( \textcolor{blue}{c} \) finner vi fra det fjerde punktet, \( {p_2(4) = 2}\text{.} \) Først er: \[ p_1(4) = 1 + 2 \cdot 4 - 3 \cdot 4 \cdot 3 = \textcolor{red}{-27} \]
Plugger vi inn \( {x = 4}\text{,} \) får vi: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{-27} + \textcolor{blue}{c} \cdot 4 \cdot 3 \cdot 2 &= 2 \\ 24\textcolor{blue}{c} &= 29 \\ \textcolor{blue}{c} &= \textcolor{blue}{\dfrac{29}{24}} \end{aligned} \]
Dermed er: \[ \begin{aligned} p_2(x) &= 1 + 2x - 3x(x - 1) \\ &\quad + \textcolor{blue}{\dfrac{29}{24}}\,x(x - 1)(x - 2) \end{aligned} \]
Ganger vi ut parentesene og trekker sammen, får vi det samme polynomet på vanlig form: \[ p_2(x) = \dfrac{29}{24}x^3 - \dfrac{53}{8}x^2 + \dfrac{89}{12}x + 1 \]
Anta at det er en lineær sammenheng mellom x- {x\text{-}} og y-verdiene {y\text{-verdiene}} i de fire punktene i spørsmål a.

Oppgave 3b)

Forklar hvordan du kan bruke matriseregning til å bestemme den funksjonen y=α+β x {y = \alpha + \beta\,x} som «passer best» til de fire punktene. Du skal ikke regne ut α \alpha og β. \beta\text{.}
Vis løsning på oppgave 3b
Svar
Minste kvadraters metode gir normallikningene:
[47721][αβ]=[59]‾‾ \underline{\underline{\begin{bmatrix} 4 & 7 \\ 7 & 21 \end{bmatrix} \begin{bmatrix} \alpha \\ \beta \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 5 \\ 9 \end{bmatrix}}}
Fire punkter gir fire likninger med to ukjente, og de har ingen felles løsning. Vi skriver dem på matriseform og finner minste kvadraters løsning med normallikningene.
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. Punktene ligger ikke på én linje, så vi ser etter linjen som ligger nærmest alle fire:
2. Skriv likningene på matriseform Skal linjen gå gjennom et punkt \( (x, y)\text{,} \) må \( {\textcolor{blue}{\alpha} + \textcolor{red}{\beta}\,x = y}\text{.} \) De fire punktene gir fire likninger: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\alpha} + 0 \cdot \textcolor{red}{\beta} &= 1 \\ \textcolor{blue}{\alpha} + 1 \cdot \textcolor{red}{\beta} &= 3 \\ \textcolor{blue}{\alpha} + 2 \cdot \textcolor{red}{\beta} &= -1 \\ \textcolor{blue}{\alpha} + 4 \cdot \textcolor{red}{\beta} &= 2 \end{aligned} \]
På matriseform er det, som i videoen Polynom interpolasjon: \[ \underbrace{\begin{bmatrix} 1 & 0 \\ 1 & 1 \\ 1 & 2 \\ 1 & 4 \end{bmatrix}}_{A} \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{\alpha} \\ \textcolor{red}{\beta} \end{bmatrix} = \underbrace{\begin{bmatrix} 1 \\ 3 \\ -1 \\ 2 \end{bmatrix}}_{\vec{y}} \]
De to første likningene gir \( {\textcolor{blue}{\alpha} = 1} \) og \( {\textcolor{red}{\beta} = 2}\text{,} \) men da stemmer ikke den tredje: \[ 1 + 2 \cdot 2 = 5 \neq -1 \]Systemet har altså ingen løsning.
3. Sett opp normallikningene Vi velger derfor \( \textcolor{blue}{\alpha} \) og \( \textcolor{red}{\beta} \) slik at summen av kvadratene av avvikene i punktene \( (x_i, y_i) \) blir minst mulig: \[ \sum_{i=1}^{4} \big(y_i - \textcolor{blue}{\alpha} - \textcolor{red}{\beta}\,x_i\big)^2 \]
Dette kalles minste kvadraters metode, og løsningen er den som oppfyller normallikningene: \[ A^T A \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{\alpha} \\ \textcolor{red}{\beta} \end{bmatrix} = A^T \vec{y} \]\( A^T \) er den transponerte matrisen, der radene i \( A \) blir kolonner, som i videoen Ligning med matrise.
4. Regn ut matrisene Vi ganger rader med kolonner, som i videoen Multiplikasjon: \[ \begin{aligned} A^T A &= \begin{bmatrix} 1 & 1 & 1 & 1 \\ 0 & 1 & 2 & 4 \end{bmatrix} \begin{bmatrix} 1 & 0 \\ 1 & 1 \\ 1 & 2 \\ 1 & 4 \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} 4 & 7 \\ 7 & 21 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
På samme måte for høyresiden: \[ A^T \vec{y} = \begin{bmatrix} 1 & 1 & 1 & 1 \\ 0 & 1 & 2 & 4 \end{bmatrix} \begin{bmatrix} 1 \\ 3 \\ -1 \\ 2 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 5 \\ 9 \end{bmatrix} \]
Normallikningene er altså to likninger med to ukjente: \[ \begin{bmatrix} 4 & 7 \\ 7 & 21 \end{bmatrix} \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{\alpha} \\ \textcolor{red}{\beta} \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 5 \\ 9 \end{bmatrix} \]
Løsningen kan vi skrive med den inverse matrisen, og den gir linjen som passer best. Oppgaven ber oss ikke regne den ut: \[ \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{\alpha} \\ \textcolor{red}{\beta} \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 4 & 7 \\ 7 & 21 \end{bmatrix}^{-1} \begin{bmatrix} 5 \\ 9 \end{bmatrix} \]

