Hopp til hovedinnholdet

MEK2000 ordinær eksamen 2024

Matte 2000 ved OsloMet: alle oppgavene fra settet, med svar og løsningsforslag steg for steg. Prøv selv først – løsningen ligger under hver oppgave.

desember 2024

Last ned PDF

Oppgaver

6 oppgaver

Oppgave 1

Matrisen
A=(5−64−5) A = \begin{pmatrix} 5 & -6 \\ 4 & -5 \end{pmatrix}
kan skrives slik:
A=PDP−1 A = PDP^{-1}
der
P=(1312)ogD=(−1001) P = \begin{pmatrix} 1 & 3 \\ 1 & 2 \end{pmatrix} \quad \text{og} \quad D = \begin{pmatrix} -1 & 0 \\ 0 & 1 \end{pmatrix}

Oppgave 1a)

Vis at dette stemmer ved å regne ut PDP−1. {PDP^{-1}}\text{.}
Vis løsning på oppgave 1a
Svar
Vi regnet ut den inverse og så produktet:
P−1=(−231−1)‾‾ \underline{\underline{P^{-1} = \begin{pmatrix} -2 & 3 \\ 1 & -1 \end{pmatrix}}}
PDP−1=(5−64−5)=A‾‾ \underline{\underline{PDP^{-1} = \begin{pmatrix} 5 & -6 \\ 4 & -5 \end{pmatrix} = A}}
Vi finner \( {P^{-1}} \) med formelen for den inverse til en \( 2 \times 2 \)-matrise. Så ganger vi sammen to matriser om gangen og sjekker at vi ender på \( A\text{.} \)
1. Finn den inverse matrisen Formelen for den inverse til en \( 2 \times 2 \)-matrise er: \[ \begin{pmatrix} \textcolor{blue}{a} & \textcolor{red}{b} \\ \textcolor{red}{c} & \textcolor{blue}{d} \end{pmatrix}^{-1} = \dfrac{1}{\textcolor{blue}{a}\textcolor{blue}{d} - \textcolor{red}{b}\textcolor{red}{c}}\begin{pmatrix} \textcolor{blue}{d} & -\textcolor{red}{b} \\ -\textcolor{red}{c} & \textcolor{blue}{a} \end{pmatrix} \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Eksempel 2x2 diagonalisering.
Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a} &= \textcolor{blue}{1} & \textcolor{red}{b} &= \textcolor{red}{3} \\ \textcolor{red}{c} &= \textcolor{red}{1} & \textcolor{blue}{d} &= \textcolor{blue}{2} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} P^{-1} &= \dfrac{1}{\textcolor{blue}{1} \cdot \textcolor{blue}{2} - \textcolor{red}{3} \cdot \textcolor{red}{1}}\begin{pmatrix} \textcolor{blue}{2} & -\textcolor{red}{3} \\ -\textcolor{red}{1} & \textcolor{blue}{1} \end{pmatrix} \\ &= -1 \cdot \begin{pmatrix} 2 & -3 \\ -1 & 1 \end{pmatrix} \\ &= \begin{pmatrix} -2 & 3 \\ 1 & -1 \end{pmatrix} \end{aligned} \]
2. Gang sammen de to første Vi ganger rader med kolonner, som i videoen Multiplikasjon. Første element er første rad i \( P \) ganget med første kolonne i \( D\text{:} \) \( {1 \cdot (-1) + 3 \cdot 0 = -1}\text{.} \) Slik får vi: \[ \begin{aligned} PD &= \begin{pmatrix} 1 & 3 \\ 1 & 2 \end{pmatrix}\begin{pmatrix} -1 & 0 \\ 0 & 1 \end{pmatrix} \\ &= \begin{pmatrix} -1 & 3 \\ -1 & 2 \end{pmatrix} \end{aligned} \]
3. Gang med den inverse Nå ganger vi \( PD \) med \( {P^{-1}} \) på samme måte: \[ \begin{aligned} PDP^{-1} &= \begin{pmatrix} -1 & 3 \\ -1 & 2 \end{pmatrix}\begin{pmatrix} -2 & 3 \\ 1 & -1 \end{pmatrix} \\ &= \begin{pmatrix} 2 + 3 & -3 - 3 \\ 2 + 2 & -3 - 2 \end{pmatrix} \\ &= \begin{pmatrix} 5 & -6 \\ 4 & -5 \end{pmatrix} = A \end{aligned} \]
Produktet er \( A\text{,} \) så \( {A = PDP^{-1}} \) stemmer.

Oppgave 1b)

Bruk dette til å bestemme egenverdiene og tilhørende egenvektorer for A. A\text{.}
Vis løsning på oppgave 1b
Svar
Egenverdiene med egenvektorene, der t≠0: t \ne 0\text{:}
λ1=−1,v1=t(11)‾‾ \underline{\underline{\lambda_1 = -1, \quad \mathbf{v}_1 = t\begin{pmatrix} 1 \\ 1 \end{pmatrix}}}
λ2=1,v2=t(32)‾‾ \underline{\underline{\lambda_2 = 1, \quad \mathbf{v}_2 = t\begin{pmatrix} 3 \\ 2 \end{pmatrix}}}
Vi ganger \( {A = PDP^{-1}} \) med \( P \) fra høyre. Da ser vi kolonne for kolonne at kolonnene i \( P \) er egenvektorer, med tallene på diagonalen i \( D \) som egenverdier.
1. Skriv om likningen Vi ganger med \( P \) fra høyre på begge sider: \[ \begin{aligned} A &= PDP^{-1} \\ AP &= PDP^{-1}P = PD \end{aligned} \]Det går fordi \( {P^{-1}P = I}\text{.} \) I videoen Bevis diagonalisering går det andre veien: der settes likningene for hver egenvektor sammen til én matriselikning.
2. Les av kolonne for kolonne En vektor \( \mathbf{v} \ne \mathbf{0} \) er en egenvektor med egenverdi \( \lambda \) når: \[ A\mathbf{v} = \lambda\mathbf{v} \]Du ser definisjonen i videoen Introduksjon egenverdier egenvektorer.
\( D \) er diagonal, så første kolonne i \( PD \) er første kolonne i \( P \) ganget med \( {\textcolor{blue}{-1}}\text{,} \) og andre kolonne er andre kolonne i \( P \) ganget med \( \textcolor{red}{1}\text{.} \) Likningen \( {AP = PD} \) sier derfor kolonne for kolonne: \[ \begin{aligned} A\textcolor{blue}{\begin{pmatrix} 1 \\ 1 \end{pmatrix}} &= \textcolor{blue}{-1} \cdot \textcolor{blue}{\begin{pmatrix} 1 \\ 1 \end{pmatrix}} \\ A\textcolor{red}{\begin{pmatrix} 3 \\ 2 \end{pmatrix}} &= \textcolor{red}{1} \cdot \textcolor{red}{\begin{pmatrix} 3 \\ 2 \end{pmatrix}} \end{aligned} \]
Egenverdiene står altså på diagonalen i \( D\text{,} \) og egenvektorene er kolonnene i \( P \) i samme rekkefølge, som i videoen Intro diagonalisering. Alle multipler \( t \ne 0 \) av en egenvektor er også egenvektorer.
Kontroll: \( {A\begin{pmatrix} 1 \\ 1 \end{pmatrix} = \begin{pmatrix} 5 - 6 \\ 4 - 5 \end{pmatrix} = \begin{pmatrix} -1 \\ -1 \end{pmatrix}}\text{,} \) som er \( {-1} \) ganger vektoren.

