Hopp til hovedinnholdet

Universitetseksamen etter tema

Øv på ett tema om gangen med oppgavene fra universitetseksamenene vi har lagt ut, foreløpig NTNU Matematikk 1, NTNU Matematikk 3, OsloMet Matte 2000 og OsloMet Matte 3000. Velg område og tema, så henter vi oppgavene fra alle settene. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.

Område

Emne

differenslikninger

Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.

8 oppgaver i OsloMet Matte 2000 om differenslikninger

Oppgavene

MEK2000 ordinær eksamen 2024

Oppgave 2

Ledda i tallfølgen y0,y1,y2,… y_0, y_1, y_2, \ldots oppfyller differenslikninga
2yn+3yn−1−2yn−2=0 2y_n + 3y_{n-1} - 2y_{n-2} = 0

Oppgave 2a)

Med utgangspunkt i startkrava
y0=1,y1=−2 y_0 = 1, \quad y_1 = -2
og differenslikninga over, bestem de tre neste ledda i følgen – altså y2, y_2\text{,} y3 y_3 og y4. y_4\text{.}
Vis løsning på oppgave 2a
Svar
y2=4,y3=−8,y4=16‾‾ \underline{\underline{y_2 = 4, \quad y_3 = -8, \quad y_4 = 16}}
Vi løser differenslikningen for \( y_n\text{.} \) Da får vi hvert ledd fra de to forrige, og vi regner ut ett ledd om gangen.
1. Løs for det nyeste leddet Vi flytter de to andre leddene over og deler på \( 2\text{:} \) \[ \begin{aligned} 2y_n &= 2\textcolor{blue}{y_{n-2}} - 3\textcolor{red}{y_{n-1}} \\ y_n &= \textcolor{blue}{y_{n-2}} - \dfrac{3}{2}\textcolor{red}{y_{n-1}} \end{aligned} \]
Hvert nytt ledd er altså leddet to plasser før, i blått, minus \( \dfrac{3}{2} \) ganger leddet rett før, i rødt.
2. Regn ut ett ledd om gangen Vi starter med \( {\textcolor{blue}{y_0 = 1}} \) og \( {\textcolor{red}{y_1 = -2}}\text{,} \) og bruker hvert nytt ledd i neste linje: \[ \begin{aligned} y_2 &= \textcolor{blue}{1} - \dfrac{3}{2} \cdot (\textcolor{red}{-2}) = 1 + 3 = 4 \\ y_3 &= \textcolor{blue}{-2} - \dfrac{3}{2} \cdot \textcolor{red}{4} = -2 - 6 = -8 \\ y_4 &= \textcolor{blue}{4} - \dfrac{3}{2} \cdot (\textcolor{red}{-8}) = 4 + 12 = 16 \end{aligned} \]

Oppgave 2b)

Vis hvordan vi kan komme fram til at den generelle løsninga av differenslikninga er
yn=A(−2)n+B(12)n y_n = A(-2)^n + B\left(\dfrac{1}{2}\right)^n
Bestem så den løsninga som oppfyller startkrava fra a).
Vis løsning på oppgave 2b
Svar
Røttene r=−2 {r = -2} og r=12 {r = \dfrac{1}{2}} gir den generelle løsningen, og startkravene fra a) gir:
A=1,B=0,yn=(−2)n‾‾ \underline{\underline{A = 1, \quad B = 0, \quad y_n = (-2)^n}}
Vi prøver med en løsning på formen \( {y_n = r^n}\text{.} \) Det gir en andregradslikning for \( r\text{,} \) og de to røttene gir den generelle løsningen. Startkravene bestemmer så \( A \) og \( B\text{.} \)
1. Prøv med en potens Vi setter \( {y_n = r^n} \) med \( r \ne 0 \) inn i differenslikningen: \[ 2r^n + 3r^{n-1} - 2r^{n-2} = 0 \]
Vi deler på \( {r^{n-2}}\text{,} \) som ikke er \( 0\text{,} \) og får den karakteristiske likningen: \[ 2r^2 + 3r - 2 = 0 \]
2. Løs den karakteristiske likningen abc-formelen forteller oss at: \[ r = \dfrac{-\textcolor{red}{b} \pm \sqrt{\textcolor{red}{b}^2 - 4\textcolor{blue}{a}\textcolor{green}{c}}}{2\textcolor{blue}{a}} \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Andregradslikninger & abc-formelen.
Her er \( {\textcolor{blue}{a} = \textcolor{blue}{2}}\text{,} \) \( {\textcolor{red}{b} = \textcolor{red}{3}} \) og \( {\textcolor{green}{c} = \textcolor{green}{-2}}\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} r &= \dfrac{-\textcolor{red}{3} \pm \sqrt{\textcolor{red}{3}^2 - 4 \cdot \textcolor{blue}{2} \cdot (\textcolor{green}{-2})}}{2 \cdot \textcolor{blue}{2}} \\ &= \dfrac{-3 \pm \sqrt{25}}{4} = \dfrac{-3 \pm 5}{4} \end{aligned} \]
Det gir oss de to røttene: \[ r = -2 \quad \text{eller} \quad r = \dfrac{1}{2} \]
3. Sett sammen den generelle løsningen Både \( {(-2)^n} \) og \( {\left(\dfrac{1}{2}\right)^n} \) løser altså likningen. Den er lineær med høyreside \( 0\text{,} \) så konstanter ganger løsninger, lagt sammen, er også en løsning: \[ y_n = A(-2)^n + B\left(\dfrac{1}{2}\right)^n \]
Startverdiene \( y_0 \) og \( y_1 \) bestemmer hele følgen, og med de to konstantene kan vi treffe hvilke startverdier som helst. Derfor er dette den generelle løsningen.
4. Bruk startkravene Med \( {n = 0} \) og \( {n = 1} \) gir startkravene fra a): \[ \begin{aligned} y_0 &= A + B = 1 \\ y_1 &= -2A + \dfrac{1}{2}B = -2 \end{aligned} \]
Den første likningen gir \( {B = 1 - A}\text{.} \) Vi setter det inn i den andre og ganger med \( 2\text{:} \) \[ \begin{aligned} -4A + (1 - A) &= -4 \\ -5A &= -5 \\ A = 1, \quad B &= 0 \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ y_n = 1 \cdot (-2)^n + 0 \cdot \left(\dfrac{1}{2}\right)^n = (-2)^n \]
Kontroll: \( {(-2)^2 = 4}\text{,} \) \( {(-2)^3 = -8} \) og \( {(-2)^4 = 16}\text{,} \) det samme som i a).

Oppgave 2c)

