Hopp til hovedinnholdet

Universitetseksamen etter tema

Øv på ett tema om gangen med oppgavene fra universitetseksamenene vi har lagt ut, foreløpig NTNU Matematikk 1, NTNU Matematikk 3, OsloMet Matte 2000 og OsloMet Matte 3000. Velg område og tema, så henter vi oppgavene fra alle settene. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.

Område

Emne

taylorpolynom

Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.

4 oppgaver i OsloMet Matte 2000 om taylorpolynom

Oppgavene

MEK2000 ordinær eksamen 2024

Oppgave 4

Figuren over viser grafen til funksjonen
f(x)=xcos⁡(πx) f(x) = x\cos(\pi x)
sammen med grafen til fire andre funksjoner. En av disse funksjonene er Taylor-polynomet til f(x) f(x) av grad 2 omkring x=1. {x = 1}\text{.}

Oppgave 4a)

Hvilken funksjon er dette; er det a(x), a(x)\text{,} b(x), b(x)\text{,} c(x) c(x) eller d(x)? d(x)\text{?}
Vis løsning på oppgave 4a
Svar
Taylor-polynomet av grad 2 omkring x=1 {x = 1} er:
b(x)‾‾ \underline{\underline{b(x)}}
Taylor-polynomet av grad 2 omkring \( {x = 1} \) har samme verdi, samme stigning og samme krumning som \( f \) i \( {x = 1}\text{.} \) Vi sjekker de fire grafene mot dette i figuren.
1. Skriv opp kravene Taylor-polynomet \( T \) av grad 2 omkring \( {x = 1} \) er laget slik at: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{T(1)} &= \textcolor{blue}{f(1)} \\ \textcolor{red}{T'(1)} &= \textcolor{red}{f'(1)} \\ \textcolor{green}{T''(1)} &= \textcolor{green}{f''(1)} \end{aligned} \]Hvis du er usikker på dette, kan du se videoen Taylor & Mclauren polynomer DEL 1.
Grafen til \( T \) går altså gjennom \( \textcolor{blue}{\text{samme punkt}} \) som grafen til \( f \) i \( {x = 1}\text{,} \) har \( \textcolor{red}{\text{samme stigning}} \) der, og \( \textcolor{green}{\text{krummer samme vei}}\text{.} \)
2. Finn punktet på grafen Vi setter inn \( {x = 1}\text{:} \) \[ \textcolor{blue}{f(1)} = 1 \cdot \cos(\pi) = \textcolor{blue}{-1} \]
Grafen til \( T \) må derfor gå gjennom \( {\textcolor{blue}{(1, -1)}}\text{.} \)
3. Sjekk de fire grafene \( c(x) \) går gjennom \( (1, 1)\text{,} \) og \( d(x) \) ligger rundt \( {-1{,}5} \) i \( {x = 1}\text{.} \) Ingen av dem går gjennom \( {\textcolor{blue}{(1, -1)}}\text{.} \)
\( a(x) \) og \( b(x) \) går begge gjennom \( {\textcolor{blue}{(1, -1)}}\text{.} \) Men rundt \( {x = 1} \) ligger grafen til \( f \) i bunnen av en dal, så \( f \) \( \textcolor{green}{\text{krummer oppover}} \) der. \( a(x) \) er en rett linje og krummer ikke, mens \( b(x) \) er en parabel som \( \textcolor{green}{\text{åpner seg oppover}} \) og følger \( f \) tett rundt \( {x = 1}\text{.} \)
Taylor-polynomet er derfor \( b(x)\text{.} \) Linjen \( a(x) \) er tangenten i \( {x = 1}\text{,} \) altså Taylor-polynomet av grad 1.

Oppgave 4b)

