Hopp til hovedinnholdet

Universitetseksamen etter tema

Øv på ett tema om gangen med oppgavene fra universitetseksamenene vi har lagt ut, foreløpig NTNU Matematikk 1, NTNU Matematikk 3, OsloMet Matte 2000 og OsloMet Matte 3000. Velg område og tema, så henter vi oppgavene fra alle settene. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.

Område

Emne

systemer av differensiallikninger

Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.

3 oppgaver i OsloMet Matte 2000 om systemer av differensiallikninger

Oppgavene

MEK2000 ordinær eksamen 2024

Oppgave 1

Matrisen
A=(5−64−5) A = \begin{pmatrix} 5 & -6 \\ 4 & -5 \end{pmatrix}
kan skrives slik:
A=PDP−1 A = PDP^{-1}
der
P=(1312)ogD=(−1001) P = \begin{pmatrix} 1 & 3 \\ 1 & 2 \end{pmatrix} \quad \text{og} \quad D = \begin{pmatrix} -1 & 0 \\ 0 & 1 \end{pmatrix}

Oppgave 1a)

Vis at dette stemmer ved å regne ut PDP−1. {PDP^{-1}}\text{.}
Vis løsning på oppgave 1a
Svar
Vi regnet ut den inverse og så produktet:
P−1=(−231−1)‾‾ \underline{\underline{P^{-1} = \begin{pmatrix} -2 & 3 \\ 1 & -1 \end{pmatrix}}}
PDP−1=(5−64−5)=A‾‾ \underline{\underline{PDP^{-1} = \begin{pmatrix} 5 & -6 \\ 4 & -5 \end{pmatrix} = A}}
Vi finner \( {P^{-1}} \) med formelen for den inverse til en \( 2 \times 2 \)-matrise. Så ganger vi sammen to matriser om gangen og sjekker at vi ender på \( A\text{.} \)
1. Finn den inverse matrisen Formelen for den inverse til en \( 2 \times 2 \)-matrise er: \[ \begin{pmatrix} \textcolor{blue}{a} & \textcolor{red}{b} \\ \textcolor{red}{c} & \textcolor{blue}{d} \end{pmatrix}^{-1} = \dfrac{1}{\textcolor{blue}{a}\textcolor{blue}{d} - \textcolor{red}{b}\textcolor{red}{c}}\begin{pmatrix} \textcolor{blue}{d} & -\textcolor{red}{b} \\ -\textcolor{red}{c} & \textcolor{blue}{a} \end{pmatrix} \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Eksempel 2x2 diagonalisering.
Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a} &= \textcolor{blue}{1} & \textcolor{red}{b} &= \textcolor{red}{3} \\ \textcolor{red}{c} &= \textcolor{red}{1} & \textcolor{blue}{d} &= \textcolor{blue}{2} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} P^{-1} &= \dfrac{1}{\textcolor{blue}{1} \cdot \textcolor{blue}{2} - \textcolor{red}{3} \cdot \textcolor{red}{1}}\begin{pmatrix} \textcolor{blue}{2} & -\textcolor{red}{3} \\ -\textcolor{red}{1} & \textcolor{blue}{1} \end{pmatrix} \\ &= -1 \cdot \begin{pmatrix} 2 & -3 \\ -1 & 1 \end{pmatrix} \\ &= \begin{pmatrix} -2 & 3 \\ 1 & -1 \end{pmatrix} \end{aligned} \]
2. Gang sammen de to første Vi ganger rader med kolonner, som i videoen Multiplikasjon. Første element er første rad i \( P \) ganget med første kolonne i \( D\text{:} \) \( {1 \cdot (-1) + 3 \cdot 0 = -1}\text{.} \) Slik får vi: \[ \begin{aligned} PD &= \begin{pmatrix} 1 & 3 \\ 1 & 2 \end{pmatrix}\begin{pmatrix} -1 & 0 \\ 0 & 1 \end{pmatrix} \\ &= \begin{pmatrix} -1 & 3 \\ -1 & 2 \end{pmatrix} \end{aligned} \]
3. Gang med den inverse Nå ganger vi \( PD \) med \( {P^{-1}} \) på samme måte: \[ \begin{aligned} PDP^{-1} &= \begin{pmatrix} -1 & 3 \\ -1 & 2 \end{pmatrix}\begin{pmatrix} -2 & 3 \\ 1 & -1 \end{pmatrix} \\ &= \begin{pmatrix} 2 + 3 & -3 - 3 \\ 2 + 2 & -3 - 2 \end{pmatrix} \\ &= \begin{pmatrix} 5 & -6 \\ 4 & -5 \end{pmatrix} = A \end{aligned} \]
Produktet er \( A\text{,} \) så \( {A = PDP^{-1}} \) stemmer.

