Hopp til hovedinnholdet
Spar 15 % på abonnementet · kode LOCKIN15

Eksamensoppgaver etter tema

Øv på ett tema om gangen. Velg fag og tema, så henter vi oppgavene fra alle eksamenene vi har lagt ut. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.

Fag

Del

optimering

Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.

3 oppgaver i 1P om optimering

Oppgavene

1P høst 2025 - Del 2 - med hjelpemidler

Oppgave 7

6 poeng

Selma og Sofie vil lage et blomsterbed med gjerde rundt. Blomsterbedet skal ha form som et rektangel med en halvsirkel i enden. Se skissen nedenfor.
Formler for omkrets og areal av en sirkel
O=2⋅π⋅rA=π⋅r2 \begin{aligned} O &= 2 \cdot \pi \cdot r \\ A &= \pi \cdot r^2 \end{aligned}

Oppgave 7a)

Forklar at omkretsen O O av blomsterbedet kan skrives som
O=2⋅y+x+π⋅x2 O = 2 \cdot y + x + \dfrac{\pi \cdot x}{2}
Vis løsning på oppgave 7a
Svar
Gjerdet er to sider y, y\text{,} én side x x og en halvsirkel med diameter x: x\text{:}
O=2⋅y+x+π⋅x2‾‾ \underline{\underline{O = 2 \cdot y + x + \dfrac{\pi \cdot x}{2}}}
Gjerdet går rundt hele bedet: langs to lange sider, én kort side og halvsirkelen. Vi legger sammen lengdene.
Metode: For hånd
1. Se hva x og y er Skissen har ingen mål, men formelen viser at \( \textcolor{red}{y} \) er de to lange sidene og \( \textcolor{blue}{x} \) den korte siden. Den korte siden er like lang som diameteren i halvsirkelen:
2. Legg sammen sidene og halvsirkelen Omkretsen er summen av alle sidene, som i videoen Areal og Omkrets. Rektangelet gir to sider \( \textcolor{red}{y} \) og én side \( \textcolor{blue}{x}\text{.} \) Den fjerde siden ligger inni bedet, der halvsirkelen begynner, så den har ikke gjerde: \[ \textcolor{red}{y} + \textcolor{red}{y} + \textcolor{blue}{x} = 2 \cdot \textcolor{red}{y} + \textcolor{blue}{x} \]
Halvsirkelen er halve omkretsen av en sirkel med radius \( {r = \dfrac{x}{2}}\text{.} \) Med \( {O = 2 \cdot \pi \cdot r} \) fra oppgaven blir den: \[ \dfrac{1}{2} \cdot 2 \cdot \pi \cdot \dfrac{x}{2} = \textcolor{green}{\dfrac{\pi \cdot x}{2}} \]
Slår vi dette sammen, får vi: \[ O = 2 \cdot \textcolor{red}{y} + \textcolor{blue}{x} + \textcolor{green}{\dfrac{\pi \cdot x}{2}} \]
Jentene har kjøpt inn materialer slik at de kan lage et gjerde som er 12 meter.
Selma foreslår at x x skal være 1 meter.

Oppgave 7b)

Vis at y y da må være ca. 4,7 4{,}7 meter.
Vis løsning på oppgave 7b
Svar
Med x=1 {x = 1} er y≈4,7146, {y \approx 4{,}7146}\text{,} altså:
y≈4,7 m‾‾ \underline{\underline{y \approx 4{,}7\,\text{m}}}
Formelen for omkretsen står i oppgaveteksten til a), så du kan løse denne selv om du ikke fikk til a).
Gjerdet er 12 meter, så omkretsen er 12. Vi setter inn \( {x = 1} \) i formelen og løser for \( y\text{.} \)
Metode: For hånd
1. Sett inn i formelen Med \( {O = 12} \) og \( {x = \textcolor{blue}{1}} \) gir formelen fra a): \[ 2 \cdot y + \textcolor{blue}{1} + \dfrac{\pi \cdot \textcolor{blue}{1}}{2} = 12 \]
2. Løs for y Vi trekker fra \( 1 \) og \( \dfrac{\pi}{2} \) på begge sider, og deler så med 2: \[ \begin{aligned} 2y &= 11 - \dfrac{\pi}{2} \approx 9{,}4292 \\ y &\approx \dfrac{9{,}4292}{2} \approx 4{,}7146 \end{aligned} \]Avrundet til én desimal er \( {y \approx 4{,}7} \) meter.

