Universitetseksamen etter tema
Øv på ett tema om gangen med oppgavene fra universitetseksamenene vi har lagt ut, foreløpig NTNU Matematikk 1, NTNU Matematikk 3, OsloMet Matte 2000 og OsloMet Matte 3000. Velg område og tema, så henter vi oppgavene fra alle settene. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.
Område
Emne
integrasjon
Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.
12 oppgaver i OsloMet Matte 2000 om integrasjon · viser 1–10
Oppgavene
Oppgave 6
I intervallet er funksjonen gitt ved delt forskrift:
Videre er den periodisk med periode for alle
Oppgave 6a)
Hva konvergerer Fourier-rekka til mot når Og når
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 6a
Svar
Kaller vi summen av Fourier-rekka er:
Fourier-rekka konvergerer mot \( f(x) \) der \( f \) er kontinuerlig, og mot gjennomsnittet av grenseverdiene på hver side der \( f \) hopper. Vi ser i en skisse hvilket tilfelle hvert punkt er.
1. Tegn en skisse
Vi tegner en skisse først. \( f \) er \( 1 \) fra \( {-\pi} \) til \( 0\text{,} \) \( {-1} \) fra \( 0 \) til \( \pi\text{,} \) og gjentar seg med periode \( 2\pi\text{:} \)
2. Bruk konvergensregelen
Vi kaller summen av Fourier-rekka \( S(x)\text{.} \) For en periodisk funksjon som består av glatte biter, som \( f\text{,} \) konvergerer rekka mot gjennomsnittet av grenseverdiene fra venstre og fra høyre:
\[ S(x) = \dfrac{\textcolor{blue}{f(x^-)} + \textcolor{red}{f(x^+)}}{2} \]
Her er \( {\textcolor{blue}{f(x^-)}} \) grenseverdien fra venstre og \( {\textcolor{red}{f(x^+)}} \) grenseverdien fra høyre. Der \( f \) er kontinuerlig, er de to like, og da er \( {S(x) = f(x)}\text{.} \)
3. Se på de to punktene
\( {x = 1} \) ligger inne i intervallet \( (0, \pi)\text{,} \) der \( f \) er konstant lik \( {-1}\text{.} \) Der er \( f \) kontinuerlig, så:
\[ S(1) = f(1) = -1 \]
I \( {x = 0} \) hopper \( f \) fra \( 1 \) til \( {-1}\text{,} \) så \( f \) er ikke kontinuerlig der, som i eksempelet i videoen Hva er en kontinuerlig funksjon. Grenseverdien fra venstre er \( \textcolor{blue}{1}\text{,} \) og fra høyre \( {\textcolor{red}{-1}}\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi:
\[ S(0) = \dfrac{\textcolor{blue}{1} + (\textcolor{red}{-1})}{2} = 0 \]
Oppgave 6b)
Bestem denne Fourier-rekka til
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 6b
Svar
Fourier-rekka til har bare sinusledd med odde
\( f \) er en odde funksjon, så alle cosinus-koeffisientene er \( 0\text{.} \) Sinus-koeffisientene \( b_n \) finner vi med ett integral over \( [0, \pi]\text{.} \)
1. Tegn en skisse
Vi tegner en skisse først. \( f \) er \( 1 \) fra \( {-\pi} \) til \( 0\text{,} \) \( {-1} \) fra \( 0 \) til \( \pi\text{,} \) og gjentar seg med periode \( 2\pi\text{:} \)
2. Skriv opp Fourier-rekka
Vi kaller Fourier-rekka til \( f \) for \( S(x)\text{.} \) For en funksjon med periode \( 2\pi \) er den:
\[ \begin{aligned} S(x) = a_0 &+ \sum_{n=1}^{\infty}\textcolor{blue}{a_n}\cos(nx) \\ &+ \sum_{n=1}^{\infty}\textcolor{red}{b_n}\sin(nx) \end{aligned} \]
Her er:
\[ \begin{aligned} a_0 &= \dfrac{1}{2\pi}\int_{-\pi}^{\pi} f(x)\,dx \\ \textcolor{blue}{a_n} &= \dfrac{1}{\pi}\int_{-\pi}^{\pi} f(x)\cos(nx)\,dx \\ \textcolor{red}{b_n} &= \dfrac{1}{\pi}\int_{-\pi}^{\pi} f(x)\sin(nx)\,dx \end{aligned} \]
3. Bruk at funksjonen er odde
Skissen viser at \( {f(-x) = -f(x)}\text{,} \) bortsett fra i hoppene: grafen er speilet om origo, så \( f \) er odde. For en odde funksjon \( g \) og en jevn funksjon \( h \) er:
\[ \begin{aligned} \int_{-\pi}^{\pi} g(x)\,dx &= 0 \\ \int_{-\pi}^{\pi} h(x)\,dx &= 2\int_{0}^{\pi} h(x)\,dx \end{aligned} \]
\( \cos \) er jevn og \( \sin \) er odde, så \( f(x) \) og \( f(x)\cos(nx) \) er odde, mens \( f(x)\sin(nx) \) er jevn. Det gir oss:
\[ a_0 = 0, \qquad \textcolor{blue}{a_n} = 0 \]
4. Regn ut sinus-koeffisientene
For \( \textcolor{red}{b_n} \) integrerer vi over \( [0, \pi] \) og ganger med \( 2\text{,} \) og der er \( {f(x) = -1}\text{.} \) Integrasjonsregelen for sinus forteller oss at:
\[ \int \sin(nx)\,dx = -\dfrac{1}{n}\cos(nx) + C \]Hvis du er usikker på regelen, kan du se videoen Basic integrasjonsregler/formler.
Vi setter inn grensene, med \( {\cos 0 = 1} \) og \( {\cos(n\pi) = (-1)^n}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \textcolor{red}{b_n} &= \dfrac{2}{\pi}\int_{0}^{\pi} (-1)\sin(nx)\,dx \\ &= -\dfrac{2}{\pi}\left[-\dfrac{1}{n}\cos(nx)\right]_0^{\pi} \\ &= -\dfrac{2}{\pi}\left(-\dfrac{1}{n}\cos(n\pi) + \dfrac{1}{n}\right) \\ &= -\dfrac{2}{n\pi}\left(1 - (-1)^n\right) \end{aligned} \]
For partall \( n \) er \( {(-1)^n = 1}\text{,} \) så \( {\textcolor{red}{b_n} = 0}\text{.} \) For oddetall \( n \) er \( {(-1)^n = -1}\text{:} \)
\[ \textcolor{red}{b_n} = -\dfrac{2}{n\pi} \cdot 2 = -\dfrac{4}{n\pi} \]
Plugger vi dette inn, får vi bare sinusledd med \( {n = 1, 3, 5, \ldots}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} S(x) &= -\dfrac{4}{\pi}\left(\sin x + \dfrac{\sin 3x}{3} + \ldots\right) \\ &= -\dfrac{4}{\pi}\sum_{k=1}^{\infty}\dfrac{\sin\left((2k - 1)x\right)}{2k - 1} \end{aligned} \]
Kontroll: I \( {x = 0} \) er alle leddene \( 0\text{,} \) så \( {S(0) = 0}\text{,} \) gjennomsnittet i hoppet.
Oppgave 4
La
være Fourier-rekka til den periodiske funksjonen
Oppgave 4a 1)
Skissér grafen til
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4a 1
Svar
Grafen er biter av parabelen som gjentar seg med periode 2:
På \( {(-1, 1]} \) er grafen parabelen \( {y = x^2}\text{.} \) Siden \( {f(x + 2) = f(x)}\text{,} \) gjentar den samme biten seg hver gang vi går 2 til høyre eller til venstre.
1. Tegn én periode
Vi regner ut noen verdier av \( {\textcolor{blue}{f(x) = x^2}} \) på \( {(-1, 1]}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} f(0) &= 0 \\ f\left(\pm\dfrac{1}{2}\right) &= \dfrac{1}{4} \\ f(1) &= 1 \end{aligned} \]
Når \( x \) nærmer seg \( {-1} \) fra høyre, går \( x^2 \) mot \( 1\text{.} \) Biten går altså fra høyde \( 1\text{,} \) ned til \( 0 \) i origo og opp til høyde \( 1 \) igjen.
2. Gjenta perioden
Vi flytter biten 2 til høyre og 2 til venstre, igjen og igjen. Toppene havner i alle oddetall og bunnene i alle partall:
\[ \begin{aligned} f(\pm 1) = f(\pm 3) &= 1 \\ f(0) = f(\pm 2) &= 0 \end{aligned} \]
Endene til hver bit møtes i høyde \( 1\text{,} \) så grafen henger sammen, men den får en spiss i hver topp.
