Eksamensoppgaver etter tema
Øv på ett tema om gangen. Velg fag og tema, så henter vi oppgavene fra alle eksamenene vi har lagt ut. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.
Fag
Del
rasjonale funksjoner
Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.
11 oppgaver i 1T om rasjonale funksjoner · viser 1–10
Oppgavene
1T vår 2026 - Del 1 - uten hjelpemidler
Oppgave 8
4 poeng
Oppgave 8a)
En rasjonal funksjon har
• ingen nullpunkt
• to vertikale asymptoter
Bestem et mulig funksjonsutrykk
Husk å argumentere for at svaret ditt er riktig.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 8a
Svar
For denne funksjonen er telleren aldri og nevneren er i
En brøk er \( 0 \) bare når telleren er \( 0\text{.} \) Vi velger derfor en teller som aldri er \( 0\text{,} \) og en nevner som er \( 0 \) for to verdier av \( x\text{.} \)
1. Velg teller og nevner
Vi velger telleren \( \textcolor{blue}{1} \) og nevneren \( {\textcolor{red}{(x - 1)(x + 1)}}\text{:} \)
\[ f(x) = \dfrac{\textcolor{blue}{1}}{\textcolor{red}{(x - 1)(x + 1)}} = \dfrac{1}{x^2 - 1} \]
2. Argumenter for svaret
En brøk er \( 0 \) bare når telleren er \( 0\text{,} \) som i videoen Oppgave 3 - Del 1 - 1T Eksamen Høst 2025:
\[ \dfrac{\text{teller}}{\text{nevner}} = 0 \quad \Leftrightarrow \quad \text{teller} = 0 \]Telleren \( \textcolor{blue}{1} \) er aldri \( 0\text{,} \) så \( f \) har ingen nullpunkter.
En brøk har en vertikal asymptote der:
\[ \text{nevneren} = 0 \quad \text{og} \quad \text{telleren} \neq 0 \]Hvis du er usikker på dette, kan du se videoen Oppgave 3 - Del 1 - 1T Eksamen Høst 2025.
Nevneren \( {\textcolor{red}{(x - 1)(x + 1)}} \) er \( 0 \) når \( {x = 1} \) eller \( {x = -1}\text{,} \) og der er telleren \( 1\text{.} \) Det gir to vertikale asymptoter:
\[ x = -1 \quad \text{og} \quad x = 1 \]
Andre svar er også riktige, for eksempel \( {f(x) = \dfrac{3}{(x - 2)(x - 5)}}\text{.} \)
Oppgave 8b)
En rasjonal funksjon har horisontal asymptote
Grafen til skjærer ikke -aksen.
Bestem et mulig funksjonsutrykk
Husk å argumentere for at svaret ditt er riktig.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 8b
Svar
Denne funksjonen går mot når blir stor, og den er ikke definert for
Grafen skjærer ikke \( y \)-aksen hvis \( g \) ikke er definert for \( {x = 0}\text{.} \) Vi lar derfor nevneren være \( x\text{,} \) og velger en funksjon som nærmer seg \( 2 \) når \( x \) blir stor.
1. Velg funksjonsuttrykket
Vi velger
\[ g(x) = \textcolor{blue}{2} + \textcolor{red}{\dfrac{1}{x}} = \dfrac{2x + 1}{x} \]
2. Argumenter for svaret
Når \( x \) blir veldig stor, positiv eller negativ, går \( \textcolor{red}{\dfrac{1}{x}} \) mot \( 0\text{.} \) Det gir oss:
\[ g(x) = \textcolor{blue}{2} + \textcolor{red}{\dfrac{1}{x}} \to \textcolor{blue}{2} \]Grafen nærmer seg linja \( {y = 2}\text{,} \) så \( {y = 2} \) er en horisontal asymptote.
Grafen skjærer \( y \)-aksen der \( {x = 0}\text{,} \) som i videoen Oppgave 3 - Del 1 - 1T Eksamen Høst 2025. Setter vi inn \( {x = 0}\text{,} \) blir nevneren \( 0\text{:} \)
\[ \dfrac{2 \cdot 0 + 1}{0} = \dfrac{1}{0} \]Vi kan ikke dele på \( 0\text{,} \) så \( g \) er ikke definert for \( {x = 0}\text{,} \) og grafen skjærer ikke \( y \)-aksen.
Andre svar er også riktige, for eksempel \( {g(x) = \dfrac{2x - 5}{x}}\text{.} \)
1T høst 2025 - Del 1 - uten hjelpemidler
Oppgave 3
4 poeng
En rasjonal funksjon er gitt ved
Hvilke av påstandene nedenfor er riktige? Husk å begrunne svarene dine.
Påstand 1
Grafen til har nøyaktig ett nullpunkt.
Påstand 2
Grafen til har ingen vertikale asymptoter.
Påstand 3
Grafen til skjærer aldri -aksen.
Påstand 4
Grafen til har horisontal asymptote
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3
Svar
Grafen skjærer -aksen i og den horisontale asymptoten er
Vi tar påstandene én for én. Alle handler om telleren \( {\textcolor{blue}{2x + 6}} \) eller nevneren \( {\textcolor{red}{x^2 + 4}}\text{,} \) så vi ser hva som skjer med dem.
1. Avgjør påstand 1 0:09
Nullpunktene finner vi ved å sette \( {f(x) = 0}\text{.} \) En brøk er \( 0 \) når telleren er \( 0 \) og nevneren ikke er det:
\[ \dfrac{\textcolor{blue}{2x + 6}}{\textcolor{red}{x^2 + 4}} = 0 \quad \Leftrightarrow \quad \textcolor{blue}{2x + 6} = 0 \]
Løser vi for \( x\text{,} \) får vi:
\[ \begin{aligned} 2x &= -6 \\ x &= -3 \end{aligned} \]Der er nevneren \( {(-3)^2 + 4 = 13}\text{,} \) så \( {x = -3} \) er det eneste nullpunktet. Påstand 1 er riktig.
