Hopp til hovedinnholdet

Eksamensoppgaver etter tema

Øv på ett tema om gangen. Velg fag og tema, så henter vi oppgavene fra alle eksamenene vi har lagt ut. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.

Fag

Del

vekstfaktor

Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.

23 oppgaver i 1P om vekstfaktor · viser 1–10

Oppgavene

1P vår 2026 - Del 1 - uten hjelpemidler

Oppgave 6

1 poeng

Prisen for en vare settes opp med 10 %. 10\,\%\text{.} Litt senere settes prisen ned igjen med 10 %. 10\,\%\text{.}
Koster varen nå mer enn, mindre enn eller det samme som den gjorde før de to prisendringene? Husk å begrunne svaret.
Vis løsning på oppgave 6

Svar

Siden 1,1⋅0,9=0,99, {1{,}1 \cdot 0{,}9 = 0{,}99}\text{,} koster varen 1 % 1\,\% mindre:
Mindre enn før‾‾ \underline{\underline{\text{Mindre enn før}}}
Oppgave 6 - Del 1 - 1P Eksamen Vår 2026, video, 05:10
Prisen endres to ganger med en prosent, så vi bruker vekstfaktorer. Ganger vi dem sammen, ser vi hvor stor del av den opprinnelige prisen varen koster nå.
1. Finn vekstfaktorene 0:21 Vekstfaktoren er det prisen ganges med: \[ \begin{aligned} \text{Økning: } V &= 1 + \dfrac{p}{100} \\ \text{Nedgang: } V &= 1 - \dfrac{p}{100} \end{aligned} \]Hvis du er usikker på vekstfaktor, kan du se videoen Vekstfaktor.
Her er \( {p = 10} \) begge gangene: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{V_1} &= 1 + \dfrac{10}{100} = \textcolor{blue}{1{,}1} \\ \textcolor{red}{V_2} &= 1 - \dfrac{10}{100} = \textcolor{red}{0{,}9} \end{aligned} \]
2. Gang vekstfaktorene sammen 1:24 Vi kaller den opprinnelige prisen \( P\text{.} \) Etter begge endringene er prisen: \[ P \cdot \textcolor{blue}{V_1} \cdot \textcolor{red}{V_2} = P \cdot \textcolor{blue}{1{,}1} \cdot \textcolor{red}{0{,}9} \]
3. Regn ut produktet uten kalkulator 1:55 Vi ganger med \( {\dfrac{10}{10} = 1} \) to ganger, så begge tallene blir hele: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{1{,}1} \cdot \textcolor{red}{0{,}9} &= \dfrac{\textcolor{blue}{1{,}1 \cdot 10} \cdot \textcolor{red}{0{,}9 \cdot 10}}{10 \cdot 10} \\ &= \dfrac{\textcolor{blue}{11} \cdot \textcolor{red}{9}}{100} = \dfrac{99}{100} = 0{,}99 \end{aligned} \]Varen koster nå \( {P \cdot 0{,}99}\text{,} \) altså \( 99\,\% \) av den opprinnelige prisen. Det er \( 1\,\% \) mindre.
Grunnen er at nedgangen er \( 10\,\% \) av en høyere pris enn økningen var: \( 100 \) kroner blir \( 110 \) kroner, og \( 10\,\% \) av \( 110 \) er \( 11\text{,} \) så prisen ender på \( 99 \) kroner.

1P vår 2026 - Del 1 - uten hjelpemidler

Oppgave 7

2 poeng

Christoffer har kjøpt ny båt. Båtens verdi er 850 000 850\,000 kroner. Anta at verdien vil falle med 20 % 20\,\% det første året og så med 6 % 6\,\% per år de neste fem årene.
Sett opp et uttrykk som kan brukes for å regne ut båtens verdi etter seks år.
Vis løsning på oppgave 7

Svar

Båtens verdi i kroner etter seks år:
850 000⋅0,8⋅0,945‾‾ \underline{\underline{850\,000 \cdot 0{,}8 \cdot 0{,}94^5}}
Oppgave 7 - Del 1 - 1P Eksamen Vår 2026, video, 02:46
Verdien faller med en fast prosent hvert år, så vi ganger med en vekstfaktor én gang per år. Seks år gir seks vekstfaktorer, og det første året har en annen enn de fem neste.
1. Finn vekstfaktorene 0:17 Når verdien faller med \( p\,\%\text{,} \) er vekstfaktoren: \[ V = 1 - \dfrac{p}{100} \]Hvis du er usikker på vekstfaktor, kan du se videoen Vekstfaktor.
Det første året faller verdien med \( 20\,\%\text{,} \) og de neste fem årene med \( 6\,\% \) per år: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{V_1} &= 1 - \dfrac{20}{100} = \textcolor{blue}{0{,}8} \\ \textcolor{red}{V_2} &= 1 - \dfrac{6}{100} = \textcolor{red}{0{,}94} \end{aligned} \]Vekstfaktoren for år \( 3\text{,} \) \( 4\text{,} \) \( 5 \) og \( 6 \) er også \( \textcolor{red}{0{,}94}\text{.} \)
2. Gang med vekstfaktorene 1:36 Vi starter med den opprinnelige verdien og ganger med én vekstfaktor for hvert år. Etter det første året er verdien \( {850\,000 \cdot \textcolor{blue}{0{,}8}}\text{,} \) og så ganger vi med \( \textcolor{red}{0{,}94} \) fem ganger: \[ 850\,000 \cdot \textcolor{blue}{0{,}8} \cdot \underbrace{\textcolor{red}{0{,}94} \cdot \ldots \cdot \textcolor{red}{0{,}94}}_{5 \text{ faktorer}} \]
3. Skriv de like faktorene som potens 2:19 Fem like faktorer er det samme som å opphøye i \( 5\text{:} \) \[ \underbrace{\textcolor{red}{0{,}94} \cdot \textcolor{red}{0{,}94} \cdot \ldots \cdot \textcolor{red}{0{,}94}}_{5 \text{ faktorer}} = \textcolor{red}{0{,}94}^5 \]Vi ganger altså verdien med vekstfaktoren opphøyd i antall år, som i videoen Vekstfaktor.
Verdien etter seks år er derfor: \[ 850\,000 \cdot \textcolor{blue}{0{,}8} \cdot \textcolor{red}{0{,}94}^5 \]

1P vår 2026 - Del 1 - uten hjelpemidler

Oppgave 13

4 poeng

I 2026 består en fuglebestand av 20 000 20\,000 individer. Sofie er forsker. Hun antar at bestanden vil minke de kommende årene. Hun har laget to modeller og skrevet programkoden nedenfor.