Oppgave 1c)

Bruk dette til også å finne den generelle løsninga av de kopla differensiallikningene
x′(t)=5x(t)−6y(t)y′(t)=4x(t)−5y(t) \begin{aligned} x'(t) &= 5x(t) - 6y(t) \\ y'(t) &= 4x(t) - 5y(t) \end{aligned}
Vis løsning på oppgave 1c
Svar
Med vilkårlige konstanter C1 C_1 og C2: C_2\text{:}
x(t)=C1e−t+3C2ety(t)=C1e−t+2C2et‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} x(t) &= C_1e^{-t} + 3C_2e^{t} \\ y(t) &= C_1e^{-t} + 2C_2e^{t} \end{aligned}}}
Vi bruker egenverdiene og egenvektorene fra b).
På matriseform er systemet \( {\mathbf{x}' = A\mathbf{x}} \) med matrisen \( A\text{.} \) Egenverdiene og egenvektorene fra b) gir oss da den generelle løsningen direkte.
1. Skriv systemet på matriseform Koeffisientene foran \( x \) og \( y \) er radene i \( A\text{:} \) \[ \begin{pmatrix} x' \\ y' \end{pmatrix} = \begin{pmatrix} 5 & -6 \\ 4 & -5 \end{pmatrix}\begin{pmatrix} x \\ y \end{pmatrix} \]
2. Sett inn i formelen Når \( A \) har to ulike egenverdier, er den generelle løsningen, som i videoen System av difflikninger: \[ \begin{pmatrix} x \\ y \end{pmatrix} = C_1\textcolor{blue}{\mathbf{v}_1}e^{\textcolor{blue}{\lambda_1}t} + C_2\textcolor{red}{\mathbf{v}_2}e^{\textcolor{red}{\lambda_2}t} \]
I b) fant vi: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\lambda_1} &= \textcolor{blue}{-1}, & \textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} &= \textcolor{blue}{\begin{pmatrix} 1 \\ 1 \end{pmatrix}} \\ \textcolor{red}{\lambda_2} &= \textcolor{red}{1}, & \textcolor{red}{\mathbf{v}_2} &= \textcolor{red}{\begin{pmatrix} 3 \\ 2 \end{pmatrix}} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{pmatrix} x \\ y \end{pmatrix} = C_1\textcolor{blue}{\begin{pmatrix} 1 \\ 1 \end{pmatrix}}e^{\textcolor{blue}{-t}} + C_2\textcolor{red}{\begin{pmatrix} 3 \\ 2 \end{pmatrix}}e^{\textcolor{red}{t}} \]
Komponent for komponent er det: \[ \begin{aligned} x(t) &= C_1e^{-t} + 3C_2e^{t} \\ y(t) &= C_1e^{-t} + 2C_2e^{t} \end{aligned} \]
Kontroll: \( {5x - 6y = -C_1e^{-t} + 3C_2e^{t}}\text{,} \) som er \( x'(t)\text{.} \)

Oppgave 2

Ledda i tallfølgen y0,y1,y2,… y_0, y_1, y_2, \ldots oppfyller differenslikninga
2yn+3yn−1−2yn−2=0 2y_n + 3y_{n-1} - 2y_{n-2} = 0

Oppgave 2a)

Med utgangspunkt i startkrava
y0=1,y1=−2 y_0 = 1, \quad y_1 = -2
og differenslikninga over, bestem de tre neste ledda i følgen – altså y2, y_2\text{,} y3 y_3 og y4. y_4\text{.}
Vis løsning på oppgave 2a
Svar
y2=4,y3=−8,y4=16‾‾ \underline{\underline{y_2 = 4, \quad y_3 = -8, \quad y_4 = 16}}
Vi løser differenslikningen for \( y_n\text{.} \) Da får vi hvert ledd fra de to forrige, og vi regner ut ett ledd om gangen.
1. Løs for det nyeste leddet Vi flytter de to andre leddene over og deler på \( 2\text{:} \) \[ \begin{aligned} 2y_n &= 2\textcolor{blue}{y_{n-2}} - 3\textcolor{red}{y_{n-1}} \\ y_n &= \textcolor{blue}{y_{n-2}} - \dfrac{3}{2}\textcolor{red}{y_{n-1}} \end{aligned} \]
Hvert nytt ledd er altså leddet to plasser før, i blått, minus \( \dfrac{3}{2} \) ganger leddet rett før, i rødt.
2. Regn ut ett ledd om gangen Vi starter med \( {\textcolor{blue}{y_0 = 1}} \) og \( {\textcolor{red}{y_1 = -2}}\text{,} \) og bruker hvert nytt ledd i neste linje: \[ \begin{aligned} y_2 &= \textcolor{blue}{1} - \dfrac{3}{2} \cdot (\textcolor{red}{-2}) = 1 + 3 = 4 \\ y_3 &= \textcolor{blue}{-2} - \dfrac{3}{2} \cdot \textcolor{red}{4} = -2 - 6 = -8 \\ y_4 &= \textcolor{blue}{4} - \dfrac{3}{2} \cdot (\textcolor{red}{-8}) = 4 + 12 = 16 \end{aligned} \]

Oppgave 2b)