2. Avgjør påstand 2 2:00
En vertikal asymptote kan vi bare få der nevneren er \( 0\text{.} \) Et tall i annen er aldri negativt, så:
\[ \textcolor{red}{x^2 + 4} \ge 0 + 4 = 4 \]Nevneren blir altså aldri \( 0\text{,} \) og grafen har ingen vertikale asymptoter. Påstand 2 er riktig.
3. Avgjør påstand 3 3:18
Grafen skjærer \( y \)-aksen der \( {x = 0}\text{.} \) Vi setter inn \( {x = 0}\text{:} \)
\[ f(0) = \dfrac{2 \cdot 0 + 6}{0^2 + 4} = \dfrac{6}{4} = \dfrac{3}{2} \]Grafen skjærer \( y \)-aksen i \( {\left(0, \dfrac{3}{2}\right)}\text{,} \) så påstand 3 er feil.
4. Avgjør påstand 4 4:34
Når telleren har lavere grad enn nevneren, er den horisontale asymptoten \( {y = 0}\text{.} \) Her har telleren \( {\textcolor{blue}{2x + 6}} \) grad 1, og nevneren \( {\textcolor{red}{x^2 + 4}} \) har grad 2:
\[ \text{grad } \textcolor{blue}{1} < \text{grad } \textcolor{red}{2} \quad \Rightarrow \quad y = 0 \]Når \( x \) blir stor, positiv eller negativ, vokser nevneren mye raskere enn telleren, så brøken går mot \( 0\text{.} \) Asymptoten er \( {y = 0}\text{,} \) ikke \( {y = 2}\text{,} \) så påstand 4 er feil.
1T høst 2025 - Del 2 - med hjelpemidler
Oppgave 5
4 poeng
Funksjonen er gitt ved
Punktene og danner et rektangel. Punktet ligger i origo, punktet ligger på -aksen, punktet ligger på grafen til og punktet ligger på -aksen. Se figuren nedenfor.
Oppgave 5a)
Bestem arealet av rektangelet dersom punktet har koordinatene
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 5a
Svar
Bredden er 3 og høyden så arealet er
\( ABCD \) er et rektangel, så \( C \) ligger rett over \( B\text{.} \) Bredden er derfor \( 3\text{,} \) og høyden er \( f(3)\text{.} \)
Metode: For hånd
1. Finn bredden og høyden 0:25
\( A \) ligger i origo og \( B \) i \( (3, 0)\text{,} \) så bredden er \( \textcolor{blue}{3}\text{.} \) Alle vinklene i et rektangel er \( 90^\circ\text{,} \) så \( C \) ligger rett over \( B\text{,} \) på grafen til \( f\text{.} \) Høyden er derfor:
\[ \textcolor{red}{f(3)} = \dfrac{10}{3^2 + 3} = \dfrac{10}{12} = \textcolor{red}{\dfrac{5}{6}} \]
2. Regn ut arealet 1:12
Arealet av et rektangel er bredde ganger høyde:
\[ T = \textcolor{blue}{3} \cdot \textcolor{red}{\dfrac{5}{6}} = \dfrac{15}{6} = \dfrac{5}{2} \]
Metode: Med GeoGebra
1. Regn ut i CAS 0:55
Vi definerer \( f \) i CAS med \( {:=} \) og regner ut bredden \( b\text{,} \) høyden \( h \) og arealet \( {b \cdot h}\text{:} \)
Skriv inn i GeoGebra:
f(x) := 10/(x^2+3), x>0
b := 3
h := f(3)
A := b*h
CAS gir høyden \( {h = \dfrac{5}{6}} \) og arealet \( \dfrac{5}{2}\text{.} \)
Oppgave 5b)
Hvor på -aksen må punktet ligge for at arealet av rektangelet skal bli størst mulig?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 5b
Svar
ligger på -aksen der
Når \( B \) ligger i \( (x, 0)\text{,} \) er bredden \( x \) og høyden \( f(x)\text{.} \) Vi lager en funksjon for arealet og finner toppunktet.
Metode: For hånd
1. Sett opp arealfunksjonen 0:22
Arealet er bredde ganger høyde, så:
\[ \begin{aligned} A(x) &= x \cdot f(x) \\ A(x) &= x \cdot \dfrac{10}{x^2 + 3} = \dfrac{10x}{x^2 + 3} \end{aligned} \]Her er \( A(x) \) arealet, og \( {x > 0}\text{.} \)
2. Deriver med kvotientregelen
Arealet er størst der \( {A'(x) = 0}\text{.} \) Kvotientregelen forteller oss at:
\[ \left(\dfrac{\textcolor{red}{u}}{\textcolor{blue}{v}}\right)' = \dfrac{\textcolor{red}{u'} \cdot \textcolor{blue}{v} - \textcolor{red}{u} \cdot \textcolor{blue}{v'}}{\textcolor{blue}{v}^2} \]Hvis du er usikker på kvotientregelen, kan du se videoen Kvotientregelen.