Bestem uttrykket for dette Taylor-polynomet – altså Taylor-polynomet til f f av grad 2 omkring x=1. {x = 1}\text{.}
Vis løsning på oppgave 4b
Svar
Taylor-polynomet av grad 2 omkring x=1 {x = 1} er:
T(x)=π22(x−1)2−x‾‾ \underline{\underline{T(x) = \dfrac{\pi^2}{2}(x - 1)^2 - x}}
Formelen for Taylor-polynomet trenger \( f(1)\text{,} \) \( f'(1) \) og \( f''(1)\text{.} \) Vi deriverer \( f \) to ganger med produktregelen og setter inn \( {x = 1}\text{.} \)
1. Skriv opp Taylor-formelen Taylor-polynomet av grad 2 omkring \( {x = 1} \) er: \[ \begin{aligned} T(x) &= \textcolor{blue}{f(1)} + \textcolor{red}{f'(1)}(x - 1) \\ &\quad + \dfrac{\textcolor{green}{f''(1)}}{2}(x - 1)^2 \end{aligned} \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Taylor & Mclauren polynomer DEL 2, der punktet heter \( a\text{.} \) Vi trenger altså \( \textcolor{blue}{f(1)}\text{,} \) \( \textcolor{red}{f'(1)} \) og \( \textcolor{green}{f''(1)}\text{.} \)
2. Deriver med produktregelen Nå står rødt og blått for \( \textcolor{red}{u} \) og \( \textcolor{blue}{v} \) i produktregelen. Den forteller oss at: \[ (\textcolor{red}{u} \cdot \textcolor{blue}{v})' = \textcolor{red}{u'} \cdot \textcolor{blue}{v} + \textcolor{red}{u} \cdot \textcolor{blue}{v'} \]Hvis du er usikker på produktregelen, kan du se videoen Produktregelen.
Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{u} &= \textcolor{red}{x} & \textcolor{red}{u'} &= \textcolor{red}{1} \\ \textcolor{blue}{v} &= \textcolor{blue}{\cos(\pi x)} & \textcolor{blue}{v'} &= \textcolor{blue}{-\pi\sin(\pi x)} \end{aligned} \]
\( \textcolor{blue}{v'} \) får vi med kjerneregelen, med kjernen \( \textcolor{green}{\pi x}\text{:} \) den deriverte av \( \cos \) er \( {-\sin}\text{,} \) og den deriverte av kjernen er \( \textcolor{green}{\pi}\text{.} \) Hvis du er usikker på kjerneregelen, kan du se videoen Kjerneregelen.
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} f'(x) &= \textcolor{red}{1} \cdot \textcolor{blue}{\cos(\pi x)} \\ &\quad + \textcolor{red}{x} \cdot \left(\textcolor{blue}{-\pi\sin(\pi x)}\right) \\ &= \cos(\pi x) - \pi x\sin(\pi x) \end{aligned} \]
3. Deriver en gang til Det første leddet deriverer vi med kjerneregelen igjen. Det andre leddet er \( {-\pi} \) ganger et produkt, med \( {\textcolor{red}{u} = \textcolor{red}{x}} \) og \( {\textcolor{blue}{v} = \textcolor{blue}{\sin(\pi x)}}\text{:} \) \[ \begin{aligned} (\textcolor{red}{x} \cdot \textcolor{blue}{\sin(\pi x)})' &= \textcolor{red}{1} \cdot \textcolor{blue}{\sin(\pi x)} \\ &\quad + \textcolor{red}{x} \cdot \textcolor{blue}{\pi\cos(\pi x)} \end{aligned} \]
Det gir oss: \[ \begin{aligned} f''(x) &= -\pi\sin(\pi x) \\ &\quad - \pi\left(\sin(\pi x) + \pi x\cos(\pi x)\right) \\ &= -2\pi\sin(\pi x) - \pi^2x\cos(\pi x) \end{aligned} \]
4. Sett inn i Taylor-formelen Vi setter \( {x = 1} \) inn i \( f\text{,} \) \( f' \) og \( f''\text{,} \) med \( {\sin(\pi) = 0} \) og \( {\cos(\pi) = -1}\text{.} \) Verdiene får fargene fra Taylor-formelen igjen: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{f(1)} &= 1 \cdot (-1) = \textcolor{blue}{-1} \\ \textcolor{red}{f'(1)} &= -1 - \pi \cdot 0 = \textcolor{red}{-1} \\ \textcolor{green}{f''(1)} &= -2\pi \cdot 0 - \pi^2 \cdot (-1) = \textcolor{green}{\pi^2} \end{aligned} \]
Plugger vi inn verdiene i Taylor-formelen, får vi: \[ \begin{aligned} T(x) &= \textcolor{blue}{-1} + (\textcolor{red}{-1})(x - 1) \\ &\quad + \dfrac{\textcolor{green}{\pi^2}}{2}(x - 1)^2 \\ &= -1 - (x - 1) + \dfrac{\pi^2}{2}(x - 1)^2 \\ &= \dfrac{\pi^2}{2}(x - 1)^2 - x \end{aligned} \]
Kontroll: \( {f''(1) = \pi^2 > 0}\text{,} \) så polynomet er en parabel som åpner seg oppover, slik \( b(x) \) gjør i figuren.