Vis hvordan vi kan komme fram til at den generelle løsninga av differenslikninga er
yn=A(−2)n+B(12)n y_n = A(-2)^n + B\left(\dfrac{1}{2}\right)^n
Bestem så den løsninga som oppfyller startkrava fra a).
Vis løsning på oppgave 2b
Svar
Røttene r=−2 {r = -2} og r=12 {r = \dfrac{1}{2}} gir den generelle løsningen, og startkravene fra a) gir:
A=1,B=0,yn=(−2)n‾‾ \underline{\underline{A = 1, \quad B = 0, \quad y_n = (-2)^n}}
Vi prøver med en løsning på formen \( {y_n = r^n}\text{.} \) Det gir en andregradslikning for \( r\text{,} \) og de to røttene gir den generelle løsningen. Startkravene bestemmer så \( A \) og \( B\text{.} \)
1. Prøv med en potens Vi setter \( {y_n = r^n} \) med \( r \ne 0 \) inn i differenslikningen: \[ 2r^n + 3r^{n-1} - 2r^{n-2} = 0 \]
Vi deler på \( {r^{n-2}}\text{,} \) som ikke er \( 0\text{,} \) og får den karakteristiske likningen: \[ 2r^2 + 3r - 2 = 0 \]
2. Løs den karakteristiske likningen abc-formelen forteller oss at: \[ r = \dfrac{-\textcolor{red}{b} \pm \sqrt{\textcolor{red}{b}^2 - 4\textcolor{blue}{a}\textcolor{green}{c}}}{2\textcolor{blue}{a}} \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Andregradslikninger & abc-formelen.
Her er \( {\textcolor{blue}{a} = \textcolor{blue}{2}}\text{,} \) \( {\textcolor{red}{b} = \textcolor{red}{3}} \) og \( {\textcolor{green}{c} = \textcolor{green}{-2}}\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} r &= \dfrac{-\textcolor{red}{3} \pm \sqrt{\textcolor{red}{3}^2 - 4 \cdot \textcolor{blue}{2} \cdot (\textcolor{green}{-2})}}{2 \cdot \textcolor{blue}{2}} \\ &= \dfrac{-3 \pm \sqrt{25}}{4} = \dfrac{-3 \pm 5}{4} \end{aligned} \]
Det gir oss de to røttene: \[ r = -2 \quad \text{eller} \quad r = \dfrac{1}{2} \]
3. Sett sammen den generelle løsningen Både \( {(-2)^n} \) og \( {\left(\dfrac{1}{2}\right)^n} \) løser altså likningen. Den er lineær med høyreside \( 0\text{,} \) så konstanter ganger løsninger, lagt sammen, er også en løsning: \[ y_n = A(-2)^n + B\left(\dfrac{1}{2}\right)^n \]
Startverdiene \( y_0 \) og \( y_1 \) bestemmer hele følgen, og med de to konstantene kan vi treffe hvilke startverdier som helst. Derfor er dette den generelle løsningen.
4. Bruk startkravene Med \( {n = 0} \) og \( {n = 1} \) gir startkravene fra a): \[ \begin{aligned} y_0 &= A + B = 1 \\ y_1 &= -2A + \dfrac{1}{2}B = -2 \end{aligned} \]
Den første likningen gir \( {B = 1 - A}\text{.} \) Vi setter det inn i den andre og ganger med \( 2\text{:} \) \[ \begin{aligned} -4A + (1 - A) &= -4 \\ -5A &= -5 \\ A = 1, \quad B &= 0 \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ y_n = 1 \cdot (-2)^n + 0 \cdot \left(\dfrac{1}{2}\right)^n = (-2)^n \]
Kontroll: \( {(-2)^2 = 4}\text{,} \) \( {(-2)^3 = -8} \) og \( {(-2)^4 = 16}\text{,} \) det samme som i a).

Oppgave 2c)

Vi ser nå bort fra startkrava og tenker oss at A A og B, B\text{,} i utgangspunktet, kan ha hvilke verdier som helst.
Hvilke eventuelle krav må vi stille til de ukjente konstantene A A og/eller B B for at rekka
∑n=0∞yn \sum_{n=0}^{\infty} y_n
skal konvergere?
Når rekka konvergerer, hva konvergerer den mot?
Vis løsning på oppgave 2c
Svar
Rekka konvergerer bare når A=0, {A = 0}\text{,} og da for alle B: B\text{:}
A=0,∑n=0∞yn=2B‾‾ \underline{\underline{A = 0, \qquad \sum_{n=0}^{\infty} y_n = 2B}}
Selv om du ikke fikk til b), kan du løse denne: den generelle løsningen står i oppgaveteksten til b).
Leddene er en sum av to geometriske følger, med kvotient \( {-2} \) og \( \dfrac{1}{2}\text{.} \) Vi ser hva hver av dem gjør når \( n \) vokser, og summerer så som en geometrisk rekke.
1. Se på leddene I oppgaveteksten til b) står det at leddene er: \[ y_n = \textcolor{red}{A(-2)^n} + \textcolor{blue}{B\left(\dfrac{1}{2}\right)^n} \]
Når \( n \) vokser, går det andre leddet mot \( 0\text{.} \) Er \( A \ne 0\text{,} \) vokser derimot det første leddet i tallverdi: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{B\left(\dfrac{1}{2}\right)^n} &\to 0 \\ \left|\textcolor{red}{A(-2)^n}\right| &= |A| \cdot 2^n \to \infty \end{aligned} \]
Går leddene mot uendelig i tallverdi, divergerer rekka, som i videoen Konvergens & divergens intro: \[ |y_n| \to \infty \;\Rightarrow\; \sum_{n=0}^{\infty} y_n \text{ divergerer} \]
Kravet er derfor: \[ A = 0 \]
2. Summer den geometriske rekka Med \( {A = 0} \) er rekka geometrisk, med første ledd \( {\textcolor{blue}{a_1} = y_0 = \textcolor{blue}{B}} \) og kvotient \( {\textcolor{green}{k} = \textcolor{green}{\dfrac{1}{2}}}\text{.} \) Leddene er: \[ \textcolor{blue}{B} + \textcolor{blue}{B} \cdot \textcolor{green}{\dfrac{1}{2}} + \textcolor{blue}{B} \cdot \left(\textcolor{green}{\dfrac{1}{2}}\right)^2 + \ldots \]
Summen av en uendelig geometrisk rekke med \( {|\textcolor{green}{k}| < 1} \) er, som i videoen Geometrisk rekke test: \[ S = \dfrac{\textcolor{blue}{a_1}}{1 - \textcolor{green}{k}} \]
Her er \( {|\textcolor{green}{k}| = \dfrac{1}{2} < 1}\text{,} \) så rekka konvergerer for alle \( B\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi: \[ \sum_{n=0}^{\infty} y_n = \dfrac{\textcolor{blue}{B}}{1 - \textcolor{green}{\dfrac{1}{2}}} = 2B \]

Oppgave 3

Uttrykket for funksjonen f(x) f(x) har fem ukjente parametrer:
f(x)={b0x+c0,x∈[1,2)a1x2+b1x+c1,x∈[2,4] f(x) = \begin{cases} b_0x + c_0, & x \in [1, 2) \\ a_1x^2 + b_1x + c_1, & x \in [2, 4] \end{cases}
Funksjonen skal interpolere de tre punkta
(1,3),(2,5)og(4,4) (1, 3), \quad (2, 5) \quad \text{og} \quad (4, 4)
på en slik måte at både f(x) f(x) og f′(x) f'(x) er kontinuerlige på hele intervallet [1,4]. [1, 4]\text{.}

Oppgave 3a)

