Universitetseksamen etter tema
Øv på ett tema om gangen med oppgavene fra universitetseksamenene vi har lagt ut, foreløpig NTNU Matematikk 1, NTNU Matematikk 3, OsloMet Matte 2000 og OsloMet Matte 3000. Velg område og tema, så henter vi oppgavene fra alle settene. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.
Område
Emne
differenslikninger
Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.
8 oppgaver i OsloMet Matte 2000 om differenslikninger
Oppgavene
Oppgave 2
- Flere oppgaver om differenslikninger,
- Flere oppgaver om geometriske rekker,
- Flere oppgaver om rekker,
- Flere oppgaver om tallfølger
Ledda i tallfølgen oppfyller differenslikninga
Oppgave 2a)
Med utgangspunkt i startkrava
og differenslikninga over, bestem de tre neste ledda i følgen – altså og
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 2a
Svar
Vi løser differenslikningen for \( y_n\text{.} \) Da får vi hvert ledd fra de to forrige, og vi regner ut ett ledd om gangen.
1. Løs for det nyeste leddet
Vi flytter de to andre leddene over og deler på \( 2\text{:} \)
\[ \begin{aligned} 2y_n &= 2\textcolor{blue}{y_{n-2}} - 3\textcolor{red}{y_{n-1}} \\ y_n &= \textcolor{blue}{y_{n-2}} - \dfrac{3}{2}\textcolor{red}{y_{n-1}} \end{aligned} \]
Hvert nytt ledd er altså leddet to plasser før, i blått, minus \( \dfrac{3}{2} \) ganger leddet rett før, i rødt.
2. Regn ut ett ledd om gangen
Vi starter med \( {\textcolor{blue}{y_0 = 1}} \) og \( {\textcolor{red}{y_1 = -2}}\text{,} \) og bruker hvert nytt ledd i neste linje:
\[ \begin{aligned} y_2 &= \textcolor{blue}{1} - \dfrac{3}{2} \cdot (\textcolor{red}{-2}) = 1 + 3 = 4 \\ y_3 &= \textcolor{blue}{-2} - \dfrac{3}{2} \cdot \textcolor{red}{4} = -2 - 6 = -8 \\ y_4 &= \textcolor{blue}{4} - \dfrac{3}{2} \cdot (\textcolor{red}{-8}) = 4 + 12 = 16 \end{aligned} \]
Oppgave 2b)
Vis hvordan vi kan komme fram til at den generelle løsninga av differenslikninga er
Bestem så den løsninga som oppfyller startkrava fra a).
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 2b
Svar
Røttene og gir den generelle løsningen, og startkravene fra a) gir:
Vi prøver med en løsning på formen \( {y_n = r^n}\text{.} \) Det gir en andregradslikning for \( r\text{,} \) og de to røttene gir den generelle løsningen. Startkravene bestemmer så \( A \) og \( B\text{.} \)
1. Prøv med en potens
Vi setter \( {y_n = r^n} \) med \( r \ne 0 \) inn i differenslikningen:
\[ 2r^n + 3r^{n-1} - 2r^{n-2} = 0 \]
Vi deler på \( {r^{n-2}}\text{,} \) som ikke er \( 0\text{,} \) og får den karakteristiske likningen:
\[ 2r^2 + 3r - 2 = 0 \]
2. Løs den karakteristiske likningen
abc-formelen forteller oss at:
\[ r = \dfrac{-\textcolor{red}{b} \pm \sqrt{\textcolor{red}{b}^2 - 4\textcolor{blue}{a}\textcolor{green}{c}}}{2\textcolor{blue}{a}} \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Andregradslikninger & abc-formelen.
Her er \( {\textcolor{blue}{a} = \textcolor{blue}{2}}\text{,} \) \( {\textcolor{red}{b} = \textcolor{red}{3}} \) og \( {\textcolor{green}{c} = \textcolor{green}{-2}}\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} r &= \dfrac{-\textcolor{red}{3} \pm \sqrt{\textcolor{red}{3}^2 - 4 \cdot \textcolor{blue}{2} \cdot (\textcolor{green}{-2})}}{2 \cdot \textcolor{blue}{2}} \\ &= \dfrac{-3 \pm \sqrt{25}}{4} = \dfrac{-3 \pm 5}{4} \end{aligned} \]
Det gir oss de to røttene:
\[ r = -2 \quad \text{eller} \quad r = \dfrac{1}{2} \]
3. Sett sammen den generelle løsningen
Både \( {(-2)^n} \) og \( {\left(\dfrac{1}{2}\right)^n} \) løser altså likningen. Den er lineær med høyreside \( 0\text{,} \) så konstanter ganger løsninger, lagt sammen, er også en løsning:
\[ y_n = A(-2)^n + B\left(\dfrac{1}{2}\right)^n \]
Startverdiene \( y_0 \) og \( y_1 \) bestemmer hele følgen, og med de to konstantene kan vi treffe hvilke startverdier som helst. Derfor er dette den generelle løsningen.
4. Bruk startkravene
Med \( {n = 0} \) og \( {n = 1} \) gir startkravene fra a):
\[ \begin{aligned} y_0 &= A + B = 1 \\ y_1 &= -2A + \dfrac{1}{2}B = -2 \end{aligned} \]
Den første likningen gir \( {B = 1 - A}\text{.} \) Vi setter det inn i den andre og ganger med \( 2\text{:} \)
\[ \begin{aligned} -4A + (1 - A) &= -4 \\ -5A &= -5 \\ A = 1, \quad B &= 0 \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ y_n = 1 \cdot (-2)^n + 0 \cdot \left(\dfrac{1}{2}\right)^n = (-2)^n \]
Kontroll: \( {(-2)^2 = 4}\text{,} \) \( {(-2)^3 = -8} \) og \( {(-2)^4 = 16}\text{,} \) det samme som i a).
Oppgave 2c)
Vi ser nå bort fra startkrava og tenker oss at og i utgangspunktet, kan ha hvilke verdier som helst.
Hvilke eventuelle krav må vi stille til de ukjente konstantene og/eller for at rekka
skal konvergere?
Når rekka konvergerer, hva konvergerer den mot?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 2c
Svar
Rekka konvergerer bare når og da for alle
Selv om du ikke fikk til b), kan du løse denne: den generelle løsningen står i oppgaveteksten til b).
Leddene er en sum av to geometriske følger, med kvotient \( {-2} \) og \( \dfrac{1}{2}\text{.} \) Vi ser hva hver av dem gjør når \( n \) vokser, og summerer så som en geometrisk rekke.
