MEK2000 konteeksamen 2024 – løsningsforslag
Matte 2000 ved OsloMet: alle oppgavene fra settet, med svar og løsningsforslag steg for steg. Prøv selv først – løsningen ligger under hver oppgave.
februar 2024
Oppgaver
6 oppgaver
Oppgave 1
Oppgave 1a)
Vis at den generelle løsningen av den lineære, homogene differenslikningen
er
der og er ubestemte konstanter.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 1a
Svar
Vi prøver med en potens \( {x_n = r^n}\text{.} \) Det gir en andregradslikning for \( r\text{,} \) og de to røttene gir den generelle løsningen.
1. Finn den karakteristiske likningen
En lineær, homogen differenslikning med konstante koeffisienter løser vi ved å prøve med:
\[ x_n = r^n, \quad r \neq 0 \]
Da er \( {x_{n-1} = r^{n-1}} \) og \( {x_{n-2} = r^{n-2}}\text{.} \) Plugger vi dette inn i likningen, får vi:
\[ r^n - r^{n-1} - 2r^{n-2} = 0 \]
Vi deler på \( {r^{n-2}}\text{,} \) som ikke er \( 0\text{,} \) og får den karakteristiske likningen:
\[ r^2 - r - 2 = 0 \]
2. Løs den karakteristiske likningen
To tall med sum \( {-1} \) og produkt \( {-2} \) er \( 1 \) og \( {-2}\text{,} \) så vi kan faktorisere:
\[ r^2 - r - 2 = (r + 1)(r - 2) = 0 \]
Et produkt er \( 0 \) bare når en av faktorene er \( 0\text{.} \) Det gir oss to ulike røtter:
\[ \textcolor{blue}{r_1 = -1}, \qquad \textcolor{red}{r_2 = 2} \]
3. Sett opp den generelle løsningen
Røttene til den karakteristiske likningen forteller oss hvordan den generelle løsningen ser ut:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{r_1} \neq \textcolor{red}{r_2}&: \quad x_n = A \textcolor{blue}{r_1}^n + B \textcolor{red}{r_2}^n \\ r_1 = r_2&: \quad x_n = (A + Bn) r_1^n \end{aligned} \]
Her har vi to ulike røtter, \( {\textcolor{blue}{r_1 = -1}} \) og \( {\textcolor{red}{r_2 = 2}}\text{.} \) Plugger vi dem inn i den første formen, får vi:
\[ x_n = A \cdot (\textcolor{blue}{-1})^n + B \cdot \textcolor{red}{2}^n \]
Hver potens løser likningen, og siden den er lineær og homogen, gjør summen det også. Med \( A \) og \( B \) kan vi treffe alle startverdier \( x_0 \) og \( x_1\text{,} \) så dette er den generelle løsningen.
Oppgave 1b)
Finn den løsningen av den inhomogene differenslikningen
som oppfyller startkravene
Du kan ha nytte av løsningen fra a).
Dersom du ikke helt fikk til deloppgave a), kan du selvsagt bruke denne løsningen likevel.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 1b
Svar
Selv om du ikke fikk til a), kan du løse denne: løsningen av den homogene likningen står i oppgaveteksten i a).
Løsningen er den homogene løsningen fra a) pluss én partikulær løsning. Høyresiden er et førstegradsuttrykk i \( n\text{,} \) så vi prøver med et førstegradsuttrykk.