Oppgave 4a 2)
Hva er vinkelfrekvensen her?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4a 2
Svar
Perioden er så:
Vinkelfrekvensen er \( 2\pi \) delt på perioden. Perioden leser vi av \( {f(x + 2) = f(x)}\text{.} \)
1. Finn perioden
At \( {f(x + \textcolor{blue}{2}) = f(x)} \) for alle \( x\text{,} \) betyr at grafen gjentar seg hver gang \( x \) øker med \( \textcolor{blue}{2}\text{.} \) Perioden er derfor:
\[ \textcolor{blue}{T} = \textcolor{blue}{2} \]
2. Regn ut vinkelfrekvensen
Én hel periode svarer til \( 2\pi \) radianer, så vinkelfrekvensen er:
\[ \omega = \dfrac{2\pi}{\textcolor{blue}{T}} \]
Plugger vi inn \( {\textcolor{blue}{T = 2}}\text{,} \) får vi:
\[ \omega = \dfrac{2\pi}{\textcolor{blue}{2}} = \pi \]
Oppgave 4a 3)
Hvorfor er alle lik null?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4a 3
Svar
er like og er odde, så integranden er odde:
Grafen er speilsymmetrisk om \( {y\text{-aksen.}} \) Vi ser hva det gjør med integralet som gir \( b_n\text{.} \)
1. Skriv opp formelen
For en funksjon med periode \( T \) er sinuskoeffisientene:
\[ b_n = \dfrac{2}{T}\int_{-T/2}^{T/2} f(x)\sin(n\omega x)\,dx \]
Her er \( {T = 2} \) og \( {\omega = \dfrac{2\pi}{2} = \pi}\text{,} \) og på \( {(-1, 1]} \) er \( {f(x) = x^2}\text{.} \) Det gir:
\[ b_n = \int_{-1}^{1} \textcolor{blue}{x^2}\,\textcolor{red}{\sin(n\pi x)}\,dx \]
2. Se på symmetrien
En funksjon \( g \) er like når \( {g(-x) = g(x)}\text{,} \) og odde når \( {g(-x) = -g(x)}\text{.} \) Her er:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{(-x)^2} &= \textcolor{blue}{x^2} \\ \textcolor{red}{\sin(-n\pi x)} &= \textcolor{red}{-\sin(n\pi x)} \end{aligned} \]
\( \textcolor{blue}{x^2} \) er altså like og \( \textcolor{red}{\sin(n\pi x)} \) odde. Da er produktet odde:
\[ \textcolor{blue}{(-x)^2}\,\textcolor{red}{\sin(-n\pi x)} = -\,\textcolor{blue}{x^2}\,\textcolor{red}{\sin(n\pi x)} \]
3. Integrer over et symmetrisk intervall
En odde funksjon har like mye areal under \( {x\text{-aksen}} \) på den ene siden av origo som over den på den andre, så:
\[ \int_{-1}^{1} g(x)\,dx = 0 \quad \text{når } g \text{ er odde} \]
Integranden er odde, så:
\[ b_n = \int_{-1}^{1} \textcolor{blue}{x^2}\,\textcolor{red}{\sin(n\pi x)}\,dx = 0 \]
Oppgave 4a 4)
Er Fourier-rekka lik selv her? Når er den ikke det, eventuelt?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4a 4
Svar
er kontinuerlig overalt, så rekka er lik i hvert punkt:
Fourier-rekka er lik \( f(x) \) der \( f \) er kontinuerlig, og lik gjennomsnittet av de ensidige grensene der \( f \) har et sprang. Vi sjekker derfor om grafen henger sammen.
1. Skriv opp konvergensteoremet
Dirichlets teorem forteller oss at Fourier-rekka til en periodisk, stykkevis glatt funksjon konvergerer i hvert punkt, mot:
\[ F\,f(x) = \dfrac{\textcolor{blue}{f(x^-)} + \textcolor{red}{f(x^+)}}{2} \]
Her er \( {\textcolor{blue}{f(x^-)}} \) grensen fra venstre og \( {\textcolor{red}{f(x^+)}} \) grensen fra høyre. Der \( f \) er kontinuerlig, er begge lik \( f(x)\text{,} \) og da er \( {F\,f(x) = f(x)}\text{.} \)
2. Sjekk skjøtene
\( f \) er satt sammen av parabelbiter, så den er stykkevis glatt. Inne i hver bit er den kontinuerlig, så det eneste stedet grafen kan hoppe, er der to biter møtes, i oddetallene.
Rett til høyre for \( {x = 1} \) er \( {f(x) = f(x - 2) = (x - 2)^2}\text{.} \) Grensene fra venstre og høyre i \( {x = 1} \) er da:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{f(1^-)} &= \lim_{x \to 1^-} x^2 = \textcolor{blue}{1} \\ \textcolor{red}{f(1^+)} &= \lim_{x \to 1^+} (x - 2)^2 = \textcolor{red}{1} \end{aligned} \]
Grensene er like og lik \( {f(1) = 1}\text{,} \) så grafen henger sammen i \( {x = 1}\text{,} \) som i videoen Hva er en kontinuerlig funksjon. Grafen gjentar seg, så det samme gjelder i alle de andre skjøtene.
3. Trekk konklusjonen
\( f \) er kontinuerlig overalt og har ingen sprang. Dirichlets teorem gir derfor:
\[ F\,f(x) = f(x) \quad \text{for alle } x \]
Oppgave 4b)
Vis hvordan vi kan komme fram til at
Du kan ha nytte av å vite at
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4b
Svar
Med og blir rekka:
Vi regner ut koeffisientene med formlene for en funksjon med periode 2. Integralet vi får oppgitt, gir \( a_n\text{.} \)
Merk – Tolkning: I oppgaveteksten starter summene i \( F\,f(x) \) på \( {n = 0}\text{.} \) Leddet med \( {n = 0} \) er en konstant, og den står allerede i \( a_0\text{.} \) Summene skal derfor starte på \( {n = 1}\text{,} \) som i uttrykket vi skal vise.
1. Skriv opp formlene
For en funksjon med periode \( T \) og \( {\omega = \dfrac{2\pi}{T}} \) er koeffisientene:
\[ \begin{aligned} a_0 &= \dfrac{1}{T}\int_{-T/2}^{T/2} f(x)\,dx \\ a_n &= \dfrac{2}{T}\int_{-T/2}^{T/2} f(x)\cos(n\omega x)\,dx \\ b_n &= \dfrac{2}{T}\int_{-T/2}^{T/2} f(x)\sin(n\omega x)\,dx \end{aligned} \]
Her er \( {T = 2}\text{,} \) \( {\omega = \pi} \) og \( {f(x) = x^2} \) på \( {(-1, 1]}\text{.} \) Alle \( b_n \) er null, fordi \( f \) er like. Det gir oss:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a_0} &= \dfrac{1}{2}\int_{-1}^{1} x^2\,dx \\ \textcolor{red}{a_n} &= \int_{-1}^{1} x^2\cos(n\pi x)\,dx \end{aligned} \]
2. Regn ut konstantleddet
En antiderivert til \( x^2 \) er \( \dfrac{x^3}{3}\text{,} \) som i videoen Basic integrasjonsregler/formler. Det gir:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a_0} &= \dfrac{1}{2}\left[\dfrac{x^3}{3}\right]_{-1}^{1} = \dfrac{1}{2}\left(\dfrac{1}{3} - \left(-\dfrac{1}{3}\right)\right) \\ &= \textcolor{blue}{\dfrac{1}{3}} \end{aligned} \]
3. Regn ut cosinuskoeffisientene
Vi bruker integralet fra oppgaven med \( {k = n\pi}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \textcolor{red}{a_n} = \Bigg[&\left(\dfrac{x^2}{k} - \dfrac{2}{k^3}\right)\sin(kx) \\ &+ \dfrac{2}{k^2}x\cos(kx)\Bigg]_{-1}^{1} \end{aligned} \]
I begge grensene er \( {kx = \pm n\pi}\text{,} \) og der er:
\[ \begin{aligned} \sin(\pm n\pi) &= 0 \\ \cos(\pm n\pi) &= (-1)^n \end{aligned} \]
Hele sinusleddet faller derfor bort, og vi står igjen med:
\[ \begin{aligned} \textcolor{red}{a_n} &= \dfrac{2}{k^2}\Big[x\cos(kx)\Big]_{-1}^{1} \\ &= \dfrac{2}{k^2}\Big(1 \cdot (-1)^n - (-1) \cdot (-1)^n\Big) \\ &= \dfrac{4(-1)^n}{k^2} \end{aligned} \]
Med \( {k = n\pi} \) er \( {k^2 = n^2\pi^2}\text{,} \) så:
\[ \textcolor{red}{a_n} = \textcolor{red}{\dfrac{4(-1)^n}{n^2\pi^2}} \]
4. Sett sammen rekka
Plugger vi inn \( \textcolor{blue}{a_0}\text{,} \) \( \textcolor{red}{a_n} \) og \( {b_n = 0}\text{,} \) får vi:
\[ \begin{aligned} F\,f(x) &= \textcolor{blue}{\dfrac{1}{3}} \\ &\quad + \sum_{n=1}^{\infty} \textcolor{red}{\dfrac{4(-1)^n}{n^2\pi^2}}\cos(n\pi x) \end{aligned} \]
Vi setter \( \dfrac{4}{\pi^2} \) utenfor summen og får uttrykket i oppgaven:
\[ \begin{aligned} F\,f(x) &= \dfrac{1}{3} \\ &\quad + \dfrac{4}{\pi^2}\sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{n^2}\cos(n\pi x) \end{aligned} \]
Oppgave 4c)
Bruk resultatet over til å avgjøre hva rekka
konvergerer mot.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4c
Svar
Selv om du ikke fikk til b), kan du løse denne: Fourier-rekka står i oppgaveteksten.