Vi ser nå bort fra startkrava og tenker oss at A A og B, B\text{,} i utgangspunktet, kan ha hvilke verdier som helst.
Hvilke eventuelle krav må vi stille til de ukjente konstantene A A og/eller B B for at rekka
∑n=0∞yn \sum_{n=0}^{\infty} y_n
skal konvergere?
Når rekka konvergerer, hva konvergerer den mot?
Vis løsning på oppgave 2c
Svar
Rekka konvergerer bare når A=0, {A = 0}\text{,} og da for alle B: B\text{:}
A=0,∑n=0∞yn=2B‾‾ \underline{\underline{A = 0, \qquad \sum_{n=0}^{\infty} y_n = 2B}}
Selv om du ikke fikk til b), kan du løse denne: den generelle løsningen står i oppgaveteksten til b).
Leddene er en sum av to geometriske følger, med kvotient \( {-2} \) og \( \dfrac{1}{2}\text{.} \) Vi ser hva hver av dem gjør når \( n \) vokser, og summerer så som en geometrisk rekke.
1. Se på leddene I oppgaveteksten til b) står det at leddene er: \[ y_n = \textcolor{red}{A(-2)^n} + \textcolor{blue}{B\left(\dfrac{1}{2}\right)^n} \]
Når \( n \) vokser, går det andre leddet mot \( 0\text{.} \) Er \( A \ne 0\text{,} \) vokser derimot det første leddet i tallverdi: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{B\left(\dfrac{1}{2}\right)^n} &\to 0 \\ \left|\textcolor{red}{A(-2)^n}\right| &= |A| \cdot 2^n \to \infty \end{aligned} \]
Går leddene mot uendelig i tallverdi, divergerer rekka, som i videoen Konvergens & divergens intro: \[ |y_n| \to \infty \;\Rightarrow\; \sum_{n=0}^{\infty} y_n \text{ divergerer} \]
Kravet er derfor: \[ A = 0 \]
2. Summer den geometriske rekka Med \( {A = 0} \) er rekka geometrisk, med første ledd \( {\textcolor{blue}{a_1} = y_0 = \textcolor{blue}{B}} \) og kvotient \( {\textcolor{green}{k} = \textcolor{green}{\dfrac{1}{2}}}\text{.} \) Leddene er: \[ \textcolor{blue}{B} + \textcolor{blue}{B} \cdot \textcolor{green}{\dfrac{1}{2}} + \textcolor{blue}{B} \cdot \left(\textcolor{green}{\dfrac{1}{2}}\right)^2 + \ldots \]
Summen av en uendelig geometrisk rekke med \( {|\textcolor{green}{k}| < 1} \) er, som i videoen Geometrisk rekke test: \[ S = \dfrac{\textcolor{blue}{a_1}}{1 - \textcolor{green}{k}} \]
Her er \( {|\textcolor{green}{k}| = \dfrac{1}{2} < 1}\text{,} \) så rekka konvergerer for alle \( B\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi: \[ \sum_{n=0}^{\infty} y_n = \dfrac{\textcolor{blue}{B}}{1 - \textcolor{green}{\dfrac{1}{2}}} = 2B \]

MEK2000 konteeksamen 2024

Oppgave 1

Oppgave 1a)

Vis at den generelle løsningen av den lineære, homogene differenslikningen
xn−xn−1−2xn−2=0 x_n - x_{n-1} - 2x_{n-2} = 0
er
xn=A⋅(−1)n+B⋅2n x_n = A \cdot (-1)^n + B \cdot 2^n
der A A og B B er ubestemte konstanter.
Vis løsning på oppgave 1a
Svar
xn=A⋅(−1)n+B⋅2n‾‾ \underline{\underline{x_n = A \cdot (-1)^n + B \cdot 2^n}}
Vi prøver med en potens \( {x_n = r^n}\text{.} \) Det gir en andregradslikning for \( r\text{,} \) og de to røttene gir den generelle løsningen.
1. Finn den karakteristiske likningen En lineær, homogen differenslikning med konstante koeffisienter løser vi ved å prøve med: \[ x_n = r^n, \quad r \neq 0 \]
Da er \( {x_{n-1} = r^{n-1}} \) og \( {x_{n-2} = r^{n-2}}\text{.} \) Plugger vi dette inn i likningen, får vi: \[ r^n - r^{n-1} - 2r^{n-2} = 0 \]
Vi deler på \( {r^{n-2}}\text{,} \) som ikke er \( 0\text{,} \) og får den karakteristiske likningen: \[ r^2 - r - 2 = 0 \]
2. Løs den karakteristiske likningen To tall med sum \( {-1} \) og produkt \( {-2} \) er \( 1 \) og \( {-2}\text{,} \) så vi kan faktorisere: \[ r^2 - r - 2 = (r + 1)(r - 2) = 0 \]
Et produkt er \( 0 \) bare når en av faktorene er \( 0\text{.} \) Det gir oss to ulike røtter: \[ \textcolor{blue}{r_1 = -1}, \qquad \textcolor{red}{r_2 = 2} \]
3. Sett opp den generelle løsningen Røttene til den karakteristiske likningen forteller oss hvordan den generelle løsningen ser ut: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{r_1} \neq \textcolor{red}{r_2}&: \quad x_n = A \textcolor{blue}{r_1}^n + B \textcolor{red}{r_2}^n \\ r_1 = r_2&: \quad x_n = (A + Bn) r_1^n \end{aligned} \]
Her har vi to ulike røtter, \( {\textcolor{blue}{r_1 = -1}} \) og \( {\textcolor{red}{r_2 = 2}}\text{.} \) Plugger vi dem inn i den første formen, får vi: \[ x_n = A \cdot (\textcolor{blue}{-1})^n + B \cdot \textcolor{red}{2}^n \]
Hver potens løser likningen, og siden den er lineær og homogen, gjør summen det også. Med \( A \) og \( B \) kan vi treffe alle startverdier \( x_0 \) og \( x_1\text{,} \) så dette er den generelle løsningen.

Oppgave 1b)

Finn den løsningen av den inhomogene differenslikningen
xn−xn−1−2xn−2=2n−3 x_n - x_{n-1} - 2x_{n-2} = 2n - 3
som oppfyller startkravene
x0=x1=0 x_0 = x_1 = 0
Du kan ha nytte av løsningen fra a). Dersom du ikke helt fikk til deloppgave a), kan du selvsagt bruke denne løsningen likevel.
Vis løsning på oppgave 1b
Svar
xn=2n−n−1‾‾ \underline{\underline{x_n = 2^n - n - 1}}
Selv om du ikke fikk til a), kan du løse denne: løsningen av den homogene likningen står i oppgaveteksten i a).
Løsningen er den homogene løsningen fra a) pluss én partikulær løsning. Høyresiden er et førstegradsuttrykk i \( n\text{,} \) så vi prøver med et førstegradsuttrykk.
1. Skriv opp formen på løsningen Den generelle løsningen av en inhomogen likning er den homogene løsningen pluss én partikulær løsning: \[ x_n = x_n^{(h)} + x_n^{(p)} \]
I a) fant vi den homogene løsningen: \[ x_n^{(h)} = A \cdot (-1)^n + B \cdot 2^n \]
2. Finn en partikulær løsning Når høyresiden er et polynom i \( n\text{,} \) prøver vi med et polynom av samme grad, med konstantene \( \textcolor{blue}{C} \) og \( \textcolor{red}{D}\text{.} \) Det virker her fordi \( 1 \) ikke er en rot i den karakteristiske likningen: \[ x_n^{(p)} = \textcolor{blue}{C}n + \textcolor{red}{D} \]
Da er \( {x_{n-1}^{(p)} = \textcolor{blue}{C}(n - 1) + \textcolor{red}{D}} \) og \( {x_{n-2}^{(p)} = \textcolor{blue}{C}(n - 2) + \textcolor{red}{D}}\text{.} \) Plugger vi dette inn i likningen, får vi: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{C}n + \textcolor{red}{D} - \textcolor{blue}{C}(n - 1) - \textcolor{red}{D} &\\ {} - 2\textcolor{blue}{C}(n - 2) - 2\textcolor{red}{D} &= 2n - 3 \\ -2\textcolor{blue}{C}n + 5\textcolor{blue}{C} - 2\textcolor{red}{D} &= 2n - 3 \end{aligned} \]
Leddene med \( n \) og konstantleddene må være like på hver side: \[ \begin{aligned} -2\textcolor{blue}{C} &= 2 \\ \textcolor{blue}{C} &= \textcolor{blue}{-1} \\ 5 \cdot (\textcolor{blue}{-1}) - 2\textcolor{red}{D} &= -3 \\ \textcolor{red}{D} &= \textcolor{red}{-1} \end{aligned} \]
Det gir oss: \[ x_n^{(p)} = \textcolor{blue}{-1} \cdot n + (\textcolor{red}{-1}) = -n - 1 \]
3. Bruk startkravene Slår vi dette sammen, får vi: \[ x_n = A \cdot (-1)^n + B \cdot 2^n - n - 1 \]
Vi setter inn \( {n = 0} \) og \( {n = 1}\text{,} \) der \( {x_0 = x_1 = 0}\text{:} \) \[ \begin{aligned} x_0 &= A + B - 1 = 0 \\ x_1 &= -A + 2B - 2 = 0 \end{aligned} \]
Legger vi likningene sammen, forsvinner \( A\text{,} \) som i videoen Likningssett: innsettingsmetoden og addisjonsmetoden: \[ \begin{aligned} 3B - 3 &= 0 \\ B &= 1 \\ A &= 1 - B = 0 \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} x_n &= 0 \cdot (-1)^n + 1 \cdot 2^n - n - 1 \\ &= 2^n - n - 1 \end{aligned} \]
Kontroll: \( {x_2 = 4 - 2 - 1 = 1}\text{,} \) og med \( {n = 2} \) er høyresiden \( {2 \cdot 2 - 3 = 1}\text{,} \) så likningen gir \( {x_2 = x_1 + 2x_0 + 1 = 1}\text{.} \)