Her er:
\[ \begin{aligned} \textcolor{red}{u} &= \textcolor{red}{10x} & \textcolor{red}{u'} &= \textcolor{red}{10} \\ \textcolor{blue}{v} &= \textcolor{blue}{x^2 + 3} & \textcolor{blue}{v'} &= \textcolor{blue}{2x} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn i kvotientregelen, får vi:
\[ \begin{aligned} A'(x) &= \dfrac{\textcolor{red}{10} \cdot (\textcolor{blue}{x^2 + 3}) - \textcolor{red}{10x} \cdot \textcolor{blue}{2x}}{(\textcolor{blue}{x^2 + 3})^2} \\ A'(x) &= \dfrac{30 - 10x^2}{(x^2 + 3)^2} \end{aligned} \]
3. Sett den deriverte lik null
Nevneren er alltid positiv, så \( {A'(x) = 0} \) når telleren er \( 0\text{:} \)
\[ \begin{aligned} 30 - 10x^2 &= 0 \\ x^2 &= 3 \\ x &= \sqrt{3} \end{aligned} \]Vi tar bare den positive løsningen, fordi \( {x > 0}\text{.} \)
For \( {x < \sqrt{3}} \) er telleren positiv, og for \( {x > \sqrt{3}} \) er den negativ. Arealet vokser altså fram til \( {x = \sqrt{3}} \) og avtar etterpå, så det er størst der, og \( B \) må ligge i \( (\sqrt{3}, 0)\text{.} \)
Metode: Med GeoGebra
1. Finn toppunktet til arealet 1:17
Vi skriver inn \( f\text{,} \) arealet \( {A(x) = x \cdot f(x)} \) og finner toppunktet med Maks. Siden \( {x > 0}\text{,} \) starter vi like over 0 og slutter på et stort tall:
Skriv inn i GeoGebra:
f(x) = 10/(x^2+3), x>0
A(x) = x*f(x)
T = Maks(A, 0.01, 10000)
Toppunktet er \( {T \approx (1{,}7321,\ 2{,}8868)}\text{,} \) så arealet er størst når \( {x \approx 1{,}73}\text{.} \) \( B \) ligger på \( x \)-aksen, så \( {B \approx (1{,}73,\ 0)}\text{.} \)
1T vår 2025 - Del 1 - uten hjelpemidler
Oppgave 1
2 poeng
En funksjon er gitt ved
Bestem likningene for eventuelle asymptoter til grafen til
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 1
Svar
Grafen har én vertikal og én horisontal asymptote:
En rasjonal funksjon har en vertikal asymptote der nevneren er \( 0 \) og telleren ikke er det. Den horisontale asymptoten finner vi ved å se hva \( f(x) \) nærmer seg når \( x \) blir veldig stor.
1. Finn den vertikale asymptoten
En brøk har en vertikal asymptote der:
\[ \textcolor{blue}{\text{nevneren}} = 0 \quad \text{og} \quad \textcolor{red}{\text{telleren}} \neq 0 \]Hvis du er usikker på dette, kan du se videoen Oppgave 3 - Del 1 - 1T Eksamen Høst 2025.
Nevneren er \( 0 \) når:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{2x + 1} &= 0 \\ x &= -\dfrac{1}{2} \end{aligned} \]
Telleren \( {\textcolor{red}{12x - 3}} \) er ikke \( 0 \) der:
\[ 12 \cdot \left(-\dfrac{1}{2}\right) - 3 = -6 - 3 = -9 \]Den vertikale asymptoten er derfor \( {x = -\dfrac{1}{2}}\text{.} \)
2. Finn den horisontale asymptoten
Vi deler både telleren og nevneren på \( x\text{,} \) som i videoen Oppgave 4A - Finn nullpunkt og asymptoter til f(x):
\[ f(x) = \dfrac{\textcolor{red}{12x - 3}}{\textcolor{blue}{2x + 1}} = \dfrac{\textcolor{red}{12 - \dfrac{3}{x}}}{\textcolor{blue}{2 + \dfrac{1}{x}}} \]
Når \( x \) blir veldig stor, positiv eller negativ, går \( \dfrac{3}{x} \) og \( \dfrac{1}{x} \) mot \( 0\text{.} \) Det gir oss:
\[ f(x) \to \dfrac{\textcolor{red}{12}}{\textcolor{blue}{2}} = 6 \]Grafen nærmer seg linja \( {y = 6}\text{,} \) så \( {y = 6} \) er en horisontal asymptote.
1T vår 2025 - Del 2 - med hjelpemidler
Oppgave 6
4 poeng
Klassen til Noah og Johanne arbeider med rasjonale funksjoner. Læreren har tegnet grafene til to rasjonale funksjoner og og bedt elevene undersøke hvordan funksjonsuttrykkene kan se ut.
«Grafen til har to vertikale asymptoter.
Hvordan må nevneren i brøken da se ut?»
«Jeg tror jeg vet det! Tenk på hvordan vi har funnet den vertikale asymptoten til de rasjonale funksjonene vi har arbeidet med tidligere.»
«Ja! Da skjønner jeg også hvordan nevneren til kan se ut! Den grafen har jo ingen vertikale asymptoter!»
«Vi må passe på at nullpunktet, skjæringspunktet med -aksen og den horisontale asymptoten også blir riktig.»
Hjelp Noah og Johanne med å finne fram til et mulig funksjonsuttrykk for funksjonen og et mulig funksjonsuttrykk for funksjonen
Husk å argumentere for dine valg av funksjonsuttrykk.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 6
Svar
To mulige uttrykk, med asymptotene, nullpunktene og skjæringspunktene med -aksen som på grafene:
Grafene har ingen tall på aksene, så vi kan velge tallene selv, så lenge alt ligger på riktig side av aksene. Nevneren bestemmer de vertikale asymptotene, og telleren bestemmer nullpunktet.
Metode: For hånd
1. Les av grafene
Grafen til \( f \) har én vertikal asymptote på hver side av \( y \)-aksen, omtrent like langt ute. Nullpunktet ligger mellom \( y \)-aksen og den høyre asymptoten, og grafen skjærer \( y \)-aksen over \( x \)-aksen.