Oppgave 1b)

Bruk dette til å bestemme egenverdiene og tilhørende egenvektorer for A. A\text{.}
Vis løsning på oppgave 1b
Svar
Egenverdiene med egenvektorene, der t≠0: t \ne 0\text{:}
λ1=−1,v1=t(11)‾‾ \underline{\underline{\lambda_1 = -1, \quad \mathbf{v}_1 = t\begin{pmatrix} 1 \\ 1 \end{pmatrix}}}
λ2=1,v2=t(32)‾‾ \underline{\underline{\lambda_2 = 1, \quad \mathbf{v}_2 = t\begin{pmatrix} 3 \\ 2 \end{pmatrix}}}
Vi ganger \( {A = PDP^{-1}} \) med \( P \) fra høyre. Da ser vi kolonne for kolonne at kolonnene i \( P \) er egenvektorer, med tallene på diagonalen i \( D \) som egenverdier.
1. Skriv om likningen Vi ganger med \( P \) fra høyre på begge sider: \[ \begin{aligned} A &= PDP^{-1} \\ AP &= PDP^{-1}P = PD \end{aligned} \]Det går fordi \( {P^{-1}P = I}\text{.} \) I videoen Bevis diagonalisering går det andre veien: der settes likningene for hver egenvektor sammen til én matriselikning.
2. Les av kolonne for kolonne En vektor \( \mathbf{v} \ne \mathbf{0} \) er en egenvektor med egenverdi \( \lambda \) når: \[ A\mathbf{v} = \lambda\mathbf{v} \]Du ser definisjonen i videoen Introduksjon egenverdier egenvektorer.
\( D \) er diagonal, så første kolonne i \( PD \) er første kolonne i \( P \) ganget med \( {\textcolor{blue}{-1}}\text{,} \) og andre kolonne er andre kolonne i \( P \) ganget med \( \textcolor{red}{1}\text{.} \) Likningen \( {AP = PD} \) sier derfor kolonne for kolonne: \[ \begin{aligned} A\textcolor{blue}{\begin{pmatrix} 1 \\ 1 \end{pmatrix}} &= \textcolor{blue}{-1} \cdot \textcolor{blue}{\begin{pmatrix} 1 \\ 1 \end{pmatrix}} \\ A\textcolor{red}{\begin{pmatrix} 3 \\ 2 \end{pmatrix}} &= \textcolor{red}{1} \cdot \textcolor{red}{\begin{pmatrix} 3 \\ 2 \end{pmatrix}} \end{aligned} \]
Egenverdiene står altså på diagonalen i \( D\text{,} \) og egenvektorene er kolonnene i \( P \) i samme rekkefølge, som i videoen Intro diagonalisering. Alle multipler \( t \ne 0 \) av en egenvektor er også egenvektorer.
Kontroll: \( {A\begin{pmatrix} 1 \\ 1 \end{pmatrix} = \begin{pmatrix} 5 - 6 \\ 4 - 5 \end{pmatrix} = \begin{pmatrix} -1 \\ -1 \end{pmatrix}}\text{,} \) som er \( {-1} \) ganger vektoren.

Oppgave 1c)