Vi ser etter en \( x \) der \( {(-1)^n\cos(n\pi x)} \) blir \( 1 \) for alle \( n\text{.} \) Det skjer i \( {x = 1}\text{,} \) og der er rekka lik \( f(1)\text{.} \)
1. Velg punktet
I b) viste vi at:
\[ \begin{aligned} F\,f(x) &= \dfrac{1}{3} \\ &\quad + \dfrac{4}{\pi^2}\sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{n^2}\cos(n\pi x) \end{aligned} \]
I \( {x = 1} \) er \( {\cos(n\pi) = \textcolor{red}{(-1)^n}}\text{,} \) så fortegnene forsvinner:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{(-1)^n}\cos(n\pi) &= \textcolor{blue}{(-1)^n}\textcolor{red}{(-1)^n} \\ &= (-1)^{2n} = 1 \end{aligned} \]
\( f \) er kontinuerlig i \( {x = 1}\text{,} \) så der er Fourier-rekka lik \( f(1)\text{:} \)
\[ F\,f(1) = \textcolor{green}{f(1)} = \textcolor{green}{1} \]
2. Sett inn og løs
Plugger vi inn \( {x = 1}\text{,} \) får vi:
\[ \textcolor{green}{1} = \dfrac{1}{3} + \dfrac{4}{\pi^2}\sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1}{n^2} \]
Vi trekker fra \( \dfrac{1}{3} \) og ganger med \( \dfrac{\pi^2}{4}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \dfrac{4}{\pi^2}\sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1}{n^2} &= \dfrac{2}{3} \\ \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1}{n^2} &= \dfrac{2}{3} \cdot \dfrac{\pi^2}{4} = \dfrac{\pi^2}{6} \end{aligned} \]
At rekka konvergerer, ser vi også av p-rekkene: \( {\sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1}{n^p}} \) konvergerer når \( {p > 1}\text{,} \) som i videoen Integraltest & P-rekker, og her er \( {p = 2}\text{.} \)
Oppgave 6
- Flere oppgaver om delvis integrasjon,
- Flere oppgaver om fourierrekker,
- Flere oppgaver om integrasjon,
- Flere oppgaver om konvergenstester,
- Flere oppgaver om rekker
Oppgave 6a)
Avgjør om denne rekken konvergerer:
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 6a
Svar
Leddene er mindre enn leddene i p-rekken med
For store \( n \) ligner leddene på \( \dfrac{1}{n^{3/2}}\text{.} \) Vi sammenligner derfor med p-rekken med \( {p = \dfrac{3}{2}}\text{.} \)
1. Sammenlign leddene
Fjerner vi \( 1 \) under rottegnet, blir nevneren mindre:
\[ \sqrt{n^3 + 1} > \sqrt{n^3} = n^{\tfrac{3}{2}} \]
En mindre nevner gir en større brøk, så for alle \( {n \ge 1}\text{:} \)
\[ 0 < \dfrac{1}{\sqrt{n^3 + 1}} < \textcolor{blue}{\dfrac{1}{n^{3/2}}} \]
2. Bruk p-rekketesten
P-rekketesten forteller oss at:
\[ \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1}{n^p} \text{ konvergerer når } p > 1 \]Den ser du i videoen Integraltest & P-rekker.
Her er \( {p = \dfrac{3}{2} > 1}\text{,} \) så:
\[ \sum_{n=1}^{\infty} \textcolor{blue}{\dfrac{1}{n^{3/2}}} \text{ konvergerer} \]
3. Bruk sammenligningstesten
Sammenligningstesten forteller oss at, for rekker med positive ledd:
\[ \begin{aligned} &0 < a_n \le \textcolor{blue}{b_n} \text{ og } \sum \textcolor{blue}{b_n} \text{ konvergerer} \\ &\Rightarrow \ \sum a_n \text{ konvergerer} \end{aligned} \]Det ser du i videoen Sammenligning & P-rekker Oppgave2.
Her er \( {a_n = \dfrac{1}{\sqrt{n^3 + 1}}} \) og \( {\textcolor{blue}{b_n} = \textcolor{blue}{\dfrac{1}{n^{3/2}}}}\text{,} \) og begge kravene holder. Det gir oss:
\[ \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1}{\sqrt{n^3 + 1}} \text{ konvergerer} \]
Oppgave 6b)
Vis at Fourier-rekken for den periodiske funksjonen
er
Hva konvergerer denne rekken mot når
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 6b
Svar
er like, så rekken har bare cosinusledd, og er kontinuerlig i
Funksjonen er like, så rekken har bare cosinusledd. Vi regner ut koeffisientene med delvis integrasjon og ser at grafen er sammenhengende i \( {t = \pi}\text{.} \)
1. Tegn en skisse
Vi tegner \( f \) først. På \( {[-\pi, \pi)} \) er grafen en V, og den gjentar seg med periode \( 2\pi\text{:} \)
Grafen er symmetrisk om den loddrette aksen, så \( f \) er en like funksjon:
\[ f(-t) = f(t) \]
2. Skriv opp fourierrekken
Fourierrekken til en funksjon med periode \( 2\pi \) er:
\[ \begin{aligned} S(t) = \dfrac{\textcolor{blue}{a_0}}{2} &+ \sum_{n=1}^{\infty}\Big(\textcolor{red}{a_n}\cos(nt) \\ &+ b_n\sin(nt)\Big) \end{aligned} \]
Koeffisientene er:
\[ \begin{aligned} \textcolor{red}{a_n} &= \dfrac{1}{\pi}\int_{-\pi}^{\pi} f(t)\cos(nt)\,dt \\ b_n &= \dfrac{1}{\pi}\int_{-\pi}^{\pi} f(t)\sin(nt)\,dt \end{aligned} \]
Over et symmetrisk intervall gjelder:
\[ \begin{aligned} g \text{ odde:} \quad \int_{-\pi}^{\pi} g(t)\,dt &= 0 \\ g \text{ like:} \quad \int_{-\pi}^{\pi} g(t)\,dt &= 2\int_{0}^{\pi} g(t)\,dt \end{aligned} \]
\( f \) og cosinus er like og sinus er odde, så \( f(t)\sin(nt) \) er odde og \( f(t)\cos(nt) \) like. På \( [0, \pi] \) er \( {f(t) = t}\text{.} \) Det gir oss:
\[ b_n = 0, \qquad \textcolor{red}{a_n} = \dfrac{2}{\pi}\int_{0}^{\pi} t\cos(nt)\,dt \]
3. Regn ut den første koeffisienten
Med \( {n = 0} \) er \( {\cos 0 = 1}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a_0} &= \dfrac{2}{\pi}\int_{0}^{\pi} t\,dt = \dfrac{2}{\pi}\left[\dfrac{t^2}{2}\right]_{0}^{\pi} \\ &= \dfrac{2}{\pi} \cdot \dfrac{\pi^2}{2} = \textcolor{blue}{\pi} \end{aligned} \]
4. Regn ut de andre koeffisientene
For \( {n \ge 1} \) bruker vi delvis integrasjon. Den forteller oss at:
\[ \int u\,v'\,dt = u\,v - \int u'\,v\,dt \]Hvis du er usikker på metoden, kan du se videoen Delvis integrasjon.
Her er:
\[ \begin{aligned} u &= t & u' &= 1 \\ v' &= \cos(nt) & v &= \dfrac{\sin(nt)}{n} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} &\int_{0}^{\pi} t\cos(nt)\,dt \\ &= \left[\dfrac{t\sin(nt)}{n}\right]_{0}^{\pi} - \int_{0}^{\pi} \dfrac{\sin(nt)}{n}\,dt \\ &= 0 + \left[\dfrac{\cos(nt)}{n^2}\right]_{0}^{\pi} = \dfrac{\cos(n\pi) - 1}{n^2} \end{aligned} \]
Her brukte vi at \( {\sin(n\pi) = 0}\text{,} \) og at \( {-\dfrac{\cos(nt)}{n}} \) er en antiderivert til \( \sin(nt)\text{,} \) så minuset foran integralet blir pluss.
Med \( {\cos(n\pi) = (-1)^n} \) gir det oss:
\[ \textcolor{red}{a_n} = \dfrac{2}{\pi} \cdot \dfrac{(-1)^n - 1}{n^2} \]
For partall \( n \) er telleren \( 0\text{,} \) og for oddetall \( n \) er den \( {-2}\text{:} \)
\[ \textcolor{red}{a_n} = \begin{cases} 0, & n \text{ partall} \\ -\dfrac{4}{\pi n^2}, & n \text{ oddetall} \end{cases} \]
5. Sett sammen rekken
Bare oddetallene gir ledd. Vi skriver dem som \( {2n + 1} \) med \( {n = 0, 1, 2, \ldots}\text{,} \) så:
\[ \textcolor{red}{a_{2n+1}} = -\dfrac{4}{\pi(2n+1)^2} \]
Plugger vi inn \( \textcolor{blue}{a_0} \) og \( {\textcolor{red}{a_{2n+1}}} \) og trekker \( {-\dfrac{4}{\pi}} \) utenfor summen, får vi:
\[ \begin{aligned} S(t) = \dfrac{\textcolor{blue}{\pi}}{2} &- \dfrac{4}{\pi}\sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{1}{(2n+1)^2} \\ &\cdot \cos\big((2n+1)t\big) \end{aligned} \]
6. Finn hva rekken konvergerer mot
Er \( f \) periodisk og stykkevis glatt, som her, konvergerer fourierrekken mot \( f(t) \) der \( f \) er kontinuerlig. Der \( f \) hopper, konvergerer den mot gjennomsnittet av grenseverdiene fra venstre og høyre:
\[ S(t) = \dfrac{f(t^-) + f(t^+)}{2} \]
Skissen viser at grafen henger sammen i \( {t = \pi}\text{,} \) som i videoen Hva er en kontinuerlig funksjon. Fra venstre går \( |t| \) mot \( \pi\text{,} \) og fra høyre starter neste periode i \( {f(-\pi) = \pi}\text{:} \)
\[ S(\pi) = \dfrac{\pi + \pi}{2} = \pi \]
Oppgave 4
Funksjonen er definert som
La betegne summen av Fourier-sinusrekka til
Oppgave 4a)
Tegn grafen til på intervallet
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4a
Svar
har periode og på én periode er:
Sinusrekka er Fourier-rekka til den odde utvidelsen av \( f\text{,} \) og den gjentar seg med periode \( 2\pi\text{.} \) I hoppene er summen gjennomsnittet av verdiene på hver side.
1. Utvid til en odd funksjon
Sinusrekka har bare ledd med \( \sin(nt)\text{,} \) og alle er odde:
\[ \sin(-nt) = -\sin(nt) \]Summen \( S \) er derfor odd.