MEK2000 konteeksamen 2019

Oppgave 1

Du skal svare på ett, og bare ett, av spørsmålene 1, 2 eller 3 nedenfor. Dersom du svarer på flere av spørsmålene, blir bare det svaret med lavest nummer vurdert.

Oppgave 11)

Funksjonen f f er definert ved uttrykket
f(x,y)=ysin⁡(xy) f(x, y) = y\sin(xy)
Regn ut den retningsderiverte fra punktet (1,1) (1, 1) i retning mot punktet (2,3). (2, 3)\text{.}
Vis løsning på oppgave 11
Svar
Den retningsderiverte er, med vinkler i radianer:
RD=3cos⁡1+2sin⁡15‾‾ \underline{\underline{R_D = \dfrac{3\cos 1 + 2\sin 1}{\sqrt{5}}}}
Vi finner gradienten i \( (1, 1) \) og vektoren som peker mot \( (2, 3)\text{.} \) Den retningsderiverte er gradienten ganget med vektoren delt på lengden sin.
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. Retningen er vektoren fra \( (1, 1) \) til \( (2, 3)\text{:} \)
\[ \vec{v} = (2 - 1,\ 3 - 1) = (1, 2) \]
2. Deriver med hensyn på x Når vi deriverer med hensyn på \( x\text{,} \) er \( y \) en konstant. Kjerneregelen med kjernen \( {\textcolor{green}{w = xy}} \) forteller oss at: \[ \dfrac{\partial}{\partial x}\sin(\textcolor{green}{w}) = \cos(\textcolor{green}{w}) \cdot \textcolor{green}{\dfrac{\partial w}{\partial x}} \]Slik deriverer vi \( e^{xy} \) i videoen Partiell derivasjon, intro med eksempler.
Her er \( {\textcolor{green}{\dfrac{\partial w}{\partial x} = y}}\text{,} \) så vi får: \[ \dfrac{\partial f}{\partial x} = y \cdot \cos(xy) \cdot \textcolor{green}{y} = y^2\cos(xy) \]
3. Deriver med hensyn på y Nå er \( f \) et produkt av \( \textcolor{red}{y} \) og \( \textcolor{blue}{\sin(xy)}\text{,} \) så vi bruker produktregelen: \[ (\textcolor{red}{u}\textcolor{blue}{v})' = \textcolor{red}{u'}\textcolor{blue}{v} + \textcolor{red}{u}\textcolor{blue}{v'} \]Hvis du er usikker på produktregelen, kan du se videoen Produktregelen.
Her er, med kjerneregelen igjen for \( \textcolor{blue}{v'}\text{:} \) \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{u} &= \textcolor{red}{y} & \textcolor{red}{u'} &= \textcolor{red}{1} \\ \textcolor{blue}{v} &= \textcolor{blue}{\sin(xy)} & \textcolor{blue}{v'} &= \textcolor{blue}{x\cos(xy)} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \dfrac{\partial f}{\partial y} = \textcolor{red}{1} \cdot \textcolor{blue}{\sin(xy)} + \textcolor{red}{y} \cdot \textcolor{blue}{x\cos(xy)} \]
4. Regn ut gradienten i punktet Gradienten er vektoren av de partiellderiverte, som i videoen Hva er en gradient?: \[ \nabla f = \left( \dfrac{\partial f}{\partial x},\ \dfrac{\partial f}{\partial y} \right) = (f_x,\ f_y) \]
I \( (1, 1) \) er \( {xy = 1}\text{,} \) så: \[ \begin{aligned} f_x(1, 1) &= 1^2 \cdot \cos 1 = \cos 1 \\ f_y(1, 1) &= \sin 1 + 1 \cdot 1 \cdot \cos 1 \\ &= \sin 1 + \cos 1 \end{aligned} \]
Gradienten i punktet er altså: \[ \nabla f(1, 1) = (\cos 1,\ \sin 1 + \cos 1) \]
5. Sett inn i formelen Den retningsderiverte i retning \( \vec{v} \) er: \[ R_D = \nabla f \cdot \dfrac{\vec{v}}{|\vec{v}|} \]Slik regner vi den ut i videoen Oppgave 1B - Matte 2000 Eksamen Høst 2023 (OsloMet).
Her er \( {\vec{v} = (1, 2)} \) og \( \nabla f(1, 1) \) fra forrige steg. Lengden til \( \vec{v} \) er: \[ |\vec{v}| = \sqrt{1^2 + 2^2} = \sqrt{5} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} R_D &= (\cos 1,\ \sin 1 + \cos 1) \cdot \dfrac{(1, 2)}{\sqrt{5}} \\ &= \dfrac{\cos 1 + 2\sin 1 + 2\cos 1}{\sqrt{5}} \\ &= \dfrac{3\cos 1 + 2\sin 1}{\sqrt{5}} \end{aligned} \]