1. Skriv opp formen på løsningen
Den generelle løsningen av en inhomogen likning er den homogene løsningen pluss én partikulær løsning:
\[ x_n = x_n^{(h)} + x_n^{(p)} \]
I a) fant vi den homogene løsningen:
\[ x_n^{(h)} = A \cdot (-1)^n + B \cdot 2^n \]
2. Finn en partikulær løsning
Når høyresiden er et polynom i \( n\text{,} \) prøver vi med et polynom av samme grad, med konstantene \( \textcolor{blue}{C} \) og \( \textcolor{red}{D}\text{.} \) Det virker her fordi \( 1 \) ikke er en rot i den karakteristiske likningen:
\[ x_n^{(p)} = \textcolor{blue}{C}n + \textcolor{red}{D} \]
Da er \( {x_{n-1}^{(p)} = \textcolor{blue}{C}(n - 1) + \textcolor{red}{D}} \) og \( {x_{n-2}^{(p)} = \textcolor{blue}{C}(n - 2) + \textcolor{red}{D}}\text{.} \) Plugger vi dette inn i likningen, får vi:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{C}n + \textcolor{red}{D} - \textcolor{blue}{C}(n - 1) - \textcolor{red}{D} &\\ {} - 2\textcolor{blue}{C}(n - 2) - 2\textcolor{red}{D} &= 2n - 3 \\ -2\textcolor{blue}{C}n + 5\textcolor{blue}{C} - 2\textcolor{red}{D} &= 2n - 3 \end{aligned} \]
Leddene med \( n \) og konstantleddene må være like på hver side:
\[ \begin{aligned} -2\textcolor{blue}{C} &= 2 \\ \textcolor{blue}{C} &= \textcolor{blue}{-1} \\ 5 \cdot (\textcolor{blue}{-1}) - 2\textcolor{red}{D} &= -3 \\ \textcolor{red}{D} &= \textcolor{red}{-1} \end{aligned} \]
Det gir oss:
\[ x_n^{(p)} = \textcolor{blue}{-1} \cdot n + (\textcolor{red}{-1}) = -n - 1 \]
3. Bruk startkravene
Slår vi dette sammen, får vi:
\[ x_n = A \cdot (-1)^n + B \cdot 2^n - n - 1 \]
Vi setter inn \( {n = 0} \) og \( {n = 1}\text{,} \) der \( {x_0 = x_1 = 0}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} x_0 &= A + B - 1 = 0 \\ x_1 &= -A + 2B - 2 = 0 \end{aligned} \]
Legger vi likningene sammen, forsvinner \( A\text{,} \) som i videoen Likningssett: innsettingsmetoden og addisjonsmetoden:
\[ \begin{aligned} 3B - 3 &= 0 \\ B &= 1 \\ A &= 1 - B = 0 \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} x_n &= 0 \cdot (-1)^n + 1 \cdot 2^n - n - 1 \\ &= 2^n - n - 1 \end{aligned} \]
Kontroll: \( {x_2 = 4 - 2 - 1 = 1}\text{,} \) og med \( {n = 2} \) er høyresiden \( {2 \cdot 2 - 3 = 1}\text{,} \) så likningen gir \( {x_2 = x_1 + 2x_0 + 1 = 1}\text{.} \)
Oppgave 2
Bestem alle egenverdier og tilhørende egenvektorer for denne matrisen:
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 2
Svar
Egenvektorene er alle multipler av disse vektorene, unntatt nullvektoren:
Egenverdiene finner vi ved å sette determinanten til \( {A - \lambda I} \) lik null. For hver egenverdi løser vi så \( {(A - \lambda I)\vec{v} = \vec{0}}\text{.} \)
1. Sett opp likningen for egenverdiene
En egenvektor \( {\vec{v} \neq \vec{0}} \) med egenverdi \( \lambda \) oppfyller:
\[ A\vec{v} = \lambda\vec{v} \quad \Leftrightarrow \quad (A - \lambda I)\vec{v} = \vec{0} \]
Det finnes en slik \( {\vec{v} \neq \vec{0}} \) bare når determinanten er null, som i videoen Eksempel 2x2 egenverdier egenvektorer:
\[ \det(A - \lambda I) = 0 \]
Vi trekker \( \lambda \) fra på diagonalen:
\[ A - \lambda I = \begin{bmatrix} \textcolor{green}{-5 - \lambda} & \textcolor{magenta}{4} \\ \textcolor{magenta}{-8} & \textcolor{green}{7 - \lambda} \end{bmatrix} \]
2. Finn egenverdiene
Determinanten til en \( 2 \times 2 \)-matrise er:
\[ \begin{vmatrix} \textcolor{green}{a} & \textcolor{magenta}{b} \\ \textcolor{magenta}{c} & \textcolor{green}{d} \end{vmatrix} = \textcolor{green}{a}\textcolor{green}{d} - \textcolor{magenta}{b}\textcolor{magenta}{c} \]
Her er \( {\textcolor{green}{a} = \textcolor{green}{-5 - \lambda}}\text{,} \) \( {\textcolor{magenta}{b} = \textcolor{magenta}{4}}\text{,} \) \( {\textcolor{magenta}{c} = \textcolor{magenta}{-8}} \) og \( {\textcolor{green}{d} = \textcolor{green}{7 - \lambda}}\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} (\textcolor{green}{-5 - \lambda})(\textcolor{green}{7 - \lambda}) - \textcolor{magenta}{4} \cdot (\textcolor{magenta}{-8}) &= 0 \\ -35 - 2\lambda + \lambda^2 + 32 &= 0 \\ \lambda^2 - 2\lambda - 3 &= 0 \end{aligned} \]
To tall med sum \( {-2} \) og produkt \( {-3} \) er \( {-3} \) og \( 1\text{,} \) så:
\[ (\lambda - 3)(\lambda + 1) = 0 \]
Det gir oss:
\[ \textcolor{blue}{\lambda_1 = 3}, \qquad \textcolor{red}{\lambda_2 = -1} \]
3. Finn egenvektorene
Vi setter inn hver egenverdi og løser \( {(A - \lambda I)\vec{v} = \vec{0}}\text{,} \) som i videoen Eksempel 2x2 egenverdier egenvektorer.