Bruk dette til også å finne den generelle løsninga av de kopla differensiallikningene
x′(t)=5x(t)−6y(t)y′(t)=4x(t)−5y(t) \begin{aligned} x'(t) &= 5x(t) - 6y(t) \\ y'(t) &= 4x(t) - 5y(t) \end{aligned}
Vis løsning på oppgave 1c
Svar
Med vilkårlige konstanter C1 C_1 og C2: C_2\text{:}
x(t)=C1e−t+3C2ety(t)=C1e−t+2C2et‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} x(t) &= C_1e^{-t} + 3C_2e^{t} \\ y(t) &= C_1e^{-t} + 2C_2e^{t} \end{aligned}}}
Vi bruker egenverdiene og egenvektorene fra b).
På matriseform er systemet \( {\mathbf{x}' = A\mathbf{x}} \) med matrisen \( A\text{.} \) Egenverdiene og egenvektorene fra b) gir oss da den generelle løsningen direkte.
1. Skriv systemet på matriseform Koeffisientene foran \( x \) og \( y \) er radene i \( A\text{:} \) \[ \begin{pmatrix} x' \\ y' \end{pmatrix} = \begin{pmatrix} 5 & -6 \\ 4 & -5 \end{pmatrix}\begin{pmatrix} x \\ y \end{pmatrix} \]
2. Sett inn i formelen Når \( A \) har to ulike egenverdier, er den generelle løsningen, som i videoen System av difflikninger: \[ \begin{pmatrix} x \\ y \end{pmatrix} = C_1\textcolor{blue}{\mathbf{v}_1}e^{\textcolor{blue}{\lambda_1}t} + C_2\textcolor{red}{\mathbf{v}_2}e^{\textcolor{red}{\lambda_2}t} \]
I b) fant vi: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\lambda_1} &= \textcolor{blue}{-1}, & \textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} &= \textcolor{blue}{\begin{pmatrix} 1 \\ 1 \end{pmatrix}} \\ \textcolor{red}{\lambda_2} &= \textcolor{red}{1}, & \textcolor{red}{\mathbf{v}_2} &= \textcolor{red}{\begin{pmatrix} 3 \\ 2 \end{pmatrix}} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{pmatrix} x \\ y \end{pmatrix} = C_1\textcolor{blue}{\begin{pmatrix} 1 \\ 1 \end{pmatrix}}e^{\textcolor{blue}{-t}} + C_2\textcolor{red}{\begin{pmatrix} 3 \\ 2 \end{pmatrix}}e^{\textcolor{red}{t}} \]
Komponent for komponent er det: \[ \begin{aligned} x(t) &= C_1e^{-t} + 3C_2e^{t} \\ y(t) &= C_1e^{-t} + 2C_2e^{t} \end{aligned} \]
Kontroll: \( {5x - 6y = -C_1e^{-t} + 3C_2e^{t}}\text{,} \) som er \( x'(t)\text{.} \)

MEK2000 ordinær eksamen 2023

Oppgave 1

Oppgave 1a)

Finn den generelle løsninga av den homogene differenslikninga
yn−3yn−1−4yn−2=0 y_n - 3y_{n-1} - 4y_{n-2} = 0
Vis løsning på oppgave 1a
Svar
Med vilkårlige konstanter C1 C_1 og C2 C_2 er den generelle løsningen:
yn=C1⋅4n+C2⋅(−1)n‾‾ \underline{\underline{y_n = C_1 \cdot 4^n + C_2 \cdot (-1)^n}}
Likningen er lineær og homogen med konstante koeffisienter. Vi prøver med \( {y_n = r^n}\text{,} \) som gir en andregradslikning for \( r\text{.} \)
1. Finn den karakteristiske likningen Setter vi inn \( {y_n = r^n}\text{,} \) der \( {r \neq 0}\text{,} \) får vi: \[ r^n - 3r^{n-1} - 4r^{n-2} = 0 \]
Vi deler på \( {r^{n-2}}\text{,} \) som ikke er \( 0\text{,} \) og får den karakteristiske likningen: \[ r^2 - 3r - 4 = 0 \]
2. Løs den karakteristiske likningen abc-formelen forteller oss at: \[ r = \dfrac{-\textcolor{red}{b} \pm \sqrt{\textcolor{red}{b}^2 - 4\textcolor{blue}{a}\textcolor{green}{c}}}{2\textcolor{blue}{a}} \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Andregradslikninger & abc-formelen.
Her er: \[ \textcolor{blue}{a} = \textcolor{blue}{1}, \quad \textcolor{red}{b} = \textcolor{red}{-3}, \quad \textcolor{green}{c} = \textcolor{green}{-4} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} r &= \dfrac{-(\textcolor{red}{-3}) \pm \sqrt{(\textcolor{red}{-3})^2 - 4 \cdot \textcolor{blue}{1} \cdot (\textcolor{green}{-4})}}{2 \cdot \textcolor{blue}{1}} \\ &= \dfrac{3 \pm \sqrt{25}}{2} = \dfrac{3 \pm 5}{2} \end{aligned} \]
Det gir oss to ulike røtter: \[ r_1 = 4, \qquad r_2 = -1 \]
3. Skriv opp den generelle løsningen Den generelle løsningen avhenger av røttene. Med to ulike røtter, eller én dobbeltrot \( r\text{,} \) er den: \[ \begin{aligned} r_1 \neq r_2&: \quad y_n = C_1 r_1^n + C_2 r_2^n \\ r_1 = r_2 = r&: \quad y_n = (C_1 + C_2 n)\,r^n \end{aligned} \]
Her er \( C_1 \) og \( C_2 \) vilkårlige konstanter. Røttene våre er ulike, så vi bruker den første. Plugger vi dem inn, får vi: \[ y_n = C_1 \cdot 4^n + C_2 \cdot (-1)^n \]
Kontroll: Med \( {y_n = 4^n} \) blir venstresiden \( {4^{n-2}(16 - 12 - 4) = 0}\text{.} \)