1. Se på leddene
I oppgaveteksten til b) står det at leddene er:
\[ y_n = \textcolor{red}{A(-2)^n} + \textcolor{blue}{B\left(\dfrac{1}{2}\right)^n} \]
Når \( n \) vokser, går det andre leddet mot \( 0\text{.} \) Er \( A \ne 0\text{,} \) vokser derimot det første leddet i tallverdi:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{B\left(\dfrac{1}{2}\right)^n} &\to 0 \\ \left|\textcolor{red}{A(-2)^n}\right| &= |A| \cdot 2^n \to \infty \end{aligned} \]
Går leddene mot uendelig i tallverdi, divergerer rekka, som i videoen Konvergens & divergens intro:
\[ |y_n| \to \infty \;\Rightarrow\; \sum_{n=0}^{\infty} y_n \text{ divergerer} \]
Kravet er derfor:
\[ A = 0 \]
2. Summer den geometriske rekka
Med \( {A = 0} \) er rekka geometrisk, med første ledd \( {\textcolor{blue}{a_1} = y_0 = \textcolor{blue}{B}} \) og kvotient \( {\textcolor{green}{k} = \textcolor{green}{\dfrac{1}{2}}}\text{.} \) Leddene er:
\[ \textcolor{blue}{B} + \textcolor{blue}{B} \cdot \textcolor{green}{\dfrac{1}{2}} + \textcolor{blue}{B} \cdot \left(\textcolor{green}{\dfrac{1}{2}}\right)^2 + \ldots \]
Summen av en uendelig geometrisk rekke med \( {|\textcolor{green}{k}| < 1} \) er, som i videoen Geometrisk rekke test:
\[ S = \dfrac{\textcolor{blue}{a_1}}{1 - \textcolor{green}{k}} \]
Her er \( {|\textcolor{green}{k}| = \dfrac{1}{2} < 1}\text{,} \) så rekka konvergerer for alle \( B\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \sum_{n=0}^{\infty} y_n = \dfrac{\textcolor{blue}{B}}{1 - \textcolor{green}{\dfrac{1}{2}}} = 2B \]
Oppgave 1
Oppgave 1a)
Vis at den generelle løsningen av den lineære, homogene differenslikningen
er
der og er ubestemte konstanter.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 1a
Svar
Vi prøver med en potens \( {x_n = r^n}\text{.} \) Det gir en andregradslikning for \( r\text{,} \) og de to røttene gir den generelle løsningen.
1. Finn den karakteristiske likningen
En lineær, homogen differenslikning med konstante koeffisienter løser vi ved å prøve med:
\[ x_n = r^n, \quad r \neq 0 \]
Da er \( {x_{n-1} = r^{n-1}} \) og \( {x_{n-2} = r^{n-2}}\text{.} \) Plugger vi dette inn i likningen, får vi:
\[ r^n - r^{n-1} - 2r^{n-2} = 0 \]
Vi deler på \( {r^{n-2}}\text{,} \) som ikke er \( 0\text{,} \) og får den karakteristiske likningen:
\[ r^2 - r - 2 = 0 \]
2. Løs den karakteristiske likningen
To tall med sum \( {-1} \) og produkt \( {-2} \) er \( 1 \) og \( {-2}\text{,} \) så vi kan faktorisere:
\[ r^2 - r - 2 = (r + 1)(r - 2) = 0 \]
Et produkt er \( 0 \) bare når en av faktorene er \( 0\text{.} \) Det gir oss to ulike røtter:
\[ \textcolor{blue}{r_1 = -1}, \qquad \textcolor{red}{r_2 = 2} \]
3. Sett opp den generelle løsningen
Røttene til den karakteristiske likningen forteller oss hvordan den generelle løsningen ser ut:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{r_1} \neq \textcolor{red}{r_2}&: \quad x_n = A \textcolor{blue}{r_1}^n + B \textcolor{red}{r_2}^n \\ r_1 = r_2&: \quad x_n = (A + Bn) r_1^n \end{aligned} \]
Her har vi to ulike røtter, \( {\textcolor{blue}{r_1 = -1}} \) og \( {\textcolor{red}{r_2 = 2}}\text{.} \) Plugger vi dem inn i den første formen, får vi:
\[ x_n = A \cdot (\textcolor{blue}{-1})^n + B \cdot \textcolor{red}{2}^n \]
Hver potens løser likningen, og siden den er lineær og homogen, gjør summen det også. Med \( A \) og \( B \) kan vi treffe alle startverdier \( x_0 \) og \( x_1\text{,} \) så dette er den generelle løsningen.
Oppgave 1b)
Finn den løsningen av den inhomogene differenslikningen
som oppfyller startkravene
Du kan ha nytte av løsningen fra a).
Dersom du ikke helt fikk til deloppgave a), kan du selvsagt bruke denne løsningen likevel.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 1b
Svar
Selv om du ikke fikk til a), kan du løse denne: løsningen av den homogene likningen står i oppgaveteksten i a).
Løsningen er den homogene løsningen fra a) pluss én partikulær løsning. Høyresiden er et førstegradsuttrykk i \( n\text{,} \) så vi prøver med et førstegradsuttrykk.
1. Skriv opp formen på løsningen
Den generelle løsningen av en inhomogen likning er den homogene løsningen pluss én partikulær løsning:
\[ x_n = x_n^{(h)} + x_n^{(p)} \]
I a) fant vi den homogene løsningen:
\[ x_n^{(h)} = A \cdot (-1)^n + B \cdot 2^n \]
2. Finn en partikulær løsning
Når høyresiden er et polynom i \( n\text{,} \) prøver vi med et polynom av samme grad, med konstantene \( \textcolor{blue}{C} \) og \( \textcolor{red}{D}\text{.} \) Det virker her fordi \( 1 \) ikke er en rot i den karakteristiske likningen:
\[ x_n^{(p)} = \textcolor{blue}{C}n + \textcolor{red}{D} \]
Da er \( {x_{n-1}^{(p)} = \textcolor{blue}{C}(n - 1) + \textcolor{red}{D}} \) og \( {x_{n-2}^{(p)} = \textcolor{blue}{C}(n - 2) + \textcolor{red}{D}}\text{.} \) Plugger vi dette inn i likningen, får vi:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{C}n + \textcolor{red}{D} - \textcolor{blue}{C}(n - 1) - \textcolor{red}{D} &\\ {} - 2\textcolor{blue}{C}(n - 2) - 2\textcolor{red}{D} &= 2n - 3 \\ -2\textcolor{blue}{C}n + 5\textcolor{blue}{C} - 2\textcolor{red}{D} &= 2n - 3 \end{aligned} \]
Leddene med \( n \) og konstantleddene må være like på hver side:
\[ \begin{aligned} -2\textcolor{blue}{C} &= 2 \\ \textcolor{blue}{C} &= \textcolor{blue}{-1} \\ 5 \cdot (\textcolor{blue}{-1}) - 2\textcolor{red}{D} &= -3 \\ \textcolor{red}{D} &= \textcolor{red}{-1} \end{aligned} \]
Det gir oss:
\[ x_n^{(p)} = \textcolor{blue}{-1} \cdot n + (\textcolor{red}{-1}) = -n - 1 \]
3. Bruk startkravene
Slår vi dette sammen, får vi:
\[ x_n = A \cdot (-1)^n + B \cdot 2^n - n - 1 \]