For \( {\textcolor{blue}{\lambda_1 = 3}} \) får vi:
\[ \begin{bmatrix} -8 & 4 \\ -8 & 4 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} x \\ y \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 0 \\ 0 \end{bmatrix} \]
Radene er like, så én likning er nok:
\[ -8x + 4y = 0 \quad \Leftrightarrow \quad y = 2x \]
Vi velger \( {x = 1}\text{.} \) Alle multipler med \( {t \neq 0} \) er også egenvektorer:
\[ \textcolor{blue}{\vec{v}_1 = t\begin{bmatrix} 1 \\ 2 \end{bmatrix}} \]
For \( {\textcolor{red}{\lambda_2 = -1}} \) får vi:
\[ \begin{bmatrix} -4 & 4 \\ -8 & 8 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} x \\ y \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 0 \\ 0 \end{bmatrix} \]
Andre rad er første rad ganget med \( 2\text{,} \) så:
\[ -4x + 4y = 0 \quad \Leftrightarrow \quad y = x \]
Det gir oss:
\[ \textcolor{red}{\vec{v}_2 = t\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix}} \]
Kontroll: \( A \) ganget med \( (1, 2) \) gir \( {(3, 6) = 3 \cdot (1, 2)}\text{,} \) og ganget med \( (1, 1) \) gir den \( {(-1, -1)}\text{.} \)
Oppgave 3
Figuren viser et plott av funksjonen
Oppgave 3a)
Vis at gradienten til i punktet er og bestem likningen for tangentplanet til i dette punktet.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3a
Svar
Gradienten i punktet og tangentplanet er:
Vi skriver \( f \) som en potens av nevneren og deriverer med kjerneregelen. Gradienten i \( (0, 0) \) gir så normalvektoren til tangentplanet.
1. Skriv opp gradienten
Gradienten er vektoren med de partielle deriverte, som i videoen Hva er en gradient?:
\[ \nabla f = \left[\textcolor{blue}{\dfrac{\partial f}{\partial x}},\ \textcolor{red}{\dfrac{\partial f}{\partial y}}\right] \]
2. Deriver med kjerneregelen
Vi kaller nevneren \( \textcolor{green}{u}\text{,} \) så \( {f = \textcolor{green}{u}^{-1}}\text{:} \)
\[ \textcolor{green}{u} = x^2 - xy + 2y^2 + x + y + 1 \]
Den ytre deriverte er \( {(\textcolor{green}{u}^{-1})' = -\textcolor{green}{u}^{-2}}\text{,} \) så kjerneregelen, med \( \textcolor{green}{u} \) som kjerne, forteller oss at:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\dfrac{\partial f}{\partial x}} &= -\textcolor{green}{u}^{-2} \cdot \textcolor{green}{\dfrac{\partial u}{\partial x}} \\ \textcolor{red}{\dfrac{\partial f}{\partial y}} &= -\textcolor{green}{u}^{-2} \cdot \textcolor{green}{\dfrac{\partial u}{\partial y}} \end{aligned} \]Hvis du er usikker på kjerneregelen, kan du se videoen Kjerneregelen.