Oppgave 7c)

Hvor stort blir arealet av blomsterbedet dersom x=1 {x = 1} og y=4,7? {y = 4{,}7}\text{?}
Vis løsning på oppgave 7c
Svar
Avrundet til to desimaler er arealet:
Omtrent 5,09 m2‾‾ \underline{\underline{\text{Omtrent } 5{,}09\,\text{m}^2}}
Bedet er et rektangel og en halvsirkel. Vi finner arealet av hver del og legger sammen.
Metode: For hånd
1. Finn arealet av rektangelet Arealet av et rektangel er lengde ganger bredde, som i videoen Areal og Omkrets: \[ \textcolor{red}{A_1} = 4{,}7\,\text{m} \cdot 1\,\text{m} = \textcolor{red}{4{,}7}\,\text{m}^2 \]
2. Finn arealet av halvsirkelen Halvsirkelen har diameter 1 m, altså radius \( {r = 0{,}5\,\text{m}}\text{.} \) Med \( {A = \pi \cdot r^2} \) fra oppgaven er en halv sirkel: \[ \textcolor{green}{A_2} = \dfrac{\pi \cdot (0{,}5\,\text{m})^2}{2} \approx \textcolor{green}{0{,}3927}\,\text{m}^2 \]
Slår vi dette sammen, får vi: \[ \begin{aligned} A &= \textcolor{red}{A_1} + \textcolor{green}{A_2} \\ A &\approx \textcolor{red}{4{,}7} + \textcolor{green}{0{,}3927} \approx 5{,}09\,\text{m}^2 \end{aligned} \]
Sofie vil lage en systematisk oversikt som viser arealet av ulike blomsterbed de kan lage når gjerdet skal være 12 meter.

Oppgave 7d)

Lag en slik oversikt for Sofie.
Vis løsning på oppgave 7d
Svar
Arealet A A i m² for x x og y y i meter, avrundet til to desimaler:
xyA0,55,362,78‾‾14,715,11‾‾1,54,076,99‾‾23,438,43‾‾2,52,799,42‾‾32,149,97‾‾3,51,5010,06‾‾40,869,72‾‾4,50,228,92‾‾ \begin{array}{r|r|r} x & y & A \\ \hline 0{,}5 & 5{,}36 & \underline{\underline{2{,}78}} \\ 1 & 4{,}71 & \underline{\underline{5{,}11}} \\ 1{,}5 & 4{,}07 & \underline{\underline{6{,}99}} \\ 2 & 3{,}43 & \underline{\underline{8{,}43}} \\ 2{,}5 & 2{,}79 & \underline{\underline{9{,}42}} \\ 3 & 2{,}14 & \underline{\underline{9{,}97}} \\ 3{,}5 & 1{,}50 & \underline{\underline{10{,}06}} \\ 4 & 0{,}86 & \underline{\underline{9{,}72}} \\ 4{,}5 & 0{,}22 & \underline{\underline{8{,}92}} \end{array}
Vi bruker formelen for omkretsen fra a) og regner ut arealet som i c).
Gjerdet er alltid 12 meter, så når vi velger \( x\text{,} \) er \( y \) bestemt. Vi lager en tabell med ulike verdier av \( x\text{,} \) og regner ut \( y \) og arealet for hver av dem.
Metode: For hånd
1. Skriv y og arealet med x Med \( {O = 12} \) i formelen fra a) får vi: \[ \begin{aligned} 2y &= 12 - x - \dfrac{\pi x}{2} \\ \textcolor{red}{y} &= 6 - \dfrac{x}{2} - \dfrac{\pi x}{4} \end{aligned} \]Lengden \( \textcolor{red}{y} \) må være positiv, og det er den når \( x \) er mindre enn omtrent \( 4{,}67\text{.} \)
Arealet er rektangelet, lengde ganger bredde som i videoen Areal og Omkrets, pluss halvsirkelen med radius \( \dfrac{x}{2}\text{:} \) \[ A = x \cdot \textcolor{red}{y} + \dfrac{\pi}{2} \cdot \left(\dfrac{x}{2}\right)^2 = x \cdot \textcolor{red}{y} + \dfrac{\pi x^2}{8} \]
2. Regn ut radene i tabellen For \( {x = 1} \) får vi: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{y} &= 6 - \dfrac{1}{2} - \dfrac{\pi}{4} \approx \textcolor{red}{4{,}7146} \\ A &\approx 1 \cdot \textcolor{red}{4{,}7146} + \dfrac{\pi}{8} \approx 5{,}11 \end{aligned} \]Slik regner vi ut \( y \) og \( A \) for \( x \) fra 0,5 til 4,5 meter, med et halvt meters mellomrom. Tabellen står i svaret. Arealet er størst når \( x \) er mellom 3 og 4 meter. Andre valg av \( x \) gir også en riktig oversikt.
Merk – Avrunding: For \( {x = 1} \) er arealet her \( 5{,}11\,\text{m}^2\text{,} \) mens c) ga \( 5{,}09\,\text{m}^2\text{.} \) I c) var \( y \) avrundet til 4,7 m.
Selma lurer på om de kan tegne en graf som de kan bruke for å finne den verdien av x x som vil gi størst mulig areal når gjerdet skal være 12 meter. Hun prøver å sette opp et funksjonsuttrykk hun kan bruke.