Vi setter inn \( {n = 0} \) og \( {n = 1}\text{,} \) der \( {x_0 = x_1 = 0}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} x_0 &= A + B - 1 = 0 \\ x_1 &= -A + 2B - 2 = 0 \end{aligned} \]
Legger vi likningene sammen, forsvinner \( A\text{,} \) som i videoen Likningssett: innsettingsmetoden og addisjonsmetoden:
\[ \begin{aligned} 3B - 3 &= 0 \\ B &= 1 \\ A &= 1 - B = 0 \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} x_n &= 0 \cdot (-1)^n + 1 \cdot 2^n - n - 1 \\ &= 2^n - n - 1 \end{aligned} \]
Kontroll: \( {x_2 = 4 - 2 - 1 = 1}\text{,} \) og med \( {n = 2} \) er høyresiden \( {2 \cdot 2 - 3 = 1}\text{,} \) så likningen gir \( {x_2 = x_1 + 2x_0 + 1 = 1}\text{.} \)
Oppgave 1
- Flere oppgaver om differensiallikninger,
- Flere oppgaver om differenslikninger,
- Flere oppgaver om egenverdier,
- Flere oppgaver om systemer av differensiallikninger
Oppgave 1a)
Finn den generelle løsninga av den homogene differenslikninga
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 1a
Svar
Med vilkårlige konstanter og er den generelle løsningen:
Likningen er lineær og homogen med konstante koeffisienter. Vi prøver med \( {y_n = r^n}\text{,} \) som gir en andregradslikning for \( r\text{.} \)
1. Finn den karakteristiske likningen
Setter vi inn \( {y_n = r^n}\text{,} \) der \( {r \neq 0}\text{,} \) får vi:
\[ r^n - 3r^{n-1} - 4r^{n-2} = 0 \]
Vi deler på \( {r^{n-2}}\text{,} \) som ikke er \( 0\text{,} \) og får den karakteristiske likningen:
\[ r^2 - 3r - 4 = 0 \]
2. Løs den karakteristiske likningen
abc-formelen forteller oss at:
\[ r = \dfrac{-\textcolor{red}{b} \pm \sqrt{\textcolor{red}{b}^2 - 4\textcolor{blue}{a}\textcolor{green}{c}}}{2\textcolor{blue}{a}} \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Andregradslikninger & abc-formelen.
Her er:
\[ \textcolor{blue}{a} = \textcolor{blue}{1}, \quad \textcolor{red}{b} = \textcolor{red}{-3}, \quad \textcolor{green}{c} = \textcolor{green}{-4} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} r &= \dfrac{-(\textcolor{red}{-3}) \pm \sqrt{(\textcolor{red}{-3})^2 - 4 \cdot \textcolor{blue}{1} \cdot (\textcolor{green}{-4})}}{2 \cdot \textcolor{blue}{1}} \\ &= \dfrac{3 \pm \sqrt{25}}{2} = \dfrac{3 \pm 5}{2} \end{aligned} \]
Det gir oss to ulike røtter:
\[ r_1 = 4, \qquad r_2 = -1 \]
3. Skriv opp den generelle løsningen
Den generelle løsningen avhenger av røttene. Med to ulike røtter, eller én dobbeltrot \( r\text{,} \) er den:
\[ \begin{aligned} r_1 \neq r_2&: \quad y_n = C_1 r_1^n + C_2 r_2^n \\ r_1 = r_2 = r&: \quad y_n = (C_1 + C_2 n)\,r^n \end{aligned} \]
Her er \( C_1 \) og \( C_2 \) vilkårlige konstanter. Røttene våre er ulike, så vi bruker den første. Plugger vi dem inn, får vi:
\[ y_n = C_1 \cdot 4^n + C_2 \cdot (-1)^n \]
Kontroll: Med \( {y_n = 4^n} \) blir venstresiden \( {4^{n-2}(16 - 12 - 4) = 0}\text{.} \)
Oppgave 1b)
Vis at vektorene
er egenvektorer til matrisen
med tilhørende egenverdier og
Bruk dette til å finne den generelle løsninga av de kopla differensiallikningene
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 1b
Svar
Begge er egenvektorer, og løsningen har vilkårlige konstanter og
Vi ganger \( A \) med hver vektor og ser om vi får vektoren igjen, ganget med egenverdien. Så setter vi egenverdiene og egenvektorene inn i den generelle løsningen av systemet.
1. Sjekk egenvektorene
Definisjonen forteller oss at \( \vec{v} \) er en egenvektor med egenverdi \( \lambda \) når:
\[ A\vec{v} = \lambda\vec{v} \]Dette ser du i videoen Introduksjon egenverdier egenvektorer.
Vi ganger rad med kolonne, som i videoen Transformasjon og multiplikasjon. For \( \textcolor{blue}{\vec{v}_1} \) får vi:
\[ \begin{aligned} A\textcolor{blue}{\vec{v}_1} &= \begin{pmatrix} -4 & 3 \\ -6 & 5 \end{pmatrix}\textcolor{blue}{\begin{pmatrix} 1 \\ 1 \end{pmatrix}} \\ &= \begin{pmatrix} -4 + 3 \\ -6 + 5 \end{pmatrix} \\ &= \begin{pmatrix} -1 \\ -1 \end{pmatrix} = \textcolor{blue}{-1} \cdot \textcolor{blue}{\begin{pmatrix} 1 \\ 1 \end{pmatrix}} \end{aligned} \]
For \( \textcolor{red}{\vec{v}_2} \) får vi:
\[ \begin{aligned} A\textcolor{red}{\vec{v}_2} &= \begin{pmatrix} -4 & 3 \\ -6 & 5 \end{pmatrix}\textcolor{red}{\begin{pmatrix} 1 \\ 2 \end{pmatrix}} \\ &= \begin{pmatrix} -4 + 6 \\ -6 + 10 \end{pmatrix} \\ &= \begin{pmatrix} 2 \\ 4 \end{pmatrix} = \textcolor{red}{2} \cdot \textcolor{red}{\begin{pmatrix} 1 \\ 2 \end{pmatrix}} \end{aligned} \]
\( A \) bare skalerer begge vektorene, så de er egenvektorer med egenverdiene \( {\textcolor{blue}{\lambda_1 = -1}} \) og \( {\textcolor{red}{\lambda_2 = 2}}\text{.} \)
2. Skriv systemet på matriseform
Systemet er \( {\vec{x}\,' = A\vec{x}}\text{,} \) med den samme matrisen:
\[ \begin{pmatrix} x \\ y \end{pmatrix}' = \begin{pmatrix} -4 & 3 \\ -6 & 5 \end{pmatrix}\begin{pmatrix} x \\ y \end{pmatrix} \]
3. Sett inn i den generelle løsningen
Når \( A \) har to ulike egenverdier, er den generelle løsningen, som i videoen System av difflikninger:
\[ \begin{pmatrix} x \\ y \end{pmatrix} = C_1\textcolor{blue}{\vec{v}_1}e^{\textcolor{blue}{\lambda_1}t} + C_2\textcolor{red}{\vec{v}_2}e^{\textcolor{red}{\lambda_2}t} \]
Plugger vi inn egenverdiene og egenvektorene, får vi:
\[ \begin{pmatrix} x \\ y \end{pmatrix} = C_1\textcolor{blue}{\begin{pmatrix} 1 \\ 1 \end{pmatrix}}e^{\textcolor{blue}{-t}} + C_2\textcolor{red}{\begin{pmatrix} 1 \\ 2 \end{pmatrix}}e^{\textcolor{red}{2t}} \]
Komponent for komponent er det:
\[ \begin{aligned} x(t) &= C_1e^{-t} + C_2e^{2t} \\ y(t) &= C_1e^{-t} + 2C_2e^{2t} \end{aligned} \]
Kontroll: \( {x' = -C_1e^{-t} + 2C_2e^{2t}}\text{,} \) og det er også det \( {-4x + 3y} \) blir. Den første likningen stemmer.