Her deriverer vi \( \textcolor{green}{u} \) med \( y \) som konstant, og så med \( x \) som konstant:
\[ \begin{aligned} \textcolor{green}{\dfrac{\partial u}{\partial x}} &= \textcolor{green}{2x - y + 1} \\ \textcolor{green}{\dfrac{\partial u}{\partial y}} &= \textcolor{green}{-x + 4y + 1} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\dfrac{\partial f}{\partial x}} &= -\dfrac{\textcolor{green}{2x - y + 1}}{\textcolor{green}{u}^2} \\ \textcolor{red}{\dfrac{\partial f}{\partial y}} &= -\dfrac{\textcolor{green}{-x + 4y + 1}}{\textcolor{green}{u}^2} \end{aligned} \]
3. Sett inn punktet
I \( (0, 0) \) blir alle leddene med \( x \) eller \( y \) lik \( 0\text{:} \)
\[ \textcolor{green}{u} = 1, \qquad \textcolor{green}{\dfrac{\partial u}{\partial x}} = 1, \qquad \textcolor{green}{\dfrac{\partial u}{\partial y}} = 1 \]
Det gir oss:
\[ \begin{aligned} \nabla f(0, 0) &= \left[\textcolor{blue}{-\dfrac{1}{1^2}},\ \textcolor{red}{-\dfrac{1}{1^2}}\right] \\ &= [-1, -1] \end{aligned} \]
4. Finn tangentplanet
Planet gjennom \( (x_0, y_0, z_0) \) med normalvektor \( [a, b, c] \) er:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a}(x - x_0) + \textcolor{red}{b}(y - y_0) &\\ {} + c(z - z_0) &= 0 \end{aligned} \]
Skriver vi flaten som \( {0 = f(x, y) - z}\text{,} \) er normalvektoren gradienten til \( {f(x, y) - z}\text{,} \) som i videoen Oppgave 3c - Tangentplan - Prøveeksamen 2020 (BYPE 2000):
\[ [\textcolor{blue}{a}, \textcolor{red}{b}, c] = \left[\textcolor{blue}{\dfrac{\partial f}{\partial x}},\ \textcolor{red}{\dfrac{\partial f}{\partial y}},\ -1\right] \]
Punktet på flaten har \( {z_0 = f(0, 0)}\text{,} \) så her er:
\[ \begin{aligned} [a, b, c] &= [\textcolor{blue}{-1},\ \textcolor{red}{-1},\ -1] \\ (x_0, y_0) &= (0, 0) \\ z_0 &= f(0, 0) = \dfrac{1}{1} = 1 \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{-1}(x - 0) + (\textcolor{red}{-1})(y - 0) &\\ {} + (-1)(z - 1) &= 0 \end{aligned} \]
Vi ganger ut og løser for \( z\text{:} \)
\[ \begin{aligned} -x - y - z + 1 &= 0 \\ z &= 1 - x - y \end{aligned} \]
Oppgave 3b)
Som figuren tyder på, har denne funksjonen bare ett ekstremalpunkt. Dette ekstremalpunktet er et globalt maksimalpunkt. Hvilket punkt er dette?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3b
Svar
Vi bruker de partielle deriverte fra a).
Et ekstremalpunkt er et kritisk punkt, der gradienten er null. Vi setter de partielle deriverte lik null og løser likningssettet.
1. Sett gradienten lik null
I et ekstremalpunkt er gradienten null, som i videoen Hva er et kritisk punkt:
\[ \nabla f = [0, 0] \]
I a) fant vi de partielle deriverte, med nevneren \( \textcolor{green}{u}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\dfrac{\partial f}{\partial x}} &= -\dfrac{\textcolor{green}{2x - y + 1}}{\textcolor{green}{u}^2} \\ \textcolor{red}{\dfrac{\partial f}{\partial y}} &= -\dfrac{\textcolor{green}{-x + 4y + 1}}{\textcolor{green}{u}^2} \end{aligned} \]
En brøk er null bare når telleren er null, så vi får likningssettet:
\[ \begin{aligned} \textcolor{green}{2x - y + 1} &= 0 \\ \textcolor{green}{-x + 4y + 1} &= 0 \end{aligned} \]
2. Løs likningssettet
Den første likningen gir \( {y = 2x + 1}\text{.} \) Vi setter dette inn i den andre, som i videoen Likningssett: innsettingsmetoden og addisjonsmetoden:
\[ \begin{aligned} -x + 4(2x + 1) + 1 &= 0 \\ 7x + 5 &= 0 \\ x &= -\dfrac{5}{7} \end{aligned} \]
Det gir oss:
\[ y = 2 \cdot \left(-\dfrac{5}{7}\right) + 1 = -\dfrac{3}{7} \]
Dette er det eneste kritiske punktet, så det må være ekstremalpunktet. At det er et globalt maksimalpunkt, sier oppgaven.