Oppgave 12)

Bestem den generelle løsningen til differenslikningen
xn+2−5xn+1+6xn=0 x_{n+2} - 5x_{n+1} + 6x_n = 0
Vis løsning på oppgave 12
Svar
Den generelle løsningen er, med vilkårlige konstanter C1 C_1 og C2: C_2\text{:}
xn=C1⋅2n+C2⋅3n‾‾ \underline{\underline{x_n = C_1 \cdot 2^n + C_2 \cdot 3^n}}
Likningen er lineær med konstante koeffisienter. Vi prøver \( {x_n = r^n}\text{,} \) og det gir en andregradslikning for \( r\text{.} \)
1. Finn den karakteristiske likningen Vi prøver en løsning \( {x_n = r^n} \) med \( {r \neq 0}\text{.} \) Da er \( {x_{n+1} = r^{n+1}} \) og \( {x_{n+2} = r^{n+2}}\text{,} \) og likningen blir: \[ \begin{aligned} r^{n+2} - 5r^{n+1} + 6r^n &= 0 \\ \textcolor{darkorange}{r^n}(r^2 - 5r + 6) &= 0 \end{aligned} \]
Siden \( {\textcolor{darkorange}{r^n} \neq 0}\text{,} \) må parentesen være null. Det er den karakteristiske likningen: \[ r^2 - 5r + 6 = 0 \]
2. Løs med abc-formelen abc-formelen forteller oss at: \[ r = \dfrac{-\textcolor{red}{b} \pm \sqrt{\textcolor{red}{b}^2 - 4\textcolor{blue}{a}\textcolor{green}{c}}}{2\textcolor{blue}{a}} \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Andregradslikninger & abc-formelen.
Her er: \[ \textcolor{blue}{a} = \textcolor{blue}{1}, \quad \textcolor{red}{b} = \textcolor{red}{-5}, \quad \textcolor{green}{c} = \textcolor{green}{6} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} r &= \dfrac{-(\textcolor{red}{-5}) \pm \sqrt{(\textcolor{red}{-5})^2 - 4 \cdot \textcolor{blue}{1} \cdot \textcolor{green}{6}}}{2 \cdot \textcolor{blue}{1}} \\ &= \dfrac{5 \pm 1}{2} \end{aligned} \]
Det gir to ulike røtter: \[ r_1 = 2 \quad \text{og} \quad r_2 = 3 \]
3. Skriv opp den generelle løsningen Har den karakteristiske likningen to ulike røtter \( r_1 \) og \( r_2\text{,} \) er den generelle løsningen: \[ x_n = C_1 r_1^n + C_2 r_2^n \]
Konstantene \( C_1 \) og \( C_2 \) bestemmes av to startverdier, for eksempel \( x_0 \) og \( x_1\text{.} \) Vi har to ulike røtter, så: \[ x_n = C_1 \cdot 2^n + C_2 \cdot 3^n \]