MEK2000 ordinær eksamen 2023

Oppgave 1

Oppgave 1a)

Finn den generelle løsninga av den homogene differenslikninga
yn−3yn−1−4yn−2=0 y_n - 3y_{n-1} - 4y_{n-2} = 0
Vis løsning på oppgave 1a
Svar
Med vilkårlige konstanter C1 C_1 og C2 C_2 er den generelle løsningen:
yn=C1⋅4n+C2⋅(−1)n‾‾ \underline{\underline{y_n = C_1 \cdot 4^n + C_2 \cdot (-1)^n}}
Likningen er lineær og homogen med konstante koeffisienter. Vi prøver med \( {y_n = r^n}\text{,} \) som gir en andregradslikning for \( r\text{.} \)
1. Finn den karakteristiske likningen Setter vi inn \( {y_n = r^n}\text{,} \) der \( {r \neq 0}\text{,} \) får vi: \[ r^n - 3r^{n-1} - 4r^{n-2} = 0 \]
Vi deler på \( {r^{n-2}}\text{,} \) som ikke er \( 0\text{,} \) og får den karakteristiske likningen: \[ r^2 - 3r - 4 = 0 \]
2. Løs den karakteristiske likningen abc-formelen forteller oss at: \[ r = \dfrac{-\textcolor{red}{b} \pm \sqrt{\textcolor{red}{b}^2 - 4\textcolor{blue}{a}\textcolor{green}{c}}}{2\textcolor{blue}{a}} \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Andregradslikninger & abc-formelen.
Her er: \[ \textcolor{blue}{a} = \textcolor{blue}{1}, \quad \textcolor{red}{b} = \textcolor{red}{-3}, \quad \textcolor{green}{c} = \textcolor{green}{-4} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} r &= \dfrac{-(\textcolor{red}{-3}) \pm \sqrt{(\textcolor{red}{-3})^2 - 4 \cdot \textcolor{blue}{1} \cdot (\textcolor{green}{-4})}}{2 \cdot \textcolor{blue}{1}} \\ &= \dfrac{3 \pm \sqrt{25}}{2} = \dfrac{3 \pm 5}{2} \end{aligned} \]
Det gir oss to ulike røtter: \[ r_1 = 4, \qquad r_2 = -1 \]
3. Skriv opp den generelle løsningen Den generelle løsningen avhenger av røttene. Med to ulike røtter, eller én dobbeltrot \( r\text{,} \) er den: \[ \begin{aligned} r_1 \neq r_2&: \quad y_n = C_1 r_1^n + C_2 r_2^n \\ r_1 = r_2 = r&: \quad y_n = (C_1 + C_2 n)\,r^n \end{aligned} \]
Her er \( C_1 \) og \( C_2 \) vilkårlige konstanter. Røttene våre er ulike, så vi bruker den første. Plugger vi dem inn, får vi: \[ y_n = C_1 \cdot 4^n + C_2 \cdot (-1)^n \]
Kontroll: Med \( {y_n = 4^n} \) blir venstresiden \( {4^{n-2}(16 - 12 - 4) = 0}\text{.} \)

Oppgave 1b)

Vis at vektorene
v⃗1=(11)ogv⃗2=(12) \vec{v}_1 = \begin{pmatrix} 1 \\ 1 \end{pmatrix} \quad \text{og} \quad \vec{v}_2 = \begin{pmatrix} 1 \\ 2 \end{pmatrix}
er egenvektorer til matrisen
A=(−43−65) A = \begin{pmatrix} -4 & 3 \\ -6 & 5 \end{pmatrix}
med tilhørende egenverdier λ1=−1 {\lambda_1 = -1} og λ2=2. {\lambda_2 = 2}\text{.}
Bruk dette til å finne den generelle løsninga av de kopla differensiallikningene
x′(t)=−4 x(t)+3 y(t)y′(t)=−6 x(t)+5 y(t) \begin{aligned} x'(t) &= -4\,x(t) + 3\,y(t) \\ y'(t) &= -6\,x(t) + 5\,y(t) \end{aligned}
Vis løsning på oppgave 1b
Svar
Begge er egenvektorer, og løsningen har vilkårlige konstanter C1 C_1 og C2: C_2\text{:}
Av⃗1=−v⃗1,Av⃗2=2v⃗2‾‾ \underline{\underline{A\vec{v}_1 = -\vec{v}_1, \quad A\vec{v}_2 = 2\vec{v}_2}}
x(t)=C1e−t+C2e2ty(t)=C1e−t+2C2e2t‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} x(t) &= C_1e^{-t} + C_2e^{2t} \\ y(t) &= C_1e^{-t} + 2C_2e^{2t} \end{aligned}}}
Vi ganger \( A \) med hver vektor og ser om vi får vektoren igjen, ganget med egenverdien. Så setter vi egenverdiene og egenvektorene inn i den generelle løsningen av systemet.
1. Sjekk egenvektorene Definisjonen forteller oss at \( \vec{v} \) er en egenvektor med egenverdi \( \lambda \) når: \[ A\vec{v} = \lambda\vec{v} \]Dette ser du i videoen Introduksjon egenverdier egenvektorer.
Vi ganger rad med kolonne, som i videoen Transformasjon og multiplikasjon. For \( \textcolor{blue}{\vec{v}_1} \) får vi: \[ \begin{aligned} A\textcolor{blue}{\vec{v}_1} &= \begin{pmatrix} -4 & 3 \\ -6 & 5 \end{pmatrix}\textcolor{blue}{\begin{pmatrix} 1 \\ 1 \end{pmatrix}} \\ &= \begin{pmatrix} -4 + 3 \\ -6 + 5 \end{pmatrix} \\ &= \begin{pmatrix} -1 \\ -1 \end{pmatrix} = \textcolor{blue}{-1} \cdot \textcolor{blue}{\begin{pmatrix} 1 \\ 1 \end{pmatrix}} \end{aligned} \]
For \( \textcolor{red}{\vec{v}_2} \) får vi: \[ \begin{aligned} A\textcolor{red}{\vec{v}_2} &= \begin{pmatrix} -4 & 3 \\ -6 & 5 \end{pmatrix}\textcolor{red}{\begin{pmatrix} 1 \\ 2 \end{pmatrix}} \\ &= \begin{pmatrix} -4 + 6 \\ -6 + 10 \end{pmatrix} \\ &= \begin{pmatrix} 2 \\ 4 \end{pmatrix} = \textcolor{red}{2} \cdot \textcolor{red}{\begin{pmatrix} 1 \\ 2 \end{pmatrix}} \end{aligned} \]
\( A \) bare skalerer begge vektorene, så de er egenvektorer med egenverdiene \( {\textcolor{blue}{\lambda_1 = -1}} \) og \( {\textcolor{red}{\lambda_2 = 2}}\text{.} \)
2. Skriv systemet på matriseform Systemet er \( {\vec{x}\,' = A\vec{x}}\text{,} \) med den samme matrisen: \[ \begin{pmatrix} x \\ y \end{pmatrix}' = \begin{pmatrix} -4 & 3 \\ -6 & 5 \end{pmatrix}\begin{pmatrix} x \\ y \end{pmatrix} \]
3. Sett inn i den generelle løsningen Når \( A \) har to ulike egenverdier, er den generelle løsningen, som i videoen System av difflikninger: \[ \begin{pmatrix} x \\ y \end{pmatrix} = C_1\textcolor{blue}{\vec{v}_1}e^{\textcolor{blue}{\lambda_1}t} + C_2\textcolor{red}{\vec{v}_2}e^{\textcolor{red}{\lambda_2}t} \]
Plugger vi inn egenverdiene og egenvektorene, får vi: \[ \begin{pmatrix} x \\ y \end{pmatrix} = C_1\textcolor{blue}{\begin{pmatrix} 1 \\ 1 \end{pmatrix}}e^{\textcolor{blue}{-t}} + C_2\textcolor{red}{\begin{pmatrix} 1 \\ 2 \end{pmatrix}}e^{\textcolor{red}{2t}} \]
Komponent for komponent er det: \[ \begin{aligned} x(t) &= C_1e^{-t} + C_2e^{2t} \\ y(t) &= C_1e^{-t} + 2C_2e^{2t} \end{aligned} \]
Kontroll: \( {x' = -C_1e^{-t} + 2C_2e^{2t}}\text{,} \) og det er også det \( {-4x + 3y} \) blir. Den første likningen stemmer.