Oppgave 3
For differenslikningen og startkravet under: Finn en eksplisitt formel for
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3
Svar
Likningen er lineær med konstant høyreside. Vi løser den homogene likningen, legger til en konstant løsning og bruker startkravet til slutt.
1. Løs den homogene likningen
En lineær differenslikning løses i to deler. Den generelle løsningen er summen av den homogene løsningen og én partikulær løsning:
\[ x_n = \textcolor{blue}{x_n^{(h)}} + \textcolor{red}{x_n^{(p)}} \]
Den homogene likningen har \( 0 \) på høyre side:
\[ x_{n+1} - 2x_n = 0 \]
Vi prøver \( {x_n = r^n} \) med \( r \ne 0 \) og får den karakteristiske likningen:
\[ \begin{aligned} r^{n+1} - 2r^n &= 0 \\ r^n(r - 2) &= 0 \\ r &= 2 \end{aligned} \]
Hvert ledd er altså det forrige ganget med \( 2\text{.} \) Det er en geometrisk følge med kvotient \( 2\text{,} \) som i videoen Geometriske rekker intro, så for en konstant \( C\text{:} \)
\[ \textcolor{blue}{x_n^{(h)}} = \textcolor{blue}{C \cdot 2^n} \]
2. Finn en partikulær løsning
Høyresiden er konstant, så vi prøver med en konstant \( {\textcolor{red}{x_n^{(p)}} = A}\text{.} \) Da er også \( {x_{n+1}^{(p)} = A}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} A - 2A &= 1 \\ A &= -1 \end{aligned} \]Det virker fordi \( 1 \) ikke er en rot i den karakteristiske likningen.
Slår vi dette sammen, får vi den generelle løsningen:
\[ x_n = \textcolor{blue}{C \cdot 2^n} \textcolor{red}{- 1} \]
3. Bruk startkravet
Med \( {n = 0} \) er \( {2^0 = 1}\text{,} \) så startkravet gir:
\[ \begin{aligned} x_0 = C \cdot 2^0 - 1 &= 1 \\ C - 1 &= 1 \\ C &= 2 \end{aligned} \]
Det gir oss:
\[ x_n = 2 \cdot 2^n - 1 = 2^{n+1} - 1 \]
Kontroll: Likningen gir \( {x_1 = 2 \cdot 1 + 1 = 3} \) og \( {x_2 = 2 \cdot 3 + 1 = 7}\text{,} \) og formelen gir \( {2^2 - 1 = 3} \) og \( {2^3 - 1 = 7}\text{.} \)
Oppgave 1
Løs initialverdiproblemet
med initialbetingelsene
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 1
Svar
Løsningen av initialverdiproblemet er:
Dette er en lineær, homogen differenslikning med konstante koeffisienter. Vi løser den karakteristiske likningen og finner konstantene fra initialbetingelsene.
1. Finn den karakteristiske likningen
Vi prøver med \( {x_n = r^n}\text{.} \) Setter vi det inn i likningen, får vi:
\[ r^{n+2} - 4r^{n+1} + 4r^n = 0 \]
Vi deler på \( r^n \) og får den karakteristiske likningen:
\[ r^2 - 4r + 4 = 0 \]
Venstresiden er andre kvadratsetning baklengs:
\[ (\textcolor{blue}{a} - \textcolor{red}{b})^2 = \textcolor{blue}{a}^2 - 2\textcolor{blue}{a}\textcolor{red}{b} + \textcolor{red}{b}^2 \]Hvis du er usikker på hvordan vi går baklengs, kan du se videoen Kvadratsetningene.
Med \( {\textcolor{blue}{a} = \textcolor{blue}{r}} \) og \( {\textcolor{red}{b} = \textcolor{red}{2}} \) får vi:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{r}^2 - 2 \cdot \textcolor{blue}{r} \cdot \textcolor{red}{2} + \textcolor{red}{2}^2 &= 0 \\ (\textcolor{blue}{r} - \textcolor{red}{2})^2 &= 0 \end{aligned} \]
Likningen har bare én rot, en dobbeltrot:
\[ r = \textcolor{red}{2} \]
2. Skriv opp den generelle løsningen
Har den karakteristiske likningen to ulike røtter \( r_1 \) og \( r_2\text{,} \) er den generelle løsningen:
\[ x_n = C r_1^n + D r_2^n \]
Har den en dobbeltrot \( r\text{,} \) er den generelle løsningen:
\[ x_n = (C + Dn)\, r^n \]
Her har vi dobbeltroten \( {r = \textcolor{red}{2}}\text{,} \) så:
\[ x_n = (C + Dn) \cdot \textcolor{red}{2}^n \]
3. Bruk initialbetingelsene
Vi setter inn \( {n = 0} \) og bruker \( {x_0 = 1}\text{:} \)
\[ x_0 = (C + D \cdot 0) \cdot 2^0 = C = 1 \]
Vi setter inn \( {n = 1} \) og bruker \( {x_1 = 4}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} (C + D) \cdot 2 &= 4 \\ 1 + D &= 2 \\ D &= 1 \end{aligned} \]
Plugger vi \( {C = 1} \) og \( {D = 1} \) inn, får vi:
\[ x_n = (1 + 1 \cdot n) \cdot 2^n = (n + 1) \cdot 2^n \]
Kontroll: Likningen gir \( {x_2 = 4 \cdot 4 - 4 \cdot 1 = 12}\text{,} \) og formelen gir \( {x_2 = (2 + 1) \cdot 2^2 = 12}\text{.} \)
Oppgave 3
Oppgave 3a)
Finn den generelle løsningen av differensligningen
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3a
Svar
Med en vilkårlig konstant er:
Løsningen er den generelle løsningen av den homogene likningen pluss én spesiell løsning. Høyresiden er et førstegradsuttrykk i \( n\text{,} \) så vi prøver med et førstegradsuttrykk.
1. Del løsningen i to
Den generelle løsningen av en lineær differenslikning er en sum av to deler:
\[ x_n = \textcolor{blue}{x_n^{(h)}} + \textcolor{red}{x_n^{(p)}} \]
Her er \( \textcolor{blue}{x_n^{(h)}} \) den generelle løsningen av den homogene likningen, der høyresiden er \( 0\text{,} \) og \( \textcolor{red}{x_n^{(p)}} \) er én løsning av hele likningen.