Oppgave 13)

Polynomet
p(x)=2+x−x(x−2) p(x) = 2 + x - x(x - 2)
interpolerer de tre punktene (0,2), (0, 2)\text{,} (2,4) (2, 4) og (4,−2). {(4, -2)}\text{.} Beregn polynomet som interpolerer punktene (0,2), (0, 2)\text{,} (2,4), (2, 4)\text{,} (4,−2) {(4, -2)} og (6,0). (6, 0)\text{.}
Vis løsning på oppgave 13
Svar
Polynomet gjennom alle de fire punktene er:
13x3−3x2+173x+2‾‾ \underline{\underline{\dfrac{1}{3}x^3 - 3x^2 + \dfrac{17}{3}x + 2}}
Vi bygger videre på \( p(x)\text{.} \) Vi legger til et ledd som er null i de tre første punktene, og velger konstanten foran det slik at \( (6, 0) \) også stemmer.
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. \( p \) går gjennom de tre første punktene, men ikke gjennom \( (6, 0)\text{:} \)
\[ p(6) = 2 + 6 - 6 \cdot 4 = -16 \neq 0 \]
2. Velg formen på polynomet Med fire punkter trenger vi et polynom av grad høyst \( 3\text{,} \) én mindre enn antall punkter, som i videoen Polynom interpolasjon.
Vi legger til et tredjegradsledd som er null i \( {x = 0}\text{,} \) \( {x = 2} \) og \( {x = 4}\text{:} \) \[ q(x) = p(x) + \textcolor{blue}{k} \cdot x(x - 2)(x - 4) \]
I de tre første punktene er det nye leddet null. Der er altså \( {q(x) = p(x)}\text{,} \) så \( q \) går gjennom dem uansett hva \( \textcolor{blue}{k} \) er.
3. Bruk det siste punktet Vi setter inn \( {x = 6} \) og krever at \( {q(6) = 0}\text{:} \) \[ \begin{aligned} p(6) + \textcolor{blue}{k} \cdot 6 \cdot 4 \cdot 2 &= 0 \\ -16 + 48\textcolor{blue}{k} &= 0 \\ \textcolor{blue}{k} &= \dfrac{1}{3} \end{aligned} \]
4. Gang ut Vi ganger ut \( p(x)\text{:} \) \[ \begin{aligned} p(x) &= 2 + x - x^2 + 2x \\ &= -x^2 + 3x + 2 \end{aligned} \]
Det nye leddet ganger vi ut og ganger med \( {\textcolor{blue}{k} = \textcolor{blue}{\dfrac{1}{3}}}\text{:} \) \[ \begin{aligned} x(x - 2)(x - 4) &= x(x^2 - 6x + 8) \\ &= x^3 - 6x^2 + 8x \end{aligned} \]
\[ \begin{aligned} &\textcolor{blue}{\dfrac{1}{3}}(x^3 - 6x^2 + 8x) \\ &= \dfrac{1}{3}x^3 - 2x^2 + \dfrac{8}{3}x \end{aligned} \]
Legger vi dem sammen, får vi: \[ \begin{aligned} q(x) &= -x^2 + 3x + 2 \\ &\quad + \dfrac{1}{3}x^3 - 2x^2 + \dfrac{8}{3}x \\ &= \dfrac{1}{3}x^3 - 3x^2 + \dfrac{17}{3}x + 2 \end{aligned} \]
Kontroll: Med \( {x = 6} \) blir leddene \( {72 - 108 + 34 + 2}\text{,} \) som er \( 0\text{,} \) slik det skal.

