Forkurseksamen etter tema
Øv på ett tema om gangen med oppgavene fra forkurseksamenene i matematikk. Velg tema, så henter vi oppgavene fra alle settene vi har lagt ut. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.
omdreiningslegeme
Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.
5 oppgaver om omdreiningslegeme
Oppgavene
Oppgave 4
3 poeng
- Flere oppgaver om delbrøkoppspalting,
- Flere oppgaver om delvis integrasjon,
- Flere oppgaver om integrasjon,
- Flere oppgaver om ln,
- Flere oppgaver om omdreiningslegeme
Regn ut integralene og forenkle svarene mest mulig
Oppgave 4a)
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4a
Svar
Vi ser at nevneren kan faktoriseres og at telleren har lavere grad, så vi bruker delbrøksoppspalting.
1. Faktoriser nevneren
Nevneren har nullpunktene \( {x = 2} \) og \( {x = -1}\text{,} \) siden \( {2 + (-1) = 1} \) og \( {2 \cdot (-1) = -2}\text{:} \)
\[ x^2 - x - 2 = (x - 2)(x + 1) \]
2. Del opp brøken
Vi skriver brøken som en sum av to delbrøker, som i videoen Delbrøksoppspalting:
\[ \dfrac{3x - 3}{(x - 2)(x + 1)} = \dfrac{\textcolor{blue}{A}}{x - 2} + \dfrac{\textcolor{red}{B}}{x + 1} \]
Vi ganger begge sider med \( {(x - 2)(x + 1)}\text{:} \)
\[ 3x - 3 = \textcolor{blue}{A}(x + 1) + \textcolor{red}{B}(x - 2) \]
Med \( {x = 2} \) faller leddet med \( \textcolor{red}{B} \) bort:
\[ \begin{aligned} 3 &= 3\textcolor{blue}{A} \\ \textcolor{blue}{A} &= \textcolor{blue}{1} \end{aligned} \]
Med \( {x = -1} \) faller leddet med \( \textcolor{blue}{A} \) bort:
\[ \begin{aligned} -6 &= -3\textcolor{red}{B} \\ \textcolor{red}{B} &= \textcolor{red}{2} \end{aligned} \]
3. Integrer hver delbrøk
Integralet av \( {\dfrac{1}{x + n}} \) er \( {\ln|x + n|}\text{,} \) som i videoen Basic integrasjonsregler/formler. Det gir oss:
\[ \begin{aligned} &\int \left(\dfrac{\textcolor{blue}{1}}{x - 2} + \dfrac{\textcolor{red}{2}}{x + 1}\right) dx \\ &= \textcolor{blue}{1} \cdot \ln|x - 2| + \textcolor{red}{2} \ln|x + 1| + C \\ &= \ln|x - 2| + 2\ln|x + 1| + C \end{aligned} \]
Oppgave 4b)
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4b
Svar
Integralet er:
Vi integrerer et produkt, så vi bruker delvis integrasjon. Faktoren \( x \) blir enklere når den deriveres, så den setter vi som \( u\text{.} \)
1. Skriv opp regelen
Delvis integrasjon forteller oss at:
\[ \int \textcolor{red}{u} \cdot \textcolor{blue}{v'}\, dx = \textcolor{red}{u} \cdot \textcolor{blue}{v} - \int \textcolor{blue}{v} \cdot \textcolor{red}{u'}\, dx \]Videoen Delvis integrasjon regner akkurat dette integralet, uten grenser.