Lag ei skisse av grafen til f(x). f(x)\text{.}
Vis løsning på oppgave 3a
Svar
Grafen er sammenhengende og har ingen knekk i (2,5): (2, 5)\text{:}
linje fra (1,3) til (2,5)parabel fra (2,5) til (4,4)topp mellom x=2 og x=4‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} &\text{linje fra } (1, 3) \text{ til } (2, 5) \\ &\text{parabel fra } (2, 5) \text{ til } (4, 4) \\ &\text{topp mellom } x = 2 \text{ og } x = 4 \end{aligned}}}
På \( [1, 2) \) er grafen en rett linje, og på \( [2, 4] \) en parabel. Vi finner stigningen til linjen, og så hvordan parabelen må gå når den fortsetter med samme stigning.
1. Finn stigningen til linjen Der funksjonen skifter uttrykk, må de to uttrykkene gi samme verdi for at \( f \) skal være kontinuerlig, som i videoen Hva er en kontinuerlig funksjon. Linjen går derfor fra \( (1, 3) \) helt fram til \( (2, 5)\text{,} \) og stigningstallet er: \[ \textcolor{blue}{b_0} = \dfrac{5 - 3}{2 - 1} = \textcolor{blue}{2} \]
2. Finn formen på parabelen At \( f'(x) \) er kontinuerlig, betyr at parabelen starter i \( (2, 5) \) med samme stigning som linjen, som for kvadratiske spliner i videoen Hva er spliner?. Men den skal ende lavere, i \( (4, 4)\text{:} \) \[ \begin{aligned} f'(2) &= \textcolor{blue}{2} > 0 \\ f(4) &= 4 < 5 = f(2) \end{aligned} \]
Parabelen stiger altså fra \( (2, 5)\text{,} \) men må snu for å komme ned til \( (4, 4)\text{.} \) Den har derfor et toppunkt mellom \( {x = 2} \) og \( {x = 4}\text{,} \) og en parabel har bare ett, så etter toppen synker den hele veien ned til \( (4, 4)\text{.} \)
3. Tegn grafen Vi tegner linjen og parabelen, uten knekk i \( (2, 5)\text{:} \)

Oppgave 3b)

Ut fra de gitte krava, still opp likninger som bestemmer de fem koeffisientene b0, b_0\text{,} c0, c_0\text{,} a1, a_1\text{,} b1 b_1 og c1. c_1\text{.}
Du skal ikke løse disse likningene, bare sette dem opp.
Vis løsning på oppgave 3b
Svar
De fem likningene er:
b0+c0=32b0+c0=54a1+2b1+c1=516a1+4b1+c1=4b0=4a1+b1‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} b_0 + c_0 &= 3 \\ 2b_0 + c_0 &= 5 \\ 4a_1 + 2b_1 + c_1 &= 5 \\ 16a_1 + 4b_1 + c_1 &= 4 \\ b_0 &= 4a_1 + b_1 \end{aligned}}}
Fem ukjente trenger fem likninger. Punktene gir fire, fordi \( (2, 5) \) skal ligge på begge delene. Kravet om at \( f'(x) \) er kontinuerlig i \( {x = 2} \) gir den femte.
1. Sett inn de tre punktene Linjen, i blått, går gjennom \( (1, 3) \) og ender i \( (2, 5)\text{,} \) fordi \( f \) er kontinuerlig i \( {x = 2}\text{.} \) Parabelen, i rødt, går gjennom \( (2, 5) \) og \( (4, 4)\text{.} \) Vi setter inn punktene, som i videoen Kvadratisk spline: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{b_0 \cdot 1 + c_0} &= 3 \\ \textcolor{blue}{b_0 \cdot 2 + c_0} &= 5 \\ \textcolor{red}{a_1 \cdot 2^2 + b_1 \cdot 2 + c_1} &= 5 \\ \textcolor{red}{a_1 \cdot 4^2 + b_1 \cdot 4 + c_1} &= 4 \end{aligned} \]
Rydder vi opp, får vi: \[ \begin{aligned} b_0 + c_0 &= 3 \\ 2b_0 + c_0 &= 5 \\ 4a_1 + 2b_1 + c_1 &= 5 \\ 16a_1 + 4b_1 + c_1 &= 4 \end{aligned} \]
2. Krev lik derivert i skjøten Vi deriverer de to delene: \[ \begin{aligned} (\textcolor{blue}{b_0x + c_0})' &= \textcolor{blue}{b_0} \\ (\textcolor{red}{a_1x^2 + b_1x + c_1})' &= \textcolor{red}{2a_1x + b_1} \end{aligned} \]
\( f'(x) \) er kontinuerlig i \( {x = 2} \) når de deriverte er like der, som i videoen Kvadratisk spline: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{b_0} &= \textcolor{red}{2a_1 \cdot 2 + b_1} \\ b_0 &= 4a_1 + b_1 \end{aligned} \]
Inne i hver del er \( f \) og \( f'(x) \) kontinuerlige av seg selv, så de fem likningene er alle kravene.

Oppgave 4

Figuren over viser grafen til funksjonen
f(x)=xcos⁡(πx) f(x) = x\cos(\pi x)
sammen med grafen til fire andre funksjoner. En av disse funksjonene er Taylor-polynomet til f(x) f(x) av grad 2 omkring x=1. {x = 1}\text{.}

Oppgave 4a)

Hvilken funksjon er dette; er det a(x), a(x)\text{,} b(x), b(x)\text{,} c(x) c(x) eller d(x)? d(x)\text{?}
Vis løsning på oppgave 4a
Svar
Taylor-polynomet av grad 2 omkring x=1 {x = 1} er:
b(x)‾‾ \underline{\underline{b(x)}}
Taylor-polynomet av grad 2 omkring \( {x = 1} \) har samme verdi, samme stigning og samme krumning som \( f \) i \( {x = 1}\text{.} \) Vi sjekker de fire grafene mot dette i figuren.
1. Skriv opp kravene Taylor-polynomet \( T \) av grad 2 omkring \( {x = 1} \) er laget slik at: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{T(1)} &= \textcolor{blue}{f(1)} \\ \textcolor{red}{T'(1)} &= \textcolor{red}{f'(1)} \\ \textcolor{green}{T''(1)} &= \textcolor{green}{f''(1)} \end{aligned} \]Hvis du er usikker på dette, kan du se videoen Taylor & Mclauren polynomer DEL 1.
Grafen til \( T \) går altså gjennom \( \textcolor{blue}{\text{samme punkt}} \) som grafen til \( f \) i \( {x = 1}\text{,} \) har \( \textcolor{red}{\text{samme stigning}} \) der, og \( \textcolor{green}{\text{krummer samme vei}}\text{.} \)
2. Finn punktet på grafen Vi setter inn \( {x = 1}\text{:} \) \[ \textcolor{blue}{f(1)} = 1 \cdot \cos(\pi) = \textcolor{blue}{-1} \]
Grafen til \( T \) må derfor gå gjennom \( {\textcolor{blue}{(1, -1)}}\text{.} \)
3. Sjekk de fire grafene \( c(x) \) går gjennom \( (1, 1)\text{,} \) og \( d(x) \) ligger rundt \( {-1{,}5} \) i \( {x = 1}\text{.} \) Ingen av dem går gjennom \( {\textcolor{blue}{(1, -1)}}\text{.} \)
\( a(x) \) og \( b(x) \) går begge gjennom \( {\textcolor{blue}{(1, -1)}}\text{.} \) Men rundt \( {x = 1} \) ligger grafen til \( f \) i bunnen av en dal, så \( f \) \( \textcolor{green}{\text{krummer oppover}} \) der. \( a(x) \) er en rett linje og krummer ikke, mens \( b(x) \) er en parabel som \( \textcolor{green}{\text{åpner seg oppover}} \) og følger \( f \) tett rundt \( {x = 1}\text{.} \)
Taylor-polynomet er derfor \( b(x)\text{.} \) Linjen \( a(x) \) er tangenten i \( {x = 1}\text{,} \) altså Taylor-polynomet av grad 1.