Oppgave 7e)

Sett opp et funksjonsuttrykk for Selma. Tegn grafen og bestem det størst mulige arealet.
Vis løsning på oppgave 7e
Svar
Arealet er størst når x≈3,4 {x \approx 3{,}4} m. Med arealet avrundet til to desimaler:
A(x)=6x−(12+π8)x2‾‾Amaks≈10,08 m2‾‾ \begin{aligned} &\underline{\underline{A(x) = 6x - \left(\dfrac{1}{2} + \dfrac{\pi}{8}\right) x^2}} \\ &\underline{\underline{A_{\text{maks}} \approx 10{,}08\,\text{m}^2}} \end{aligned}
Vi bruker uttrykkene for \( y \) og arealet fra d). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Vi setter uttrykket for \( y \) inn i arealet, så arealet bare avhenger av \( x\text{.} \) Så tegner vi grafen og finner toppunktet.
Metode: Med kalkulator
1. Sett opp funksjonsuttrykket I d) fant vi \( {\textcolor{red}{y} = 6 - \dfrac{x}{2} - \dfrac{\pi x}{4}} \) og \( {A = x \cdot \textcolor{red}{y} + \dfrac{\pi x^2}{8}}\text{.} \) Setter vi inn \( \textcolor{red}{y}\text{,} \) får vi arealet som en funksjon av \( x\text{,} \) som i videoen Oppgave 5B - Del 2 - 1T Eksamen Høst 2025: \[ \begin{aligned} A(x) &= x\textcolor{red}{\left(6 - \dfrac{x}{2} - \dfrac{\pi x}{4}\right)} + \dfrac{\pi x^2}{8} \\ A(x) &= 6x - \dfrac{x^2}{2} - \dfrac{\pi x^2}{4} + \dfrac{\pi x^2}{8} \\ A(x) &= 6x - \left(\dfrac{1}{2} + \dfrac{\pi}{8}\right) x^2 \end{aligned} \]Her er \( x \) mellom 0 og omtrent \( 4{,}67\text{,} \) fordi \( \textcolor{red}{y} \) må være positiv.
2. Tegn grafen Vi tegner punktene fra tabellen i d) og trekker en jevn kurve gjennom dem:
Grafen stiger til et toppunkt mellom \( {x = 3} \) og \( {x = 4}\text{,} \) og synker så.
3. Finn toppunktet med en finere tabell Vi regner ut \( A(x) \) rundt toppunktet, med tre desimaler: \[ \begin{array}{r|r} x & A(x) \\ \hline 3{,}2 & 10{,}059 \\ 3{,}3 & 10{,}079 \\ \textcolor{blue}{3{,}4} & \textcolor{blue}{10{,}080} \\ 3{,}5 & 10{,}064 \end{array} \]Det største arealet er omtrent \( \textcolor{blue}{10{,}08}\,\text{m}^2\text{,} \) når \( x \) er omtrent 3,4 meter.
Metode: Med GeoGebra
1. Finn toppunktet med Maks Vi skriver inn arealfunksjonen med definisjonsmengden og finner toppunktet med Maks, som i videoen Oppgave 5B - Del 2 - 1T Eksamen Høst 2025:
Skriv inn i GeoGebra: A(x) = x (12 - x - pi x / 2) / 2 + pi x^2 / 8, 0 < x < 4.67 T = Maks(A, 0, 4.67)
Toppunktet er \( {T \approx (3{,}3606,\ 10{,}0818)}\text{.} \) Det størst mulige arealet er omtrent \( 10{,}08\,\text{m}^2\text{,} \) når \( {x \approx 3{,}36} \) m.