Kontroll: \( {f\left(-\tfrac{5}{7}, -\tfrac{3}{7}\right) = \tfrac{7}{3}}\text{,} \) litt over \( 2\text{,} \) som toppen i figuren.
Oppgave 4
- Flere oppgaver om delt forskrift,
- Flere oppgaver om interpolasjon,
- Flere oppgaver om kontinuitet,
- Flere oppgaver om polynomer
Funksjonen har definisjonsområde og den er gitt ved delt forskrift:
Funksjonen skal interpolere disse punktene:
I tillegg krever vi at funksjonen og den deriverte, skal være kontinuerlige på hele definisjonsområdet.
Oppgave 4a)
Skisser grafen til
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4a
Svar
Først linjen, så en parabel som fortsetter uten knekk, ned til et bunnpunkt og opp til
Vi tegner de tre punktene. Den første delen er en rett linje, og kravet om at \( f' \) er kontinuerlig, gjør at parabelen fortsetter fra linjen uten knekk.
1. Finn linjen
Den første delen, \( {\textcolor{blue}{b_1}x + \textcolor{blue}{c_1}}\text{,} \) er en rett linje gjennom \( {(-1, 2)} \) og \( (1, 0)\text{.} \) Stigningstallet til en linje gjennom to punkter er:
\[ \textcolor{blue}{b_1} = \dfrac{y_2 - y_1}{x_2 - x_1} \]
Her er \( {(x_1, y_1) = (-1, 2)} \) og \( {(x_2, y_2) = (1, 0)}\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \textcolor{blue}{b_1} = \dfrac{0 - 2}{1 - (-1)} = \textcolor{blue}{-1} \]
Linjen går gjennom \( (1, 0)\text{,} \) så:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{-1} \cdot 1 + \textcolor{blue}{c_1} &= 0 \\ \textcolor{blue}{c_1} &= \textcolor{blue}{1} \end{aligned} \]
Den første delen er altså linjen:
\[ y = 1 - x, \quad -1 \le x \le 1 \]
2. Fortsett med en parabel
Den andre delen, \( {\textcolor{red}{a_2x^2 + b_2x + c_2}}\text{,} \) er en parabel. Når \( f \) og \( f' \) er kontinuerlige i \( {x = 1}\text{,} \) starter parabelen der linjen slutter, med samme stigningstall og uten knekk, som i videoen Hva er spliner?:
\[ f(1) = 0, \qquad f'(1) = \textcolor{blue}{-1} \]
Parabelen går altså nedover fra \( (1, 0)\text{,} \) under \( {x\text{-aksen,}} \) men den skal opp til \( (3, 1)\text{:} \)
\[ f'(1) < 0, \qquad f(3) = 1 > f(1) \]
Da må den snu på veien, så den har et bunnpunkt mellom \( {x = 1} \) og \( {x = 3}\text{.} \)
3. Tegn grafen
Vi setter sammen linjen og parabelen:
Oppgave 4b)
Bruk disse kravene til å formulere likninger som til sammen bestemmer hva koeffisientene og må være.
Du trenger ikke løse disse likningene.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4b
Svar
Fem likninger for de fem ukjente:
Vi har fem ukjente koeffisienter, så vi trenger fem likninger. De tre punktene gir tre, og kravene i skjøten \( {x = 1} \) gir to til.
