Hopp til hovedinnholdet

Universitetseksamen etter tema

Øv på ett tema om gangen med oppgavene fra universitetseksamenene vi har lagt ut, foreløpig NTNU Matematikk 1, NTNU Matematikk 3, OsloMet Matte 2000 og OsloMet Matte 3000. Velg område og tema, så henter vi oppgavene fra alle settene. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.

Område

Emne

taylorrekker

Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.

6 oppgaver i OsloMet Matte 2000 om taylorrekker

Oppgavene

MEK2000 konteeksamen 2024

Oppgave 5

Taylorrekken om x=0 {x = 0} (Maclaurinrekken) for funksjonen
f(x)=1x2+1 f(x) = \dfrac{1}{x^2 + 1}
er
∑n=0∞(−1)nx2n \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n x^{2n}

Oppgave 5a)

Vis, ved direkte utregning, at dette stemmer for leddene til og med andre orden.
Vis løsning på oppgave 5a
Svar
Direkte utregning og summen gir de samme leddene til og med andre orden:
1−x2‾‾ \underline{\underline{1 - x^2}}
Vi deriverer \( f \) to ganger og setter inn \( {x = 0} \) i formelen for Maclaurinrekken. Så sammenligner vi med de første leddene i summen.
1. Skriv opp Maclaurinrekken Maclaurinrekken er Taylorrekken om \( {x = 0}\text{,} \) som i videoen Taylor & Mclauren polynomer DEL 2. Til og med andre orden er den: \[ f(0) + f'(0)x + \dfrac{f''(0)}{2!}x^2 \]
2. Deriver én gang Vi skriver \( {f(x) = \textcolor{green}{w}^{-1}} \) med kjernen \( {\textcolor{green}{w} = \textcolor{green}{x^2 + 1}}\text{,} \) så \( {\textcolor{green}{w'} = \textcolor{green}{2x}}\text{.} \) Kjerneregelen forteller oss at: \[ \left(\textcolor{green}{w}^{-1}\right)' = -\textcolor{green}{w}^{-2} \cdot \textcolor{green}{w'} \]Hvis du er usikker på regelen, kan du se videoen Kjerneregelen.
Plugger vi inn kjernen, får vi: \[ \begin{aligned} f'(x) &= -(\textcolor{green}{x^2 + 1})^{-2} \cdot \textcolor{green}{2x} \\ &= -2x(x^2 + 1)^{-2} \end{aligned} \]
3. Deriver én gang til \( f'(x) \) er et produkt av \( {-2x} \) og \( {(x^2 + 1)^{-2}}\text{,} \) så vi deriverer med produktregelen, som i videoen Eksamen vår 2019 - opg 5b. Produktregelen forteller oss at: \[ (\textcolor{red}{u} \cdot \textcolor{blue}{v})' = \textcolor{red}{u'} \cdot \textcolor{blue}{v} + \textcolor{red}{u} \cdot \textcolor{blue}{v'} \]
Her er, med kjerneregelen en gang til for \( \textcolor{blue}{v'}\text{:} \) \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{u} &= \textcolor{red}{-2x} \\ \textcolor{red}{u'} &= \textcolor{red}{-2} \\ \textcolor{blue}{v} &= \textcolor{blue}{(x^2 + 1)^{-2}} \\ \textcolor{blue}{v'} &= \textcolor{blue}{-2(x^2 + 1)^{-3} \cdot 2x} \\ &= \textcolor{blue}{-4x(x^2 + 1)^{-3}} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} f''(x) &= \textcolor{red}{-2} \cdot \textcolor{blue}{(x^2 + 1)^{-2}} \\ &\quad + (\textcolor{red}{-2x}) \cdot \textcolor{blue}{(-4x)(x^2 + 1)^{-3}} \\ &= -2(x^2 + 1)^{-2} \\ &\quad + 8x^2(x^2 + 1)^{-3} \end{aligned} \]
4. Regn ut verdiene i null Når \( {x = 0}\text{,} \) er \( {x^2 + 1 = 1}\text{,} \) og alle potenser av \( 1 \) er \( 1\text{:} \) \[ \begin{aligned} f(0) &= \dfrac{1}{1} = 1 \\ f'(0) &= -1 \cdot 2 \cdot 0 = 0 \\ f''(0) &= -2 \cdot 1 + 0 = -2 \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn i Maclaurinrekken, får vi: \[ 1 + 0 \cdot x + \dfrac{-2}{2!}x^2 = 1 - x^2 \]
5. Sammenlign med summen Leddene i summen med grad til og med \( 2 \) er de med \( {n = 0} \) og \( {n = 1}\text{:} \) \[ \begin{aligned} n = 0&: \quad (-1)^0 x^0 = 1 \\ n = 1&: \quad (-1)^1 x^2 = -x^2 \end{aligned} \]
Neste ledd, med \( {n = 2}\text{,} \) er \( x^4\text{.} \) Leddene til og med andre orden er altså \( {1 - x^2} \) begge steder, og det stemmer.

Oppgave 5b)