1P vår 2025 - Del 2 - med hjelpemidler

Oppgave 6

6 poeng

Isabel er industridesigner. Hun arbeider med et design på bokser med form som sylindre.
Formel for å regne ut volumet av en boks med radius r r og høyde h h
V=π⋅r2⋅h V = \pi \cdot r^2 \cdot h
Formel for å regne ut arealet av overflaten av boksen
O=π⋅r2+2⋅π⋅r⋅h O = \pi \cdot r^2 + 2 \cdot \pi \cdot r \cdot h
Isabel lurer på hvor stor radius hun bør velge og hvor høye boksene må være, når hver boks skal ha • et volum V V på 450 cm3 450\,\text{cm}^3 • minst mulig overflate O O
Isabel ser at når hun har gitt volum og radius, kan hun regne ut høyden ved å bruke formelen V=π⋅r2⋅h {V = \pi \cdot r^2 \cdot h}

Oppgave 6a)

Lag en oversikt som vist nedenfor. Gjør beregninger og fyll inn verdiene som mangler.
Radius,r (cm)Høyde,h (cm)Overflate,O (cm2)Volum,V (cm3)235,8462,6450445064508450 \footnotesize \begin{array}{c|c|c|c} \begin{gathered} \text{Radius,} \\ r\ (\text{cm}) \end{gathered} & \begin{gathered} \text{Høyde,} \\ h\ (\text{cm}) \end{gathered} & \begin{gathered} \text{Overflate,} \\ O\ (\text{cm}^2) \end{gathered} & \begin{gathered} \text{Volum,} \\ V\ (\text{cm}^3) \end{gathered} \\ \hline 2 & 35{,}8 & 462{,}6 & 450 \\ 4 & & & 450 \\ 6 & & & 450 \\ 8 & & & 450 \end{array}
Vis løsning på oppgave 6a
Svar
Med høyden og overflaten avrundet til én desimal, og V=450 cm3 {V = 450\,\text{cm}^3} i alle:
r (cm)h (cm)O (cm2)235,8462,649,0‾‾275,3‾‾64,0‾‾263,1‾‾82,2‾‾313,6‾‾ \begin{array}{c|c|c} r\ (\text{cm}) & h\ (\text{cm}) & O\ (\text{cm}^2) \\ \hline 2 & 35{,}8 & 462{,}6 \\ 4 & \underline{\underline{9{,}0}} & \underline{\underline{275{,}3}} \\ 6 & \underline{\underline{4{,}0}} & \underline{\underline{263{,}1}} \\ 8 & \underline{\underline{2{,}2}} & \underline{\underline{313{,}6}} \end{array}
Vi kjenner volumet og radien. Vi finner høyden fra volumformelen, og setter radien og høyden inn i formelen for overflaten.
Merk – Boksen har ikke lokk: Tegningen ser ut som en lukket sylinder, men formelen for overflaten har bare én \( \pi r^2\text{,} \) altså bare bunnen. En lukket sylinder har \( {2\pi r^2 + 2\pi r h}\text{,} \) som i videoen Volum og Overflate. Her er det formelen i oppgaven som gjelder.
Metode: For hånd
1. Finn et uttrykk for høyden Volumet er grunnflaten ganget med høyden, som i videoen Volum og Overflate. For boksen er grunnflaten en sirkel med areal \( {\pi \cdot r^2}\text{:} \) \[ V = \pi \cdot r^2 \cdot h \]
Med \( {V = 450} \) deler vi med \( {\pi \cdot r^2} \) på begge sider: \[ h = \dfrac{450}{\pi \cdot r^2} \]
2. Regn ut høyde og overflate For \( {r = \textcolor{blue}{4}} \) gir kalkulatoren: \[ \begin{aligned} h &= \dfrac{450}{\pi \cdot \textcolor{blue}{4}^2} \approx \textcolor{red}{8{,}952} \\ O &= \pi \cdot \textcolor{blue}{4}^2 + 2 \cdot \pi \cdot \textcolor{blue}{4} \cdot \textcolor{red}{8{,}952} \approx 275{,}3 \end{aligned} \]
På samme måte for \( {r = 6} \) og \( {r = 8}\text{:} \) \[ \begin{aligned} r = 6\text{: } \quad h &\approx 3{,}979 & O &\approx 263{,}1 \\ r = 8\text{: } \quad h &\approx 2{,}238 & O &\approx 313{,}6 \end{aligned} \]
Merk – Ikke rund av for tidlig: Regn ut \( O \) med høyden slik kalkulatoren gir den, og rund av til slutt. Med \( {h = 9{,}0} \) for \( {r = 4} \) blir \( {O \approx 276{,}5} \) i stedet for \( 275{,}3\text{.} \) Tallet \( 462{,}6 \) i oppgavens tabell er regnet ut på samme måte.
Isabel ønsker å lage en modell som viser overflaten av ulike bokser hun kan lage ved å endre radius.