2. Løs den homogene likningen
Den homogene likningen er:
\[ x_{n+1} - 3x_n = 0 \quad \Leftrightarrow \quad x_{n+1} = 3x_n \]
Vi prøver \( {x_n = r^n} \) med \( r \ne 0\text{:} \)
\[ r^{n+1} - 3r^n = 0 \]
Vi deler på \( r^n \) og får den karakteristiske likningen:
\[ r - 3 = 0 \quad \Rightarrow \quad r = 3 \]
Hvert ledd er altså \( 3 \) ganger det forrige. Det er en geometrisk følge med kvotient \( 3\text{,} \) som i videoen Geometriske rekker intro. Med en vilkårlig konstant \( C \) er:
\[ \textcolor{blue}{x_n^{(h)}} = \textcolor{blue}{C \cdot 3^n} \]
3. Finn en spesiell løsning
Høyresiden er et førstegradsuttrykk i \( n\text{,} \) så vi prøver:
\[ \textcolor{red}{x_n^{(p)}} = \textcolor{red}{An + B} \]
Da er \( {x_{n+1}^{(p)} = A(n+1) + B}\text{.} \) Plugger vi dette inn i venstresiden, får vi:
\[ \begin{aligned} &A(n+1) + B - 3(An + B) \\ &= \textcolor{green}{-2An} + A - 2B \end{aligned} \]
Det skal være lik høyresiden:
\[ \textcolor{green}{-2An} + A - 2B = \textcolor{green}{-6n} - 3 \]
De grønne leddene med \( n \) må være like, og konstantleddene må være like:
\[ \begin{aligned} -2A &= -6 \quad \Rightarrow \quad A = 3 \\ A - 2B &= -3 \quad \Rightarrow \quad B = 3 \end{aligned} \]
Det gir oss:
\[ \textcolor{red}{x_n^{(p)}} = \textcolor{red}{3n + 3} \]
4. Slå sammen
Slår vi dette sammen, får vi:
\[ x_n = \textcolor{blue}{C \cdot 3^n} + \textcolor{red}{3n + 3} \]
Kontroll: Vi setter løsningen inn i venstresiden. Leddene med \( C \) forsvinner, siden \( {C \cdot 3^{n+1} = 3 \cdot C \cdot 3^n}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} &3(n+1) + 3 - 3(3n + 3) \\ &= -6n - 3 \end{aligned} \]
Oppgave 3b)
Anta vi har målt posisjonen til en partikkel ved noen tidspunkter
Finn polynomet av lavest mulig grad som interpolerer disse målepunktene.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3b
Svar
Tre punkter som ikke ligger på én linje, gir et andregradspolynom. Vi setter punktene inn i \( {p(t) = at^2 + bt + c} \) og løser for \( a\text{,} \) \( b \) og \( c\text{.} \)
1. Tegn en skisse
Vi tegner en skisse av målepunktene først:
2. Finn graden
Tre punkter med ulike \( t \) gir et polynom av grad høyst \( {3 - 1 = 2}\text{,} \) som i videoen Polynom interpolasjon. Graden blir lavere bare hvis punktene ligger på en rett linje, så vi sjekker stigningene:
\[ \dfrac{2 - 0}{1 - 0} = 2 \ne 4 = \dfrac{6 - 2}{2 - 1} \]
Punktene ligger altså ikke på en linje, så graden er \( 2\text{.} \)
3. Sett opp likningene
Vi skriver polynomet som:
\[ p(t) = \textcolor{blue}{a}t^2 + \textcolor{red}{b}t + \textcolor{green}{c} \]
Plugger vi inn de tre punktene, som i videoen Polynom interpolasjon, får vi:
\[ \begin{aligned} p(0) &= \textcolor{green}{c} = 0 \\ p(1) &= \textcolor{blue}{a} + \textcolor{red}{b} + \textcolor{green}{c} = 2 \\ p(2) &= 4\textcolor{blue}{a} + 2\textcolor{red}{b} + \textcolor{green}{c} = 6 \end{aligned} \]
4. Løs likningssystemet
Med \( {\textcolor{green}{c} = 0} \) står det igjen:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a} + \textcolor{red}{b} &= 2 \\ 4\textcolor{blue}{a} + 2\textcolor{red}{b} &= 6 \end{aligned} \]
Vi trekker den første likningen ganget med \( 2 \) fra den andre:
\[ 2\textcolor{blue}{a} = 2 \quad \Rightarrow \quad \textcolor{blue}{a} = 1 \]
Da er:
\[ \textcolor{red}{b} = 2 - \textcolor{blue}{a} = 1 \]
Oppgave 3c)
Bruk det interpolerende polynomet til å anslå posisjonen til partikkelen ved tiden
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3c
Svar
Posisjonen ved er omtrent:
Vi bruker polynomet fra b). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Vi setter \( {t = 1{,}5} \) inn i polynomet fra b).
1. Sett inn i polynomet
I b) fant vi:
\[ p(t) = t^2 + t \]
\( {\textcolor{blue}{t = 1{,}5}} \) ligger mellom målepunktene \( {t = 1} \) og \( {t = 2}\text{,} \) så dette er interpolasjon, som i videoen Hva er interpolasjon?. Plugger vi inn, får vi:
\[ \begin{aligned} p(\textcolor{blue}{1{,}5}) &= \textcolor{blue}{1{,}5}^2 + \textcolor{blue}{1{,}5} \\ &= 2{,}25 + 1{,}5 = 3{,}75 \end{aligned} \]
Punktet vi fant, ligger på grafen til \( p \) mellom de målte punktene:
Oppgave 1
- Flere oppgaver om differenslikninger,
- Flere oppgaver om interpolasjon,
- Flere oppgaver om konvergenstester,
- Flere oppgaver om polynomer,
- Flere oppgaver om potensrekker,
- Flere oppgaver om rekker
Du skal svare på ett, og bare ett, av spørsmålene 1, 2 eller 3 nedenfor. Dersom du svarer på flere av spørsmålene, blir bare det svaret med lavest nummer vurdert.
Oppgave 11)
Bestem newtonpolynomet som interpolerer punktene og
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 11
Svar
Tre punkter gir et polynom av grad høyst \( 2\text{.} \) På newtonform setter vi inn punktene ett om gangen, og hvert punkt gir én ny koeffisient.
1. Skriv opp newtonformen
Newtonpolynomet gjennom tre punkter med \( {x\text{-verdiene}} \) \( x_0\text{,} \) \( x_1 \) og \( x_2 \) har formen:
\[ \begin{aligned} p(x) = {} &\textcolor{blue}{c_0} + \textcolor{red}{c_1}(x - x_0) \\ &+ \textcolor{green}{c_2}(x - x_0)(x - x_1) \end{aligned} \]
Her er \( {x_0 = 1} \) og \( {x_1 = 2}\text{,} \) så:
\[ \begin{aligned} p(x) = {} &\textcolor{blue}{c_0} + \textcolor{red}{c_1}(x - 1) \\ &+ \textcolor{green}{c_2}(x - 1)(x - 2) \end{aligned} \]
Leddet med \( \textcolor{red}{c_1} \) er \( 0 \) i \( {x = 1}\text{,} \) og leddet med \( \textcolor{green}{c_2} \) er \( 0 \) i både \( {x = 1} \) og \( {x = 2}\text{.} \) Derfor gir hvert nytt punkt bare én ny ukjent.