For hvilke verdier av x x konvergerer denne rekken?
Vis løsning på oppgave 5b
Svar
Rekken konvergerer for:
−1<x<1‾‾ \underline{\underline{-1 < x < 1}}
Leddene er potenser av \( {-x^2}\text{,} \) så rekken er geometrisk. En geometrisk rekke konvergerer når kvotienten har absoluttverdi under \( 1\text{.} \)
1. Finn kvotienten Vi skriver leddet som én potens med eksponent \( n\text{:} \) \[ (-1)^n x^{2n} = (-1)^n (x^2)^n = (\textcolor{red}{-x^2})^n \]
Det gir oss: \[ \begin{aligned} \sum_{n=0}^{\infty} (\textcolor{red}{-x^2})^n &= 1 + (\textcolor{red}{-x^2}) \\ &\quad + (\textcolor{red}{-x^2})^2 + \cdots \end{aligned} \]
Dette er en geometrisk rekke med første ledd \( 1 \) og kvotient \( {\textcolor{red}{k} = \textcolor{red}{-x^2}}\text{.} \)
2. Bruk testen for geometriske rekker En geometrisk rekke konvergerer når absoluttverdien til kvotienten er under \( 1\text{,} \) og divergerer ellers, som i videoen Geometrisk rekke test: \[ \begin{aligned} |\textcolor{red}{k}| < 1 &\quad \Rightarrow \quad \text{konvergerer} \\ |\textcolor{red}{k}| \geq 1 &\quad \Rightarrow \quad \text{divergerer} \end{aligned} \]
Her er \( {\textcolor{red}{k} = \textcolor{red}{-x^2}}\text{,} \) så rekken konvergerer når: \[ \begin{aligned} |\textcolor{red}{-x^2}| &< 1 \\ x^2 &< 1 \\ -1 < x &< 1 \end{aligned} \]
For \( {|x| \geq 1} \) er \( {|\textcolor{red}{k}| = x^2 \geq 1}\text{,} \) så rekken divergerer. For eksempel gir \( {x = 1} \) rekken \( {1 - 1 + 1 - 1 + \cdots}\text{,} \) der delsummene hopper mellom \( 1 \) og \( 0\text{.} \)

MEK2000 konteeksamen 2021

Oppgave 4

Oppgave 4a)

Bruk sumformelen for en geometrisk rekke
∑n=0∞kn=11−k \sum_{n=0}^{\infty} k^n = \dfrac{1}{1 - k}
til å uttrykke 1x \dfrac{1}{x} som en geometrisk rekke. For hvilke verdier av x x konvergerer denne rekka?
Hint: 1x=11−(1−x). {\dfrac{1}{x} = \dfrac{1}{1 - (1 - x)}}\text{.}
Vis løsning på oppgave 4a
Svar
Rekka og intervallet der den konvergerer, er:
1x=∑n=0∞(1−x)n‾‾ \underline{\underline{\dfrac{1}{x} = \sum_{n=0}^{\infty} (1 - x)^n}}
0<x<2‾‾ \underline{\underline{0 < x < 2}}
Hintet skriver \( \dfrac{1}{x} \) på samme form som sumformelen, med \( {k = 1 - x}\text{.} \) Rekka konvergerer når \( {|k| < 1}\text{.} \)
1. Bruk sumformelen Sumformelen gjelder når \( {|\textcolor{blue}{k}| < 1}\text{:} \) \[ \sum_{n=0}^{\infty} \textcolor{blue}{k}^n = \dfrac{1}{1 - \textcolor{blue}{k}} \]Når \( {|\textcolor{blue}{k}| \ge 1}\text{,} \) divergerer rekka, som i videoen Geometrisk rekke test.
Hintet gir \( \dfrac{1}{x} \) på samme form, med \( {\textcolor{blue}{k} = \textcolor{blue}{1 - x}}\text{:} \) \[ \dfrac{1}{x} = \dfrac{1}{1 - (\textcolor{blue}{1 - x})} = \sum_{n=0}^{\infty} (\textcolor{blue}{1 - x})^n \]
2. Finn hvor rekka konvergerer Rekka konvergerer når \( {|\textcolor{blue}{1 - x}| < 1}\text{,} \) altså når: \[ \begin{aligned} -1 < 1 - x &< 1 \\ -2 < -x &< 0 \\ 0 < x &< 2 \end{aligned} \]Vi trakk fra \( 1 \) og ganget med \( {-1}\text{,} \) som snur ulikhetene.

Oppgave 4b)

Bruk rekka du fant i a) til å vise at Taylor-rekka til ln⁡(x) \ln(x) rundt x=1 {x = 1} er
∑n=0∞(−1)n(x−1)n+1n+1 \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \dfrac{(x - 1)^{n+1}}{n + 1}
Vis løsning på oppgave 4b
Svar
Taylor-rekka til ln⁡(x) \ln(x) rundt x=1 {x = 1} er, for 0<x<2: {0 < x < 2}\text{:}
ln⁡(x)=∑n=0∞(−1)n (x−1)n+1n+1‾‾ \underline{\underline{\ln(x) = \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n\,\dfrac{(x - 1)^{n+1}}{n + 1}}}
Vi bruker rekka for \( \dfrac{1}{x} \) fra a).
\( \ln(x) \) er en antiderivert til \( \dfrac{1}{x}\text{.} \) Vi integrerer derfor rekka fra a) ledd for ledd, fra \( 1 \) til \( x\text{.} \)
1. Skriv logaritmen som et integral Siden \( {\ln(1) = 0}\text{,} \) er: \[ \ln(x) = \int_1^x \dfrac{1}{t}\,dt \]Hvis du er usikker på at \( \ln(x) \) er en antiderivert til \( \dfrac{1}{x}\text{,} \) kan du se videoen Basic integrasjonsregler/​formler.
I a) fant vi, for \( {0 < t < 2}\text{:} \) \[ \dfrac{1}{t} = \sum_{n=0}^{\infty} (\textcolor{blue}{1 - t})^n \]
2. Integrer ledd for ledd Innenfor konvergensintervallet kan vi integrere rekka ledd for ledd, som i videoen Oppgave 2c - Integral ved hjelp av potensrekke. For \( {0 < x < 2} \) får vi: \[ \ln(x) = \sum_{n=0}^{\infty} \int_1^x (\textcolor{blue}{1 - t})^n\,dt \]
Vi skriver \( {(\textcolor{blue}{1 - t})^n = \textcolor{darkorange}{(-1)^n}(\textcolor{red}{t - 1})^n}\text{.} \) For \( {n \neq -1} \) forteller potensregelen oss at: \[ \int \textcolor{red}{u}^n\,d\textcolor{red}{u} = \dfrac{\textcolor{red}{u}^{n+1}}{n + 1} + C \]Hvis du er usikker på potensregelen, kan du se videoen Basic integrasjonsregler/​formler.
Med \( {\textcolor{red}{u} = \textcolor{red}{t - 1}}\text{,} \) som har derivert \( 1\text{,} \) får vi: \[ \begin{aligned} \int_1^x (\textcolor{red}{t - 1})^n\,dt &= \left[\dfrac{(\textcolor{red}{t - 1})^{n+1}}{n + 1}\right]_1^x \\ &= \dfrac{(x - 1)^{n+1}}{n + 1} \end{aligned} \]
Nedre grense gir \( 0\text{,} \) siden \( {(1 - 1)^{n+1} = 0}\text{.} \) Hvert ledd blir derfor: \[ \int_1^x (\textcolor{blue}{1 - t})^n\,dt = \textcolor{darkorange}{(-1)^n}\,\dfrac{(x - 1)^{n+1}}{n + 1} \]
3. Kjenn igjen Taylor-rekka Slår vi dette sammen, får vi for \( {0 < x < 2}\text{:} \) \[ \ln(x) = \sum_{n=0}^{\infty} \textcolor{darkorange}{(-1)^n}\,\dfrac{(x - 1)^{n+1}}{n + 1} \]
Dette er en potensrekke i \( {x - 1} \) som er lik \( \ln(x) \) rundt \( {x = 1}\text{.} \) En slik rekke er alltid Taylor-rekka til funksjonen, fordi koeffisientene må være de samme som i Taylor-polynomet, som i videoen Taylor & Mclauren polynomer DEL 2: \[ f(x) = \sum_{k=0}^{\infty} \dfrac{f^{(k)}(1)}{k!}\,(x - 1)^k \]Dermed er dette Taylor-rekka til \( \ln(x) \) rundt \( {x = 1}\text{.} \)