MEK2000 konteeksamen 2023

Oppgave 3

For differenslikningen og startkravet under: Finn en eksplisitt formel for xn. x_n\text{.}
xn+1−2xn=1,x0=1 x_{n+1} - 2x_n = 1, \quad x_0 = 1
Vis løsning på oppgave 3

Svar

xn=2n+1−1‾‾ \underline{\underline{x_n = 2^{n+1} - 1}}
Likningen er lineær med konstant høyreside. Vi løser den homogene likningen, legger til en konstant løsning og bruker startkravet til slutt.
1. Løs den homogene likningen En lineær differenslikning løses i to deler. Den generelle løsningen er summen av den homogene løsningen og én partikulær løsning: \[ x_n = \textcolor{blue}{x_n^{(h)}} + \textcolor{red}{x_n^{(p)}} \]
Den homogene likningen har \( 0 \) på høyre side: \[ x_{n+1} - 2x_n = 0 \]
Vi prøver \( {x_n = r^n} \) med \( r \ne 0 \) og får den karakteristiske likningen: \[ \begin{aligned} r^{n+1} - 2r^n &= 0 \\ r^n(r - 2) &= 0 \\ r &= 2 \end{aligned} \]
Hvert ledd er altså det forrige ganget med \( 2\text{.} \) Det er en geometrisk følge med kvotient \( 2\text{,} \) som i videoen Geometriske rekker intro, så for en konstant \( C\text{:} \) \[ \textcolor{blue}{x_n^{(h)}} = \textcolor{blue}{C \cdot 2^n} \]
2. Finn en partikulær løsning Høyresiden er konstant, så vi prøver med en konstant \( {\textcolor{red}{x_n^{(p)}} = A}\text{.} \) Da er også \( {x_{n+1}^{(p)} = A}\text{:} \) \[ \begin{aligned} A - 2A &= 1 \\ A &= -1 \end{aligned} \]Det virker fordi \( 1 \) ikke er en rot i den karakteristiske likningen.
Slår vi dette sammen, får vi den generelle løsningen: \[ x_n = \textcolor{blue}{C \cdot 2^n} \textcolor{red}{- 1} \]
3. Bruk startkravet Med \( {n = 0} \) er \( {2^0 = 1}\text{,} \) så startkravet gir: \[ \begin{aligned} x_0 = C \cdot 2^0 - 1 &= 1 \\ C - 1 &= 1 \\ C &= 2 \end{aligned} \]
Det gir oss: \[ x_n = 2 \cdot 2^n - 1 = 2^{n+1} - 1 \]
Kontroll: Likningen gir \( {x_1 = 2 \cdot 1 + 1 = 3} \) og \( {x_2 = 2 \cdot 3 + 1 = 7}\text{,} \) og formelen gir \( {2^2 - 1 = 3} \) og \( {2^3 - 1 = 7}\text{.} \)

MEK2000 konteeksamen 2021

Oppgave 1

Løs initialverdiproblemet
xn+2−4xn+1+4xn=0 x_{n+2} - 4x_{n+1} + 4x_n = 0
med initialbetingelsene x0=1, {x_0 = 1}\text{,} x1=4. {x_1 = 4}\text{.}
Vis løsning på oppgave 1

Svar

Løsningen av initialverdiproblemet er:
xn=(n+1)⋅2n‾‾ \underline{\underline{x_n = (n + 1) \cdot 2^n}}
Dette er en lineær, homogen differenslikning med konstante koeffisienter. Vi løser den karakteristiske likningen og finner konstantene fra initialbetingelsene.
1. Finn den karakteristiske likningen Vi prøver med \( {x_n = r^n}\text{.} \) Setter vi det inn i likningen, får vi: \[ r^{n+2} - 4r^{n+1} + 4r^n = 0 \]
Vi deler på \( r^n \) og får den karakteristiske likningen: \[ r^2 - 4r + 4 = 0 \]
Venstresiden er andre kvadratsetning baklengs: \[ (\textcolor{blue}{a} - \textcolor{red}{b})^2 = \textcolor{blue}{a}^2 - 2\textcolor{blue}{a}\textcolor{red}{b} + \textcolor{red}{b}^2 \]Hvis du er usikker på hvordan vi går baklengs, kan du se videoen Kvadratsetningene.
Med \( {\textcolor{blue}{a} = \textcolor{blue}{r}} \) og \( {\textcolor{red}{b} = \textcolor{red}{2}} \) får vi: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{r}^2 - 2 \cdot \textcolor{blue}{r} \cdot \textcolor{red}{2} + \textcolor{red}{2}^2 &= 0 \\ (\textcolor{blue}{r} - \textcolor{red}{2})^2 &= 0 \end{aligned} \]
Likningen har bare én rot, en dobbeltrot: \[ r = \textcolor{red}{2} \]
2. Skriv opp den generelle løsningen Har den karakteristiske likningen to ulike røtter \( r_1 \) og \( r_2\text{,} \) er den generelle løsningen: \[ x_n = C r_1^n + D r_2^n \]
Har den en dobbeltrot \( r\text{,} \) er den generelle løsningen: \[ x_n = (C + Dn)\, r^n \]
Her har vi dobbeltroten \( {r = \textcolor{red}{2}}\text{,} \) så: \[ x_n = (C + Dn) \cdot \textcolor{red}{2}^n \]
3. Bruk initialbetingelsene Vi setter inn \( {n = 0} \) og bruker \( {x_0 = 1}\text{:} \) \[ x_0 = (C + D \cdot 0) \cdot 2^0 = C = 1 \]
Vi setter inn \( {n = 1} \) og bruker \( {x_1 = 4}\text{:} \) \[ \begin{aligned} (C + D) \cdot 2 &= 4 \\ 1 + D &= 2 \\ D &= 1 \end{aligned} \]
Plugger vi \( {C = 1} \) og \( {D = 1} \) inn, får vi: \[ x_n = (1 + 1 \cdot n) \cdot 2^n = (n + 1) \cdot 2^n \]
Kontroll: Likningen gir \( {x_2 = 4 \cdot 4 - 4 \cdot 1 = 12}\text{,} \) og formelen gir \( {x_2 = (2 + 1) \cdot 2^2 = 12}\text{.} \)