Oppgave 4b)

Bestem uttrykket for dette Taylor-polynomet – altså Taylor-polynomet til f f av grad 2 omkring x=1. {x = 1}\text{.}
Vis løsning på oppgave 4b
Svar
Taylor-polynomet av grad 2 omkring x=1 {x = 1} er:
T(x)=π22(x−1)2−x‾‾ \underline{\underline{T(x) = \dfrac{\pi^2}{2}(x - 1)^2 - x}}
Formelen for Taylor-polynomet trenger \( f(1)\text{,} \) \( f'(1) \) og \( f''(1)\text{.} \) Vi deriverer \( f \) to ganger med produktregelen og setter inn \( {x = 1}\text{.} \)
1. Skriv opp Taylor-formelen Taylor-polynomet av grad 2 omkring \( {x = 1} \) er: \[ \begin{aligned} T(x) &= \textcolor{blue}{f(1)} + \textcolor{red}{f'(1)}(x - 1) \\ &\quad + \dfrac{\textcolor{green}{f''(1)}}{2}(x - 1)^2 \end{aligned} \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Taylor & Mclauren polynomer DEL 2, der punktet heter \( a\text{.} \) Vi trenger altså \( \textcolor{blue}{f(1)}\text{,} \) \( \textcolor{red}{f'(1)} \) og \( \textcolor{green}{f''(1)}\text{.} \)
2. Deriver med produktregelen Nå står rødt og blått for \( \textcolor{red}{u} \) og \( \textcolor{blue}{v} \) i produktregelen. Den forteller oss at: \[ (\textcolor{red}{u} \cdot \textcolor{blue}{v})' = \textcolor{red}{u'} \cdot \textcolor{blue}{v} + \textcolor{red}{u} \cdot \textcolor{blue}{v'} \]Hvis du er usikker på produktregelen, kan du se videoen Produktregelen.
Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{u} &= \textcolor{red}{x} & \textcolor{red}{u'} &= \textcolor{red}{1} \\ \textcolor{blue}{v} &= \textcolor{blue}{\cos(\pi x)} & \textcolor{blue}{v'} &= \textcolor{blue}{-\pi\sin(\pi x)} \end{aligned} \]
\( \textcolor{blue}{v'} \) får vi med kjerneregelen, med kjernen \( \textcolor{green}{\pi x}\text{:} \) den deriverte av \( \cos \) er \( {-\sin}\text{,} \) og den deriverte av kjernen er \( \textcolor{green}{\pi}\text{.} \) Hvis du er usikker på kjerneregelen, kan du se videoen Kjerneregelen.
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} f'(x) &= \textcolor{red}{1} \cdot \textcolor{blue}{\cos(\pi x)} \\ &\quad + \textcolor{red}{x} \cdot \left(\textcolor{blue}{-\pi\sin(\pi x)}\right) \\ &= \cos(\pi x) - \pi x\sin(\pi x) \end{aligned} \]
3. Deriver en gang til Det første leddet deriverer vi med kjerneregelen igjen. Det andre leddet er \( {-\pi} \) ganger et produkt, med \( {\textcolor{red}{u} = \textcolor{red}{x}} \) og \( {\textcolor{blue}{v} = \textcolor{blue}{\sin(\pi x)}}\text{:} \) \[ \begin{aligned} (\textcolor{red}{x} \cdot \textcolor{blue}{\sin(\pi x)})' &= \textcolor{red}{1} \cdot \textcolor{blue}{\sin(\pi x)} \\ &\quad + \textcolor{red}{x} \cdot \textcolor{blue}{\pi\cos(\pi x)} \end{aligned} \]
Det gir oss: \[ \begin{aligned} f''(x) &= -\pi\sin(\pi x) \\ &\quad - \pi\left(\sin(\pi x) + \pi x\cos(\pi x)\right) \\ &= -2\pi\sin(\pi x) - \pi^2x\cos(\pi x) \end{aligned} \]
4. Sett inn i Taylor-formelen Vi setter \( {x = 1} \) inn i \( f\text{,} \) \( f' \) og \( f''\text{,} \) med \( {\sin(\pi) = 0} \) og \( {\cos(\pi) = -1}\text{.} \) Verdiene får fargene fra Taylor-formelen igjen: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{f(1)} &= 1 \cdot (-1) = \textcolor{blue}{-1} \\ \textcolor{red}{f'(1)} &= -1 - \pi \cdot 0 = \textcolor{red}{-1} \\ \textcolor{green}{f''(1)} &= -2\pi \cdot 0 - \pi^2 \cdot (-1) = \textcolor{green}{\pi^2} \end{aligned} \]
Plugger vi inn verdiene i Taylor-formelen, får vi: \[ \begin{aligned} T(x) &= \textcolor{blue}{-1} + (\textcolor{red}{-1})(x - 1) \\ &\quad + \dfrac{\textcolor{green}{\pi^2}}{2}(x - 1)^2 \\ &= -1 - (x - 1) + \dfrac{\pi^2}{2}(x - 1)^2 \\ &= \dfrac{\pi^2}{2}(x - 1)^2 - x \end{aligned} \]
Kontroll: \( {f''(1) = \pi^2 > 0}\text{,} \) så polynomet er en parabel som åpner seg oppover, slik \( b(x) \) gjør i figuren.