Oppgave 1b)

Vis at vektorene
v⃗1=(11)ogv⃗2=(12) \vec{v}_1 = \begin{pmatrix} 1 \\ 1 \end{pmatrix} \quad \text{og} \quad \vec{v}_2 = \begin{pmatrix} 1 \\ 2 \end{pmatrix}
er egenvektorer til matrisen
A=(−43−65) A = \begin{pmatrix} -4 & 3 \\ -6 & 5 \end{pmatrix}
med tilhørende egenverdier λ1=−1 {\lambda_1 = -1} og λ2=2. {\lambda_2 = 2}\text{.}
Bruk dette til å finne den generelle løsninga av de kopla differensiallikningene
x′(t)=−4 x(t)+3 y(t)y′(t)=−6 x(t)+5 y(t) \begin{aligned} x'(t) &= -4\,x(t) + 3\,y(t) \\ y'(t) &= -6\,x(t) + 5\,y(t) \end{aligned}
Vis løsning på oppgave 1b
Svar
Begge er egenvektorer, og løsningen har vilkårlige konstanter C1 C_1 og C2: C_2\text{:}
Av⃗1=−v⃗1,Av⃗2=2v⃗2‾‾ \underline{\underline{A\vec{v}_1 = -\vec{v}_1, \quad A\vec{v}_2 = 2\vec{v}_2}}
x(t)=C1e−t+C2e2ty(t)=C1e−t+2C2e2t‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} x(t) &= C_1e^{-t} + C_2e^{2t} \\ y(t) &= C_1e^{-t} + 2C_2e^{2t} \end{aligned}}}
Vi ganger \( A \) med hver vektor og ser om vi får vektoren igjen, ganget med egenverdien. Så setter vi egenverdiene og egenvektorene inn i den generelle løsningen av systemet.
1. Sjekk egenvektorene Definisjonen forteller oss at \( \vec{v} \) er en egenvektor med egenverdi \( \lambda \) når: \[ A\vec{v} = \lambda\vec{v} \]Dette ser du i videoen Introduksjon egenverdier egenvektorer.
Vi ganger rad med kolonne, som i videoen Transformasjon og multiplikasjon. For \( \textcolor{blue}{\vec{v}_1} \) får vi: \[ \begin{aligned} A\textcolor{blue}{\vec{v}_1} &= \begin{pmatrix} -4 & 3 \\ -6 & 5 \end{pmatrix}\textcolor{blue}{\begin{pmatrix} 1 \\ 1 \end{pmatrix}} \\ &= \begin{pmatrix} -4 + 3 \\ -6 + 5 \end{pmatrix} \\ &= \begin{pmatrix} -1 \\ -1 \end{pmatrix} = \textcolor{blue}{-1} \cdot \textcolor{blue}{\begin{pmatrix} 1 \\ 1 \end{pmatrix}} \end{aligned} \]
For \( \textcolor{red}{\vec{v}_2} \) får vi: \[ \begin{aligned} A\textcolor{red}{\vec{v}_2} &= \begin{pmatrix} -4 & 3 \\ -6 & 5 \end{pmatrix}\textcolor{red}{\begin{pmatrix} 1 \\ 2 \end{pmatrix}} \\ &= \begin{pmatrix} -4 + 6 \\ -6 + 10 \end{pmatrix} \\ &= \begin{pmatrix} 2 \\ 4 \end{pmatrix} = \textcolor{red}{2} \cdot \textcolor{red}{\begin{pmatrix} 1 \\ 2 \end{pmatrix}} \end{aligned} \]
\( A \) bare skalerer begge vektorene, så de er egenvektorer med egenverdiene \( {\textcolor{blue}{\lambda_1 = -1}} \) og \( {\textcolor{red}{\lambda_2 = 2}}\text{.} \)
2. Skriv systemet på matriseform Systemet er \( {\vec{x}\,' = A\vec{x}}\text{,} \) med den samme matrisen: \[ \begin{pmatrix} x \\ y \end{pmatrix}' = \begin{pmatrix} -4 & 3 \\ -6 & 5 \end{pmatrix}\begin{pmatrix} x \\ y \end{pmatrix} \]
3. Sett inn i den generelle løsningen Når \( A \) har to ulike egenverdier, er den generelle løsningen, som i videoen System av difflikninger: \[ \begin{pmatrix} x \\ y \end{pmatrix} = C_1\textcolor{blue}{\vec{v}_1}e^{\textcolor{blue}{\lambda_1}t} + C_2\textcolor{red}{\vec{v}_2}e^{\textcolor{red}{\lambda_2}t} \]
Plugger vi inn egenverdiene og egenvektorene, får vi: \[ \begin{pmatrix} x \\ y \end{pmatrix} = C_1\textcolor{blue}{\begin{pmatrix} 1 \\ 1 \end{pmatrix}}e^{\textcolor{blue}{-t}} + C_2\textcolor{red}{\begin{pmatrix} 1 \\ 2 \end{pmatrix}}e^{\textcolor{red}{2t}} \]
Komponent for komponent er det: \[ \begin{aligned} x(t) &= C_1e^{-t} + C_2e^{2t} \\ y(t) &= C_1e^{-t} + 2C_2e^{2t} \end{aligned} \]
Kontroll: \( {x' = -C_1e^{-t} + 2C_2e^{2t}}\text{,} \) og det er også det \( {-4x + 3y} \) blir. Den første likningen stemmer.