2. Sett inn punktene ett om gangen
Vi setter inn \( x \) og krever at \( p(x) \) blir \( y\text{,} \) som i videoen Polynom interpolasjon.
Punktet \( (1, 1) \) gir:
\[ p(1) = \textcolor{blue}{c_0} = 1 \]
Punktet \( (2, 4) \) gir:
\[ \begin{aligned} p(2) = \textcolor{blue}{1} + \textcolor{red}{c_1}(2 - 1) &= 4 \\ \textcolor{red}{c_1} &= 3 \end{aligned} \]
Punktet \( (4, 1) \) gir:
\[ \begin{aligned} p(4) = {} &\textcolor{blue}{1} + \textcolor{red}{3}(4 - 1) \\ &+ \textcolor{green}{c_2}(4 - 1)(4 - 2) = 1 \end{aligned} \]
Det gir:
\[ \begin{aligned} 10 + 6\textcolor{green}{c_2} &= 1 \\ \textcolor{green}{c_2} &= -\dfrac{3}{2} \end{aligned} \]
3. Sett sammen polynomet
Plugger vi dette inn i newtonformen, får vi:
\[ \begin{aligned} p(x) = {} &\textcolor{blue}{1} + \textcolor{red}{3}(x - 1) \\ &\textcolor{green}{-\dfrac{3}{2}}(x - 1)(x - 2) \end{aligned} \]
Ganger vi ut, får vi det samme polynomet på vanlig form:
\[ p(x) = -\dfrac{3}{2}x^2 + \dfrac{15}{2}x - 5 \]
Kontroll: \( {p(4) = -24 + 30 - 5 = 1}\text{.} \)
Alternativ metode: Dividerte differanser
Koeffisientene i newtonformen er de dividerte differansene, som mange lærebøker regner ut i en tabell:
\[ \begin{aligned} f[1, 2] &= \dfrac{4 - 1}{2 - 1} = 3 \\ f[2, 4] &= \dfrac{1 - 4}{4 - 2} = -\dfrac{3}{2} \\ f[1, 2, 4] &= \dfrac{-\tfrac{3}{2} - 3}{4 - 1} = -\dfrac{3}{2} \end{aligned} \]Med \( {c_0 = f[1] = 1}\text{,} \) \( {c_1 = f[1, 2]} \) og \( {c_2 = f[1, 2, 4]} \) får vi det samme. Tabellen lønner seg når det er mange punkter.
Oppgave 12)
For hvilke verdier av konvergerer rekka
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 12
Svar
Rekka konvergerer for:
Forholdstesten gir intervallet der rekka konvergerer. I endepunktene sier testen ingenting, så dem sjekker vi hver for seg.
1. Bruk forholdstesten
For \( {x = 0} \) er alle leddene \( 0\text{,} \) så der konvergerer rekka. For \( x \ne 0 \) forteller forholdstesten oss at vi regner ut:
\[ k = \lim_{n \to \infty} \left| \dfrac{\textcolor{red}{a_{n+1}}}{\textcolor{blue}{a_n}} \right| \]
Grenseverdien avgjør:
\[ \begin{aligned} k < 1 &\text{: konvergerer} \\ k > 1 &\text{: divergerer} \\ k = 1 &\text{: ingen konklusjon} \end{aligned} \]Slik starter vi i videoen Oppgave 2b - Konvergeringsområdet - Prøveeksamen 2020 (BYPE 2000).
Her er:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a_n} &= \textcolor{blue}{\dfrac{x^n}{n}} \\ \textcolor{red}{a_{n+1}} &= \textcolor{red}{\dfrac{x^{n+1}}{n + 1}} \end{aligned} \]
Å dele på \( \textcolor{blue}{a_n} \) er det samme som å gange med den omvendte brøken. Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} k &= \lim_{n \to \infty} \left| \textcolor{red}{\dfrac{x^{n+1}}{n + 1}} \cdot \textcolor{blue}{\dfrac{n}{x^n}} \right| \\ &= \lim_{n \to \infty} \dfrac{n}{n + 1}\,|x| = |x| \end{aligned} \]
Rekka konvergerer altså når \( {|x| < 1} \) og divergerer når \( {|x| > 1}\text{.} \) Det første gir:
\[ -1 < x < 1 \]
2. Sjekk endepunktene
I \( {x = \pm 1} \) er \( {k = 1}\text{,} \) og da sier testen ingenting. Vi setter inn endepunktene hver for seg, som i videoen Oppgave 2b - Konvergeringsområdet - Prøveeksamen 2020 (BYPE 2000).
\( {x = 1} \) gir den harmoniske rekka:
\[ \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1^n}{n} = \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1}{n^{\textcolor{green}{1}}} \]
P-rekketesten forteller oss at:
\[ \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1}{n^{\textcolor{green}{p}}} \;\begin{cases} \text{konvergerer når } \textcolor{green}{p} > 1 \\ \text{divergerer når } \textcolor{green}{p} \le 1 \end{cases} \]Hvis du er usikker på testen, kan du se videoen Integraltest & P-rekker. Her er \( {\textcolor{green}{p} = 1}\text{,} \) så rekka divergerer.
\( {x = -1} \) gir en alternerende rekke:
\[ \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{n} = \sum_{n=1}^{\infty} (-1)^n \cdot \textcolor{blue}{\dfrac{1}{n}} \]
Testen for alternerende rekker forteller oss at \( {\sum (-1)^n b_n} \) konvergerer når:
\[ \lim_{n \to \infty} b_n = 0 \quad \text{og} \quad b_{n+1} < b_n \]Denne rekka er eksempel 1 i videoen Alternerende rekker med eksempler!. Her er \( {\textcolor{blue}{b_n} = \textcolor{blue}{1/n}}\text{,} \) og begge kravene holder:
\[ \begin{aligned} \lim_{n \to \infty} \textcolor{blue}{\dfrac{1}{n}} &= 0 \\ \textcolor{blue}{\dfrac{1}{n + 1}} &< \textcolor{blue}{\dfrac{1}{n}} \end{aligned} \]
Rekka konvergerer altså i \( {x = -1}\text{,} \) men ikke i \( {x = 1}\text{.} \) Sammen med intervallet fra forholdstesten gir det:
\[ -1 \le x < 1 \]
Oppgave 13)
Bestem den generelle løsningen til differenslikningen
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 13
Svar
Med vilkårlige konstanter og er:
Løsningen er den homogene løsningen pluss én partikulær løsning. Den homogene får vi fra den karakteristiske likningen, og siden høyresiden er \( n\text{,} \) prøver vi \( {An + B} \) for den partikulære.