Oppgave 5

Det fiktive bilutleieselskapet SIVA har, i beste fall, dårlige rutiner for å kontrollere informasjonen de sender til kundene sine. Feilinformasjon påfører kundene ekstrautgifter – og gir selskapet ekstra-inntekter.
I forbindelse med en planlagt reklamekampanje med slagordet “vi prøver hardere når det gjelder kundebehandling” har de kommet fram til denne matematiske modellen for inntjeninga f f de venter seg i nær framtid:
f(x,y)=46x−x3+29y−y3+(x−y)2 \begin{aligned} f(x, y) &= 46x - x^3 + 29y - y^3 \\ &\quad + (x - y)^2 \end{aligned}
Her er x x prosent-andelen av kundene som får feilinformasjon, og y y er hvor mange millioner kroner de vil investere i kampanjen. (Sammenhengen er ikke gyldig for alle verdier av x x og y, y\text{,} men vi kan legge til grunn at den er gyldig for moderate, positive verdier av variablene.) I modellen har de forsøkt å ta høyde for at informasjons-praksisen deres ikke kommuniserer så godt med budskapet i reklamen. Funksjonen er visualisert under – for både positive og negative x x og y. y\text{.}

Oppgave 5a)

Vis, ved regning, hvordan vi kan komme fram til at de partielle deriverte av første orden for f f er
∂f∂x(x,y)=46−3x2+2(x−y)∂f∂y(x,y)=29−3y2−2(x−y) \begin{aligned} \dfrac{\partial f}{\partial x}(x, y) &= 46 - 3x^2 + 2(x - y) \\ \dfrac{\partial f}{\partial y}(x, y) &= 29 - 3y^2 - 2(x - y) \end{aligned}
og at Hesse-matrisen er
H=(−6x+2−2−2−6y+2) H = \begin{pmatrix} -6x + 2 & -2 \\ -2 & -6y + 2 \end{pmatrix}
Vis løsning på oppgave 5a
Svar
De partielle deriverte av første orden er:
∂f∂x(x,y)=46−3x2+2(x−y)∂f∂y(x,y)=29−3y2−2(x−y)‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} \dfrac{\partial f}{\partial x}(x, y) &= 46 - 3x^2 + 2(x - y) \\ \dfrac{\partial f}{\partial y}(x, y) &= 29 - 3y^2 - 2(x - y) \end{aligned}}}
H=(−6x+2−2−2−6y+2)‾‾ \underline{\underline{H = \begin{pmatrix} -6x + 2 & -2 \\ -2 & -6y + 2 \end{pmatrix}}}
Når vi deriverer med hensyn på \( x\text{,} \) er \( y \) en konstant, og omvendt. Leddet \( {(x - y)^2} \) deriverer vi med kjerneregelen. Hesse-matrisen samler de fire andrederiverte.
1. Deriver med hensyn på x Når vi deriverer med hensyn på \( x\text{,} \) behandler vi \( y \) som en konstant, som i videoen Partiell derivasjon, intro med eksempler. Da blir \( {29y - y^3} \) borte, og \( {46x - x^3} \) derivert blir \( {46 - 3x^2}\text{.} \)
Leddet \( {(\textcolor{green}{x - y})^2} \) deriverer vi med kjerneregelen, med kjernen \( {\textcolor{green}{x - y}}\text{.} \) Vi deriverer kvadratet og ganger med den deriverte av kjernen, som i videoen Kjerneregelen: \[ \dfrac{\partial}{\partial x}(\textcolor{green}{x - y})^2 = 2(\textcolor{green}{x - y}) \cdot \textcolor{green}{1} \]
Det gir oss: \[ \dfrac{\partial f}{\partial x}(x, y) = 46 - 3x^2 + 2(x - y) \]
2. Deriver med hensyn på y Nå er \( x \) konstant, så \( {46x - x^3} \) blir borte, og \( {29y - y^3} \) derivert blir \( {29 - 3y^2}\text{.} \) Den deriverte av kjernen \( {\textcolor{green}{x - y}} \) med hensyn på \( y \) er \( {\textcolor{green}{-1}}\text{:} \) \[ \dfrac{\partial}{\partial y}(\textcolor{green}{x - y})^2 = 2(\textcolor{green}{x - y}) \cdot (\textcolor{green}{-1}) \]
Det gir oss: \[ \dfrac{\partial f}{\partial y}(x, y) = 29 - 3y^2 - 2(x - y) \]
3. Finn de andrederiverte Vi skriver \( f_x \) for \( \dfrac{\partial f}{\partial x} \) og ganger ut parentesene: \[ \begin{aligned} f_x &= 46 - 3x^2 + 2x - 2y \\ f_y &= 29 - 3y^2 - 2x + 2y \end{aligned} \]
Hesse-matrisen har de andrederiverte som elementer: \[ H = \begin{pmatrix} \textcolor{blue}{f_{xx}} & \textcolor{green}{f_{xy}} \\ \textcolor{green}{f_{yx}} & \textcolor{red}{f_{yy}} \end{pmatrix} \]
Vi deriverer \( f_x \) og \( f_y \) en gang til, med hensyn på hver av variablene, som i videoen Dobbel partiell derivert: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{f_{xx}} &= \textcolor{blue}{-6x + 2} & \textcolor{green}{f_{xy}} &= \textcolor{green}{-2} \\ \textcolor{green}{f_{yx}} &= \textcolor{green}{-2} & \textcolor{red}{f_{yy}} &= \textcolor{red}{-6y + 2} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ H = \begin{pmatrix} \textcolor{blue}{-6x + 2} & \textcolor{green}{-2} \\ \textcolor{green}{-2} & \textcolor{red}{-6y + 2} \end{pmatrix} \]

Oppgave 5b)

Selskapet finner ut at de, om modellen er rett, bør sikte seg inn på x=4 {x = 4} og y=3 {y = 3} om de vil tjene mest mulig penger. Hvorfor det? Eller, sagt på en annen måte: Vis ved regning at dette er et (lokalt) maksimum for f(x,y). f(x, y)\text{.}
Vi ber deg ikke vise hvordan vi kan komme fram til punktet (x,y)=(4,3). {(x, y) = (4, 3)}\text{.}
Vis løsning på oppgave 5b
Svar
(4,3) (4, 3) er et kritisk punkt, og dobbelt derivertes test gir:
K=348>0fxx(4,3)=−22<0lokalt maksimum i (4,3)‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} &K = 348 > 0 \\ &f_{xx}(4, 3) = -22 < 0 \\ &\text{lokalt maksimum i } (4, 3) \end{aligned}}}
Selv om du ikke fikk til a), kan du løse denne: de partielle deriverte og Hesse-matrisen står i oppgaveteksten i a).
Et lokalt maksimum er et kritisk punkt der dobbelt derivertes test gir \( {K > 0} \) og \( {f_{xx} < 0}\text{.} \) Vi sjekker begge deler i \( (4, 3)\text{.} \)
1. Sjekk at punktet er kritisk Et kritisk punkt er der begge de partielle deriverte er \( 0\text{,} \) som i videoen Hva er et kritisk punkt. I oppgaveteksten til a) står det at: \[ \begin{aligned} \dfrac{\partial f}{\partial x}(x, y) &= 46 - 3x^2 + 2(x - y) \\ \dfrac{\partial f}{\partial y}(x, y) &= 29 - 3y^2 - 2(x - y) \end{aligned} \]
Vi setter inn \( {x = 4} \) og \( {y = 3}\text{:} \) \[ \begin{aligned} \dfrac{\partial f}{\partial x}(4, 3) &= 46 - 3 \cdot 4^2 + 2(4 - 3) \\ &= 46 - 48 + 2 = 0 \\ \dfrac{\partial f}{\partial y}(4, 3) &= 29 - 3 \cdot 3^2 - 2(4 - 3) \\ &= 29 - 27 - 2 = 0 \end{aligned} \]
2. Bruk dobbelt derivertes test Dobbelt derivertes test forteller oss at vi regner ut: \[ K = \textcolor{blue}{f_{xx}} \cdot \textcolor{red}{f_{yy}} - \textcolor{green}{f_{xy}} \cdot \textcolor{green}{f_{yx}} \]Er \( {K > 0} \) og \( {\textcolor{blue}{f_{xx}} < 0}\text{,} \) er punktet et lokalt maksimum. Du ser testen i videoen Dobbelt derivertes test, og hvordan vi skiller maksimum fra minimum i Dobbelt derivertes test.
Her er, fra Hesse-matrisen i a): \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{f_{xx}(4, 3)} &= -6 \cdot 4 + 2 = \textcolor{blue}{-22} \\ \textcolor{red}{f_{yy}(4, 3)} &= -6 \cdot 3 + 2 = \textcolor{red}{-16} \\ \textcolor{green}{f_{xy}} &= \textcolor{green}{f_{yx}} = \textcolor{green}{-2} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} K &= (\textcolor{blue}{-22}) \cdot (\textcolor{red}{-16}) - (\textcolor{green}{-2}) \cdot (\textcolor{green}{-2}) \\ &= 352 - 4 = 348 \end{aligned} \]
\( {K > 0} \) og \( {\textcolor{blue}{f_{xx}} < 0}\text{,} \) så \( (4, 3) \) er et lokalt maksimum. Der tjener selskapet mest, i alle fall sammenliknet med verdier i nærheten.