Her er:
\[ \begin{aligned} \textcolor{red}{u} &= \textcolor{red}{x} & \textcolor{red}{u'} &= \textcolor{red}{1} \\ \textcolor{blue}{v'} &= \textcolor{blue}{\sin x} & \textcolor{blue}{v} &= \textcolor{blue}{-\cos x} \end{aligned} \]
2. Finn det ubestemte integralet
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} &\int x \sin x\, dx \\ &= \textcolor{red}{x} \cdot (\textcolor{blue}{-\cos x}) - \int (\textcolor{blue}{-\cos x}) \cdot \textcolor{red}{1}\, dx \\ &= -x\cos x + \int \cos x\, dx \\ &= -x\cos x + \sin x + C \end{aligned} \]
3. Sett inn grensene
\[ \begin{aligned} &\Big[-x\cos x + \sin x\Big]_0^{\tfrac{\pi}{2}} \\ &= \left(-\dfrac{\pi}{2} \cos \dfrac{\pi}{2} + \sin \dfrac{\pi}{2}\right) \\ &\quad - (-0 \cdot \cos 0 + \sin 0) \\ &= (0 + 1) - (0 + 0) \\ &= 1 \end{aligned} \]
Oppgave 4c)
Grafen til funksjonen dreies om x-aksen. Finn volumet av omdreiningslegemet. Oppgi svaret eksakt.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4c
Svar
Volumet av omdreiningslegemet er:
Vi bruker formelen for volumet av et omdreiningslegeme. Grensene er endepunktene der funksjonen er definert.
1. Finn grensene
Uttrykket under roten må ikke være negativt. Faktorene er \( 0 \) i \( {x = -4} \) og \( {x = 4}\text{,} \) og mellom dem er begge positive:
\[ \begin{aligned} &(4 + x)(4 - x) \geq 0 \\ \Leftrightarrow \ &-4 \leq x \leq 4 \end{aligned} \]
2. Skriv opp volumformelen
Volumformelen forteller oss at:
\[ V = \pi \int_{\textcolor{green}{a}}^{\textcolor{green}{b}} \textcolor{blue}{f(x)^2}\, dx \]Det er formelen i videoen Omdreiningslegeme x-akse.
Her er:
\[ \begin{aligned} \textcolor{green}{a} &= \textcolor{green}{-4}, \quad \textcolor{green}{b} = \textcolor{green}{4} \\ \textcolor{blue}{f(x)^2} &= (4 + x)(4 - x) = \textcolor{blue}{16 - x^2} \end{aligned} \]
3. Regn ut integralet
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} V &= \pi \int_{\textcolor{green}{-4}}^{\textcolor{green}{4}} (\textcolor{blue}{16 - x^2})\, dx \\ &= \pi \left[16x - \dfrac{x^3}{3}\right]_{-4}^{4} \\ &= \pi \left(64 - \dfrac{64}{3}\right) \\ &\quad - \pi \left(-64 + \dfrac{64}{3}\right) \\ &= \pi \left(128 - \dfrac{128}{3}\right) \\ &= \dfrac{256\pi}{3} \end{aligned} \]
Oppgave 9
1 poeng
Gitt funksjonen
Vi roterer flatestykket mellom linja og om
Regn ut volumet av omdreiningslegemet vi da får.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 9
Svar
Volumet av omdreiningslegemet er:
Flaten roteres om \( {x\text{-aksen,}} \) så vi bruker volumformelen for omdreiningslegemer. Grensene er nullpunktet til \( f \) og linja \( {x = 1}\text{.} \)
1. Skriv opp volumformelen
Volumformelen forteller oss at:
\[ V = \pi \int_{\textcolor{blue}{a}}^{\textcolor{red}{b}} \textcolor{green}{f(x)^2}\,dx \]Hvis du er usikker på volumformelen, kan du se videoen Omdreiningslegeme x-akse.
2. Finn delene
\( {1 + x^2} \) er alltid positiv, så \( {f(x) = 0} \) bare for \( {x = 0}\text{.} \) Siden \( {(\sqrt{x})^2 = x}\text{,} \) er:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a} &= \textcolor{blue}{0}, \quad \textcolor{red}{b} = \textcolor{red}{1} \\ \textcolor{green}{f(x)^2} &= x(1 + x^2)^2 \\ &= \textcolor{green}{x + 2x^3 + x^5} \end{aligned} \]
3. Regn ut integralet
Potensregelen for integraler forteller oss at:
\[ \int x^n\,dx = \dfrac{x^{n+1}}{n+1} + C \]Hvis du er usikker på regelen, kan du se videoen Basic integrasjonsregler/formler.