Oppgave 13a)

Gi en praktisk tolkning av modellene f f og g. g\text{.}
Vis løsning på oppgave 13a
Svar
Begge modellene starter på 20 000 20\,000 individer i 2026:
f: minker med 300 per a˚r‾‾g: minker med 1,6 % per a˚r‾‾ \begin{aligned} &\underline{\underline{f\text{: minker med 300 per år}}} \\ &\underline{\underline{g\text{: minker med } 1{,}6\,\% \text{ per år}}} \end{aligned}
Vi leser hva funksjonene i linje 3 til 7 regner ut. Modellen \( f \) trekker fra det samme antallet hvert år, mens \( g \) ganger med det samme tallet hvert år.
1. Tolk modellen f Linje 4 gir, der \( x \) er antall år etter 2026: \[ f(x) = \textcolor{blue}{20\,000} - \textcolor{red}{300} \cdot x \]Bestanden starter på \( \textcolor{blue}{20\,000} \) individer i 2026, og ifølge \( f \) minker den med \( \textcolor{red}{300} \) individer per år.
2. Tolk modellen g I Python betyr to stjerner etter hverandre «opphøyd i», så linje 7 gir: \[ g(x) = \textcolor{blue}{20\,000} \cdot \textcolor{green}{0{,}984}^x \]Bestanden starter også på \( \textcolor{blue}{20\,000}\text{,} \) men hvert år ganges den med vekstfaktoren \( \textcolor{green}{0{,}984}\text{.} \)
Når noe minker med \( p\,\% \) per år, er vekstfaktoren: \[ V = 1 - \dfrac{p}{100} \]Hvis du er usikker på vekstfaktor, kan du se videoen Vekstfaktor.
Her er: \[ \textcolor{green}{0{,}984} = 1 - 0{,}016 = 1 - \dfrac{1{,}6}{100} \]Ifølge \( g \) minker bestanden med \( 1{,}6\,\% \) per år.

Oppgave 13b)

Hva ønsker Sofie å finne ut? Hva forteller verdiene som skrives ut når programmet kjøres?
Vis løsning på oppgave 13b
Svar
Sofie vil finne det første året der f f gir færre individer enn g, g\text{,} med g(10) g(10) avrundet til hele individer:
x=10, altsa˚ i 2036‾‾f(10)=17 000 individer‾‾g(10)≈17 021 individer‾‾ \begin{aligned} &\underline{\underline{x = 10\text{, altså i 2036}}} \\ &\underline{\underline{f(10) = 17\,000 \text{ individer}}} \\ &\underline{\underline{g(10) \approx 17\,021 \text{ individer}}} \end{aligned}
Vi bruker tolkningen av \( f \) og \( g \) fra a).
Programmet sammenligner de to modellene år for år i en løkke. Vi går gjennom det linje for linje og ser når løkka stopper, og hva som skrives ut.
1. Les hva løkka gjør Programmet kjøres linje for linje, som i videoen Oppgave 6 - Del 1 - 1T Eksamen Høst 2025. Linje 1 starter med \( {\textcolor{blue}{x} = 0}\text{,} \) altså 2026. Linje 9 og 10 øker \( \textcolor{blue}{x} \) med \( 1 \) så lenge den lineære modellen \( \textcolor{red}{f} \) gir minst like mange individer som den eksponentielle modellen \( \textcolor{green}{g}\text{:} \) \[ \textcolor{red}{f(x)} \ge \textcolor{green}{g(x)} \]
Løkka stopper første gang \( {\textcolor{red}{f(x)} < \textcolor{green}{g(x)}}\text{.} \) Sofie vil altså finne ut hvor mange år det tar før \( \textcolor{red}{f} \) gir færre individer enn \( \textcolor{green}{g}\text{.} \)
2. Tolk utskriften Linje 13 til 15 skriver ut \( \textcolor{blue}{x}\text{,} \) \( \textcolor{red}{f(x)} \) og \( \textcolor{green}{g(x)}\text{:} \) \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{x} &= \textcolor{blue}{10} \\ \textcolor{red}{f(10)} &= \textcolor{red}{17\,000} \\ \textcolor{green}{g(10)} &\approx \textcolor{green}{17\,021} \end{aligned} \]
Første gang \( \textcolor{red}{f} \) gir færre individer enn \( \textcolor{green}{g}\text{,} \) er altså \( \textcolor{blue}{10} \) år etter 2026, i 2036. Da gir \( \textcolor{red}{f} \) \( \textcolor{red}{17\,000} \) individer og \( \textcolor{green}{g} \) omtrent \( \textcolor{green}{17\,021} \) individer, avrundet til hele individer.

1P vår 2026 - Del 2 - med hjelpemidler

Oppgave 3

6 poeng

Vipa er en kritisk truet fugleart i Norge.
I 2013 ble bestanden av viper anslått til å være omtrent 9000 par. I 2022 var bestanden omtrent 2500 par.
A˚rVipebestand(par)2013900020222500 \begin{array}{r|r} \text{År} & \text{Vipebestand} \\ & \text{(par)} \\ \hline 2013 & 9000 \\ 2022 & 2500 \end{array}
Tor antar at bestanden av viper har avtatt lineært og vil fortsette å avta lineært i årene framover. Egil antar at nedgangen har vært, og fortsatt vil være, eksponentiell.
La x x være antall år etter 2013.