Grafen til \( g \) har ingen vertikale asymptoter. Nullpunktet ligger like til venstre for \( y \)-aksen, og grafen skjærer \( y \)-aksen over \( x \)-aksen. Begge grafene nærmer seg \( x \)-aksen langt ute til begge sider, så begge har den horisontale asymptoten \( {y = 0}\text{.} \)
2. Velg funksjonsuttrykket til f
Vi får en vertikal asymptote der nevneren er \( 0 \) og telleren ikke er \( 0\text{,} \) som i videoen Oppgave 3 - Del 1 - 1T Eksamen Høst 2025. Vi velger asymptotene \( {x = -2} \) og \( {x = 2}\text{,} \) og nullpunktet \( {x = 1}\text{:} \)
\[ f(x) = \dfrac{\textcolor{red}{x - 1}}{\textcolor{blue}{(x - 2)(x + 2)}} = \dfrac{x - 1}{x^2 - 4} \]
Nevneren \( {\textcolor{blue}{(x - 2)(x + 2)}} \) er \( 0 \) for \( {x = \pm 2}\text{,} \) og der er telleren \( 1 \) og \( {-3}\text{.} \) Telleren \( {\textcolor{red}{x - 1}} \) er \( 0 \) bare for \( {x = 1}\text{,} \) som i videoen Oppgave 3 - Del 1 - 1T Eksamen Høst 2025.
Grafen skjærer \( y \)-aksen der \( {x = 0}\text{,} \) som i videoen Oppgave 3 - Del 1 - 1T Eksamen Høst 2025:
\[ f(0) = \dfrac{0 - 1}{0 - 4} = \dfrac{1}{4} \]Det er over \( x \)-aksen, som på grafen.
3. Velg funksjonsuttrykket til g
En nevner som aldri blir \( 0\text{,} \) gir ingen vertikale asymptoter. \( x^2 \) er aldri negativ, så \( {\textcolor{blue}{x^2 + 4}} \) er alltid minst \( 4\text{.} \) Vi velger nullpunktet \( {x = -1}\text{:} \)
\[ g(x) = \dfrac{\textcolor{red}{x + 1}}{\textcolor{blue}{x^2 + 4}} \]
Telleren \( {\textcolor{red}{x + 1}} \) er \( 0 \) bare for \( {x = -1}\text{,} \) og grafen skjærer \( y \)-aksen i:
\[ g(0) = \dfrac{0 + 1}{0 + 4} = \dfrac{1}{4} \]Det er over \( x \)-aksen, og nullpunktet \( {x = -1} \) ligger til venstre for \( y \)-aksen, som på grafen.
4. Sjekk den horisontale asymptoten
Når telleren har lavere grad enn nevneren, går brøken mot \( 0 \) når \( x \) blir stor, både positiv og negativ, som i videoen Oppgave 3 - Del 1 - 1T Eksamen Høst 2025. Både \( f \) og \( g \) har grad 1 i telleren og grad 2 i nevneren, så begge har den horisontale asymptoten \( {y = 0}\text{,} \) som på grafene.
Andre svar er også riktige, for eksempel \( {f(x) = \dfrac{x - 2}{x^2 - 9}} \) og \( {g(x) = \dfrac{x + 2}{x^2 + 1}}\text{.} \)
1T høst 2024 - Del 2 - med hjelpemidler
Oppgave 3
2 poeng
En rasjonal funksjon har asymptotene og
Nullpunktet til funksjonen er
Bestem et mulig funksjonsuttrykk
Gjør rede for hvordan du har tenkt for å komme fram til funksjonsuttrykket.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3
Svar
Denne funksjonen har asymptotene og og nullpunktet
En brøk med \( {x - 2} \) i nevneren gir den vertikale asymptoten, og et tall \( 4 \) lagt til gir den horisontale. Så bestemmer vi telleren fra nullpunktet.
Metode: For hånd
1. Lag de to asymptotene
Vi starter med
\[ f(x) = \textcolor{blue}{4} + \dfrac{\textcolor{red}{c}}{x - 2} \]der \( \textcolor{red}{c} \) er et tall vi bestemmer etterpå.
En brøk har en vertikal asymptote der nevneren er \( 0 \) og telleren ikke er det, som i videoen Oppgave 3 - Del 1 - 1T Eksamen Høst 2025. Nevneren \( {x - 2} \) er \( 0 \) når \( {x = 2}\text{.} \)
Når \( x \) blir veldig stor, positiv eller negativ, går \( {\dfrac{\textcolor{red}{c}}{x - 2}} \) mot \( 0\text{.} \) Da nærmer \( f(x) \) seg \( \textcolor{blue}{4}\text{,} \) så \( {y = \textcolor{blue}{4}} \) er en horisontal asymptote.
2. Bestem c fra nullpunktet
En brøk er \( 0 \) bare når telleren er \( 0\text{,} \) som i videoen Oppgave 3 - Del 1 - 1T Eksamen Høst 2025. Nullpunktet \( {x = -3} \) betyr at \( {f(-3) = 0}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{4} + \dfrac{\textcolor{red}{c}}{-3 - 2} &= 0 \\ \dfrac{\textcolor{red}{c}}{5} &= 4 \\ \textcolor{red}{c} &= \textcolor{red}{20} \end{aligned} \]
3. Skriv funksjonen som én brøk
Det gir oss:
\[ \begin{aligned} f(x) &= \textcolor{blue}{4} + \dfrac{\textcolor{red}{20}}{x - 2} \\ f(x) &= \dfrac{4(x - 2) + 20}{x - 2} = \dfrac{4x + 12}{x - 2} \end{aligned} \]Telleren \( {4x + 12} \) er \( 0 \) bare når \( {x = -3}\text{,} \) og i \( {x = 2} \) er telleren \( 20\text{,} \) ikke \( 0\text{.} \)
Andre svar er også riktige, for eksempel \( {f(x) = \dfrac{4(x + 3)^2}{(x - 2)^2}}\text{.} \)
1T høst 2023 - Del 1 - uten hjelpemidler
Oppgave 5
Funksjonene og er gitt ved
Oppgave 5a)
Hvilken av grafene nedenfor er grafen til
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 5a
Svar
Grafen til har én vertikal asymptote, og skjærer -aksen i
Vi finner den vertikale asymptoten og hvor grafen skjærer \( y \)-aksen, og ser hvilken av grafene som har begge deler.
