Hopp til hovedinnholdet

Eksamensoppgaver etter tema

Øv på ett tema om gangen. Velg fag og tema, så henter vi oppgavene fra alle eksamenene vi har lagt ut. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.

Fag

Del

optimering

Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.

6 oppgaver i 1P om optimering

Oppgavene

1P høst 2025 - Del 2 - med hjelpemidler

Oppgave 7

6 poeng

Selma og Sofie vil lage et blomsterbed med gjerde rundt. Blomsterbedet skal ha form som et rektangel med en halvsirkel i enden. Se skissen nedenfor.
Formler for omkrets og areal av en sirkel
O=2⋅π⋅rA=π⋅r2 \begin{aligned} O &= 2 \cdot \pi \cdot r \\ A &= \pi \cdot r^2 \end{aligned}

Oppgave 7a)

Forklar at omkretsen O O av blomsterbedet kan skrives som
O=2⋅y+x+π⋅x2 O = 2 \cdot y + x + \dfrac{\pi \cdot x}{2}
Vis løsning på oppgave 7a
Svar
Gjerdet er to sider y, y\text{,} én side x x og en halvsirkel med diameter x: x\text{:}
O=2⋅y+x+π⋅x2‾‾ \underline{\underline{O = 2 \cdot y + x + \dfrac{\pi \cdot x}{2}}}
Gjerdet går rundt hele bedet: langs to lange sider, én kort side og halvsirkelen. Vi legger sammen lengdene.
Metode: For hånd
1. Se hva x og y er Skissen har ingen mål, men formelen viser at \( \textcolor{red}{y} \) er de to lange sidene og \( \textcolor{blue}{x} \) den korte siden. Den korte siden er like lang som diameteren i halvsirkelen:
2. Legg sammen sidene og halvsirkelen Omkretsen er summen av alle sidene, som i videoen Areal og Omkrets. Rektangelet gir to sider \( \textcolor{red}{y} \) og én side \( \textcolor{blue}{x}\text{.} \) Den fjerde siden ligger inni bedet, der halvsirkelen begynner, så den har ikke gjerde: \[ \textcolor{red}{y} + \textcolor{red}{y} + \textcolor{blue}{x} = 2 \cdot \textcolor{red}{y} + \textcolor{blue}{x} \]
Halvsirkelen er halve omkretsen av en sirkel med radius \( {r = \dfrac{x}{2}}\text{.} \) Med \( {O = 2 \cdot \pi \cdot r} \) fra oppgaven blir den: \[ \dfrac{1}{2} \cdot 2 \cdot \pi \cdot \dfrac{x}{2} = \textcolor{green}{\dfrac{\pi \cdot x}{2}} \]
Slår vi dette sammen, får vi: \[ O = 2 \cdot \textcolor{red}{y} + \textcolor{blue}{x} + \textcolor{green}{\dfrac{\pi \cdot x}{2}} \]
Jentene har kjøpt inn materialer slik at de kan lage et gjerde som er 12 meter.
Selma foreslår at x x skal være 1 meter.

Oppgave 7b)

Vis at y y da må være ca. 4,7 4{,}7 meter.
Vis løsning på oppgave 7b
Svar
Med x=1 {x = 1} er y≈4,7146, {y \approx 4{,}7146}\text{,} altså:
y≈4,7 m‾‾ \underline{\underline{y \approx 4{,}7\,\text{m}}}
Formelen for omkretsen står i oppgaveteksten til a), så du kan løse denne selv om du ikke fikk til a).
Gjerdet er 12 meter, så omkretsen er 12. Vi setter inn \( {x = 1} \) i formelen og løser for \( y\text{.} \)
Metode: For hånd
1. Sett inn i formelen Med \( {O = 12} \) og \( {x = \textcolor{blue}{1}} \) gir formelen fra a): \[ 2 \cdot y + \textcolor{blue}{1} + \dfrac{\pi \cdot \textcolor{blue}{1}}{2} = 12 \]
2. Løs for y Vi trekker fra \( 1 \) og \( \dfrac{\pi}{2} \) på begge sider, og deler så med 2: \[ \begin{aligned} 2y &= 11 - \dfrac{\pi}{2} \approx 9{,}4292 \\ y &\approx \dfrac{9{,}4292}{2} \approx 4{,}7146 \end{aligned} \]Avrundet til én desimal er \( {y \approx 4{,}7} \) meter.

Oppgave 7c)

Hvor stort blir arealet av blomsterbedet dersom x=1 {x = 1} og y=4,7? {y = 4{,}7}\text{?}
Vis løsning på oppgave 7c
Svar
Avrundet til to desimaler er arealet:
Omtrent 5,09 m2‾‾ \underline{\underline{\text{Omtrent } 5{,}09\,\text{m}^2}}
Bedet er et rektangel og en halvsirkel. Vi finner arealet av hver del og legger sammen.
Metode: For hånd
1. Finn arealet av rektangelet Arealet av et rektangel er lengde ganger bredde, som i videoen Areal og Omkrets: \[ \textcolor{red}{A_1} = 4{,}7\,\text{m} \cdot 1\,\text{m} = \textcolor{red}{4{,}7}\,\text{m}^2 \]
2. Finn arealet av halvsirkelen Halvsirkelen har diameter 1 m, altså radius \( {r = 0{,}5\,\text{m}}\text{.} \) Med \( {A = \pi \cdot r^2} \) fra oppgaven er en halv sirkel: \[ \textcolor{green}{A_2} = \dfrac{\pi \cdot (0{,}5\,\text{m})^2}{2} \approx \textcolor{green}{0{,}3927}\,\text{m}^2 \]
Slår vi dette sammen, får vi: \[ \begin{aligned} A &= \textcolor{red}{A_1} + \textcolor{green}{A_2} \\ A &\approx \textcolor{red}{4{,}7} + \textcolor{green}{0{,}3927} \approx 5{,}09\,\text{m}^2 \end{aligned} \]
Sofie vil lage en systematisk oversikt som viser arealet av ulike blomsterbed de kan lage når gjerdet skal være 12 meter.

Oppgave 7d)