Oppgave 3a)

Lag en modell f f som viser utviklingen av vipebestanden ut fra Tors antakelser. Forklar hva modellen forteller om utviklingen.
Vis løsning på oppgave 3a
Svar
Med stigningstallet avrundet til én desimal minker bestanden med omtrent 722 722 par per år og er borte etter omtrent 12,5 12{,}5 år:
f(x)≈−722,2x+9000‾‾ \underline{\underline{f(x) \approx -722{,}2x + 9000}}
Lineær nedgang betyr at bestanden minker med like mange par hvert år. Vi finner konstantleddet og stigningstallet fra de to målingene.
Metode: Med kalkulator
1. Finn konstantleddet og stigningstallet En lineær modell har formen: \[ f(x) = \textcolor{red}{a}x + \textcolor{blue}{b} \]Her er \( \textcolor{blue}{b} \) verdien når \( {x = 0}\text{,} \) og \( \textcolor{red}{a} \) er hvor mye \( f \) endrer seg når \( x \) øker med \( 1\text{.} \) Hvis du er usikker på dette, kan du se videoen Oppgave 4A - Del 2 - R1 Eksamen Høst 2025, der formelen for en rett linje settes opp fra to punkter.
I 2013 er \( {x = 0}\text{,} \) så \( {\textcolor{blue}{b} = \textcolor{blue}{9000}}\text{.} \) Stigningstallet er endringen i bestanden delt på antall år fra 2013 til 2022: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{a} &= \dfrac{2500 - 9000}{9 - 0} = \dfrac{-6500}{9} \\ \textcolor{red}{a} &\approx \textcolor{red}{-722{,}2} \end{aligned} \]
2. Forklar hva modellen forteller Det gir modellen: \[ f(x) \approx \textcolor{red}{-722{,}2}x + \textcolor{blue}{9000} \]Ifølge modellen minker bestanden med omtrent \( 722 \) par hvert år.
Fortsetter nedgangen slik, er bestanden borte når \( {f(x) = 0}\text{:} \) \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{-722{,}2}x + \textcolor{blue}{9000} &= 0 \\ x &= \dfrac{\textcolor{blue}{9000}}{722{,}2} \approx 12{,}5 \end{aligned} \]Modellen sier at vipa er borte etter omtrent \( 12{,}5 \) år, altså mellom 2025 og 2026. Etter det gir den et negativt antall par, så den kan bare brukes fram til da.
Metode: Med GeoGebra
1. Lag modellen med regresjon Vi lager en liste med de to punktene og bruker lineær regresjon, RegLin, som vi finner blant regresjonene i videoen Oppgave 1A - Del 2 - R1 Eksamen Høst 2025:
Skriv inn i GeoGebra: l1 = {(0, 9000), (9, 2500)} f(x) = RegLin(l1)
GeoGebra gir \( {y \approx -722{,}2222x + 9000}\text{,} \) det samme som med kalkulator, så bestanden minker med omtrent \( 722 \) par per år.

Oppgave 3b)

Lag en modell g g som viser utviklingen av vipebestanden ut fra Egils antakelser. Forklar hva modellen forteller om utviklingen.
Vis løsning på oppgave 3b
Svar
Med vekstfaktoren avrundet til fire desimaler minker bestanden med omtrent 13,3 % 13{,}3\,\% per år og nærmer seg 0: 0\text{:}
g(x)≈9000⋅0,8673x‾‾ \underline{\underline{g(x) \approx 9000 \cdot 0{,}8673^x}}
Eksponentiell nedgang betyr at bestanden minker med den samme prosenten hvert år. Vi finner vekstfaktoren fra de to målingene.
Metode: Med kalkulator
1. Sett opp likningen En eksponentiell modell er startverdien ganget med vekstfaktoren \( \textcolor{red}{k} \) én gang per år, som i videoen Vekstfaktor. I 2013 er \( {x = 0}\text{,} \) så startverdien er \( \textcolor{blue}{9000}\text{:} \) \[ g(x) = \textcolor{blue}{9000} \cdot \textcolor{red}{k}^x \]
I 2022 er \( {x = 9}\text{,} \) og bestanden er \( 2500 \) par. Det gir likningen, som i videoen Oppgave 8A - Del 2 - 2P Eksamen Høst 2023: \[ \textcolor{blue}{9000} \cdot \textcolor{red}{k}^9 = 2500 \]
2. Løs likningen Vi deler med \( \textcolor{blue}{9000} \) på begge sider og tar niende rot med kalkulatoren, altså opphøyer i \( \dfrac{1}{9}\text{:} \) \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{k}^9 &= \dfrac{2500}{9000} \\ \textcolor{red}{k} &= \left(\dfrac{2500}{9000}\right)^{1/9} \approx \textcolor{red}{0{,}8673} \end{aligned} \]
3. Forklar hva modellen forteller Det gir modellen: \[ g(x) \approx \textcolor{blue}{9000} \cdot \textcolor{red}{0{,}8673}^x \]Siden \( {\textcolor{red}{0{,}8673} = 1 - 0{,}1327}\text{,} \) minker bestanden med omtrent \( 13{,}3\,\% \) hvert år.
Fordi bestanden minker med en fast prosent, blir det færre par som forsvinner for hvert år. Ifølge modellen nærmer bestanden seg \( 0\text{,} \) men blir aldri helt borte.
Metode: Med GeoGebra
1. Lag modellen med regresjon Vi bruker eksponentiell regresjon på de to punktene, som vi finner blant regresjonene i videoen Oppgave 1A - Del 2 - R1 Eksamen Høst 2025. I GeoGebra på bokmål gir RegEksp en modell på formen \( {\textcolor{blue}{a} \cdot \textcolor{red}{b}^x}\text{,} \) der \( \textcolor{blue}{a} \) er startverdien og \( \textcolor{red}{b} \) vekstfaktoren:
Skriv inn i GeoGebra: l1 = {(0, 9000), (9, 2500)} g(x) = RegEksp(l1)
GeoGebra gir \( {g(x) \approx \textcolor{blue}{9000} \cdot \textcolor{red}{0{,}8673}^x}\text{,} \) det samme som med kalkulator, så bestanden minker med omtrent \( 13{,}3\,\% \) per år.
Myndigheter og interesseorganisasjoner arbeider med å verne hekkeområdene til vipa. De håper at dette skal bidra til å stoppe nedgangen, slik at bestanden vil stabilisere seg.
Egil ønsker å lage en ny modell som tar hensyn til dette. Han lager først den eksponentielle modellen p. p\text{.} Så endrer han litt på denne og kommer fram til modellen q. q\text{.} Nedenfor ser du grafene til de to modellene.