MEK2000 konteeksamen 2019

Oppgave 3

Figur 1.1 viser den naturlige, kubiske splinen som interpolerer punktene (1,1), (1, 1)\text{,} (2,3) (2, 3) og (3,2). (3, 2)\text{.}
Polynomet
p0(x)=a0x3+b0x2+c0x+d0 p_0(x) = a_0x^3 + b_0x^2 + c_0x + d_0
er beregnet i intervallet 1≤x≤2, {1 \le x \le 2}\text{,} og polynomet
p1(x)=a1x3+b1x2+c1x+d1 p_1(x) = a_1x^3 + b_1x^2 + c_1x + d_1
er beregnet i intervallet 2≤x≤3. {2 \le x \le 3}\text{.}

Oppgave 3a)

Bestem p0′′(1) p_0''(1) og p1′′(3). p_1''(3)\text{.}
Vis løsning på oppgave 3a
Svar
Splinen er naturlig, så den andrederiverte er null i endepunktene:
p0′′(1)=0ogp1′′(3)=0‾‾ \underline{\underline{p_0''(1) = 0 \quad \text{og} \quad p_1''(3) = 0}}
Splinen er naturlig. Det er et krav til de andrederiverte i endepunktene, så her trenger vi ingen regning.
1. Bruk at splinen er naturlig En kubisk spline har to krav i hvert punkt der to polynomer møtes: lik førstederivert og lik andrederivert. I tillegg trenger den to krav i endepunktene. En naturlig spline har disse: den andrederiverte er null i begge endepunktene. Hvis du er usikker på kravene, kan du se videoen Kubikk spline.
Her begynner \( \textcolor{blue}{p_0} \) i endepunktet \( {x = 1}\text{,} \) og \( \textcolor{red}{p_1} \) slutter i endepunktet \( {x = 3}\text{.} \) Altså er: \[ \textcolor{blue}{p_0''(1)} = 0 \quad \text{og} \quad \textcolor{red}{p_1''(3)} = 0 \]

Oppgave 3b)

Når vi beregner splinen, setter vi blant annet opp likninger knyttet til punktet (2,3). (2, 3)\text{.}
Skriv opp likningene vi har løst og som er knyttet til punktet (2,3). (2, 3)\text{.}
Vis løsning på oppgave 3b
Svar
Begge polynomene går gjennom (2,3), (2, 3)\text{,} og første- og andrederivertene er like der:
p0(2)=3p1(2)=3p0′(2)=p1′(2)p0′′(2)=p1′′(2)‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} p_0(2) &= 3 \\ p_1(2) &= 3 \\ p_0'(2) &= p_1'(2) \\ p_0''(2) &= p_1''(2) \end{aligned}}}
I \( (2, 3) \) møtes de to polynomene. Begge skal gå gjennom punktet, og der skal de ha lik førstederivert og lik andrederivert.
1. Krev at begge går gjennom punktet Begge polynomene skal ha verdien \( 3 \) når \( {x = 2}\text{.} \) Vi setter inn \( {x = 2}\text{,} \) som i videoen Kubikk spline: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{p_0(2)} &= 8a_0 + 4b_0 + 2c_0 + d_0 = 3 \\ \textcolor{red}{p_1(2)} &= 8a_1 + 4b_1 + 2c_1 + d_1 = 3 \end{aligned} \]
2. Deriver polynomene Vi deriverer \( \textcolor{blue}{p_0} \) to ganger: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{p_0'(x)} &= 3a_0x^2 + 2b_0x + c_0 \\ \textcolor{blue}{p_0''(x)} &= 6a_0x + 2b_0 \end{aligned} \]
\( \textcolor{red}{p_1} \) deriveres på samme måte, med indeks \( 1 \) i stedet for \( 0\text{.} \)
3. Krev like deriverte i punktet I \( {x = 2} \) skal førstederivertene være like og andrederivertene være like, som i videoen Kubikk spline. Setter vi inn \( {x = 2}\text{,} \) får vi: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{p_0'(2)} &= \textcolor{red}{p_1'(2)} \\ 12a_0 + 4b_0 + c_0 &= 12a_1 + 4b_1 + c_1 \end{aligned} \]
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{p_0''(2)} &= \textcolor{red}{p_1''(2)} \\ 12a_0 + 2b_0 &= 12a_1 + 2b_1 \end{aligned} \]