Oppgave 4c)

Finn en tilnærmet verdi til ln⁡(2) \ln(2) ved å ta med noen ledd fra Taylor-rekka i oppgave b). Velg selv hvor mange ledd du vil ta med. Gi en øvre begrensning på feilen du gjør når du erstatter ln⁡(2) \ln(2) med denne summen.
Vis løsning på oppgave 4c
Svar
Med fire ledd er tilnærmingen og feilgrensen:
ln⁡(2)≈712,∣ln⁡(2)−712∣≤15‾‾ \underline{\underline{\ln(2) \approx \dfrac{7}{12}, \quad \left|\ln(2) - \dfrac{7}{12}\right| \le \dfrac{1}{5}}}
Selv om du ikke fikk til b), kan du løse denne: Taylor-rekka står i oppgaveteksten til b).
Med \( {x = 2} \) blir rekka alternerende, med ledd som avtar mot \( 0\text{.} \) Da er feilen høyst like stor som det første leddet vi ikke tar med.
1. Sett inn endepunktet I b) fant vi Taylor-rekka: \[ \ln(x) = \sum_{n=0}^{\infty} \textcolor{darkorange}{(-1)^n}\,\dfrac{(x - 1)^{n+1}}{n + 1} \]
Den gjelder også i endepunktet \( {x = 2}\text{,} \) siden restleddet i Taylors formel går mot \( 0 \) der. Med \( {x - 1 = 1} \) får vi: \[ \begin{aligned} \ln(2) &= \sum_{n=0}^{\infty} \textcolor{darkorange}{(-1)^n}\,\textcolor{green}{\dfrac{1}{n + 1}} \\ &= 1 - \dfrac{1}{2} + \dfrac{1}{3} - \dfrac{1}{4} + \dfrac{1}{5} - \cdots \end{aligned} \]
2. Ta med fire ledd Vi velger fire ledd og kaller summen \( S_4\text{:} \) \[ \begin{aligned} S_4 &= 1 - \dfrac{1}{2} + \dfrac{1}{3} - \dfrac{1}{4} \\ &= \dfrac{12 - 6 + 4 - 3}{12} = \dfrac{7}{12} \end{aligned} \]
3. Finn en grense for feilen Leddene har annethvert fortegn, med \( {\textcolor{green}{a_n} = \textcolor{green}{\dfrac{1}{n + 1}}}\text{.} \) Testen for alternerende rekker har to krav, som i videoen Alternerende rekker med eksempler!, og begge holder: \[ \begin{aligned} \lim_{n \to \infty} \dfrac{1}{n + 1} &= 0 \\ \dfrac{1}{n + 2} &< \dfrac{1}{n + 1} \end{aligned} \]
For en slik rekke ligger summen alltid mellom to delsummer etter hverandre. Feilen etter \( N \) ledd er derfor høyst det første leddet vi ikke tar med: \[ |S - S_N| \le \textcolor{green}{a_N} \]
Med \( {N = 4} \) gir det: \[ \left|\ln(2) - S_4\right| \le \textcolor{green}{a_4} = \textcolor{green}{\dfrac{1}{5}} \]
Andre valg er også riktige: med \( N \) ledd er feilen høyst \( {\dfrac{1}{N + 1}}\text{,} \) for eksempel \( \dfrac{1}{11} \) med ti ledd.
Kontroll: \( {\ln(2) \approx 0{,}693} \) ligger mellom \( {S_4 = \dfrac{7}{12} \approx 0{,}583} \) og \( {S_5 = \dfrac{7}{12} + \dfrac{1}{5} = \dfrac{47}{60} \approx 0{,}783}\text{.} \)

MEK2000 konteeksamen 2020

Oppgave 4

Oppgave 4a)