Lag en slik oversikt for Sofie.
Vis løsning på oppgave 7d
Svar
Arealet A A i m² for x x og y y i meter, avrundet til to desimaler:
xyA0,55,362,78‾‾14,715,11‾‾1,54,076,99‾‾23,438,43‾‾2,52,799,42‾‾32,149,97‾‾3,51,5010,06‾‾40,869,72‾‾4,50,228,92‾‾ \begin{array}{r|r|r} x & y & A \\ \hline 0{,}5 & 5{,}36 & \underline{\underline{2{,}78}} \\ 1 & 4{,}71 & \underline{\underline{5{,}11}} \\ 1{,}5 & 4{,}07 & \underline{\underline{6{,}99}} \\ 2 & 3{,}43 & \underline{\underline{8{,}43}} \\ 2{,}5 & 2{,}79 & \underline{\underline{9{,}42}} \\ 3 & 2{,}14 & \underline{\underline{9{,}97}} \\ 3{,}5 & 1{,}50 & \underline{\underline{10{,}06}} \\ 4 & 0{,}86 & \underline{\underline{9{,}72}} \\ 4{,}5 & 0{,}22 & \underline{\underline{8{,}92}} \end{array}
Vi bruker formelen for omkretsen fra a) og regner ut arealet som i c).
Gjerdet er alltid 12 meter, så når vi velger \( x\text{,} \) er \( y \) bestemt. Vi lager en tabell med ulike verdier av \( x\text{,} \) og regner ut \( y \) og arealet for hver av dem.
Metode: For hånd
1. Skriv y og arealet med x Med \( {O = 12} \) i formelen fra a) får vi: \[ \begin{aligned} 2y &= 12 - x - \dfrac{\pi x}{2} \\ \textcolor{red}{y} &= 6 - \dfrac{x}{2} - \dfrac{\pi x}{4} \end{aligned} \]Lengden \( \textcolor{red}{y} \) må være positiv, og det er den når \( x \) er mindre enn omtrent \( 4{,}67\text{.} \)
Arealet er rektangelet, lengde ganger bredde som i videoen Areal og Omkrets, pluss halvsirkelen med radius \( \dfrac{x}{2}\text{:} \) \[ A = x \cdot \textcolor{red}{y} + \dfrac{\pi}{2} \cdot \left(\dfrac{x}{2}\right)^2 = x \cdot \textcolor{red}{y} + \dfrac{\pi x^2}{8} \]
2. Regn ut radene i tabellen For \( {x = 1} \) får vi: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{y} &= 6 - \dfrac{1}{2} - \dfrac{\pi}{4} \approx \textcolor{red}{4{,}7146} \\ A &\approx 1 \cdot \textcolor{red}{4{,}7146} + \dfrac{\pi}{8} \approx 5{,}11 \end{aligned} \]Slik regner vi ut \( y \) og \( A \) for \( x \) fra 0,5 til 4,5 meter, med et halvt meters mellomrom. Tabellen står i svaret. Arealet er størst når \( x \) er mellom 3 og 4 meter. Andre valg av \( x \) gir også en riktig oversikt.
Merk – Avrunding: For \( {x = 1} \) er arealet her \( 5{,}11\,\text{m}^2\text{,} \) mens c) ga \( 5{,}09\,\text{m}^2\text{.} \) I c) var \( y \) avrundet til 4,7 m.
Metode: Med regneark
1. Lag oversikten i regnearket Vi skriver \( x \) i kolonne A, med \( 0{,}5 \) i A2 og \( {\texttt{=A2+0,5}} \) i A3. Lengden \( \textcolor{red}{y} \) og arealet regner vi ut som for hånd. I Excel skriver vi \( \pi \) som \( \texttt{PI()}\text{:} \) \[ \begin{aligned} \text{B2:}\quad & \textcolor{red}{\texttt{=6-A2/2-PI()*A2/4}} \\ \text{C2:}\quad & \texttt{=A2*}\textcolor{red}{\texttt{B2}}\texttt{+PI()*A2\textasciicircum{}2/8} \end{aligned} \]Vi drar A3 ned til A10 og B2 og C2 ned til rad 10, som i videoen Oppgave 4 - Del 2 - 2P Eksamen Høst 2023, og viser kolonne B og C med to desimaler:
Regnearket gir den samme tabellen som for hånd. Excel regner med hele \( \textcolor{red}{y} \) i B, også når den vises med to desimaler, så arealet blir ikke regnet ut med en avrundet \( \textcolor{red}{y}\text{.} \)
Arealet øker fram til rad 8, der det er \( 10{,}06\,\text{m}^2 \) for \( {x = 3{,}5}\text{,} \) og minker etterpå. Det største arealet får vi altså når \( x \) er mellom 3 og 4 meter. I e) finner vi det største arealet mer nøyaktig, med en finere tabell eller med Maks i GeoGebra.
Selma lurer på om de kan tegne en graf som de kan bruke for å finne den verdien av x x som vil gi størst mulig areal når gjerdet skal være 12 meter. Hun prøver å sette opp et funksjonsuttrykk hun kan bruke.

Oppgave 7e)

Sett opp et funksjonsuttrykk for Selma. Tegn grafen og bestem det størst mulige arealet.
Vis løsning på oppgave 7e
Svar
Arealet er størst når x≈3,4 {x \approx 3{,}4} m. Med arealet avrundet til to desimaler:
A(x)=6x−(12+π8)x2‾‾Amaks≈10,08 m2‾‾ \begin{aligned} &\underline{\underline{A(x) = 6x - \left(\dfrac{1}{2} + \dfrac{\pi}{8}\right) x^2}} \\ &\underline{\underline{A_{\text{maks}} \approx 10{,}08\,\text{m}^2}} \end{aligned}
Vi bruker uttrykkene for \( y \) og arealet fra d). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Vi setter uttrykket for \( y \) inn i arealet, så arealet bare avhenger av \( x\text{.} \) Så tegner vi grafen og finner toppunktet.
Metode: Med kalkulator
1. Sett opp funksjonsuttrykket I d) fant vi \( {\textcolor{red}{y} = 6 - \dfrac{x}{2} - \dfrac{\pi x}{4}} \) og \( {A = x \cdot \textcolor{red}{y} + \dfrac{\pi x^2}{8}}\text{.} \) Setter vi inn \( \textcolor{red}{y}\text{,} \) får vi arealet som en funksjon av \( x\text{,} \) som i videoen Oppgave 5B - Del 2 - 1T Eksamen Høst 2025: \[ \begin{aligned} A(x) &= x\textcolor{red}{\left(6 - \dfrac{x}{2} - \dfrac{\pi x}{4}\right)} + \dfrac{\pi x^2}{8} \\ A(x) &= 6x - \dfrac{x^2}{2} - \dfrac{\pi x^2}{4} + \dfrac{\pi x^2}{8} \\ A(x) &= 6x - \left(\dfrac{1}{2} + \dfrac{\pi}{8}\right) x^2 \end{aligned} \]Her er \( x \) mellom 0 og omtrent \( 4{,}67\text{,} \) fordi \( \textcolor{red}{y} \) må være positiv.
2. Tegn grafen Vi tegner punktene fra tabellen i d) og trekker en jevn kurve gjennom dem:
Grafen stiger til et toppunkt mellom \( {x = 3} \) og \( {x = 4}\text{,} \) og synker så.
3. Finn toppunktet med en finere tabell Vi regner ut \( A(x) \) rundt toppunktet, med tre desimaler: \[ \begin{array}{r|r} x & A(x) \\ \hline 3{,}2 & 10{,}059 \\ 3{,}3 & 10{,}079 \\ \textcolor{blue}{3{,}4} & \textcolor{blue}{10{,}080} \\ 3{,}5 & 10{,}064 \end{array} \]Det største arealet er omtrent \( \textcolor{blue}{10{,}08}\,\text{m}^2\text{,} \) når \( x \) er omtrent 3,4 meter.
Metode: Med GeoGebra
1. Finn toppunktet med Maks Vi skriver inn arealfunksjonen med definisjonsmengden og finner toppunktet med Maks, som i videoen Oppgave 5B - Del 2 - 1T Eksamen Høst 2025:
Skriv inn i GeoGebra: A(x) = x (12 - x - pi x / 2) / 2 + pi x^2 / 8, 0 < x < 4.67 T = Maks(A, 0, 4.67)
Toppunktet er \( {T \approx (3{,}3606,\ 10{,}0818)}\text{.} \) Det størst mulige arealet er omtrent \( 10{,}08\,\text{m}^2\text{,} \) når \( {x \approx 3{,}36} \) m.