1. Deriver delene
Vi deriverer hver del for seg:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{(b_1x + c_1)'} &= \textcolor{blue}{b_1} \\ \textcolor{red}{(a_2x^2 + b_2x + c_2)'} &= \textcolor{red}{2a_2x + b_2} \end{aligned} \]
2. Bruk punktene
Punktene \( {(-1, 2)} \) og \( (1, 0) \) ligger på linjen, og \( (3, 1) \) på parabelen. Vi setter inn \( x \) og krever at vi får \( y\text{,} \) som i videoen Kvadratisk spline:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{b_1 \cdot (-1) + c_1} &= 2 \\ \textcolor{blue}{b_1 \cdot 1 + c_1} &= 0 \\ \textcolor{red}{a_2 \cdot 3^2 + b_2 \cdot 3 + c_2} &= 1 \end{aligned} \]
3. Krev at delene henger sammen
I \( {x = 1} \) skifter \( f \) uttrykk. At \( f \) er kontinuerlig der, betyr at de to uttrykkene gir samme verdi, som i videoen Hva er en kontinuerlig funksjon:
\[ \textcolor{red}{a_2 \cdot 1^2 + b_2 \cdot 1 + c_2} = \textcolor{blue}{b_1 \cdot 1 + c_1} \]
At \( f' \) er kontinuerlig, betyr at de deriverte er like i \( {x = 1}\text{,} \) som i videoen Kvadratisk spline:
\[ \textcolor{red}{2a_2 \cdot 1 + b_2} = \textcolor{blue}{b_1} \]
4. Samle likningene
Den andre likningen sier at \( {\textcolor{blue}{b_1 + c_1} = 0}\text{,} \) så kontinuitetskravet blir \( {\textcolor{red}{a_2 + b_2 + c_2} = 0}\text{.} \) Slår vi dette sammen, får vi fem likninger for de fem ukjente:
\[ \begin{aligned} -b_1 + c_1 &= 2 \\ b_1 + c_1 &= 0 \\ a_2 + b_2 + c_2 &= 0 \\ 9a_2 + 3b_2 + c_2 &= 1 \\ 2a_2 + b_2 - b_1 &= 0 \end{aligned} \]
Oppgave 5
- Flere oppgaver om geometriske rekker,
- Flere oppgaver om potensrekker,
- Flere oppgaver om rekker,
- Flere oppgaver om taylorrekker
Taylorrekken om (Maclaurinrekken) for funksjonen
er
Oppgave 5a)
Vis, ved direkte utregning, at dette stemmer for leddene til og med andre orden.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 5a
Svar
Direkte utregning og summen gir de samme leddene til og med andre orden:
Vi deriverer \( f \) to ganger og setter inn \( {x = 0} \) i formelen for Maclaurinrekken. Så sammenligner vi med de første leddene i summen.
1. Skriv opp Maclaurinrekken
Maclaurinrekken er Taylorrekken om \( {x = 0}\text{,} \) som i videoen Taylor & Mclauren polynomer DEL 2. Til og med andre orden er den:
\[ f(0) + f'(0)x + \dfrac{f''(0)}{2!}x^2 \]
2. Deriver én gang
Vi skriver \( {f(x) = \textcolor{green}{w}^{-1}} \) med kjernen \( {\textcolor{green}{w} = \textcolor{green}{x^2 + 1}}\text{,} \) så \( {\textcolor{green}{w'} = \textcolor{green}{2x}}\text{.} \) Kjerneregelen forteller oss at:
\[ \left(\textcolor{green}{w}^{-1}\right)' = -\textcolor{green}{w}^{-2} \cdot \textcolor{green}{w'} \]Hvis du er usikker på regelen, kan du se videoen Kjerneregelen.
Plugger vi inn kjernen, får vi:
\[ \begin{aligned} f'(x) &= -(\textcolor{green}{x^2 + 1})^{-2} \cdot \textcolor{green}{2x} \\ &= -2x(x^2 + 1)^{-2} \end{aligned} \]
3. Deriver én gang til
\( f'(x) \) er et produkt av \( {-2x} \) og \( {(x^2 + 1)^{-2}}\text{,} \) så vi deriverer med produktregelen, som i videoen Eksamen vår 2019 - opg 5b. Produktregelen forteller oss at:
\[ (\textcolor{red}{u} \cdot \textcolor{blue}{v})' = \textcolor{red}{u'} \cdot \textcolor{blue}{v} + \textcolor{red}{u} \cdot \textcolor{blue}{v'} \]
Her er, med kjerneregelen en gang til for \( \textcolor{blue}{v'}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \textcolor{red}{u} &= \textcolor{red}{-2x} \\ \textcolor{red}{u'} &= \textcolor{red}{-2} \\ \textcolor{blue}{v} &= \textcolor{blue}{(x^2 + 1)^{-2}} \\ \textcolor{blue}{v'} &= \textcolor{blue}{-2(x^2 + 1)^{-3} \cdot 2x} \\ &= \textcolor{blue}{-4x(x^2 + 1)^{-3}} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} f''(x) &= \textcolor{red}{-2} \cdot \textcolor{blue}{(x^2 + 1)^{-2}} \\ &\quad + (\textcolor{red}{-2x}) \cdot \textcolor{blue}{(-4x)(x^2 + 1)^{-3}} \\ &= -2(x^2 + 1)^{-2} \\ &\quad + 8x^2(x^2 + 1)^{-3} \end{aligned} \]
4. Regn ut verdiene i null
Når \( {x = 0}\text{,} \) er \( {x^2 + 1 = 1}\text{,} \) og alle potenser av \( 1 \) er \( 1\text{:} \)
\[ \begin{aligned} f(0) &= \dfrac{1}{1} = 1 \\ f'(0) &= -1 \cdot 2 \cdot 0 = 0 \\ f''(0) &= -2 \cdot 1 + 0 = -2 \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn i Maclaurinrekken, får vi:
\[ 1 + 0 \cdot x + \dfrac{-2}{2!}x^2 = 1 - x^2 \]
5. Sammenlign med summen
Leddene i summen med grad til og med \( 2 \) er de med \( {n = 0} \) og \( {n = 1}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} n = 0&: \quad (-1)^0 x^0 = 1 \\ n = 1&: \quad (-1)^1 x^2 = -x^2 \end{aligned} \]
Neste ledd, med \( {n = 2}\text{,} \) er \( x^4\text{.} \) Leddene til og med andre orden er altså \( {1 - x^2} \) begge steder, og det stemmer.