Ta utgangspunkt i maclaurinrekka
ex=∑n=0∞xnn! e^x = \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{x^n}{n!}
og utled et uttrykk for maclaurinrekka til funksjonen f(x)=x2 e−x. {f(x) = x^2\,e^{-\sqrt{x}}}\text{.}
Vis løsning på oppgave 4a
Svar
For x≥0 {x \ge 0} er:
f(x)=∑n=0∞(−1)n xn2+2n!‾‾ \underline{\underline{f(x) = \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n\,x^{\tfrac{n}{2} + 2}}{n!}}}
Vi bytter \( x \) med \( {-\sqrt{x}} \) i rekka til \( e^x\text{,} \) og ganger så hvert ledd med \( x^2\text{.} \)
1. Bytt ut variabelen i rekka Rekka til \( e^x \) gjelder for alle \( x\text{,} \) så vi kan sette inn \( {\textcolor{blue}{-\sqrt{x}}} \) der det står \( x\text{,} \) som i videoen Oppgave 2c - Integral ved hjelp av potensrekke: \[ e^{\textcolor{blue}{-\sqrt{x}}} = \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(\textcolor{blue}{-\sqrt{x}})^n}{n!} \]
Fortegnet og roten skiller vi fra hverandre: \[ (-\sqrt{x})^n = (-1)^n\,x^{\tfrac{n}{2}} \]
Dette gjelder for \( {x \ge 0}\text{,} \) der \( \sqrt{x} \) er definert.
2. Gang med x i andre Vi ganger hvert ledd med \( \textcolor{red}{x^2} \) og legger sammen eksponentene: \[ \begin{aligned} f(x) &= \textcolor{red}{x^2} \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n\,x^{\tfrac{n}{2}}}{n!} \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n\,x^{\tfrac{n}{2} + 2}}{n!} \end{aligned} \]
Skriver vi ut de første leddene, får vi: \[ f(x) = x^2 - x^{\tfrac{5}{2}} + \dfrac{x^3}{2} - \dfrac{x^{\tfrac{7}{2}}}{6} + \dots \]
Når \( n \) er et oddetall, er eksponenten ikke et helt tall, så rekka har også halve potenser av \( x\text{.} \)

Oppgave 4b)

Vis at
∫01f(x) dx=∫01x2 e−x dx=∑n=0∞(−1)n 1(n2+3)⋅n! \begin{aligned} &\int_0^1 f(x)\,dx = \int_0^1 x^2\,e^{-\sqrt{x}}\,dx \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n\,\dfrac{1}{\left(\tfrac{n}{2} + 3\right) \cdot n!} \end{aligned}
Vis løsning på oppgave 4b
Svar
∫01f(x) dx=∑n=0∞(−1)n(n2+3)⋅n!‾‾ \underline{\underline{\int_0^1 f(x)\,dx = \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{\left(\tfrac{n}{2} + 3\right) \cdot n!}}}
Vi bruker rekka fra a).
Vi integrerer rekka fra a) ledd for ledd. Hvert ledd er en potens av \( x\text{,} \) så potensregelen for integraler gjør jobben.
1. Integrer ledd for ledd I a) fant vi: \[ f(x) = \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n\,x^{\tfrac{n}{2} + 2}}{n!} \]
Rekka konvergerer for alle \( {x \ge 0}\text{,} \) som rekka til \( e^x\text{.} \) Da kan vi integrere den ledd for ledd over \( [0, 1]\text{,} \) som i videoen Oppgave 2c - Integral ved hjelp av potensrekke: \[ \begin{aligned} &\int_0^1 f(x)\,dx \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{n!} \int_0^1 x^{\textcolor{blue}{\tfrac{n}{2} + 2}}\,dx \end{aligned} \]
2. Bruk potensregelen Potensregelen for integraler forteller oss at: \[ \int x^{\textcolor{blue}{k}}\,dx = \dfrac{x^{\textcolor{blue}{k} + 1}}{\textcolor{blue}{k} + 1} + C, \quad \textcolor{blue}{k} \ne -1 \]Hvis du er usikker på regelen, kan du se videoen Basic integrasjonsregler/​formler.
Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{k} &= \textcolor{blue}{\tfrac{n}{2} + 2} \\ \textcolor{blue}{k} + 1 &= \tfrac{n}{2} + 3 \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} \int_0^1 x^{\textcolor{blue}{\tfrac{n}{2} + 2}}\,dx &= \left[ \dfrac{x^{\tfrac{n}{2} + 3}}{\tfrac{n}{2} + 3} \right]_0^1 \\ &= \dfrac{1}{\tfrac{n}{2} + 3} - 0 \end{aligned} \]
3. Sett sammen Hvert ledd i rekka blir dermed: \[ \dfrac{(-1)^n}{n!} \cdot \dfrac{1}{\tfrac{n}{2} + 3} = (-1)^n\,\dfrac{1}{\left(\tfrac{n}{2} + 3\right) \cdot n!} \]
Slår vi dette sammen, får vi: \[ \begin{aligned} &\int_0^1 f(x)\,dx \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n\,\dfrac{1}{\left(\tfrac{n}{2} + 3\right) \cdot n!} \end{aligned} \]

Oppgave 4c)

Bestem den største feilen vi gjør dersom vi setter
∫01f(x) dx≈∑n=03(−1)n 1(n2+3)⋅n! \begin{aligned} &\int_0^1 f(x)\,dx \\ &\approx \sum_{n=0}^{3} (-1)^n\,\dfrac{1}{\left(\tfrac{n}{2} + 3\right) \cdot n!} \end{aligned}
Vis løsning på oppgave 4c
Svar
Feilen er høyst det første leddet vi tar bort:
∣feil∣≤1120‾‾ \underline{\underline{|\text{feil}| \le \dfrac{1}{120}}}
Vi bruker rekka fra b).
Rekka fra b) er alternerende, og leddene avtar mot null. Da er feilen høyst like stor som det første leddet vi tar bort.
1. Sjekk at rekka er alternerende Rekka har formen \( {\sum (-1)^n\,\textcolor{blue}{b_n}}\text{,} \) der: \[ \textcolor{blue}{b_n} = \dfrac{1}{\left(\tfrac{n}{2} + 3\right) \cdot n!} \]
Når \( n \) øker, blir \( {\tfrac{n}{2} + 3} \) større og \( n! \) aldri mindre, så nevneren vokser mot uendelig. Da oppfyller \( \textcolor{blue}{b_n} \) de to kravene fra testen for alternerende rekker, som i videoen Alternerende rekker med eksempler!: \[ \textcolor{blue}{b_{n+1}} < \textcolor{blue}{b_n} \quad \text{og} \quad \lim_{n \to \infty} \textcolor{blue}{b_n} = 0 \]
2. Bruk feilestimatet Feilestimatet for alternerende rekker forteller oss at hvis vi stopper etter leddet med \( {n = N}\text{,} \) er feilen høyst det neste leddet: \[ \left| \text{feil} \right| \le \textcolor{red}{b_{N+1}} \]
Her stopper vi etter \( {n = 3}\text{,} \) så \( {N = 3}\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{b_4} &= \dfrac{1}{\left(\tfrac{4}{2} + 3\right) \cdot 4!} \\ &= \dfrac{1}{5 \cdot 24} = \dfrac{1}{120} \end{aligned} \]