1P vår 2025 - Del 2 - med hjelpemidler

Oppgave 6

6 poeng

Isabel er industridesigner. Hun arbeider med et design på bokser med form som sylindre.
Formel for å regne ut volumet av en boks med radius r r og høyde h h
V=π⋅r2⋅h V = \pi \cdot r^2 \cdot h
Formel for å regne ut arealet av overflaten av boksen
O=π⋅r2+2⋅π⋅r⋅h O = \pi \cdot r^2 + 2 \cdot \pi \cdot r \cdot h
Isabel lurer på hvor stor radius hun bør velge og hvor høye boksene må være, når hver boks skal ha • et volum V V på 450 cm3 450\,\text{cm}^3 • minst mulig overflate O O
Isabel ser at når hun har gitt volum og radius, kan hun regne ut høyden ved å bruke formelen V=π⋅r2⋅h {V = \pi \cdot r^2 \cdot h}

Oppgave 6a)

Lag en oversikt som vist nedenfor. Gjør beregninger og fyll inn verdiene som mangler.
Radius,r (cm)Høyde,h (cm)Overflate,O (cm2)Volum,V (cm3)235,8462,6450445064508450 \footnotesize \begin{array}{c|c|c|c} \begin{gathered} \text{Radius,} \\ r\ (\text{cm}) \end{gathered} & \begin{gathered} \text{Høyde,} \\ h\ (\text{cm}) \end{gathered} & \begin{gathered} \text{Overflate,} \\ O\ (\text{cm}^2) \end{gathered} & \begin{gathered} \text{Volum,} \\ V\ (\text{cm}^3) \end{gathered} \\ \hline 2 & 35{,}8 & 462{,}6 & 450 \\ 4 & & & 450 \\ 6 & & & 450 \\ 8 & & & 450 \end{array}
Vis løsning på oppgave 6a
Svar
Med høyden og overflaten avrundet til én desimal, og V=450 cm3 {V = 450\,\text{cm}^3} i alle:
r (cm)h (cm)O (cm2)235,8462,649,0‾‾275,3‾‾64,0‾‾263,1‾‾82,2‾‾313,6‾‾ \begin{array}{c|c|c} r\ (\text{cm}) & h\ (\text{cm}) & O\ (\text{cm}^2) \\ \hline 2 & 35{,}8 & 462{,}6 \\ 4 & \underline{\underline{9{,}0}} & \underline{\underline{275{,}3}} \\ 6 & \underline{\underline{4{,}0}} & \underline{\underline{263{,}1}} \\ 8 & \underline{\underline{2{,}2}} & \underline{\underline{313{,}6}} \end{array}
Vi kjenner volumet og radien. Vi finner høyden fra volumformelen, og setter radien og høyden inn i formelen for overflaten.
Merk – Boksen har ikke lokk: Tegningen ser ut som en lukket sylinder, men formelen for overflaten har bare én \( \pi r^2\text{,} \) altså bare bunnen. En lukket sylinder har \( {2\pi r^2 + 2\pi r h}\text{,} \) som i videoen Volum og Overflate. Her er det formelen i oppgaven som gjelder.
Metode: For hånd
1. Finn et uttrykk for høyden Volumet er grunnflaten ganget med høyden, som i videoen Volum og Overflate. For boksen er grunnflaten en sirkel med areal \( {\pi \cdot r^2}\text{:} \) \[ V = \pi \cdot r^2 \cdot h \]
Med \( {V = 450} \) deler vi med \( {\pi \cdot r^2} \) på begge sider: \[ h = \dfrac{450}{\pi \cdot r^2} \]
2. Regn ut høyde og overflate For \( {r = \textcolor{blue}{4}} \) gir kalkulatoren: \[ \begin{aligned} h &= \dfrac{450}{\pi \cdot \textcolor{blue}{4}^2} \approx \textcolor{red}{8{,}952} \\ O &= \pi \cdot \textcolor{blue}{4}^2 + 2 \cdot \pi \cdot \textcolor{blue}{4} \cdot \textcolor{red}{8{,}952} \approx 275{,}3 \end{aligned} \]
På samme måte for \( {r = 6} \) og \( {r = 8}\text{:} \) \[ \begin{aligned} r = 6\text{: } \quad h &\approx 3{,}979 & O &\approx 263{,}1 \\ r = 8\text{: } \quad h &\approx 2{,}238 & O &\approx 313{,}6 \end{aligned} \]
Merk – Ikke rund av for tidlig: Regn ut \( O \) med høyden slik kalkulatoren gir den, og rund av til slutt. Med \( {h = 9{,}0} \) for \( {r = 4} \) blir \( {O \approx 276{,}5} \) i stedet for \( 275{,}3\text{.} \) Tallet \( 462{,}6 \) i oppgavens tabell er regnet ut på samme måte.
Metode: Med regneark
1. Lag oversikten i regnearket Vi skriver radiene \( 2\text{,} \) \( 4\text{,} \) \( 6 \) og \( 8 \) i A2 til A5 og volumet \( 450 \) i D2. Høyden er volumet delt på \( {\pi \cdot r^2}\text{,} \) og overflaten regner vi ut med formelen i oppgaven. I Excel skriver vi \( \pi \) som \( \texttt{PI()}\text{:} \) \[ \begin{aligned} \text{B2:}\quad & \textcolor{red}{\texttt{=D2/(PI()*A2\textasciicircum{}2)}} \\ \text{C2:}\quad & \texttt{=PI()*A2\textasciicircum{}2+2*PI()*A2*}\textcolor{red}{\texttt{B2}} \end{aligned} \]Vi drar B2 til D2 ned til rad 5, som i videoen Oppgave 4 - Del 2 - 2P Eksamen Høst 2023, og viser kolonne B og C med én desimal:
Raden for \( {r = 2} \) gir \( 35{,}8 \) og \( 462{,}6\text{,} \) som tabellen i oppgaven. Excel regner med hele høyden i B, også når den vises med én desimal, så overflaten blir ikke regnet ut med en avrundet høyde. For \( {r = 4}\text{,} \) \( 6 \) og \( 8 \) gir regnearket høydene \( 9{,}0\text{,} \) \( 4{,}0 \) og \( 2{,}2 \) og overflatene \( 275{,}3\text{,} \) \( 263{,}1 \) og \( 313{,}6\text{,} \) de samme som i svaret.
Isabel ønsker å lage en modell som viser overflaten av ulike bokser hun kan lage ved å endre radius.

Oppgave 6b)

Sett opp et funksjonsuttrykk Isabel kan bruke, og lag en grafisk framstilling som viser sammenhengen mellom radius og overflate.
Vis løsning på oppgave 6b
Svar
Overflaten i cm2 \text{cm}^2 når radien er r r cm, med en graf som synker til et bunnpunkt like over r=5 {r = 5} og stiger igjen:
O(r)=πr2+900r, r>0‾‾ \underline{\underline{O(r) = \pi r^2 + \dfrac{900}{r},\ r > 0}}
Vi bruker uttrykket for høyden fra a).
Vi setter uttrykket for høyden inn i formelen for overflaten. Da blir overflaten en funksjon av radien alene, og den kan vi tegne.
Metode: Med kalkulator
1. Sett høyden inn i formelen I a) fant vi \( {h = \dfrac{450}{\pi \cdot r^2}}\text{.} \) Vi setter det inn i formelen for overflaten: \[ O = \pi \cdot r^2 + 2 \cdot \pi \cdot r \cdot \dfrac{450}{\pi \cdot r^2} \]
I det siste leddet forkorter vi \( \textcolor{darkorange}{\pi} \) og én \( \textcolor{darkorange}{r}\text{,} \) og \( {2 \cdot 450 = 900}\text{:} \) \[ 2 \cdot \textcolor{darkorange}{\pi \cdot r} \cdot \dfrac{450}{\textcolor{darkorange}{\pi \cdot r} \cdot r} = \dfrac{900}{r} \]
Overflaten i \( \text{cm}^2 \) som funksjon av radien \( r \) i cm er da: \[ O(r) = \pi r^2 + \dfrac{900}{r}, \quad r > 0 \]
2. Lag en verditabell Vi regner ut \( O(r) \) for noen radier med kalkulatoren: \[ \begin{array}{r|r} r & O(r) \\ \hline 2 & 462{,}6 \\ 3 & 328{,}3 \\ 4 & 275{,}3 \\ 5 & 258{,}5 \\ 6 & 263{,}1 \\ 8 & 313{,}6 \\ 10 & 404{,}2 \end{array} \]
3. Tegn grafen Vi setter av punktene og trekker en jevn kurve gjennom dem:
Overflaten er stor for små radier, blir minst like over \( {r = 5} \) og øker igjen for større radier.
Metode: Med GeoGebra
1. Tegn grafen Vi skriver inn funksjonen fra kalkulatorruten med \( {r > 0}\text{,} \) som i videoen Oppgave 5B - Del 2 - 1T Eksamen Høst 2025:
Skriv inn i GeoGebra: O(r) = pi*r^2 + 900/r, r > 0
Grafen viser at overflaten er minst når radien er litt over \( 5\,\text{cm}\text{.} \)