MEK2000 ordinær eksamen 2020

Oppgave 3

Oppgave 3a)

Finn den generelle løsningen av differensligningen
xn+1−3xn=−6n−3. x_{n+1} - 3x_n = -6n - 3\text{.}
Vis løsning på oppgave 3a
Svar
Med en vilkårlig konstant C C er:
xn=C⋅3n+3n+3‾‾ \underline{\underline{x_n = C \cdot 3^n + 3n + 3}}
Løsningen er den generelle løsningen av den homogene likningen pluss én spesiell løsning. Høyresiden er et førstegradsuttrykk i \( n\text{,} \) så vi prøver med et førstegradsuttrykk.
1. Del løsningen i to Den generelle løsningen av en lineær differenslikning er en sum av to deler: \[ x_n = \textcolor{blue}{x_n^{(h)}} + \textcolor{red}{x_n^{(p)}} \]
Her er \( \textcolor{blue}{x_n^{(h)}} \) den generelle løsningen av den homogene likningen, der høyresiden er \( 0\text{,} \) og \( \textcolor{red}{x_n^{(p)}} \) er én løsning av hele likningen.
2. Løs den homogene likningen Den homogene likningen er: \[ x_{n+1} - 3x_n = 0 \quad \Leftrightarrow \quad x_{n+1} = 3x_n \]
Vi prøver \( {x_n = r^n} \) med \( r \ne 0\text{:} \) \[ r^{n+1} - 3r^n = 0 \]
Vi deler på \( r^n \) og får den karakteristiske likningen: \[ r - 3 = 0 \quad \Rightarrow \quad r = 3 \]
Hvert ledd er altså \( 3 \) ganger det forrige. Det er en geometrisk følge med kvotient \( 3\text{,} \) som i videoen Geometriske rekker intro. Med en vilkårlig konstant \( C \) er: \[ \textcolor{blue}{x_n^{(h)}} = \textcolor{blue}{C \cdot 3^n} \]
3. Finn en spesiell løsning Høyresiden er et førstegradsuttrykk i \( n\text{,} \) så vi prøver: \[ \textcolor{red}{x_n^{(p)}} = \textcolor{red}{An + B} \]
Da er \( {x_{n+1}^{(p)} = A(n+1) + B}\text{.} \) Plugger vi dette inn i venstresiden, får vi: \[ \begin{aligned} &A(n+1) + B - 3(An + B) \\ &= \textcolor{green}{-2An} + A - 2B \end{aligned} \]
Det skal være lik høyresiden: \[ \textcolor{green}{-2An} + A - 2B = \textcolor{green}{-6n} - 3 \]
De grønne leddene med \( n \) må være like, og konstantleddene må være like: \[ \begin{aligned} -2A &= -6 \quad \Rightarrow \quad A = 3 \\ A - 2B &= -3 \quad \Rightarrow \quad B = 3 \end{aligned} \]
Det gir oss: \[ \textcolor{red}{x_n^{(p)}} = \textcolor{red}{3n + 3} \]
4. Slå sammen Slår vi dette sammen, får vi: \[ x_n = \textcolor{blue}{C \cdot 3^n} + \textcolor{red}{3n + 3} \]
Kontroll: Vi setter løsningen inn i venstresiden. Leddene med \( C \) forsvinner, siden \( {C \cdot 3^{n+1} = 3 \cdot C \cdot 3^n}\text{:} \) \[ \begin{aligned} &3(n+1) + 3 - 3(3n + 3) \\ &= -6n - 3 \end{aligned} \]

Oppgave 3b)

Anta vi har målt posisjonen s(t) s(t) til en partikkel ved noen tidspunkter t: t\text{:}
ts(t)001226 \begin{array}{r|r} t & s(t) \\ \hline 0 & 0 \\ 1 & 2 \\ 2 & 6 \end{array}
Finn polynomet av lavest mulig grad som interpolerer disse målepunktene.
Vis løsning på oppgave 3b
Svar
p(t)=t2+t‾‾ \underline{\underline{p(t) = t^2 + t}}
Tre punkter som ikke ligger på én linje, gir et andregradspolynom. Vi setter punktene inn i \( {p(t) = at^2 + bt + c} \) og løser for \( a\text{,} \) \( b \) og \( c\text{.} \)
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse av målepunktene først:
2. Finn graden Tre punkter med ulike \( t \) gir et polynom av grad høyst \( {3 - 1 = 2}\text{,} \) som i videoen Polynom interpolasjon. Graden blir lavere bare hvis punktene ligger på en rett linje, så vi sjekker stigningene: \[ \dfrac{2 - 0}{1 - 0} = 2 \ne 4 = \dfrac{6 - 2}{2 - 1} \]
Punktene ligger altså ikke på en linje, så graden er \( 2\text{.} \)
3. Sett opp likningene Vi skriver polynomet som: \[ p(t) = \textcolor{blue}{a}t^2 + \textcolor{red}{b}t + \textcolor{green}{c} \]
Plugger vi inn de tre punktene, som i videoen Polynom interpolasjon, får vi: \[ \begin{aligned} p(0) &= \textcolor{green}{c} = 0 \\ p(1) &= \textcolor{blue}{a} + \textcolor{red}{b} + \textcolor{green}{c} = 2 \\ p(2) &= 4\textcolor{blue}{a} + 2\textcolor{red}{b} + \textcolor{green}{c} = 6 \end{aligned} \]
4. Løs likningssystemet Med \( {\textcolor{green}{c} = 0} \) står det igjen: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a} + \textcolor{red}{b} &= 2 \\ 4\textcolor{blue}{a} + 2\textcolor{red}{b} &= 6 \end{aligned} \]
Vi trekker den første likningen ganget med \( 2 \) fra den andre: \[ 2\textcolor{blue}{a} = 2 \quad \Rightarrow \quad \textcolor{blue}{a} = 1 \]
Da er: \[ \textcolor{red}{b} = 2 - \textcolor{blue}{a} = 1 \]

Oppgave 3c)

Bruk det interpolerende polynomet til å anslå posisjonen til partikkelen ved tiden t=1,5. {t = 1{,}5}\text{.}
Vis løsning på oppgave 3c
Svar
Posisjonen ved t=1,5 {t = 1{,}5} er omtrent:
s(1,5)≈p(1,5)=3,75‾‾ \underline{\underline{s(1{,}5) \approx p(1{,}5) = 3{,}75}}
Vi bruker polynomet fra b). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Vi setter \( {t = 1{,}5} \) inn i polynomet fra b).
1. Sett inn i polynomet I b) fant vi: \[ p(t) = t^2 + t \]
\( {\textcolor{blue}{t = 1{,}5}} \) ligger mellom målepunktene \( {t = 1} \) og \( {t = 2}\text{,} \) så dette er interpolasjon, som i videoen Hva er interpolasjon?. Plugger vi inn, får vi: \[ \begin{aligned} p(\textcolor{blue}{1{,}5}) &= \textcolor{blue}{1{,}5}^2 + \textcolor{blue}{1{,}5} \\ &= 2{,}25 + 1{,}5 = 3{,}75 \end{aligned} \]
Punktet vi fant, ligger på grafen til \( p \) mellom de målte punktene:

MEK2000 konteeksamen 2020

Oppgave 1

Du skal svare på ett, og bare ett, av spørsmålene 1, 2 eller 3 nedenfor. Dersom du svarer på flere av spørsmålene, blir bare det svaret med lavest nummer vurdert.