1. Finn den vertikale asymptoten
En brøk har en vertikal asymptote der:
\[ \textcolor{blue}{\text{nevneren}} = 0 \quad \text{og} \quad \textcolor{red}{\text{telleren}} \neq 0 \]Hvis du er usikker på dette, kan du se videoen Oppgave 3 - Del 1 - 1T Eksamen Høst 2025.
Nevneren \( {\textcolor{blue}{x + 2}} \) er \( 0 \) når \( {x = -2}\text{,} \) og der er telleren:
\[ \textcolor{red}{2 \cdot (-2) - 8} = -12 \]Grafen har altså én vertikal asymptote, \( {x = -2}\text{,} \) til venstre for \( y \)-aksen. Det utelukker A, der asymptoten står til høyre for \( y \)-aksen, og D, E og F, som har to.
2. Finn skjæringen med y-aksen
Grafen skjærer \( y \)-aksen der \( {x = 0}\text{,} \) som i videoen Oppgave 3 - Del 1 - 1T Eksamen Høst 2025:
\[ f(0) = \dfrac{2 \cdot 0 - 8}{0 + 2} = -4 \]Grafen skjærer altså \( y \)-aksen under \( x \)-aksen. Det gjør C, men ikke B, som skjærer den over \( x \)-aksen. Vi kjenner igjen grafen på samme måte som i videoen Oppgave 4B - Del 1 - 1T Eksamen Vår 2025.
Kontroll: Når \( x \) blir veldig stor, nærmer \( f(x) \) seg \( {\dfrac{2x}{x} = 2}\text{,} \) så den vannrette asymptoten \( {y = 2} \) ligger over \( x \)-aksen. Det gjør den i C, men ikke i B.
Oppgave 5b)
Hvilken av grafene nedenfor er grafen til
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 5b
Svar
Grafen til har de vertikale asymptotene og skjærer -aksen i
Vi finner de vertikale asymptotene og hvor grafen skjærer \( y \)-aksen, og ser hvilken av grafene som har begge deler.
1. Finn de vertikale asymptotene
En brøk har en vertikal asymptote der:
\[ \textcolor{blue}{\text{nevneren}} = 0 \quad \text{og} \quad \textcolor{red}{\text{telleren}} \neq 0 \]Hvis du er usikker på dette, kan du se videoen Oppgave 3 - Del 1 - 1T Eksamen Høst 2025.
Nevneren \( {\textcolor{blue}{(x - 3)(x + 3)}} \) er \( 0 \) når \( {x = 3} \) eller \( {x = -3}\text{.} \) Der er telleren:
\[ \textcolor{red}{3^2 - 4} = \textcolor{red}{(-3)^2 - 4} = 5 \]Grafen har altså to vertikale asymptoter, \( {x = -3} \) og \( {x = 3}\text{,} \) like langt fra \( y \)-aksen på hver side. Det har D og F, men ikke E, der den venstre står lenger fra \( y \)-aksen enn den høyre. A, B og C har bare én.
2. Finn skjæringen med y-aksen
Grafen skjærer \( y \)-aksen der \( {x = 0}\text{,} \) som i videoen Oppgave 3 - Del 1 - 1T Eksamen Høst 2025:
\[ g(0) = \dfrac{0^2 - 4}{(0 - 3)(0 + 3)} = \dfrac{-4}{-9} = \dfrac{4}{9} \]Grafen skjærer altså \( y \)-aksen over \( x \)-aksen. Det gjør F, men ikke D, der hele den midterste delen av grafen ligger under \( x \)-aksen.
Kontroll: Telleren \( {x^2 - 4} \) er \( 0 \) når \( {x = \pm 2}\text{,} \) mellom asymptotene. F skjærer \( x \)-aksen to ganger der.
Husk å argumentere for at svarene dine er riktige.