MEK2000 ordinær eksamen 2023

Oppgave 2

Oppgave 2a)

Bestem Maclaurin-polynomene (Taylor-polynomene omkring x=0) {x = 0}\text{)} av grad 0, 1 og 2 for funksjonen
f(x)=ln⁡(x+1) f(x) = \ln(x + 1)
Vis løsning på oppgave 2a
Svar
P0(x)=0‾‾ \underline{\underline{P_0(x) = 0}}
P1(x)=x‾‾ \underline{\underline{P_1(x) = x}}
P2(x)=x−x22‾‾ \underline{\underline{P_2(x) = x - \dfrac{x^2}{2}}}
Et Maclaurin-polynom er et Taylor-polynom med sentrum i \( 0\text{.} \) Vi deriverer \( f \) to ganger og setter inn \( {x = 0}\text{.} \)
1. Skriv opp formelen Maclaurin-polynomet av grad 2 er: \[ P_2(x) = \textcolor{blue}{f(0)} + \textcolor{red}{f'(0)}\,x + \dfrac{\textcolor{green}{f''(0)}}{2!}\,x^2 \]Du ser formelen med sentrum i \( 0 \) i videoen Taylor & Mclauren polynomer DEL 2.
Polynomene av grad 0 og 1 er de første leddene av det samme uttrykket: \[ \begin{aligned} P_0(x) &= \textcolor{blue}{f(0)} \\ P_1(x) &= \textcolor{blue}{f(0)} + \textcolor{red}{f'(0)}\,x \end{aligned} \]
2. Deriver to ganger Derivasjonsregelen for \( \ln \) med en kjerne \( u \) forteller oss at: \[ \left(\ln u\right)' = \dfrac{1}{u} \cdot u' \]Hvis du er usikker på regelen, kan du se videoen Derivasjonsregler/​Formler.
Her er \( {u = x + 1} \) og \( {u' = 1}\text{,} \) så: \[ f'(x) = \dfrac{1}{x + 1} = (x + 1)^{-1} \]
Vi deriverer en gang til med potensregelen \( {(u^n)' = n\,u^{n-1} \cdot u'}\text{,} \) der kjernen \( {u = x + 1} \) gir faktoren \( {u' = 1}\text{:} \) \[ \begin{aligned} f''(x) &= -1 \cdot (x + 1)^{-2} \\ &= -\dfrac{1}{(x + 1)^2} \end{aligned} \]
Setter vi inn \( {x = 0}\text{,} \) får vi: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{f(0)} &= \ln 1 = \textcolor{blue}{0} \\ \textcolor{red}{f'(0)} &= \dfrac{1}{1} = \textcolor{red}{1} \\ \textcolor{green}{f''(0)} &= -\dfrac{1}{1^2} = \textcolor{green}{-1} \end{aligned} \]
3. Sett inn i formelen Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} P_0(x) &= \textcolor{blue}{0} \\ P_1(x) &= \textcolor{blue}{0} + \textcolor{red}{1} \cdot x = x \\ P_2(x) &= \textcolor{blue}{0} + \textcolor{red}{1} \cdot x + \dfrac{\textcolor{green}{-1}}{2}\,x^2 \\ &= x - \dfrac{x^2}{2} \end{aligned} \]

Oppgave 2b)