Oppgave 5b)
For hvilke verdier av konvergerer denne rekken?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 5b
Svar
Rekken konvergerer for:
Leddene er potenser av \( {-x^2}\text{,} \) så rekken er geometrisk. En geometrisk rekke konvergerer når kvotienten har absoluttverdi under \( 1\text{.} \)
1. Finn kvotienten
Vi skriver leddet som én potens med eksponent \( n\text{:} \)
\[ (-1)^n x^{2n} = (-1)^n (x^2)^n = (\textcolor{red}{-x^2})^n \]
Det gir oss:
\[ \begin{aligned} \sum_{n=0}^{\infty} (\textcolor{red}{-x^2})^n &= 1 + (\textcolor{red}{-x^2}) \\ &\quad + (\textcolor{red}{-x^2})^2 + \cdots \end{aligned} \]
Dette er en geometrisk rekke med første ledd \( 1 \) og kvotient \( {\textcolor{red}{k} = \textcolor{red}{-x^2}}\text{.} \)
2. Bruk testen for geometriske rekker
En geometrisk rekke konvergerer når absoluttverdien til kvotienten er under \( 1\text{,} \) og divergerer ellers, som i videoen Geometrisk rekke test:
\[ \begin{aligned} |\textcolor{red}{k}| < 1 &\quad \Rightarrow \quad \text{konvergerer} \\ |\textcolor{red}{k}| \geq 1 &\quad \Rightarrow \quad \text{divergerer} \end{aligned} \]
Her er \( {\textcolor{red}{k} = \textcolor{red}{-x^2}}\text{,} \) så rekken konvergerer når:
\[ \begin{aligned} |\textcolor{red}{-x^2}| &< 1 \\ x^2 &< 1 \\ -1 < x &< 1 \end{aligned} \]
For \( {|x| \geq 1} \) er \( {|\textcolor{red}{k}| = x^2 \geq 1}\text{,} \) så rekken divergerer. For eksempel gir \( {x = 1} \) rekken \( {1 - 1 + 1 - 1 + \cdots}\text{,} \) der delsummene hopper mellom \( 1 \) og \( 0\text{.} \)
Oppgave 6
Denne periodiske funksjonen er gitt:
Fourierrekken til kan skrives som
Oppgave 6a)
Hva er her?
Hvorfor er alle i dette tilfellet?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 6a
Svar
Perioden er og er odde mens cosinus er like:
Vinkelfrekvensen finner vi fra perioden. For \( a_n \) ser vi på symmetrien til \( f \) og cosinus i integralet som gir koeffisientene.