1T høst 2023 - Del 2 - med hjelpemidler
Oppgave 7
- Flere oppgaver om derivasjon,
- Flere oppgaver om kvotientregelen,
- Flere oppgaver om optimering,
- Flere oppgaver om rasjonale funksjoner
Nedenfor ser du grafen til funksjonen gitt ved
Rektangelet under grafen har hjørner i punktene og
Oppgave 7a)
Bestem arealet av rektangelet.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 7a
Svar
Bredden er 5 og høyden så arealet er
Rektangelet har hjørnene \( (0, 0) \) og \( (5, 0) \) på \( x \)-aksen og \( (5, f(5)) \) på grafen. Bredden er derfor \( 5\text{,} \) og høyden er \( f(5)\text{.} \)
Metode: For hånd
1. Finn bredden og høyden
Bredden er avstanden fra \( (0, 0) \) til \( (5, 0)\text{,} \) altså \( \textcolor{blue}{5}\text{.} \) Hjørnet \( (5, f(5)) \) ligger på grafen rett over \( (5, 0)\text{,} \) som punktet \( C \) i videoen Oppgave 5A - Del 2 - 1T Eksamen Høst 2025, så høyden er:
\[ \textcolor{red}{f(5)} = \dfrac{8}{5^2 + 20} = \textcolor{red}{\dfrac{8}{45}} \]
2. Regn ut arealet
Arealet av et rektangel er bredde ganger høyde, som i videoen Oppgave 5A - Del 2 - 1T Eksamen Høst 2025:
\[ A = \textcolor{blue}{5} \cdot \textcolor{red}{\dfrac{8}{45}} = \dfrac{40}{45} = \dfrac{8}{9} \approx 0{,}89 \]
Metode: Med GeoGebra
1. Regn ut i CAS
Vi definerer \( f \) i CAS med \( {:=} \) og regner ut høyden \( {h = f(5)} \) og arealet \( 5h\text{:} \)
Skriv inn i GeoGebra:
f(x) := 8/(x^2 + 20)
h := f(5)
A := 5*h
CAS gir høyden \( {h = \dfrac{8}{45}} \) og arealet \( {\dfrac{8}{9} \approx 0{,}89}\text{.} \)
Oppgave 7b)
Lag en systematisk oversikt som viser arealet av rektanglene som har hjørner i punktene og for
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 7b
Svar
Tabellen nedenfor viser arealet for og det er størst for og
Rektangelet med hjørne i \( (n, f(n)) \) har bredden \( n \) og høyden \( f(n)\text{.} \) Vi regner ut arealet for \( {n = 1, 2, \dots, 10} \) og setter det opp i en tabell.
Metode: Med kalkulator
1. Sett opp arealet
Som i a) er bredden \( \textcolor{blue}{n} \) og høyden \( \textcolor{red}{f(n)}\text{,} \) og arealet er bredde ganger høyde, som i videoen Oppgave 5B - Del 2 - 1T Eksamen Høst 2025:
\[ A(n) = \textcolor{blue}{n} \cdot \textcolor{red}{\dfrac{8}{n^2 + 20}} = \dfrac{8n}{n^2 + 20} \]
2. Lag tabellen
Vi regner ut \( A(n) \) med kalkulatoren for hver \( n\text{,} \) avrundet til tre desimaler. For eksempel er \( {A(1) = \dfrac{8}{21} \approx 0{,}381}\text{:} \)
\[ \begin{array}{r|c} n & A(n) \\ \hline 1 & 0{,}381 \\ 2 & 0{,}667 \\ 3 & 0{,}828 \\ 4 & 0{,}889 \\ 5 & 0{,}889 \\ 6 & 0{,}857 \\ 7 & 0{,}812 \\ 8 & 0{,}762 \\ 9 & 0{,}713 \\ 10 & 0{,}667 \end{array} \]Arealet øker fram til \( {n = 4} \) og \( {n = 5}\text{,} \) der det er \( {\dfrac{32}{36} = \dfrac{40}{45} = \dfrac{8}{9}} \) for begge, og minker etterpå.
Metode: Med GeoGebra
1. Regn ut arealene i CAS
Vi definerer \( f \) i CAS og lar Følge regne ut \( {n \cdot f(n)} \) for \( {n = 1} \) til \( 5 \) og \( 6 \) til \( 10\text{,} \) med knappen ≈ og tre desimaler:
Skriv inn i GeoGebra:
f(x) := 8/(x^2 + 20)
Følge(n*f(n), n, 1, 5)
Følge(n*f(n), n, 6, 10)
Arealene står i samme rekkefølge som \( n\text{,} \) fra \( 0{,}381 \) for \( {n = 1} \) til \( 0{,}667 \) for \( {n = 10}\text{.} \) De øker til \( 0{,}889 \) for \( {n = 4} \) og \( {n = 5} \) og minker etterpå.
Oppgave 7c)
Bestem slik at arealet av rektangelet som har hjørner i punktene og blir størst mulig.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 7c
Svar
Arealet er størst når
Med hjørnet i \( (k, f(k)) \) er bredden \( k \) og høyden \( f(k)\text{.} \) Vi lager en funksjon for arealet og finner toppunktet med den deriverte.
Metode: For hånd
1. Sett opp arealfunksjonen
Arealet er bredde ganger høyde, som i videoen Oppgave 5B - Del 2 - 1T Eksamen Høst 2025:
\[ \begin{aligned} A(k) &= k \cdot f(k) \\ A(k) &= k \cdot \dfrac{8}{k^2 + 20} = \dfrac{8k}{k^2 + 20} \end{aligned} \]Her er \( {k > 0}\text{.} \)
2. Deriver med kvotientregelen
Arealet er størst der \( {A'(k) = 0}\text{.} \) Kvotientregelen forteller oss at:
\[ \left(\dfrac{\textcolor{red}{u}}{\textcolor{blue}{v}}\right)' = \dfrac{\textcolor{red}{u'} \cdot \textcolor{blue}{v} - \textcolor{red}{u} \cdot \textcolor{blue}{v'}}{\textcolor{blue}{v}^2} \]Hvis du er usikker på kvotientregelen, kan du se videoen Kvotientregelen.
Her er:
\[ \begin{aligned} \textcolor{red}{u} &= \textcolor{red}{8k} & \textcolor{red}{u'} &= \textcolor{red}{8} \\ \textcolor{blue}{v} &= \textcolor{blue}{k^2 + 20} & \textcolor{blue}{v'} &= \textcolor{blue}{2k} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn i kvotientregelen, får vi:
\[ \begin{aligned} A'(k) &= \dfrac{\textcolor{red}{8} \cdot (\textcolor{blue}{k^2 + 20}) - \textcolor{red}{8k} \cdot \textcolor{blue}{2k}}{(\textcolor{blue}{k^2 + 20})^2} \\ A'(k) &= \dfrac{160 - 8k^2}{(k^2 + 20)^2} \end{aligned} \]
3. Sett den deriverte lik null
Nevneren er alltid positiv, så \( {A'(k) = 0} \) når telleren er \( 0\text{:} \)
\[ \begin{aligned} 160 - 8k^2 &= 0 \\ k^2 &= 20 \\ k &= \sqrt{20} = 2\sqrt{5} \end{aligned} \]Vi tar bare den positive løsningen, fordi \( {k > 0}\text{,} \) og \( {\sqrt{20} = \sqrt{4 \cdot 5} = 2\sqrt{5}}\text{.} \)
For \( {k < 2\sqrt{5}} \) er telleren positiv, og for \( {k > 2\sqrt{5}} \) er den negativ. Arealet øker altså fram til \( {k = 2\sqrt{5}} \) og minker etterpå, så det er størst der.