1. Skriv opp metoden
For en lineær differenslikning med konstante koeffisienter er den generelle løsningen:
\[ x_n = x_n^{(h)} + x_n^{(p)} \]Her er \( x_n^{(h)} \) den generelle løsningen av den homogene likningen, med \( 0 \) på høyre side, og \( x_n^{(p)} \) én løsning av hele likningen.
2. Løs den homogene likningen
Vi prøver \( {x_n = r^n} \) i den homogene likningen og deler på \( r^n\text{.} \) Det gir den karakteristiske likningen:
\[ \begin{aligned} r^{n+2} + 5r^{n+1} + 4r^n &= 0 \\ r^2 + 5r + 4 &= 0 \end{aligned} \]
abc-formelen forteller oss at:
\[ r = \dfrac{-\textcolor{red}{b} \pm \sqrt{\textcolor{red}{b}^2 - 4\textcolor{blue}{a}\textcolor{green}{c}}}{2\textcolor{blue}{a}} \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Andregradslikninger & abc-formelen.
Her er:
\[ \textcolor{blue}{a} = \textcolor{blue}{1}, \quad \textcolor{red}{b} = \textcolor{red}{5}, \quad \textcolor{green}{c} = \textcolor{green}{4} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} r &= \dfrac{-\textcolor{red}{5} \pm \sqrt{\textcolor{red}{5}^2 - 4 \cdot \textcolor{blue}{1} \cdot \textcolor{green}{4}}}{2 \cdot \textcolor{blue}{1}} \\ &= \dfrac{-5 \pm 3}{2} \\ r_1 &= -1 \quad \text{og} \quad r_2 = -4 \end{aligned} \]
Med to ulike røtter \( r_1 \) og \( r_2 \) er den homogene løsningen:
\[ x_n^{(h)} = C_1 r_1^n + C_2 r_2^n \]
Med en dobbeltrot \( r \) er den i stedet:
\[ x_n^{(h)} = (C_1 + C_2 n)\,r^n \]
Røttene våre er ulike, så:
\[ x_n^{(h)} = C_1(-1)^n + C_2(-4)^n \]
3. Finn en partikulær løsning
Høyresiden er et førstegradsuttrykk i \( n\text{,} \) og \( 1 \) er ikke en rot i den karakteristiske likningen. Vi prøver derfor:
\[ x_n^{(p)} = An + B \]
Da er \( {x_{n+1}^{(p)} = A(n + 1) + B} \) og \( {x_{n+2}^{(p)} = A(n + 2) + B}\text{.} \) Plugger vi dette inn i likningen, får vi:
\[ \begin{aligned} &A(n + 2) + B + 5\big(A(n + 1) + B\big) \\ &\quad + 4(An + B) = n \end{aligned} \]
Vi samler leddene med \( n \) og konstantleddene:
\[ \textcolor{blue}{10A}\,n + \textcolor{red}{7A + 10B} = n \]
De to sidene er like for alle \( n \) bare når leddene med \( n \) er like og konstantleddene er like:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{10A} &= 1 & &\Rightarrow & A &= \dfrac{1}{10} \\ \textcolor{red}{7A + 10B} &= 0 & &\Rightarrow & B &= -\dfrac{7}{100} \end{aligned} \]
4. Sett sammen løsningen
Plugger vi dette inn i \( {x_n = x_n^{(h)} + x_n^{(p)}}\text{,} \) får vi:
\[ \begin{aligned} x_n = {} &C_1(-1)^n + C_2(-4)^n \\ &+ \dfrac{n}{10} - \dfrac{7}{100} \end{aligned} \]
Kontroll: Med \( {n = 1} \) i likningen gir den partikulære løsningen \( 1\text{,} \) altså \( n\text{:} \)
\[ \begin{aligned} &x_3 + 5x_2 + 4x_1 \\ &= \tfrac{23}{100} + \tfrac{65}{100} + \tfrac{12}{100} = 1 \end{aligned} \]
Oppgave 1
- Flere oppgaver om differenslikninger,
- Flere oppgaver om interpolasjon,
- Flere oppgaver om partielle deriverte,
- Flere oppgaver om polynomer
Du skal svare på ett, og bare ett, av spørsmålene 1, 2 eller 3 nedenfor. Dersom du svarer på flere av spørsmålene, blir bare det svaret med lavest nummer vurdert.
Oppgave 11)
Funksjonen er definert ved uttrykket
Regn ut den retningsderiverte fra punktet i retning mot punktet
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 11
Svar
Den retningsderiverte er, med vinkler i radianer:
Vi finner gradienten i \( (1, 1) \) og vektoren som peker mot \( (2, 3)\text{.} \) Den retningsderiverte er gradienten ganget med vektoren delt på lengden sin.
1. Tegn en skisse
Vi tegner en skisse først. Retningen er vektoren fra \( (1, 1) \) til \( (2, 3)\text{:} \)
\[ \vec{v} = (2 - 1,\ 3 - 1) = (1, 2) \]
2. Deriver med hensyn på x
Når vi deriverer med hensyn på \( x\text{,} \) er \( y \) en konstant. Kjerneregelen med kjernen \( {\textcolor{green}{w = xy}} \) forteller oss at:
\[ \dfrac{\partial}{\partial x}\sin(\textcolor{green}{w}) = \cos(\textcolor{green}{w}) \cdot \textcolor{green}{\dfrac{\partial w}{\partial x}} \]Slik deriverer vi \( e^{xy} \) i videoen Partiell derivasjon, intro med eksempler.
Her er \( {\textcolor{green}{\dfrac{\partial w}{\partial x} = y}}\text{,} \) så vi får:
\[ \dfrac{\partial f}{\partial x} = y \cdot \cos(xy) \cdot \textcolor{green}{y} = y^2\cos(xy) \]
3. Deriver med hensyn på y
Nå er \( f \) et produkt av \( \textcolor{red}{y} \) og \( \textcolor{blue}{\sin(xy)}\text{,} \) så vi bruker produktregelen:
\[ (\textcolor{red}{u}\textcolor{blue}{v})' = \textcolor{red}{u'}\textcolor{blue}{v} + \textcolor{red}{u}\textcolor{blue}{v'} \]Hvis du er usikker på produktregelen, kan du se videoen Produktregelen.