MEK2000 konteeksamen 2023

Oppgave 1

Denne matrisen er gitt:
A=[8−105−7] A = \begin{bmatrix} 8 & -10 \\ 5 & -7 \end{bmatrix}

Oppgave 1a)

Vis at vektorene
v⃗1=[11]ogv⃗2=[21] \vec{v}_1 = \begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix} \quad \text{og} \quad \vec{v}_2 = \begin{bmatrix} 2 \\ 1 \end{bmatrix}
er egenvektorer for A A – med tilhørende egenverdier λ1=−2 {\lambda_1 = -2} og λ2=3. {\lambda_2 = 3}\text{.}
Vis løsning på oppgave 1a
Svar
Begge vektorene oppfyller Av⃗=λv⃗: {A\vec{v} = \lambda\vec{v}}\text{:}
Av⃗1=−2v⃗1‾‾ \underline{\underline{A\vec{v}_1 = -2\vec{v}_1}}
Av⃗2=3v⃗2‾‾ \underline{\underline{A\vec{v}_2 = 3\vec{v}_2}}
En egenvektor er en vektor som \( A \) bare strekker. Vi ganger derfor \( A \) med hver av vektorene og ser om vi får vektoren igjen, ganget med egenverdien.
1. Skriv opp definisjonen Definisjonen av egenvektor og egenverdi forteller oss at: \[ A\vec{v} = \lambda\vec{v} \]Det ser du i videoen Introduksjon egenverdier egenvektorer.
Vi ganger matrisen med vektoren rad for rad, som i videoen Multiplikasjon: \[ \begin{bmatrix} a & b \\ c & d \end{bmatrix}\begin{bmatrix} x \\ y \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} ax + by \\ cx + dy \end{bmatrix} \]
2. Gang A med den første vektoren Med \( \textcolor{blue}{\vec{v}_1} \) får vi: \[ \begin{aligned} A\textcolor{blue}{\vec{v}_1} &= \begin{bmatrix} 8 & -10 \\ 5 & -7 \end{bmatrix}\textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix}} \\ &= \begin{bmatrix} 8 \cdot 1 + (-10) \cdot 1 \\ 5 \cdot 1 + (-7) \cdot 1 \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} -2 \\ -2 \end{bmatrix} = \textcolor{blue}{-2}\textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix}} \end{aligned} \]
Det er \( \textcolor{blue}{\vec{v}_1} \) ganget med \( {\textcolor{blue}{-2}}\text{,} \) så: \[ A\textcolor{blue}{\vec{v}_1} = \textcolor{blue}{\lambda_1}\textcolor{blue}{\vec{v}_1}, \qquad \textcolor{blue}{\lambda_1 = -2} \]
3. Gang A med den andre vektoren Med \( \textcolor{red}{\vec{v}_2} \) får vi: \[ \begin{aligned} A\textcolor{red}{\vec{v}_2} &= \begin{bmatrix} 8 & -10 \\ 5 & -7 \end{bmatrix}\textcolor{red}{\begin{bmatrix} 2 \\ 1 \end{bmatrix}} \\ &= \begin{bmatrix} 8 \cdot 2 + (-10) \cdot 1 \\ 5 \cdot 2 + (-7) \cdot 1 \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} 6 \\ 3 \end{bmatrix} = \textcolor{red}{3}\textcolor{red}{\begin{bmatrix} 2 \\ 1 \end{bmatrix}} \end{aligned} \]
Det er \( \textcolor{red}{\vec{v}_2} \) ganget med \( \textcolor{red}{3}\text{,} \) så: \[ A\textcolor{red}{\vec{v}_2} = \textcolor{red}{\lambda_2}\textcolor{red}{\vec{v}_2}, \qquad \textcolor{red}{\lambda_2 = 3} \]
Ingen av vektorene er nullvektoren, så begge er egenvektorer for \( A\text{.} \)