Oppgave 11)

Bestem newtonpolynomet som interpolerer punktene (1,1), (1, 1)\text{,} (2,4) (2, 4) og (4,1). (4, 1)\text{.}
Vis løsning på oppgave 11
Svar
p(x)=1+3(x−1)−32(x−1)(x−2)‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} p(x) = {} &1 + 3(x - 1) \\ &- \dfrac{3}{2}(x - 1)(x - 2) \end{aligned}}}
Tre punkter gir et polynom av grad høyst \( 2\text{.} \) På newtonform setter vi inn punktene ett om gangen, og hvert punkt gir én ny koeffisient.
1. Skriv opp newtonformen Newtonpolynomet gjennom tre punkter med \( {x\text{-verdiene}} \) \( x_0\text{,} \) \( x_1 \) og \( x_2 \) har formen: \[ \begin{aligned} p(x) = {} &\textcolor{blue}{c_0} + \textcolor{red}{c_1}(x - x_0) \\ &+ \textcolor{green}{c_2}(x - x_0)(x - x_1) \end{aligned} \]
Her er \( {x_0 = 1} \) og \( {x_1 = 2}\text{,} \) så: \[ \begin{aligned} p(x) = {} &\textcolor{blue}{c_0} + \textcolor{red}{c_1}(x - 1) \\ &+ \textcolor{green}{c_2}(x - 1)(x - 2) \end{aligned} \]
Leddet med \( \textcolor{red}{c_1} \) er \( 0 \) i \( {x = 1}\text{,} \) og leddet med \( \textcolor{green}{c_2} \) er \( 0 \) i både \( {x = 1} \) og \( {x = 2}\text{.} \) Derfor gir hvert nytt punkt bare én ny ukjent.
2. Sett inn punktene ett om gangen Vi setter inn \( x \) og krever at \( p(x) \) blir \( y\text{,} \) som i videoen Polynom interpolasjon.
Punktet \( (1, 1) \) gir: \[ p(1) = \textcolor{blue}{c_0} = 1 \]
Punktet \( (2, 4) \) gir: \[ \begin{aligned} p(2) = \textcolor{blue}{1} + \textcolor{red}{c_1}(2 - 1) &= 4 \\ \textcolor{red}{c_1} &= 3 \end{aligned} \]
Punktet \( (4, 1) \) gir: \[ \begin{aligned} p(4) = {} &\textcolor{blue}{1} + \textcolor{red}{3}(4 - 1) \\ &+ \textcolor{green}{c_2}(4 - 1)(4 - 2) = 1 \end{aligned} \]
Det gir: \[ \begin{aligned} 10 + 6\textcolor{green}{c_2} &= 1 \\ \textcolor{green}{c_2} &= -\dfrac{3}{2} \end{aligned} \]
3. Sett sammen polynomet Plugger vi dette inn i newtonformen, får vi: \[ \begin{aligned} p(x) = {} &\textcolor{blue}{1} + \textcolor{red}{3}(x - 1) \\ &\textcolor{green}{-\dfrac{3}{2}}(x - 1)(x - 2) \end{aligned} \]
Ganger vi ut, får vi det samme polynomet på vanlig form: \[ p(x) = -\dfrac{3}{2}x^2 + \dfrac{15}{2}x - 5 \]
Kontroll: \( {p(4) = -24 + 30 - 5 = 1}\text{.} \)
Alternativ metode: Dividerte differanser Koeffisientene i newtonformen er de dividerte differansene, som mange lærebøker regner ut i en tabell: \[ \begin{aligned} f[1, 2] &= \dfrac{4 - 1}{2 - 1} = 3 \\ f[2, 4] &= \dfrac{1 - 4}{4 - 2} = -\dfrac{3}{2} \\ f[1, 2, 4] &= \dfrac{-\tfrac{3}{2} - 3}{4 - 1} = -\dfrac{3}{2} \end{aligned} \]Med \( {c_0 = f[1] = 1}\text{,} \) \( {c_1 = f[1, 2]} \) og \( {c_2 = f[1, 2, 4]} \) får vi det samme. Tabellen lønner seg når det er mange punkter.

Oppgave 12)

For hvilke verdier av x x konvergerer rekka
∑n=1∞xnn \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{x^n}{n}
Vis løsning på oppgave 12
Svar
Rekka konvergerer for:
−1≤x<1‾‾ \underline{\underline{-1 \le x < 1}}
Forholdstesten gir intervallet der rekka konvergerer. I endepunktene sier testen ingenting, så dem sjekker vi hver for seg.
1. Bruk forholdstesten For \( {x = 0} \) er alle leddene \( 0\text{,} \) så der konvergerer rekka. For \( x \ne 0 \) forteller forholdstesten oss at vi regner ut: \[ k = \lim_{n \to \infty} \left| \dfrac{\textcolor{red}{a_{n+1}}}{\textcolor{blue}{a_n}} \right| \]
Grenseverdien avgjør: \[ \begin{aligned} k < 1 &\text{: konvergerer} \\ k > 1 &\text{: divergerer} \\ k = 1 &\text{: ingen konklusjon} \end{aligned} \]Slik starter vi i videoen Oppgave 2b - Konvergeringsområdet - Prøveeksamen 2020 (BYPE 2000).
Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a_n} &= \textcolor{blue}{\dfrac{x^n}{n}} \\ \textcolor{red}{a_{n+1}} &= \textcolor{red}{\dfrac{x^{n+1}}{n + 1}} \end{aligned} \]
Å dele på \( \textcolor{blue}{a_n} \) er det samme som å gange med den omvendte brøken. Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} k &= \lim_{n \to \infty} \left| \textcolor{red}{\dfrac{x^{n+1}}{n + 1}} \cdot \textcolor{blue}{\dfrac{n}{x^n}} \right| \\ &= \lim_{n \to \infty} \dfrac{n}{n + 1}\,|x| = |x| \end{aligned} \]
Rekka konvergerer altså når \( {|x| < 1} \) og divergerer når \( {|x| > 1}\text{.} \) Det første gir: \[ -1 < x < 1 \]
2. Sjekk endepunktene I \( {x = \pm 1} \) er \( {k = 1}\text{,} \) og da sier testen ingenting. Vi setter inn endepunktene hver for seg, som i videoen Oppgave 2b - Konvergeringsområdet - Prøveeksamen 2020 (BYPE 2000).
\( {x = 1} \) gir den harmoniske rekka: \[ \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1^n}{n} = \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1}{n^{\textcolor{green}{1}}} \]
P-rekketesten forteller oss at: \[ \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1}{n^{\textcolor{green}{p}}} \;\begin{cases} \text{konvergerer når } \textcolor{green}{p} > 1 \\ \text{divergerer når } \textcolor{green}{p} \le 1 \end{cases} \]Hvis du er usikker på testen, kan du se videoen Integraltest & P-rekker. Her er \( {\textcolor{green}{p} = 1}\text{,} \) så rekka divergerer.
\( {x = -1} \) gir en alternerende rekke: \[ \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{n} = \sum_{n=1}^{\infty} (-1)^n \cdot \textcolor{blue}{\dfrac{1}{n}} \]
Testen for alternerende rekker forteller oss at \( {\sum (-1)^n b_n} \) konvergerer når: \[ \lim_{n \to \infty} b_n = 0 \quad \text{og} \quad b_{n+1} < b_n \]Denne rekka er eksempel 1 i videoen Alternerende rekker med eksempler!. Her er \( {\textcolor{blue}{b_n} = \textcolor{blue}{1/n}}\text{,} \) og begge kravene holder: \[ \begin{aligned} \lim_{n \to \infty} \textcolor{blue}{\dfrac{1}{n}} &= 0 \\ \textcolor{blue}{\dfrac{1}{n + 1}} &< \textcolor{blue}{\dfrac{1}{n}} \end{aligned} \]
Rekka konvergerer altså i \( {x = -1}\text{,} \) men ikke i \( {x = 1}\text{.} \) Sammen med intervallet fra forholdstesten gir det: \[ -1 \le x < 1 \]

Oppgave 13)