MEK2000 ordinær eksamen 2019

Oppgave 5

Oppgave 5a)

Ta utgangspunkt i maclaurinrekka til sin⁡x: \sin x\text{:}
sin⁡x=∑n=0∞(−1)n x2n+1(2n+1)! \sin x = \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \, \dfrac{x^{2n+1}}{(2n + 1)!}
og bestem maclaurinrekka til funksjonen
f(x)=sin⁡(x3)x3 f(x) = \dfrac{\sin(x^3)}{x^3}
Vis løsning på oppgave 5a
Svar
Maclaurinrekka til f f er:
f(x)=∑n=0∞(−1)n x6n(2n+1)!‾‾ \underline{\underline{f(x) = \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \, \dfrac{x^{6n}}{(2n + 1)!}}}
Vi setter inn \( x^3 \) for \( x \) i rekka til \( \sin x\text{,} \) og deler så hvert ledd på \( x^3\text{.} \)
1. Sett inn i rekka til sinus Rekka til \( \sin x \) gjelder for alle \( x\text{,} \) så vi kan bytte ut \( x \) med \( \textcolor{green}{x^3}\text{,} \) som i videoen Oppgave 2c - Integral ved hjelp av potensrekke: \[ \sin(\textcolor{green}{x^3}) = \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \, \dfrac{(\textcolor{green}{x^3})^{2n+1}}{(2n + 1)!} \]
Potensregelen \( {(a^m)^k = a^{mk}} \) gir: \[ (\textcolor{green}{x^3})^{2n+1} = x^{3(2n+1)} = x^{6n+3} \]
2. Del hvert ledd For \( {x \neq 0} \) deler vi hvert ledd på \( x^3\text{,} \) og \( {\dfrac{x^{6n+3}}{x^3} = x^{6n}}\text{:} \) \[ \begin{aligned} f(x) &= \dfrac{\sin(x^3)}{x^3} \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \, \dfrac{x^{6n}}{(2n + 1)!} \end{aligned} \]
Skrevet ut ledd for ledd er det: \[ f(x) = 1 - \dfrac{x^6}{3!} + \dfrac{x^{12}}{5!} - \dfrac{x^{18}}{7!} + \ldots \]

Oppgave 5b)

Bruk resultatet i spørsmål a til å vise at
∫01sin⁡(x3)x3 dx=∑n=0∞(−1)n 1(6n+1)⋅(2n+1)! \begin{aligned} &\int_0^1 \dfrac{\sin(x^3)}{x^3}\,dx \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \, \dfrac{1}{(6n + 1) \cdot (2n + 1)!} \end{aligned}
Vis løsning på oppgave 5b
Svar
Integralet er lik rekka:
∫01sin⁡(x3)x3 dx=∑n=0∞(−1)n 1(6n+1)⋅(2n+1)!‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} &\int_0^1 \dfrac{\sin(x^3)}{x^3}\,dx \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \, \dfrac{1}{(6n + 1) \cdot (2n + 1)!} \end{aligned}}}
Vi bruker rekka fra a).
Vi integrerer rekka fra a) ledd for ledd fra \( 0 \) til \( 1\text{.} \)
1. Integrer ledd for ledd I a) fant vi: \[ \dfrac{\sin(x^3)}{x^3} = \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \, \dfrac{x^{6n}}{(2n + 1)!} \]
En potensrekke kan vi integrere ledd for ledd innenfor intervallet der den konvergerer, og denne konvergerer for alle \( x\text{.} \) Det gjør vi også i videoen Oppgave 2c - Integral ved hjelp av potensrekke: \[ \begin{aligned} &\int_0^1 \dfrac{\sin(x^3)}{x^3}\,dx \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{(2n + 1)!} \int_0^1 \textcolor{blue}{x^{6n}}\,dx \end{aligned} \]
Integralet i hvert ledd er: \[ \int_0^1 \textcolor{blue}{x^{6n}}\,dx = \left[\dfrac{x^{6n+1}}{6n + 1}\right]_0^1 = \textcolor{blue}{\dfrac{1}{6n + 1}} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} &\int_0^1 \dfrac{\sin(x^3)}{x^3}\,dx \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{(2n + 1)!} \cdot \textcolor{blue}{\dfrac{1}{6n + 1}} \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \, \dfrac{1}{(6n + 1) \cdot (2n + 1)!} \end{aligned} \]

Oppgave 5c)

Hvor stor er den største feilen vi gjør dersom vi approksimerer integralet i spørsmål b med verdien vi får når vi tar med 3 ledd i rekka for integralet?
Vis løsning på oppgave 5c
Svar
Den største feilen er, avrundet til tre gjeldende siffer:
195 760≈1,04⋅10−5‾‾ \underline{\underline{\dfrac{1}{95\,760} \approx 1{,}04 \cdot 10^{-5}}}
Selv om du ikke fikk til b), kan du løse denne: rekka for integralet står i oppgaveteksten til b).
Rekka er alternerende, og leddene avtar mot \( 0\text{.} \) Da er feilen høyst like stor som det første leddet vi ikke tar med.
1. Sjekk at rekka er alternerende I b) viste vi: \[ \int_0^1 \dfrac{\sin(x^3)}{x^3}\,dx = \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \, \textcolor{green}{b_n} \]
Her er: \[ \textcolor{green}{b_n} = \textcolor{green}{\dfrac{1}{(6n + 1) \cdot (2n + 1)!}} \]
Testen for alternerende rekker har to krav, som i videoen Alternerende rekker med eksempler!: \[ \lim_{n \to \infty} \textcolor{green}{b_n} = 0 \quad \text{og} \quad \textcolor{green}{b_{n+1}} < \textcolor{green}{b_n} \]Begge faktorene i nevneren vokser når \( n \) vokser, så \( \textcolor{green}{b_n} \) blir mindre for hver \( n \) og går mot \( 0\text{.} \) Begge kravene holder.
2. Bruk feilestimatet For en slik rekke ligger summen \( S \) alltid mellom to delsummer som følger etter hverandre. Tar vi med de \( N \) første leddene, er feilen derfor høyst det første leddet vi ikke tar med: \[ |S - S_N| \le \textcolor{green}{b_N} \]
Med 3 ledd tar vi med \( {n = 0}\text{,} \) \( 1 \) og \( 2\text{.} \) Det første leddet vi ikke tar med, er \( {n = 3}\text{:} \) \[ \begin{aligned} \textcolor{green}{b_3} &= \dfrac{1}{(6 \cdot 3 + 1) \cdot 7!} \\ &= \dfrac{1}{19 \cdot 5040} = \dfrac{1}{95\,760} \end{aligned} \]
Med kalkulator er det: \[ \dfrac{1}{95\,760} \approx 1{,}04 \cdot 10^{-5} \]