Oppgave 6b)

Sett opp et funksjonsuttrykk Isabel kan bruke, og lag en grafisk framstilling som viser sammenhengen mellom radius og overflate.
Vis løsning på oppgave 6b
Svar
Overflaten i cm2 \text{cm}^2 når radien er r r cm, med en graf som synker til et bunnpunkt like over r=5 {r = 5} og stiger igjen:
O(r)=πr2+900r, r>0‾‾ \underline{\underline{O(r) = \pi r^2 + \dfrac{900}{r},\ r > 0}}
Vi bruker uttrykket for høyden fra a).
Vi setter uttrykket for høyden inn i formelen for overflaten. Da blir overflaten en funksjon av radien alene, og den kan vi tegne.
Metode: Med kalkulator
1. Sett høyden inn i formelen I a) fant vi \( {h = \dfrac{450}{\pi \cdot r^2}}\text{.} \) Vi setter det inn i formelen for overflaten: \[ O = \pi \cdot r^2 + 2 \cdot \pi \cdot r \cdot \dfrac{450}{\pi \cdot r^2} \]
I det siste leddet forkorter vi \( \textcolor{darkorange}{\pi} \) og én \( \textcolor{darkorange}{r}\text{,} \) og \( {2 \cdot 450 = 900}\text{:} \) \[ 2 \cdot \textcolor{darkorange}{\pi \cdot r} \cdot \dfrac{450}{\textcolor{darkorange}{\pi \cdot r} \cdot r} = \dfrac{900}{r} \]
Overflaten i \( \text{cm}^2 \) som funksjon av radien \( r \) i cm er da: \[ O(r) = \pi r^2 + \dfrac{900}{r}, \quad r > 0 \]
2. Lag en verditabell Vi regner ut \( O(r) \) for noen radier med kalkulatoren: \[ \begin{array}{r|r} r & O(r) \\ \hline 2 & 462{,}6 \\ 3 & 328{,}3 \\ 4 & 275{,}3 \\ 5 & 258{,}5 \\ 6 & 263{,}1 \\ 8 & 313{,}6 \\ 10 & 404{,}2 \end{array} \]
3. Tegn grafen Vi setter av punktene og trekker en jevn kurve gjennom dem:
Overflaten er stor for små radier, blir minst like over \( {r = 5} \) og øker igjen for større radier.
Metode: Med GeoGebra
1. Tegn grafen Vi skriver inn funksjonen fra kalkulatorruten med \( {r > 0}\text{,} \) som i videoen Oppgave 5B - Del 2 - 1T Eksamen Høst 2025:
Skriv inn i GeoGebra: O(r) = pi*r^2 + 900/r, r > 0
Grafen viser at overflaten er minst når radien er litt over \( 5\,\text{cm}\text{.} \)

Oppgave 6c)