Oppgave 6c)

Hvor stor må radius i boksene være for at overflaten skal bli minst mulig? Hvor stor blir overflaten da?
Vis løsning på oppgave 6c
Svar
Avrundet til én desimal:
r≈5,2 cm‾‾O≈258,0 cm2‾‾ \begin{aligned} &\underline{\underline{r \approx 5{,}2\,\text{cm}}} \\ &\underline{\underline{O \approx 258{,}0\,\text{cm}^2}} \end{aligned}
Vi bruker funksjonen \( O(r) \) fra b). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Vi leter etter radien som gir minst overflate. Med kalkulator bruker vi en verditabell, og med GeoGebra finner vi bunnpunktet på grafen.
Metode: Med kalkulator
1. Finn hvor overflaten er minst I b) fant vi: \[ O(r) = \pi r^2 + \dfrac{900}{r} \]Verditabellen i b) har \( {O(4) \approx 275{,}3}\text{,} \) \( {O(5) \approx 258{,}5} \) og \( {O(6) \approx 263{,}1}\text{.} \) Den minste overflaten ligger altså mellom \( {r = 4} \) og \( {r = 6}\text{.} \)
2. Lag en finere tabell rundt 5 Vi regner ut \( O(r) \) for hver tidels centimeter rundt \( 5\text{,} \) med to desimaler: \[ \begin{array}{r|r} r & O(r) \\ \hline 5{,}0 & 258{,}54 \\ 5{,}1 & 258{,}18 \\ \textcolor{red}{5{,}2} & \textcolor{red}{258{,}03} \\ 5{,}3 & 258{,}06 \\ 5{,}4 & 258{,}28 \end{array} \]Overflaten er minst ved omtrent \( {\textcolor{red}{r = 5{,}2\,\text{cm}}}\text{,} \) og da er den omtrent \( \textcolor{red}{258{,}0\,\text{cm}^2}\text{.} \)
Metode: Med GeoGebra
1. Finn bunnpunktet på grafen Vi finner bunnpunktet mellom \( {r = 1} \) og \( {r = 10} \) med Min, slik toppunktet finnes med Maks i videoen Oppgave 5B - Del 2 - 1T Eksamen Høst 2025:
Skriv inn i GeoGebra: O(r) = pi*r^2 + 900/r, r > 0 B = Min(O, 1, 10)
Bunnpunktet er \( {B \approx (5{,}2322,\ 258{,}0158)}\text{.} \) Radien bør være omtrent \( 5{,}2\,\text{cm}\text{,} \) og da er overflaten omtrent \( 258{,}0\,\text{cm}^2\text{.} \)

1P vår 2024 - Del 2 - med hjelpemidler

Oppgave 1

6 poeng

Tabellen nedenfor viser hvor mange bagetter en kantine har solgt hver av de siste sju ukene, og hvor stort overskudd salget har gitt.
Solgte bagetterOverskudd(kroner)1001450130230016030501753365190372022041402354175 \begin{array}{r|r} \text{Solgte bagetter} & \text{Overskudd} \\ & \text{(kroner)} \\ \hline 100 & 1450 \\ 130 & 2300 \\ 160 & 3050 \\ 175 & 3365 \\ 190 & 3720 \\ 220 & 4140 \\ 235 & 4175 \end{array}

Oppgave 1a)

Bruk opplysningene ovenfor til å vise at funksjonen O O gitt ved
O(x)=−0,09x2+51,04x−2776,98 \begin{aligned} O(x) &= -0{,}09x^2 + 51{,}04x \\ &\quad - 2776{,}98 \end{aligned}
er en god modell for hvor stort overskuddet en uke blir når kantinen produserer og selger x x bagetter i løpet av uken.
Vis løsning på oppgave 1a
Svar
Modellen avviker med mindre enn 2 % fra overskuddet i tabellen, og andregradsregresjon gir O(x) O(x) når vi runder av til to desimaler:
O er en god modell‾‾ \underline{\underline{O \text{ er en god modell}}}
Vi sammenligner modellen med tallene i tabellen. Med kalkulator regner vi ut \( O(x) \) for antallene i tabellen, og med GeoGebra bruker vi andregradsregresjon på punktene.
Metode: Med kalkulator
1. Regn ut modellverdiene For \( 100 \) bagetter er \( {-0{,}09 \cdot 100^2 = -900} \) og \( {51{,}04 \cdot 100 = 5104}\text{,} \) så: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{O(100)} &= -900 + 5104 - 2776{,}98 \\ &= \textcolor{blue}{1427{,}02} \end{aligned} \]
Slik regner vi ut \( \textcolor{blue}{O(x)} \) for alle sju antallene, avrundet til hele kroner, og setter dem ved siden av overskuddet i tabellen: \[ \begin{array}{r|r|r} x & \text{Overskudd} & \textcolor{blue}{O(x)} \\ \hline 100 & 1450 & \textcolor{blue}{1427} \\ 130 & 2300 & \textcolor{blue}{2337} \\ 160 & 3050 & \textcolor{blue}{3085} \\ 175 & 3365 & \textcolor{blue}{3399} \\ 190 & 3720 & \textcolor{blue}{3672} \\ 220 & 4140 & \textcolor{blue}{4096} \\ 235 & 4175 & \textcolor{blue}{4247} \end{array} \]
2. Vurder modellen Modellverdiene bommer med høyst \( 72 \) kroner, ved \( 235 \) bagetter, og det er under \( 2\,\% \) av overskuddet. Modellen følger tabellen godt for alle de sju ukene, så \( O \) er en god modell.
Metode: Med GeoGebra
1. Bruk andregradsregresjon Andregradsregresjon finner den andregradsfunksjonen som går så nær punktene som mulig. Vi legger punktene i en liste og bruker RegPoly med grad \( 2\text{,} \) som i videoen Oppgave 1A (Del 2) - S1 Eksamen Høst 2023:
Skriv inn i GeoGebra: l1 = {(100, 1450), (130, 2300), (160, 3050), (175, 3365), (190, 3720), (220, 4140), (235, 4175)} f(x) = RegPoly(l1, 2)
GeoGebra gir: \[ \begin{aligned} f(x) &\approx \textcolor{blue}{-0{,}0903}x^2 + \textcolor{red}{51{,}0367}x \\ &\quad \textcolor{green}{{}- 2776{,}9766} \end{aligned} \]Avrundet til to desimaler blir \( {\textcolor{blue}{-0{,}0903}} \) til \( {\textcolor{blue}{-0{,}09}}\text{,} \) \( \textcolor{red}{51{,}0367} \) til \( \textcolor{red}{51{,}04} \) og \( {\textcolor{green}{-2776{,}9766}} \) til \( {\textcolor{green}{-2776{,}98}}\text{.} \) Det er akkurat \( O(x)\text{,} \) og grafen går nær alle punktene. Derfor er \( O \) en god modell.