Plugger vi dette inn og integrerer ledd for ledd, får vi:
\[ \begin{aligned} V &= \pi \int_{\textcolor{blue}{0}}^{\textcolor{red}{1}} (\textcolor{green}{x + 2x^3 + x^5})\,dx \\ &= \pi \left[\dfrac{x^2}{2} + \dfrac{x^4}{2} + \dfrac{x^6}{6}\right]_0^1 \\ &= \pi \left(\dfrac{1}{2} + \dfrac{1}{2} + \dfrac{1}{6}\right) = \dfrac{7\pi}{6} \end{aligned} \]
Oppgave 5
2 poeng
- Flere oppgaver om areal under graf,
- Flere oppgaver om eksponentialfunksjoner,
- Flere oppgaver om integrasjon,
- Flere oppgaver om omdreiningslegeme
Figuren over viser grafen til funksjonen
Vi ser på flatestykket som er avgrenset av denne grafen, linjene og og
Oppgave 5a)
Finn arealet av dette flatestykket.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 5a
Svar
Arealet av flatestykket er:
Grafen ligger over \( {x\text{-aksen,}} \) så arealet er integralet av \( F(x) \) fra \( {-1} \) til \( 1\text{.} \)
1. Sett opp integralet
Arealet under grafen er integralet mellom grensene, som i videoen Hva er integrasjon:
\[ A = \int_{-1}^{1} \dfrac{1}{2} \left( \textcolor{blue}{e^x} + \textcolor{red}{e^{-x}} \right) dx \]
2. Integrer ledd for ledd
Integralet av en eksponentialfunksjon forteller oss at:
\[ \int e^{nx}\,dx = \dfrac{1}{n} e^{nx} \]Regelen står i videoen Basic integrasjonsregler/formler.
Her er \( {n = 1} \) i det første leddet og \( {n = -1} \) i det andre:
\[ \begin{aligned} \int \textcolor{blue}{e^x}\,dx &= \textcolor{blue}{e^x} \\ \int \textcolor{red}{e^{-x}}\,dx &= \textcolor{red}{-e^{-x}} \end{aligned} \]
3. Sett inn grensene
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} A &= \dfrac{1}{2} \left[ \textcolor{blue}{e^x} \textcolor{red}{- e^{-x}} \right]_{-1}^{1} \\ &= \dfrac{1}{2} \left( (e - e^{-1}) - (e^{-1} - e) \right) \\ &= \dfrac{1}{2} \left( 2e - 2e^{-1} \right) \\ &= e - \dfrac{1}{e} \end{aligned} \]
Oppgave 5b)
Finn volumet av omdreiningslegemet som kommer frem ved å dreie dette flatestykket om
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 5b
Svar
Volumet av omdreiningslegemet er:
Vi bruker volumformelen for et omdreiningslegeme. Vi må først kvadrere \( F(x)\text{.} \)
1. Skriv opp volumformelen
Volumet av et omdreiningslegeme om \( {x\text{-aksen}} \) er:
\[ V = \pi \int_{x_1}^{x_2} F(x)^2\,dx \]Hvis du er usikker på volumformelen, kan du se videoen Omdreiningslegeme x-akse. Her er grensene \( {x_1 = -1} \) og \( {x_2 = 1}\text{.} \)
2. Kvadrer funksjonen
Første kvadratsetning forteller oss at:
\[ (\textcolor{blue}{a} + \textcolor{red}{b})^2 = \textcolor{blue}{a}^2 + 2\textcolor{blue}{a}\textcolor{red}{b} + \textcolor{red}{b}^2 \]Den står i videoen Kvadratsetningene.
