Eksamensoppgaver etter tema
Øv på ett tema om gangen. Velg fag og tema, så henter vi oppgavene fra alle eksamenene vi har lagt ut. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.
Fag
Del
modellering
Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.
15 oppgaver i 1T om modellering · viser 1–10
Oppgavene
1T vår 2026 - Del 2 - med hjelpemidler
Oppgave 3
6 poeng
- Flere oppgaver om eksponentialfunksjoner,
- Flere oppgaver om lineære funksjoner,
- Flere oppgaver om modellering
Vipa er en kritisk truet fugleart i Norge.
I 2013 ble bestanden av viper anslått til å være omtrent 9000 par. I 2022 var bestanden omtrent 2500 par.
Tor antar at bestanden av viper har avtatt lineært og vil fortsette å avta lineært i årene framover. Egil antar at nedgangen har vært, og fortsatt vil være, eksponentiell.
La være antall år etter 2013.
Oppgave 3a)
Lag en modell som viser utviklingen av vipebestanden ut fra Tors antakelser.
Forklar hva modellen forteller om utviklingen.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3a
Svar
Med stigningstallet avrundet til én desimal går bestanden ned med omtrent 722 par per år og er borte mellom 2025 og 2026:
Lineær nedgang betyr at bestanden går ned med like mange par hvert år. Vi finner den rette linja gjennom punktene \( (0, 9000) \) og \( (9, 2500)\text{.} \)
Metode: Med kalkulator
1. Finn stigningstallet og konstantleddet
En lineær modell har stigningstallet \( \textcolor{red}{a} \) og konstantleddet \( \textcolor{blue}{b}\text{,} \) som er verdien når \( {x = 0}\text{:} \)
\[ f(x) = \textcolor{red}{a}x + \textcolor{blue}{b} \]Hvis du er usikker på dette, kan du se videoen Oppgave 4A - Del 2 - R1 Eksamen Høst 2025.
I 2013 er \( {x = 0}\text{,} \) så \( {\textcolor{blue}{b} = \textcolor{blue}{9000}}\text{.} \) Stigningstallet er endringen i bestanden delt på antall år fra 2013 til 2022:
\[ \begin{aligned} \textcolor{red}{a} &= \dfrac{\Delta y}{\Delta x} = \dfrac{2500 - 9000}{9 - 0} \\ \textcolor{red}{a} &= -\dfrac{6500}{9} \approx \textcolor{red}{-722{,}2} \end{aligned} \]
Det gir modellen:
\[ f(x) \approx \textcolor{red}{-722{,}2}x + \textcolor{blue}{9000} \]
2. Forklar hva modellen forteller
Stigningstallet forteller at bestanden går ned med omtrent 722 par hvert år. Vi finner når den blir \( 0\text{:} \)
\[ \begin{aligned} -722{,}2x + 9000 &= 0 \\ x &= \dfrac{9000}{722{,}2} \approx 12{,}5 \end{aligned} \]Ifølge modellen er vipa borte omtrent 12,5 år etter 2013, altså mellom 2025 og 2026. Etter det gir modellen negative tall, så den kan bare brukes fram til da.
Metode: Med GeoGebra
1. Lag modellen med regresjon
Vi lager en liste med de to punktene, bruker lineær regresjon med RegLin og finner nullpunktet med Nullpunkt:
Skriv inn i GeoGebra:
l1 = {(0, 9000), (9, 2500)}
f(x) = RegLin(l1)
N = Nullpunkt(f)
GeoGebra gir \( {f(x) \approx -722{,}2222x + 9000} \) og nullpunktet \( {N \approx (12{,}4615,\ 0)}\text{.} \) Bestanden går ned med omtrent 722 par hvert år og er borte mellom 2025 og 2026.
Oppgave 3b)
Lag en modell som viser utviklingen av vipebestanden ut fra Egils antakelser.
Forklar hva modellen forteller om utviklingen.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3b
Svar
Med vekstfaktoren avrundet til fire desimaler går bestanden ned med omtrent 13,3 % per år og blir aldri helt borte:
Eksponentiell nedgang betyr at bestanden går ned med samme prosent hvert år. Modellen har formen \( {9000 \cdot v^x}\text{,} \) og vekstfaktoren \( v \) finner vi fra tallet for 2022.
Metode: Med kalkulator
1. Finn vekstfaktoren
En eksponentiell modell er startverdien ganget med vekstfaktoren \( \textcolor{red}{v} \) én gang per år. I 2013 er bestanden \( \textcolor{blue}{9000}\text{:} \)
\[ g(x) = \textcolor{blue}{9000} \cdot \textcolor{red}{v}^x \]
I 2022 er \( {x = 9} \) og bestanden 2500. Vi setter opp likningen som i videoen Oppgave 8A - Del 2 - 2P Eksamen Høst 2023:
\[ \textcolor{blue}{9000} \cdot \textcolor{red}{v}^9 = 2500 \]
Vi deler med 9000 og tar niende rot, som er det samme som å opphøye i \( \dfrac{1}{9}\text{,} \) som i videoen Potenser og røtter:
\[ \begin{aligned} \textcolor{red}{v}^9 &= \dfrac{2500}{9000} \\ \textcolor{red}{v} &= \sqrt[9]{\dfrac{2500}{9000}} \approx \textcolor{red}{0{,}8673} \end{aligned} \]
Det gir modellen:
\[ g(x) \approx \textcolor{blue}{9000} \cdot \textcolor{red}{0{,}8673}^x \]
2. Forklar hva modellen forteller
Vekstfaktoren er mindre enn 1, så bestanden går ned. Nedgangen per år er 1 minus vekstfaktoren, som i videoen Vekstfaktor:
\[ 1 - 0{,}8673 = 0{,}1327 = 13{,}27\,\% \]Bestanden går ned med omtrent 13,3 % hvert år.
Hvert år forsvinner færre par, fordi 13,3 % av en mindre bestand er færre par. Bestanden blir mindre og mindre, men \( {9000 \cdot 0{,}8673^x} \) blir aldri \( 0\text{,} \) så ifølge modellen dør vipa aldri helt ut.
Metode: Med GeoGebra
1. Lag modellen med regresjon
Vi lager en liste med de to punktene og bruker eksponentiell regresjon med RegEksp, som gir en modell på formen \( {a \cdot b^x}\text{:} \)
Skriv inn i GeoGebra:
l1 = {(0, 9000), (9, 2500)}
g(x) = RegEksp(l1)
GeoGebra gir \( {g(x) \approx 9000 \cdot 0{,}8673^x}\text{.} \) Bestanden går ned med omtrent 13,3 % hvert år og blir aldri helt borte.
Myndigheter og interesseorganisasjoner arbeider med å verne hekkeområdene til vipa. De håper at dette skal bidra til å stoppe nedgangen, slik at bestanden vil stabilisere seg.
Egil ønsker å lage en ny modell som tar hensyn til dette. Han lager først den eksponentielle modellen Så endrer han litt på denne og kommer fram til modellen Nedenfor ser du grafene til de to modellene.
Oppgave 3c)
Gjør rede for hvilke antakelser Egil har lagt til grunn for modellen
Bestem og
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3c
Svar
Egil antar at bestanden stabiliserer seg på 2000 par, og at parene over 2000 blir færre med en fast prosent hvert år (vekstfaktoren avrundet til fire desimaler):
Vi sammenligner punktene på grafene til \( p \) og \( q \) og ser hvor grafen til \( q \) flater ut. Så finner vi \( p \) fra de to punktene, og \( q \) fra \( p\text{.} \)
Metode: Med kalkulator
1. Gjør rede for antakelsene
Hvert punkt på \( q \) ligger 2000 over punktet på \( p\text{:} \) \( {7000 + 2000 = 9000} \) og \( {500 + 2000 = 2500}\text{.} \) Derfor er
\[ q(x) = \textcolor{red}{p(x)} + \textcolor{blue}{2000} \]
Egil antar for det første at bestanden stabiliserer seg på \( \textcolor{blue}{2000} \) par. Når \( \textcolor{red}{p(x)} \) går mot \( 0\text{,} \) nærmer \( q(x) \) seg den stiplede linja \( {y = 2000}\text{.} \)
For det andre antar han at det bare er parene over 2000 som blir færre, og at de blir færre med samme prosent hvert år. Det er denne delen \( \textcolor{red}{p(x)} \) beskriver.
For det tredje passer modellen med tallene: \( {q(0) = 9000} \) i 2013 og \( {q(9) = 2500} \) i 2022.
2. Bestem modellene
Modellen \( p \) er eksponentiell, starter på 7000 og har en vekstfaktor \( w\text{:} \)
\[ p(x) = 7000 \cdot w^x \]
Punktet \( (9, 500) \) gir:
\[ 7000 \cdot w^9 = 500 \]
Vi deler med 7000 og tar niende rot, som i b):
\[ \begin{aligned} w^9 &= \dfrac{500}{7000} \\ w &= \sqrt[9]{\dfrac{500}{7000}} \approx 0{,}7459 \end{aligned} \]
Det gir:
\[ \begin{aligned} \textcolor{red}{p(x)} &\approx \textcolor{red}{7000 \cdot 0{,}7459^x} \\ q(x) &\approx \textcolor{red}{7000 \cdot 0{,}7459^x} + \textcolor{blue}{2000} \end{aligned} \]Vekstfaktoren \( 0{,}7459 \) betyr at antall par over 2000 går ned med omtrent 25,4 % hvert år, som i videoen Vekstfaktor.
Metode: Med GeoGebra
1. Lag modellene med regresjon
Punktene på \( q \) ligger 2000 over punktene på \( p\text{.} \) Vi finner derfor \( p \) med RegEksp gjennom de to punktene, legger til 2000 og tegner linja \( {y = 2000}\text{:} \)
Skriv inn i GeoGebra:
l2 = {(0, 7000), (9, 500)}
p(x) = RegEksp(l2)
q(x) = p(x) + 2000
h: y = 2000
GeoGebra gir:
\[ \begin{aligned} p(x) &\approx 7000 \cdot 0{,}7459^x \\ q(x) &\approx 7000 \cdot 0{,}7459^x + 2000 \end{aligned} \]Den grå grafen er \( p \) og den blå er \( q\text{.} \) Grafen til \( q \) nærmer seg linja \( {y = 2000}\text{,} \) og det er den stabile bestanden Egil antar.
1T høst 2025 - Del 2 - med hjelpemidler
Oppgave 1
8 poeng
- Flere oppgaver om derivasjon,
- Flere oppgaver om modellering,
- Flere oppgaver om prosent,
- Flere oppgaver om regresjon
Tabellen nedenfor viser sammenhengen mellom lengde og vekt for en type fisk.
Sammenhengen kan beskrives med en modell gitt på formen
der gram er vekten til en fisk som er centimeter lang.
Oppgave 1a)
Bruk opplysningene i tabellen til å bestemme tallene og
Tegn grafen til
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 1a
Svar
Med avrundet til fire gjeldende siffer og til fire desimaler (grafen står i GeoGebra-bildet nedenfor):
Formen \( {a \cdot x^b} \) er en potensfunksjon, så vi bruker potensregresjon i GeoGebra.
Merk – Eksamen uten PC fra 2027: Uten PC kan du ikke gjøre regresjon. Øv heller på b), c) og d) med modellen i svaret, med kalkulator.
Metode: Med GeoGebra
1. Lag en liste med punktene
Vi skriver lengdene i kolonne A og vektene i kolonne B i regnearket, markerer tallene og lager en liste med punkt, som i videoen Oppgave 1A - Del 2 - R1 Eksamen Høst 2025. Lista får navnet \( l_1\text{.} \)
2. Kjør potensregresjon
Potensregresjon finner de tallene \( \textcolor{blue}{a} \) og \( \textcolor{red}{b} \) som gjør at grafen går så nær punktene som mulig:
Skriv inn i GeoGebra:
F(x) = RegPot(l1)
Tallene står på de samme plassene som i formen fra oppgaven:
\[ F(x) = \textcolor{blue}{a} \cdot x^{\textcolor{red}{b}} \]Det gir \( {\textcolor{blue}{a} \approx \textcolor{blue}{0{,}009657}} \) og \( {\textcolor{red}{b} \approx \textcolor{red}{2{,}999583}}\text{.} \) Grafen til \( F \) går nær alle de seks punktene.
I b), c) og d) regner GeoGebra videre med modellen slik den er lagret, med alle desimalene. Med kalkulator regner vi videre med tallene i svaret.
Merk – Ikke rund av for tidlig: Med GeoGebras standardavrunding, to desimaler, står det \( {a \approx 0{,}01} \) og \( {b \approx 3}\text{.} \) Regner vi videre med dem, blir stigningstallet i b) omtrent 218 i stedet for 210, og vekstfarten i c) 300 i stedet for 289.
Oppgave 1b)
Bestem stigningstallet til den rette linjen som går gjennom punktene og Gi en praktisk tolkning av svaret.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 1b
Svar
Avrundet til hele gram per centimeter. Fra 75 cm til 95 cm øker vekten i gjennomsnitt med omtrent 210 gram per centimeter:
Vi bruker modellen fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Stigningstallet til linja gjennom to punkter på grafen er endringen i \( y \) delt på endringen i \( x\text{.} \) Vi regner ut \( F(75) \) og \( F(95) \) først.
Metode: Med kalkulator
1. Regn ut funksjonsverdiene
I a) fant vi modellen:
\[ F(x) \approx 0{,}009657 \cdot x^{2{,}9996} \]
Vi setter inn \( {x = \textcolor{blue}{75}} \) og \( {x = \textcolor{red}{95}}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} F(\textcolor{blue}{75}) &\approx 0{,}009657 \cdot \textcolor{blue}{75}^{2{,}9996} \\ &\approx \textcolor{blue}{4067{,}0} \\ F(\textcolor{red}{95}) &\approx 0{,}009657 \cdot \textcolor{red}{95}^{2{,}9996} \\ &\approx \textcolor{red}{8264{,}6} \end{aligned} \]
2. Regn ut stigningstallet
Stigningstallet er endringen i \( y \) delt på endringen i \( x\text{,} \) som i videoen Definisjonen til den deriverte:
\[ \begin{aligned} \dfrac{\Delta y}{\Delta x} &\approx \dfrac{\textcolor{red}{8264{,}6} - \textcolor{blue}{4067{,}0}}{\textcolor{red}{95} - \textcolor{blue}{75}} \\ &\approx 209{,}9\,\text{g/cm} \end{aligned} \]
Vekten er i gram og lengden i centimeter, så stigningstallet er gram per centimeter. Fra 75 cm til 95 cm øker vekten i gjennomsnitt med omtrent 210 gram for hver centimeter fisken blir lengre.
Metode: Med GeoGebra
1. Regn ut stigningstallet
I a) lagret vi modellen som \( F \) i GeoGebra, med alle desimalene. Vi skriver stigningstallet inn i Algebrafeltet:
Skriv inn i GeoGebra:
s = (F(95) - F(75)) / (95 - 75)
GeoGebra gir \( {s \approx 209{,}8548}\text{.} \) Fra 75 cm til 95 cm øker vekten i gjennomsnitt med omtrent 210 gram per centimeter.
Oppgave 1c)
Bestem den momentane vekstfarten når
Gi en praktisk tolkning av svaret.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 1c
Svar
Avrundet til hele gram per centimeter. Når fisken er 100 cm lang, øker vekten med omtrent 289 gram per centimeter:
Vi bruker modellen fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Den momentane vekstfarten er den deriverte. Vi deriverer modellen med potensregelen og setter inn \( {x = 100}\text{.} \)
Metode: Med kalkulator
1. Deriver modellen
Den momentane vekstfarten er stigningstallet til tangenten, altså den deriverte, som i videoen Definisjonen til den deriverte. Potensregelen forteller oss at:
\[ (x^n)' = n \cdot x^{n - 1} \]Den gjelder for alle tall \( n\text{.} \) Hvis du er usikker på den, kan du se videoen Derivasjonsregler/Formler.
I a) fant vi \( {F(x) \approx \textcolor{blue}{a} \cdot x^{\textcolor{red}{b}}} \) med \( {\textcolor{blue}{a} \approx \textcolor{blue}{0{,}009657}} \) og \( {\textcolor{red}{b} \approx \textcolor{red}{2{,}9996}}\text{.} \) Konstanten \( \textcolor{blue}{a} \) blir stående, så:
\[ F'(x) = \textcolor{blue}{a} \cdot \textcolor{red}{b} \cdot x^{\textcolor{red}{b} - 1} \]
2. Sett inn lengden
Vi ganger først sammen konstantene og setter så inn \( {x = 100}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a} \cdot \textcolor{red}{b} &\approx \textcolor{blue}{0{,}009657} \cdot \textcolor{red}{2{,}9996} \\ &\approx 0{,}028967 \\ F'(100) &\approx 0{,}028967 \cdot 100^{1{,}9996} \\ &\approx 289{,}1\,\text{g/cm} \end{aligned} \]
Når fisken er 100 cm lang, øker vekten med omtrent 289 gram per centimeter den blir lengre.
Metode: Med GeoGebra
1. Regn ut den deriverte
I a) lagret vi modellen som \( F \) i GeoGebra. Vi skriver den deriverte i \( {x = 100} \) inn i Algebrafeltet:
Skriv inn i GeoGebra:
d = F'(100)
GeoGebra gir \( {F'(100) \approx 289{,}1038}\text{.} \) Når fisken er 100 cm lang, øker vekten med omtrent 289 gram per centimeter.
Oppgave 1d)
Hvor mange prosent vil vekten av en fisk øke med dersom lengden øker med 20 % ifølge modellen?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 1d
Svar
Avrundet til én desimal øker vekten med omtrent
Vi bruker modellen fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Når lengden øker med 20 %, ganges den med \( 1{,}2\text{.} \) Vi ser hva det gjør med vekten i modellen.
Metode: Med kalkulator
1. Sett inn den nye lengden
En økning på 20 % gir vekstfaktoren \( {1 + 0{,}20 = \textcolor{green}{1{,}2}}\text{,} \) som i videoen Vekstfaktor. En fisk som er \( x \) cm lang, blir altså \( \textcolor{green}{1{,}2}x \) cm lang.
I a) fant vi \( {F(x) \approx a \cdot x^b}\text{.} \) Siden \( {(\textcolor{green}{1{,}2} \cdot x)^b = \textcolor{green}{1{,}2}^b \cdot x^b}\text{,} \) får vi:
\[ \begin{aligned} F(\textcolor{green}{1{,}2}x) &= a \cdot (\textcolor{green}{1{,}2}x)^b \\ F(\textcolor{green}{1{,}2}x) &= \textcolor{green}{1{,}2}^b \cdot a \cdot x^b = \textcolor{green}{1{,}2}^b \cdot F(x) \end{aligned} \]Vekten ganges med \( \textcolor{green}{1{,}2}^b\text{,} \) uansett hvor lang fisken er.
2. Regn ut økningen
Med \( {b \approx 2{,}9996} \) fra a) er vekstfaktoren for vekten:
\[ 1{,}2^{2{,}9996} \approx 1{,}7279 \]
Økningen er vekstfaktoren minus 1:
\[ 1{,}7279 - 1 = 0{,}7279 = 72{,}79\,\% \]Vekten øker altså med omtrent 72,8 %.
Metode: Med GeoGebra
1. Sammenlign to vekter
Vi tar en fisk som er 100 cm, og en som er 20 % lengre, og deler vektene på hverandre:
Skriv inn i GeoGebra:
k = F(1.2*100) / F(100)
GeoGebra gir \( {k \approx 1{,}7279}\text{,} \) så vekten øker med omtrent 72,8 %. Kalkulatorruten viser at det gjelder for alle lengder.
1T vår 2025 - Del 2 - med hjelpemidler
Oppgave 1
5 poeng
- Flere oppgaver om eksponentialfunksjoner,
- Flere oppgaver om modellering,
- Flere oppgaver om regresjon,
- Flere oppgaver om vekstfaktor
Tabellen nedenfor viser antallet registrerte tilfeller av kikhoste i Norge noen måneder i perioden januar 2023–oktober 2024.
La være antall måneder etter desember 2022, det vil si at tilsvarer januar 2023, tilsvarer mars 2023, og så videre.
Oppgave 1a)
Bruk opplysningene ovenfor til å vise at funksjonen gitt ved
er en god modell for antall registrerte tilfeller av kikhoste i Norge i perioden januar 2023–oktober 2024.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 1a
Svar
Modellverdiene ligger nær de registrerte tallene i hele perioden, så
Vi regner ut hva modellen gir i månedene i tabellen og sammenligner med tallene som er registrert. I GeoGebra lager vi en eksponentiell regresjon av punktene og ser at den gir \( K\text{.} \)
Metode: Med kalkulator
1. Finn månedsnumrene i tabellen
\( x \) er antall måneder etter desember 2022, så januar 2024 er \( {x = 13}\text{.} \) Månedene i tabellen er da:
\[ x = 1, \ 5, \ 10, \ 14, \ 20 \text{ og } 22 \]
2. Sammenlign modellen med tabellen
Modellen er startverdien \( 27{,}8 \) ganget med vekstfaktoren \( 1{,}2 \) én gang per måned, som i videoen Vekstfaktor. Vi regner ut \( \textcolor{blue}{K(x)} \) med kalkulator og setter den ved siden av de registrerte tallene:
\[ \begin{array}{r|r|r} x & \text{Registrert} & \textcolor{blue}{K(x)} \\ \hline 1 & 29 & \textcolor{blue}{33{,}4} \\ 5 & 93 & \textcolor{blue}{69{,}2} \\ 10 & 164 & \textcolor{blue}{172{,}1} \\ 14 & 284 & \textcolor{blue}{356{,}9} \\ 20 & 1035 & \textcolor{blue}{1065{,}8} \\ 22 & 1657 & \textcolor{blue}{1534{,}7} \end{array} \]
Modellen følger den raske veksten fra omtrent 30 til omtrent 1600 tilfeller i måneden, og de registrerte tallene ligger dels over og dels under modellen. Avvikene er små sammenlignet med veksten, så \( K \) er en god modell for perioden.
Metode: Med GeoGebra
1. Lag en eksponentiell regresjon
Vi lager en liste med punktene og bruker eksponentiell regresjon med RegEksp, som gir en modell på formen \( {a \cdot b^x}\text{,} \) på samme måte som den logistiske regresjonen i videoen Oppgave 1A - Del 2 - R1 Eksamen Høst 2025:
Skriv inn i GeoGebra:
l1 = {(1, 29), (5, 93), (10, 164), (14, 284), (20, 1035), (22, 1657)}
f(x) = RegEksp(l1)
GeoGebra gir \( {f(x) \approx 27{,}809 \cdot 1{,}1987^x}\text{.} \) Avrundet er det \( {27{,}8 \cdot 1{,}2^x = K(x)}\text{,} \) og grafen går tett forbi punktene. \( K \) er altså en god modell.
Oppgave 1b)
Bestem stigningstallet til den rette linjen som går gjennom punktene og Gi en praktisk tolkning av svaret du får.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 1b
Svar
Med stigningstallet avrundet til én desimal økte antall registrerte tilfeller i måneden ifølge modellen med i gjennomsnitt omtrent 72 per måned fra april 2023 til september 2024:
Linjen går gjennom to punkter på grafen til \( K\text{.} \) Vi regner ut \( K(4) \) og \( K(21)\text{,} \) og finner stigningstallet mellom punktene.
Metode: Med kalkulator
1. Regn ut de to modellverdiene
Vi setter inn i modellen:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{K(4)} &= 27{,}8 \cdot 1{,}2^4 \approx \textcolor{blue}{57{,}65} \\ \textcolor{red}{K(21)} &= 27{,}8 \cdot 1{,}2^{21} \approx \textcolor{red}{1278{,}94} \end{aligned} \]
2. Finn stigningstallet
Stigningstallet er endringen i \( y \) delt på endringen i \( x\text{,} \) som i videoen Definisjonen til den deriverte:
\[ a = \dfrac{\Delta y}{\Delta x} = \dfrac{\textcolor{red}{K(21)} - \textcolor{blue}{K(4)}}{21 - 4} \]
Plugger vi inn verdiene, får vi:
\[ a \approx \dfrac{\textcolor{red}{1278{,}94} - \textcolor{blue}{57{,}65}}{17} \approx 71{,}8 \]
3. Tolk svaret
\( {x = 4} \) er april 2023, og \( {x = 21} \) er september 2024. \( K(x) \) er antall tilfeller som registreres i måned \( x\text{.} \) Stigningstallet forteller at dette antallet økte med i gjennomsnitt omtrent 72 tilfeller per måned fra april 2023 til september 2024.
Metode: Med GeoGebra
1. Regn ut i CAS
Vi definerer \( K \) i CAS med \( {:=} \) som i videoen Oppgave 5A - Del 2 - 1T Eksamen Høst 2025, og regner ut stigningstallet med knappen ≈:
Skriv inn i GeoGebra:
K(x) := 27.8*1.2^x
(K(21) - K(4))/(21 - 4)
CAS gir stigningstallet \( {\approx 71{,}84}\text{.} \) Antall registrerte tilfeller i måneden økte altså med i gjennomsnitt omtrent 72 per måned fra april 2023 til september 2024.
Oppgave 1c)
Hvor mange tilfeller av kikhoste vil bli registrert i Norge i mai 2025 ifølge modellen?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 1c
Svar
Ifølge modellen, avrundet til et helt antall:
Mai 2025 er 29 måneder etter desember 2022. Vi setter derfor \( {x = 29} \) inn i modellen.
Metode: Med kalkulator
1. Finn månedsnummeret for mai 2025
Desember 2024 er 24 måneder etter desember 2022, og mai 2025 kommer 5 måneder senere:
\[ x = 24 + 5 = \textcolor{blue}{29} \]
2. Regn ut modellverdien
Modellen er startverdien ganget med vekstfaktoren én gang per måned, som i videoen Vekstfaktor:
\[ K(\textcolor{blue}{29}) = 27{,}8 \cdot 1{,}2^{\textcolor{blue}{29}} \approx 5499{,}2 \]Ifølge modellen blir det registrert omtrent 5499 tilfeller i mai 2025.
Metode: Med GeoGebra
1. Regn ut i CAS
Vi definerer \( K \) i CAS og regner ut \( K(29) \) med knappen ≈:
Skriv inn i GeoGebra:
K(x) := 27.8*1.2^x
K(29)
CAS gir \( {K(29) \approx 5499{,}2}\text{,} \) altså omtrent 5499 tilfeller.
1T høst 2024 - Del 2 - med hjelpemidler
Oppgave 1
8 poeng
- Flere oppgaver om derivasjon,
- Flere oppgaver om eksponentialfunksjoner,
- Flere oppgaver om modellering,
- Flere oppgaver om vekstfaktor
Funksjonen gitt ved
er en modell som viser hvor mange personer som abonnerte på papirutgaven av en avis år etter 2010.
Oppgave 1a)
Vis hvordan du på to ulike måter kan finne ut hvor mange personer som abonnerte på papirutgaven i 2010.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 1a
Svar
Begge måtene gir at det i 2010 abonnerte:
I 2010 er \( {x = 0}\text{.} \) Vi kan regne ut \( P(0)\text{,} \) eller lese startverdien av modellen og av grafen.
Metode: Med kalkulator
1. Regn ut verdien i 2010
Den første måten er å regne ut \( P(0)\text{.} \) Vi setter inn \( {x = 0}\text{.} \) Et tall opphøyd i \( 0 \) er \( 1\text{:} \)
\[ a^0 = 1 \]Hvis du er usikker på denne regelen, kan du se videoen Regneregler med Potenser.
Det gir oss:
\[ \begin{aligned} P(0) &= 3600 \cdot \textcolor{red}{0{,}85^0} + 600 \\ P(0) &= 3600 \cdot \textcolor{red}{1} + 600 = 4200 \end{aligned} \]
2. Les av startverdien
Den andre måten er å lese av modellen. Den er et eksponentielt ledd \( {\textcolor{blue}{3600} \cdot 0{,}85^x} \) pluss et fast antall \( \textcolor{green}{600}\text{.} \) Det eksponentielle leddet starter på \( \textcolor{blue}{3600} \) og ganges med vekstfaktoren \( 0{,}85 \) én gang per år, som i videoen Vekstfaktor. I 2010 har det ikke gått noe år ennå, så antallet er:
\[ \textcolor{blue}{3600} + \textcolor{green}{600} = 4200 \]
Metode: Med GeoGebra
1. Regn ut og les av grafen
Vi skriver inn modellen, regner ut \( P(0) \) og finner punktet der grafen skjærer \( y \)-aksen med Skjæring, som med verktøyet «Skjæring mellom to objekter» i videoen Oppgave 1C - Del 2 - R1 Eksamen Høst 2025:
Skriv inn i GeoGebra:
P(x) = 3600*0.85^x + 600
s = P(0)
A = Skjæring(P, yAkse)
Regningen gir \( {s = 4200}\text{,} \) og grafen skjærer \( y \)-aksen i \( {A = (0, 4200)}\text{.} \) GeoGebra skriver selv punktet den fant, inn i kommandoen.
Oppgave 1b)
Bestem stigningstallet til den rette linjen som går gjennom punktene og Gi en praktisk tolkning av svaret du får.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 1b
Svar
Med stigningstallet avrundet til én desimal gikk antallet abonnenter på papirutgaven ned med i gjennomsnitt omtrent 151 personer per år fra 2014 til 2024:
Stigningstallet er endringen i antallet delt på endringen i \( x\text{.} \) Det er den gjennomsnittlige vekstfarten fra 2014 til 2024.
Metode: Med kalkulator
1. Regn ut de to funksjonsverdiene
Vi setter inn \( {x = 4} \) og \( {x = 14}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} P(4) &= 3600 \cdot 0{,}85^4 + 600 \\ P(4) &\approx \textcolor{red}{2479{,}22} \\ P(14) &= 3600 \cdot 0{,}85^{14} + 600 \\ P(14) &\approx \textcolor{red}{969{,}97} \end{aligned} \]
2. Regn ut stigningstallet
Stigningstallet er endringen i \( y \) delt på endringen i \( x\text{,} \) som i videoen Definisjonen til den deriverte:
\[ \begin{aligned} a &= \dfrac{\Delta y}{\Delta x} = \dfrac{\textcolor{red}{P(14) - P(4)}}{\textcolor{blue}{14 - 4}} \\ a &\approx \dfrac{\textcolor{red}{969{,}97 - 2479{,}22}}{\textcolor{blue}{10}} \approx -150{,}9 \end{aligned} \]
3. Tolk svaret
\( {x = 4} \) er 2014 og \( {x = 14} \) er 2024. Fra 2014 til 2024 gikk antallet som abonnerte på papirutgaven, ned med i gjennomsnitt omtrent 151 personer per år.
Metode: Med GeoGebra
1. Regn ut i CAS
Vi definerer \( P \) i CAS med \( {:=}\text{,} \) som i videoen Oppgave 5A - Del 2 - 1T Eksamen Høst 2025, og regner ut stigningstallet med knappen ≈:
Skriv inn i GeoGebra:
P(x) := 3600*0.85^x + 600
(P(14) - P(4))/(14 - 4)
CAS gir \( {-150{,}9252}\text{.} \) Fra 2014 til 2024 gikk antallet abonnenter ned med i gjennomsnitt omtrent 151 personer per år.
Oppgave 1c)
Bestem den momentane vekstfarten når Gi en praktisk tolkning av svaret du får.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 1c
Svar
Med den deriverte avrundet til én desimal gikk antallet abonnenter på papirutgaven ned med omtrent 115 personer per år i 2020:
Den momentane vekstfarten er den deriverte, stigningstallet til tangenten i \( {x = 10}\text{.} \) Med kalkulator finner vi den omtrent som gjennomsnittlig vekstfart over et svært lite intervall.
Metode: Med kalkulator
1. Bruk definisjonen av den deriverte
Den deriverte er stigningstallet \( \dfrac{\Delta y}{\Delta x} \) når \( \Delta x \) går mot \( 0\text{,} \) som i videoen Definisjonen til den deriverte:
\[ f'(x) = \lim_{\Delta x \to 0} \dfrac{f(x + \Delta x) - f(x)}{\Delta x} \]
Med en svært liten \( {\Delta x = \textcolor{blue}{0{,}001}} \) får vi et godt anslag, som i videoen Eksamen vår 2019 - opg 5a:
\[ P'(10) \approx \dfrac{P(10 + \textcolor{blue}{0{,}001}) - P(10)}{\textcolor{blue}{0{,}001}} \]
2. Regn ut med kalkulator
Vi regner med alle desimalene kalkulatoren gir:
\[ \begin{aligned} P(10{,}001) &\approx 1308{,}6327 \\ P(10) &\approx 1308{,}7479 \end{aligned} \]
Det gir oss:
\[ \begin{aligned} P'(10) &\approx \dfrac{1308{,}6327 - 1308{,}7479}{\textcolor{blue}{0{,}001}} \\ P'(10) &\approx -115{,}2 \end{aligned} \]
Merk – Ikke rund av for tidlig: Med to desimaler blir telleren \( {1308{,}63 - 1308{,}75 = -0{,}12}\text{,} \) og svaret \( {-120}\text{.} \) Vi trenger fire desimaler, fordi vi deler på \( 0{,}001\text{.} \)
3. Tolk svaret
\( {x = 10} \) er 2020. I 2020 gikk antallet som abonnerte på papirutgaven, ned med omtrent 115 personer per år.
Metode: Med GeoGebra
1. Deriver i CAS
Vi definerer \( P \) i CAS og regner ut \( P'(10) \) med knappen ≈:
Skriv inn i GeoGebra:
P(x) := 3600*0.85^x + 600
P'(10)
CAS gir \( {P'(10) \approx -115{,}1849}\text{.} \) I 2020 gikk antallet abonnenter ned med omtrent 115 personer per år.
I 2019 abonnerte 1000 personer på den digitale utgaven av avisen. Antallet personer som abonnerte på den digitale utgaven, økte med 5,5 % hvert år fra 2019 til 2024.
Oppgave 1d)
Hvilket år var det for første gang flere personer som abonnerte på den digitale utgaven av avisen enn på papirutgaven?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 1d
Svar
I 2022 abonnerte for første gang flere på den digitale utgaven enn på papirutgaven, omtrent 1174 mot 1112:
Begge modellene gir antallet abonnenter år for år. Vi lager en modell for den digitale utgaven og sammenligner de to antallene for hvert år fra 2019.
Metode: Med kalkulator
1. Modeller den digitale utgaven
Antallet øker med 5,5 % hvert år, så vekstfaktoren er \( {1 + 0{,}055 = \textcolor{red}{1{,}055}}\text{.} \) Etter noen år er antallet startverdien ganget med vekstfaktoren opphøyd i antall år:
\[ \text{verdi} = \textcolor{blue}{\text{startverdi}} \cdot \textcolor{red}{V}^{\text{antall år}} \]Hvis du er usikker på dette, kan du se videoen Vekstfaktor.
Startverdien er \( \textcolor{blue}{1000} \) i 2019. Med \( x \) år etter 2010 er 2019 \( {x = 9}\text{,} \) og antall år etter 2019 er \( {x - 9}\text{:} \)
\[ D(x) = \textcolor{blue}{1000} \cdot \textcolor{red}{1{,}055}^{x - 9} \]
2. Sammenlign år for år
Vi regner ut \( P(x) \) og \( D(x) \) for hvert år fra 2019 med kalkulatoren, med én desimal:
\[ \begin{array}{r|r|r|r} \text{År} & x & P(x) & D(x) \\ \hline 2019 & 9 & 1433{,}8 & 1000{,}0 \\ 2020 & 10 & 1308{,}7 & 1055{,}0 \\ 2021 & 11 & 1202{,}4 & 1113{,}0 \\ \textcolor{green}{2022} & 12 & 1112{,}1 & \textcolor{green}{1174{,}2} \end{array} \]Til og med 2021 abonnerte flest på papirutgaven. I \( \textcolor{green}{2022} \) abonnerte for første gang flere på den digitale utgaven.
Metode: Med regneark
1. Lag en tabell år for år
Vi skriver årene i kolonne A, med 2019 i A2 og \( {\texttt{=A2+1}} \) i A3, og \( x \) i kolonne B. Papirutgaven regner vi ut med modellen \( P(x)\text{.} \) Den digitale utgaven starter på \( \textcolor{blue}{1000} \) i D2 og ganges med vekstfaktoren \( \textcolor{red}{1{,}055} \) hvert år:
\[ \begin{aligned} \text{B2:}\quad & \texttt{=A2-2010} \\ \text{C2:}\quad & \texttt{=3600*0,85\textasciicircum{}B2+600} \\ \text{D3:}\quad & \texttt{=D2*}\textcolor{red}{\texttt{1,055}} \end{aligned} \]Vi drar A3 og D3 ned til rad 7, altså 2024, og B2 og C2 like langt, som i videoen Oppgave 4 - Del 2 - 2P Eksamen Høst 2023. Kolonne C og D viser vi med én desimal:
I rad 5, \( \textcolor{green}{2022}\text{,} \) er tallet i D for første gang større enn i C: \( \textcolor{green}{1174{,}2} \) digitale mot \( 1112{,}1 \) på papir. Papirutgaven går ned og den digitale opp hvert år, så 2022 er det første året med flere digitale abonnenter.
1T høst 2024 - Del 2 - med hjelpemidler
Oppgave 7
8 poeng
- Flere oppgaver om andregradsfunksjoner,
- Flere oppgaver om derivasjon,
- Flere oppgaver om modellering,
- Flere oppgaver om optimering
Else skal gjerde inn tre områder for å lage en grønnsakhage. Det største området skal ha form som et rektangel og de to minste som likebeinte rettvinklede trekanter. Se figuren ovenfor.
Else skal sette opp gjerde langs alle linjestykkene vist på figuren ovenfor.
Hun har til sammen 100 m gjerde som hun vil bruke.
Oppgave 7a)
Hvor stort blir arealet av grønnsakhagen dersom hun velger at katetene i trekantene skal være 8 meter?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 7a
Svar
Med katetene 8 m blir arealet av grønnsakhagen, avrundet til én desimal,
Med katetene 8 m finner vi hypotenusene med Pytagoras. Da gir de 100 m gjerde lengden \( y\text{,} \) og arealet er rektangelet pluss de to trekantene.
Metode: Med kalkulator
1. Finn hypotenusen
Trekantene er rettvinklede med begge katetene \( 8 \) m. Pytagoras' setning gir hypotenusen \( \textcolor{red}{h}\text{,} \) som i videoen Oppgave 3B (Pytagoras):
\[ \textcolor{red}{h} = \sqrt{8^2 + 8^2} = \sqrt{128} \approx \textcolor{red}{11{,}31} \]
2. Finn y fra gjerdet
Gjerdet går langs grunnlinja \( {8 + y + 8}\text{,} \) toppen \( y\text{,} \) de to loddrette linjene \( {8 + 8} \) og de to hypotenusene \( 2\textcolor{red}{h}\text{,} \) til sammen 100 m:
\[ \begin{aligned} 4 \cdot 8 + 2y + 2\textcolor{red}{h} &= 100 \\ 2y &= 68 - 2\textcolor{red}{h} \\ \textcolor{blue}{y} &\approx \textcolor{blue}{22{,}69} \end{aligned} \]
3. Regn ut arealet
Arealet er rektangelet \( {8 \cdot \textcolor{blue}{y}} \) pluss to trekanter, hver \( {\dfrac{1}{2} \cdot 8 \cdot 8}\text{.} \) Lengdene er i meter, så arealet blir i kvadratmeter:
\[ \begin{aligned} A &\approx 8 \cdot \textcolor{blue}{22{,}69} + 2 \cdot \dfrac{1}{2} \cdot 8 \cdot 8 \\ A &\approx 181{,}5 + 64 = 245{,}5 \end{aligned} \]
Metode: Med GeoGebra
1. Regn ut i CAS
Vi regner ut hypotenusen \( h\text{,} \) lengden \( y \) fra gjerdet og arealet i CAS:
Skriv inn i GeoGebra:
h := sqrt(8^2 + 8^2)
y := (100 - 4*8 - 2*h)/2
8*y + 2*1/2*8^2
CAS gir \( {h = 8\sqrt{2}}\text{,} \) \( {y = 34 - 8\sqrt{2}} \) og arealet \( {\approx 245{,}4903\,\text{m}^2}\text{.} \)
Oppgave 7b)
Lag en oversikt som viser hvordan arealet av grønnsakhagen endrer seg dersom hun velger andre lengder på katetene. Av oversikten skal Else kunne se omtrent hvor lange katetene må være for at arealet av grønnsakhagen skal bli størst mulig.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 7b
Svar
I tabellen er arealet størst for så det er størst når katetene er omtrent
Vi regner ut arealet for flere lengder \( x \) av katetene, på samme måte som i a), og ser i en tabell hvor arealet er størst.
Metode: Med kalkulator
1. Finn y og arealet
Med katetene \( x \) gir Pytagoras' setning hypotenusene \( {\sqrt{x^2 + x^2} = \sqrt{2}\,x}\text{,} \) som i videoen Oppgave 3B (Pytagoras). Gjerdet gir da \( {4x + 2y + 2\sqrt{2}\,x = 100}\text{,} \) og:
\[ \textcolor{blue}{y} = \dfrac{100 - 4x - 2\sqrt{2}\,x}{2} \]
Arealet er rektangelet \( {x \cdot \textcolor{blue}{y}} \) pluss to trekanter, \( {2 \cdot \dfrac{1}{2} \cdot x \cdot x = x^2}\text{:} \)
\[ \textcolor{red}{A} = x \cdot \textcolor{blue}{y} + x^2 \]
2. Lag en tabell
Vi regner ut \( \textcolor{blue}{y} \) og \( \textcolor{red}{A} \) for \( {x = 2, 4, \ldots, 12}\text{:} \)
\[ \begin{array}{r|rr} x & \textcolor{blue}{y} & \textcolor{red}{A} \\ \hline 2 & 43{,}17 & 90{,}3 \\ 4 & 36{,}34 & 161{,}4 \\ 6 & 29{,}51 & 213{,}1 \\ 8 & 22{,}69 & 245{,}5 \\ 10 & 15{,}86 & 258{,}6 \\ 12 & 9{,}03 & 252{,}4 \end{array} \]I tabellen øker arealet fram til \( {x = 10} \) og synker etterpå, så det er størst når katetene er omtrent 10 m.
Metode: Med GeoGebra
1. Lag punktene med Følge
I Algebrafeltet er \( y \) navnet på andreaksen, så vi kaller lengden \( y \) for \( y_1\text{.} \) Med Følge lager vi punktene \( (x, A) \) for \( {x = 2, 4, \ldots, 12}\text{:} \)
Skriv inn i GeoGebra:
y_1(x) = (100 - 4x - 2*sqrt(2)*x)/2
l1 = Følge((k, k*y_1(k) + k^2), k, 2, 12, 2)
Punktet for \( {x = 10} \) ligger høyest, med \( {A \approx 258{,}6}\text{,} \) så arealet er størst når katetene er omtrent 10 m.
Oppgave 7c)
Lag en modell som Else kan bruke for å regne ut arealet av grønnsakhagen for ulike verdier av
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 7c
Svar
Arealet av grønnsakhagen er
Vi uttrykker \( y \) ved \( x \) fra de 100 m gjerde, og setter det inn i arealet, som er rektangelet pluss de to trekantene.
Metode: For hånd
1. Uttrykk y ved x
Hypotenusene er \( {\sqrt{x^2 + x^2} = \sqrt{2}\,x}\text{.} \) Gjerdet langs alle linjestykkene er 100 m:
\[ \begin{aligned} 4x + 2y + 2\sqrt{2}\,x &= 100 \\ \textcolor{blue}{y} &= \textcolor{blue}{50 - 2x - \sqrt{2}\,x} \end{aligned} \]
2. Sett opp arealet
Arealet er rektangelet \( {x \cdot \textcolor{blue}{y}} \) pluss to trekanter, hver \( {\dfrac{1}{2} \cdot x \cdot x}\text{,} \) slik arealet settes opp som et uttrykk i \( x \) i videoen Oppgave 5B - Del 2 - 1T Eksamen Høst 2025:
\[ \begin{aligned} A(x) &= x\left(\textcolor{blue}{50 - 2x - \sqrt{2}\,x}\right) + x^2 \\ A(x) &= 50x - 2x^2 - \sqrt{2}\,x^2 + x^2 \\ A(x) &= 50x - (1 + \sqrt{2})x^2 \end{aligned} \]Med \( {1 + \sqrt{2} \approx 2{,}414} \) er \( {A(x) \approx 50x - 2{,}414x^2}\text{.} \)
Kontroll: \( {A(8) \approx 245{,}5}\text{,} \) det samme som i a).
Oppgave 7d)
Bruk modellen til å finne den lengden av katetene som vil gi det største arealet.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 7d
Svar
Arealet blir størst, omtrent når katetene er (avrundet til hele centimeter)
Vi bruker modellen fra c). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Arealet er størst i toppunktet til \( A\text{,} \) der den deriverte er \( 0\text{.} \)
Metode: Med kalkulator
1. Deriver modellen
I c) fant vi modellen
\[ A(x) = \textcolor{red}{50x} \textcolor{blue}{{}- (1 + \sqrt{2})x^2} \]
Potensregelen forteller oss at:
\[ (x^n)' = n \cdot x^{n - 1} \]Hvis du er usikker på den, kan du se videoen Derivasjonsregler/Formler.
Ledd for ledd blir \( \textcolor{red}{50x} \) derivert \( \textcolor{red}{50}\text{,} \) og \( {\textcolor{blue}{-(1 + \sqrt{2})x^2}} \) blir \( {\textcolor{blue}{-2(1 + \sqrt{2})x}}\text{:} \)
\[ A'(x) = \textcolor{red}{50} \textcolor{blue}{{}- 2(1 + \sqrt{2})x} \]
2. Sett den deriverte lik null
I toppunktet er \( {A'(x) = 0}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} 50 - 2(1 + \sqrt{2})x &= 0 \\ x &= \dfrac{25}{1 + \sqrt{2}} \\ x &\approx 10{,}36 \end{aligned} \]Tallet foran \( x^2 \) i \( A(x) \) er negativt, så grafen er en parabel som vender ned, og dette er et toppunkt. Da er arealet \( {A(10{,}36) \approx 258{,}9\,\text{m}^2}\text{.} \)
Metode: Med GeoGebra
1. Finn toppunktet på grafen
Vi tegner modellen og finner toppunktet med Ekstremalpunkt, slik toppunktet finnes med Maks i videoen Oppgave 5B - Del 2 - 1T Eksamen Høst 2025:
Skriv inn i GeoGebra:
A(x) = 50x - (1 + sqrt(2))x^2
T = Ekstremalpunkt(A)
Toppunktet er \( {T \approx (10{,}3553,\ 258{,}8835)}\text{.} \) Arealet er størst, omtrent \( 258{,}9\,\text{m}^2\text{,} \) når katetene er omtrent \( 10{,}36 \) m.
Oppgave 7e)
Bestem modellens gyldighetsområde.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 7e
Svar
Modellen gjelder der figuren finnes, med den øvre grensen avrundet til én desimal:
Vi bruker uttrykket for \( y \) fra c). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Modellen gjelder for de verdiene av \( x \) der figuren finnes. Da må både katetene \( x \) og lengden \( y \) være større enn \( 0\text{.} \)
Metode: Med kalkulator
1. Krev at y er positiv
I c) fant vi at gjerdet gir
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{y} &= \textcolor{blue}{50 - 2x - \sqrt{2}\,x} \\ \textcolor{blue}{y} &= \textcolor{blue}{50 - (2 + \sqrt{2})x} \end{aligned} \]
Lengden \( \textcolor{blue}{y} \) må være større enn \( 0\text{:} \)
\[ \textcolor{blue}{50 - (2 + \sqrt{2})x} > 0 \]
Vi flytter leddet med \( x \) over og deler på det positive tallet \( {2 + \sqrt{2}}\text{,} \) så tegnet snus ikke, som i videoen Introduksjon til Ulikheter:
\[ \begin{aligned} (2 + \sqrt{2})x &< 50 \\ x &< \textcolor{red}{\dfrac{50}{2 + \sqrt{2}}} \approx \textcolor{red}{14{,}64} \end{aligned} \]
2. Krev at x er positiv
Katetene må også være større enn \( 0\text{.} \) For \( {x = 0} \) er det ingen trekanter, og i den øvre grensen er \( {\textcolor{blue}{y} = 0} \) og ikke noe rektangel, så endepunktene er ikke med:
\[ 0 < x < \textcolor{red}{\dfrac{50}{2 + \sqrt{2}}} \]
Metode: Med GeoGebra
1. Løs ulikheten i CAS
Vi løser \( {y > 0} \) i CAS med knappen ≈:
Skriv inn i GeoGebra:
Løs(50 - (2 + sqrt(2))*x > 0, x)
CAS gir \( {x < 14{,}6447}\text{.} \) Katetene må også være større enn \( 0\text{,} \) så modellen gjelder for \( {0 < x < 14{,}6}\text{.} \)
1T vår 2024 - Del 2 - med hjelpemidler
Oppgave 1
8 poeng
- Flere oppgaver om andregradsfunksjoner,
- Flere oppgaver om derivasjon,
- Flere oppgaver om modellering,
- Flere oppgaver om optimering,
- Flere oppgaver om regresjon,
- Flere oppgaver om topp- og bunnpunkter,
- Flere oppgaver om vekstfart
Tabellen nedenfor viser hvor mange bagetter en kantine har solgt hver av de siste sju ukene, og hvor stort overskudd salget har gitt.
Oppgave 1a)
Bruk opplysningene ovenfor til å vise at funksjonen gitt ved
er en god modell for hvor stort overskuddet en uke blir når kantinen produserer og selger bagetter i løpet av uken.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 1a
Svar
Modellen avviker med mindre enn 2 % fra overskuddet i tabellen, og andregradsregresjon gir når vi runder av til to desimaler:
Vi regner ut hva modellen gir for antallene i tabellen, og sammenligner med overskuddet kantinen fikk. I GeoGebra lager vi en andregradsregresjon av punktene og ser at den gir \( O\text{.} \)
Metode: Med kalkulator
1. Sammenlign modellen med tabellen
Vi setter antallene i tabellen inn i modellen med kalkulator. For \( {x = 100} \) er \( {-0{,}09 \cdot 100^2 = -900} \) og \( {51{,}04 \cdot 100 = 5104}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{O(100)} &= -900 + 5104 - 2776{,}98 \\ &= \textcolor{blue}{1427{,}02} \end{aligned} \]
Vi setter alle verdiene ved siden av overskuddet i tabellen:
\[ \begin{array}{r|r|r} x & \text{Overskudd} & \textcolor{blue}{O(x)} \\ \hline 100 & 1450 & \textcolor{blue}{1427{,}02} \\ 130 & 2300 & \textcolor{blue}{2337{,}22} \\ 160 & 3050 & \textcolor{blue}{3085{,}42} \\ 175 & 3365 & \textcolor{blue}{3398{,}77} \\ 190 & 3720 & \textcolor{blue}{3671{,}62} \\ 220 & 4140 & \textcolor{blue}{4095{,}82} \\ 235 & 4175 & \textcolor{blue}{4247{,}17} \end{array} \]
Avviket er størst for 235 bagetter, \( {4247{,}17 - 4175 = 72{,}17} \) kroner, og det er under 2 % av overskuddet. Modellen viser også, som tabellen, at overskuddet øker stadig langsommere. \( O \) er derfor en god modell.
Metode: Med GeoGebra
1. Lag en andregradsregresjon
Vi lager en liste med punktene, som i videoen Oppgave 1A - Del 2 - R1 Eksamen Høst 2025, og bruker regresjon med et andregradspolynom, som i videoen Oppgave 1A (Del 2) - S1 Eksamen Høst 2023. Regresjonen finner andregradsfunksjonen som går så nær punktene som mulig:
Skriv inn i GeoGebra:
l1 = {(100, 1450), (130, 2300), (160, 3050), (175, 3365), (190, 3720), (220, 4140), (235, 4175)}
f(x) = RegPoly(l1, 2)
GeoGebra gir:
\[ \begin{aligned} f(x) &\approx -0{,}0903x^2 + 51{,}0367x \\ &\quad - 2776{,}9766 \end{aligned} \]Avrundet til to desimaler er det \( O(x)\text{,} \) og grafen går tett forbi alle punktene. \( O \) er altså en god modell.
Oppgave 1b)
Hvor mange bagetter må kantinen produsere og selge i løpet av en uke, ifølge modellen for at overskuddet skal bli størst mulig? Hvor stort blir dette overskuddet?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 1b
Svar
Med hele bagetter gir 284 bagetter i uka størst overskudd:
Modellen \( O(x) \) står i oppgaveteksten til a), så du kan løse denne selv om du ikke fikk til a).
Overskuddet er størst i toppunktet til \( O\text{,} \) der \( {O'(x) = 0}\text{.} \) Antall bagetter er et helt tall, så vi sammenligner de to hele tallene på hver side av toppunktet.
Metode: Med kalkulator
1. Deriver og sett lik null
Modellen fra oppgaveteksten i a) er:
\[ \begin{aligned} O(x) &= -0{,}09x^2 + 51{,}04x \\ &\quad - 2776{,}98 \end{aligned} \]
Potensregelen forteller oss at:
\[ (x^n)' = n \cdot x^{n - 1} \]Hvis du er usikker på den, kan du se videoen Derivasjonsregler/Formler.
Vi deriverer ledd for ledd: \( {-0{,}09x^2} \) blir \( {-0{,}18x}\text{,} \) \( 51{,}04x \) blir \( 51{,}04\text{,} \) og konstanten blir 0:
\[ O'(x) = -0{,}18x + 51{,}04 \]
I toppunktet er \( {O'(x) = 0}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} -0{,}18x + 51{,}04 &= 0 \\ x &= \dfrac{51{,}04}{0{,}18} \approx 283{,}56 \end{aligned} \]Tallet foran \( x^2 \) er negativt, så grafen er en parabel som vender ned, og dette er et toppunkt.
2. Sjekk hele bagetter
Kantinen kan ikke selge \( 283{,}56 \) bagetter, så vi sammenligner de to nærmeste hele tallene, som i videoen Oppgave 1B (Del 2) - S1 Eksamen Høst 2023:
\[ \begin{aligned} O(\textcolor{blue}{283}) &= \textcolor{blue}{4459{,}33} \\ O(\textcolor{red}{284}) &= \textcolor{red}{4459{,}34} \end{aligned} \]\( \textcolor{red}{284} \) bagetter gir størst overskudd, \( \textcolor{red}{4459{,}34} \) kroner. Forskjellen er bare 1 øre.
Metode: Med GeoGebra
1. Finn toppunktet i GeoGebra
Vi skriver inn \( O\text{,} \) finner toppunktet med Ekstremalpunkt, som i videoen Oppgave 1B (Del 2) - S1 Eksamen Høst 2023, og regner ut \( O(283) \) og \( O(284)\text{:} \)
Skriv inn i GeoGebra:
O(x) = -0.09x^2 + 51.04x - 2776.98
T = Ekstremalpunkt(O)
o_1 = O(283)
o_2 = O(284)
Toppunktet er \( {T \approx (283{,}5556,\ 4459{,}3578)}\text{,} \) og \( {O(284) = 4459{,}34} \) er større enn \( {O(283) = 4459{,}33}\text{.} \) 284 bagetter gir størst overskudd.
Oppgave 1c)
Bestem stigningstallet til den rette linjen som går gjennom punktene og Gi en praktisk tolkning av svaret du får.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 1c
Svar
Fra 100 til 200 bagetter i uka øker overskuddet i gjennomsnitt med 24,04 kroner per ekstra bagett:
Modellen \( O(x) \) står i oppgaveteksten til a), så du kan løse denne selv om du ikke fikk til a).
Stigningstallet til linja gjennom to punkter er endringen i \( y \) delt på endringen i \( x\text{.} \) Vi regner ut \( O(100) \) og \( O(200) \) først.
Metode: Med kalkulator
1. Regn ut funksjonsverdiene
Modellen fra oppgaveteksten i a) er:
\[ \begin{aligned} O(x) &= -0{,}09x^2 + 51{,}04x \\ &\quad - 2776{,}98 \end{aligned} \]
Vi setter \( {x = \textcolor{blue}{100}} \) og \( {x = \textcolor{red}{200}} \) inn i modellen med kalkulator:
\[ \begin{aligned} O(\textcolor{blue}{100}) &= \textcolor{blue}{1427{,}02} \\ O(\textcolor{red}{200}) &= \textcolor{red}{3831{,}02} \end{aligned} \]
2. Regn ut stigningstallet
Stigningstallet er endringen i \( y \) delt på endringen i \( x\text{,} \) som i videoen Definisjonen til den deriverte:
\[ a = \dfrac{\Delta y}{\Delta x} = \dfrac{\textcolor{red}{O(200)} - \textcolor{blue}{O(100)}}{\textcolor{red}{200} - \textcolor{blue}{100}} \]
Plugger vi inn verdiene, får vi:
\[ \begin{aligned} a &= \dfrac{\textcolor{red}{3831{,}02} - \textcolor{blue}{1427{,}02}}{100} \\ a &= \dfrac{2404}{100} = 24{,}04 \end{aligned} \]
3. Tolk svaret
\( x \) er antall bagetter og \( O(x) \) overskuddet i kroner, så stigningstallet er kroner per bagett. Når salget øker fra 100 til 200 bagetter i uka, øker overskuddet i gjennomsnitt med 24,04 kroner per ekstra bagett.
Metode: Med GeoGebra
1. Regn ut i CAS
Vi definerer \( O \) i CAS med \( {:=} \) som i videoen Oppgave 5A - Del 2 - 1T Eksamen Høst 2025, og regner ut stigningstallet med knappen ≈:
Skriv inn i GeoGebra:
O(x) := -0.09x^2 + 51.04x - 2776.98
(O(200) - O(100)) / (200 - 100)
CAS gir \( 24{,}04\text{.} \) Fra 100 til 200 bagetter øker overskuddet i gjennomsnitt med 24,04 kroner per ekstra bagett.
Oppgave 1d)
Bestem den momentane vekstfarten når Gi en praktisk tolkning av svaret du får.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 1d
Svar
Ved 235 bagetter i uka øker overskuddet med omtrent 8,74 kroner per ekstra bagett:
Modellen \( O(x) \) står i oppgaveteksten til a), så du kan løse denne selv om du ikke fikk til a).
Den momentane vekstfarten er den deriverte. Vi deriverer \( O \) og setter inn \( {x = 235}\text{.} \)
Metode: Med kalkulator
1. Deriver modellen
Den momentane vekstfarten er stigningstallet til tangenten, altså den deriverte, som i videoen Definisjonen til den deriverte. Potensregelen forteller oss at:
\[ (x^n)' = n \cdot x^{n - 1} \]Hvis du er usikker på den, kan du se videoen Derivasjonsregler/Formler.
Modellen fra oppgaveteksten i a) er:
\[ \begin{aligned} O(x) &= \textcolor{blue}{-0{,}09x^2} + \textcolor{red}{51{,}04x} \\ &\quad - 2776{,}98 \end{aligned} \]
Vi deriverer ledd for ledd. \( {\textcolor{blue}{-0{,}09x^2}} \) derivert blir \( {-0{,}09 \cdot 2x = \textcolor{blue}{\underline{-0{,}18x}}}\text{,} \) \( \textcolor{red}{51{,}04x} \) derivert blir \( \textcolor{red}{\underline{51{,}04}}\text{,} \) og konstanten blir \( \underline{0}\text{.} \) Slår vi dette sammen, får vi:
\[ O'(x) = \textcolor{blue}{-0{,}18x} + \textcolor{red}{51{,}04} \]
2. Sett inn antallet
Vi setter inn \( {x = 235}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} O'(235) &= -0{,}18 \cdot 235 + 51{,}04 \\ O'(235) &= -42{,}3 + 51{,}04 = 8{,}74 \end{aligned} \]
Når kantinen selger 235 bagetter i uka, øker overskuddet med omtrent 8,74 kroner for hver ekstra bagett. Overskuddet øker fortsatt, men langsomt, fordi vi nærmer oss toppunktet.
Metode: Med GeoGebra
1. Regn ut i CAS
Vi definerer \( O \) i CAS og deriverer med \( O'(x)\text{,} \) med knappen ≈:
Skriv inn i GeoGebra:
O(x) := -0.09x^2 + 51.04x - 2776.98
O'(x)
O'(235)
CAS gir \( {O'(x) = -0{,}18x + 51{,}04} \) og \( {O'(235) = 8{,}74}\text{.} \) Ved 235 bagetter øker overskuddet med omtrent 8,74 kroner per ekstra bagett.
1T vår 2024 - Del 2 - med hjelpemidler
Oppgave 5
8 poeng
- Flere oppgaver om eksponentialfunksjoner,
- Flere oppgaver om modellering,
- Flere oppgaver om potensfunksjoner,
- Flere oppgaver om regresjon,
- Flere oppgaver om vekstfaktor
Lufttrykk måles ofte i hektopascal (hPa).
Jo høyere over havet vi befinner oss, jo lavere er lufttrykket.
Lufttrykket ved havets overflate er ca. 1000 hPa.
Når lufttrykket er lavere enn 1000 hPa, vil kokepunktet for vann være lavere enn 100 °C. Se tabellen nedenfor.
Oppgave 5a)
Bestem en modell på formen
som tilnærmet viser sammenhengen mellom lufttrykket hPa og kokepunktet °C.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 5a
Svar
Med avrundet til tre desimaler og til fire:
Formen \( {a \cdot x^b} \) er en potensfunksjon, så vi bruker potensregresjon i GeoGebra med punktene fra tabellen.
Merk – Eksamen uten PC fra 2027: Uten PC kan du ikke gjøre regresjon. Øv heller på c) med modellen i svaret, med kalkulator.
Metode: Med GeoGebra
1. Kjør potensregresjon
Vi lager en liste med punktene fra tabellen, som i videoen Oppgave 1A - Del 2 - R1 Eksamen Høst 2025, og bruker potensregresjon med RegPot. Den finner tallene \( \textcolor{blue}{a} \) og \( \textcolor{red}{b} \) som gjør at grafen går så nær punktene som mulig:
Skriv inn i GeoGebra:
l1 = {(1000, 100), (500, 81.4), (200, 60.1), (80, 41.5), (40, 29)}
K(x) = RegPot(l1)
2. Les av modellen
Tallene står på de samme plassene som i formen fra oppgaven:
\[ K(x) = \textcolor{blue}{a} \cdot x^{\textcolor{red}{b}} \]Det gir \( {\textcolor{blue}{a} \approx \textcolor{blue}{7{,}562}} \) og \( {\textcolor{red}{b} \approx \textcolor{red}{0{,}3804}}\text{.} \) Grafen til \( K \) går nær alle de fem punktene.
I c) regner GeoGebra videre med modellen slik den er lagret, med alle desimalene. Med kalkulator regner vi videre med tallene i svaret.
Merk – Ikke rund av for tidlig: Med GeoGebras standardavrunding, to desimaler, står det \( {7{,}56 \cdot x^{0{,}38}}\text{.} \) Regner vi videre med det, blir høyden i c) omtrent \( 4{,}2 \) km med Aris modell i stedet for \( 4{,}3 \) km. Vis derfor fire desimaler i GeoGebra.
Ari: Betyr dette at det ikke går an få egg hardkokte oppe på et høyt fjell?
Et egg blir ikke hardkokt dersom temperaturen i vannet er lavere enn 85 °C.
Lisa: Det kommer vel an på hvor høyt fjellet er?
Ari: Jeg vil lage en modell som viser hvor høyt lufttrykket er kilometer over havets overflate. Jeg har lært at lufttrykket minker med ca. 12 % per km.
Lisa: Jeg har lært at lufttrykket halveres for hver 5,5 km. Jeg vil ta utgangspunkt i dette og lage en modell på samme form som den du lager, Ari.
Oppgave 5b)
Lag modellene for Ari og Lisa.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 5b
Svar
Med km over havet, lufttrykket i hPa og Lisas vekstfaktor avrundet til fire desimaler:
Begge modellene starter på 1000 hPa ved havet, og lufttrykket ganges med en fast vekstfaktor for hver kilometer. Vi finner vekstfaktoren til Ari fra prosenten, og den til Lisa fra halveringen.
Metode: Med kalkulator
1. Finn modellen til Ari
Når lufttrykket minker med 12 % per km, er vekstfaktoren, som i videoen Vekstfaktor:
\[ \textcolor{red}{v} = 1 - 0{,}12 = \textcolor{red}{0{,}88} \]
Lufttrykket ved havet, \( \textcolor{blue}{1000} \) hPa, ganges med vekstfaktoren én gang per kilometer. Med \( x \) km over havet er lufttrykket i hPa:
\[ A(x) = \textcolor{blue}{1000} \cdot \textcolor{red}{0{,}88}^x \]
2. Finn modellen til Lisa
Lisa vil ha samme form, \( {L(x) = \textcolor{blue}{1000} \cdot \textcolor{green}{w}^x}\text{.} \) Etter 5,5 km er lufttrykket halvert, fra 1000 til 500 hPa:
\[ \textcolor{blue}{1000} \cdot \textcolor{green}{w}^{5{,}5} = 500 \]
Vi deler på 1000 og opphøyer begge sider i \( \dfrac{1}{5{,}5}\text{,} \) slik at \( \textcolor{green}{w} \) står alene, som i videoen Potenser og røtter:
\[ \begin{aligned} \textcolor{green}{w}^{5{,}5} &= 0{,}5 \\ \textcolor{green}{w} &= 0{,}5^{1/5{,}5} \approx \textcolor{green}{0{,}8816} \end{aligned} \]
Det gir modellen:
\[ L(x) \approx \textcolor{blue}{1000} \cdot \textcolor{green}{0{,}8816}^x \]Den er det samme som \( {1000 \cdot 0{,}5^{x/5{,}5}}\text{,} \) der \( \dfrac{x}{5{,}5} \) er antall halveringer.
Metode: Med GeoGebra
1. Lag modellene med regresjon
Modellen til Ari går gjennom \( (0, 1000) \) og \( (1, 880)\text{,} \) fordi 12 % av 1000 er 120. Modellen til Lisa går gjennom \( (0, 1000) \) og \( (5{,}5,\ 500)\text{.} \) Vi bruker RegEksp, som gir en modell på formen \( {a \cdot b^x} \) gjennom punktene:
Skriv inn i GeoGebra:
l2 = {(0, 1000), (1, 880)}
A(x) = RegEksp(l2)
l3 = {(0, 1000), (5.5, 500)}
L(x) = RegEksp(l3)
GeoGebra gir \( {A(x) = 1000 \cdot 0{,}88^x} \) og \( {L(x) \approx 1000 \cdot 0{,}8816^x}\text{.} \)
Oppgave 5c)
Omtrent hvor høyt over havet er det mulig å få egg hardkokte?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 5c
Svar
Lufttrykket må være minst omtrent 578 hPa, og med begge modellene er det mulig å få egg hardkokte opp til omtrent:
Vi bruker modellen fra a) og modellene fra b). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Egg blir hardkokte så lenge vannet koker ved minst 85 °C. Vi finner lufttrykket der kokepunktet er 85 °C med modellen \( K\text{,} \) og så hvor høyt over havet lufttrykket er så lavt, med modellene til Ari og Lisa.
Metode: Med kalkulator
1. Finn lufttrykket ved 85 grader
I a) fant vi modellen:
\[ K(x) \approx \textcolor{blue}{7{,}562} \cdot x^{\textcolor{red}{0{,}3804}} \]
Vi setter \( {K(x) = 85} \) og deler på \( \textcolor{blue}{7{,}562}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{7{,}562} \cdot x^{\textcolor{red}{0{,}3804}} &= 85 \\ x^{\textcolor{red}{0{,}3804}} &= \dfrac{85}{\textcolor{blue}{7{,}562}} \end{aligned} \]
Vi opphøyer begge sider i \( \dfrac{1}{\textcolor{red}{0{,}3804}}\text{,} \) slik at \( x \) står alene, som i videoen Potenser og røtter:
\[ x = \left(\dfrac{85}{\textcolor{blue}{7{,}562}}\right)^{1/\textcolor{red}{0{,}3804}} \approx \textcolor{green}{578{,}5} \]Ved omtrent \( \textcolor{green}{578{,}5} \) hPa koker vannet ved 85 °C. Er lufttrykket lavere, koker vannet ved under 85 °C.
2. Finn høyden med modellene
I b) fant vi modellene:
\[ \begin{aligned} A(x) &= 1000 \cdot 0{,}88^x \\ L(x) &\approx 1000 \cdot 0{,}8816^x \end{aligned} \]
Nå er \( x \) antall kilometer over havet. Vi prøver oss fram med kalkulatoren og ser når lufttrykket blir \( \textcolor{green}{578{,}5} \) hPa:
\[ \begin{array}{r|r|r} x & A(x) & L(x) \\ \hline 4{,}2 & 584{,}6 & 589{,}0 \\ 4{,}3 & 577{,}1 & 581{,}7 \\ 4{,}4 & 569{,}8 & 574{,}4 \end{array} \]
Med modellen til Ari er lufttrykket 578,5 hPa mellom 4,2 og 4,3 km over havet, nærmest 4,3. Med modellen til Lisa er det mellom 4,3 og 4,4 km, nærmest 4,3. Begge modellene gir altså omtrent 4,3 km.
Metode: Med GeoGebra
1. Løs likningene i CAS
I a) lagret vi modellen som \( K\text{.} \) Vi skriver modellene til Ari og Lisa inn i Algebrafeltet og løser likningene med NLøs i CAS:
Skriv inn i GeoGebra:
A(x) = 1000*0.88^x
L(x) = 1000*0.5^(x/5.5)
NLøs(K(x) = 85, x = 500)
NLøs(A(x) = 578.3375, x = 4)
NLøs(L(x) = 578.3375, x = 4)
CAS gir lufttrykket 578,3375 hPa, og høyden 4,2837 km med modellen til Ari og 4,3451 km med modellen til Lisa. Begge er omtrent 4,3 km.
1T høst 2023 - Del 2 - med hjelpemidler
Oppgave 1
- Flere oppgaver om derivasjon,
- Flere oppgaver om modellering,
- Flere oppgaver om topp- og bunnpunkter,
- Flere oppgaver om vekstfart,
- Flere oppgaver om vendepunkt
En gruppe statistikere har sett på hvordan folketallet i et område har endret seg siden 1960, og laget en modell gitt ved
for folketallet tusen innbyggere i området år etter 1960.
Oppgave 1a)
Vis hvordan du på to ulike måter kan bestemme når folketallet var høyest ifølge modellen.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 1a
Svar
Folketallet var høyest omtrent 22,5 år etter 1960, altså
Folketallet er høyest i toppunktet til \( F\text{.} \) Vi finner det med den deriverte, og med en verditabell eller grafen.
Metode: Med kalkulator
1. Deriver modellen
Den første måten er den deriverte. Toppunktet ligger der \( {F'(x) = 0}\text{,} \) som i videoen Oppgave 2C - Del 1 - R1/S1 Eksamen Vår 2026. Potensregelen forteller oss at:
\[ (x^n)' = n \cdot x^{n - 1} \]Hvis du er usikker på den, kan du se videoen Derivasjonsregler/Formler.
Vi deriverer leddene i parentesen ett for ett, og konstanten \( 7900 \) blir \( 0\text{:} \)
\[ F'(x) = \dfrac{0{,}081x^2 - 11{,}6x + 220}{1000} \]
2. Sett den deriverte lik null
\( {F'(x) = 0} \) når telleren er \( 0\text{.} \) Abc-formelen forteller oss at \( {\textcolor{blue}{a}x^2 + \textcolor{red}{b}x + \textcolor{green}{c} = 0} \) har løsningene:
\[ x = \dfrac{-\textcolor{red}{b} \pm \sqrt{\textcolor{red}{b}^2 - 4\textcolor{blue}{a}\textcolor{green}{c}}}{2\textcolor{blue}{a}} \]Hvis du er usikker på den, kan du se videoen Andregradslikninger & abc-formelen.
Her er \( {\textcolor{blue}{a} = \textcolor{blue}{0{,}081}}\text{,} \) \( {\textcolor{red}{b} = \textcolor{red}{-11{,}6}} \) og \( {\textcolor{green}{c} = \textcolor{green}{220}}\text{.} \) Under rottegnet får vi:
\[ \begin{aligned} &(\textcolor{red}{-11{,}6})^2 - 4 \cdot \textcolor{blue}{0{,}081} \cdot \textcolor{green}{220} \\ &= 134{,}56 - 71{,}28 = 63{,}28 \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn i abc-formelen, får vi:
\[ \begin{aligned} x &= \dfrac{-(\textcolor{red}{-11{,}6}) \pm \sqrt{63{,}28}}{2 \cdot \textcolor{blue}{0{,}081}} \\ x &= \dfrac{11{,}6 \pm \sqrt{63{,}28}}{0{,}162} \end{aligned} \]Det gir \( {x \approx 22{,}50} \) eller \( {x \approx 120{,}71}\text{.} \) Bare \( {x \approx 22{,}50} \) ligger i \( [0, 80]\text{.} \)
Vi sjekker fortegnet til \( F'(x) \) på hver side:
\[ \begin{aligned} F'(0) &= \dfrac{220}{1000} = 0{,}22 > 0 \\ F'(50) &= \dfrac{202{,}5 - 580 + 220}{1000} \\ &= -0{,}1575 < 0 \end{aligned} \]Folketallet stiger før \( {x \approx 22{,}50} \) og synker etter, så det er høyest der.
3. Lag en verditabell
Den andre måten er en verditabell. Først regner vi ut \( F(x) \) for hvert tiende år:
\[ \begin{array}{r|l} x & F(x) \\ \hline 0 & 7{,}900 \\ 10 & 9{,}547 \\ 20 & 10{,}196 \\ 30 & 10{,}009 \end{array} \]
Folketallet er størst rundt \( {x = 20}\text{,} \) så vi regner ut \( F(x) \) for hvert år derfra, med fire desimaler:
\[ \begin{array}{r|l} x & F(x) \\ \hline 20 & 10{,}1960 \\ 21 & 10{,}2122 \\ 22 & 10{,}2203 \\ 23 & 10{,}2203 \\ 24 & 10{,}2124 \end{array} \]Folketallet stiger fram til \( {x = 22}\text{,} \) er like stort i \( {x = 23} \) og synker etterpå. Toppunktet ligger altså mellom \( {x = 22} \) og \( {x = 23}\text{,} \) i 1982.
Metode: Med GeoGebra
1. Finn toppunktet på grafen
Den første måten er grafen. Vi tegner \( F \) for \( {0 \le x \le 80} \) og finner toppunktet med Maks, som i videoen Oppgave 5B - Del 2 - 1T Eksamen Høst 2025:
Skriv inn i GeoGebra:
F(x) = 1/1000*(0.027x^3 - 5.8x^2 + 220x + 7900), 0 <= x <= 80
T = Maks(F, 0, 80)
Toppunktet er \( {T \approx (22{,}5008,\ 10{,}2213)}\text{.} \)
2. Løs likningen i CAS
Den andre måten er den deriverte. Vi definerer \( F \) i CAS med \( {:=}\text{,} \) som i videoen Oppgave 5A - Del 2 - 1T Eksamen Høst 2025, og løser \( {F'(x) = 0} \) med Løs og knappen ≈:
Skriv inn i GeoGebra:
F(x) := 1/1000*(0.027x^3 - 5.8x^2 + 220x + 7900)
Løs(F'(x) = 0, x)
CAS gir \( {x \approx 22{,}5008} \) og \( {x \approx 120{,}7091}\text{,} \) og bare den første ligger i \( [0, 80]\text{.} \) Begge måtene gir toppunktet i \( {x \approx 22{,}5}\text{,} \) altså i 1982.
Oppgave 1b)
Bestem stigningstallet til den rette linjen som går gjennom punktene og Gi en praktisk tolkning av dette stigningstallet.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 1b
Svar
Fra 1990 til 2030 går folketallet i gjennomsnitt ned med omtrent 147 innbyggere per år:
Stigningstallet er endringen i \( y \) delt på endringen i \( x\text{.} \) Vi regner ut \( F(30) \) og \( F(70)\text{,} \) og \( F(x) \) er tusen innbyggere.
Metode: Med kalkulator
1. Regn ut funksjonsverdiene
Vi setter inn \( {x = 30}\text{,} \) regner ut leddene i parentesen og deler på 1000:
\[ \begin{aligned} &F(30) \\ &= \dfrac{729 - 5220 + 6600 + 7900}{1000} \\ &= \textcolor{blue}{10{,}009} \end{aligned} \]
På samme måte med \( {x = 70}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} &F(70) \\ &= \dfrac{9261 - 28\,420 + 15\,400 + 7900}{1000} \\ &= \textcolor{red}{4{,}141} \end{aligned} \]
2. Regn ut stigningstallet
Stigningstallet er endringen i \( y \) delt på endringen i \( x\text{,} \) som i videoen Definisjonen til den deriverte:
\[ \begin{aligned} \dfrac{\Delta y}{\Delta x} &= \dfrac{\textcolor{red}{F(70)} - \textcolor{blue}{F(30)}}{70 - 30} \\ \dfrac{\Delta y}{\Delta x} &= \dfrac{\textcolor{red}{4{,}141} - \textcolor{blue}{10{,}009}}{40} \\ \dfrac{\Delta y}{\Delta x} &= \dfrac{-5{,}868}{40} = -0{,}1467 \end{aligned} \]
3. Tolk stigningstallet
\( F(x) \) er tusen innbyggere, så \( {-0{,}1467} \) tusen er \( {-146{,}7} \) innbyggere per år. \( {x = 30} \) er 1990, og \( {x = 70} \) er 2030. Fra 1990 til 2030 går folketallet altså ned med omtrent 147 innbyggere per år i gjennomsnitt.
Metode: Med GeoGebra
1. Regn ut i CAS
Vi definerer \( F \) i CAS og regner ut stigningstallet med knappen ≈:
Skriv inn i GeoGebra:
F(x) := 1/1000*(0.027x^3 - 5.8x^2 + 220x + 7900)
(F(70) - F(30))/(70 - 30)
CAS gir \( {-0{,}1467}\text{.} \) Fra 1990 til 2030 går folketallet ned med omtrent 147 innbyggere per år i gjennomsnitt.
Oppgave 1c)
Når vil folketallet avta raskest ifølge modellen?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 1c
Svar
Folketallet avtar raskest omtrent 71,6 år etter 1960, med omtrent 195 innbyggere per år, altså
Folketallet avtar raskest der den deriverte er minst. Vi finner bunnpunktet til \( F'\text{.} \)
Metode: Med kalkulator
1. Deriver modellen
Potensregelen forteller oss at:
\[ (x^n)' = n \cdot x^{n - 1} \]Hvis du er usikker på den, kan du se videoen Derivasjonsregler/Formler.
Vi deriverer leddene i parentesen ett for ett:
\[ F'(x) = \dfrac{\textcolor{blue}{0{,}081x^2} \textcolor{red}{{}- 11{,}6x} + 220}{1000} \]\( F'(x) \) er vekstfarten. Den er negativ når folketallet avtar, og folketallet avtar raskest der \( F'(x) \) er minst.
2. Finn bunnpunktet til den deriverte
\( F' \) er en andregradsfunksjon med positivt tall foran \( x^2\text{,} \) så grafen har et bunnpunkt. Der er den deriverte av \( F'\text{,} \) som vi skriver \( F''\text{,} \) lik \( 0\text{.} \) \( \textcolor{blue}{0{,}081x^2} \) derivert blir \( \textcolor{blue}{0{,}162x}\text{,} \) \( {\textcolor{red}{-11{,}6x}} \) blir \( {\textcolor{red}{-11{,}6}}\text{,} \) og konstanten \( 220 \) blir \( 0\text{:} \)
\[ \begin{aligned} F''(x) &= \dfrac{\textcolor{blue}{0{,}162x} \textcolor{red}{{}- 11{,}6}}{1000} = 0 \\ x &= \dfrac{\textcolor{red}{11{,}6}}{\textcolor{blue}{0{,}162}} \approx 71{,}60 \end{aligned} \]
Vekstfarten der er:
\[ \begin{aligned} F'(71{,}60) &\approx \dfrac{415{,}25 - 830{,}56 + 220}{1000} \\ F'(71{,}60) &\approx -0{,}1953 \end{aligned} \]Folketallet avtar raskest omtrent 71,6 år etter 1960, altså i 2031, med omtrent 195 innbyggere per år. Punktet på grafen til \( F \) der vekstfarten er minst, kalles et vendepunkt.
Metode: Med GeoGebra
1. Finn bunnpunktet til den deriverte
Vi lager \( F' \) av \( F \) med Derivert og finner bunnpunktet med Min, slik du finner et toppunkt med Maks i videoen Oppgave 5B - Del 2 - 1T Eksamen Høst 2025:
Skriv inn i GeoGebra:
F(x) = 1/1000*(0.027x^3 - 5.8x^2 + 220x + 7900), 0 <= x <= 80
F'(x) = Derivert(F)
M = Min(F', 0, 80)
Bunnpunktet er \( {M \approx (71{,}6049,\ -0{,}1953)}\text{.} \) Folketallet avtar raskest omtrent 71,6 år etter 1960, altså i 2031, med omtrent 195 innbyggere per år.
1T høst 2023 - Del 2 - med hjelpemidler
Oppgave 4
Tabellen nedenfor viser antall personer i Norge som hadde fiske som hovedyrke noen år i perioden 1952–2022.
Oppgave 4a)
La være antall år etter 1950 og bruk opplysningene i tabellen til å bestemme en modell som du mener kan brukes til å si noe om antall personer som har hatt fiske som hovedyrke i perioden 1952–2022.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4a
Svar
Eksponentiell regresjon, med år etter 1950, avrundet til et helt tall og til fem desimaler:
Antallet fiskere går ned i hele perioden, men stadig langsommere. Det passer med en eksponentiell modell, som går ned med en fast prosent hvert år, og den finner vi med regresjon.
Merk – Eksamen uten PC fra 2027: Uten PC kan du ikke gjøre regresjon på seks punkter. Øv heller på å lage en eksponentiell modell gjennom to av punktene med kalkulatoren, der vekstfaktoren er en rot.
Metode: Med GeoGebra
1. Velg modell
Fra 1952 til 1982 gikk antallet ned med omtrent \( 1360 \) personer per år, men fra 2012 til 2022 bare med omtrent \( 23 \) per år. En lineær modell går ned med like mye hvert år og passer dårlig. En eksponentiell modell går ned med en fast prosent hvert år og har formen:
\[ F(x) = \textcolor{blue}{a} \cdot \textcolor{red}{b}^x \]der \( \textcolor{blue}{a} \) er startverdien og \( \textcolor{red}{b} \) vekstfaktoren, som i videoen Vekstfaktor.
2. Bruk eksponentiell regresjon
Eksponentiell regresjon finner den modellen på denne formen som går så nær punktene som mulig. Med \( x \) år etter 1950 er 1952 \( {x = 2} \) og 2022 \( {x = 72}\text{.} \) Vi legger punktene i en liste og bruker RegEksp, som vi finner blant regresjonene i videoen Oppgave 1A - Del 2 - R1 Eksamen Høst 2025:
Skriv inn i GeoGebra:
l1 = {(2, 65956), (32, 25289), (42, 19780), (52, 13841), (62, 9825), (72, 9591)}
F(x) = RegEksp(l1)
GeoGebra gir \( {F(x) \approx \textcolor{blue}{66\,359{,}66} \cdot \textcolor{red}{0{,}97143}^x}\text{,} \) og grafen går nær alle punktene. Siden \( {1 - \textcolor{red}{0{,}97143} \approx 0{,}029}\text{,} \) går antallet ned med omtrent \( 2{,}9\,\% \) hvert år ifølge modellen.
I b) regner GeoGebra videre med modellen slik den er lagret, med alle desimalene. Med kalkulator regner vi videre med tallene i svaret.
Andre modeller kan også godtas når valget er begrunnet.
Oppgave 4b)
Hvor mange personer i Norge vil i 2050 ha fiske som hovedyrke ifølge modellen fra oppgave a)? Vurder modellens gyldighetsområde.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4b
Svar
Modellen bygger på 1952–2022, så tallet for 2050, avrundet til nærmeste ti, er usikkert og trolig for lavt:
Vi bruker modellen fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
2050 er 100 år etter 1950, så vi setter inn \( {x = 100} \) i modellen. Så ser vi om 2050 ligger innenfor årene modellen bygger på.
Metode: Med kalkulator
1. Regn ut antallet i 2050
I a) fant vi modellen:
\[ F(x) \approx 66\,360 \cdot 0{,}97143^x \]
2050 er \( {2050 - 1950 = \textcolor{green}{100}} \) år etter 1950. Modellen ganger startverdien med vekstfaktoren opphøyd i antall år, som i videoen Vekstfaktor, og kalkulatoren gir:
\[ \begin{aligned} F(\textcolor{green}{100}) &\approx 66\,360 \cdot 0{,}97143^{\textcolor{green}{100}} \\ F(100) &\approx 3656 \end{aligned} \]Ifølge modellen vil omtrent \( 3\,660 \) personer ha fiske som hovedyrke i 2050.
2. Vurder gyldighetsområdet
En modell er mest pålitelig der vi har målinger, som når vi vurderer gyldighetsområdet i videoen Oppgave 1A - Del 2 - R1 Eksamen Høst 2025. Modellen vår bygger på tallene fra 1952 til 2022, altså \( {2 \le x \le 72}\text{.} \) 2050 ligger 28 år etter det siste året i tabellen, så svaret er usikkert.
De siste ti årene gikk antallet nesten ikke ned, fra \( 9825 \) til \( 9591\text{.} \) Modellen går ned med omtrent \( 2{,}9\,\% \) hvert år og gir bare \( {F(72) \approx 8233} \) for 2022. Den gir derfor trolig for lave tall etter 2022.
Metode: Med GeoGebra
1. Finn punktet på grafen
Med \( F \) fra a) i GeoGebra skriver vi inn punktet på grafen der \( {x = 100}\text{:} \)
Skriv inn i GeoGebra:
P = (100, F(100))
GeoGebra gir \( {P \approx (100,\ 3658{,}13)}\text{,} \) altså omtrent \( 3\,660 \) personer, som med kalkulator.
1T vår 2023 - Del 2 - med hjelpemidler
Oppgave 1
- Flere oppgaver om abc-formelen,
- Flere oppgaver om derivasjon,
- Flere oppgaver om funksjoner,
- Flere oppgaver om modellering,
- Flere oppgaver om nullpunkt,
- Flere oppgaver om topp- og bunnpunkter,
- Flere oppgaver om vekstfart,
- Flere oppgaver om vendepunkt
De siste årene har Lars bodd på Svalbard fra 1. februar til 1. oktober. Hvert år har han målt temperaturen utenfor huset sitt på ulike tidspunkt noen dager hver uke.
Han har funnet at funksjonen gitt ved
er en rimelig bra modell for gjennomsnittstemperaturen hvert døgn de månedene han bor på Svalbard, når han lar svare til 1. februar, til 1. mars, til 1. april og så videre.
Oppgave 1a)
Omtrent hvor mange døgn i perioden 1. februar–1. oktober er gjennomsnittstemperaturen over ifølge modellen?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 1a
Svar
Ifølge modellen er gjennomsnittstemperaturen over fra omtrent 25. mai til omtrent 29. august:
Temperaturen er over \( 0\,^\circ\text{C} \) der \( {T(x) > 0}\text{.} \) Vi finner nullpunktene til \( T \) og regner om tiden mellom dem til døgn.
Metode: Med kalkulator
1. Finn hvor T skifter fortegn
Vi regner ut \( T(x) \) for hver hele måned med kalkulatoren:
\[ \begin{array}{r|r} x & T(x) \\ \hline 2 & -13{,}392 \\ 3 & -15{,}872 \\ 4 & -11{,}552 \\ 5 & -4{,}800 \\ 6 & 1{,}168 \\ 7 & 4{,}288 \\ 8 & 3{,}648 \\ 9 & -0{,}512 \\ 10 & -6{,}800 \end{array} \]\( T(x) \) skifter fortegn mellom \( 5 \) og \( 6 \) og mellom \( 8 \) og \( 9\text{,} \) så der ligger nullpunktene, som i videoen Halveringsmetoden/Midtpunktsmetoden.
2. Snevre inn nullpunktene
Vi prøver tideler og så hundredeler rundt fortegnsskiftene:
\[ \begin{array}{r|r} x & T(x) \\ \hline 5{,}7 & -0{,}395 \\ 5{,}77 & -0{,}009 \\ 5{,}78 & 0{,}045 \\ 5{,}8 & 0{,}153 \\ \hline 8{,}9 & 0{,}032 \\ 8{,}91 & -0{,}022 \\ 9{,}0 & -0{,}512 \end{array} \]Nullpunktene er \( {\textcolor{blue}{x_1 \approx 5{,}77}} \) og \( {\textcolor{red}{x_2 \approx 8{,}91}}\text{,} \) der \( T(x) \) er nærmest \( 0\text{,} \) og mellom dem er \( {T(x) > 0}\text{.} \)
3. Regn om til døgn
\( {x = 5} \) er 1. mai, og mai har 31 døgn. \( {\textcolor{blue}{x_1 \approx 5{,}77}} \) er derfor \( {0{,}77 \cdot 31 \approx 24} \) døgn etter 1. mai, rundt 25. mai. \( {x = 8} \) er 1. august, og \( {\textcolor{red}{x_2 \approx 8{,}91}} \) er \( {0{,}91 \cdot 31 \approx 28} \) døgn etter 1. august, rundt 29. august.
Vi legger sammen resten av mai, juni, juli og den delen av august som er med:
\[ \begin{aligned} &(6 - \textcolor{blue}{5{,}77}) \cdot 31 + 30 + 31 \\ &{}+ (\textcolor{red}{8{,}91} - 8) \cdot 31 \\ &\approx 7{,}1 + 30 + 31 + 28{,}2 \\ &\approx 96 \end{aligned} \]Regner vi i stedet med 30 døgn i hver måned, blir det \( {(8{,}91 - 5{,}77) \cdot 30 \approx 94} \) døgn, og det er også et godt svar på «omtrent».
Metode: Med GeoGebra
1. Finn nullpunktene på grafen
Vi tegner \( T \) for \( {2 \le x \le 10} \) og finner nullpunktene med Nullpunkt. Grafen skjærer \( x \)-aksen to ganger, så vi leter mellom \( 2 \) og \( 7 \) og mellom \( 7 \) og \( 10\text{:} \)
Skriv inn i GeoGebra:
T(x) = 0.048x^4 - 1.4x^3 + 13.36x^2 - 45.8x + 35.2, 2 <= x <= 10
A = Nullpunkt(T, 2, 7)
B = Nullpunkt(T, 7, 10)
Nullpunktene er \( {A \approx (5{,}7716,\ 0)} \) og \( {B \approx (8{,}9060,\ 0)}\text{,} \) og mellom dem ligger grafen over \( x \)-aksen, slik verdiene mellom to skjæringspunkter leses av i videoen Oppgave 1C - Del 2 - R1 Eksamen Høst 2025. \( {x \approx 5{,}77} \) er rundt 25. mai, og \( {x \approx 8{,}91} \) er rundt 29. august, som i kalkulatorruten, altså omtrent 96 døgn.
Oppgave 1b)
Bestem stigningstallet til den rette linjen som går gjennom punktene og Gi en praktisk tolkning av dette stigningstallet.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 1b
Svar
Fra 1. mars til 1. juli stiger gjennomsnittstemperaturen i gjennomsnitt med per måned, ifølge modellen:
Stigningstallet er endringen i \( y \) delt på endringen i \( x\text{.} \) Vi regner ut \( T(3) \) og \( T(7)\text{.} \) Her er \( x \) måneder og \( T(x) \) grader celsius.
Metode: Med kalkulator
1. Regn ut funksjonsverdiene
Vi setter inn \( {x = 3} \) og regner ut leddene ett for ett:
\[ \begin{aligned} &T(3) \\ &= 3{,}888 - 37{,}8 + 120{,}24 \\ &\quad - 137{,}4 + 35{,}2 \\ &= \textcolor{blue}{-15{,}872} \end{aligned} \]
På samme måte med \( {x = 7}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} &T(7) \\ &= 115{,}248 - 480{,}2 + 654{,}64 \\ &\quad - 320{,}6 + 35{,}2 \\ &= \textcolor{red}{4{,}288} \end{aligned} \]
2. Regn ut stigningstallet
Stigningstallet er endringen i \( y \) delt på endringen i \( x\text{,} \) som i videoen Definisjonen til den deriverte:
\[ \begin{aligned} \dfrac{\Delta y}{\Delta x} &= \dfrac{\textcolor{red}{T(7)} - \textcolor{blue}{T(3)}}{7 - 3} \\ \dfrac{\Delta y}{\Delta x} &= \dfrac{\textcolor{red}{4{,}288} - (\textcolor{blue}{-15{,}872})}{4} \\ \dfrac{\Delta y}{\Delta x} &= \dfrac{20{,}16}{4} = 5{,}04 \end{aligned} \]
3. Tolk stigningstallet
\( T(x) \) er grader celsius og \( x \) er måneder, så stigningstallet er \( 5{,}04\,^\circ\text{C} \) per måned. \( {x = 3} \) er 1. mars, og \( {x = 7} \) er 1. juli. Fra 1. mars til 1. juli stiger gjennomsnittstemperaturen altså med omtrent \( 5\,^\circ\text{C} \) per måned i gjennomsnitt, fra omtrent \( {-15{,}9\,^\circ\text{C}} \) til omtrent \( 4{,}3\,^\circ\text{C}\text{.} \)
Metode: Med GeoGebra
1. Regn ut i CAS
Vi definerer \( T \) i CAS med \( {:=}\text{,} \) som i videoen Oppgave 5A - Del 2 - 1T Eksamen Høst 2025, og regner ut stigningstallet med knappen ≈:
Skriv inn i GeoGebra:
T(x) := 0.048x^4 - 1.4x^3 + 13.36x^2 - 45.8x + 35.2
(T(7) - T(3))/(7 - 3)
CAS gir \( 5{,}04\text{.} \) Fra 1. mars til 1. juli stiger gjennomsnittstemperaturen med omtrent \( 5\,^\circ\text{C} \) per måned i gjennomsnitt.
Oppgave 1c)
Bestem nullpunkter og ekstremalpunkter til den deriverte funksjonen
Gjør rede for hva koordinatene til hvert av punktene forteller om gjennomsnittstemperaturen utenfor huset til Lars.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 1c
Svar
Det er kaldest og varmest i nullpunktene til og temperaturen stiger raskest i toppunktet og synker raskest om høsten i bunnpunktet (avrundet til to desimaler):
Nullpunktene til \( T' \) er der temperaturen slutter å synke eller stige, og i topp- og bunnpunktet til \( T' \) stiger eller synker den raskere enn i dagene rundt. Vi finner dem med \( T' \) og \( T''\text{.} \)
Metode: Med kalkulator
1. Deriver modellen
Potensregelen forteller oss at:
\[ (x^n)' = n \cdot x^{n - 1} \]Hvis du er usikker på den, kan du se videoen Derivasjonsregler/Formler.
Vi deriverer ledd for ledd, og konstanten \( 35{,}2 \) blir \( 0\text{:} \)
\[ \begin{aligned} T'(x) &= 0{,}192x^3 - 4{,}2x^2 \\ &\quad + 26{,}72x - 45{,}8 \end{aligned} \]\( T'(x) \) er hvor mange grader temperaturen endrer seg per måned.
2. Finn nullpunktene til den deriverte
\( {T'(x) = 0} \) er en tredjegradslikning, så vi snevrer inn nullpunktene med en verditabell, som i videoen Halveringsmetoden/Midtpunktsmetoden:
\[ \begin{array}{r|r} x & T'(x) \\ \hline 2 & -7{,}624 \\ 2{,}76 & -0{,}010 \\ 2{,}77 & 0{,}069 \\ 3 & 1{,}744 \\ \hline 7 & 1{,}296 \\ 7{,}33 & 0{,}012 \\ 7{,}34 & -0{,}027 \\ 8 & -2{,}536 \end{array} \]Nullpunktene er omtrent \( (2{,}76,\ 0) \) og \( (7{,}33,\ 0)\text{.} \) Der er \( {T(2{,}76) \approx -16{,}1} \) og \( {T(7{,}33) \approx 4{,}5}\text{.} \)
3. Finn ekstremalpunktene til den deriverte
I et topp- eller bunnpunkt på grafen til \( T' \) er den deriverte av \( T'\text{,} \) som vi skriver \( T''\text{,} \) lik \( 0\text{.} \) Vi deriverer \( T' \) ledd for ledd:
\[ T''(x) = 0{,}576x^2 - 8{,}4x + 26{,}72 \]Abc-formelen forteller oss at \( {\textcolor{blue}{a}x^2 + \textcolor{red}{b}x + \textcolor{green}{c} = 0} \) har løsningene:
\[ x = \dfrac{-\textcolor{red}{b} \pm \sqrt{\textcolor{red}{b}^2 - 4\textcolor{blue}{a}\textcolor{green}{c}}}{2\textcolor{blue}{a}} \]Hvis du er usikker på den, kan du se videoen Andregradslikninger & abc-formelen.
Her er \( {\textcolor{blue}{a} = \textcolor{blue}{0{,}576}}\text{,} \) \( {\textcolor{red}{b} = \textcolor{red}{-8{,}4}} \) og \( {\textcolor{green}{c} = \textcolor{green}{26{,}72}}\text{.} \) Under rottegnet får vi:
\[ \begin{aligned} &(\textcolor{red}{-8{,}4})^2 - 4 \cdot \textcolor{blue}{0{,}576} \cdot \textcolor{green}{26{,}72} \\ &= 70{,}56 - 61{,}56288 = 8{,}99712 \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ x = \dfrac{8{,}4 \pm \sqrt{8{,}99712}}{1{,}152} \]Det gir \( {x \approx 4{,}69} \) og \( {x \approx 9{,}90}\text{,} \) med \( {T'(4{,}69) \approx 6{,}94} \) og \( {T'(9{,}90) \approx -6{,}62}\text{.} \) \( T' \) har positivt tall foran \( x^3\text{,} \) så grafen stiger til toppunktet \( (4{,}69,\ 6{,}94)\text{,} \) synker til bunnpunktet \( {(9{,}90,\ -6{,}62)} \) og stiger igjen, men bare til \( {T'(10) = -6{,}6}\text{.} \) Derfor har \( T' \) bare to nullpunkter i \( [2, 10]\text{.} \) På grafen til \( T \) kalles disse punktene vendepunkter.
4. Tolk punktene
\( {x = 2} \) er 1. februar, \( {x = 3} \) er 1. mars og så videre.
\( (2{,}76,\ 0)\text{:} \) rundt 22. februar slutter temperaturen å synke. Det er det kaldeste døgnet, omtrent \( {-16{,}1\,^\circ\text{C}}\text{.} \)
\( (7{,}33,\ 0)\text{:} \) rundt 11. juli slutter temperaturen å stige. Det er det varmeste døgnet, omtrent \( 4{,}5\,^\circ\text{C}\text{.} \)
\( (4{,}69,\ 6{,}94)\text{:} \) rundt 22. april stiger temperaturen raskest, med omtrent \( 6{,}9\,^\circ\text{C} \) per måned.
\( {(9{,}90,\ -6{,}62)}\text{:} \) rundt 28. september synker temperaturen raskest om høsten, med omtrent \( 6{,}6\,^\circ\text{C} \) per måned. Helt i starten, 1. februar, synker den litt raskere, \( {T'(2) \approx -7{,}6}\text{.} \)
Metode: Med GeoGebra
1. Finn punktene på grafen til T′
Vi lager \( T' \) av \( T \) med Derivert, og finner nullpunktene med Nullpunkt og topp- og bunnpunktet med Ekstremalpunkt, slik toppunktet finnes med Maks i videoen Oppgave 5B - Del 2 - 1T Eksamen Høst 2025. Vi leter i hvert sitt intervall:
Skriv inn i GeoGebra:
T(x) = 0.048x^4 - 1.4x^3 + 13.36x^2 - 45.8x + 35.2, 2 <= x <= 10
T'(x) = Derivert(T)
N_1 = Nullpunkt(T', 2, 5)
N_2 = Nullpunkt(T', 5, 10)
E_1 = Ekstremalpunkt(T', 2, 7)
E_2 = Ekstremalpunkt(T', 7, 10)
GeoGebra gir nullpunktene \( {N_1 \approx (2{,}7613,\ 0)} \) og \( {N_2 \approx (7{,}3331,\ 0)}\text{,} \) toppunktet \( {E_1 \approx (4{,}6879,\ 6{,}9402)} \) og bunnpunktet \( {E_2 \approx (9{,}8954,\ -6{,}6166)}\text{.} \) Som i kalkulatorruten er det kaldest rundt 22. februar og varmest rundt 11. juli, og temperaturen stiger raskest rundt 22. april og synker raskest om høsten rundt 28. september.