Bruk forholdstesten til å forklare at rekka
∑n=1∞(−1)n+1n xn \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{(-1)^{n+1}}{n}\,x^n
konvergerer når ∣x∣<1. {|x| < 1}\text{.}
Konvergerer rekka når x=1? {x = 1}\text{?}
Vis løsning på oppgave 2b
Svar
Forholdstesten gir ρ=∣x∣, {\rho = |x|}\text{,} og i x=1 {x = 1} holder testen for alternerende rekker:
Konvergerer na˚r ∣x∣<1‾‾ \underline{\underline{\text{Konvergerer når } |x| < 1}}
Ja, konvergerer i x=1‾‾ \underline{\underline{\text{Ja, konvergerer i } x = 1}}
Vi ser på forholdet mellom to ledd som følger etter hverandre, når \( n \to \infty\text{.} \) I \( {x = 1} \) sier forholdstesten ingenting, så der bruker vi testen for alternerende rekker.
1. Skriv opp forholdstesten Forholdstesten forteller oss at vi ser på grensen: \[ \rho = \lim_{n \to \infty} \left|\dfrac{\textcolor{red}{a_{n+1}}}{\textcolor{blue}{a_n}}\right| \]Rekka konvergerer absolutt når \( {\rho < 1}\text{,} \) divergerer når \( {\rho > 1}\text{,} \) og testen sier ingenting når \( {\rho = 1}\text{.} \) Dette ser du i videoen Forholdstest, med eksempel!!.
Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a_n} &= \textcolor{blue}{\dfrac{(-1)^{n+1}}{n}\,x^n} \\ \textcolor{red}{a_{n+1}} &= \textcolor{red}{\dfrac{(-1)^{n+2}}{n+1}\,x^{n+1}} \end{aligned} \]
2. Regn ut grensen For \( {x = 0} \) er alle leddene \( 0\text{,} \) så der konvergerer rekka. For \( {x \neq 0} \) plugger vi inn. Absoluttverdien fjerner fortegnet, og \( x^n \) forkortes: \[ \begin{aligned} \rho &= \lim_{n \to \infty} \left|\textcolor{red}{\dfrac{(-1)^{n+2}x^{n+1}}{n+1}}\,\textcolor{blue}{\dfrac{n}{(-1)^{n+1}x^n}}\right| \\ &= \lim_{n \to \infty} \dfrac{n}{n+1}\,|x| = |x| \end{aligned} \]
Rekka konvergerer altså når: \[ \rho = |x| < 1 \]
3. Sjekk endepunktet I \( {x = 1} \) er \( {\rho = 1}\text{,} \) så der må vi sjekke for seg. Siden \( {1^n = 1}\text{,} \) blir rekka: \[ \begin{aligned} &\sum_{n=1}^{\infty} (-1)^{n+1} \cdot \textcolor{green}{\dfrac{1}{n}} \\ &= 1 - \dfrac{1}{2} + \dfrac{1}{3} - \dfrac{1}{4} + \cdots \end{aligned} \]
Testen for alternerende rekker forteller oss at rekka konvergerer når leddene \( \textcolor{green}{b_n} \) går mot \( 0 \) og hele tiden blir mindre, som i videoen Alternerende rekker med eksempler!. Her er \( {\textcolor{green}{b_n} = \textcolor{green}{\dfrac{1}{n}}}\text{,} \) så: \[ \begin{aligned} \lim_{n \to \infty} \textcolor{green}{\dfrac{1}{n}} &= 0 \\ \textcolor{green}{\dfrac{1}{n + 1}} &< \textcolor{green}{\dfrac{1}{n}} \end{aligned} \]
Begge kravene holder, så rekka konvergerer i \( {x = 1}\text{.} \)

MEK2000 konteeksamen 2023

Oppgave 5

Denne funksjonen er gitt:
f(x)=x1/3 f(x) = x^{1/3}
Figuren under viser et plott av funksjonen – sammen med Taylor-polynomene av grad 0, 1 og 2 omkring x=8. {x = 8}\text{.}

Oppgave 5a)