Her er:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a} &= \textcolor{blue}{e^x} \\ \textcolor{red}{b} &= \textcolor{red}{e^{-x}} \\ \textcolor{blue}{a}\textcolor{red}{b} &= e^{x - x} = 1 \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} F(x)^2 &= \dfrac{1}{4} \left( \textcolor{blue}{e^x} + \textcolor{red}{e^{-x}} \right)^2 \\ &= \dfrac{1}{4} \left( e^{2x} + 2 + e^{-2x} \right) \end{aligned} \]
3. Regn ut integralet
Vi integrerer ledd for ledd, med regelen \( {\int e^{nx}\,dx = \dfrac{1}{n} e^{nx}} \) fra videoen Basic integrasjonsregler/formler:
\[ \begin{aligned} V &= \dfrac{\pi}{4} \int_{-1}^{1} \left( e^{2x} + 2 + e^{-2x} \right) dx \\ &= \dfrac{\pi}{4} \left[ \dfrac{1}{2} e^{2x} + 2x - \dfrac{1}{2} e^{-2x} \right]_{-1}^{1} \end{aligned} \]
Vi setter inn grensene, først \( 1 \) og så \( {-1}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} V &= \dfrac{\pi}{4} \left( \dfrac{1}{2} e^2 + 2 - \dfrac{1}{2} e^{-2} \right) \\ &\quad - \dfrac{\pi}{4} \left( \dfrac{1}{2} e^{-2} - 2 - \dfrac{1}{2} e^2 \right) \\ &= \dfrac{\pi}{4} \left( e^2 - e^{-2} + 4 \right) \end{aligned} \]
Oppgave 5
4 poeng
- Flere oppgaver om differensiallikninger,
- Flere oppgaver om integrasjon,
- Flere oppgaver om omdreiningslegeme,
- Flere oppgaver om substitusjon
Oppgave 5a)
Regn ut det bestemte integralet
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 5a
Svar
Det bestemte integralet er:
Vi integrerer ledd for ledd og setter inn grensene. Merk at \( e^2 \) bare er en konstant.
1. Integrer ledd for ledd
Potensregelen for integraler forteller oss at:
\[ \int x^n\,dx = \dfrac{1}{n + 1}x^{n + 1} + C \]Hvis du er usikker på den, kan du se videoen Basic integrasjonsregler/formler.
Plugger vi inn hvert ledd, og integrerer \( \textcolor{green}{e^2} \) som en konstant, får vi:
\[ F(x) = x^4 - \dfrac{2}{3}x^3 + 3x^2 + \textcolor{green}{e^2}x \]
2. Sett inn grensene
Det bestemte integralet er gitt ved:
\[ \int_{a}^{b} f(x)\,dx = F(b) - F(a) \]Hvis du er usikker på det, kan du se videoen Basic integrasjonsregler/formler.
Her er \( {a = -2} \) og \( {b = 2}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{F(2)} &= \textcolor{blue}{16 - \dfrac{16}{3} + 12 + 2\textcolor{green}{e^2}} \\ \textcolor{red}{F(-2)} &= \textcolor{red}{16 + \dfrac{16}{3} + 12 - 2\textcolor{green}{e^2}} \end{aligned} \]
Trekker vi fra, får vi:
\[ \begin{aligned} &\textcolor{blue}{F(2)} - \textcolor{red}{F(-2)} \\ &= -\dfrac{16}{3} - \dfrac{16}{3} + 2\textcolor{green}{e^2} + 2\textcolor{green}{e^2} \\ &= 4\textcolor{green}{e^2} - \dfrac{32}{3} \end{aligned} \]
Oppgave 5b)
Regn ut det ubestemte integralet
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 5b
Svar
Vi ser at \( \cos x \) er den deriverte av \( \sin x\text{.} \) Da passer substitusjon med \( {u = \sin x}\text{.} \)
1. Velg substitusjon
Vi setter, som i videoen Substitusjon:
\[ \textcolor{green}{u} = \textcolor{green}{\sin x} \]
Deriverer vi begge sider og løser for \( dx\text{,} \) får vi:
\[ \begin{aligned} \dfrac{d\textcolor{green}{u}}{dx} &= \cos x \\ dx &= \dfrac{d\textcolor{green}{u}}{\cos x} \end{aligned} \]
2. Integrer med hensyn på u
Plugger vi dette inn, stryker \( \cos x \) mot \( \cos x\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \int \dfrac{\cos x}{\textcolor{green}{\sin^2 x}}\,dx &= \int \dfrac{\cos x}{\textcolor{green}{u}^2} \cdot \dfrac{d\textcolor{green}{u}}{\cos x} \\ &= \int \textcolor{green}{u}^{-2}\,d\textcolor{green}{u} \end{aligned} \]
Potensregelen for integraler, som i videoen Basic integrasjonsregler/formler, forteller oss at:
\[ \int u^n\,du = \dfrac{1}{n + 1}u^{n + 1} + C \]
Her er \( {n = -2}\text{.} \) Det gir oss:
\[ \int \textcolor{green}{u}^{-2}\,d\textcolor{green}{u} = -\textcolor{green}{u}^{-1} + C = -\dfrac{1}{\textcolor{green}{u}} + C \]
3. Bytt tilbake til x
Vi setter \( {\textcolor{green}{u} = \textcolor{green}{\sin x}} \) tilbake:
\[ \int \dfrac{\cos x}{\sin^2 x}\,dx = -\dfrac{1}{\textcolor{green}{\sin x}} + C \]
Oppgave 5c)
Bestem volumet til rotasjonslegemet som fremkommer ved å rotere området mellom -aksen og grafen til fra til om -aksen.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 5c
Svar
Et rotasjonslegeme kalles også et omdreiningslegeme. Vi bruker formelen for volumet om \( {x\text{-aksen,}} \) der radien er funksjonsverdien.
1. Sett opp integralet
Volumet av et omdreiningslegeme om \( x \)-aksen er gitt ved:
\[ V = \pi \int_{\textcolor{blue}{a}}^{\textcolor{red}{b}} \textcolor{green}{f(x)}^2\,dx \]Det er formelen i videoen Omdreiningslegeme x-akse.
Her er:
\[ \textcolor{green}{f(x)} = \textcolor{green}{e^x}, \quad \textcolor{blue}{a} = \textcolor{blue}{0}, \quad \textcolor{red}{b} = \textcolor{red}{1} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ V = \pi \int_{\textcolor{blue}{0}}^{\textcolor{red}{1}} (\textcolor{green}{e^x})^2\,dx = \pi \int_{\textcolor{blue}{0}}^{\textcolor{red}{1}} e^{2x}\,dx \]
2. Regn ut integralet
Integralet av en eksponentialfunksjon forteller oss at:
\[ \int e^{nx}\,dx = \dfrac{1}{n}e^{nx} + C \]Du finner regelen i videoen Basic integrasjonsregler/formler.
Her er \( {n = 2}\text{.} \) Det gir oss:
\[ \begin{aligned} V &= \pi \left[\dfrac{1}{2}e^{2x}\right]_{\textcolor{blue}{0}}^{\textcolor{red}{1}} \\ &= \pi\left(\dfrac{1}{2}e^{2} - \dfrac{1}{2}e^{0}\right) \\ &= \dfrac{\pi}{2}(e^2 - 1) \end{aligned} \]
Oppgave 5d)
Løs initialverdiproblemet
der
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 5d
Svar
Vi kan samle \( y \) på den ene siden og \( x \) på den andre, så likningen er separabel. Faktoren \( {y + 1} \) kan vi forkorte bort først.
1. Separer likningen
Konjugatsetningen forteller oss at:
\[ a^2 - b^2 = (a - b)(a + b) \]Du finner den i videoen Kvadratsetningene.
Her er \( {a = y} \) og \( {b = 1}\text{.} \) Det gir oss:
\[ (y - 1)\textcolor{darkorange}{(y + 1)}y' = 3\textcolor{darkorange}{(y + 1)} \]
Vi starter i \( {y = 2}\text{,} \) så \( {y + 1 \neq 0}\text{,} \) og vi kan dele på \( {\textcolor{darkorange}{(y + 1)}}\text{.} \) Så skriver vi \( {y' = \dfrac{dy}{dx}} \) og separerer, som i videoen Seperable diff-ligninger:
\[ \begin{aligned} (y - 1)\dfrac{dy}{dx} &= 3 \\ (y - 1)\,dy &= 3\,dx \end{aligned} \]
2. Integrer begge sider
\[ \begin{aligned} \int (y - 1)\,dy &= \int 3\,dx \\ \dfrac{1}{2}y^2 - y &= 3x + \textcolor{green}{C} \end{aligned} \]
3. Bruk initialverdien
Vi setter inn \( {x = 1} \) og \( {y = 2}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \dfrac{1}{2} \cdot 2^2 - 2 &= 3 \cdot 1 + \textcolor{green}{C} \\ 0 &= 3 + \textcolor{green}{C} \\ \textcolor{green}{C} &= \textcolor{green}{-3} \end{aligned} \]
4. Løs for y
Vi setter inn \( \textcolor{green}{C} \) og ganger med \( 2\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \dfrac{1}{2}y^2 - y &= 3x \textcolor{green}{{}- 3} \\ y^2 - 2y &= 6x - 6 \\ y^2 - 2y + 6 - 6x &= 0 \end{aligned} \]
Dette er en andregradslikning i \( y\text{.} \) Abc-formelen forteller oss at:
\[ y = \dfrac{-\textcolor{red}{b} \pm \sqrt{\textcolor{red}{b}^2 - 4\textcolor{blue}{a}c}}{2\textcolor{blue}{a}} \]Hvis du er usikker på den, kan du se videoen Andregradslikninger & abc-formelen.
Her er:
\[ \textcolor{blue}{a} = \textcolor{blue}{1}, \quad \textcolor{red}{b} = \textcolor{red}{-2}, \quad c = 6 - 6x \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} y &= \dfrac{2 \pm \sqrt{(\textcolor{red}{-2})^2 - 4 \cdot \textcolor{blue}{1} \cdot (6 - 6x)}}{2 \cdot \textcolor{blue}{1}} \\ &= \dfrac{2 \pm \sqrt{24x - 20}}{2} \\ &= 1 \pm \sqrt{6x - 5} \end{aligned} \]
5. Velg riktig fortegn
Vi setter inn \( {x = 1} \) i begge og sammenligner med \( {y(1) = 2}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} 1 + \sqrt{6 \cdot 1 - 5} &= 2 \\ 1 - \sqrt{6 \cdot 1 - 5} &= 0 \end{aligned} \]
Bare plusstegnet passer. Løsningen gjelder for \( {x > \dfrac{5}{6}}\text{,} \) der roten er positiv.
Oppgave 7
1 poeng
Gitt en trekant hvor koordinatene til er og koordinatene til er
og
Regn ut volumet av legemet vi får når trekanten roterer rundt -aksen.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 7
Svar
Vi finner linja fra \( A \) til \( C\text{.} \) Trekanten er symmetrisk, så vi kan bruke volumformelen for omdreiningslegemer på den ene halvdelen og gange med \( 2\text{.} \)
1. Finn punktet C
Vinklene ved \( A \) og \( B \) er like, så trekanten er likebeint, og \( C \) ligger rett over midten av \( AB\text{,} \) i \( {x = 4}\text{.} \) Punktet kan også ligge under \( x \)-aksen, men det gir det samme legemet.
Linja fra \( A \) har stigningstall:
\[ \tan 45^\circ = 1 \]
Den går gjennom origo, så mellom \( {x = 0} \) og \( {x = 4} \) er:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{f(x)} &= \textcolor{blue}{x} \\ f(4) &= 4 \\ C &= (4, 4) \end{aligned} \]
2. Skriv opp volumformelen
Volumet av et omdreiningslegeme rundt \( x \)-aksen er gitt ved:
\[ V = \pi \int_a^b \textcolor{blue}{f(x)}^2 \, dx \]Her er \( a \) og \( b \) grensene for \( x\text{.} \) Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Omdreiningslegeme x-akse.
3. Regn ut volumet
Potensregelen, som i videoen Basic integrasjonsregler/formler, forteller oss at:
\[ \int x^n \, dx = \dfrac{x^{n + 1}}{n + 1} + C \]
Trekanten er symmetrisk om \( {x = 4}\text{,} \) så de to halvdelene gir like stort volum. Plugger vi inn \( {\textcolor{blue}{f(x)} = \textcolor{blue}{x}} \) fra \( 0 \) til \( 4\text{,} \) får vi:
\[ \begin{aligned} V &= 2 \cdot \pi \int_0^4 \textcolor{blue}{x}^2 \, dx \\ &= 2\pi \left[\dfrac{x^3}{3}\right]_0^4 \\ &= 2\pi \cdot \dfrac{64}{3} = \dfrac{128\pi}{3} \end{aligned} \]
Kontroll: Legemet er to kjegler med radius \( 4 \) og høyde \( 4\text{:} \) \( {2 \cdot \dfrac{1}{3}\pi \cdot 4^2 \cdot 4 = \dfrac{128\pi}{3}}\text{.} \)