1. Skisser funksjonen
Mellom \( {-\pi} \) og \( \pi \) er grafen \( {y = x^3}\text{,} \) og så gjentar den seg for hver \( 2\pi\text{.} \) Vi tegner tre perioder:
2. Finn vinkelfrekvensen
For en funksjon med periode \( \textcolor{blue}{T} \) er vinkelfrekvensen:
\[ \omega = \dfrac{2\pi}{\textcolor{blue}{T}} \]
Siden \( {f(x + 2\pi) = f(x)}\text{,} \) er perioden \( {\textcolor{blue}{T} = \textcolor{blue}{2\pi}}\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \omega = \dfrac{2\pi}{\textcolor{blue}{2\pi}} = 1 \]
3. Se på symmetrien
Med denne skrivemåten for Fourierrekken er koeffisientene foran cosinus:
\[ a_n = \dfrac{2}{\textcolor{blue}{T}} \int_{-\textcolor{blue}{T}/2}^{\textcolor{blue}{T}/2} \textcolor{red}{f(x)}\,\textcolor{green}{\cos(n\omega x)}\,dx \]
Med \( {\textcolor{blue}{T} = \textcolor{blue}{2\pi}} \) og \( {\omega = 1} \) blir det:
\[ a_n = \dfrac{1}{\pi} \int_{-\pi}^{\pi} \textcolor{red}{x^3} \cdot \textcolor{green}{\cos(nx)}\,dx \]
På \( {(-\pi, \pi)} \) er \( \textcolor{red}{x^3} \) odde og \( \textcolor{green}{\cos(nx)} \) like. Da er produktet \( {g(x) = \textcolor{red}{x^3}\,\textcolor{green}{\cos(nx)}} \) odde:
\[ \begin{aligned} g(-x) &= \textcolor{red}{(-x)^3}\,\textcolor{green}{\cos(-nx)} \\ &= -\textcolor{red}{x^3}\,\textcolor{green}{\cos(nx)} = -g(x) \end{aligned} \]
Integralet av en odde funksjon over et symmetrisk intervall er null, fordi arealet til venstre for \( {y\text{-aksen}} \) er like stort som til høyre, med motsatt fortegn:
\[ \begin{aligned} g(-x) &= -g(x) \\ \Rightarrow \quad \int_{-\pi}^{\pi} g(x)\,dx &= 0 \end{aligned} \]
Endepunktene endrer ikke integralet, så \( {a_n = 0} \) for alle \( n\text{.} \) Det samme gjelder \( a_0\text{,} \) som er gjennomsnittet av \( \textcolor{red}{x^3} \) over en periode.
Oppgave 6b)
Når er Fourierrekken til lik funksjonen selv? Og når er den ikke det?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 6b
Svar
Rekken er lik der er kontinuerlig, men ikke i sprangene, der er
Der \( f \) er kontinuerlig, er Fourierrekken lik \( f\text{.} \) I et sprang gir den gjennomsnittet av grenseverdiene på hver side.
1. Skriv opp konvergenssetningen
Når \( f \) er periodisk og stykkevis glatt, som her, konvergerer Fourierrekken i hver \( x \) mot gjennomsnittet av grenseverdiene fra venstre og høyre:
\[ F\,f(x) = \dfrac{\textcolor{blue}{f(x^-)} + \textcolor{red}{f(x^+)}}{2} \]
Der \( f \) er kontinuerlig, er begge grenseverdiene lik \( f(x)\text{,} \) og da er \( {F\,f(x) = f(x)}\text{.} \)
2. Finn sprangene
Innenfor hver periode er \( f \) kontinuerlig. I \( {x = \pi} \) skifter den uttrykk, fra \( x^3 \) til \( {(x - 2\pi)^3}\text{,} \) og der er den kontinuerlig bare hvis uttrykkene gir samme verdi, som i videoen Hva er en kontinuerlig funksjon:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{f(\pi^-)} &= \textcolor{blue}{\pi^3} \\ \textcolor{red}{f(\pi^+)} &= \textcolor{red}{(\pi - 2\pi)^3} = \textcolor{red}{-\pi^3} \end{aligned} \]
Verdiene er ulike, så \( f \) hopper i \( {x = \pi}\text{.} \) Siden \( f \) er periodisk, hopper den også i \( {x = -\pi, \pm 3\pi, \pm 5\pi, \ldots}\text{.} \)
3. Regn ut rekken i et sprang
Plugger vi grenseverdiene inn i konvergenssetningen, får vi:
\[ F\,f(\pi) = \dfrac{\textcolor{blue}{\pi^3} + (\textcolor{red}{-\pi^3})}{2} = 0 \]
Men \( {f(\pi) = \pi^3}\text{,} \) så i sprangene er \( {F\,f \neq f}\text{.} \) Grafen til \( F\,f \) er altså grafen til \( f\text{,} \) bortsett fra at verdien i hvert sprang er \( 0\text{:} \)
Ferdig med settet? Se de andre settene i Matte 2000, eller repeter temaene på fagsiden.