Vis hvordan vi kan komme fram til at Taylor-polynomet av grad n=2 {n = 2} omkring x=8 {x = 8} er
p2(x)=2+112(x−8)−1288(x−8)2 \begin{aligned} p_2(x) = 2 &+ \dfrac{1}{12}(x - 8) \\ &- \dfrac{1}{288}(x - 8)^2 \end{aligned}
Vis løsning på oppgave 5a
Svar
p2(x)=2+112(x−8)−1288(x−8)2‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} p_2(x) = 2 &+ \dfrac{1}{12}(x - 8) \\ &- \dfrac{1}{288}(x - 8)^2 \end{aligned}}}
Vi finner \( f(8)\text{,} \) \( f'(8) \) og \( f''(8) \) og setter dem inn i formelen for taylorpolynomet. Siden \( {8 = 2^3}\text{,} \) blir potensene av \( 8 \) enkle.
1. Skriv opp formelen Taylorpolynomet av grad 2 omkring \( {x = a} \) er, som i videoen Taylor & Mclauren polynomer DEL 2: \[ \begin{aligned} p_2(x) = \textcolor{blue}{f(a)} &+ \textcolor{red}{f'(a)}(x - a) \\ &+ \dfrac{\textcolor{green}{f''(a)}}{2!}(x - a)^2 \end{aligned} \]Her er \( {a = 8}\text{.} \)
2. Deriver to ganger Potensregelen forteller oss at: \[ \left(x^n\right)' = n\,x^{n-1} \]Du ser den brukt på \( {\sqrt[3]{x} = x^{1/3}} \) i videoen Derivasjonsregler/​Formler.
Med \( {n = \dfrac{1}{3}} \) og så \( {n = -\dfrac{2}{3}} \) får vi: \[ \begin{aligned} f(x) &= x^{\tfrac{1}{3}} \\ f'(x) &= \dfrac{1}{3}x^{-\tfrac{2}{3}} \\ f''(x) &= \dfrac{1}{3} \cdot \left(-\dfrac{2}{3}\right)x^{-\tfrac{5}{3}} = -\dfrac{2}{9}x^{-\tfrac{5}{3}} \end{aligned} \]
3. Regn ut verdiene i 8 Siden \( {8^{\tfrac{1}{3}} = 2}\text{,} \) er: \[ \begin{aligned} 8^{-\tfrac{2}{3}} &= \dfrac{1}{2^2} = \dfrac{1}{4} \\ 8^{-\tfrac{5}{3}} &= \dfrac{1}{2^5} = \dfrac{1}{32} \end{aligned} \]
Det gir oss: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{f(8)} &= \textcolor{blue}{2} \\ \textcolor{red}{f'(8)} &= \dfrac{1}{3} \cdot \dfrac{1}{4} = \textcolor{red}{\dfrac{1}{12}} \\ \textcolor{green}{f''(8)} &= -\dfrac{2}{9} \cdot \dfrac{1}{32} = \textcolor{green}{-\dfrac{1}{144}} \end{aligned} \]
4. Sett inn i formelen Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} p_2(x) &= \textcolor{blue}{2} + \textcolor{red}{\dfrac{1}{12}}(x - 8) \\ &\quad + \dfrac{\textcolor{green}{-\tfrac{1}{144}}}{2}(x - 8)^2 \\ &= 2 + \dfrac{1}{12}(x - 8) \\ &\quad - \dfrac{1}{288}(x - 8)^2 \end{aligned} \]

Oppgave 5b)

Bruk p2(x) p_2(x) til å estimere 103. \sqrt[3]{10}\text{.} Bruk også formelen for feilleddet til å avgjøre om estimatet er for stort eller for lite.
Vis løsning på oppgave 5b
Svar
Avrundet til tre desimaler:
103≈15572≈2,153‾‾ \underline{\underline{\sqrt[3]{10} \approx \dfrac{155}{72} \approx 2{,}153}}
Estimatet er for lite‾‾ \underline{\underline{\text{Estimatet er for lite}}}
Selv om du ikke fikk til a), kan du løse denne: \( p_2(x) \) står i oppgaveteksten.
Siden \( {\sqrt[3]{10} = f(10)}\text{,} \) setter vi \( {x = 10} \) inn i \( p_2\text{.} \) Fortegnet til feilleddet sier om estimatet er for stort eller for lite.
1. Regn ut estimatet I a) fant vi: \[ \begin{aligned} p_2(x) = 2 &+ \dfrac{1}{12}(x - 8) \\ &- \dfrac{1}{288}(x - 8)^2 \end{aligned} \]
Med \( {x = 10} \) er \( {x - 8 = 2}\text{:} \) \[ \begin{aligned} p_2(10) &= 2 + \dfrac{1}{12} \cdot 2 - \dfrac{1}{288} \cdot 2^2 \\ &= 2 + \dfrac{1}{6} - \dfrac{1}{72} \\ &= \dfrac{144 + 12 - 1}{72} = \dfrac{155}{72} \end{aligned} \]
Avrundet til tre desimaler er estimatet: \[ \sqrt[3]{10} \approx \dfrac{155}{72} \approx 2{,}153 \]
2. Skriv opp feilleddet Formelen for feilleddet forteller oss at det finnes et tall \( \textcolor{magenta}{c} \) mellom \( 8 \) og \( x \) slik at: \[ \begin{aligned} f(x) &= p_2(x) + R_2(x) \\ R_2(x) &= \dfrac{f'''(\textcolor{magenta}{c})}{3!}(x - 8)^3 \end{aligned} \]
3. Finn fortegnet I a) fant vi \( {f''(x) = -\dfrac{2}{9}x^{-\tfrac{5}{3}}}\text{.} \) Vi deriverer en gang til med potensregelen, som i videoen Derivasjonsregler/​Formler: \[ f'''(x) = -\dfrac{2}{9} \cdot \left(-\dfrac{5}{3}\right)x^{-\tfrac{8}{3}} = \dfrac{10}{27}x^{-\tfrac{8}{3}} \]
Tallet \( \textcolor{magenta}{c} \) ligger mellom \( 8 \) og \( 10\text{,} \) så \( {\textcolor{magenta}{c} > 0} \) og: \[ f'''(\textcolor{magenta}{c}) = \dfrac{10}{27}\,\textcolor{magenta}{c}^{-\tfrac{8}{3}} > 0 \]
Med \( {x = 10} \) er også \( {(10 - 8)^3 = 8 > 0}\text{,} \) så: \[ R_2(10) = \dfrac{f'''(\textcolor{magenta}{c})}{6} \cdot 8 > 0 \]
Feilleddet er positivt, så den sanne verdien er større enn estimatet: \[ \sqrt[3]{10} = p_2(10) + R_2(10) > p_2(10) \]Estimatet er altså for lite.
Kontroll: \( {155^3 = 3\,723\,875} \) og \( {10 \cdot 72^3 = 3\,732\,480}\text{,} \) så \( {\left(\tfrac{155}{72}\right)^3 < 10}\text{.} \)