Oppgave 3c)

Vi kaller den lineære splinen i intervallet 1≤x≤2 {1 \le x \le 2} for L0(x). L_0(x)\text{.}
Bruk blant annet grafen i figur 1.1 til å anslå p0(1,6)−L0(1,6). {p_0(1{,}6) - L_0(1{,}6)}\text{.}
Vis løsning på oppgave 3c
Svar
Med p0(1,6)≈2,5 {p_0(1{,}6) \approx 2{,}5} avlest i figuren og L0(1,6)=2,2 {L_0(1{,}6) = 2{,}2} er:
p0(1,6)−L0(1,6)≈0,3‾‾ \underline{\underline{p_0(1{,}6) - L_0(1{,}6) \approx 0{,}3}}
\( L_0 \) er den rette linja fra \( (1, 1) \) til \( (2, 3)\text{,} \) så den kan vi regne ut. \( p_0(1{,}6) \) leser vi av i figuren.
1. Tegn linja inn i figuren Vi tegner den rette linja \( \textcolor{green}{L_0} \) inn i figur 1.1, og en loddrett linje der \( {x = 1{,}6}\text{:} \)
2. Regn ut den lineære splinen En lineær spline er rette streker mellom punktene, som i videoen Lineær spline. Fra \( (1, 1) \) til \( (2, 3) \) er stigningstallet: \[ \dfrac{3 - 1}{2 - 1} = 2 \]
Linja går gjennom \( (1, 1)\text{,} \) så: \[ \textcolor{green}{L_0(x)} = 1 + 2(x - 1) = 2x - 1 \]
Plugger vi inn \( {x = 1{,}6}\text{,} \) får vi: \[ \textcolor{green}{L_0(1{,}6)} = 2 \cdot 1{,}6 - 1 = \textcolor{green}{2{,}2} \]
3. Les av splinen og trekk fra I figuren treffer den loddrette linja splinen nesten på gitterlinja for \( {y = 2{,}5}\text{:} \) \[ \textcolor{blue}{p_0(1{,}6)} \approx \textcolor{blue}{2{,}5} \]
Differansen blir da: \[ \textcolor{blue}{p_0(1{,}6)} - \textcolor{green}{L_0(1{,}6)} \approx \textcolor{blue}{2{,}5} - \textcolor{green}{2{,}2} = 0{,}3 \]
Det stemmer med figuren: splinen krummer nedover og ligger over den rette linja mellom \( {x = 1} \) og \( {x = 2}\text{.} \)

MEK2000 ordinær eksamen 2018

Oppgave 3

De tre målepunktene (0,2), (0, 2)\text{,} (1,−1) {(1, -1)} og (2,4) (2, 4) blir interpolert av polynomet
p(x)=2−3x+4x(x−1) p(x) = 2 - 3x + 4x(x - 1)
Den neste målingen som blir gjort er (3,−1). {(3, -1)}\text{.}

Oppgave 3a)

Bestem polynomet som interpolerer alle de fire punktene.
Vis løsning på oppgave 3a
Svar
Polynomet av grad 3 3 gjennom alle de fire punktene er:
q(x)=−3x3+13x2−13x+2‾‾ \underline{\underline{q(x) = -3x^3 + 13x^2 - 13x + 2}}
Vi bygger videre på \( p\text{:} \) vi legger til et ledd som er \( 0 \) i de tre første punktene, og velger konstanten foran det slik at polynomet også går gjennom \( {(3, -1)}\text{.} \)
1. Velg formen på polynomet Fire punkter gir et polynom av grad høyst \( {4 - 1 = 3}\text{,} \) som i videoen Polynom interpolasjon. Vi legger til et tredjegradsledd som er \( 0 \) i \( {x = 0}\text{,} \) \( {x = 1} \) og \( {x = 2}\text{:} \) \[ q(x) = p(x) + \textcolor{blue}{k} \cdot x(x - 1)(x - 2) \]
Det nye leddet er \( 0 \) i de tre første punktene, så der er \( {q = p}\text{,} \) og \( q \) går fortsatt gjennom dem.
2. Bruk det fjerde punktet Hvert punkt gir en likning, som i videoen Polynom interpolasjon. Vi trenger bare den fra \( {(3, -1)}\text{,} \) og først regner vi ut \( p(3)\text{:} \) \[ \begin{aligned} p(3) &= 2 - 3 \cdot 3 + 4 \cdot 3 \cdot 2 \\ &= 2 - 9 + 24 = 17 \end{aligned} \]
Med \( {x = 3} \) blir det nye leddet \( {\textcolor{blue}{k} \cdot 3 \cdot 2 \cdot 1 = 6\textcolor{blue}{k}}\text{,} \) så \( {q(3) = -1} \) gir: \[ \begin{aligned} 17 + 6\textcolor{blue}{k} &= -1 \\ 6\textcolor{blue}{k} &= -18 \\ \textcolor{blue}{k} &= \textcolor{blue}{-3} \end{aligned} \]
3. Skriv opp polynomet Vi setter inn \( {\textcolor{blue}{k = -3}}\text{.} \) For å skrive polynomet på vanlig form, ganger vi først ut parentesene: \[ \begin{aligned} 4x(x - 1) &= 4x^2 - 4x \\ x(x - 1)(x - 2) &= x^3 - 3x^2 + 2x \end{aligned} \]
Slår vi dette sammen, får vi: \[ \begin{aligned} q(x) &= 2 - 3x + 4x^2 - 4x \\ &\quad + (\textcolor{blue}{-3})(x^3 - 3x^2 + 2x) \\ &= -3x^3 + 13x^2 - 13x + 2 \end{aligned} \]
Kontroll: \( {q(0) = 2}\text{,} \) \( {q(1) = -1}\text{,} \) \( {q(2) = 4} \) og \( {q(3) = -1}\text{.} \)
Figur 1.1 viser de fire målepunktene. I tillegg er det tegnet inn grafen til en spline som interpolerer punktene.

Oppgave 3b)

Begrunn at vi ut fra figuren har grunn til å tro at grafen ikke kan være grafen til en naturlig, kubisk spline.
Vis løsning på oppgave 3b
Svar
Kaller vi splinen S, S\text{,} krever en naturlig, kubisk spline S′′(3)=0, {S''(3) = 0}\text{,} men grafen krummer nedover helt inn til x=3: {x = 3}\text{:}
S′′(3)<0‾‾ \underline{\underline{S''(3) < 0}}
En naturlig, kubisk spline har \( {S'' = 0} \) i begge endepunktene, og \( S'' \) er kontinuerlig. Vi ser etter hvordan grafen krummer ved \( {x = 3} \) og ved \( {x = 1}\text{.} \)
1. Skriv opp kravene En kubisk spline \( S \) består av tredjegradspolynomer mellom punktene. I de indre punktene, her \( {x = 1} \) og \( {x = 2}\text{,} \) har nabobitene samme verdi, samme derivert og samme dobbeltderiverte, som i videoen Hva er spliner?.
En naturlig kubisk spline har i tillegg dobbeltderivert \( 0 \) i start- og sluttpunktet, som i videoen Hva er spliner?: \[ S''(0) = 0 \quad \text{og} \quad \textcolor{blue}{S''(3) = 0} \]
\( S'' \) forteller hvor mye grafen krummer. \( {\textcolor{blue}{S''(3) = 0}} \) betyr at grafen retter seg ut inn mot \( {x = 3}\text{.} \)
2. Se på endepunktet I figuren faller grafen fra toppunktet ned mot \( {(3, -1)} \) og blir brattere og brattere helt inn til \( {x = 3}\text{.} \) Den krummer nedover hele veien, så: \[ \textcolor{blue}{S''(3) < 0} \]
Det bryter med kravet \( {\textcolor{blue}{S''(3) = 0}}\text{.} \)
3. Se på knutepunktet Fra \( {x = 0} \) til \( {x = 1} \) er grafen en rett linje, så der er \( {S'' = 0}\text{.} \) Rett etter \( {x = 1} \) bøyer grafen tydelig oppover, så \( S'' \) ser ut til å hoppe fra \( 0 \) til et stort positivt tall: \[ \textcolor{red}{S''(1^-) = 0}, \quad \textcolor{red}{S''(1^+) > 0} \]
En kubisk spline har kontinuerlig \( S''\text{,} \) så dette tyder på at grafen ikke engang er en kubisk spline.