Oppgave 3c)

Gjør rede for hvilke antakelser Egil har lagt til grunn for modellen q. q\text{.} Bestem p(x) p(x) og q(x). q(x)\text{.}
Vis løsning på oppgave 3c
Svar
Bestanden stabiliserer seg på 2000 par, og delen over 2000 par minker med en fast prosent hvert år (vekstfaktoren avrundet til fire desimaler):
p(x)≈7000⋅0,7459x‾‾q(x)≈7000⋅0,7459x+2000‾‾ \begin{aligned} &\underline{\underline{p(x) \approx 7000 \cdot 0{,}7459^x}} \\ &\underline{\underline{q(x) \approx 7000 \cdot 0{,}7459^x + 2000}} \end{aligned}
Vi sammenligner punktene på de to grafene og ser hvor grafen til \( q \) flater ut. Så finner vi \( p \) fra de to punktene på grafen, og \( q \) fra \( p\text{.} \)
Metode: Med kalkulator
1. Les av antakelsene Punktene på \( q \) ligger \( \textcolor{green}{2000} \) over punktene på \( p\text{:} \) \[ \begin{aligned} 7000 + \textcolor{green}{2000} &= 9000 \\ 500 + \textcolor{green}{2000} &= 2500 \end{aligned} \]Grafen til \( q \) er grafen til \( p \) flyttet \( \textcolor{green}{2000} \) opp, så \( {q(x) = p(x) + \textcolor{green}{2000}}\text{.} \)
Egil antar altså at bestanden stabiliserer seg på \( \textcolor{green}{2000} \) par, der den stiplede linja ligger. Delen av bestanden over \( 2000 \) par minker med en fast prosent hvert år, slik \( p \) gjør, og modellen passer med \( 9000 \) par i 2013 og \( 2500 \) par i 2022.
2. Finn uttrykket for p Modellen \( p \) er eksponentiell og starter i \( 7000\text{,} \) så den er startverdien ganget med en vekstfaktor \( \textcolor{red}{c} \) én gang per år, som i videoen Vekstfaktor: \[ p(x) = \textcolor{blue}{7000} \cdot \textcolor{red}{c}^x \]
Punktet \( (9, 500) \) gir likningen, som i videoen Oppgave 8A - Del 2 - 2P Eksamen Høst 2023: \[ \textcolor{blue}{7000} \cdot \textcolor{red}{c}^9 = 500 \]
Vi deler med \( \textcolor{blue}{7000} \) på begge sider og tar niende rot med kalkulatoren: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{c}^9 &= \dfrac{500}{7000} \\ \textcolor{red}{c} &= \left(\dfrac{500}{7000}\right)^{1/9} \approx \textcolor{red}{0{,}7459} \end{aligned} \]
3. Skriv opp p og q Det gir: \[ \begin{aligned} p(x) &\approx \textcolor{blue}{7000} \cdot \textcolor{red}{0{,}7459}^x \\ q(x) &\approx \textcolor{blue}{7000} \cdot \textcolor{red}{0{,}7459}^x + \textcolor{green}{2000} \end{aligned} \]Siden \( {1 - \textcolor{red}{0{,}7459} = 0{,}2541}\text{,} \) minker delen over \( 2000 \) par med omtrent \( 25{,}4\,\% \) hvert år.
Metode: Med GeoGebra
1. Lag p og q med regresjon Som i kalkulatorruten er \( {q(x) = p(x) + \textcolor{green}{2000}}\text{.} \) Vi bruker eksponentiell regresjon på punktene til \( p\text{,} \) som i videoen Oppgave 1A - Del 2 - R1 Eksamen Høst 2025, og legger til \( \textcolor{green}{2000}\text{:} \)
Skriv inn i GeoGebra: l2 = {(0, 7000), (9, 500)} p(x) = RegEksp(l2) q(x) = p(x) + 2000
GeoGebra gir det samme som med kalkulator: \[ \begin{aligned} p(x) &\approx 7000 \cdot 0{,}7459^x \\ q(x) &\approx 7000 \cdot 0{,}7459^x + 2000 \end{aligned} \]

1P høst 2025 - Del 1 - uten hjelpemidler

Oppgave 2

2 poeng

Lukas har kjøpt et deksel til mobilen. Dekselet kostet 200 kroner inkludert merverdiavgift. Merverdiavgiften er 25 %. 25\,\%\text{.}
Hvor mye betalte Lukas i merverdiavgift?
Vis løsning på oppgave 2