MEK2000 konteeksamen 2021

Oppgave 5

På de følgende tre bildene er den heltrukne kurven grafen til en funksjon f, f\text{,} mens de stiplede kurvene er grafene til polynomer p0, p_0\text{,} p1 p_1 og p2 p_2 av grad henholdsvis 0, 0\text{,} 1 1 og 2. 2\text{.} Alle grafer går gjennom punktet (a,f(a)). (a, f(a))\text{.}
Hvilke av polynomene p0, p_0\text{,} p1 p_1 og p2 p_2 er et Taylor-polynom til f f rundt punktet x=a? {x = a}\text{?} Begrunn svaret.
Vis løsning på oppgave 5

Svar

p0 p_0 og p1 p_1 er Taylor-polynomer til f f rundt x=a, {x = a}\text{,} men ikke p2: p_2\text{:}
p0=T0,p1=T1,p2≠T2‾‾ \underline{\underline{p_0 = T_0, \quad p_1 = T_1, \quad p_2 \ne T_2}}
Taylor-polynomet av grad \( n \) har samme verdi og de samme \( n \) første deriverte som \( f \) i \( {x = a}\text{.} \) Vi sjekker derfor verdi, stigning og krumning i hvert bilde.
1. Skriv opp kravene Taylor-polynomet av grad \( n \) til \( f \) rundt \( {x = a} \) er: \[ T_n(x) = \sum_{k=0}^{n} \dfrac{f^{(k)}(a)}{k!}\,(x - a)^k \]Hvis du er usikker på Taylor-polynomet, kan du se videoen Taylor & Mclauren polynomer DEL 2.
Det er det eneste polynomet av grad høyst \( n \) som har samme verdi og de samme deriverte opp til orden \( n \) som \( f \) i \( a\text{,} \) som i videoen Taylor & Mclauren polynomer DEL 1. For gradene her er kravene: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{T_n(a)} &= \textcolor{blue}{f(a)} \\ \textcolor{red}{T_n'(a)} &= \textcolor{red}{f'(a)} \quad \text{når } n \ge 1 \\ \textcolor{green}{T_n''(a)} &= \textcolor{green}{f''(a)} \quad \text{når } n \ge 2 \end{aligned} \]
Samme verdi betyr at grafene går gjennom samme punkt, samme stigning at de har samme tangent, og samme andrederiverte at de krummer like mye.
2. Sjekk hvert polynom \( p_0 \) er konstant og går gjennom \( (a, f(a))\text{.} \) Grad \( 0 \) krever bare samme verdi, så: \[ \textcolor{blue}{p_0(a) = f(a)} \quad \Rightarrow \quad p_0 = T_0 \]
\( p_1 \) er en rett linje som berører grafen i \( (a, f(a)) \) og ligger over den på begge sider. En linje med en annen stigning ville krysset grafen der, så \( p_1 \) er tangenten: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{p_1(a)} &= \textcolor{blue}{f(a)} \\ \textcolor{red}{p_1'(a)} &= \textcolor{red}{f'(a)} \end{aligned} \quad \Rightarrow \quad p_1 = T_1 \]
\( p_2 \) følger \( f \) tett rundt \( a\text{,} \) men krummer oppover, mens \( f \) krummer nedover. De andrederiverte er derfor ulike: \[ \textcolor{green}{p_2''(a) > 0 > f''(a)} \quad \Rightarrow \quad p_2 \ne T_2 \]