Oppgave 5c)

Vi lar nå x x og y y også ta negative verdier for funksjonen f f og ser bort fra tolkninga over. Videre tenker vi oss at vi, med utgangspunktet (x0,y0)=(0,0), {(x_0, y_0) = (0, 0)}\text{,} oppdaterer punktet (xn,yn) (x_n, y_n) etter disse kopla differens-likningene:
xn+1=xn−γ∂f∂x(xn,yn)yn+1=yn−γ∂f∂y(xn,yn) \begin{aligned} x_{n+1} &= x_n - \gamma\dfrac{\partial f}{\partial x}(x_n, y_n) \\ y_{n+1} &= y_n - \gamma\dfrac{\partial f}{\partial y}(x_n, y_n) \end{aligned}
Her er parameteren γ \gamma et lite, positivt tall. Dersom verdien av denne parameteren er satt lavt nok, vil (xn,yn) (x_n, y_n) nærme seg et bestemt punkt når n n blir stor. Bruk figuren til å estimere hvilket punkt dette er.
Her krever vi ikke et veldig nøyaktig svar. Men husk å grunngi svaret.
Vis løsning på oppgave 5c
Svar
Stegene ender i bunnen av dalen inne i nivåkurven −150: {-150}\text{:}
(x,y)≈(−4,−3)‾‾ \underline{\underline{(x, y) \approx (-4, -3)}}
Selv om du ikke fikk til a), kan du løse denne: de partielle deriverte står i oppgaveteksten i a).
Hvert steg går motsatt vei av gradienten, altså nedover. Vi følger stegene fra origo til bunnen av dalen.
1. Se hvor stegene går Gradienten samler de partielle deriverte: \[ \textcolor{blue}{\nabla f} = \left(\dfrac{\partial f}{\partial x}, \dfrac{\partial f}{\partial y}\right) \]Du ser hva gradienten er i videoen Hva er en gradient?. Den peker dit \( f \) vokser raskest.
Skriver vi punktet som \( {\mathbf{x}_n = (x_n, y_n)}\text{,} \) trekker de kopla differenslikningene fra \( \gamma \) ganger gradienten: \[ \mathbf{x}_{n+1} = \mathbf{x}_n - \gamma\textcolor{blue}{\nabla f(\mathbf{x}_n)} \]
Hvert steg går derfor nedover, og med lav nok \( \gamma \) blir \( f \) mindre for hvert steg. Punktet står bare stille der \( {\textcolor{blue}{\nabla f} = (0, 0)}\text{.} \) Det kan ikke ende i et toppunkt, siden \( f \) synker, og i et sadelpunkt bare fra helt spesielle startpunkter. Derfor ender det i bunnen av en dal, i et lokalt minimum.
2. Følg stegene fra origo I oppgaveteksten til a) står det at: \[ \begin{aligned} \dfrac{\partial f}{\partial x}(x, y) &= 46 - 3x^2 + 2(x - y) \\ \dfrac{\partial f}{\partial y}(x, y) &= 29 - 3y^2 - 2(x - y) \end{aligned} \]
I \( (0, 0) \) blir alle leddene med \( x \) og \( y \) lik \( 0\text{:} \) \[ \textcolor{blue}{\nabla f(0, 0)} = \textcolor{blue}{(46, 29)} \]
Første steg går altså mot \( {-\textcolor{blue}{(46, 29)}}\text{,} \) ned og til venstre. I figuren går vi fra nivåkurven \( 0 \) gjennom origo mot \( {-75} \) og \( {-150}\text{.} \)
3. Les av bunnen av dalen Nede til venstre er nivåkurvene \( {-75} \) og \( {-150} \) lukkede ringer, den ene inni den andre. Inne i ringen \( {-150} \) er \( f \) altså lavere enn \( {-150}\text{,} \) og det er ingen kurve for \( {-225} \) der. Når punktet først er innenfor ringen \( {-75}\text{,} \) kommer det ikke ut igjen, siden \( f \) bare synker. Bunnen av dalen ligger derfor inne i ringen \( {-150}\text{,} \) omtrent midt i: \[ (x, y) \approx (-4, -3) \]
Kontroll: \( {\textcolor{blue}{\nabla f(-4, -3)} = \textcolor{blue}{(-4, 4)}} \) er mye kortere enn i origo. Der er \( {K = 26 \cdot 20 - (-2)^2 = 516} \) og \( {f_{xx} = 26}\text{,} \) begge positive, som i et minimum.