Hvor stor må radius i boksene være for at overflaten skal bli minst mulig? Hvor stor blir overflaten da?
Vis løsning på oppgave 6c
Svar
Avrundet til én desimal:
r≈5,2 cm‾‾O≈258,0 cm2‾‾ \begin{aligned} &\underline{\underline{r \approx 5{,}2\,\text{cm}}} \\ &\underline{\underline{O \approx 258{,}0\,\text{cm}^2}} \end{aligned}
Vi bruker funksjonen \( O(r) \) fra b). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Vi leter etter radien som gir minst overflate. Med kalkulator bruker vi en verditabell, og med GeoGebra finner vi bunnpunktet på grafen.
Metode: Med kalkulator
1. Finn hvor overflaten er minst I b) fant vi: \[ O(r) = \pi r^2 + \dfrac{900}{r} \]Verditabellen i b) har \( {O(4) \approx 275{,}3}\text{,} \) \( {O(5) \approx 258{,}5} \) og \( {O(6) \approx 263{,}1}\text{.} \) Den minste overflaten ligger altså mellom \( {r = 4} \) og \( {r = 6}\text{.} \)
2. Lag en finere tabell rundt 5 Vi regner ut \( O(r) \) for hver tidels centimeter rundt \( 5\text{,} \) med to desimaler: \[ \begin{array}{r|r} r & O(r) \\ \hline 5{,}0 & 258{,}54 \\ 5{,}1 & 258{,}18 \\ \textcolor{red}{5{,}2} & \textcolor{red}{258{,}03} \\ 5{,}3 & 258{,}06 \\ 5{,}4 & 258{,}28 \end{array} \]Overflaten er minst ved omtrent \( {\textcolor{red}{r = 5{,}2\,\text{cm}}}\text{,} \) og da er den omtrent \( \textcolor{red}{258{,}0\,\text{cm}^2}\text{.} \)
Metode: Med GeoGebra
1. Finn bunnpunktet på grafen Vi finner bunnpunktet mellom \( {r = 1} \) og \( {r = 10} \) med Min, slik toppunktet finnes med Maks i videoen Oppgave 5B - Del 2 - 1T Eksamen Høst 2025:
Skriv inn i GeoGebra: O(r) = pi*r^2 + 900/r, r > 0 B = Min(O, 1, 10)
Bunnpunktet er \( {B \approx (5{,}2322,\ 258{,}0158)}\text{.} \) Radien bør være omtrent \( 5{,}2\,\text{cm}\text{,} \) og da er overflaten omtrent \( 258{,}0\,\text{cm}^2\text{.} \)

1P høst 2023 - Del 2 - med hjelpemidler

Oppgave 5

Klassen til Maria og Marta arbeider med oppgaven nedenfor.
Et rektangel er innskrevet i en likebeint, rettvinklet trekant. Trekanten har hjørner i punktene A(−6,0), {A(-6, 0)}\text{,} B(6,0) B(6, 0) og C(0,6). C(0, 6)\text{.}
Punktet P P er et hjørne i rektangelet og ligger på linjestykket BC. BC\text{.}
Bestem koordinatene til punktet P P slik at arealet av rektangelet blir størst mulig.
Martin og Maria diskuterer hvordan de skal komme i gang, og vurderer ulike strategier.
«Skal vi begynne med å prøve oss litt fram? Vi lager en oversikt som viser arealet av ulike rektangler.»
«Ja, det kan vi gjøre. Vi kan starte med å velge x=1. {x = 1}\text{.} Da blir y=5 {y = 5} fordi y=6−x {y = 6 - x} »
«Hvordan kan du se det? Og hvordan kan vi finne arealet dersom vi vet at x=1 {x = 1} og y=5? {y = 5}\text{?} »
«Jeg kan vise deg det! Husk hva vi har lært om rette linjer.»
«Jeg tror også vi bør sette opp et funksjonsuttrykk som viser arealet, og tegne en graf. Da kan vi bruke funksjonen til å vise at det vi kommer fram til når vi prøver oss fram, er riktig.»
Ta utgangspunkt i samtalen mellom Martin og Maria, og løs oppgaven klassen har fått.
Vis løsning på oppgave 5