Sinusrekka er Fourier-rekka til den odde halvperiodiske utvidelsen av \( f\text{,} \) som vi kaller \( g\text{.} \) På \( (0, \pi) \) er \( {g = f = \textcolor{red}{3}}\text{,} \) så på \( {(-\pi, 0)} \) er \( {g = \textcolor{blue}{-3}}\text{:} \)
\[ g(t) = \begin{cases} \textcolor{red}{3}, & 0 < t < \pi \\ \textcolor{blue}{-3}, & -\pi < t < 0 \end{cases} \]
2. Gjenta mønsteret
Når \( t \) øker med \( 2\pi\text{,} \) øker vinkelen \( nt \) med \( n \) hele runder, og en hel runde gir samme sinus, som i videoen Oppgave 3A - Forkurs Eksamen Vår 2025:
\[ \begin{aligned} \sin(n(t + 2\pi)) &= \sin(nt + n \cdot 2\pi) \\ &= \sin(nt) \end{aligned} \]
Da gjør summen det også:
\[ S(t + 2\pi) = S(t) \]
Mønsteret på \( {(-\pi, \pi)} \) gjentar seg altså på \( {(-3\pi, -\pi)} \) og på \( (\pi, 3\pi)\text{.} \)
3. Finn verdiene i hoppene
Fourier-rekka konvergerer mot \( g \) der \( g \) er kontinuerlig. I et hopp konvergerer den mot gjennomsnittet av grenseverdiene fra venstre og høyre:
\[ S(t_0) = \dfrac{g(t_0^-) + g(t_0^+)}{2} \]
\( g \) hopper mellom \( {\textcolor{blue}{-3}} \) og \( \textcolor{red}{3} \) i hvert multiplum \( k\pi\text{,} \) så:
\[ S(k\pi) = \dfrac{\textcolor{blue}{-3} + \textcolor{red}{3}}{2} = \textcolor{green}{0} \]
Det ser vi også av rekka, siden \( {\sin(nk\pi) = 0} \) for alle \( n\text{.} \)
4. Tegn grafen
Grafen er en firkantbølge mellom \( 3 \) og \( {-3}\text{,} \) med verdien \( 0 \) i hoppene:
Oppgave 4b)
Hvilke Fourier-koeffisienter er 0 for den odde halvperiodiske utvidelsen til
Vis at Fourier-sinusrekka til er
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4b
Svar
Alle og alle med partall er og:
Vi bruker den odde utvidelsen \( g \) fra a).
For en odd funksjon er alle cosinus-koeffisientene \( 0\text{.} \) Sinus-koeffisientene regner vi ut som et integral over \( [0, \pi]\text{.} \)
1. Skriv opp koeffisientene
Fourier-rekka til en funksjon \( g \) med periode \( 2\pi \) er:
\[ \begin{aligned} g(t) \sim\ &\dfrac{\textcolor{blue}{a_0}}{2} + \sum_{n=1}^{\infty} \textcolor{blue}{a_n}\cos(nt) \\ &+ \sum_{n=1}^{\infty} \textcolor{green}{b_n}\sin(nt) \end{aligned} \]
Her er:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a_n} &= \dfrac{1}{\pi}\int_{-\pi}^{\pi} g(t)\cos(nt)\,dt \\ \textcolor{green}{b_n} &= \dfrac{1}{\pi}\int_{-\pi}^{\pi} g(t)\sin(nt)\,dt \end{aligned} \]
2. Forklar hvilke som blir null
\( g \) er odd og \( \cos(nt) \) er like, så produktet er odd:
\[ g(-t)\cos(-nt) = -g(t)\cos(nt) \]
Integralet av en odd funksjon over \( {[-\pi, \pi]} \) er \( 0\text{,} \) siden arealet til venstre for \( 0 \) opphever arealet til høyre. Alle cosinus-koeffisientene er altså \( 0\text{:} \)
\[ \textcolor{blue}{a_n} = 0 \quad \text{for } n = 0, 1, 2, \ldots \]
Produktet \( g(t)\sin(nt) \) er like, så de to halvdelene av integralet er like store. På \( (0, \pi) \) er \( {g = f}\text{:} \)
\[ \textcolor{green}{b_n} = \dfrac{2}{\pi}\int_0^{\pi} f(t)\sin(nt)\,dt \]
3. Regn ut sinus-koeffisientene
Med \( {f(t) = 3} \) er:
\[ \textcolor{green}{b_n} = \dfrac{2}{\pi}\int_0^{\pi} 3\sin(nt)\,dt \]
Integrasjonsregelen for sinus, som i videoen Basic integrasjonsregler/formler, forteller oss at:
\[ \int 3\sin(nt)\,dt = -\dfrac{3}{n}\cos(nt) + C \]
Det gir oss, med \( {\cos 0 = 1}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \textcolor{green}{b_n} &= \dfrac{2}{\pi}\left[-\dfrac{3}{n}\cos(nt)\right]_0^{\pi} \\ &= \dfrac{2}{\pi}\left(-\dfrac{3}{n}\cos(n\pi) + \dfrac{3}{n}\right) \\ &= \dfrac{6}{n\pi}\big(1 - \cos(n\pi)\big) \end{aligned} \]
\( n\pi \) er \( n \) halve runder på enhetssirkelen, så \( \cos(n\pi) \) er \( 1 \) for partall \( n \) og \( {-1} \) for oddetall \( n\text{:} \)
\[ \begin{aligned} n \text{ partall}&: \ \textcolor{green}{b_n} = \dfrac{6}{n\pi}(1 - 1) = \textcolor{darkorange}{0} \\ n \text{ oddetall}&: \ \textcolor{green}{b_n} = \dfrac{6}{n\pi}(1 + 1) = \textcolor{magenta}{\dfrac{12}{n\pi}} \end{aligned} \]
4. Sett sammen rekka
Bare de odde \( n \) er igjen. Vi skriver dem som \( {n = 2k + 1} \) med \( {k = 0, 1, 2, \ldots}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} f(t) &\sim \sum_{k=0}^{\infty} \textcolor{magenta}{\dfrac{12}{(2k+1)\pi}}\sin((2k+1)t) \\ &= \dfrac{12}{\pi}\sum_{k=0}^{\infty} \dfrac{1}{2k+1}\sin((2k+1)t) \end{aligned} \]
Bytter vi navnet \( k \) til \( n\text{,} \) er dette rekka i oppgaven.
Oppgave 4c)
Forklar at for Bruk så Fourier-sinusrekka til til å beregne summen
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4c
Svar
Med i rekka får vi:
Selv om du ikke fikk til b), kan du løse denne: rekka står i oppgaveteksten i b).
Vinkelen \( {(2n+1)\dfrac{\pi}{2}} \) er \( \dfrac{\pi}{2} \) pluss \( n \) halve runder. Vi setter \( {t = \dfrac{\pi}{2}} \) inn i rekka, der \( f \) er kontinuerlig, så summen av rekka er \( 3\text{.} \)
1. Forklar fortegnet
Vi skriver vinkelen som \( \dfrac{\pi}{2} \) pluss \( n \) ganger \( \pi\text{:} \)
\[ (2n+1)\dfrac{\pi}{2} = \dfrac{\pi}{2} + n\pi \]
En hel runde, \( 2\pi\text{,} \) gir samme sinus, som i videoen Oppgave 3A - Forkurs Eksamen Vår 2025. For partall \( n \) er \( n\pi \) et helt antall runder, og for oddetall \( n \) er det en halv runde, \( \pi\text{,} \) i tillegg:
\[ \begin{aligned} n \text{ partall}&: \ \sin\left(\dfrac{\pi}{2}\right) = \textcolor{red}{1} \\ n \text{ oddetall}&: \ \sin\left(\dfrac{3\pi}{2}\right) = \textcolor{red}{-1} \end{aligned} \]
\( \dfrac{\pi}{2} \) er punktet øverst på enhetssirkelen, og \( \dfrac{3\pi}{2} \) er punktet nederst. Fortegnet veksler altså som \( {\textcolor{red}{(-1)^n}}\text{:} \)
\[ \sin\left((2n+1)\dfrac{\pi}{2}\right) = \textcolor{red}{(-1)^n} \]
2. Sett inn i rekka
Fourier-rekka konvergerer mot \( f \) der \( f \) er kontinuerlig, og inne i \( (0, \pi) \) er \( {f = 3}\text{.} \) I \( {\textcolor{blue}{t = \dfrac{\pi}{2}}} \) er derfor:
\[ S\left(\textcolor{blue}{\dfrac{\pi}{2}}\right) = f\left(\textcolor{blue}{\dfrac{\pi}{2}}\right) = 3 \]
Setter vi \( {\textcolor{blue}{t = \dfrac{\pi}{2}}} \) inn i rekka fra b), får vi:
\[ 3 = \dfrac{12}{\pi}\sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{1}{2n+1}\sin\left((2n+1)\textcolor{blue}{\dfrac{\pi}{2}}\right) \]
Sinusen er \( {\textcolor{red}{(-1)^n}}\text{,} \) så:
\[ 3 = \dfrac{12}{\pi}\sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{\textcolor{red}{(-1)^n}}{2n+1} \]
3. Løs for summen
Vi ganger begge sider med \( \dfrac{\pi}{12}\text{:} \)
\[ \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{2n+1} = \dfrac{3\pi}{12} = \dfrac{\pi}{4} \]
Oppgave 4
- Flere oppgaver om integrasjon,
- Flere oppgaver om konvergenstester,
- Flere oppgaver om rekker,
- Flere oppgaver om taylorrekker
Oppgave 4a)
Ta utgangspunkt i maclaurinrekka
og utled et uttrykk for maclaurinrekka til funksjonen
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4a
Svar
For er:
Vi bytter \( x \) med \( {-\sqrt{x}} \) i rekka til \( e^x\text{,} \) og ganger så hvert ledd med \( x^2\text{.} \)
1. Bytt ut variabelen i rekka
Rekka til \( e^x \) gjelder for alle \( x\text{,} \) så vi kan sette inn \( {\textcolor{blue}{-\sqrt{x}}} \) der det står \( x\text{,} \) som i videoen Oppgave 2c - Integral ved hjelp av potensrekke:
\[ e^{\textcolor{blue}{-\sqrt{x}}} = \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(\textcolor{blue}{-\sqrt{x}})^n}{n!} \]
Fortegnet og roten skiller vi fra hverandre:
\[ (-\sqrt{x})^n = (-1)^n\,x^{\tfrac{n}{2}} \]
Dette gjelder for \( {x \ge 0}\text{,} \) der \( \sqrt{x} \) er definert.
