Universitetseksamen etter tema
Øv på ett tema om gangen med oppgavene fra universitetseksamenene vi har lagt ut, foreløpig NTNU Matematikk 1, NTNU Matematikk 3, OsloMet Matte 2000 og OsloMet Matte 3000. Velg område og tema, så henter vi oppgavene fra alle settene. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.
Område
Emne
geometriske rekker
Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.
4 oppgaver i OsloMet Matte 2000 om geometriske rekker
Oppgavene
Oppgave 2
- Flere oppgaver om differenslikninger,
- Flere oppgaver om geometriske rekker,
- Flere oppgaver om rekker,
- Flere oppgaver om tallfølger
Ledda i tallfølgen oppfyller differenslikninga
Oppgave 2a)
Med utgangspunkt i startkrava
og differenslikninga over, bestem de tre neste ledda i følgen – altså og
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 2a
Svar
Vi løser differenslikningen for \( y_n\text{.} \) Da får vi hvert ledd fra de to forrige, og vi regner ut ett ledd om gangen.
1. Løs for det nyeste leddet
Vi flytter de to andre leddene over og deler på \( 2\text{:} \)
\[ \begin{aligned} 2y_n &= 2\textcolor{blue}{y_{n-2}} - 3\textcolor{red}{y_{n-1}} \\ y_n &= \textcolor{blue}{y_{n-2}} - \dfrac{3}{2}\textcolor{red}{y_{n-1}} \end{aligned} \]
Hvert nytt ledd er altså leddet to plasser før, i blått, minus \( \dfrac{3}{2} \) ganger leddet rett før, i rødt.
2. Regn ut ett ledd om gangen
Vi starter med \( {\textcolor{blue}{y_0 = 1}} \) og \( {\textcolor{red}{y_1 = -2}}\text{,} \) og bruker hvert nytt ledd i neste linje:
\[ \begin{aligned} y_2 &= \textcolor{blue}{1} - \dfrac{3}{2} \cdot (\textcolor{red}{-2}) = 1 + 3 = 4 \\ y_3 &= \textcolor{blue}{-2} - \dfrac{3}{2} \cdot \textcolor{red}{4} = -2 - 6 = -8 \\ y_4 &= \textcolor{blue}{4} - \dfrac{3}{2} \cdot (\textcolor{red}{-8}) = 4 + 12 = 16 \end{aligned} \]
Oppgave 2b)
Vis hvordan vi kan komme fram til at den generelle løsninga av differenslikninga er
Bestem så den løsninga som oppfyller startkrava fra a).
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 2b
Svar
Røttene og gir den generelle løsningen, og startkravene fra a) gir:
Vi prøver med en løsning på formen \( {y_n = r^n}\text{.} \) Det gir en andregradslikning for \( r\text{,} \) og de to røttene gir den generelle løsningen. Startkravene bestemmer så \( A \) og \( B\text{.} \)
1. Prøv med en potens
Vi setter \( {y_n = r^n} \) med \( r \ne 0 \) inn i differenslikningen:
\[ 2r^n + 3r^{n-1} - 2r^{n-2} = 0 \]
Vi deler på \( {r^{n-2}}\text{,} \) som ikke er \( 0\text{,} \) og får den karakteristiske likningen:
\[ 2r^2 + 3r - 2 = 0 \]
2. Løs den karakteristiske likningen
abc-formelen forteller oss at:
\[ r = \dfrac{-\textcolor{red}{b} \pm \sqrt{\textcolor{red}{b}^2 - 4\textcolor{blue}{a}\textcolor{green}{c}}}{2\textcolor{blue}{a}} \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Andregradslikninger & abc-formelen.