Her er, med kjerneregelen igjen for \( \textcolor{blue}{v'}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \textcolor{red}{u} &= \textcolor{red}{y} & \textcolor{red}{u'} &= \textcolor{red}{1} \\ \textcolor{blue}{v} &= \textcolor{blue}{\sin(xy)} & \textcolor{blue}{v'} &= \textcolor{blue}{x\cos(xy)} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \dfrac{\partial f}{\partial y} = \textcolor{red}{1} \cdot \textcolor{blue}{\sin(xy)} + \textcolor{red}{y} \cdot \textcolor{blue}{x\cos(xy)} \]
4. Regn ut gradienten i punktet
Gradienten er vektoren av de partiellderiverte, som i videoen Hva er en gradient?:
\[ \nabla f = \left( \dfrac{\partial f}{\partial x},\ \dfrac{\partial f}{\partial y} \right) = (f_x,\ f_y) \]
I \( (1, 1) \) er \( {xy = 1}\text{,} \) så:
\[ \begin{aligned} f_x(1, 1) &= 1^2 \cdot \cos 1 = \cos 1 \\ f_y(1, 1) &= \sin 1 + 1 \cdot 1 \cdot \cos 1 \\ &= \sin 1 + \cos 1 \end{aligned} \]
Gradienten i punktet er altså:
\[ \nabla f(1, 1) = (\cos 1,\ \sin 1 + \cos 1) \]
5. Sett inn i formelen
Den retningsderiverte i retning \( \vec{v} \) er:
\[ R_D = \nabla f \cdot \dfrac{\vec{v}}{|\vec{v}|} \]Slik regner vi den ut i videoen Oppgave 1B - Matte 2000 Eksamen Høst 2023 (OsloMet).
Her er \( {\vec{v} = (1, 2)} \) og \( \nabla f(1, 1) \) fra forrige steg. Lengden til \( \vec{v} \) er:
\[ |\vec{v}| = \sqrt{1^2 + 2^2} = \sqrt{5} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} R_D &= (\cos 1,\ \sin 1 + \cos 1) \cdot \dfrac{(1, 2)}{\sqrt{5}} \\ &= \dfrac{\cos 1 + 2\sin 1 + 2\cos 1}{\sqrt{5}} \\ &= \dfrac{3\cos 1 + 2\sin 1}{\sqrt{5}} \end{aligned} \]
Oppgave 12)
Bestem den generelle løsningen til differenslikningen
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 12
Svar
Den generelle løsningen er, med vilkårlige konstanter og
Likningen er lineær med konstante koeffisienter. Vi prøver \( {x_n = r^n}\text{,} \) og det gir en andregradslikning for \( r\text{.} \)
1. Finn den karakteristiske likningen
Vi prøver en løsning \( {x_n = r^n} \) med \( {r \neq 0}\text{.} \) Da er \( {x_{n+1} = r^{n+1}} \) og \( {x_{n+2} = r^{n+2}}\text{,} \) og likningen blir:
\[ \begin{aligned} r^{n+2} - 5r^{n+1} + 6r^n &= 0 \\ \textcolor{darkorange}{r^n}(r^2 - 5r + 6) &= 0 \end{aligned} \]
Siden \( {\textcolor{darkorange}{r^n} \neq 0}\text{,} \) må parentesen være null. Det er den karakteristiske likningen:
\[ r^2 - 5r + 6 = 0 \]
2. Løs med abc-formelen
abc-formelen forteller oss at:
\[ r = \dfrac{-\textcolor{red}{b} \pm \sqrt{\textcolor{red}{b}^2 - 4\textcolor{blue}{a}\textcolor{green}{c}}}{2\textcolor{blue}{a}} \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Andregradslikninger & abc-formelen.
Her er:
\[ \textcolor{blue}{a} = \textcolor{blue}{1}, \quad \textcolor{red}{b} = \textcolor{red}{-5}, \quad \textcolor{green}{c} = \textcolor{green}{6} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} r &= \dfrac{-(\textcolor{red}{-5}) \pm \sqrt{(\textcolor{red}{-5})^2 - 4 \cdot \textcolor{blue}{1} \cdot \textcolor{green}{6}}}{2 \cdot \textcolor{blue}{1}} \\ &= \dfrac{5 \pm 1}{2} \end{aligned} \]
Det gir to ulike røtter:
\[ r_1 = 2 \quad \text{og} \quad r_2 = 3 \]
3. Skriv opp den generelle løsningen
Har den karakteristiske likningen to ulike røtter \( r_1 \) og \( r_2\text{,} \) er den generelle løsningen:
\[ x_n = C_1 r_1^n + C_2 r_2^n \]
Konstantene \( C_1 \) og \( C_2 \) bestemmes av to startverdier, for eksempel \( x_0 \) og \( x_1\text{.} \) Vi har to ulike røtter, så:
\[ x_n = C_1 \cdot 2^n + C_2 \cdot 3^n \]
Oppgave 13)
Polynomet
interpolerer de tre punktene og
Beregn polynomet som interpolerer punktene og
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 13
Svar
Polynomet gjennom alle de fire punktene er:
Vi bygger videre på \( p(x)\text{.} \) Vi legger til et ledd som er null i de tre første punktene, og velger konstanten foran det slik at \( (6, 0) \) også stemmer.
1. Tegn en skisse
Vi tegner en skisse først. \( p \) går gjennom de tre første punktene, men ikke gjennom \( (6, 0)\text{:} \)
\[ p(6) = 2 + 6 - 6 \cdot 4 = -16 \neq 0 \]
2. Velg formen på polynomet
Med fire punkter trenger vi et polynom av grad høyst \( 3\text{,} \) én mindre enn antall punkter, som i videoen Polynom interpolasjon.
Vi legger til et tredjegradsledd som er null i \( {x = 0}\text{,} \) \( {x = 2} \) og \( {x = 4}\text{:} \)
\[ q(x) = p(x) + \textcolor{blue}{k} \cdot x(x - 2)(x - 4) \]
I de tre første punktene er det nye leddet null. Der er altså \( {q(x) = p(x)}\text{,} \) så \( q \) går gjennom dem uansett hva \( \textcolor{blue}{k} \) er.
3. Bruk det siste punktet
Vi setter inn \( {x = 6} \) og krever at \( {q(6) = 0}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} p(6) + \textcolor{blue}{k} \cdot 6 \cdot 4 \cdot 2 &= 0 \\ -16 + 48\textcolor{blue}{k} &= 0 \\ \textcolor{blue}{k} &= \dfrac{1}{3} \end{aligned} \]
4. Gang ut
Vi ganger ut \( p(x)\text{:} \)
\[ \begin{aligned} p(x) &= 2 + x - x^2 + 2x \\ &= -x^2 + 3x + 2 \end{aligned} \]
Det nye leddet ganger vi ut og ganger med \( {\textcolor{blue}{k} = \textcolor{blue}{\dfrac{1}{3}}}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} x(x - 2)(x - 4) &= x(x^2 - 6x + 8) \\ &= x^3 - 6x^2 + 8x \end{aligned} \]
\[ \begin{aligned} &\textcolor{blue}{\dfrac{1}{3}}(x^3 - 6x^2 + 8x) \\ &= \dfrac{1}{3}x^3 - 2x^2 + \dfrac{8}{3}x \end{aligned} \]
Legger vi dem sammen, får vi:
\[ \begin{aligned} q(x) &= -x^2 + 3x + 2 \\ &\quad + \dfrac{1}{3}x^3 - 2x^2 + \dfrac{8}{3}x \\ &= \dfrac{1}{3}x^3 - 3x^2 + \dfrac{17}{3}x + 2 \end{aligned} \]
Kontroll: Med \( {x = 6} \) blir leddene \( {72 - 108 + 34 + 2}\text{,} \) som er \( 0\text{,} \) slik det skal.