Oppgave 1b)

Bruk blant annet dette til å løse startverdiproblemet
[x′(t)y′(t)]=[8−105−7][x(t)y(t)] \begin{bmatrix} x'(t) \\ y'(t) \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 8 & -10 \\ 5 & -7 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} x(t) \\ y(t) \end{bmatrix}
[x(0)y(0)]=[30] \begin{bmatrix} x(0) \\ y(0) \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 3 \\ 0 \end{bmatrix}
Vis løsning på oppgave 1b
Svar
x(t)=−3e−2t+6e3t‾‾ \underline{\underline{x(t) = -3e^{-2t} + 6e^{3t}}}
y(t)=−3e−2t+3e3t‾‾ \underline{\underline{y(t) = -3e^{-2t} + 3e^{3t}}}
Selv om du ikke fikk til a), kan du løse denne: egenverdiene og egenvektorene står i oppgaveteksten.
Matrisen har to ulike egenverdier, så den generelle løsningen bygges av de to egenvektorene. Startverdiene gir konstantene.
1. Skriv opp den generelle løsningen Når \( A \) har to ulike egenverdier, er den generelle løsningen, som i videoen System av difflikninger: \[ \begin{bmatrix} x \\ y \end{bmatrix} = C_1\textcolor{blue}{\vec{v}_1}e^{\textcolor{blue}{\lambda_1}t} + C_2\textcolor{red}{\vec{v}_2}e^{\textcolor{red}{\lambda_2}t} \]
Her er, fra a): \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\lambda_1} &= \textcolor{blue}{-2} & \textcolor{blue}{\vec{v}_1} &= \textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix}} \\ \textcolor{red}{\lambda_2} &= \textcolor{red}{3} & \textcolor{red}{\vec{v}_2} &= \textcolor{red}{\begin{bmatrix} 2 \\ 1 \end{bmatrix}} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{bmatrix} x \\ y \end{bmatrix} = C_1\textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix}}e^{\textcolor{blue}{-2}t} + C_2\textcolor{red}{\begin{bmatrix} 2 \\ 1 \end{bmatrix}}e^{\textcolor{red}{3}t} \]
2. Bruk startverdiene Vi setter inn \( {t = 0}\text{,} \) som i videoen Oppgave 1e - System av differensiallikninger - Partikulær løsning - Prøveeksamen 2020 (BYPE 2000). Da er begge eksponentialfaktorene \( {e^0 = 1}\text{:} \) \[ C_1\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix} + C_2\begin{bmatrix} 2 \\ 1 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 3 \\ 0 \end{bmatrix} \]
Det gir likningene: \[ \begin{aligned} C_1 + 2C_2 &= 3 \\ C_1 + C_2 &= 0 \end{aligned} \]
Trekker vi den andre likningen fra den første, får vi: \[ \begin{aligned} C_2 &= 3 \\ C_1 &= -C_2 = -3 \end{aligned} \]
3. Sett inn konstantene Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{bmatrix} x \\ y \end{bmatrix} = -3\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix}e^{-2t} + 3\begin{bmatrix} 2 \\ 1 \end{bmatrix}e^{3t} \]
Komponent for komponent er det: \[ \begin{aligned} x(t) &= -3e^{-2t} + 6e^{3t} \\ y(t) &= -3e^{-2t} + 3e^{3t} \end{aligned} \]
Kontroll: \( {x'(t) = 6e^{-2t} + 18e^{3t}} \) og \( {8x - 10y = 6e^{-2t} + 18e^{3t}}\text{,} \) så første likning stemmer.