Oppgave 6

I intervallet [−π,π) {[-\pi, \pi)} er funksjonen f(x) f(x) gitt ved delt forskrift:
f(x)={1,x∈[−π,0)−1,x∈[0,π) f(x) = \begin{cases} 1, & x \in [-\pi, 0) \\ -1, & x \in [0, \pi) \end{cases}
Videre er den periodisk med periode T=2π; {T = 2\pi}\text{;} f(x+2π)=f(x) {f(x + 2\pi) = f(x)} for alle x. x\text{.}

Oppgave 6a)

Hva konvergerer Fourier-rekka til f f mot når x=1? {x = 1}\text{?} Og når x=0? {x = 0}\text{?}
Vis løsning på oppgave 6a
Svar
Kaller vi summen av Fourier-rekka S(x), S(x)\text{,} er:
S(1)=−1,S(0)=0‾‾ \underline{\underline{S(1) = -1, \qquad S(0) = 0}}
Fourier-rekka konvergerer mot \( f(x) \) der \( f \) er kontinuerlig, og mot gjennomsnittet av grenseverdiene på hver side der \( f \) hopper. Vi ser i en skisse hvilket tilfelle hvert punkt er.
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. \( f \) er \( 1 \) fra \( {-\pi} \) til \( 0\text{,} \) \( {-1} \) fra \( 0 \) til \( \pi\text{,} \) og gjentar seg med periode \( 2\pi\text{:} \)
2. Bruk konvergensregelen Vi kaller summen av Fourier-rekka \( S(x)\text{.} \) For en periodisk funksjon som består av glatte biter, som \( f\text{,} \) konvergerer rekka mot gjennomsnittet av grenseverdiene fra venstre og fra høyre: \[ S(x) = \dfrac{\textcolor{blue}{f(x^-)} + \textcolor{red}{f(x^+)}}{2} \]
Her er \( {\textcolor{blue}{f(x^-)}} \) grenseverdien fra venstre og \( {\textcolor{red}{f(x^+)}} \) grenseverdien fra høyre. Der \( f \) er kontinuerlig, er de to like, og da er \( {S(x) = f(x)}\text{.} \)
3. Se på de to punktene \( {x = 1} \) ligger inne i intervallet \( (0, \pi)\text{,} \) der \( f \) er konstant lik \( {-1}\text{.} \) Der er \( f \) kontinuerlig, så: \[ S(1) = f(1) = -1 \]
I \( {x = 0} \) hopper \( f \) fra \( 1 \) til \( {-1}\text{,} \) så \( f \) er ikke kontinuerlig der, som i eksempelet i videoen Hva er en kontinuerlig funksjon. Grenseverdien fra venstre er \( \textcolor{blue}{1}\text{,} \) og fra høyre \( {\textcolor{red}{-1}}\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi: \[ S(0) = \dfrac{\textcolor{blue}{1} + (\textcolor{red}{-1})}{2} = 0 \]

Oppgave 6b)

Bestem denne Fourier-rekka til f. f\text{.}
Vis løsning på oppgave 6b
Svar
Fourier-rekka til f f har bare sinusledd med odde n: n\text{:}
S(x)=−4π∑k=1∞sin⁡((2k−1)x)2k−1‾‾ \underline{\underline{S(x) = -\dfrac{4}{\pi}\sum_{k=1}^{\infty}\dfrac{\sin\left((2k - 1)x\right)}{2k - 1}}}
\( f \) er en odde funksjon, så alle cosinus-koeffisientene er \( 0\text{.} \) Sinus-koeffisientene \( b_n \) finner vi med ett integral over \( [0, \pi]\text{.} \)
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. \( f \) er \( 1 \) fra \( {-\pi} \) til \( 0\text{,} \) \( {-1} \) fra \( 0 \) til \( \pi\text{,} \) og gjentar seg med periode \( 2\pi\text{:} \)
2. Skriv opp Fourier-rekka Vi kaller Fourier-rekka til \( f \) for \( S(x)\text{.} \) For en funksjon med periode \( 2\pi \) er den: \[ \begin{aligned} S(x) = a_0 &+ \sum_{n=1}^{\infty}\textcolor{blue}{a_n}\cos(nx) \\ &+ \sum_{n=1}^{\infty}\textcolor{red}{b_n}\sin(nx) \end{aligned} \]
Her er: \[ \begin{aligned} a_0 &= \dfrac{1}{2\pi}\int_{-\pi}^{\pi} f(x)\,dx \\ \textcolor{blue}{a_n} &= \dfrac{1}{\pi}\int_{-\pi}^{\pi} f(x)\cos(nx)\,dx \\ \textcolor{red}{b_n} &= \dfrac{1}{\pi}\int_{-\pi}^{\pi} f(x)\sin(nx)\,dx \end{aligned} \]
3. Bruk at funksjonen er odde Skissen viser at \( {f(-x) = -f(x)}\text{,} \) bortsett fra i hoppene: grafen er speilet om origo, så \( f \) er odde. For en odde funksjon \( g \) og en jevn funksjon \( h \) er: \[ \begin{aligned} \int_{-\pi}^{\pi} g(x)\,dx &= 0 \\ \int_{-\pi}^{\pi} h(x)\,dx &= 2\int_{0}^{\pi} h(x)\,dx \end{aligned} \]
\( \cos \) er jevn og \( \sin \) er odde, så \( f(x) \) og \( f(x)\cos(nx) \) er odde, mens \( f(x)\sin(nx) \) er jevn. Det gir oss: \[ a_0 = 0, \qquad \textcolor{blue}{a_n} = 0 \]
4. Regn ut sinus-koeffisientene For \( \textcolor{red}{b_n} \) integrerer vi over \( [0, \pi] \) og ganger med \( 2\text{,} \) og der er \( {f(x) = -1}\text{.} \) Integrasjonsregelen for sinus forteller oss at: \[ \int \sin(nx)\,dx = -\dfrac{1}{n}\cos(nx) + C \]Hvis du er usikker på regelen, kan du se videoen Basic integrasjonsregler/​formler.
Vi setter inn grensene, med \( {\cos 0 = 1} \) og \( {\cos(n\pi) = (-1)^n}\text{:} \) \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{b_n} &= \dfrac{2}{\pi}\int_{0}^{\pi} (-1)\sin(nx)\,dx \\ &= -\dfrac{2}{\pi}\left[-\dfrac{1}{n}\cos(nx)\right]_0^{\pi} \\ &= -\dfrac{2}{\pi}\left(-\dfrac{1}{n}\cos(n\pi) + \dfrac{1}{n}\right) \\ &= -\dfrac{2}{n\pi}\left(1 - (-1)^n\right) \end{aligned} \]
For partall \( n \) er \( {(-1)^n = 1}\text{,} \) så \( {\textcolor{red}{b_n} = 0}\text{.} \) For oddetall \( n \) er \( {(-1)^n = -1}\text{:} \) \[ \textcolor{red}{b_n} = -\dfrac{2}{n\pi} \cdot 2 = -\dfrac{4}{n\pi} \]
Plugger vi dette inn, får vi bare sinusledd med \( {n = 1, 3, 5, \ldots}\text{:} \) \[ \begin{aligned} S(x) &= -\dfrac{4}{\pi}\left(\sin x + \dfrac{\sin 3x}{3} + \ldots\right) \\ &= -\dfrac{4}{\pi}\sum_{k=1}^{\infty}\dfrac{\sin\left((2k - 1)x\right)}{2k - 1} \end{aligned} \]
Kontroll: I \( {x = 0} \) er alle leddene \( 0\text{,} \) så \( {S(0) = 0}\text{,} \) gjennomsnittet i hoppet.

Ferdig med settet? Se de andre settene i Matte 2000, eller repeter temaene på fagsiden.