Svar

Lukas betalte i merverdiavgift:
40 kroner‾‾ \underline{\underline{40 \text{ kroner}}}
200 kroner er prisen med merverdiavgift, og avgiften er \( 25\,\% \) av prisen uten avgift. Vi finner derfor prisen uten avgift med vekstfaktoren, og avgiften er forskjellen.
1. Finn vekstfaktoren Når en pris øker med \( p\,\%\text{,} \) ganger vi den med vekstfaktoren: \[ V = 1 + \dfrac{p}{100} \]Hvis du er usikker på vekstfaktor, kan du se videoen Vekstfaktor.
Merverdiavgiften legger \( 25\,\% \) til prisen, så \( {p = 25}\text{:} \) \[ \textcolor{blue}{V} = 1 + 0{,}25 = \textcolor{blue}{1{,}25} \]
2. Finn prisen uten avgift Vi kaller prisen uten merverdiavgift \( \textcolor{red}{x}\text{.} \) Ganget med vekstfaktoren blir den 200 kroner: \[ \textcolor{red}{x} \cdot \textcolor{blue}{1{,}25} = 200 \]
Vi deler med \( \textcolor{blue}{1{,}25} \) på begge sider, og ganger så teller og nevner med 4, slik at nevneren blir et helt tall: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{x} &= \dfrac{200}{\textcolor{blue}{1{,}25}} = \dfrac{200 \cdot 4}{1{,}25 \cdot 4} \\ \textcolor{red}{x} &= \dfrac{800}{5} = \textcolor{red}{160} \end{aligned} \]
3. Trekk fra prisen uten avgift Merverdiavgiften er forskjellen mellom prisen med og uten avgift: \[ 200 - \textcolor{red}{160} = 40 \text{ kroner} \]
Kontroll: \( 25\,\% \) av \( 160 \) kroner er \( {\dfrac{160}{4} = 40} \) kroner, og \( {160 + 40 = 200}\text{.} \)

1P høst 2025 - Del 2 - med hjelpemidler

Oppgave 2

4 poeng

En elev har beskrevet fire situasjoner og tegnet ni grafer. Se nedenfor.
Hvilken graf beskriver situasjon A? Hvilken graf beskriver situasjon B? Hvilken graf beskriver situasjon C? Hvilken graf beskriver situasjon D?
Husk å begrunne svarene dine.
Situasjon A En dyrebestand avtar med en fast prosent hvert år.
Situasjon B Noen personer vil leie en badstue til en fast pris og fordele kostnadene likt. Jo flere som blir med, jo lavere blir prisen per person.
Situasjon C En fuglebestand økte tilnærmet eksponentielt i en periode. Deretter økte bestanden lineært, før den stabiliserte seg på et nivå.
Situasjon D Tabellen nedenfor viser priser for å sende pakker i Norge.
VektPris0–5 kg73 kroner5–10 kg135 kroner10–25 kg240 kroner \begin{array}{r|r} \text{Vekt} & \text{Pris} \\ \hline \text{0–5 kg} & \text{73 kroner} \\ \text{5–10 kg} & \text{135 kroner} \\ \text{10–25 kg} & \text{240 kroner} \end{array}
Vis løsning på oppgave 2

Svar

Grafene har samme form som situasjonene:
A: graf 4‾‾B: graf 8‾‾C: graf 2‾‾D: graf 3‾‾ \begin{aligned} &\underline{\underline{\text{A: graf 4}}} \qquad \underline{\underline{\text{B: graf 8}}} \\ &\underline{\underline{\text{C: graf 2}}} \qquad \underline{\underline{\text{D: graf 3}}} \end{aligned}
Vi ser på hvordan hver størrelse endrer seg: med en fast prosent, som en fast pris delt på flere, i tre faser eller i trinn. Så finner vi grafen som har den formen.
Metode: For hånd
1. Finn grafen til situasjon A Når bestanden avtar med en fast prosent, ganges den hvert år med den samme vekstfaktoren \( \textcolor{red}{V}\text{,} \) som er mindre enn 1, som i videoen Vekstfaktor. Med bestanden \( \textcolor{blue}{B} \) når vi begynner å telle, er bestanden etter \( x \) år: \[ y = \textcolor{blue}{B} \cdot \textcolor{red}{V}^x, \quad 0 < \textcolor{red}{V} < 1 \]Grafen starter i \( \textcolor{blue}{B} \) på y-aksen og synker først raskt, så saktere, fordi prosenten tas av et stadig mindre tall. Den når aldri 0. Det er graf 4. Graf 1 synker like mye hvert år, altså et fast antall dyr, ikke en fast prosent.
2. Finn grafen til situasjon B Med \( x \) personer er prisen per person den faste prisen \( \textcolor{blue}{k} \) delt på \( x\text{:} \) \[ y = \dfrac{\textcolor{blue}{k}}{x} \]Antall personer ganger pris per person er alltid \( \textcolor{blue}{k}\text{,} \) så størrelsene er omvendt proporsjonale: dobbelt så mange personer gir halv pris. Prisen er høy når få deler, og kommer nærmere og nærmere 0 når mange blir med. Grafen har ingen verdi for \( {x = 0}\text{,} \) og det er graf 8.
3. Finn grafen til situasjon C Grafen må ha tre deler: først eksponentiell vekst, som starter sakte og blir brattere, så en rett, stigende del, og til slutt en vannrett del der bestanden har stabilisert seg. Det er graf 2. Graf 7 har de to første delene, men flater aldri ut.
4. Finn grafen til situasjon D Prisen er den samme for alle vekter innenfor hvert intervall, og den hopper opp ved 5 kg og 10 kg. Grafen er derfor tre vannrette streker som trappetrinn, og det er graf 3. Trinnene passer med tabellen: de to første er like lange (5 kg hver), det siste er tre ganger så langt (15 kg), og høydene er 73, 135 og 240 kroner.