MEK2000 konteeksamen 2019

Oppgave 4

Maclaurinrekka til funksjonen f f definert ved uttrykket f(x)=ln⁡(1+x), {f(x) = \ln(1 + x)}\text{,} x>−1 {x > -1} er
ln⁡(1+x)=∑n=0∞(−1)nn+1 xn+1 \ln(1 + x) = \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{n + 1}\,x^{n+1}

Oppgave 4a)

Vis at rekka konvergerer når −1<x≤1. {-1 < x \le 1}\text{.}
Vis løsning på oppgave 4a
Svar
Rekka konvergerer når ∣x∣<1 {|x| < 1} (forholdstesten) og når x=1 {x = 1} (alternerende rekke), altså for:
−1<x≤1‾‾ \underline{\underline{-1 < x \le 1}}
Forholdstesten gir konvergens når \( {|x| < 1}\text{.} \) Når \( {x = 1}\text{,} \) gir den ikke svar, så der bruker vi testen for alternerende rekker.
1. Bruk forholdstesten Forholdstesten forteller oss at rekka \( \sum a_n \) konvergerer når: \[ \lim_{n \to \infty} \left| \dfrac{a_{n+1}}{a_n} \right| < 1 \]Hvis du er usikker på testen, kan du se videoen Finn Konvergeringsradiusen / Konvergensradiusen.
Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a_n} &= \textcolor{blue}{\dfrac{(-1)^n}{n + 1}\,x^{n+1}} \\ \textcolor{red}{a_{n+1}} &= \textcolor{red}{\dfrac{(-1)^{n+1}}{n + 2}\,x^{n+2}} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, forsvinner \( {(-1)^n} \) i absoluttverdien, og vi får: \[ \begin{aligned} \left| \dfrac{\textcolor{red}{a_{n+1}}}{\textcolor{blue}{a_n}} \right| &= \dfrac{|x|^{n+2}}{n + 2} \cdot \dfrac{n + 1}{|x|^{n+1}} \\ &= |x| \cdot \dfrac{n + 1}{n + 2} \end{aligned} \]
Brøken går mot \( 1 \) når \( n \to \infty\text{,} \) så: \[ \lim_{n \to \infty} \left| \dfrac{\textcolor{red}{a_{n+1}}}{\textcolor{blue}{a_n}} \right| = |x| \]
Rekka konvergerer altså når \( {|x| < 1}\text{,} \) det vil si når \( {-1 < x < 1}\text{.} \)
2. Sjekk endepunktet Når \( {|x| = 1}\text{,} \) gir forholdstesten ikke svar. Med \( {x = 1} \) blir rekka: \[ \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{n + 1} = 1 - \dfrac{1}{2} + \dfrac{1}{3} - \dfrac{1}{4} + \dots \]
Testen for alternerende rekker forteller oss at \( {\sum (-1)^n b_n} \) med \( {b_n > 0} \) konvergerer når: \[ \lim_{n \to \infty} b_n = 0 \quad \text{og} \quad b_{n+1} < b_n \]Hvis du er usikker på testen, kan du se videoen Alternerende rekker med eksempler!.
Her er \( {\textcolor{green}{b_n = \dfrac{1}{n + 1}}}\text{,} \) og begge kravene holder, siden nevneren vokser: \[ \begin{aligned} \lim_{n \to \infty} \textcolor{green}{\dfrac{1}{n + 1}} &= 0 \\ \textcolor{green}{\dfrac{1}{n + 2}} &< \textcolor{green}{\dfrac{1}{n + 1}} \end{aligned} \]
Rekka konvergerer derfor også når \( {x = 1}\text{.} \)

Oppgave 4b)

Ta utgangspunkt i maclaurinrekka til ln⁡(1+x), {\ln(1 + x)}\text{,} bestem maclaurinrekka til ln⁡(1+x)x, {\dfrac{\ln(1 + x)}{x}}\text{,} og vis at
∫01ln⁡(1+x)x dx=∑n=0∞(−1)n(n+1)2 \int_0^1 \dfrac{\ln(1 + x)}{x}\,dx = \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{(n + 1)^2}
Vis løsning på oppgave 4b
Svar
Vi deler rekka på x x og integrerer ledd for ledd:
ln⁡(1+x)x=∑n=0∞(−1)nn+1 xn‾‾ \underline{\underline{\dfrac{\ln(1 + x)}{x} = \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{n + 1}\,x^n}}
∫01ln⁡(1+x)x dx=∑n=0∞(−1)n(n+1)2‾‾ \underline{\underline{\int_0^1 \dfrac{\ln(1 + x)}{x}\,dx = \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{(n + 1)^2}}}
Vi deler rekka for \( {\ln(1 + x)} \) på \( x \) ledd for ledd. Så integrerer vi den nye rekka ledd for ledd fra \( 0 \) til \( 1\text{.} \)
1. Del rekka ledd for ledd Vi deler hvert ledd på \( x\text{,} \) og da blir \( {x^{n+1}} \) til \( x^n\text{:} \) \[ \begin{aligned} \dfrac{\ln(1 + x)}{x} &= \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{n + 1} \cdot \dfrac{x^{n+1}}{x} \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{n + 1}\,x^n \end{aligned} \]
Skrevet ut er det: \[ \dfrac{\ln(1 + x)}{x} = 1 - \dfrac{x}{2} + \dfrac{x^2}{3} - \dfrac{x^3}{4} + \dots \]
Brøken er ikke definert når \( {x = 0}\text{,} \) men rekka gir \( 1\text{,} \) som er grenseverdien til brøken der. Derfor kan integralet begynne i \( 0\text{.} \)
2. Integrer ledd for ledd En potensrekke kan integreres ledd for ledd over et intervall der den konvergerer. Den nye rekka er rekka fra a) delt på \( x\text{,} \) så den konvergerer for de samme \( x\text{,} \) og i \( {x = 0} \) er den \( 1\text{.} \) Den konvergerer altså på hele \( [0, 1]\text{.} \) Slik integrerer vi en rekke ledd for ledd i videoen Oppgave 2c - Integral ved hjelp av potensrekke.
Konstanten \( {\textcolor{darkorange}{\dfrac{(-1)^n}{n + 1}}} \) settes utenfor integralet, og vi integrerer \( x^n\text{:} \) \[ \begin{aligned} \int_0^1 \textcolor{darkorange}{\dfrac{(-1)^n}{n + 1}}\,x^n\,dx &= \textcolor{darkorange}{\dfrac{(-1)^n}{n + 1}} \left[ \dfrac{x^{n+1}}{n + 1} \right]_0^1 \\ &= \textcolor{darkorange}{\dfrac{(-1)^n}{n + 1}} \cdot \dfrac{1}{n + 1} \\ &= \dfrac{(-1)^n}{(n + 1)^2} \end{aligned} \]
Summerer vi alle leddene, får vi: \[ \int_0^1 \dfrac{\ln(1 + x)}{x}\,dx = \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{(n + 1)^2} \]

Oppgave 4c)

Vi ønsker å bruke uttrykket i spørsmål b til å regne ut en tilnærmet verdi av integralet. Det betyr at vi vil sette
∫01ln⁡(1+x)x dx≈∑n=0N(−1)n(n+1)2 \int_0^1 \dfrac{\ln(1 + x)}{x}\,dx \approx \sum_{n=0}^{N} \dfrac{(-1)^n}{(n + 1)^2}
Beregn den minste verdien av N N som er slik at feilen vi gjør når vi erstatter den alternerende rekka i spørsmål b med summen er mindre enn 0,01. 0{,}01\text{.}
Vis løsning på oppgave 4c
Svar
Feilen er høyst det første leddet vi tar bort, 1(N+2)2, {\dfrac{1}{(N + 2)^2}}\text{,} og det er mindre enn 0,01 0{,}01 fra:
N=9‾‾ \underline{\underline{N = 9}}
Selv om du ikke fikk til b), kan du løse denne: rekka står i oppgaveteksten.
Rekka er alternerende, og leddene blir mindre og går mot null. Da er feilen høyst like stor som det første leddet vi tar bort.
1. Skriv opp feilestimatet For en alternerende rekke \( {\sum (-1)^n b_n} \) der \( b_n \) blir mindre og går mot \( 0\text{,} \) ligger summen \( S \) alltid mellom to delsummer som følger etter hverandre. Derfor er feilen med delsummen \( S_N \) høyst det første leddet vi tar bort: \[ |S - S_N| \le \textcolor{blue}{b_{N+1}} \]Kravene til \( b_n \) er de samme som i testen for alternerende rekker, som i videoen Alternerende rekker med eksempler!.
Her er \( {b_n = \dfrac{1}{(n + 1)^2}}\text{,} \) som blir mindre og går mot \( 0\text{.} \) Det første leddet vi tar bort, er: \[ \textcolor{blue}{b_{N+1}} = \textcolor{blue}{\dfrac{1}{(N + 2)^2}} \]
2. Finn den minste verdien Feilen er garantert mindre enn \( 0{,}01 \) når: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\dfrac{1}{(N + 2)^2}} &< 0{,}01 \\ (N + 2)^2 &> 100 \\ N + 2 &> 10 \\ N &> 8 \end{aligned} \]
Den minste hele \( N \) er \( 9\text{,} \) med \( {\textcolor{blue}{b_{10}} = \dfrac{1}{121} \approx 0{,}0083}\text{.} \) For \( {N = 8} \) er \( {\textcolor{blue}{b_9} = \dfrac{1}{100}}\text{,} \) som ikke er mindre enn \( 0{,}01\text{.} \)
Med \( {N = 9} \) tar vi med leddene fra \( {n = 0} \) til \( {n = 9}\text{,} \) altså \( 10 \) ledd.

MEK2000 ordinær eksamen 2018

Oppgave 4

Oppgave 4a)

Vi vet at ex=∑n=0∞xnn!. {e^x = \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{x^n}{n!}}\text{.} Bruk dette til å bestemme maclaurinrekka til funksjonen f(x)=e−x2. {f(x) = e^{-x^2}}\text{.}
Vis løsning på oppgave 4a
Svar
Maclaurinrekka til f f er, for alle x: x\text{:}
e−x2=∑n=0∞(−1)nx2nn!=1−x2+x42−x66+⋯‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} e^{-x^2} &= \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \dfrac{x^{2n}}{n!} \\ &= 1 - x^2 + \dfrac{x^4}{2} - \dfrac{x^6}{6} + \cdots \end{aligned}}}
Vi bytter ut \( x \) med \( {-x^2} \) i rekka til \( e^x\text{.} \)
1. Sett inn i den kjente rekka Rekka til \( e^x \) gjelder for alle \( x\text{:} \) \[ e^{\textcolor{blue}{x}} = \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{\textcolor{blue}{x}^n}{n!} \]
Vi bytter ut \( \textcolor{blue}{x} \) med \( {\textcolor{blue}{-x^2}}\text{,} \) som i videoen Oppgave 2c - Integral ved hjelp av potensrekke: \[ e^{\textcolor{blue}{-x^2}} = \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(\textcolor{blue}{-x^2})^n}{n!} \]
2. Skriv om potensen En potens av et produkt er produktet av potensene, og \( {(x^2)^n = x^{2n}}\text{:} \) \[ (\textcolor{blue}{-x^2})^n = (-1)^n (x^2)^n = (-1)^n x^{2n} \]
Det gir oss: \[ e^{-x^2} = \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \dfrac{x^{2n}}{n!} \]
Med \( {0! = 1}\text{,} \) \( {1! = 1}\text{,} \) \( {2! = 2} \) og \( {3! = 6} \) blir de første leddene: \[ e^{-x^2} = 1 - x^2 + \dfrac{x^4}{2} - \dfrac{x^6}{6} + \cdots \]
Rekka til \( e^x \) gjelder for alle \( x\text{,} \) så denne gjør det også.
Funksjonen f(x)=e−x2 {f(x) = e^{-x^2}} har ingen antiderivert. Når vi skal regne ut bestemte integraler av f f må vi derfor beregne tilnærmede verdier. Vi kan bruke maclaurinrekka til det:

Oppgave 4b)

Ta utgangspunkt i maclaurinrekka til f(x)=e−x2 {f(x) = e^{-x^2}} og vis at
∫01e−x2 dx=∑n=0∞(−1)n1n!⋅(2n+1) \begin{aligned} &\int_0^1 e^{-x^2}\,dx \\ &\quad = \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \dfrac{1}{n! \cdot (2n + 1)} \end{aligned}
Vis løsning på oppgave 4b
Svar
Vi integrerer maclaurinrekka ledd for ledd fra 0 0 til 1: 1\text{:}
∫01e−x2 dx=∑n=0∞(−1)n1n!⋅(2n+1)‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} &\int_0^1 e^{-x^2}\,dx \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \dfrac{1}{n! \cdot (2n + 1)} \end{aligned}}}
Vi bruker maclaurinrekka fra a).
En potensrekke kan integreres ledd for ledd der den konvergerer. Vi integrerer derfor hvert ledd i rekka fra a) fra \( 0 \) til \( 1\text{.} \)
1. Integrer rekka ledd for ledd I a) fant vi: \[ e^{-x^2} = \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \dfrac{x^{2n}}{n!} \]
Rekka konvergerer for alle \( x\text{,} \) så vi kan integrere den ledd for ledd, som i videoen Oppgave 2c - Integral ved hjelp av potensrekke. Konstanten i hvert ledd setter vi utenfor integralet: \[ \int_0^1 e^{-x^2}\,dx = \sum_{n=0}^{\infty} \textcolor{darkorange}{\dfrac{(-1)^n}{n!}} \int_0^1 x^{2n}\,dx \]
2. Regn ut integralet av hvert ledd Potensregelen for integraler forteller oss at: \[ \int x^{\textcolor{blue}{k}}\,dx = \dfrac{x^{\textcolor{blue}{k} + 1}}{\textcolor{blue}{k} + 1} + C, \quad \textcolor{blue}{k} \neq -1 \]Hvis du er usikker på regelen, kan du se videoen Basic integrasjonsregler/​formler.
Her er \( {\textcolor{blue}{k} = \textcolor{blue}{2n} \ge 0}\text{,} \) så: \[ \int_0^1 x^{\textcolor{blue}{2n}}\,dx = \left[\dfrac{x^{\textcolor{blue}{2n} + 1}}{\textcolor{blue}{2n} + 1}\right]_0^1 = \dfrac{1}{2n + 1} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} &\int_0^1 e^{-x^2}\,dx \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} \textcolor{darkorange}{\dfrac{(-1)^n}{n!}} \cdot \dfrac{1}{2n + 1} \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \dfrac{1}{n! \cdot (2n + 1)} \end{aligned} \]

Oppgave 4c)

Hvor stor er den største feilen vi gjør dersom vi setter
∫01e−x2 dx=∑n=04(−1)n1n!⋅(2n+1) \begin{aligned} &\int_0^1 e^{-x^2}\,dx \\ &\quad = \sum_{n=0}^{4} (-1)^n \dfrac{1}{n! \cdot (2n + 1)} \end{aligned}
Vis løsning på oppgave 4c
Svar
Den største feilen er størrelsen på det første leddet vi tar bort, avrundet til to gjeldende siffer:
15!⋅11=11320≈0,00076‾‾ \underline{\underline{\dfrac{1}{5! \cdot 11} = \dfrac{1}{1320} \approx 0{,}00076}}
Vi bruker rekka fra b).
Rekka i b) er alternerende, og leddene blir mindre og går mot \( 0\text{.} \) Da er feilen høyst like stor som det første leddet vi tar bort.
1. Skriv opp feilestimatet I b) viste vi at integralet er summen av en alternerende rekke: \[ \int_0^1 e^{-x^2}\,dx = \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \textcolor{blue}{b_n} \]
Her er: \[ \textcolor{blue}{b_n} = \dfrac{1}{n! \cdot (2n + 1)} \]
Feilestimatet for alternerende rekker forteller oss at summen \( S \) og delsummen \( S_N \) av leddene til og med \( {n = N} \) skiller seg med høyst det neste leddet: \[ |S - S_N| \le \textcolor{blue}{b_{N+1}} \]Det gjelder når \( \textcolor{blue}{b_n} \) blir mindre for hver \( n \) og går mot \( 0\text{,} \) de to kriteriene i videoen Alternerende rekker med eksempler!.
Her holder vilkårene, for både \( n! \) og \( {2n + 1} \) vokser. Vi har tatt med leddene til og med \( {n = 4}\text{,} \) så \( {N = 4}\text{.} \)
2. Regn ut det neste leddet Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} |S - S_4| \le \textcolor{blue}{b_5} &= \dfrac{1}{5! \cdot (2 \cdot 5 + 1)} \\ &= \dfrac{1}{120 \cdot 11} = \dfrac{1}{1320} \end{aligned} \]
Avrundet til to gjeldende siffer er det: \[ \dfrac{1}{1320} \approx 0{,}00076 \]