Kontroll: \( {2\sqrt{5} \approx 4{,}47} \) ligger mellom \( 4 \) og \( 5\text{,} \) der arealet var størst i tabellen i b).
Metode: Med GeoGebra
1. Finn toppunktet til arealet
Vi skriver inn \( f\text{,} \) arealet \( {A(x) = x \cdot f(x)} \) og finner toppunktet med Maks, som i videoen Oppgave 5B - Del 2 - 1T Eksamen Høst 2025. Siden \( {k > 0}\text{,} \) starter vi like over 0 og slutter på et stort tall:
Skriv inn i GeoGebra:
f(x) = 8/(x^2 + 20)
A(x) = x*f(x)
T = Maks(A, 0.01, 10000)
Toppunktet er \( {T \approx (4{,}4721,\ 0{,}8944)}\text{,} \) så arealet er størst når \( {k \approx 4{,}47}\text{.} \)
1T vår 2023 - Del 1 - uten hjelpemidler
Oppgave 4
Nedenfor ser du grafen til en rasjonal funksjon
Bestem Husk å argumentere for at svaret ditt er riktig.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4
Svar
Brøken har asymptotene og nullpunktet og går gjennom
Grafen har asymptotene \( {x = 1} \) og \( {y = 3} \) og nullpunktet \( {x = 2}\text{.} \) Vi lager en brøk som har akkurat dette, og sjekker den mot punkter på grafen.
1. Les av grafen
På grafen leser vi av de to stiplede asymptotene og hvor grafen skjærer \( x \)-aksen:
\[ \begin{aligned} &\text{vertikal asymptote: } x = 1 \\ &\text{horisontal asymptote: } y = 3 \\ &\text{nullpunkt: } x = 2 \end{aligned} \]
2. Lag nevneren og telleren
En brøk har en vertikal asymptote der:
\[ \textcolor{blue}{\text{nevneren}} = 0 \quad \text{og} \quad \text{telleren} \neq 0 \]Hvis du er usikker på dette, kan du se videoen Oppgave 3 - Del 1 - 1T Eksamen Høst 2025.
Asymptoten \( {x = 1} \) gir nevneren \( {\textcolor{blue}{x - 1}}\text{.} \) Grafen ligner grafene til brøker med førstegradsuttrykk i teller og nevner, så vi prøver:
\[ f(x) = \dfrac{\textcolor{red}{a}x + \textcolor{green}{b}}{\textcolor{blue}{x - 1}} \]
Den horisontale asymptoten finner vi ved å dele både telleren og nevneren på \( x\text{,} \) som i videoen Oppgave 4A - Finn nullpunkt og asymptoter til f(x):
\[ f(x) = \dfrac{\textcolor{red}{a} + \dfrac{\textcolor{green}{b}}{x}}{1 - \dfrac{1}{x}} \]Når \( x \) blir veldig stor, positiv eller negativ, går \( \dfrac{\textcolor{green}{b}}{x} \) og \( \dfrac{1}{x} \) mot \( 0\text{,} \) og \( f(x) \) nærmer seg \( \textcolor{red}{a}\text{.} \) Grafen nærmer seg \( {y = 3}\text{,} \) så \( {\textcolor{red}{a} = \textcolor{red}{3}}\text{.} \)
3. Bestem b fra nullpunktet
En brøk er \( 0 \) bare når telleren er \( 0\text{,} \) som i videoen Oppgave 3 - Del 1 - 1T Eksamen Høst 2025. Nullpunktet \( {x = 2} \) gir:
\[ \begin{aligned} \textcolor{red}{3} \cdot 2 + \textcolor{green}{b} &= 0 \\ \textcolor{green}{b} &= \textcolor{green}{-6} \end{aligned} \]Det gir oss:
\[ f(x) = \dfrac{\textcolor{red}{3}x \textcolor{green}{{}- 6}}{\textcolor{blue}{x - 1}} \]
4. Sjekk mot grafen
Punktet der grafen skjærer \( y \)-aksen, har vi ikke brukt. Vi setter inn \( {x = 0}\text{,} \) som i videoen Oppgave 3 - Del 1 - 1T Eksamen Høst 2025:
\[ f(0) = \dfrac{3 \cdot 0 - 6}{0 - 1} = \dfrac{-6}{-1} = 6 \]Grafen skjærer \( y \)-aksen i \( 6\text{,} \) så det stemmer. I \( {x = 1} \) er telleren \( {3 - 6 = -3 \neq 0}\text{,} \) så \( {x = 1} \) er en vertikal asymptote.
Kontroll: \( {f(-2) = \dfrac{-12}{-3} = 4} \) og \( {f(4) = \dfrac{6}{3} = 2}\text{,} \) og begge punktene ligger på grafen.
1T høst 2022 - Del 1 - uten hjelpemidler
Oppgave 3
Lars har skrevet en programkode. Ovenfor ser du koden, og resultatet Lars får når han kjører programmet.
Når programmet har skrevet ut de seks linjene, kommer en feilmelding.