Oppgave 1b)

Hvor mange bagetter må kantinen produsere og selge i løpet av en uke, ifølge modellen O, O\text{,} for at overskuddet skal bli størst mulig? Hvor stort blir dette overskuddet?
Vis løsning på oppgave 1b
Svar
Avrundet til hele bagetter og hele kroner:
284 bagetter‾‾Overskudd omtrent 4459 kr‾‾ \begin{aligned} &\underline{\underline{284 \text{ bagetter}}} \\ &\underline{\underline{\text{Overskudd omtrent } 4459 \text{ kr}}} \end{aligned}
Modellen \( O(x) \) står i oppgaveteksten til a), så du kan løse denne selv om du ikke fikk til a).
Vi leter etter antallet bagetter der \( O(x) \) er størst. Med kalkulator lager vi en verditabell, og med GeoGebra finner vi toppunktet på grafen.
Metode: Med kalkulator
1. Lag en grov verditabell Modellen fra oppgaveteksten i a) er: \[ \begin{aligned} O(x) &= -0{,}09x^2 + 51{,}04x \\ &\quad - 2776{,}98 \end{aligned} \]
Tabellen i oppgaven viser at overskuddet fortsatt øker ved \( 235 \) bagetter. Vi regner derfor ut \( O(x) \) med kalkulatoren for hver tiende bagett fra \( 250\text{.} \) For eksempel er \( {-0{,}09 \cdot \textcolor{blue}{280}^2 = -7056} \) og \( {51{,}04 \cdot \textcolor{blue}{280} = 14\,291{,}2}\text{,} \) så: \[ \begin{aligned} O(\textcolor{blue}{280}) &= -7056 + 14\,291{,}2 \\ &\quad - 2776{,}98 \\ &= 4458{,}22 \end{aligned} \]
Det gir tabellen: \[ \begin{array}{r|r} x & O(x) \\ \hline 250 & 4358{,}02 \\ 260 & 4409{,}42 \\ 270 & 4442{,}82 \\ \textcolor{red}{280} & \textcolor{red}{4458{,}22} \\ 290 & 4455{,}62 \\ 300 & 4435{,}02 \\ 310 & 4396{,}42 \end{array} \]Overskuddet øker fram til \( \textcolor{red}{280} \) bagetter og synker etterpå. \( O(290) \) er nesten like stor som \( O(280)\text{,} \) mens \( O(270) \) er tydelig mindre, så toppen ligger mellom \( 280 \) og \( 290\text{.} \)
2. Lag en finere tabell Vi regner ut \( O(x) \) for hver bagett mellom \( 280 \) og \( 290\text{,} \) med to desimaler: \[ \begin{array}{r|r} x & O(x) \\ \hline 281 & 4458{,}77 \\ 282 & 4459{,}14 \\ 283 & 4459{,}33 \\ \textcolor{red}{284} & \textcolor{red}{4459{,}34} \\ 285 & 4459{,}17 \\ 286 & 4458{,}82 \\ 287 & 4458{,}29 \\ 288 & 4457{,}58 \\ 289 & 4456{,}69 \end{array} \]Det største overskuddet er ved \( \textcolor{red}{284} \) bagetter, og da er det omtrent \( \textcolor{red}{4459} \) kroner.
Metode: Med GeoGebra
1. Finn toppunktet på grafen Vi skriver inn \( O \) og finner toppunktet med Maks, som i videoen Oppgave 5B - Del 2 - 1T Eksamen Høst 2025:
Skriv inn i GeoGebra: O(x) = -0.09x^2 + 51.04x - 2776.98 T = Maks(O, 0, 500)
Toppunktet er \( {T \approx (283{,}56,\ 4459{,}36)}\text{.} \) Kantinen selger hele bagetter, og nærmest \( 283{,}56 \) er \( 284 \) bagetter. Overskuddet er da omtrent \( 4459 \) kroner.

Oppgave 1c)

Bestem stigningstallet til den rette linjen som går gjennom punktene (100,O(100)) (100, O(100)) og (200,O(200)). (200, O(200))\text{.} Gi en praktisk tolkning av svaret du får.
Vis løsning på oppgave 1c
Svar
Fra 100 til 200 bagetter i uka øker overskuddet i gjennomsnitt med 24,04 kroner per ekstra bagett:
Stigningstallet er 24,04‾‾ \underline{\underline{\text{Stigningstallet er } 24{,}04}}
Modellen \( O(x) \) står i oppgaveteksten til a), så du kan løse denne selv om du ikke fikk til a).
Stigningstallet er endringen i \( O \) delt på endringen i \( x\text{.} \) Vi regner ut \( O(100) \) og \( O(200)\text{,} \) og deler forskjellen på de 100 bagettene mellom dem.
Metode: For hånd
1. Regn ut de to verdiene Modellen fra oppgaveteksten i a) er: \[ \begin{aligned} O(x) &= -0{,}09x^2 + 51{,}04x \\ &\quad - 2776{,}98 \end{aligned} \]
For \( {x = 100} \) er \( {-0{,}09 \cdot 100^2 = -900} \) og \( {51{,}04 \cdot 100 = 5104}\text{,} \) så: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{O(100)} &= -900 + 5104 - 2776{,}98 \\ &= \textcolor{blue}{1427{,}02} \end{aligned} \]
For \( {x = 200} \) er \( {-0{,}09 \cdot 200^2 = -3600} \) og \( {51{,}04 \cdot 200 = 10\,208}\text{,} \) så: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{O(200)} &= -3600 + 10\,208 \\ &\quad - 2776{,}98 \\ &= \textcolor{red}{3831{,}02} \end{aligned} \]
2. Finn stigningstallet Stigningstallet er endringen i \( y \) delt på endringen i \( x\text{,} \) som i videoen Oppgave 4A - Del 2 - R1 Eksamen Høst 2025: \[ a = \dfrac{\Delta y}{\Delta x} = \dfrac{\textcolor{red}{O(200)} - \textcolor{blue}{O(100)}}{200 - 100} \]
Plugger vi inn verdiene, får vi: \[ \begin{aligned} a &= \dfrac{\textcolor{red}{3831{,}02} - \textcolor{blue}{1427{,}02}}{200 - 100} \\ &= \dfrac{2404}{100} = 24{,}04 \end{aligned} \]
3. Tolk svaret \( O(x) \) er overskuddet i kroner og \( x \) antall bagetter, så stigningstallet er kroner per bagett. Når salget øker fra 100 til 200 bagetter i uka, øker overskuddet i gjennomsnitt med \( 24{,}04 \) kroner for hver ekstra bagett.

1P høst 2023 - Del 2 - med hjelpemidler

Oppgave 5

Klassen til Maria og Marta arbeider med oppgaven nedenfor.
Et rektangel er innskrevet i en likebeint, rettvinklet trekant. Trekanten har hjørner i punktene A(−6,0), {A(-6, 0)}\text{,} B(6,0) B(6, 0) og C(0,6). C(0, 6)\text{.}
Punktet P P er et hjørne i rektangelet og ligger på linjestykket BC. BC\text{.}
Bestem koordinatene til punktet P P slik at arealet av rektangelet blir størst mulig.
Martin og Maria diskuterer hvordan de skal komme i gang, og vurderer ulike strategier.
«Skal vi begynne med å prøve oss litt fram? Vi lager en oversikt som viser arealet av ulike rektangler.»
«Ja, det kan vi gjøre. Vi kan starte med å velge x=1. {x = 1}\text{.} Da blir y=5 {y = 5} fordi y=6−x {y = 6 - x} »
«Hvordan kan du se det? Og hvordan kan vi finne arealet dersom vi vet at x=1 {x = 1} og y=5? {y = 5}\text{?} »
«Jeg kan vise deg det! Husk hva vi har lært om rette linjer.»
«Jeg tror også vi bør sette opp et funksjonsuttrykk som viser arealet, og tegne en graf. Da kan vi bruke funksjonen til å vise at det vi kommer fram til når vi prøver oss fram, er riktig.»
Ta utgangspunkt i samtalen mellom Martin og Maria, og løs oppgaven klassen har fått.
Vis løsning på oppgave 5

Svar

Arealet av rektangelet blir størst, 18, 18\text{,} når:
P=(3,3)‾‾ \underline{\underline{P = (3, 3)}}
Vi følger samtalen: først linja gjennom \( B \) og \( C\text{,} \) så arealet når vi kjenner \( x\text{.} \) Etter prøvingen setter vi opp en funksjon for arealet og finner toppunktet.
Metode: Med kalkulator
1. Finn likningen for linja BC Punktet \( {P = (x, y)} \) ligger på linja gjennom \( B(6, 0) \) og \( C(0, 6)\text{.} \) En rett linje har formen: \[ y = \textcolor{red}{a}x + \textcolor{blue}{b} \]Her er \( \textcolor{red}{a} \) stigningstallet og \( \textcolor{blue}{b} \) der linja skjærer andreaksen, som i videoen Oppgave 4A - Del 2 - R1 Eksamen Høst 2025.
Stigningstallet er endringen i \( y \) delt på endringen i \( x \) fra \( B \) til \( C\text{,} \) som i videoen Oppgave 4A - Del 2 - R1 Eksamen Høst 2025: \[ \textcolor{red}{a} = \dfrac{6 - 0}{0 - 6} = \textcolor{red}{-1} \]Linja skjærer andreaksen i \( C(0, 6)\text{,} \) så \( {\textcolor{blue}{b} = \textcolor{blue}{6}}\text{:} \) \[ y = \textcolor{red}{-1} \cdot x + \textcolor{blue}{6} = 6 - x \]Det er dette Maria mener med \( {y = 6 - x}\text{.} \)
2. Finn arealet av rektangelet Trekanten er symmetrisk om andreaksen, så det øvre venstre hjørnet ligger like langt til venstre som \( P \) ligger til høyre. Rektangelet er derfor \( \textcolor{green}{2x} \) bredt og \( y \) høyt. Arealet er bredde ganger høyde, som i videoen Areal og Omkrets: \[ A = \textcolor{green}{2x} \cdot y \]
Med \( {x = 1} \) og \( {y = 5}\text{,} \) som Maria foreslår, er arealet: \[ A = \textcolor{green}{2 \cdot 1} \cdot 5 = 10 \]
3. Prøv deg fram Vi lager en oversikt, som Martin foreslår, med \( {y = 6 - x}\text{:} \) \[ \begin{array}{c|c|c} x & y & A = 2x \cdot y \\ \hline 1 & 5 & 10 \\ 2 & 4 & 16 \\ \underline{3} & \underline{3} & \underline{18} \\ 4 & 2 & 16 \\ 5 & 1 & 10 \end{array} \]Arealet er størst for \( {x = 3}\text{,} \) og verdiene er like på hver side av \( {x = 3}\text{.} \)
4. Sett opp arealfunksjonen Vi setter \( {y = 6 - x} \) inn i \( {A = 2x \cdot y}\text{.} \) Punktet \( P \) ligger mellom \( C \) og \( B\text{,} \) så arealet som funksjon av \( x \) er: \[ A(x) = 2x(6 - x), \quad 0 < x < 6 \]
Vi tegner grafen gjennom punktene i oversikten, som Martin foreslår:
Grafen er symmetrisk om \( {x = 3}\text{,} \) så toppunktet ligger der. Kalkulatoren viser at arealet blir mindre like ved: \[ \begin{aligned} A(2{,}9) &= 2 \cdot 2{,}9 \cdot 3{,}1 = 17{,}98 \\ A(3{,}1) &= 2 \cdot 3{,}1 \cdot 2{,}9 = 17{,}98 \end{aligned} \]
5. Finn punktet P Arealet er størst, \( {A(3) = 18}\text{,} \) når \( {x = 3}\text{.} \) Da er \( {y = 6 - 3 = 3}\text{,} \) så \( {P = (3, 3)}\text{.} \)
Metode: Med regneark
1. Lag oversikten i regnearket Vi skriver \( x \) i kolonne A, med \( 1 \) i A2, og \( {y = 6 - x} \) og arealet \( {A = \textcolor{green}{2x} \cdot y} \) i B og C: \[ \begin{aligned} \text{A3:}\quad & \texttt{=A2+1} \\ \text{B2:}\quad & \texttt{=6-A2} \\ \text{C2:}\quad & \texttt{=}\textcolor{green}{\texttt{2*A2}}\texttt{*B2} \end{aligned} \]Vi drar A3 ned til A6, og B2 og C2 ned til rad 6, som i videoen Oppgave 4 - Del 2 - 2P Eksamen Høst 2023:
2. Vis oversikten i et diagram Vi markerer A1 til A6 og, med Ctrl (cmd på Mac), C1 til C6, og velger Sett inn, Punktdiagram med utjevnede linjer og indikatorer, som i videoen Oppgave 6 - Del 2 - 2P Eksamen Høst 2023. Vi slår på dataetiketter, tittel og aksetitlene x og Areal. Excel trekker en glatt linje gjennom punktene:
Arealet er størst, \( 18\text{,} \) i rad 4, der \( {x = 3} \) og \( {y = 3}\text{.} \)
Formelen i C2 er \( {A(x) = 2x(6 - x)}\text{,} \) en andregradsfunksjon, så grafen er symmetrisk om toppunktet. Siden \( {A(2) = A(4) = 16}\text{,} \) ligger toppunktet midt mellom, i \( (3, 18)\text{,} \) og \( {P = (3, 3)}\text{.} \)

1P vår 2023 - Del 2 - med hjelpemidler

Oppgave 3

En gruppe speidere har slått opp telt ved en elv. De har et tau som er 80 m 80\,\text{m} langt, og fire pinner. Tauet og pinnene skal de bruke til å sette opp et gjerde rundt teltet. Området de gjerder inn, skal ha form som et rektangel, og de vil ikke sette opp gjerde langs elven. Se skissen ovenfor.

Oppgave 3a)

Hvor stort blir arealet av området dersom de velger at lengden skal være 60 meter?
Vis løsning på oppgave 3a
Svar
Med lengde 60 m og bredde 10 m blir arealet:
600 m2‾‾ \underline{\underline{600\,\text{m}^2}}
Siden langs elva skal ikke ha gjerde, så tauet går langs de to breddene og den ene lengden. Vi finner bredden og ganger den med lengden.
Metode: For hånd
1. Finn bredden Skissen viser at tauet går langs siden foran, siden til høyre og siden bak. Det er to bredder og én lengde, og til sammen er de \( 80\,\text{m}\text{:} \) \[ 2 \cdot \textcolor{blue}{\text{bredde}} + \textcolor{red}{\text{lengde}} = 80 \]
Med lengden \( \textcolor{red}{60}\,\text{m} \) får vi: \[ \begin{aligned} 2 \cdot \textcolor{blue}{\text{bredde}} + \textcolor{red}{60} &= 80 \\ 2 \cdot \textcolor{blue}{\text{bredde}} &= 20 \\ \textcolor{blue}{\text{bredde}} &= \textcolor{blue}{10} \end{aligned} \]
2. Regn ut arealet Arealet av et rektangel er lengde ganger bredde, som i videoen Areal og Omkrets. Vi ganger tallene for seg og enhetene for seg, og \( {\text{m} \cdot \text{m} = \text{m}^2}\text{:} \) \[ \begin{aligned} A &= \textcolor{red}{\text{lengde}} \cdot \textcolor{blue}{\text{bredde}} \\ A &= \textcolor{red}{60}\,\text{m} \cdot \textcolor{blue}{10}\,\text{m} = 600\,\text{m}^2 \end{aligned} \]
Herman påstår at arealet av området blir størst dersom lengden er dobbelt så lang som bredden.

Oppgave 3b)

Lag en systematisk oversikt som viser arealet av ulike områder som de kan gjerde inn. Bruk oversikten til å argumentere for at Herman sin påstand kan være riktig.
Vis løsning på oppgave 3b
Svar
Arealet i oversikten er størst, 800 m2, 800\,\text{m}^2\text{,} når lengden er dobbelt så lang som bredden, så Herman kan ha rett:
Bredde 20 m, lengde 40 m‾‾ \underline{\underline{\text{Bredde } 20\,\text{m}, \text{ lengde } 40\,\text{m}}}
Vi velger bredder med like store sprang, finner lengden som blir igjen av tauet, og regner ut arealet for hver av dem.
Metode: For hånd
1. Lag oversikten Tauet går langs to bredder og én lengde, så \( {2 \cdot \textcolor{blue}{\text{bredde}} + \textcolor{red}{\text{lengde}} = 80}\text{,} \) og lengden er \( {\textcolor{red}{80 - 2 \cdot \text{bredde}}}\text{.} \) Arealet er lengde ganger bredde, som i videoen Areal og Omkrets: \[ \begin{array}{c|c|c} \textcolor{blue}{\text{Bredde}} & \textcolor{red}{\text{Lengde}} & \text{Areal} \\ \text{(m)} & \text{(m)} & \text{(m}^2\text{)} \\ \hline \textcolor{blue}{5} & \textcolor{red}{70} & 350 \\ \textcolor{blue}{10} & \textcolor{red}{60} & 600 \\ \textcolor{blue}{15} & \textcolor{red}{50} & 750 \\ \textcolor{blue}{20} & \textcolor{red}{40} & \underline{800} \\ \textcolor{blue}{25} & \textcolor{red}{30} & 750 \\ \textcolor{blue}{30} & \textcolor{red}{20} & 600 \\ \textcolor{blue}{35} & \textcolor{red}{10} & 350 \end{array} \]
2. Argumenter for påstanden Arealet er størst, \( 800\,\text{m}^2\text{,} \) når bredden er \( \textcolor{blue}{20}\,\text{m} \) og lengden \( \textcolor{red}{40}\,\text{m}\text{.} \) Da er lengden dobbelt så lang som bredden: \[ \textcolor{red}{40} = 2 \cdot \textcolor{blue}{20} \]Arealet øker fram til bredden \( 20\,\text{m} \) og minker etterpå, likt på begge sider. Oversikten viser derfor at Herman sin påstand kan være riktig.
Metode: Med regneark
1. Lag oversikten i regnearket Vi skriver overskriftene i rad 1 og den første bredden, \( 5\text{,} \) i A2. Tauet går langs to bredder og én lengde, så lengden er \( 80 \) minus to bredder, og arealet er lengde ganger bredde: \[ \begin{aligned} \text{A3:}\quad & \textcolor{blue}{\texttt{=A2+5}} \\ \text{B2:}\quad & \textcolor{red}{\texttt{=80-2*A2}} \\ \text{C2:}\quad & \texttt{=A2*B2} \end{aligned} \]Vi drar A3 ned til A8, og B2 og C2 ned til rad 8, som i videoen Oppgave 4 - Del 2 - 2P Eksamen Høst 2023:
Arealet er størst, \( 800\,\text{m}^2\text{,} \) i rad 5, der bredden er \( \textcolor{blue}{20}\,\text{m} \) og lengden \( \textcolor{red}{40}\,\text{m}\text{,} \) dobbelt så lang som bredden. Arealet minker likt på begge sider av rad 5, så oversikten viser at Herman sin påstand kan være riktig.
Josefine lurer på om de kan tegne en graf som viser at Herman har rett. Hun prøver å sette opp et funksjonsuttrykk som hun kan bruke.

Oppgave 3c)

Sett opp et funksjonsuttrykk for Josefine. Tegn grafen og vis at Hermann sin påstand er riktig.
Vis løsning på oppgave 3c
Svar
Med bredden x x meter er arealet størst, 800 m2, 800\,\text{m}^2\text{,} for bredde 20 m og lengde 40 m, som Herman påstår:
A(x)=x(80−2x), 0<x<40‾‾ \underline{\underline{A(x) = x(80 - 2x),\ 0 < x < 40}}
Vi bruker oversikten fra b).
Vi lar bredden være \( x \) og skriver arealet som en funksjon av \( x\text{.} \) Toppunktet på grafen viser når arealet er størst.
Metode: Med kalkulator
1. Sett opp funksjonsuttrykket Med bredden \( \textcolor{blue}{x} \) meter er lengden \( {\textcolor{red}{80 - 2x}} \) meter, fordi tauet går langs to bredder og én lengde. Arealet er lengde ganger bredde, og vi skriver det som et uttrykk i \( x\text{,} \) som i videoen Oppgave 5B - Del 2 - 1T Eksamen Høst 2025: \[ A(x) = \textcolor{blue}{x} \cdot (\textcolor{red}{80 - 2x}), \quad 0 < x < 40 \]Både bredden og lengden må være større enn \( 0\text{,} \) og \( {80 - 2x > 0} \) gir \( {x < 40}\text{.} \)
2. Tegn grafen Punktene fra oversikten i b) ligger på grafen. Vi setter dem av og trekker en jevn kurve gjennom dem:
Grafen er symmetrisk og treffer x-aksen i \( {x = 0} \) og \( {x = 40}\text{,} \) så toppunktet ligger midt mellom, i \( {x = 20}\text{.} \) Kalkulatoren viser at arealet blir mindre like ved: \[ \begin{aligned} A(19) &= 19 \cdot 42 = 798 \\ A(21) &= 21 \cdot 38 = 798 \end{aligned} \]
3. Vis at Herman har rett Arealet er størst, \( {A(20) = 20 \cdot 40 = 800}\text{,} \) når bredden er \( \textcolor{blue}{20}\,\text{m}\text{.} \) Da er lengden \( {\textcolor{red}{80 - 2 \cdot 20 = 40}\,\text{m}}\text{,} \) dobbelt så lang som bredden, så Herman sin påstand er riktig.
Metode: Med GeoGebra
1. Finn toppunktet på grafen Vi skriver inn arealfunksjonen og finner toppunktet med Maks, som i videoen Oppgave 5B - Del 2 - 1T Eksamen Høst 2025:
Skriv inn i GeoGebra: A(x) = x(80 - 2x), 0 < x < 40 T = Maks(A, 0, 40)
Toppunktet er \( {T = (20, 800)}\text{.} \) Arealet er størst, \( 800\,\text{m}^2\text{,} \) når bredden er \( \textcolor{blue}{20}\,\text{m}\text{,} \) og da er lengden \( {\textcolor{red}{40}\,\text{m} = 2 \cdot \textcolor{blue}{20}\,\text{m}}\text{.} \)

1P høst 2022 - Del 2 - med hjelpemidler

Oppgave 4

Per og Solveig har nok materialer til å lage et gjerde som er 64 m 64\,\text{m} langt. De skal gjerde inn et område som skal ha form som et rektangel, og de ønsker at området skal få størst mulig areal.
Per påstår at arealet blir størst mulig dersom alle sidekantene er like lange.

Oppgave 4a)

Vis at Per sin påstand kan være riktig, ved å lage en oversikt som viser arealet av ulike rektangler med omkrets 64 m. 64\,\text{m}\text{.}
Vis løsning på oppgave 4a
Svar
I oversikten er arealet størst, 256 m2, 256\,\text{m}^2\text{,} når alle sidene er like lange, så Per kan ha rett:
16 m⋅16 m=256 m2‾‾ \underline{\underline{16\,\text{m} \cdot 16\,\text{m} = 256\,\text{m}^2}}
Gjerdet går rundt hele rektangelet, så omkretsen er \( 64\,\text{m}\text{,} \) og bredden og lengden er til sammen \( 32\,\text{m}\text{.} \) Vi lager en oversikt med ulike bredder og regner ut arealet.
Metode: For hånd
1. Finn lengden Omkretsen er to bredder og to lengder: \[ \begin{aligned} 2 \cdot \textcolor{blue}{\text{bredde}} + 2 \cdot \textcolor{red}{\text{lengde}} &= 64 \\ \textcolor{blue}{\text{bredde}} + \textcolor{red}{\text{lengde}} &= 32 \end{aligned} \]Vi delte på \( 2\text{,} \) så lengden er \( {\textcolor{red}{32 - \text{bredde}}}\text{.} \)
2. Lag oversikten Arealet er lengde ganger bredde, som i videoen Areal og Omkrets. Vi velger bredder med \( 4\,\text{m} \) mellom: \[ \begin{array}{c|c|c} \textcolor{blue}{\text{Bredde}} & \textcolor{red}{\text{Lengde}} & \text{Areal} \\ \text{(m)} & \text{(m)} & \text{(m}^2\text{)} \\ \hline \textcolor{blue}{4} & \textcolor{red}{28} & 112 \\ \textcolor{blue}{8} & \textcolor{red}{24} & 192 \\ \textcolor{blue}{12} & \textcolor{red}{20} & 240 \\ \textcolor{blue}{16} & \textcolor{red}{16} & \underline{256} \\ \textcolor{blue}{20} & \textcolor{red}{12} & 240 \\ \textcolor{blue}{24} & \textcolor{red}{8} & 192 \\ \textcolor{blue}{28} & \textcolor{red}{4} & 112 \end{array} \]
3. Vurder påstanden Arealet er størst, \( 256\,\text{m}^2\text{,} \) når bredden og lengden begge er \( 16\,\text{m}\text{,} \) og det minker likt på begge sider. Da er alle sidekantene like lange, så oversikten viser at Per sin påstand kan være riktig.
Metode: Med regneark
1. Lag oversikten i regnearket Vi skriver overskriftene i rad 1 og den første bredden, \( 4\text{,} \) i A2. Lengden er \( 32 \) minus bredden, og arealet er bredde ganger lengde: \[ \begin{aligned} \text{A3:}\quad & \textcolor{blue}{\texttt{=A2+4}} \\ \text{B2:}\quad & \textcolor{red}{\texttt{=32-A2}} \\ \text{C2:}\quad & \texttt{=A2*B2} \end{aligned} \]Vi drar A3 ned til A8, og B2 og C2 ned til rad 8, som i videoen Oppgave 4 - Del 2 - 2P Eksamen Høst 2023:
Arealet er størst, \( 256\,\text{m}^2\text{,} \) i rad 5, der bredden og lengden begge er \( 16\,\text{m}\text{.} \) Arealet minker likt på begge sider av rad 5, så oversikten viser at Per sin påstand kan være riktig.
Solveig lurer på om de kan tegne en graf som viser at Per har rett. Hun prøver å sette opp et funksjonsuttrykk som hun kan bruke.

Oppgave 4b)

Sett opp funksjonsuttrykket for Solveig. Tegn grafen, og vis at Per sin påstand er riktig.
Vis løsning på oppgave 4b
Svar
Med bredden x x meter er arealet størst, 256 m2, 256\,\text{m}^2\text{,} når alle sidene er 16 m, 16\,\text{m}\text{,} så Per har rett:
A(x)=x(32−x), 0<x<32‾‾ \underline{\underline{A(x) = x(32 - x),\ 0 < x < 32}}
Vi bruker oversikten fra a).
Vi lar bredden være \( x \) og skriver arealet som en funksjon av \( x\text{.} \) Toppunktet på grafen viser når arealet er størst.
Metode: Med kalkulator
1. Sett opp funksjonsuttrykket Med bredden \( \textcolor{blue}{x} \) meter er lengden \( {\textcolor{red}{32 - x}} \) meter, fordi bredden og lengden er til sammen \( 32\,\text{m}\text{.} \) Arealet er bredde ganger lengde, og vi skriver det som et uttrykk i \( x\text{,} \) som i videoen Oppgave 5B - Del 2 - 1T Eksamen Høst 2025: \[ A(x) = \textcolor{blue}{x} \cdot (\textcolor{red}{32 - x}), \quad 0 < x < 32 \]Både bredden og lengden må være større enn \( 0\text{,} \) og \( {32 - x > 0} \) gir \( {x < 32}\text{.} \)
2. Tegn grafen Punktene fra oversikten i a) ligger på grafen. Vi setter dem av og trekker en jevn kurve gjennom dem:
Grafen er symmetrisk og treffer x-aksen i \( {x = 0} \) og \( {x = 32}\text{,} \) så toppunktet ligger midt mellom, i \( {x = 16}\text{.} \) Like ved er arealet mindre: \[ \begin{aligned} A(15) &= 15 \cdot 17 = 255 \\ A(17) &= 17 \cdot 15 = 255 \end{aligned} \]
3. Vis at Per har rett Arealet er størst, \( {A(16) = 16 \cdot 16 = 256}\text{,} \) når bredden er \( \textcolor{blue}{16}\,\text{m}\text{.} \) Da er lengden \( {\textcolor{red}{32 - 16 = 16}\,\text{m}}\text{,} \) like lang som bredden. Alle sidekantene er like lange, så Per sin påstand er riktig.
Metode: Med GeoGebra
1. Finn toppunktet på grafen Vi skriver inn arealfunksjonen og finner toppunktet med Maks, som i videoen Oppgave 5B - Del 2 - 1T Eksamen Høst 2025:
Skriv inn i GeoGebra: A(x) = x(32 - x), 0 < x < 32 T = Maks(A, 0, 32)
Toppunktet er \( {T = (16, 256)}\text{.} \) Arealet er størst, \( 256\,\text{m}^2\text{,} \) når bredden er \( \textcolor{blue}{16}\,\text{m}\text{,} \) og da er lengden også \( \textcolor{red}{16}\,\text{m}\text{.} \)