1P høst 2025 - Del 2 - med hjelpemidler

Oppgave 5

2 poeng

Verdien av en aksje har gått ned med 23 %. 23\,\%\text{.} Hvor mange prosent må verdien øke med for at aksjen skal ha samme verdi som før nedgangen?
Vis løsning på oppgave 5

Svar

Avrundet til én desimal må verdien øke med:
Omtrent 29,9 %‾‾ \underline{\underline{\text{Omtrent } 29{,}9\,\%}}
Etter nedgangen er verdien lavere, og økningen tilbake regnes av den lavere verdien. Vi bruker vekstfaktorer og finner den som får verdien tilbake.
Metode: For hånd
1. Finn vekstfaktoren for nedgangen Når en verdi går ned med \( p\,\%\text{,} \) er vekstfaktoren: \[ V = 1 - \dfrac{p}{100} \]Hvis du er usikker på vekstfaktor, kan du se videoen Vekstfaktor.
Her er \( {p = 23}\text{:} \) \[ \textcolor{red}{V_1} = 1 - 0{,}23 = \textcolor{red}{0{,}77} \]
2. Finn vekstfaktoren tilbake Vi kaller vekstfaktoren for økningen \( \textcolor{blue}{V_2}\text{.} \) Etter begge endringene skal aksjen ha samme verdi som før, så produktet av vekstfaktorene er 1: \[ \textcolor{red}{0{,}77} \cdot \textcolor{blue}{V_2} = 1 \]
Vi deler med \( \textcolor{red}{0{,}77} \) på begge sider: \[ \textcolor{blue}{V_2} = \dfrac{1}{\textcolor{red}{0{,}77}} \approx 1{,}2987 = 1 + 0{,}2987 \]Det er en økning på omtrent \( 29{,}9\,\%\text{,} \) altså mer enn de \( 23\,\% \) verdien gikk ned.
Kontroll: En aksje til 100 kroner faller til 77 kroner, og \( {77 \cdot 1{,}2987 \approx 100}\text{.} \)

1P vår 2025 - Del 1 - uten hjelpemidler

Oppgave 7

3 poeng

Lars har spart penger i flere år. Han har nå 120 000 120\,000 kroner. Pengene står på en konto i banken. Lars vil fortsette å spare og har en plan. Han har laget programmet nedenfor.
Hva forteller programmet om planen til Lars?
Hva vil verdiene som skrives ut, fortelle Lars?
Vis løsning på oppgave 7

Svar

Lars setter inn 24 000 24\,000 kroner hvert år og får 5,8 % 5{,}8\,\% rente til han har minst én million kroner, og utskriften viser:
Antall a˚r det tar‾‾Beløpet han da har‾‾ \begin{aligned} &\underline{\underline{\text{Antall år det tar}}} \\ &\underline{\underline{\text{Beløpet han da har}}} \end{aligned}
Vi går gjennom programmet linje for linje, slik datamaskinen gjør. Så ser vi hva som skjer med kontoen hvert år, og når løkka stopper.
1. Les startverdiene Linje 1 til 4 gir startverdiene: Lars har \( 120\,000 \) kroner på kontoen, sparebeløpet er \( \textcolor{blue}{24\,000} \) kroner, vekstfaktoren er \( \textcolor{red}{1{,}058} \) og telleren for år starter på \( 0\text{.} \)
For en økning på \( p\,\% \) er vekstfaktoren: \[ V = 1 + \dfrac{p}{100} \]Hvis du er usikker på vekstfaktor, kan du se videoen Vekstfaktor.
Her er: \[ \textcolor{red}{1{,}058} = 1 + 0{,}058 = 1 + \dfrac{5{,}8}{100} \]Kontoen gir altså \( 5{,}8\,\% \) rente.
2. Les hva løkka gjør Vi går gjennom løkka linje for linje, som i videoen Oppgave 6 - Del 1 - 1T Eksamen Høst 2025. Hver runde er ett år, fordi linje 11 legger \( 1 \) til året. Linje 8 setter inn \( \textcolor{blue}{24\,000} \) kroner, og linje 9 ganger det som står på kontoen, med \( \textcolor{red}{1{,}058}\text{:} \) \[ \text{ny konto} = (\text{konto} + \textcolor{blue}{24\,000}) \cdot \textcolor{red}{1{,}058} \]Sparebeløpet settes inn før renten legges til, så det får rente det samme året.
Linje 6 gjentar dette så lenge kontoen har mindre enn \( 1\,000\,000 \) kroner. Planen er altså å sette inn \( 24\,000 \) kroner hvert år, med \( 5{,}8\,\% \) rente, til Lars har minst én million kroner.
3. Tolk utskriften Løkka stopper første gang kontoen har \( 1\,000\,000 \) kroner eller mer. Linje 13 skriver da ut året, altså hvor mange år Lars må spare før han har én million kroner. Linje 14 skriver ut hvor mye han da har på kontoen, som er minst én million kroner.

1P vår 2025 - Del 2 - med hjelpemidler

Oppgave 1

6 poeng

Tabellen nedenfor viser antall registrerte tilfeller av kikhoste i Norge noen måneder i perioden januar 2023–oktober 2024.
Ma˚nedAntall registrertetilfellerJanuar 202329Mai 202393Oktober 2023164Februar 2024284August 20241035Oktober 20241657 \begin{array}{r|r} \text{Måned} & \begin{array}{c} \text{Antall registrerte} \\ \text{tilfeller} \end{array} \\ \hline \text{Januar 2023} & 29 \\ \text{Mai 2023} & 93 \\ \text{Oktober 2023} & 164 \\ \text{Februar 2024} & 284 \\ \text{August 2024} & 1035 \\ \text{Oktober 2024} & 1657 \end{array}
La x x være antall måneder etter desember 2022. Det vil si at x=1 {x = 1} tilsvarer januar 2023, x=3 {x = 3} tilsvarer mars 2023, og så videre.

Oppgave 1a)

Bruk opplysningene ovenfor til å vise at funksjonen K K gitt ved
K(x)=27,8⋅1,2x K(x) = 27{,}8 \cdot 1{,}2^x
er en god modell for antall registrerte tilfeller av kikhoste i Norge i perioden januar 2023–oktober 2024.
Vis løsning på oppgave 1a
Svar
Modellverdiene ligger nær tallene i tabellen, og eksponentiell regresjon gir 27,809⋅1,1987x, {27{,}809 \cdot 1{,}1987^x}\text{,} som avrundet er K(x): K(x)\text{:}
K er en god modell‾‾ \underline{\underline{K \text{ er en god modell}}}
Vi sammenligner modellen med tallene i tabellen. Med kalkulator regner vi ut \( K(x) \) for månedene i tabellen, og med GeoGebra bruker vi eksponentiell regresjon på punktene.
Metode: Med kalkulator
1. Finn x for månedene i tabellen Desember 2022 er \( {x = 0}\text{,} \) og desember 2023 er \( {x = 12}\text{.} \) Februar 2024 er derfor \( {x = 12 + 2 = 14}\text{.} \) Slik får vi: \[ \begin{array}{l|r} \text{Måned} & x \\ \hline \text{Januar 2023} & 1 \\ \text{Mai 2023} & 5 \\ \text{Oktober 2023} & 10 \\ \text{Februar 2024} & 14 \\ \text{August 2024} & 20 \\ \text{Oktober 2024} & 22 \end{array} \]
2. Regn ut modellverdiene For mai 2023 er \( {x = 5}\text{,} \) og kalkulatoren gir: \[ \textcolor{red}{K(5)} = 27{,}8 \cdot 1{,}2^5 \approx \textcolor{red}{69{,}2} \]
Slik regner vi ut \( \textcolor{red}{K(x)} \) for alle seks månedene, avrundet til hele tilfeller, og setter verdiene ved siden av de \( \textcolor{blue}{\text{registrerte}} \) tallene: \[ \begin{array}{r|r|r} x & \textcolor{blue}{\text{Registrert}} & \textcolor{red}{K(x)} \\ \hline 1 & \textcolor{blue}{29} & \textcolor{red}{33} \\ 5 & \textcolor{blue}{93} & \textcolor{red}{69} \\ 10 & \textcolor{blue}{164} & \textcolor{red}{172} \\ 14 & \textcolor{blue}{284} & \textcolor{red}{357} \\ 20 & \textcolor{blue}{1035} & \textcolor{red}{1066} \\ 22 & \textcolor{blue}{1657} & \textcolor{red}{1535} \end{array} \]
3. Vurder modellen De \( \textcolor{blue}{\text{registrerte}} \) tallene vokser fra \( \textcolor{blue}{29} \) til \( \textcolor{blue}{1657}\text{,} \) til mer enn \( 50 \) ganger så mange. \( \textcolor{red}{\text{Modellverdiene}} \) følger den veksten hele veien, og ingen av dem bommer med mer enn omtrent en firedel av det registrerte tallet. Derfor er \( K \) en god modell for perioden.
Metode: Med GeoGebra
1. Bruk eksponentiell regresjon Eksponentiell regresjon finner den modellen på formen \( {\textcolor{blue}{a} \cdot \textcolor{red}{b}^x} \) som går så nær punktene som mulig, der \( \textcolor{blue}{a} \) er startverdien og \( \textcolor{red}{b} \) vekstfaktoren. Vi legger punktene i en liste og bruker RegEksp, som vi finner blant regresjonene i videoen Oppgave 1A - Del 2 - R1 Eksamen Høst 2025:
Skriv inn i GeoGebra: l1 = {(1, 29), (5, 93), (10, 164), (14, 284), (20, 1035), (22, 1657)} f(x) = RegEksp(l1)
GeoGebra gir \( {f(x) \approx \textcolor{blue}{27{,}809} \cdot \textcolor{red}{1{,}1987}^x}\text{.} \) Avrundet til én desimal er det \( {\textcolor{blue}{27{,}8} \cdot \textcolor{red}{1{,}2}^x = K(x)}\text{,} \) og grafen går nær alle punktene. Derfor er \( K \) en god modell.

Oppgave 1b)

Gi en praktisk tolkning av tallet 1,2 1{,}2 i modellen.
Vis løsning på oppgave 1b
Svar
1,2 1{,}2 er vekstfaktoren i modellen, og antallet øker med:
20 % per ma˚ned‾‾ \underline{\underline{20\,\% \text{ per måned}}}
Tallet \( 1{,}2 \) er vekstfaktoren i modellen. Vi gjør den om til en prosent.
Metode: For hånd
1. Tolk vekstfaktoren For en økning på \( p\,\% \) er vekstfaktoren: \[ V = 1 + \dfrac{\textcolor{red}{p}}{100} \]Hvis du er usikker på vekstfaktor, kan du se videoen Vekstfaktor.
Her er: \[ 1{,}2 = 1 + 0{,}20 = 1 + \dfrac{\textcolor{red}{20}}{100} \]Hver måned ganges antallet med \( 1{,}2\text{.} \) Ifølge modellen øker antall registrerte tilfeller altså med \( \textcolor{red}{20}\,\% \) per måned.

Oppgave 1c)

Bestem stigningstallet til den rette linjen som går gjennom punktene (4,K(4)) (4, K(4)) og (21,K(21)). (21, K(21))\text{.} Gi en praktisk tolkning av svaret du får.
Vis løsning på oppgave 1c
Svar
Ifølge modellen økte antallet tilfeller per måned i gjennomsnitt med omtrent 72 72 hver måned fra april 2023 til september 2024 (stigningstallet avrundet til én desimal):
a≈71,8‾‾ \underline{\underline{a \approx 71{,}8}}
Linja går gjennom to punkter på grafen til \( K\text{.} \) Vi regner ut punktene med modellen og finner stigningstallet mellom dem.
Metode: For hånd
1. Finn stigningstallet Stigningstallet er endringen i \( y \) delt på endringen i \( x\text{:} \) \[ a = \dfrac{\Delta y}{\Delta x} = \dfrac{\textcolor{red}{y_2} - \textcolor{red}{y_1}}{\textcolor{blue}{x_2} - \textcolor{blue}{x_1}} \]Hvis du er usikker på dette, kan du se videoen Oppgave 4A - Del 2 - R1 Eksamen Høst 2025.
Her er punktene \( (\textcolor{blue}{4}, \textcolor{red}{K(4)}) \) og \( (\textcolor{blue}{21}, \textcolor{red}{K(21)})\text{,} \) og kalkulatoren gir: \[ \begin{aligned} K(\textcolor{blue}{4}) &= 27{,}8 \cdot 1{,}2^{\textcolor{blue}{4}} \approx \textcolor{red}{57{,}65} \\ K(\textcolor{blue}{21}) &= 27{,}8 \cdot 1{,}2^{\textcolor{blue}{21}} \approx \textcolor{red}{1278{,}94} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} a &\approx \dfrac{\textcolor{red}{1278{,}94} - \textcolor{red}{57{,}65}}{\textcolor{blue}{21} - \textcolor{blue}{4}} \\ a &\approx \dfrac{1221{,}29}{17} \approx 71{,}8 \end{aligned} \]
2. Tolk svaret \( {x = 4} \) er april 2023, og \( {x = 21} \) er september 2024. Fra april 2023 til september 2024 økte antall registrerte tilfeller per måned altså i gjennomsnitt med omtrent \( 72 \) for hver måned, ifølge modellen.

Oppgave 1d)

Hvor mange tilfeller av kikhoste vil bli registrert i Norge i mai 2025 ifølge modellen?
Vis løsning på oppgave 1d
Svar
Ifølge modellen, avrundet til et helt antall:
Omtrent 5499 tilfeller‾‾ \underline{\underline{\text{Omtrent } 5499 \text{ tilfeller}}}
Vi finner \( x \) for mai 2025 og setter inn i modellen.
Metode: For hånd
1. Finn x for mai 2025 Desember 2024 er \( 24 \) måneder etter desember 2022, og mai 2025 er \( 5 \) måneder etter det: \[ x = 24 + 5 = \textcolor{blue}{29} \]
2. Sett inn i modellen Modellen ganger startverdien med vekstfaktoren opphøyd i antall måneder, som i videoen Vekstfaktor: \[ K(\textcolor{blue}{29}) = 27{,}8 \cdot 1{,}2^{\textcolor{blue}{29}} \approx 5499{,}2 \]

1P høst 2024 - Del 1 - uten hjelpemidler

Oppgave 4

3 poeng

Lisa driver en butikk. Butikken skal begynne å selge et nytt produkt 1. januar 2025. Lisa håper å selge 1000 enheter av produktet i januar. Hun håper også at salget av produktet vil øke hver måned.
Lisa har laget de to programmene nedenfor.
Program 1
Program 2

Oppgave 4a)

Gi en praktisk tolkning av koden Lisa bruker i linje 7 i hvert av programmene.
Vis løsning på oppgave 4a
Svar
Linje 7 bestemmer hvor mye salget øker fra en måned til den neste:
Program 1: 4 % mer hver ma˚ned‾‾Program 2: 40 flere hver ma˚ned‾‾ \begin{aligned} &\underline{\underline{\text{Program 1: } 4\,\% \text{ mer hver måned}}} \\ &\underline{\underline{\text{Program 2: } 40 \text{ flere hver måned}}} \end{aligned}
Variabelen \( e \) er salget i en måned, og den starter på 1000 i januar. Linje 7 regner ut salget neste måned fra salget denne måneden, så vi leser hva linja gjør med \( e\text{.} \)
1. Les linje 7 i program 1 I program 1 ganger linje 7 salget med \( \textcolor{blue}{1{,}04} \) hver måned. Det er en vekstfaktor. Når noe øker med \( p\,\%\text{,} \) er vekstfaktoren: \[ V = 1 + \dfrac{p}{100} \]Hvis du er usikker på vekstfaktor, kan du se videoen Vekstfaktor.
Her er: \[ \textcolor{blue}{1{,}04} = 1 + 0{,}04 = 1 + \dfrac{4}{100} \]Salget øker altså med \( 4\,\% \) fra en måned til den neste.
2. Les linje 7 i program 2 I program 2 legger linje 7 til \( \textcolor{red}{40} \) hver måned. Salget øker altså med \( \textcolor{red}{40} \) enheter fra en måned til den neste, like mye hver gang.

Oppgave 4b)

Hva vil verdiene som skrives ut fortelle Lisa?
Vis løsning på oppgave 4b
Svar
Verdiene er hvor mange enheter Lisa selger til sammen i 2025, med 4 % 4\,\% økning per måned (program 1) og 40 40 flere per måned (program 2):
t=salget i hele 2025‾‾ \underline{\underline{t = \text{salget i hele 2025}}}
Vi bruker tolkningen av linje 7 fra a).
Vi følger løkka og ser hva den legger til i \( t \) hver gang, og hvor mange ganger den kjører.
1. Følg løkka Programmet kjøres linje for linje, som i videoen Oppgave 6 - Del 1 - 1T Eksamen Høst 2025. Linje 1 til 3 setter salget i januar til \( {e = 1000}\text{,} \) totalen til \( {\textcolor{red}{t} = 0} \) og måneden til \( {\textcolor{blue}{m} = 1}\text{.} \)
Løkka i linje 5 kjører så lenge \( {\textcolor{blue}{m} \le 12}\text{,} \) altså for \( {\textcolor{blue}{m} = 1, 2, \dots, 12}\text{:} \) én gang for hver måned fra januar til desember. Hver gang legger linje 6 salget den måneden til \( \textcolor{red}{t}\text{,} \) linje 7 regner ut salget neste måned, og linje 8 går til neste måned.
2. Tolk utskriften Når løkka stopper, er salget i hver måned fra januar til desember lagt sammen i \( \textcolor{red}{t}\text{,} \) og linje 10 skriver det ut: \[ \textcolor{red}{t} = e_{\text{jan}} + e_{\text{feb}} + \dots + e_{\text{des}} \]Verdien er altså hvor mange enheter Lisa selger til sammen i 2025: med \( 4\,\% \) økning per måned i program 1, og med \( 40 \) flere enheter per måned i program 2.