Bestem den generelle løsningen til differenslikningen
xn+2+5 xn+1+4 xn=n x_{n+2} + 5\,x_{n+1} + 4\,x_n = n
Vis løsning på oppgave 13
Svar
Med vilkårlige konstanter C1 C_1 og C2 C_2 er:
xn=C1(−1)n+C2(−4)n+n10−7100‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} x_n = {} &C_1(-1)^n + C_2(-4)^n \\ &+ \dfrac{n}{10} - \dfrac{7}{100} \end{aligned}}}
Løsningen er den homogene løsningen pluss én partikulær løsning. Den homogene får vi fra den karakteristiske likningen, og siden høyresiden er \( n\text{,} \) prøver vi \( {An + B} \) for den partikulære.
1. Skriv opp metoden For en lineær differenslikning med konstante koeffisienter er den generelle løsningen: \[ x_n = x_n^{(h)} + x_n^{(p)} \]Her er \( x_n^{(h)} \) den generelle løsningen av den homogene likningen, med \( 0 \) på høyre side, og \( x_n^{(p)} \) én løsning av hele likningen.
2. Løs den homogene likningen Vi prøver \( {x_n = r^n} \) i den homogene likningen og deler på \( r^n\text{.} \) Det gir den karakteristiske likningen: \[ \begin{aligned} r^{n+2} + 5r^{n+1} + 4r^n &= 0 \\ r^2 + 5r + 4 &= 0 \end{aligned} \]
abc-formelen forteller oss at: \[ r = \dfrac{-\textcolor{red}{b} \pm \sqrt{\textcolor{red}{b}^2 - 4\textcolor{blue}{a}\textcolor{green}{c}}}{2\textcolor{blue}{a}} \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Andregradslikninger & abc-formelen.
Her er: \[ \textcolor{blue}{a} = \textcolor{blue}{1}, \quad \textcolor{red}{b} = \textcolor{red}{5}, \quad \textcolor{green}{c} = \textcolor{green}{4} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} r &= \dfrac{-\textcolor{red}{5} \pm \sqrt{\textcolor{red}{5}^2 - 4 \cdot \textcolor{blue}{1} \cdot \textcolor{green}{4}}}{2 \cdot \textcolor{blue}{1}} \\ &= \dfrac{-5 \pm 3}{2} \\ r_1 &= -1 \quad \text{og} \quad r_2 = -4 \end{aligned} \]
Med to ulike røtter \( r_1 \) og \( r_2 \) er den homogene løsningen: \[ x_n^{(h)} = C_1 r_1^n + C_2 r_2^n \]
Med en dobbeltrot \( r \) er den i stedet: \[ x_n^{(h)} = (C_1 + C_2 n)\,r^n \]
Røttene våre er ulike, så: \[ x_n^{(h)} = C_1(-1)^n + C_2(-4)^n \]
3. Finn en partikulær løsning Høyresiden er et førstegradsuttrykk i \( n\text{,} \) og \( 1 \) er ikke en rot i den karakteristiske likningen. Vi prøver derfor: \[ x_n^{(p)} = An + B \]
Da er \( {x_{n+1}^{(p)} = A(n + 1) + B} \) og \( {x_{n+2}^{(p)} = A(n + 2) + B}\text{.} \) Plugger vi dette inn i likningen, får vi: \[ \begin{aligned} &A(n + 2) + B + 5\big(A(n + 1) + B\big) \\ &\quad + 4(An + B) = n \end{aligned} \]
Vi samler leddene med \( n \) og konstantleddene: \[ \textcolor{blue}{10A}\,n + \textcolor{red}{7A + 10B} = n \]
De to sidene er like for alle \( n \) bare når leddene med \( n \) er like og konstantleddene er like: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{10A} &= 1 & &\Rightarrow & A &= \dfrac{1}{10} \\ \textcolor{red}{7A + 10B} &= 0 & &\Rightarrow & B &= -\dfrac{7}{100} \end{aligned} \]
4. Sett sammen løsningen Plugger vi dette inn i \( {x_n = x_n^{(h)} + x_n^{(p)}}\text{,} \) får vi: \[ \begin{aligned} x_n = {} &C_1(-1)^n + C_2(-4)^n \\ &+ \dfrac{n}{10} - \dfrac{7}{100} \end{aligned} \]
Kontroll: Med \( {n = 1} \) i likningen gir den partikulære løsningen \( 1\text{,} \) altså \( n\text{:} \) \[ \begin{aligned} &x_3 + 5x_2 + 4x_1 \\ &= \tfrac{23}{100} + \tfrac{65}{100} + \tfrac{12}{100} = 1 \end{aligned} \]

MEK2000 konteeksamen 2019

Oppgave 1

Du skal svare på ett, og bare ett, av spørsmålene 1, 2 eller 3 nedenfor. Dersom du svarer på flere av spørsmålene, blir bare det svaret med lavest nummer vurdert.

Oppgave 11)

Funksjonen f f er definert ved uttrykket
f(x,y)=ysin⁡(xy) f(x, y) = y\sin(xy)
Regn ut den retningsderiverte fra punktet (1,1) (1, 1) i retning mot punktet (2,3). (2, 3)\text{.}
Vis løsning på oppgave 11
Svar
Den retningsderiverte er, med vinkler i radianer:
RD=3cos⁡1+2sin⁡15‾‾ \underline{\underline{R_D = \dfrac{3\cos 1 + 2\sin 1}{\sqrt{5}}}}
Vi finner gradienten i \( (1, 1) \) og vektoren som peker mot \( (2, 3)\text{.} \) Den retningsderiverte er gradienten ganget med vektoren delt på lengden sin.
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. Retningen er vektoren fra \( (1, 1) \) til \( (2, 3)\text{:} \)
\[ \vec{v} = (2 - 1,\ 3 - 1) = (1, 2) \]
2. Deriver med hensyn på x Når vi deriverer med hensyn på \( x\text{,} \) er \( y \) en konstant. Kjerneregelen med kjernen \( {\textcolor{green}{w = xy}} \) forteller oss at: \[ \dfrac{\partial}{\partial x}\sin(\textcolor{green}{w}) = \cos(\textcolor{green}{w}) \cdot \textcolor{green}{\dfrac{\partial w}{\partial x}} \]Slik deriverer vi \( e^{xy} \) i videoen Partiell derivasjon, intro med eksempler.
Her er \( {\textcolor{green}{\dfrac{\partial w}{\partial x} = y}}\text{,} \) så vi får: \[ \dfrac{\partial f}{\partial x} = y \cdot \cos(xy) \cdot \textcolor{green}{y} = y^2\cos(xy) \]
3. Deriver med hensyn på y Nå er \( f \) et produkt av \( \textcolor{red}{y} \) og \( \textcolor{blue}{\sin(xy)}\text{,} \) så vi bruker produktregelen: \[ (\textcolor{red}{u}\textcolor{blue}{v})' = \textcolor{red}{u'}\textcolor{blue}{v} + \textcolor{red}{u}\textcolor{blue}{v'} \]Hvis du er usikker på produktregelen, kan du se videoen Produktregelen.
Her er, med kjerneregelen igjen for \( \textcolor{blue}{v'}\text{:} \) \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{u} &= \textcolor{red}{y} & \textcolor{red}{u'} &= \textcolor{red}{1} \\ \textcolor{blue}{v} &= \textcolor{blue}{\sin(xy)} & \textcolor{blue}{v'} &= \textcolor{blue}{x\cos(xy)} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \dfrac{\partial f}{\partial y} = \textcolor{red}{1} \cdot \textcolor{blue}{\sin(xy)} + \textcolor{red}{y} \cdot \textcolor{blue}{x\cos(xy)} \]
4. Regn ut gradienten i punktet Gradienten er vektoren av de partiellderiverte, som i videoen Hva er en gradient?: \[ \nabla f = \left( \dfrac{\partial f}{\partial x},\ \dfrac{\partial f}{\partial y} \right) = (f_x,\ f_y) \]
I \( (1, 1) \) er \( {xy = 1}\text{,} \) så: \[ \begin{aligned} f_x(1, 1) &= 1^2 \cdot \cos 1 = \cos 1 \\ f_y(1, 1) &= \sin 1 + 1 \cdot 1 \cdot \cos 1 \\ &= \sin 1 + \cos 1 \end{aligned} \]
Gradienten i punktet er altså: \[ \nabla f(1, 1) = (\cos 1,\ \sin 1 + \cos 1) \]
5. Sett inn i formelen Den retningsderiverte i retning \( \vec{v} \) er: \[ R_D = \nabla f \cdot \dfrac{\vec{v}}{|\vec{v}|} \]Slik regner vi den ut i videoen Oppgave 1B - Matte 2000 Eksamen Høst 2023 (OsloMet).
Her er \( {\vec{v} = (1, 2)} \) og \( \nabla f(1, 1) \) fra forrige steg. Lengden til \( \vec{v} \) er: \[ |\vec{v}| = \sqrt{1^2 + 2^2} = \sqrt{5} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} R_D &= (\cos 1,\ \sin 1 + \cos 1) \cdot \dfrac{(1, 2)}{\sqrt{5}} \\ &= \dfrac{\cos 1 + 2\sin 1 + 2\cos 1}{\sqrt{5}} \\ &= \dfrac{3\cos 1 + 2\sin 1}{\sqrt{5}} \end{aligned} \]