Her er \( {\textcolor{blue}{a} = \textcolor{blue}{2}}\text{,} \) \( {\textcolor{red}{b} = \textcolor{red}{3}} \) og \( {\textcolor{green}{c} = \textcolor{green}{-2}}\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} r &= \dfrac{-\textcolor{red}{3} \pm \sqrt{\textcolor{red}{3}^2 - 4 \cdot \textcolor{blue}{2} \cdot (\textcolor{green}{-2})}}{2 \cdot \textcolor{blue}{2}} \\ &= \dfrac{-3 \pm \sqrt{25}}{4} = \dfrac{-3 \pm 5}{4} \end{aligned} \]
Det gir oss de to røttene:
\[ r = -2 \quad \text{eller} \quad r = \dfrac{1}{2} \]
3. Sett sammen den generelle løsningen
Både \( {(-2)^n} \) og \( {\left(\dfrac{1}{2}\right)^n} \) løser altså likningen. Den er lineær med høyreside \( 0\text{,} \) så konstanter ganger løsninger, lagt sammen, er også en løsning:
\[ y_n = A(-2)^n + B\left(\dfrac{1}{2}\right)^n \]
Startverdiene \( y_0 \) og \( y_1 \) bestemmer hele følgen, og med de to konstantene kan vi treffe hvilke startverdier som helst. Derfor er dette den generelle løsningen.
4. Bruk startkravene
Med \( {n = 0} \) og \( {n = 1} \) gir startkravene fra a):
\[ \begin{aligned} y_0 &= A + B = 1 \\ y_1 &= -2A + \dfrac{1}{2}B = -2 \end{aligned} \]
Den første likningen gir \( {B = 1 - A}\text{.} \) Vi setter det inn i den andre og ganger med \( 2\text{:} \)
\[ \begin{aligned} -4A + (1 - A) &= -4 \\ -5A &= -5 \\ A = 1, \quad B &= 0 \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ y_n = 1 \cdot (-2)^n + 0 \cdot \left(\dfrac{1}{2}\right)^n = (-2)^n \]
Kontroll: \( {(-2)^2 = 4}\text{,} \) \( {(-2)^3 = -8} \) og \( {(-2)^4 = 16}\text{,} \) det samme som i a).
Oppgave 2c)
Vi ser nå bort fra startkrava og tenker oss at og i utgangspunktet, kan ha hvilke verdier som helst.
Hvilke eventuelle krav må vi stille til de ukjente konstantene og/eller for at rekka
skal konvergere?
Når rekka konvergerer, hva konvergerer den mot?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 2c
Svar
Rekka konvergerer bare når og da for alle
Selv om du ikke fikk til b), kan du løse denne: den generelle løsningen står i oppgaveteksten til b).
Leddene er en sum av to geometriske følger, med kvotient \( {-2} \) og \( \dfrac{1}{2}\text{.} \) Vi ser hva hver av dem gjør når \( n \) vokser, og summerer så som en geometrisk rekke.
1. Se på leddene
I oppgaveteksten til b) står det at leddene er:
\[ y_n = \textcolor{red}{A(-2)^n} + \textcolor{blue}{B\left(\dfrac{1}{2}\right)^n} \]
Når \( n \) vokser, går det andre leddet mot \( 0\text{.} \) Er \( A \ne 0\text{,} \) vokser derimot det første leddet i tallverdi:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{B\left(\dfrac{1}{2}\right)^n} &\to 0 \\ \left|\textcolor{red}{A(-2)^n}\right| &= |A| \cdot 2^n \to \infty \end{aligned} \]
Går leddene mot uendelig i tallverdi, divergerer rekka, som i videoen Konvergens & divergens intro:
\[ |y_n| \to \infty \;\Rightarrow\; \sum_{n=0}^{\infty} y_n \text{ divergerer} \]
Kravet er derfor:
\[ A = 0 \]
2. Summer den geometriske rekka
Med \( {A = 0} \) er rekka geometrisk, med første ledd \( {\textcolor{blue}{a_1} = y_0 = \textcolor{blue}{B}} \) og kvotient \( {\textcolor{green}{k} = \textcolor{green}{\dfrac{1}{2}}}\text{.} \) Leddene er:
\[ \textcolor{blue}{B} + \textcolor{blue}{B} \cdot \textcolor{green}{\dfrac{1}{2}} + \textcolor{blue}{B} \cdot \left(\textcolor{green}{\dfrac{1}{2}}\right)^2 + \ldots \]
Summen av en uendelig geometrisk rekke med \( {|\textcolor{green}{k}| < 1} \) er, som i videoen Geometrisk rekke test:
\[ S = \dfrac{\textcolor{blue}{a_1}}{1 - \textcolor{green}{k}} \]
Her er \( {|\textcolor{green}{k}| = \dfrac{1}{2} < 1}\text{,} \) så rekka konvergerer for alle \( B\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \sum_{n=0}^{\infty} y_n = \dfrac{\textcolor{blue}{B}}{1 - \textcolor{green}{\dfrac{1}{2}}} = 2B \]
Oppgave 5
- Flere oppgaver om geometriske rekker,
- Flere oppgaver om potensrekker,
- Flere oppgaver om rekker,
- Flere oppgaver om taylorrekker
Taylorrekken om (Maclaurinrekken) for funksjonen
er
Oppgave 5a)
Vis, ved direkte utregning, at dette stemmer for leddene til og med andre orden.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 5a
Svar
Direkte utregning og summen gir de samme leddene til og med andre orden:
Vi deriverer \( f \) to ganger og setter inn \( {x = 0} \) i formelen for Maclaurinrekken. Så sammenligner vi med de første leddene i summen.
1. Skriv opp Maclaurinrekken
Maclaurinrekken er Taylorrekken om \( {x = 0}\text{,} \) som i videoen Taylor & Mclauren polynomer DEL 2. Til og med andre orden er den:
\[ f(0) + f'(0)x + \dfrac{f''(0)}{2!}x^2 \]
2. Deriver én gang
Vi skriver \( {f(x) = \textcolor{green}{w}^{-1}} \) med kjernen \( {\textcolor{green}{w} = \textcolor{green}{x^2 + 1}}\text{,} \) så \( {\textcolor{green}{w'} = \textcolor{green}{2x}}\text{.} \) Kjerneregelen forteller oss at:
\[ \left(\textcolor{green}{w}^{-1}\right)' = -\textcolor{green}{w}^{-2} \cdot \textcolor{green}{w'} \]Hvis du er usikker på regelen, kan du se videoen Kjerneregelen.
Plugger vi inn kjernen, får vi:
\[ \begin{aligned} f'(x) &= -(\textcolor{green}{x^2 + 1})^{-2} \cdot \textcolor{green}{2x} \\ &= -2x(x^2 + 1)^{-2} \end{aligned} \]
3. Deriver én gang til
\( f'(x) \) er et produkt av \( {-2x} \) og \( {(x^2 + 1)^{-2}}\text{,} \) så vi deriverer med produktregelen, som i videoen Eksamen vår 2019 - opg 5b. Produktregelen forteller oss at:
\[ (\textcolor{red}{u} \cdot \textcolor{blue}{v})' = \textcolor{red}{u'} \cdot \textcolor{blue}{v} + \textcolor{red}{u} \cdot \textcolor{blue}{v'} \]
Her er, med kjerneregelen en gang til for \( \textcolor{blue}{v'}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \textcolor{red}{u} &= \textcolor{red}{-2x} \\ \textcolor{red}{u'} &= \textcolor{red}{-2} \\ \textcolor{blue}{v} &= \textcolor{blue}{(x^2 + 1)^{-2}} \\ \textcolor{blue}{v'} &= \textcolor{blue}{-2(x^2 + 1)^{-3} \cdot 2x} \\ &= \textcolor{blue}{-4x(x^2 + 1)^{-3}} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} f''(x) &= \textcolor{red}{-2} \cdot \textcolor{blue}{(x^2 + 1)^{-2}} \\ &\quad + (\textcolor{red}{-2x}) \cdot \textcolor{blue}{(-4x)(x^2 + 1)^{-3}} \\ &= -2(x^2 + 1)^{-2} \\ &\quad + 8x^2(x^2 + 1)^{-3} \end{aligned} \]
4. Regn ut verdiene i null
Når \( {x = 0}\text{,} \) er \( {x^2 + 1 = 1}\text{,} \) og alle potenser av \( 1 \) er \( 1\text{:} \)
\[ \begin{aligned} f(0) &= \dfrac{1}{1} = 1 \\ f'(0) &= -1 \cdot 2 \cdot 0 = 0 \\ f''(0) &= -2 \cdot 1 + 0 = -2 \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn i Maclaurinrekken, får vi:
\[ 1 + 0 \cdot x + \dfrac{-2}{2!}x^2 = 1 - x^2 \]
5. Sammenlign med summen
Leddene i summen med grad til og med \( 2 \) er de med \( {n = 0} \) og \( {n = 1}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} n = 0&: \quad (-1)^0 x^0 = 1 \\ n = 1&: \quad (-1)^1 x^2 = -x^2 \end{aligned} \]
Neste ledd, med \( {n = 2}\text{,} \) er \( x^4\text{.} \) Leddene til og med andre orden er altså \( {1 - x^2} \) begge steder, og det stemmer.
Oppgave 5b)
For hvilke verdier av konvergerer denne rekken?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 5b
Svar
Rekken konvergerer for:
Leddene er potenser av \( {-x^2}\text{,} \) så rekken er geometrisk. En geometrisk rekke konvergerer når kvotienten har absoluttverdi under \( 1\text{.} \)
1. Finn kvotienten
Vi skriver leddet som én potens med eksponent \( n\text{:} \)
\[ (-1)^n x^{2n} = (-1)^n (x^2)^n = (\textcolor{red}{-x^2})^n \]
Det gir oss:
\[ \begin{aligned} \sum_{n=0}^{\infty} (\textcolor{red}{-x^2})^n &= 1 + (\textcolor{red}{-x^2}) \\ &\quad + (\textcolor{red}{-x^2})^2 + \cdots \end{aligned} \]
Dette er en geometrisk rekke med første ledd \( 1 \) og kvotient \( {\textcolor{red}{k} = \textcolor{red}{-x^2}}\text{.} \)
2. Bruk testen for geometriske rekker
En geometrisk rekke konvergerer når absoluttverdien til kvotienten er under \( 1\text{,} \) og divergerer ellers, som i videoen Geometrisk rekke test:
\[ \begin{aligned} |\textcolor{red}{k}| < 1 &\quad \Rightarrow \quad \text{konvergerer} \\ |\textcolor{red}{k}| \geq 1 &\quad \Rightarrow \quad \text{divergerer} \end{aligned} \]
Her er \( {\textcolor{red}{k} = \textcolor{red}{-x^2}}\text{,} \) så rekken konvergerer når:
\[ \begin{aligned} |\textcolor{red}{-x^2}| &< 1 \\ x^2 &< 1 \\ -1 < x &< 1 \end{aligned} \]
For \( {|x| \geq 1} \) er \( {|\textcolor{red}{k}| = x^2 \geq 1}\text{,} \) så rekken divergerer. For eksempel gir \( {x = 1} \) rekken \( {1 - 1 + 1 - 1 + \cdots}\text{,} \) der delsummene hopper mellom \( 1 \) og \( 0\text{.} \)
Oppgave 4
- Flere oppgaver om geometriske rekker,
- Flere oppgaver om konvergenstester,
- Flere oppgaver om potensrekker,
- Flere oppgaver om rekker,
- Flere oppgaver om taylorrekker
Oppgave 4a)
Bruk sumformelen for en geometrisk rekke
til å uttrykke som en geometrisk rekke. For hvilke verdier av konvergerer denne rekka?
Hint:
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4a
Svar
Rekka og intervallet der den konvergerer, er:
Hintet skriver \( \dfrac{1}{x} \) på samme form som sumformelen, med \( {k = 1 - x}\text{.} \) Rekka konvergerer når \( {|k| < 1}\text{.} \)
1. Bruk sumformelen
Sumformelen gjelder når \( {|\textcolor{blue}{k}| < 1}\text{:} \)
\[ \sum_{n=0}^{\infty} \textcolor{blue}{k}^n = \dfrac{1}{1 - \textcolor{blue}{k}} \]Når \( {|\textcolor{blue}{k}| \ge 1}\text{,} \) divergerer rekka, som i videoen Geometrisk rekke test.
Hintet gir \( \dfrac{1}{x} \) på samme form, med \( {\textcolor{blue}{k} = \textcolor{blue}{1 - x}}\text{:} \)
\[ \dfrac{1}{x} = \dfrac{1}{1 - (\textcolor{blue}{1 - x})} = \sum_{n=0}^{\infty} (\textcolor{blue}{1 - x})^n \]
2. Finn hvor rekka konvergerer
Rekka konvergerer når \( {|\textcolor{blue}{1 - x}| < 1}\text{,} \) altså når:
\[ \begin{aligned} -1 < 1 - x &< 1 \\ -2 < -x &< 0 \\ 0 < x &< 2 \end{aligned} \]Vi trakk fra \( 1 \) og ganget med \( {-1}\text{,} \) som snur ulikhetene.
Oppgave 4b)
Bruk rekka du fant i a) til å vise at Taylor-rekka til rundt er
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4b
Svar
Taylor-rekka til rundt er, for
Vi bruker rekka for \( \dfrac{1}{x} \) fra a).
\( \ln(x) \) er en antiderivert til \( \dfrac{1}{x}\text{.} \) Vi integrerer derfor rekka fra a) ledd for ledd, fra \( 1 \) til \( x\text{.} \)
1. Skriv logaritmen som et integral
Siden \( {\ln(1) = 0}\text{,} \) er:
\[ \ln(x) = \int_1^x \dfrac{1}{t}\,dt \]Hvis du er usikker på at \( \ln(x) \) er en antiderivert til \( \dfrac{1}{x}\text{,} \) kan du se videoen Basic integrasjonsregler/formler.
I a) fant vi, for \( {0 < t < 2}\text{:} \)
\[ \dfrac{1}{t} = \sum_{n=0}^{\infty} (\textcolor{blue}{1 - t})^n \]
2. Integrer ledd for ledd
Innenfor konvergensintervallet kan vi integrere rekka ledd for ledd, som i videoen Oppgave 2c - Integral ved hjelp av potensrekke. For \( {0 < x < 2} \) får vi:
\[ \ln(x) = \sum_{n=0}^{\infty} \int_1^x (\textcolor{blue}{1 - t})^n\,dt \]
Vi skriver \( {(\textcolor{blue}{1 - t})^n = \textcolor{darkorange}{(-1)^n}(\textcolor{red}{t - 1})^n}\text{.} \) For \( {n \neq -1} \) forteller potensregelen oss at:
\[ \int \textcolor{red}{u}^n\,d\textcolor{red}{u} = \dfrac{\textcolor{red}{u}^{n+1}}{n + 1} + C \]Hvis du er usikker på potensregelen, kan du se videoen Basic integrasjonsregler/formler.
Med \( {\textcolor{red}{u} = \textcolor{red}{t - 1}}\text{,} \) som har derivert \( 1\text{,} \) får vi:
\[ \begin{aligned} \int_1^x (\textcolor{red}{t - 1})^n\,dt &= \left[\dfrac{(\textcolor{red}{t - 1})^{n+1}}{n + 1}\right]_1^x \\ &= \dfrac{(x - 1)^{n+1}}{n + 1} \end{aligned} \]
Nedre grense gir \( 0\text{,} \) siden \( {(1 - 1)^{n+1} = 0}\text{.} \) Hvert ledd blir derfor:
\[ \int_1^x (\textcolor{blue}{1 - t})^n\,dt = \textcolor{darkorange}{(-1)^n}\,\dfrac{(x - 1)^{n+1}}{n + 1} \]
3. Kjenn igjen Taylor-rekka
Slår vi dette sammen, får vi for \( {0 < x < 2}\text{:} \)
\[ \ln(x) = \sum_{n=0}^{\infty} \textcolor{darkorange}{(-1)^n}\,\dfrac{(x - 1)^{n+1}}{n + 1} \]
Dette er en potensrekke i \( {x - 1} \) som er lik \( \ln(x) \) rundt \( {x = 1}\text{.} \) En slik rekke er alltid Taylor-rekka til funksjonen, fordi koeffisientene må være de samme som i Taylor-polynomet, som i videoen Taylor & Mclauren polynomer DEL 2:
\[ f(x) = \sum_{k=0}^{\infty} \dfrac{f^{(k)}(1)}{k!}\,(x - 1)^k \]Dermed er dette Taylor-rekka til \( \ln(x) \) rundt \( {x = 1}\text{.} \)
Oppgave 4c)
Finn en tilnærmet verdi til ved å ta med noen ledd fra Taylor-rekka i oppgave b). Velg selv hvor mange ledd du vil ta med. Gi en øvre begrensning på feilen du gjør når du erstatter med denne summen.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4c
Svar
Med fire ledd er tilnærmingen og feilgrensen:
Selv om du ikke fikk til b), kan du løse denne: Taylor-rekka står i oppgaveteksten til b).
Med \( {x = 2} \) blir rekka alternerende, med ledd som avtar mot \( 0\text{.} \) Da er feilen høyst like stor som det første leddet vi ikke tar med.
1. Sett inn endepunktet
I b) fant vi Taylor-rekka:
\[ \ln(x) = \sum_{n=0}^{\infty} \textcolor{darkorange}{(-1)^n}\,\dfrac{(x - 1)^{n+1}}{n + 1} \]
Den gjelder også i endepunktet \( {x = 2}\text{,} \) siden restleddet i Taylors formel går mot \( 0 \) der. Med \( {x - 1 = 1} \) får vi:
\[ \begin{aligned} \ln(2) &= \sum_{n=0}^{\infty} \textcolor{darkorange}{(-1)^n}\,\textcolor{green}{\dfrac{1}{n + 1}} \\ &= 1 - \dfrac{1}{2} + \dfrac{1}{3} - \dfrac{1}{4} + \dfrac{1}{5} - \cdots \end{aligned} \]
2. Ta med fire ledd
Vi velger fire ledd og kaller summen \( S_4\text{:} \)
\[ \begin{aligned} S_4 &= 1 - \dfrac{1}{2} + \dfrac{1}{3} - \dfrac{1}{4} \\ &= \dfrac{12 - 6 + 4 - 3}{12} = \dfrac{7}{12} \end{aligned} \]
3. Finn en grense for feilen
Leddene har annethvert fortegn, med \( {\textcolor{green}{a_n} = \textcolor{green}{\dfrac{1}{n + 1}}}\text{.} \) Testen for alternerende rekker har to krav, som i videoen Alternerende rekker med eksempler!, og begge holder:
\[ \begin{aligned} \lim_{n \to \infty} \dfrac{1}{n + 1} &= 0 \\ \dfrac{1}{n + 2} &< \dfrac{1}{n + 1} \end{aligned} \]
For en slik rekke ligger summen alltid mellom to delsummer etter hverandre. Feilen etter \( N \) ledd er derfor høyst det første leddet vi ikke tar med:
\[ |S - S_N| \le \textcolor{green}{a_N} \]
Med \( {N = 4} \) gir det:
\[ \left|\ln(2) - S_4\right| \le \textcolor{green}{a_4} = \textcolor{green}{\dfrac{1}{5}} \]
Andre valg er også riktige: med \( N \) ledd er feilen høyst \( {\dfrac{1}{N + 1}}\text{,} \) for eksempel \( \dfrac{1}{11} \) med ti ledd.
Kontroll: \( {\ln(2) \approx 0{,}693} \) ligger mellom \( {S_4 = \dfrac{7}{12} \approx 0{,}583} \) og \( {S_5 = \dfrac{7}{12} + \dfrac{1}{5} = \dfrac{47}{60} \approx 0{,}783}\text{.} \)
Oppgave 2
- Flere oppgaver om geometriske rekker,
- Flere oppgaver om konvergenstester,
- Flere oppgaver om potensrekker,
- Flere oppgaver om rekker
Forklar at rekka
ikke er en geometrisk rekke.
For hvilke verdier av konvergerer denne rekka? Nevn hvilke konvergenstester du bruker.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 2
Svar
Rekka er ikke geometrisk, og forholdstesten, p-rekker og alternerende rekker gir:
I en geometrisk rekke er forholdet mellom to ledd på rad fast, men her avhenger det av \( n\text{.} \) Forholdstesten gir et åpent intervall, og endepunktene sjekker vi for seg.
1. Forklar at rekka ikke er geometrisk
En rekke er geometrisk når vi ganger med det samme tallet \( k \) for å komme fra ett ledd til det neste, som i videoen Geometriske rekker intro:
\[ \dfrac{\textcolor{red}{a_{n+1}}}{\textcolor{blue}{a_n}} = k \quad \text{for alle } n \]
Her er:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a_n} &= \textcolor{blue}{\dfrac{(x+2)^n}{\sqrt{n}}} \\ \textcolor{red}{a_{n+1}} &= \textcolor{red}{\dfrac{(x+2)^{n+1}}{\sqrt{n+1}}} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi for \( {x \ne -2}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \dfrac{\textcolor{red}{a_{n+1}}}{\textcolor{blue}{a_n}} &= \textcolor{red}{\dfrac{(x+2)^{n+1}}{\sqrt{n+1}}} \cdot \textcolor{blue}{\dfrac{\sqrt{n}}{(x+2)^n}} \\ &= (x+2)\sqrt{\dfrac{n}{n+1}} \end{aligned} \]
Forholdet avhenger av \( n\text{.} \) Med \( {n = 1} \) og \( {n = 2} \) får vi:
\[ \sqrt{\dfrac{1}{2}} \ne \sqrt{\dfrac{2}{3}} \quad \Rightarrow \quad \dfrac{a_2}{a_1} \ne \dfrac{a_3}{a_2} \]Rekka er derfor ikke geometrisk.
2. Bruk forholdstesten
For \( {x = -2} \) er alle leddene \( 0\text{,} \) så der konvergerer rekka. For \( {x \ne -2} \) forteller forholdstesten oss at rekka konvergerer når \( {\rho < 1} \) og divergerer når \( {\rho > 1}\text{,} \) der:
\[ \rho = \lim_{n \to \infty} \left| \dfrac{\textcolor{red}{a_{n+1}}}{\textcolor{blue}{a_n}} \right| \]Slik bruker vi den i videoen Forholdstest, med eksempel!!.
Forholdet fant vi over, og \( {\dfrac{n}{n+1}} \) går mot \( 1\text{:} \)
\[ \rho = \lim_{n \to \infty} |x+2|\sqrt{\dfrac{n}{n+1}} = |x+2| \]
Rekka konvergerer altså når:
\[ |x+2| < 1 \quad \Leftrightarrow \quad -3 < x < -1 \]og divergerer når \( {|x+2| > 1}\text{.} \)
3. Sjekk endepunktene
I endepunktene er \( {\rho = 1}\text{,} \) og da sier forholdstesten ingenting. Vi sjekker dem for seg, som i videoen Oppgave 2b - Konvergeringsområdet - Prøveeksamen 2020 (BYPE 2000).
For \( {\textcolor{darkorange}{x = -1}} \) er \( {x + 2 = 1}\text{,} \) så rekka blir en p-rekke:
\[ \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1}{\sqrt{n}} = \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1}{n^{1/2}} \]
P-rekkeregelen forteller oss at:
\[ \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1}{n^p} \text{ divergerer når } p \le 1 \]Hvis du er usikker på regelen, kan du se videoen Integraltest & P-rekker.
Her er:
\[ p = \dfrac{1}{2} \le 1 \quad \Rightarrow \quad \text{divergerer} \]
For \( {\textcolor{magenta}{x = -3}} \) er \( {x + 2 = -1}\text{,} \) så rekka blir alternerende:
\[ \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{\sqrt{n}} = \sum_{n=1}^{\infty} (-1)^n \cdot \textcolor{green}{\dfrac{1}{\sqrt{n}}} \]
Testen for alternerende rekker forteller oss at \( {\sum (-1)^n \textcolor{green}{b_n}} \) med positive \( \textcolor{green}{b_n} \) konvergerer når:
\[ \lim_{n \to \infty} \textcolor{green}{b_n} = 0 \quad \text{og} \quad \textcolor{green}{b_{n+1}} < \textcolor{green}{b_n} \]Hvis du er usikker på testen, kan du se videoen Alternerende rekker med eksempler!.
Her er \( {\textcolor{green}{b_n} = \textcolor{green}{\dfrac{1}{\sqrt{n}}}}\text{,} \) og \( {\sqrt{n + 1} > \sqrt{n}}\text{,} \) så:
\[ \begin{aligned} \lim_{n \to \infty} \textcolor{green}{\dfrac{1}{\sqrt{n}}} &= 0 \\ \textcolor{green}{\dfrac{1}{\sqrt{n+1}}} &< \textcolor{green}{\dfrac{1}{\sqrt{n}}} \end{aligned} \]
Begge kravene holder, så rekka konvergerer i \( {\textcolor{magenta}{x = -3}}\text{.} \)
4. Slå sammen
Slår vi dette sammen, får vi:
\[ \textcolor{magenta}{-3} \le x < \textcolor{darkorange}{-1} \]