2. Gang med x i andre
Vi ganger hvert ledd med \( \textcolor{red}{x^2} \) og legger sammen eksponentene:
\[ \begin{aligned} f(x) &= \textcolor{red}{x^2} \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n\,x^{\tfrac{n}{2}}}{n!} \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n\,x^{\tfrac{n}{2} + 2}}{n!} \end{aligned} \]
Skriver vi ut de første leddene, får vi:
\[ f(x) = x^2 - x^{\tfrac{5}{2}} + \dfrac{x^3}{2} - \dfrac{x^{\tfrac{7}{2}}}{6} + \dots \]
Når \( n \) er et oddetall, er eksponenten ikke et helt tall, så rekka har også halve potenser av \( x\text{.} \)
Oppgave 4b)
Vis at
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4b
Svar
Vi bruker rekka fra a).
Vi integrerer rekka fra a) ledd for ledd. Hvert ledd er en potens av \( x\text{,} \) så potensregelen for integraler gjør jobben.
1. Integrer ledd for ledd
I a) fant vi:
\[ f(x) = \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n\,x^{\tfrac{n}{2} + 2}}{n!} \]
Rekka konvergerer for alle \( {x \ge 0}\text{,} \) som rekka til \( e^x\text{.} \) Da kan vi integrere den ledd for ledd over \( [0, 1]\text{,} \) som i videoen Oppgave 2c - Integral ved hjelp av potensrekke:
\[ \begin{aligned} &\int_0^1 f(x)\,dx \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{n!} \int_0^1 x^{\textcolor{blue}{\tfrac{n}{2} + 2}}\,dx \end{aligned} \]
2. Bruk potensregelen
Potensregelen for integraler forteller oss at:
\[ \int x^{\textcolor{blue}{k}}\,dx = \dfrac{x^{\textcolor{blue}{k} + 1}}{\textcolor{blue}{k} + 1} + C, \quad \textcolor{blue}{k} \ne -1 \]Hvis du er usikker på regelen, kan du se videoen Basic integrasjonsregler/formler.
Her er:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{k} &= \textcolor{blue}{\tfrac{n}{2} + 2} \\ \textcolor{blue}{k} + 1 &= \tfrac{n}{2} + 3 \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} \int_0^1 x^{\textcolor{blue}{\tfrac{n}{2} + 2}}\,dx &= \left[ \dfrac{x^{\tfrac{n}{2} + 3}}{\tfrac{n}{2} + 3} \right]_0^1 \\ &= \dfrac{1}{\tfrac{n}{2} + 3} - 0 \end{aligned} \]
3. Sett sammen
Hvert ledd i rekka blir dermed:
\[ \dfrac{(-1)^n}{n!} \cdot \dfrac{1}{\tfrac{n}{2} + 3} = (-1)^n\,\dfrac{1}{\left(\tfrac{n}{2} + 3\right) \cdot n!} \]
Slår vi dette sammen, får vi:
\[ \begin{aligned} &\int_0^1 f(x)\,dx \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n\,\dfrac{1}{\left(\tfrac{n}{2} + 3\right) \cdot n!} \end{aligned} \]
Oppgave 4c)
Bestem den største feilen vi gjør dersom vi setter
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4c
Svar
Feilen er høyst det første leddet vi tar bort:
Vi bruker rekka fra b).
Rekka fra b) er alternerende, og leddene avtar mot null. Da er feilen høyst like stor som det første leddet vi tar bort.
1. Sjekk at rekka er alternerende
Rekka har formen \( {\sum (-1)^n\,\textcolor{blue}{b_n}}\text{,} \) der:
\[ \textcolor{blue}{b_n} = \dfrac{1}{\left(\tfrac{n}{2} + 3\right) \cdot n!} \]
Når \( n \) øker, blir \( {\tfrac{n}{2} + 3} \) større og \( n! \) aldri mindre, så nevneren vokser mot uendelig. Da oppfyller \( \textcolor{blue}{b_n} \) de to kravene fra testen for alternerende rekker, som i videoen Alternerende rekker med eksempler!:
\[ \textcolor{blue}{b_{n+1}} < \textcolor{blue}{b_n} \quad \text{og} \quad \lim_{n \to \infty} \textcolor{blue}{b_n} = 0 \]
2. Bruk feilestimatet
Feilestimatet for alternerende rekker forteller oss at hvis vi stopper etter leddet med \( {n = N}\text{,} \) er feilen høyst det neste leddet:
\[ \left| \text{feil} \right| \le \textcolor{red}{b_{N+1}} \]
Her stopper vi etter \( {n = 3}\text{,} \) så \( {N = 3}\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} \textcolor{red}{b_4} &= \dfrac{1}{\left(\tfrac{4}{2} + 3\right) \cdot 4!} \\ &= \dfrac{1}{5 \cdot 24} = \dfrac{1}{120} \end{aligned} \]
Oppgave 5
Oppgave 5a)
Skisser grafen til summen av fourierrekka til den periodiske funksjonen
i intervallet
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 5a
Svar
For følger buene, og i hoppene ligger midt mellom, som skissen viser:
Fourierrekka konvergerer mot \( f \) der \( f \) er kontinuerlig. I et hopp konvergerer den mot gjennomsnittet av grenseverdiene på hver side av hoppet.
1. Skriv opp konvergenssetningen
Konvergenssetningen for fourierrekker forteller oss at for en periodisk, stykkevis glatt \( f \) er summen:
\[ S(t) = \dfrac{\textcolor{blue}{f(t^-)} + \textcolor{red}{f(t^+)}}{2} \]
Her er \( {\textcolor{blue}{f(t^-)}} \) grenseverdien fra venstre og \( {\textcolor{red}{f(t^+)}} \) grenseverdien fra høyre. Der \( f \) er kontinuerlig, er de like, og da er \( {S(t) = f(t)}\text{.} \)
2. Finn hoppene
\( f \) gjentar buen \( t^2 \) for hver periode \( \pi\text{.} \) I \( {t = 0} \) slutter buen før i \( \pi^2\text{,} \) mens den neste starter i \( 0\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{f(0^-)} &= \lim_{t \to \pi^-} t^2 = \textcolor{blue}{\pi^2} \\ \textcolor{red}{f(0^+)} &= 0^2 = \textcolor{red}{0} \end{aligned} \]
Grafen hopper altså, og \( f \) er ikke kontinuerlig der, som i videoen Hva er en kontinuerlig funksjon. Det samme skjer i hver \( {t = k\pi}\text{,} \) der \( k \) er et helt tall. Plugger vi grenseverdiene inn, får vi:
\[ S(k\pi) = \dfrac{\textcolor{blue}{\pi^2} + \textcolor{red}{0}}{2} = \dfrac{\pi^2}{2} \]
3. Tegn grafen
Mellom hoppene, for \( {k\pi < t < (k + 1)\pi}\text{,} \) er \( {S = f}\text{,} \) altså buen \( t^2 \) flyttet med hele perioder:
\[ S(t) = (t - k\pi)^2 \]
I \( {-3\pi \le t \le 3\pi} \) er det seks buer og sju hopp:
Oppgave 5b)
Bestem fourier-cosinusrekka til funksjonen Hvorfor er summen av fourier-cosinusrekka lik for alle verdier av
Hjelp:
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 5b
Svar
Den jevne utvidelsen av har ingen hopp, så er lik den for alle og lik der er gitt:
Vi bruker konvergenssetningen fra a).
Cosinusrekka er fourierrekka til den jevne utvidelsen av \( f\text{,} \) med periode \( 2\pi\text{.} \) Vi regner ut koeffisientene med hjelpeintegralet og ser at utvidelsen ikke har hopp.
1. Skriv opp cosinusrekka
For en funksjon på \( {0 \le t < L} \) er fourier-cosinusrekka:
\[ S(t) = \textcolor{blue}{a_0} + \sum_{n=1}^{\infty} \textcolor{red}{a_n} \cos\!\left(\dfrac{n\pi t}{L}\right) \]
Koeffisientene er:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a_0} &= \dfrac{1}{L} \int_0^L f(t)\,dt \\ \textcolor{red}{a_n} &= \dfrac{2}{L} \int_0^L f(t) \cos\!\left(\dfrac{n\pi t}{L}\right) dt \end{aligned} \]
Her er \( {L = \pi}\text{,} \) så \( {\cos\!\left(\tfrac{n\pi t}{L}\right) = \cos(nt)}\text{.} \)
2. Regn ut konstantleddet
Med potensregelen, \( {\int t^2\,dt = \tfrac{t^3}{3} + C}\text{,} \) som i videoen Basic integrasjonsregler/formler, får vi:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a_0} &= \dfrac{1}{\pi} \int_0^\pi t^2\,dt = \dfrac{1}{\pi} \left[ \dfrac{t^3}{3} \right]_0^\pi \\ &= \dfrac{1}{\pi} \cdot \dfrac{\pi^3}{3} = \dfrac{\pi^2}{3} \end{aligned} \]
3. Regn ut koeffisientene
Vi setter grensene inn i hjelpeintegralet. I \( {t = 0} \) er alle leddene \( 0\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \textcolor{red}{a_n} &= \dfrac{2}{\pi} \int_0^\pi t^2 \cos(nt)\,dt \\ &= \dfrac{2}{\pi n^3} \big( n^2\pi^2 \sin(n\pi) - 2\sin(n\pi) \\ &\qquad + 2n\pi\cos(n\pi) \big) \end{aligned} \]
For hele \( n \) er \( {\sin(n\pi) = 0}\text{,} \) så bare det siste leddet står igjen:
\[ \begin{aligned} \textcolor{red}{a_n} &= \dfrac{2}{\pi n^3} \cdot 2n\pi\cos(n\pi) \\ &= \dfrac{4\cos(n\pi)}{n^2} \end{aligned} \]
\( \cos(n\pi) \) veksler mellom \( {-1} \) og \( 1\text{,} \) som i videoen Oppgave 2aiii - Rekketester - Alternerende rekke test - Prøveeksamen 2020 (BYPE 2000):
\[ \begin{aligned} \cos(n\pi) &= (-1)^n \\ \textcolor{red}{a_n} &= \dfrac{4(-1)^n}{n^2} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn i cosinusrekka, får vi:
\[ S(t) = \textcolor{blue}{\dfrac{\pi^2}{3}} + \sum_{n=1}^{\infty} \textcolor{red}{\dfrac{4(-1)^n}{n^2}} \cos(nt) \]
4. Forklar hvorfor S er lik f
Cosinusrekka summerer den jevne utvidelsen \( g \) av \( f\text{:} \) \( {g(t) = t^2} \) på \( {-\pi \le t \le \pi}\text{,} \) gjentatt med periode \( 2\pi\text{.} \)
Buene møtes i \( {t = \pi} \) og hver \( {t = \pi + 2k\pi}\text{.} \) Til høyre for \( {t = \pi} \) starter neste bue, \( {(t - 2\pi)^2}\text{,} \) og begge sider gir samme grenseverdi:
\[ \begin{aligned} \lim_{t \to \pi^-} t^2 &= \pi^2 \\ \lim_{t \to \pi^+} (t - 2\pi)^2 &= (-\pi)^2 = \pi^2 \end{aligned} \]
Utvidelsen \( g \) har altså ingen hopp og er kontinuerlig overalt, som i videoen Hva er en kontinuerlig funksjon. Konvergenssetningen fra a) gir da, for alle \( t\text{:} \)
\[ S(t) = \dfrac{g(t^-) + g(t^+)}{2} = g(t) \]
For \( {0 \le t < \pi} \) er \( {g(t) = t^2 = f(t)}\text{,} \) så \( {S = f} \) overalt der \( f \) er gitt, også i \( {t = 0}\text{.} \)
I a) hadde \( f \) hopp i hver \( {t = k\pi}\text{,} \) og der var \( S \ne f\text{.} \)
Oppgave 4
Funksjonen er definert ved uttrykket
Vi ønsker å bestemme en fourier-sinusrekke som representerer funksjonen
Oppgave 4a)
Skisser grafen til den odde halvperiodiske utvidelsen til i intervallet
Regn ut summen av fourier-sinusrekka når og når
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4a
Svar
Skissen står i løsningen, og summen av sinusrekka er:
Sinusrekka til \( f \) er fourierrekka til den odde utvidelsen, som har periode \( 2\pi\text{.} \) Vi tegner utvidelsen og finner summen med regelen for hva rekka konvergerer mot.
1. Lag den odde utvidelsen
En funksjon \( g \) er odde når grafen er speilet gjennom origo:
\[ g(-t) = -g(t) \]
Den odde halvperiodiske utvidelsen \( g \) er \( f \) på \( (0, \pi)\text{,} \) speilet på \( {(-\pi, 0)}\text{,} \) og gjentatt med periode \( 2\pi\text{:} \)
\[ g(t) = \begin{cases} f(t), & 0 < t < \pi \\ -f(-t), & -\pi < t < 0 \end{cases} \]
Vi regner ut noen verdier av \( f \) til skissen:
\[ \begin{aligned} f(0) &= 0 - 0 + \pi = \pi \\ f(\pi) &= \pi^2 - \pi^2 + \pi = \pi \\ f\left(\dfrac{\pi}{2}\right) &= \dfrac{\pi^2}{4} - \dfrac{\pi^2}{2} + \pi = \pi - \dfrac{\pi^2}{4} \end{aligned} \]
\( f \) er altså en parabel som starter og slutter i \( \pi\text{,} \) med bunnpunkt midt i intervallet. Siden \( {\pi < 4}\text{,} \) er \( {\dfrac{\pi^2}{4} < \pi}\text{,} \) så bunnpunktet ligger over \( {t\text{-aksen.}} \)
2. Tegn grafen
På hvert intervall der \( g \) er speilet, ligger buen under \( {t\text{-aksen,}} \) og i hvert multiplum av \( \pi \) hopper grafen mellom \( {-\pi} \) og \( \pi\text{:} \)
3. Finn summen der grafen er sammenhengende
Vi kaller summen av sinusrekka \( S(t)\text{.} \) Der \( g \) er kontinuerlig, er \( {S(t) = g(t)}\text{.} \) Der \( g \) har et sprang, er summen gjennomsnittet av grenseverdiene fra venstre og høyre:
\[ S(t) = \dfrac{\textcolor{blue}{g(t^-)} + \textcolor{red}{g(t^+)}}{2} \]Et sprang er der grafen hopper, som i det første eksempelet i videoen Hva er en kontinuerlig funksjon.
\( {2\pi - 1} \) ligger inni intervallet \( (\pi, 2\pi)\text{,} \) der \( g \) er kontinuerlig. Vi går én periode tilbake, til \( {-1}\text{,} \) og bruker at \( g \) er odde:
\[ \begin{aligned} S(2\pi - 1) &= g(-1) \\ &= -f(1) \\ &= -(1^2 - \pi \cdot 1 + \pi) \\ &= -1 \end{aligned} \]
4. Finn summen i spranget
I \( {t = 2\pi} \) hopper \( g \) fra \( {-\pi} \) til \( \pi\text{,} \) akkurat som i \( {t = 0}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{g(2\pi^-)} &= \textcolor{blue}{-f(0) = -\pi} \\ \textcolor{red}{g(2\pi^+)} &= \textcolor{red}{f(0) = \pi} \end{aligned} \]
Gjennomsnittet er:
\[ S(2\pi) = \dfrac{\textcolor{blue}{-\pi} + \textcolor{red}{\pi}}{2} = 0 \]
Kontroll: Hvert ledd i sinusrekka har faktoren \( {\sin(2\pi n) = 0}\text{,} \) så summen i \( {t = 2\pi} \) må bli \( 0\text{.} \)
Oppgave 4b)
Sett opp beregningsklare uttrykk for koeffisientene til fourier-sinusrekka til
Hvilken integrasjonsteknikk ville du ha brukt for å regne ut koeffisientene?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4b
Svar
Koeffisientene, som vi regner ut med delvis integrasjon to ganger, er:
Koeffisientene i en sinusrekke er integraler av \( f \) ganget med sinus. Vi setter inn \( f \) og intervallet, og ser hvilken teknikk integralet trenger.
1. Skriv opp formelen
Sinusrekka til en funksjon på \( {0 \le t \le \textcolor{blue}{L}} \) er:
\[ \sum_{n=1}^{\infty} b_n \sin\left(\dfrac{n\pi t}{\textcolor{blue}{L}}\right) \]
Koeffisientene er:
\[ b_n = \dfrac{2}{\textcolor{blue}{L}} \int_0^{\textcolor{blue}{L}} \textcolor{red}{f(t)} \sin\left(\dfrac{n\pi t}{\textcolor{blue}{L}}\right) dt \]
Her er:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{L} &= \textcolor{blue}{\pi} \\ \textcolor{red}{f(t)} &= \textcolor{red}{t^2 - \pi t + \pi} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, blir \( {\dfrac{n\pi t}{\textcolor{blue}{\pi}} = nt}\text{,} \) og vi får for \( {n = 1, 2, 3, \ldots}\text{:} \)
\[ b_n = \dfrac{2}{\textcolor{blue}{\pi}} \int_0^{\textcolor{blue}{\pi}} \textcolor{red}{(t^2 - \pi t + \pi)} \sin(nt)\,dt \]Dette er beregningsklart: det som står igjen, er å regne ut integralet.
2. Velg integrasjonsteknikk
Integranden er et polynom ganget med \( \sin(nt)\text{.} \) Da bruker vi delvis integrasjon, som forteller oss at:
\[ \int \textcolor{red}{u}\,\textcolor{green}{v'}\,dt = \textcolor{red}{u}\,\textcolor{green}{v} - \int \textcolor{red}{u'}\,\textcolor{green}{v}\,dt \]Hvis du er usikker på metoden, kan du se eksempelet med \( \int x \sin x\,dx \) i videoen Delvis integrasjon.
Vi velger polynomet som \( \textcolor{red}{u}\text{,} \) siden det blir enklere når vi deriverer det. Her er:
\[ \begin{aligned} \textcolor{red}{u} &= \textcolor{red}{t^2 - \pi t + \pi} \\ \textcolor{red}{u'} &= \textcolor{red}{2t - \pi} \\ \textcolor{green}{v'} &= \textcolor{green}{\sin(nt)} \\ \textcolor{green}{v} &= \textcolor{green}{-\dfrac{\cos(nt)}{n}} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} &\int \textcolor{red}{(t^2 - \pi t + \pi)}\,\textcolor{green}{\sin(nt)}\,dt \\ &= \textcolor{red}{(t^2 - \pi t + \pi)} \cdot \textcolor{green}{\left(-\dfrac{\cos(nt)}{n}\right)} \\ &\quad - \int \textcolor{red}{(2t - \pi)} \cdot \textcolor{green}{\left(-\dfrac{\cos(nt)}{n}\right)}\,dt \end{aligned} \]
Rydder vi fortegnene, får vi:
\[ \begin{aligned} &\int (t^2 - \pi t + \pi)\sin(nt)\,dt \\ &= -(t^2 - \pi t + \pi)\,\dfrac{\cos(nt)}{n} \\ &\quad + \int (2t - \pi)\,\dfrac{\cos(nt)}{n}\,dt \end{aligned} \]
Integralet som står igjen, har polynomet \( {\textcolor{red}{2t - \pi}}\text{.} \) Vi bruker derfor delvis integrasjon én gang til. Da er polynomet derivert to ganger blitt konstanten \( 2\text{,} \) og integralet av \( 2 \) ganget med sinus eller cosinus regner vi ut direkte.
Oppgave 5
- Flere oppgaver om integrasjon,
- Flere oppgaver om konvergenstester,
- Flere oppgaver om rekker,
- Flere oppgaver om taylorrekker
Oppgave 5a)
Ta utgangspunkt i maclaurinrekka til
og bestem maclaurinrekka til funksjonen
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 5a
Svar
Maclaurinrekka til er:
Vi setter inn \( x^3 \) for \( x \) i rekka til \( \sin x\text{,} \) og deler så hvert ledd på \( x^3\text{.} \)
1. Sett inn i rekka til sinus
Rekka til \( \sin x \) gjelder for alle \( x\text{,} \) så vi kan bytte ut \( x \) med \( \textcolor{green}{x^3}\text{,} \) som i videoen Oppgave 2c - Integral ved hjelp av potensrekke:
\[ \sin(\textcolor{green}{x^3}) = \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \, \dfrac{(\textcolor{green}{x^3})^{2n+1}}{(2n + 1)!} \]
Potensregelen \( {(a^m)^k = a^{mk}} \) gir:
\[ (\textcolor{green}{x^3})^{2n+1} = x^{3(2n+1)} = x^{6n+3} \]
2. Del hvert ledd
For \( {x \neq 0} \) deler vi hvert ledd på \( x^3\text{,} \) og \( {\dfrac{x^{6n+3}}{x^3} = x^{6n}}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} f(x) &= \dfrac{\sin(x^3)}{x^3} \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \, \dfrac{x^{6n}}{(2n + 1)!} \end{aligned} \]
Skrevet ut ledd for ledd er det:
\[ f(x) = 1 - \dfrac{x^6}{3!} + \dfrac{x^{12}}{5!} - \dfrac{x^{18}}{7!} + \ldots \]
Oppgave 5b)
Bruk resultatet i spørsmål a til å vise at
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 5b
Svar
Integralet er lik rekka:
Vi bruker rekka fra a).
Vi integrerer rekka fra a) ledd for ledd fra \( 0 \) til \( 1\text{.} \)
1. Integrer ledd for ledd
I a) fant vi:
\[ \dfrac{\sin(x^3)}{x^3} = \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \, \dfrac{x^{6n}}{(2n + 1)!} \]
En potensrekke kan vi integrere ledd for ledd innenfor intervallet der den konvergerer, og denne konvergerer for alle \( x\text{.} \) Det gjør vi også i videoen Oppgave 2c - Integral ved hjelp av potensrekke:
\[ \begin{aligned} &\int_0^1 \dfrac{\sin(x^3)}{x^3}\,dx \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{(2n + 1)!} \int_0^1 \textcolor{blue}{x^{6n}}\,dx \end{aligned} \]
Integralet i hvert ledd er:
\[ \int_0^1 \textcolor{blue}{x^{6n}}\,dx = \left[\dfrac{x^{6n+1}}{6n + 1}\right]_0^1 = \textcolor{blue}{\dfrac{1}{6n + 1}} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} &\int_0^1 \dfrac{\sin(x^3)}{x^3}\,dx \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{(2n + 1)!} \cdot \textcolor{blue}{\dfrac{1}{6n + 1}} \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \, \dfrac{1}{(6n + 1) \cdot (2n + 1)!} \end{aligned} \]
Oppgave 5c)
Hvor stor er den største feilen vi gjør dersom vi approksimerer integralet i spørsmål b med verdien vi får når vi tar med 3 ledd i rekka for integralet?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 5c
Svar
Den største feilen er, avrundet til tre gjeldende siffer:
Selv om du ikke fikk til b), kan du løse denne: rekka for integralet står i oppgaveteksten til b).
Rekka er alternerende, og leddene avtar mot \( 0\text{.} \) Da er feilen høyst like stor som det første leddet vi ikke tar med.
1. Sjekk at rekka er alternerende
I b) viste vi:
\[ \int_0^1 \dfrac{\sin(x^3)}{x^3}\,dx = \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \, \textcolor{green}{b_n} \]
Her er:
\[ \textcolor{green}{b_n} = \textcolor{green}{\dfrac{1}{(6n + 1) \cdot (2n + 1)!}} \]
Testen for alternerende rekker har to krav, som i videoen Alternerende rekker med eksempler!:
\[ \lim_{n \to \infty} \textcolor{green}{b_n} = 0 \quad \text{og} \quad \textcolor{green}{b_{n+1}} < \textcolor{green}{b_n} \]Begge faktorene i nevneren vokser når \( n \) vokser, så \( \textcolor{green}{b_n} \) blir mindre for hver \( n \) og går mot \( 0\text{.} \) Begge kravene holder.
2. Bruk feilestimatet
For en slik rekke ligger summen \( S \) alltid mellom to delsummer som følger etter hverandre. Tar vi med de \( N \) første leddene, er feilen derfor høyst det første leddet vi ikke tar med:
\[ |S - S_N| \le \textcolor{green}{b_N} \]
Med 3 ledd tar vi med \( {n = 0}\text{,} \) \( 1 \) og \( 2\text{.} \) Det første leddet vi ikke tar med, er \( {n = 3}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \textcolor{green}{b_3} &= \dfrac{1}{(6 \cdot 3 + 1) \cdot 7!} \\ &= \dfrac{1}{19 \cdot 5040} = \dfrac{1}{95\,760} \end{aligned} \]
Med kalkulator er det:
\[ \dfrac{1}{95\,760} \approx 1{,}04 \cdot 10^{-5} \]
Oppgave 4
- Flere oppgaver om integrasjon,
- Flere oppgaver om konvergenstester,
- Flere oppgaver om potensrekker,
- Flere oppgaver om rekker,
- Flere oppgaver om taylorrekker
Maclaurinrekka til funksjonen definert ved uttrykket er
Oppgave 4a)
Vis at rekka konvergerer når
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4a
Svar
Rekka konvergerer når (forholdstesten) og når (alternerende rekke), altså for:
Forholdstesten gir konvergens når \( {|x| < 1}\text{.} \) Når \( {x = 1}\text{,} \) gir den ikke svar, så der bruker vi testen for alternerende rekker.
1. Bruk forholdstesten
Forholdstesten forteller oss at rekka \( \sum a_n \) konvergerer når:
\[ \lim_{n \to \infty} \left| \dfrac{a_{n+1}}{a_n} \right| < 1 \]Hvis du er usikker på testen, kan du se videoen Finn Konvergeringsradiusen / Konvergensradiusen.
Her er:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a_n} &= \textcolor{blue}{\dfrac{(-1)^n}{n + 1}\,x^{n+1}} \\ \textcolor{red}{a_{n+1}} &= \textcolor{red}{\dfrac{(-1)^{n+1}}{n + 2}\,x^{n+2}} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, forsvinner \( {(-1)^n} \) i absoluttverdien, og vi får:
\[ \begin{aligned} \left| \dfrac{\textcolor{red}{a_{n+1}}}{\textcolor{blue}{a_n}} \right| &= \dfrac{|x|^{n+2}}{n + 2} \cdot \dfrac{n + 1}{|x|^{n+1}} \\ &= |x| \cdot \dfrac{n + 1}{n + 2} \end{aligned} \]
Brøken går mot \( 1 \) når \( n \to \infty\text{,} \) så:
\[ \lim_{n \to \infty} \left| \dfrac{\textcolor{red}{a_{n+1}}}{\textcolor{blue}{a_n}} \right| = |x| \]
Rekka konvergerer altså når \( {|x| < 1}\text{,} \) det vil si når \( {-1 < x < 1}\text{.} \)
2. Sjekk endepunktet
Når \( {|x| = 1}\text{,} \) gir forholdstesten ikke svar. Med \( {x = 1} \) blir rekka:
\[ \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{n + 1} = 1 - \dfrac{1}{2} + \dfrac{1}{3} - \dfrac{1}{4} + \dots \]
Testen for alternerende rekker forteller oss at \( {\sum (-1)^n b_n} \) med \( {b_n > 0} \) konvergerer når:
\[ \lim_{n \to \infty} b_n = 0 \quad \text{og} \quad b_{n+1} < b_n \]Hvis du er usikker på testen, kan du se videoen Alternerende rekker med eksempler!.
Her er \( {\textcolor{green}{b_n = \dfrac{1}{n + 1}}}\text{,} \) og begge kravene holder, siden nevneren vokser:
\[ \begin{aligned} \lim_{n \to \infty} \textcolor{green}{\dfrac{1}{n + 1}} &= 0 \\ \textcolor{green}{\dfrac{1}{n + 2}} &< \textcolor{green}{\dfrac{1}{n + 1}} \end{aligned} \]
Rekka konvergerer derfor også når \( {x = 1}\text{.} \)
Oppgave 4b)
Ta utgangspunkt i maclaurinrekka til bestem maclaurinrekka til og vis at
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4b
Svar
Vi deler rekka på og integrerer ledd for ledd:
Vi deler rekka for \( {\ln(1 + x)} \) på \( x \) ledd for ledd. Så integrerer vi den nye rekka ledd for ledd fra \( 0 \) til \( 1\text{.} \)
1. Del rekka ledd for ledd
Vi deler hvert ledd på \( x\text{,} \) og da blir \( {x^{n+1}} \) til \( x^n\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \dfrac{\ln(1 + x)}{x} &= \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{n + 1} \cdot \dfrac{x^{n+1}}{x} \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{n + 1}\,x^n \end{aligned} \]
Skrevet ut er det:
\[ \dfrac{\ln(1 + x)}{x} = 1 - \dfrac{x}{2} + \dfrac{x^2}{3} - \dfrac{x^3}{4} + \dots \]
Brøken er ikke definert når \( {x = 0}\text{,} \) men rekka gir \( 1\text{,} \) som er grenseverdien til brøken der. Derfor kan integralet begynne i \( 0\text{.} \)
2. Integrer ledd for ledd
En potensrekke kan integreres ledd for ledd over et intervall der den konvergerer. Den nye rekka er rekka fra a) delt på \( x\text{,} \) så den konvergerer for de samme \( x\text{,} \) og i \( {x = 0} \) er den \( 1\text{.} \) Den konvergerer altså på hele \( [0, 1]\text{.} \) Slik integrerer vi en rekke ledd for ledd i videoen Oppgave 2c - Integral ved hjelp av potensrekke.
Konstanten \( {\textcolor{darkorange}{\dfrac{(-1)^n}{n + 1}}} \) settes utenfor integralet, og vi integrerer \( x^n\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \int_0^1 \textcolor{darkorange}{\dfrac{(-1)^n}{n + 1}}\,x^n\,dx &= \textcolor{darkorange}{\dfrac{(-1)^n}{n + 1}} \left[ \dfrac{x^{n+1}}{n + 1} \right]_0^1 \\ &= \textcolor{darkorange}{\dfrac{(-1)^n}{n + 1}} \cdot \dfrac{1}{n + 1} \\ &= \dfrac{(-1)^n}{(n + 1)^2} \end{aligned} \]
Summerer vi alle leddene, får vi:
\[ \int_0^1 \dfrac{\ln(1 + x)}{x}\,dx = \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{(n + 1)^2} \]
Oppgave 4c)
Vi ønsker å bruke uttrykket i spørsmål b til å regne ut en tilnærmet verdi av integralet. Det betyr at vi vil sette
Beregn den minste verdien av som er slik at feilen vi gjør når vi erstatter den alternerende rekka i spørsmål b med summen er mindre enn
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4c
Svar
Feilen er høyst det første leddet vi tar bort, og det er mindre enn fra:
Selv om du ikke fikk til b), kan du løse denne: rekka står i oppgaveteksten.
Rekka er alternerende, og leddene blir mindre og går mot null. Da er feilen høyst like stor som det første leddet vi tar bort.
1. Skriv opp feilestimatet
For en alternerende rekke \( {\sum (-1)^n b_n} \) der \( b_n \) blir mindre og går mot \( 0\text{,} \) ligger summen \( S \) alltid mellom to delsummer som følger etter hverandre. Derfor er feilen med delsummen \( S_N \) høyst det første leddet vi tar bort:
\[ |S - S_N| \le \textcolor{blue}{b_{N+1}} \]Kravene til \( b_n \) er de samme som i testen for alternerende rekker, som i videoen Alternerende rekker med eksempler!.
Her er \( {b_n = \dfrac{1}{(n + 1)^2}}\text{,} \) som blir mindre og går mot \( 0\text{.} \) Det første leddet vi tar bort, er:
\[ \textcolor{blue}{b_{N+1}} = \textcolor{blue}{\dfrac{1}{(N + 2)^2}} \]
2. Finn den minste verdien
Feilen er garantert mindre enn \( 0{,}01 \) når:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\dfrac{1}{(N + 2)^2}} &< 0{,}01 \\ (N + 2)^2 &> 100 \\ N + 2 &> 10 \\ N &> 8 \end{aligned} \]
Den minste hele \( N \) er \( 9\text{,} \) med \( {\textcolor{blue}{b_{10}} = \dfrac{1}{121} \approx 0{,}0083}\text{.} \) For \( {N = 8} \) er \( {\textcolor{blue}{b_9} = \dfrac{1}{100}}\text{,} \) som ikke er mindre enn \( 0{,}01\text{.} \)
Med \( {N = 9} \) tar vi med leddene fra \( {n = 0} \) til \( {n = 9}\text{,} \) altså \( 10 \) ledd.
Oppgave 5
Funksjonen er definert ved uttrykket
Summen av fourier-sinusrekka til kaller vi
Oppgave 5a)
Skisser grafen til i intervallet
Regn ut og
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 5a
Svar
er den odde utvidelsen av med periode og verdien i hoppene, og:
En sinusrekke hører til den odde utvidelsen av \( f\text{,} \) gjentatt med periode \( 2\pi\text{.} \) Der utvidelsen hopper, gir rekka gjennomsnittet av verdiene på hver side.
1. Utvid funksjonen til en odde funksjon
Hvert ledd \( \sin(nt) \) i en sinusrekke er odde og har periode \( 2\pi\text{.} \) Summen \( S(t) \) er derfor også odde, \( {S(-t) = -S(t)}\text{,} \) og gjentar seg for hver \( 2\pi\text{.} \)
En fourierrekke konvergerer mot funksjonen der den er kontinuerlig. På \( {0 < t < \pi} \) er altså \( {S(t) = \textcolor{blue}{e^t}}\text{,} \) og siden \( S \) er odde, er \( {S(t) = \textcolor{red}{-e^{-t}}} \) på \( {-\pi < t < 0}\text{:} \)
\[ S(t) = \begin{cases} \textcolor{red}{-e^{-t}}, & -\pi < t < 0 \\ \textcolor{blue}{e^t}, & 0 < t < \pi \end{cases} \]
Utenfor dette intervallet gjentar mønsteret seg med periode \( 2\pi\text{.} \)
2. Finn verdiene i hoppene
Der funksjonen hopper, konvergerer fourierrekka mot gjennomsnittet av grenseverdiene fra venstre og fra høyre:
\[ S(t_0) = \dfrac{S(t_0^-) + S(t_0^+)}{2} \]
I \( {t = 0} \) hopper grafen fra \( {\textcolor{red}{-1}} \) til \( \textcolor{blue}{1}\text{:} \)
\[ S(0) = \dfrac{\textcolor{red}{-1} + \textcolor{blue}{1}}{2} = 0 \]
I \( {t = \pi} \) hopper den fra \( \textcolor{blue}{e^{\pi}} \) til \( {\textcolor{red}{-e^{\pi}}}\text{,} \) der neste periode begynner:
\[ S(\pi) = \dfrac{\textcolor{blue}{e^{\pi}} + (\textcolor{red}{-e^{\pi}})}{2} = 0 \]
Perioden gir det samme i \( {t = -\pi}\text{,} \) \( {t = -2\pi} \) og \( {t = 2\pi}\text{.} \)
Kontroll: Når \( k \) er et helt tall, er hvert ledd \( {\sin(nk\pi) = 0}\text{,} \) så \( {S(k\pi) = 0}\text{.} \)
3. Skisser grafen
Vi tegner grafen fra \( {-2\pi} \) til \( 2\pi\text{,} \) med åpne ringer der grenene slutter og prikker for verdiene i hoppene:
4. Regn ut verdiene
Siden \( {\pi \approx 3{,}14}\text{,} \) ligger \( {t = 2} \) i \( {0 < t < \pi}\text{,} \) der \( {S(t) = \textcolor{blue}{e^t}}\text{:} \)
\[ S(2) = \textcolor{blue}{e^2} \]
\( 3\pi \) er \( \pi \) pluss én periode, så:
\[ S(3\pi) = S(\pi + 2\pi) = S(\pi) = 0 \]
Oppgave 5b)
Bestem et uttrykk for fourier-sinusrekka til
Hjelp:
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 5b
Svar
Fourier-sinusrekka til er:
Sinusrekka har bare sinusledd. Vi regner ut koeffisientene \( b_n \) med formelen, og integralet vi trenger, står i hjelpen.
1. Skriv opp formelen
Sinusrekka til en funksjon \( f \) på \( {0 \le t < \pi} \) er:
\[ S(t) = \sum_{n=1}^{\infty} b_n \sin(nt) \]
Koeffisientene er:
\[ b_n = \dfrac{2}{\pi} \int_0^{\pi} f(t)\sin(nt)\,dt \]
Faktoren \( 2 \) kommer av at sinusrekka hører til den odde utvidelsen av \( f\text{,} \) som bidrar like mye på \( {-\pi < t < 0} \) som på \( {0 < t < \pi}\text{.} \)
2. Sett inn hjelpen
Her er \( {f(t) = e^t}\text{,} \) og hjelpen gir en antiderivert:
\[ F(t) = \dfrac{e^t\big(\sin(nt) - n\cos(nt)\big)}{n^2 + 1} \]
Et bestemt integral er den antideriverte i øvre grense minus den i nedre grense, som i videoen Basic integrasjonsregler/formler:
\[ b_n = \dfrac{2}{\pi}\big(\textcolor{blue}{F(\pi)} - \textcolor{red}{F(0)}\big) \]
3. Regn ut grensene
I grensene er \( {\sin(n\pi) = \sin 0 = 0}\text{,} \) \( {\cos(n\pi) = (-1)^n} \) og \( {\cos 0 = 1}\text{.} \) Telleren i øvre grense er blå og i nedre grense rød:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{F(\pi)} &= \dfrac{e^{\pi}\big(0 - n(-1)^n\big)}{n^2 + 1} \\ &= \dfrac{\textcolor{blue}{-n(-1)^n e^{\pi}}}{n^2 + 1} \\ \textcolor{red}{F(0)} &= \dfrac{e^0(0 - n \cdot 1)}{n^2 + 1} = \dfrac{\textcolor{red}{-n}}{n^2 + 1} \end{aligned} \]
Begge har nevneren \( {n^2 + 1}\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} b_n &= \dfrac{2}{\pi} \cdot \dfrac{\textcolor{blue}{-n(-1)^n e^{\pi}} - (\textcolor{red}{-n})}{n^2 + 1} \\ &= \dfrac{2n\big(1 - (-1)^n e^{\pi}\big)}{\pi(n^2 + 1)} \end{aligned} \]
4. Skriv opp rekka
Vi setter \( b_n \) inn i formelen:
\[ S(t) = \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{2n(1 - (-1)^n e^{\pi})}{\pi(n^2 + 1)}\sin(nt) \]