Oppgave 12)

Bestem den generelle løsningen til differenslikningen
xn+2−5xn+1+6xn=0 x_{n+2} - 5x_{n+1} + 6x_n = 0
Vis løsning på oppgave 12
Svar
Den generelle løsningen er, med vilkårlige konstanter C1 C_1 og C2: C_2\text{:}
xn=C1⋅2n+C2⋅3n‾‾ \underline{\underline{x_n = C_1 \cdot 2^n + C_2 \cdot 3^n}}
Likningen er lineær med konstante koeffisienter. Vi prøver \( {x_n = r^n}\text{,} \) og det gir en andregradslikning for \( r\text{.} \)
1. Finn den karakteristiske likningen Vi prøver en løsning \( {x_n = r^n} \) med \( {r \neq 0}\text{.} \) Da er \( {x_{n+1} = r^{n+1}} \) og \( {x_{n+2} = r^{n+2}}\text{,} \) og likningen blir: \[ \begin{aligned} r^{n+2} - 5r^{n+1} + 6r^n &= 0 \\ \textcolor{darkorange}{r^n}(r^2 - 5r + 6) &= 0 \end{aligned} \]
Siden \( {\textcolor{darkorange}{r^n} \neq 0}\text{,} \) må parentesen være null. Det er den karakteristiske likningen: \[ r^2 - 5r + 6 = 0 \]
2. Løs med abc-formelen abc-formelen forteller oss at: \[ r = \dfrac{-\textcolor{red}{b} \pm \sqrt{\textcolor{red}{b}^2 - 4\textcolor{blue}{a}\textcolor{green}{c}}}{2\textcolor{blue}{a}} \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Andregradslikninger & abc-formelen.
Her er: \[ \textcolor{blue}{a} = \textcolor{blue}{1}, \quad \textcolor{red}{b} = \textcolor{red}{-5}, \quad \textcolor{green}{c} = \textcolor{green}{6} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} r &= \dfrac{-(\textcolor{red}{-5}) \pm \sqrt{(\textcolor{red}{-5})^2 - 4 \cdot \textcolor{blue}{1} \cdot \textcolor{green}{6}}}{2 \cdot \textcolor{blue}{1}} \\ &= \dfrac{5 \pm 1}{2} \end{aligned} \]
Det gir to ulike røtter: \[ r_1 = 2 \quad \text{og} \quad r_2 = 3 \]
3. Skriv opp den generelle løsningen Har den karakteristiske likningen to ulike røtter \( r_1 \) og \( r_2\text{,} \) er den generelle løsningen: \[ x_n = C_1 r_1^n + C_2 r_2^n \]
Konstantene \( C_1 \) og \( C_2 \) bestemmes av to startverdier, for eksempel \( x_0 \) og \( x_1\text{.} \) Vi har to ulike røtter, så: \[ x_n = C_1 \cdot 2^n + C_2 \cdot 3^n \]

Oppgave 13)

Polynomet
p(x)=2+x−x(x−2) p(x) = 2 + x - x(x - 2)
interpolerer de tre punktene (0,2), (0, 2)\text{,} (2,4) (2, 4) og (4,−2). {(4, -2)}\text{.} Beregn polynomet som interpolerer punktene (0,2), (0, 2)\text{,} (2,4), (2, 4)\text{,} (4,−2) {(4, -2)} og (6,0). (6, 0)\text{.}
Vis løsning på oppgave 13
Svar
Polynomet gjennom alle de fire punktene er:
13x3−3x2+173x+2‾‾ \underline{\underline{\dfrac{1}{3}x^3 - 3x^2 + \dfrac{17}{3}x + 2}}
Vi bygger videre på \( p(x)\text{.} \) Vi legger til et ledd som er null i de tre første punktene, og velger konstanten foran det slik at \( (6, 0) \) også stemmer.
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. \( p \) går gjennom de tre første punktene, men ikke gjennom \( (6, 0)\text{:} \)
\[ p(6) = 2 + 6 - 6 \cdot 4 = -16 \neq 0 \]
2. Velg formen på polynomet Med fire punkter trenger vi et polynom av grad høyst \( 3\text{,} \) én mindre enn antall punkter, som i videoen Polynom interpolasjon.
Vi legger til et tredjegradsledd som er null i \( {x = 0}\text{,} \) \( {x = 2} \) og \( {x = 4}\text{:} \) \[ q(x) = p(x) + \textcolor{blue}{k} \cdot x(x - 2)(x - 4) \]
I de tre første punktene er det nye leddet null. Der er altså \( {q(x) = p(x)}\text{,} \) så \( q \) går gjennom dem uansett hva \( \textcolor{blue}{k} \) er.
3. Bruk det siste punktet Vi setter inn \( {x = 6} \) og krever at \( {q(6) = 0}\text{:} \) \[ \begin{aligned} p(6) + \textcolor{blue}{k} \cdot 6 \cdot 4 \cdot 2 &= 0 \\ -16 + 48\textcolor{blue}{k} &= 0 \\ \textcolor{blue}{k} &= \dfrac{1}{3} \end{aligned} \]
4. Gang ut Vi ganger ut \( p(x)\text{:} \) \[ \begin{aligned} p(x) &= 2 + x - x^2 + 2x \\ &= -x^2 + 3x + 2 \end{aligned} \]
Det nye leddet ganger vi ut og ganger med \( {\textcolor{blue}{k} = \textcolor{blue}{\dfrac{1}{3}}}\text{:} \) \[ \begin{aligned} x(x - 2)(x - 4) &= x(x^2 - 6x + 8) \\ &= x^3 - 6x^2 + 8x \end{aligned} \]
\[ \begin{aligned} &\textcolor{blue}{\dfrac{1}{3}}(x^3 - 6x^2 + 8x) \\ &= \dfrac{1}{3}x^3 - 2x^2 + \dfrac{8}{3}x \end{aligned} \]
Legger vi dem sammen, får vi: \[ \begin{aligned} q(x) &= -x^2 + 3x + 2 \\ &\quad + \dfrac{1}{3}x^3 - 2x^2 + \dfrac{8}{3}x \\ &= \dfrac{1}{3}x^3 - 3x^2 + \dfrac{17}{3}x + 2 \end{aligned} \]
Kontroll: Med \( {x = 6} \) blir leddene \( {72 - 108 + 34 + 2}\text{,} \) som er \( 0\text{,} \) slik det skal.