Svar

Arealet av rektangelet blir størst, 18, 18\text{,} når:
P=(3,3)‾‾ \underline{\underline{P = (3, 3)}}
Vi følger samtalen: først linja gjennom \( B \) og \( C\text{,} \) så arealet når vi kjenner \( x\text{.} \) Etter prøvingen setter vi opp en funksjon for arealet og finner toppunktet.
Metode: Med kalkulator
1. Finn likningen for linja BC Punktet \( {P = (x, y)} \) ligger på linja gjennom \( B(6, 0) \) og \( C(0, 6)\text{.} \) En rett linje har formen: \[ y = \textcolor{red}{a}x + \textcolor{blue}{b} \]Her er \( \textcolor{red}{a} \) stigningstallet og \( \textcolor{blue}{b} \) der linja skjærer andreaksen, som i videoen Oppgave 4A - Del 2 - R1 Eksamen Høst 2025.
Stigningstallet er endringen i \( y \) delt på endringen i \( x \) fra \( B \) til \( C\text{:} \) \[ \textcolor{red}{a} = \dfrac{6 - 0}{0 - 6} = \textcolor{red}{-1} \]Linja skjærer andreaksen i \( C(0, 6)\text{,} \) så \( {\textcolor{blue}{b} = \textcolor{blue}{6}}\text{:} \) \[ y = \textcolor{red}{-1} \cdot x + \textcolor{blue}{6} = 6 - x \]Det er dette Maria mener med \( {y = 6 - x}\text{.} \)
2. Finn arealet av rektangelet Trekanten er symmetrisk om andreaksen, så det øvre venstre hjørnet ligger like langt til venstre som \( P \) ligger til høyre. Rektangelet er derfor \( \textcolor{green}{2x} \) bredt og \( y \) høyt. Arealet er bredde ganger høyde, som i videoen Areal og Omkrets: \[ A = \textcolor{green}{2x} \cdot y \]
Med \( {x = 1} \) og \( {y = 5}\text{,} \) som Maria foreslår, er arealet: \[ A = \textcolor{green}{2 \cdot 1} \cdot 5 = 10 \]
3. Prøv deg fram Vi lager en oversikt, som Martin foreslår, med \( {y = 6 - x}\text{:} \) \[ \begin{array}{c|c|c} x & y & A = 2x \cdot y \\ \hline 1 & 5 & 10 \\ 2 & 4 & 16 \\ \textcolor{red}{3} & \textcolor{red}{3} & \textcolor{red}{18} \\ 4 & 2 & 16 \\ 5 & 1 & 10 \end{array} \]Arealet er størst for \( {\textcolor{red}{x = 3}}\text{,} \) og verdiene er like på hver side av \( {x = 3}\text{.} \)
4. Sett opp arealfunksjonen Vi setter \( {y = 6 - x} \) inn i \( {A = 2x \cdot y}\text{.} \) Punktet \( P \) ligger mellom \( C \) og \( B\text{,} \) så arealet som funksjon av \( x \) er: \[ A(x) = 2x(6 - x), \quad 0 < x < 6 \]
Vi tegner grafen gjennom punktene i oversikten, som Martin foreslår:
Grafen er symmetrisk om \( {x = 3}\text{,} \) så toppunktet ligger der. Kalkulatoren viser at arealet blir mindre like ved: \[ \begin{aligned} A(2{,}9) &= 2 \cdot 2{,}9 \cdot 3{,}1 = 17{,}98 \\ A(3{,}1) &= 2 \cdot 3{,}1 \cdot 2{,}9 = 17{,}98 \end{aligned} \]
5. Finn punktet P Arealet er størst, \( {A(3) = 18}\text{,} \) når \( {x = 3}\text{.} \) Da er \( {y = 6 - 3 = 3}\text{,} \) så \( {P = (3, 3)}\text{.} \)
Metode: Med GeoGebra
1. Finn toppunktet på grafen Vi skriver inn arealfunksjonen fra kalkulatorruten og finner toppunktet med Maks, som i videoen Oppgave 5B - Del 2 - 1T Eksamen Høst 2025:
Skriv inn i GeoGebra: A(x) = 2x(6 - x), 0 < x < 6 T = Maks(A, 0, 6)
Toppunktet er \( {T = (3, 18)}\text{.} \) Arealet er størst, \( 18\text{,} \) når \( {x = 3}\text{,} \) og da er \( {P = (3, 6 - 3) = (3, 3)}\text{.} \)