Oppgave 3a)
Hva ønsker Lars å bruke programmet til, og hvorfor får han en feilmelding?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3a
Svar
Lars vil skrive ut en verditabell for for men feilmeldingen kommer fordi
Vi leser programmet linje for linje: funksjonen i linje 1 og 2, og hva løkka gjør med \( x\text{.} \) Så ser vi hva som skjer når \( x \) blir 2.
1. Les programmet
Vi tenker som datamaskinen og går gjennom programmet linje for linje, som i videoen Oppgave 6 - Del 1 - 1T Eksamen Høst 2025. Linje 1 og 2 definerer funksjonen
\[ f(x) = \dfrac{1 - 2x}{\textcolor{blue}{x - 2}} \]
Linje 4 starter med \( {x = 8}\text{.} \) Løkka i linje 6 går så lenge \( {x \ge -8}\text{.} \) Linje 8 skriver ut \( x \) og \( f(x)\text{,} \) og linje 9 gjør \( x \) én mindre. Lars vil altså lage en verditabell for \( f \) for \( {x = 8, 7, 6, \dots, -8}\text{.} \)
2. Finn feilen
Etter \( {x = 3} \) blir \( {x = 2}\text{.} \) Da blir nevneren \( {\textcolor{blue}{x - 2}} \) lik \( 0\text{:} \)
\[ f(2) = \dfrac{1 - 2 \cdot 2}{\textcolor{blue}{2 - 2}} = \dfrac{-3}{\textcolor{blue}{0}} \]Vi kan ikke dele på \( 0\text{,} \) så \( f \) er ikke definert for \( {x = 2}\text{,} \) og programmet stopper med en feilmelding.
Oppgave 3b)
Foreslå endringer Lars kan gjøre i koden for å unngå feilmeldingen.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3b
Svar
Vi bruker fra a) at feilmeldingen kommer fordi nevneren er \( 0 \) for \( {x = 2}\text{.} \)
Programmet må hoppe over \( {x = 2}\text{.} \) Det gjør vi med en if-test, så linja som skriver ut, bare kjøres når \( {x \neq 2}\text{.} \)
1. Legg inn en if-test
En if-test kjører linjene under seg bare når betingelsen er sann, som når linje 15 leses i videoen Oppgave 5B - Del 1 - R1 Eksamen Høst 2025. Vi legger inn \( {\texttt{if x != 2:}} \) i linje 8 og rykker utskriften inn under den. Programmet står i svaret, med if-testen og den innrykkede utskriften markert.
Linje 10, \( {\texttt{x = x - 1}}\text{,} \) står utenfor if-testen. Da blir \( x \) én mindre i hver runde, også når \( {\textcolor{blue}{x = 2}}\text{,} \) og løkka går videre til \( {x = 1}\text{.} \) Programmet skriver nå ut \( f(x) \) for alle \( x \) fra 8 til \( {-8} \) unntatt \( \textcolor{blue}{2}\text{.} \)
Andre endringer er også riktige, for eksempel å la programmet skrive «ikke definert» når \( {x = 2}\text{.} \)
Oppgave 3c)
Skisser grafen til funksjonen som Lars har definert i linje 1 og 2 i koden.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3c
Svar
Grafen har en gren på hver side av går gjennom og og har asymptotene
Vi finner asymptotene, nullpunktet og skjæringen med \( y \)-aksen, og bruker utskriften fra programmet som verditabell.
1. Finn asymptotene
En brøk har en vertikal asymptote der:
\[ \textcolor{blue}{\text{nevneren}} = 0 \quad \text{og} \quad \textcolor{red}{\text{telleren}} \neq 0 \]Hvis du er usikker på dette, kan du se videoen Oppgave 3 - Del 1 - 1T Eksamen Høst 2025.
Nevneren \( {\textcolor{blue}{x - 2}} \) er \( 0 \) i \( {x = 2}\text{,} \) og der er telleren \( {\textcolor{red}{1 - 2 \cdot 2} = -3}\text{.} \) Så \( {x = 2} \) er en vertikal asymptote.
Den horisontale asymptoten finner vi ved å dele både telleren og nevneren på \( x\text{,} \) som i videoen Oppgave 4A - Finn nullpunkt og asymptoter til f(x):
\[ f(x) = \dfrac{\dfrac{1}{x} - 2}{1 - \dfrac{2}{x}} \]Når \( x \) blir veldig stor, positiv eller negativ, går \( \dfrac{1}{x} \) og \( \dfrac{2}{x} \) mot \( 0\text{,} \) og \( f(x) \) nærmer seg \( {-2}\text{.} \) Så \( {y = -2} \) er en horisontal asymptote.
2. Finn nullpunktet og skjæringen med y-aksen
En brøk er \( 0 \) når telleren er \( 0\text{,} \) og grafen skjærer \( y \)-aksen der \( {x = 0}\text{,} \) som i videoen Oppgave 3 - Del 1 - 1T Eksamen Høst 2025:
\[ \begin{aligned} \textcolor{red}{1 - 2x} &= 0 \quad \Rightarrow \quad x = \dfrac{1}{2} \\ f(0) &= \dfrac{1 - 0}{0 - 2} = -\dfrac{1}{2} \end{aligned} \]
3. Tegn skissen
Utskriften gir punktene \( {(3, -5)}\text{,} \) \( {(4,\ -3{,}5)} \) og så videre til \( {(8,\ -2{,}5)}\text{.} \) Til venstre for \( {x = 2} \) har vi \( {(0,\ -0{,}5)} \) og \( (0{,}5,\ 0)\text{.} \) Grafen kommer inn fra venstre like over \( {y = -2}\text{,} \) stiger mot uendelig når \( x \) nærmer seg 2, og fortsetter nedenfra på den andre siden: