Hopp til hovedinnholdet

Universitetseksamen etter tema

Øv på ett tema om gangen med oppgavene fra universitetseksamenene vi har lagt ut, foreløpig NTNU Matematikk 1, NTNU Matematikk 3, OsloMet Matte 2000 og OsloMet Matte 3000. Velg område og tema, så henter vi oppgavene fra alle settene. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.

Område

Emne

Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.

51 oppgaver i OsloMet Matte 2000 · viser 41–50

Oppgavene

MEK2000 ordinær eksamen 2019

Oppgave 5

Oppgave 5a)

Ta utgangspunkt i maclaurinrekka til sin⁡x: \sin x\text{:}
sin⁡x=∑n=0∞(−1)n x2n+1(2n+1)! \sin x = \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \, \dfrac{x^{2n+1}}{(2n + 1)!}
og bestem maclaurinrekka til funksjonen
f(x)=sin⁡(x3)x3 f(x) = \dfrac{\sin(x^3)}{x^3}
Vis løsning på oppgave 5a
Svar
Maclaurinrekka til f f er:
f(x)=∑n=0∞(−1)n x6n(2n+1)!‾‾ \underline{\underline{f(x) = \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \, \dfrac{x^{6n}}{(2n + 1)!}}}
Vi setter inn \( x^3 \) for \( x \) i rekka til \( \sin x\text{,} \) og deler så hvert ledd på \( x^3\text{.} \)
1. Sett inn i rekka til sinus Rekka til \( \sin x \) gjelder for alle \( x\text{,} \) så vi kan bytte ut \( x \) med \( \textcolor{green}{x^3}\text{,} \) som i videoen Oppgave 2c - Integral ved hjelp av potensrekke: \[ \sin(\textcolor{green}{x^3}) = \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \, \dfrac{(\textcolor{green}{x^3})^{2n+1}}{(2n + 1)!} \]
Potensregelen \( {(a^m)^k = a^{mk}} \) gir: \[ (\textcolor{green}{x^3})^{2n+1} = x^{3(2n+1)} = x^{6n+3} \]
2. Del hvert ledd For \( {x \neq 0} \) deler vi hvert ledd på \( x^3\text{,} \) og \( {\dfrac{x^{6n+3}}{x^3} = x^{6n}}\text{:} \) \[ \begin{aligned} f(x) &= \dfrac{\sin(x^3)}{x^3} \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \, \dfrac{x^{6n}}{(2n + 1)!} \end{aligned} \]
Skrevet ut ledd for ledd er det: \[ f(x) = 1 - \dfrac{x^6}{3!} + \dfrac{x^{12}}{5!} - \dfrac{x^{18}}{7!} + \ldots \]

Oppgave 5b)

Bruk resultatet i spørsmål a til å vise at
∫01sin⁡(x3)x3 dx=∑n=0∞(−1)n 1(6n+1)⋅(2n+1)! \begin{aligned} &\int_0^1 \dfrac{\sin(x^3)}{x^3}\,dx \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \, \dfrac{1}{(6n + 1) \cdot (2n + 1)!} \end{aligned}
Vis løsning på oppgave 5b
Svar
Integralet er lik rekka:
∫01sin⁡(x3)x3 dx=∑n=0∞(−1)n 1(6n+1)⋅(2n+1)!‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} &\int_0^1 \dfrac{\sin(x^3)}{x^3}\,dx \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \, \dfrac{1}{(6n + 1) \cdot (2n + 1)!} \end{aligned}}}
Vi bruker rekka fra a).
Vi integrerer rekka fra a) ledd for ledd fra \( 0 \) til \( 1\text{.} \)
1. Integrer ledd for ledd I a) fant vi: \[ \dfrac{\sin(x^3)}{x^3} = \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \, \dfrac{x^{6n}}{(2n + 1)!} \]
En potensrekke kan vi integrere ledd for ledd innenfor intervallet der den konvergerer, og denne konvergerer for alle \( x\text{.} \) Det gjør vi også i videoen Oppgave 2c - Integral ved hjelp av potensrekke: \[ \begin{aligned} &\int_0^1 \dfrac{\sin(x^3)}{x^3}\,dx \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{(2n + 1)!} \int_0^1 \textcolor{blue}{x^{6n}}\,dx \end{aligned} \]
Integralet i hvert ledd er: \[ \int_0^1 \textcolor{blue}{x^{6n}}\,dx = \left[\dfrac{x^{6n+1}}{6n + 1}\right]_0^1 = \textcolor{blue}{\dfrac{1}{6n + 1}} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} &\int_0^1 \dfrac{\sin(x^3)}{x^3}\,dx \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{(2n + 1)!} \cdot \textcolor{blue}{\dfrac{1}{6n + 1}} \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \, \dfrac{1}{(6n + 1) \cdot (2n + 1)!} \end{aligned} \]

Oppgave 5c)

Hvor stor er den største feilen vi gjør dersom vi approksimerer integralet i spørsmål b med verdien vi får når vi tar med 3 ledd i rekka for integralet?
Vis løsning på oppgave 5c
Svar
Den største feilen er, avrundet til tre gjeldende siffer:
195 760≈1,04⋅10−5‾‾ \underline{\underline{\dfrac{1}{95\,760} \approx 1{,}04 \cdot 10^{-5}}}
Selv om du ikke fikk til b), kan du løse denne: rekka for integralet står i oppgaveteksten til b).
Rekka er alternerende, og leddene avtar mot \( 0\text{.} \) Da er feilen høyst like stor som det første leddet vi ikke tar med.
1. Sjekk at rekka er alternerende I b) viste vi: \[ \int_0^1 \dfrac{\sin(x^3)}{x^3}\,dx = \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \, \textcolor{green}{b_n} \]
Her er: \[ \textcolor{green}{b_n} = \textcolor{green}{\dfrac{1}{(6n + 1) \cdot (2n + 1)!}} \]
Testen for alternerende rekker har to krav, som i videoen Alternerende rekker med eksempler!: \[ \lim_{n \to \infty} \textcolor{green}{b_n} = 0 \quad \text{og} \quad \textcolor{green}{b_{n+1}} < \textcolor{green}{b_n} \]Begge faktorene i nevneren vokser når \( n \) vokser, så \( \textcolor{green}{b_n} \) blir mindre for hver \( n \) og går mot \( 0\text{.} \) Begge kravene holder.
2. Bruk feilestimatet For en slik rekke ligger summen \( S \) alltid mellom to delsummer som følger etter hverandre. Tar vi med de \( N \) første leddene, er feilen derfor høyst det første leddet vi ikke tar med: \[ |S - S_N| \le \textcolor{green}{b_N} \]
Med 3 ledd tar vi med \( {n = 0}\text{,} \) \( 1 \) og \( 2\text{.} \) Det første leddet vi ikke tar med, er \( {n = 3}\text{:} \) \[ \begin{aligned} \textcolor{green}{b_3} &= \dfrac{1}{(6 \cdot 3 + 1) \cdot 7!} \\ &= \dfrac{1}{19 \cdot 5040} = \dfrac{1}{95\,760} \end{aligned} \]
Med kalkulator er det: \[ \dfrac{1}{95\,760} \approx 1{,}04 \cdot 10^{-5} \]

MEK2000 konteeksamen 2019

Oppgave 1

Du skal svare på ett, og bare ett, av spørsmålene 1, 2 eller 3 nedenfor. Dersom du svarer på flere av spørsmålene, blir bare det svaret med lavest nummer vurdert.

Oppgave 11)

Funksjonen f f er definert ved uttrykket
f(x,y)=ysin⁡(xy) f(x, y) = y\sin(xy)
Regn ut den retningsderiverte fra punktet (1,1) (1, 1) i retning mot punktet (2,3). (2, 3)\text{.}
Vis løsning på oppgave 11
Svar
Den retningsderiverte er, med vinkler i radianer:
RD=3cos⁡1+2sin⁡15‾‾ \underline{\underline{R_D = \dfrac{3\cos 1 + 2\sin 1}{\sqrt{5}}}}
Vi finner gradienten i \( (1, 1) \) og vektoren som peker mot \( (2, 3)\text{.} \) Den retningsderiverte er gradienten ganget med vektoren delt på lengden sin.
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. Retningen er vektoren fra \( (1, 1) \) til \( (2, 3)\text{:} \)
\[ \vec{v} = (2 - 1,\ 3 - 1) = (1, 2) \]
2. Deriver med hensyn på x Når vi deriverer med hensyn på \( x\text{,} \) er \( y \) en konstant. Kjerneregelen med kjernen \( {\textcolor{green}{w = xy}} \) forteller oss at: \[ \dfrac{\partial}{\partial x}\sin(\textcolor{green}{w}) = \cos(\textcolor{green}{w}) \cdot \textcolor{green}{\dfrac{\partial w}{\partial x}} \]Slik deriverer vi \( e^{xy} \) i videoen Partiell derivasjon, intro med eksempler.
Her er \( {\textcolor{green}{\dfrac{\partial w}{\partial x} = y}}\text{,} \) så vi får: \[ \dfrac{\partial f}{\partial x} = y \cdot \cos(xy) \cdot \textcolor{green}{y} = y^2\cos(xy) \]
3. Deriver med hensyn på y Nå er \( f \) et produkt av \( \textcolor{red}{y} \) og \( \textcolor{blue}{\sin(xy)}\text{,} \) så vi bruker produktregelen: \[ (\textcolor{red}{u}\textcolor{blue}{v})' = \textcolor{red}{u'}\textcolor{blue}{v} + \textcolor{red}{u}\textcolor{blue}{v'} \]Hvis du er usikker på produktregelen, kan du se videoen Produktregelen.
Her er, med kjerneregelen igjen for \( \textcolor{blue}{v'}\text{:} \) \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{u} &= \textcolor{red}{y} & \textcolor{red}{u'} &= \textcolor{red}{1} \\ \textcolor{blue}{v} &= \textcolor{blue}{\sin(xy)} & \textcolor{blue}{v'} &= \textcolor{blue}{x\cos(xy)} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \dfrac{\partial f}{\partial y} = \textcolor{red}{1} \cdot \textcolor{blue}{\sin(xy)} + \textcolor{red}{y} \cdot \textcolor{blue}{x\cos(xy)} \]
4. Regn ut gradienten i punktet Gradienten er vektoren av de partiellderiverte, som i videoen Hva er en gradient?: \[ \nabla f = \left( \dfrac{\partial f}{\partial x},\ \dfrac{\partial f}{\partial y} \right) = (f_x,\ f_y) \]
I \( (1, 1) \) er \( {xy = 1}\text{,} \) så: \[ \begin{aligned} f_x(1, 1) &= 1^2 \cdot \cos 1 = \cos 1 \\ f_y(1, 1) &= \sin 1 + 1 \cdot 1 \cdot \cos 1 \\ &= \sin 1 + \cos 1 \end{aligned} \]
Gradienten i punktet er altså: \[ \nabla f(1, 1) = (\cos 1,\ \sin 1 + \cos 1) \]
5. Sett inn i formelen Den retningsderiverte i retning \( \vec{v} \) er: \[ R_D = \nabla f \cdot \dfrac{\vec{v}}{|\vec{v}|} \]Slik regner vi den ut i videoen Oppgave 1B - Matte 2000 Eksamen Høst 2023 (OsloMet).
Her er \( {\vec{v} = (1, 2)} \) og \( \nabla f(1, 1) \) fra forrige steg. Lengden til \( \vec{v} \) er: \[ |\vec{v}| = \sqrt{1^2 + 2^2} = \sqrt{5} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} R_D &= (\cos 1,\ \sin 1 + \cos 1) \cdot \dfrac{(1, 2)}{\sqrt{5}} \\ &= \dfrac{\cos 1 + 2\sin 1 + 2\cos 1}{\sqrt{5}} \\ &= \dfrac{3\cos 1 + 2\sin 1}{\sqrt{5}} \end{aligned} \]

Oppgave 12)

Bestem den generelle løsningen til differenslikningen
xn+2−5xn+1+6xn=0 x_{n+2} - 5x_{n+1} + 6x_n = 0
Vis løsning på oppgave 12
Svar
Den generelle løsningen er, med vilkårlige konstanter C1 C_1 og C2: C_2\text{:}
xn=C1⋅2n+C2⋅3n‾‾ \underline{\underline{x_n = C_1 \cdot 2^n + C_2 \cdot 3^n}}
Likningen er lineær med konstante koeffisienter. Vi prøver \( {x_n = r^n}\text{,} \) og det gir en andregradslikning for \( r\text{.} \)
1. Finn den karakteristiske likningen Vi prøver en løsning \( {x_n = r^n} \) med \( {r \neq 0}\text{.} \) Da er \( {x_{n+1} = r^{n+1}} \) og \( {x_{n+2} = r^{n+2}}\text{,} \) og likningen blir: \[ \begin{aligned} r^{n+2} - 5r^{n+1} + 6r^n &= 0 \\ \textcolor{darkorange}{r^n}(r^2 - 5r + 6) &= 0 \end{aligned} \]
Siden \( {\textcolor{darkorange}{r^n} \neq 0}\text{,} \) må parentesen være null. Det er den karakteristiske likningen: \[ r^2 - 5r + 6 = 0 \]
2. Løs med abc-formelen abc-formelen forteller oss at: \[ r = \dfrac{-\textcolor{red}{b} \pm \sqrt{\textcolor{red}{b}^2 - 4\textcolor{blue}{a}\textcolor{green}{c}}}{2\textcolor{blue}{a}} \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Andregradslikninger & abc-formelen.
Her er: \[ \textcolor{blue}{a} = \textcolor{blue}{1}, \quad \textcolor{red}{b} = \textcolor{red}{-5}, \quad \textcolor{green}{c} = \textcolor{green}{6} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} r &= \dfrac{-(\textcolor{red}{-5}) \pm \sqrt{(\textcolor{red}{-5})^2 - 4 \cdot \textcolor{blue}{1} \cdot \textcolor{green}{6}}}{2 \cdot \textcolor{blue}{1}} \\ &= \dfrac{5 \pm 1}{2} \end{aligned} \]
Det gir to ulike røtter: \[ r_1 = 2 \quad \text{og} \quad r_2 = 3 \]
3. Skriv opp den generelle løsningen Har den karakteristiske likningen to ulike røtter \( r_1 \) og \( r_2\text{,} \) er den generelle løsningen: \[ x_n = C_1 r_1^n + C_2 r_2^n \]
Konstantene \( C_1 \) og \( C_2 \) bestemmes av to startverdier, for eksempel \( x_0 \) og \( x_1\text{.} \) Vi har to ulike røtter, så: \[ x_n = C_1 \cdot 2^n + C_2 \cdot 3^n \]

Oppgave 13)

Polynomet
p(x)=2+x−x(x−2) p(x) = 2 + x - x(x - 2)
interpolerer de tre punktene (0,2), (0, 2)\text{,} (2,4) (2, 4) og (4,−2). {(4, -2)}\text{.} Beregn polynomet som interpolerer punktene (0,2), (0, 2)\text{,} (2,4), (2, 4)\text{,} (4,−2) {(4, -2)} og (6,0). (6, 0)\text{.}
Vis løsning på oppgave 13
Svar
Polynomet gjennom alle de fire punktene er:
13x3−3x2+173x+2‾‾ \underline{\underline{\dfrac{1}{3}x^3 - 3x^2 + \dfrac{17}{3}x + 2}}
Vi bygger videre på \( p(x)\text{.} \) Vi legger til et ledd som er null i de tre første punktene, og velger konstanten foran det slik at \( (6, 0) \) også stemmer.
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. \( p \) går gjennom de tre første punktene, men ikke gjennom \( (6, 0)\text{:} \)
\[ p(6) = 2 + 6 - 6 \cdot 4 = -16 \neq 0 \]
2. Velg formen på polynomet Med fire punkter trenger vi et polynom av grad høyst \( 3\text{,} \) én mindre enn antall punkter, som i videoen Polynom interpolasjon.
Vi legger til et tredjegradsledd som er null i \( {x = 0}\text{,} \) \( {x = 2} \) og \( {x = 4}\text{:} \) \[ q(x) = p(x) + \textcolor{blue}{k} \cdot x(x - 2)(x - 4) \]
I de tre første punktene er det nye leddet null. Der er altså \( {q(x) = p(x)}\text{,} \) så \( q \) går gjennom dem uansett hva \( \textcolor{blue}{k} \) er.
3. Bruk det siste punktet Vi setter inn \( {x = 6} \) og krever at \( {q(6) = 0}\text{:} \) \[ \begin{aligned} p(6) + \textcolor{blue}{k} \cdot 6 \cdot 4 \cdot 2 &= 0 \\ -16 + 48\textcolor{blue}{k} &= 0 \\ \textcolor{blue}{k} &= \dfrac{1}{3} \end{aligned} \]
4. Gang ut Vi ganger ut \( p(x)\text{:} \) \[ \begin{aligned} p(x) &= 2 + x - x^2 + 2x \\ &= -x^2 + 3x + 2 \end{aligned} \]
Det nye leddet ganger vi ut og ganger med \( {\textcolor{blue}{k} = \textcolor{blue}{\dfrac{1}{3}}}\text{:} \) \[ \begin{aligned} x(x - 2)(x - 4) &= x(x^2 - 6x + 8) \\ &= x^3 - 6x^2 + 8x \end{aligned} \]
\[ \begin{aligned} &\textcolor{blue}{\dfrac{1}{3}}(x^3 - 6x^2 + 8x) \\ &= \dfrac{1}{3}x^3 - 2x^2 + \dfrac{8}{3}x \end{aligned} \]
Legger vi dem sammen, får vi: \[ \begin{aligned} q(x) &= -x^2 + 3x + 2 \\ &\quad + \dfrac{1}{3}x^3 - 2x^2 + \dfrac{8}{3}x \\ &= \dfrac{1}{3}x^3 - 3x^2 + \dfrac{17}{3}x + 2 \end{aligned} \]
Kontroll: Med \( {x = 6} \) blir leddene \( {72 - 108 + 34 + 2}\text{,} \) som er \( 0\text{,} \) slik det skal.

MEK2000 konteeksamen 2019

Oppgave 2

Funksjonen f f er definert ved uttrykket
f(x,y)=4x2−8xy+xy2 f(x, y) = 4x^2 - 8xy + xy^2

Oppgave 2a)

Vis at punktet P=(2,1,2) {P = (2, 1, 2)} ligger på grafen til f. f\text{.} I hvilken retning fra P P er det brattest?
Vis løsning på oppgave 2a
Svar
P P ligger på grafen, og det er brattest oppover i retningen til gradienten, med stigningen 15: 15\text{:}
f(2,1)=2‾‾ \underline{\underline{f(2, 1) = 2}}
∇f(2,1)=(9,−12)‾‾ \underline{\underline{\nabla f(2, 1) = (9, -12)}}
\( P \) ligger på grafen når \( {f(2, 1) = 2}\text{.} \) Det er brattest i retningen til gradienten, så vi regner ut \( \nabla f(2, 1)\text{.} \)
1. Sjekk at punktet ligger på grafen Grafen til \( f \) er punktene \( (x, y, z) \) der \( {z = f(x, y)}\text{.} \) Vi setter inn \( {x = 2} \) og \( {y = 1}\text{:} \) \[ \begin{aligned} f(2, 1) &= 4 \cdot 2^2 - 8 \cdot 2 \cdot 1 + 2 \cdot 1^2 \\ &= 16 - 16 + 2 = 2 \end{aligned} \]
Det er \( {z\text{-koordinaten}} \) til \( P\text{,} \) så \( P \) ligger på grafen.
2. Regn ut gradienten Gradienten er vektoren av de partiellderiverte, som i videoen Hva er en gradient?: \[ \nabla f = (\textcolor{blue}{f_x},\ \textcolor{red}{f_y}) \]
Vi deriverer med hensyn på én variabel om gangen og holder den andre konstant: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{f_x} &= \textcolor{blue}{8x - 8y + y^2} \\ \textcolor{red}{f_y} &= \textcolor{red}{-8x + 2xy} \end{aligned} \]
I punktet \( (2, 1) \) er: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{f_x(2, 1)} &= 8 \cdot 2 - 8 \cdot 1 + 1^2 = \textcolor{blue}{9} \\ \textcolor{red}{f_y(2, 1)} &= -8 \cdot 2 + 2 \cdot 2 \cdot 1 = \textcolor{red}{-12} \end{aligned} \]
3. Finn retningen som er brattest Stigningen i retningen til en enhetsvektor \( \vec{u} \) er den retningsderiverte, som i videoen Oppgave 3b - Retningsderiverte - Prøveeksamen 2020 (BYPE 2000): \[ R_D = \nabla f \cdot \vec{u} \]
Skalarproduktet er lengdene ganget med cosinus til vinkelen \( \theta \) mellom vektorene, som i videoen Oppgave 4C - Del 1 - R1 Eksamen Høst 2025. Siden \( {|\vec{u}| = 1}\text{,} \) får vi: \[ R_D = |\nabla f| \cdot |\vec{u}| \cos\theta = |\nabla f| \cos\theta \]
Det er størst når \( {\cos\theta = 1}\text{,} \) altså når \( \vec{u} \) peker samme vei som gradienten. Da er stigningen: \[ \begin{aligned} |\nabla f(2, 1)| &= \sqrt{\textcolor{blue}{9}^2 + (\textcolor{red}{-12})^2} \\ &= \sqrt{225} = 15 \end{aligned} \]
Enhetsvektoren i den retningen er: \[ \vec{u} = \dfrac{(\textcolor{blue}{9},\ \textcolor{red}{-12})}{15} = \left(\dfrac{3}{5},\ -\dfrac{4}{5}\right) \]
I motsatt retning, \( {-\nabla f(2, 1) = (-9, 12)}\text{,} \) går det like bratt nedover.

Oppgave 2b)

Forklar hvorfor løsningen av likningen ∇f=0 {\nabla f = 0} gir oss de stasjonære punktene til f. f\text{.} Du skal ikke løse likningen.
Vis løsning på oppgave 2b
Svar
I et stasjonært punkt er ∇f⋅u⃗=0 {\nabla f \cdot \vec{u} = 0} for alle retninger u⃗, \vec{u}\text{,} og det skjer nøyaktig når:
∇f=(fx,fy)=(0,0)‾‾ \underline{\underline{\nabla f = (f_x, f_y) = (0, 0)}}
I et stasjonært punkt er grafen flat i alle retninger. Vi ser hva det betyr for den retningsderiverte, og dermed for gradienten.
1. Bruk den retningsderiverte I et stasjonært punkt er tangentplanet vannrett: grafen verken stiger eller synker, uansett hvilken vei vi går. Den retningsderiverte er altså null for hver enhetsvektor \( \vec{u}\text{:} \) \[ \nabla f \cdot \vec{u} = 0 \]
2. Velg to retninger Med \( {\vec{u} = (1, 0)} \) og \( {\vec{u} = (0, 1)} \) får vi hver av de partiellderiverte: \[ \begin{aligned} \nabla f \cdot (1, 0) &= \textcolor{blue}{f_x} = 0 \\ \nabla f \cdot (0, 1) &= \textcolor{red}{f_y} = 0 \end{aligned} \]
Altså er: \[ \nabla f = (\textcolor{blue}{f_x},\ \textcolor{red}{f_y}) = (0, 0) \]
3. Sjekk den andre veien Er \( {\nabla f = (0, 0)}\text{,} \) blir \( {\nabla f \cdot \vec{u} = 0} \) for alle retninger \( \vec{u}\text{,} \) så punktet er stasjonært.
Likningen \( {\nabla f = 0} \) har derfor nøyaktig de stasjonære punktene som løsninger. Det er slik vi finner de kritiske punktene i videoen Hva er et kritisk punkt, og her er de det samme som de stasjonære.

Oppgave 2c)

Et av de stasjonære punktene til f f er punktet (2,4). (2, 4)\text{.} Karakteriser dette stasjonære punktet.
Vis løsning på oppgave 2c
Svar
Punktet er et bunnpunkt, med funksjonsverdien f(2,4)=−16: {f(2, 4) = -16}\text{:}
(2,4) er et lokalt minimum‾‾ \underline{\underline{(2, 4) \text{ er et lokalt minimum}}}
Vi bruker de partiellderiverte \( f_x \) og \( f_y \) fra a).
Vi bruker andrederiverttesten. Fortegnet til \( K \) og til \( f_{xx} \) i punktet avgjør om det er et toppunkt, et bunnpunkt eller et sadelpunkt.
1. Regn ut de andrederiverte Vi deriverer \( {f_x = 8x - 8y + y^2} \) og \( {f_y = -8x + 2xy} \) én gang til, som i videoen Dobbel partiell derivert: \[ \begin{aligned} f_{xx} &= \dfrac{\partial}{\partial x}(8x - 8y + y^2) = 8 \\ f_{yy} &= \dfrac{\partial}{\partial y}(-8x + 2xy) = 2x \\ f_{xy} &= \dfrac{\partial}{\partial y}(8x - 8y + y^2) = -8 + 2y \end{aligned} \]
Den blandede andrederiverte \( f_{yx} \) blir den samme som \( f_{xy}\text{:} \) \[ f_{yx} = \dfrac{\partial}{\partial x}(-8x + 2xy) = -8 + 2y \]
I punktet \( (2, 4) \) er: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{f_{xx}} &= \textcolor{blue}{8} \\ \textcolor{red}{f_{yy}} &= 2 \cdot 2 = \textcolor{red}{4} \\ \textcolor{green}{f_{xy}} = \textcolor{green}{f_{yx}} &= -8 + 2 \cdot 4 = \textcolor{green}{0} \end{aligned} \]
2. Bruk andrederiverttesten Andrederiverttesten bruker tallet \( K\text{:} \) \[ K = \textcolor{blue}{f_{xx}} \cdot \textcolor{red}{f_{yy}} - \textcolor{green}{f_{xy}} \cdot \textcolor{green}{f_{yx}} \]
Punktet er et toppunkt eller et bunnpunkt når \( {K > 0}\text{,} \) og et sadelpunkt når \( {K < 0}\text{.} \) Når \( {K = 0}\text{,} \) gir testen ikke svar. Hvis du er usikker på testen, kan du se videoen Dobbelt derivertes test.
Plugger vi inn verdiene, får vi: \[ K = \textcolor{blue}{8} \cdot \textcolor{red}{4} - \textcolor{green}{0} \cdot \textcolor{green}{0} = 32 > 0 \]
3. Avgjør hva slags punkt det er Når \( {K > 0}\text{,} \) er det et bunnpunkt hvis \( {f_{xx} > 0} \) og et toppunkt hvis \( {f_{xx} < 0}\text{,} \) som i videoen Dobbelt derivertes test. Her er \( {\textcolor{blue}{f_{xx} = 8} > 0}\text{,} \) så punktet er et bunnpunkt, et lokalt minimum.
Funksjonsverdien der er: \[ \begin{aligned} f(2, 4) &= 4 \cdot 2^2 - 8 \cdot 2 \cdot 4 + 2 \cdot 4^2 \\ &= 16 - 64 + 32 = -16 \end{aligned} \]

MEK2000 konteeksamen 2019

Oppgave 3

Figur 1.1 viser den naturlige, kubiske splinen som interpolerer punktene (1,1), (1, 1)\text{,} (2,3) (2, 3) og (3,2). (3, 2)\text{.}
Polynomet
p0(x)=a0x3+b0x2+c0x+d0 p_0(x) = a_0x^3 + b_0x^2 + c_0x + d_0
er beregnet i intervallet 1≤x≤2, {1 \le x \le 2}\text{,} og polynomet
p1(x)=a1x3+b1x2+c1x+d1 p_1(x) = a_1x^3 + b_1x^2 + c_1x + d_1
er beregnet i intervallet 2≤x≤3. {2 \le x \le 3}\text{.}

Oppgave 3a)

Bestem p0′′(1) p_0''(1) og p1′′(3). p_1''(3)\text{.}
Vis løsning på oppgave 3a
Svar
Splinen er naturlig, så den andrederiverte er null i endepunktene:
p0′′(1)=0ogp1′′(3)=0‾‾ \underline{\underline{p_0''(1) = 0 \quad \text{og} \quad p_1''(3) = 0}}
Splinen er naturlig. Det er et krav til de andrederiverte i endepunktene, så her trenger vi ingen regning.
1. Bruk at splinen er naturlig En kubisk spline har to krav i hvert punkt der to polynomer møtes: lik førstederivert og lik andrederivert. I tillegg trenger den to krav i endepunktene. En naturlig spline har disse: den andrederiverte er null i begge endepunktene. Hvis du er usikker på kravene, kan du se videoen Kubikk spline.
Her begynner \( \textcolor{blue}{p_0} \) i endepunktet \( {x = 1}\text{,} \) og \( \textcolor{red}{p_1} \) slutter i endepunktet \( {x = 3}\text{.} \) Altså er: \[ \textcolor{blue}{p_0''(1)} = 0 \quad \text{og} \quad \textcolor{red}{p_1''(3)} = 0 \]

Oppgave 3b)

Når vi beregner splinen, setter vi blant annet opp likninger knyttet til punktet (2,3). (2, 3)\text{.}
Skriv opp likningene vi har løst og som er knyttet til punktet (2,3). (2, 3)\text{.}
Vis løsning på oppgave 3b
Svar
Begge polynomene går gjennom (2,3), (2, 3)\text{,} og første- og andrederivertene er like der:
p0(2)=3p1(2)=3p0′(2)=p1′(2)p0′′(2)=p1′′(2)‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} p_0(2) &= 3 \\ p_1(2) &= 3 \\ p_0'(2) &= p_1'(2) \\ p_0''(2) &= p_1''(2) \end{aligned}}}
I \( (2, 3) \) møtes de to polynomene. Begge skal gå gjennom punktet, og der skal de ha lik førstederivert og lik andrederivert.
1. Krev at begge går gjennom punktet Begge polynomene skal ha verdien \( 3 \) når \( {x = 2}\text{.} \) Vi setter inn \( {x = 2}\text{,} \) som i videoen Kubikk spline: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{p_0(2)} &= 8a_0 + 4b_0 + 2c_0 + d_0 = 3 \\ \textcolor{red}{p_1(2)} &= 8a_1 + 4b_1 + 2c_1 + d_1 = 3 \end{aligned} \]
2. Deriver polynomene Vi deriverer \( \textcolor{blue}{p_0} \) to ganger: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{p_0'(x)} &= 3a_0x^2 + 2b_0x + c_0 \\ \textcolor{blue}{p_0''(x)} &= 6a_0x + 2b_0 \end{aligned} \]
\( \textcolor{red}{p_1} \) deriveres på samme måte, med indeks \( 1 \) i stedet for \( 0\text{.} \)
3. Krev like deriverte i punktet I \( {x = 2} \) skal førstederivertene være like og andrederivertene være like, som i videoen Kubikk spline. Setter vi inn \( {x = 2}\text{,} \) får vi: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{p_0'(2)} &= \textcolor{red}{p_1'(2)} \\ 12a_0 + 4b_0 + c_0 &= 12a_1 + 4b_1 + c_1 \end{aligned} \]
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{p_0''(2)} &= \textcolor{red}{p_1''(2)} \\ 12a_0 + 2b_0 &= 12a_1 + 2b_1 \end{aligned} \]

Oppgave 3c)

Vi kaller den lineære splinen i intervallet 1≤x≤2 {1 \le x \le 2} for L0(x). L_0(x)\text{.}
Bruk blant annet grafen i figur 1.1 til å anslå p0(1,6)−L0(1,6). {p_0(1{,}6) - L_0(1{,}6)}\text{.}
Vis løsning på oppgave 3c
Svar
Med p0(1,6)≈2,5 {p_0(1{,}6) \approx 2{,}5} avlest i figuren og L0(1,6)=2,2 {L_0(1{,}6) = 2{,}2} er:
p0(1,6)−L0(1,6)≈0,3‾‾ \underline{\underline{p_0(1{,}6) - L_0(1{,}6) \approx 0{,}3}}
\( L_0 \) er den rette linja fra \( (1, 1) \) til \( (2, 3)\text{,} \) så den kan vi regne ut. \( p_0(1{,}6) \) leser vi av i figuren.
1. Tegn linja inn i figuren Vi tegner den rette linja \( \textcolor{green}{L_0} \) inn i figur 1.1, og en loddrett linje der \( {x = 1{,}6}\text{:} \)
2. Regn ut den lineære splinen En lineær spline er rette streker mellom punktene, som i videoen Lineær spline. Fra \( (1, 1) \) til \( (2, 3) \) er stigningstallet: \[ \dfrac{3 - 1}{2 - 1} = 2 \]
Linja går gjennom \( (1, 1)\text{,} \) så: \[ \textcolor{green}{L_0(x)} = 1 + 2(x - 1) = 2x - 1 \]
Plugger vi inn \( {x = 1{,}6}\text{,} \) får vi: \[ \textcolor{green}{L_0(1{,}6)} = 2 \cdot 1{,}6 - 1 = \textcolor{green}{2{,}2} \]
3. Les av splinen og trekk fra I figuren treffer den loddrette linja splinen nesten på gitterlinja for \( {y = 2{,}5}\text{:} \) \[ \textcolor{blue}{p_0(1{,}6)} \approx \textcolor{blue}{2{,}5} \]
Differansen blir da: \[ \textcolor{blue}{p_0(1{,}6)} - \textcolor{green}{L_0(1{,}6)} \approx \textcolor{blue}{2{,}5} - \textcolor{green}{2{,}2} = 0{,}3 \]
Det stemmer med figuren: splinen krummer nedover og ligger over den rette linja mellom \( {x = 1} \) og \( {x = 2}\text{.} \)

MEK2000 konteeksamen 2019

Oppgave 4

Maclaurinrekka til funksjonen f f definert ved uttrykket f(x)=ln⁡(1+x), {f(x) = \ln(1 + x)}\text{,} x>−1 {x > -1} er
ln⁡(1+x)=∑n=0∞(−1)nn+1 xn+1 \ln(1 + x) = \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{n + 1}\,x^{n+1}

Oppgave 4a)

Vis at rekka konvergerer når −1<x≤1. {-1 < x \le 1}\text{.}
Vis løsning på oppgave 4a
Svar
Rekka konvergerer når ∣x∣<1 {|x| < 1} (forholdstesten) og når x=1 {x = 1} (alternerende rekke), altså for:
−1<x≤1‾‾ \underline{\underline{-1 < x \le 1}}
Forholdstesten gir konvergens når \( {|x| < 1}\text{.} \) Når \( {x = 1}\text{,} \) gir den ikke svar, så der bruker vi testen for alternerende rekker.
1. Bruk forholdstesten Forholdstesten forteller oss at rekka \( \sum a_n \) konvergerer når: \[ \lim_{n \to \infty} \left| \dfrac{a_{n+1}}{a_n} \right| < 1 \]Hvis du er usikker på testen, kan du se videoen Finn Konvergeringsradiusen / Konvergensradiusen.
Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a_n} &= \textcolor{blue}{\dfrac{(-1)^n}{n + 1}\,x^{n+1}} \\ \textcolor{red}{a_{n+1}} &= \textcolor{red}{\dfrac{(-1)^{n+1}}{n + 2}\,x^{n+2}} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, forsvinner \( {(-1)^n} \) i absoluttverdien, og vi får: \[ \begin{aligned} \left| \dfrac{\textcolor{red}{a_{n+1}}}{\textcolor{blue}{a_n}} \right| &= \dfrac{|x|^{n+2}}{n + 2} \cdot \dfrac{n + 1}{|x|^{n+1}} \\ &= |x| \cdot \dfrac{n + 1}{n + 2} \end{aligned} \]
Brøken går mot \( 1 \) når \( n \to \infty\text{,} \) så: \[ \lim_{n \to \infty} \left| \dfrac{\textcolor{red}{a_{n+1}}}{\textcolor{blue}{a_n}} \right| = |x| \]
Rekka konvergerer altså når \( {|x| < 1}\text{,} \) det vil si når \( {-1 < x < 1}\text{.} \)
2. Sjekk endepunktet Når \( {|x| = 1}\text{,} \) gir forholdstesten ikke svar. Med \( {x = 1} \) blir rekka: \[ \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{n + 1} = 1 - \dfrac{1}{2} + \dfrac{1}{3} - \dfrac{1}{4} + \dots \]
Testen for alternerende rekker forteller oss at \( {\sum (-1)^n b_n} \) med \( {b_n > 0} \) konvergerer når: \[ \lim_{n \to \infty} b_n = 0 \quad \text{og} \quad b_{n+1} < b_n \]Hvis du er usikker på testen, kan du se videoen Alternerende rekker med eksempler!.
Her er \( {\textcolor{green}{b_n = \dfrac{1}{n + 1}}}\text{,} \) og begge kravene holder, siden nevneren vokser: \[ \begin{aligned} \lim_{n \to \infty} \textcolor{green}{\dfrac{1}{n + 1}} &= 0 \\ \textcolor{green}{\dfrac{1}{n + 2}} &< \textcolor{green}{\dfrac{1}{n + 1}} \end{aligned} \]
Rekka konvergerer derfor også når \( {x = 1}\text{.} \)

Oppgave 4b)

Ta utgangspunkt i maclaurinrekka til ln⁡(1+x), {\ln(1 + x)}\text{,} bestem maclaurinrekka til ln⁡(1+x)x, {\dfrac{\ln(1 + x)}{x}}\text{,} og vis at
∫01ln⁡(1+x)x dx=∑n=0∞(−1)n(n+1)2 \int_0^1 \dfrac{\ln(1 + x)}{x}\,dx = \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{(n + 1)^2}
Vis løsning på oppgave 4b
Svar
Vi deler rekka på x x og integrerer ledd for ledd:
ln⁡(1+x)x=∑n=0∞(−1)nn+1 xn‾‾ \underline{\underline{\dfrac{\ln(1 + x)}{x} = \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{n + 1}\,x^n}}
∫01ln⁡(1+x)x dx=∑n=0∞(−1)n(n+1)2‾‾ \underline{\underline{\int_0^1 \dfrac{\ln(1 + x)}{x}\,dx = \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{(n + 1)^2}}}
Vi deler rekka for \( {\ln(1 + x)} \) på \( x \) ledd for ledd. Så integrerer vi den nye rekka ledd for ledd fra \( 0 \) til \( 1\text{.} \)
1. Del rekka ledd for ledd Vi deler hvert ledd på \( x\text{,} \) og da blir \( {x^{n+1}} \) til \( x^n\text{:} \) \[ \begin{aligned} \dfrac{\ln(1 + x)}{x} &= \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{n + 1} \cdot \dfrac{x^{n+1}}{x} \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{n + 1}\,x^n \end{aligned} \]
Skrevet ut er det: \[ \dfrac{\ln(1 + x)}{x} = 1 - \dfrac{x}{2} + \dfrac{x^2}{3} - \dfrac{x^3}{4} + \dots \]
Brøken er ikke definert når \( {x = 0}\text{,} \) men rekka gir \( 1\text{,} \) som er grenseverdien til brøken der. Derfor kan integralet begynne i \( 0\text{.} \)
2. Integrer ledd for ledd En potensrekke kan integreres ledd for ledd over et intervall der den konvergerer. Den nye rekka er rekka fra a) delt på \( x\text{,} \) så den konvergerer for de samme \( x\text{,} \) og i \( {x = 0} \) er den \( 1\text{.} \) Den konvergerer altså på hele \( [0, 1]\text{.} \) Slik integrerer vi en rekke ledd for ledd i videoen Oppgave 2c - Integral ved hjelp av potensrekke.
Konstanten \( {\textcolor{darkorange}{\dfrac{(-1)^n}{n + 1}}} \) settes utenfor integralet, og vi integrerer \( x^n\text{:} \) \[ \begin{aligned} \int_0^1 \textcolor{darkorange}{\dfrac{(-1)^n}{n + 1}}\,x^n\,dx &= \textcolor{darkorange}{\dfrac{(-1)^n}{n + 1}} \left[ \dfrac{x^{n+1}}{n + 1} \right]_0^1 \\ &= \textcolor{darkorange}{\dfrac{(-1)^n}{n + 1}} \cdot \dfrac{1}{n + 1} \\ &= \dfrac{(-1)^n}{(n + 1)^2} \end{aligned} \]
Summerer vi alle leddene, får vi: \[ \int_0^1 \dfrac{\ln(1 + x)}{x}\,dx = \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{(n + 1)^2} \]

Oppgave 4c)

Vi ønsker å bruke uttrykket i spørsmål b til å regne ut en tilnærmet verdi av integralet. Det betyr at vi vil sette
∫01ln⁡(1+x)x dx≈∑n=0N(−1)n(n+1)2 \int_0^1 \dfrac{\ln(1 + x)}{x}\,dx \approx \sum_{n=0}^{N} \dfrac{(-1)^n}{(n + 1)^2}
Beregn den minste verdien av N N som er slik at feilen vi gjør når vi erstatter den alternerende rekka i spørsmål b med summen er mindre enn 0,01. 0{,}01\text{.}
Vis løsning på oppgave 4c
Svar
Feilen er høyst det første leddet vi tar bort, 1(N+2)2, {\dfrac{1}{(N + 2)^2}}\text{,} og det er mindre enn 0,01 0{,}01 fra:
N=9‾‾ \underline{\underline{N = 9}}
Selv om du ikke fikk til b), kan du løse denne: rekka står i oppgaveteksten.
Rekka er alternerende, og leddene blir mindre og går mot null. Da er feilen høyst like stor som det første leddet vi tar bort.
1. Skriv opp feilestimatet For en alternerende rekke \( {\sum (-1)^n b_n} \) der \( b_n \) blir mindre og går mot \( 0\text{,} \) ligger summen \( S \) alltid mellom to delsummer som følger etter hverandre. Derfor er feilen med delsummen \( S_N \) høyst det første leddet vi tar bort: \[ |S - S_N| \le \textcolor{blue}{b_{N+1}} \]Kravene til \( b_n \) er de samme som i testen for alternerende rekker, som i videoen Alternerende rekker med eksempler!.
Her er \( {b_n = \dfrac{1}{(n + 1)^2}}\text{,} \) som blir mindre og går mot \( 0\text{.} \) Det første leddet vi tar bort, er: \[ \textcolor{blue}{b_{N+1}} = \textcolor{blue}{\dfrac{1}{(N + 2)^2}} \]
2. Finn den minste verdien Feilen er garantert mindre enn \( 0{,}01 \) når: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\dfrac{1}{(N + 2)^2}} &< 0{,}01 \\ (N + 2)^2 &> 100 \\ N + 2 &> 10 \\ N &> 8 \end{aligned} \]
Den minste hele \( N \) er \( 9\text{,} \) med \( {\textcolor{blue}{b_{10}} = \dfrac{1}{121} \approx 0{,}0083}\text{.} \) For \( {N = 8} \) er \( {\textcolor{blue}{b_9} = \dfrac{1}{100}}\text{,} \) som ikke er mindre enn \( 0{,}01\text{.} \)
Med \( {N = 9} \) tar vi med leddene fra \( {n = 0} \) til \( {n = 9}\text{,} \) altså \( 10 \) ledd.

MEK2000 konteeksamen 2019

Oppgave 5

Funksjonen f f er definert ved uttrykket
f(t)=et0≤t<π f(t) = e^t \qquad 0 \le t < \pi
Summen av fourier-sinusrekka til f f kaller vi S(t). S(t)\text{.}

Oppgave 5a)

Skisser grafen til S(t) S(t) i intervallet −2π≤t≤2π. {-2\pi \le t \le 2\pi}\text{.} Regn ut S(2) S(2) og S(3π). S(3\pi)\text{.}
Vis løsning på oppgave 5a
Svar
S S er den odde utvidelsen av et e^t med periode 2π 2\pi og verdien 0 0 i hoppene, og:
S(2)=e2ogS(3π)=0‾‾ \underline{\underline{S(2) = e^2 \quad \text{og} \quad S(3\pi) = 0}}
En sinusrekke hører til den odde utvidelsen av \( f\text{,} \) gjentatt med periode \( 2\pi\text{.} \) Der utvidelsen hopper, gir rekka gjennomsnittet av verdiene på hver side.
1. Utvid funksjonen til en odde funksjon Hvert ledd \( \sin(nt) \) i en sinusrekke er odde og har periode \( 2\pi\text{.} \) Summen \( S(t) \) er derfor også odde, \( {S(-t) = -S(t)}\text{,} \) og gjentar seg for hver \( 2\pi\text{.} \)
En fourierrekke konvergerer mot funksjonen der den er kontinuerlig. På \( {0 < t < \pi} \) er altså \( {S(t) = \textcolor{blue}{e^t}}\text{,} \) og siden \( S \) er odde, er \( {S(t) = \textcolor{red}{-e^{-t}}} \) på \( {-\pi < t < 0}\text{:} \) \[ S(t) = \begin{cases} \textcolor{red}{-e^{-t}}, & -\pi < t < 0 \\ \textcolor{blue}{e^t}, & 0 < t < \pi \end{cases} \]
Utenfor dette intervallet gjentar mønsteret seg med periode \( 2\pi\text{.} \)
2. Finn verdiene i hoppene Der funksjonen hopper, konvergerer fourierrekka mot gjennomsnittet av grenseverdiene fra venstre og fra høyre: \[ S(t_0) = \dfrac{S(t_0^-) + S(t_0^+)}{2} \]
I \( {t = 0} \) hopper grafen fra \( {\textcolor{red}{-1}} \) til \( \textcolor{blue}{1}\text{:} \) \[ S(0) = \dfrac{\textcolor{red}{-1} + \textcolor{blue}{1}}{2} = 0 \]
I \( {t = \pi} \) hopper den fra \( \textcolor{blue}{e^{\pi}} \) til \( {\textcolor{red}{-e^{\pi}}}\text{,} \) der neste periode begynner: \[ S(\pi) = \dfrac{\textcolor{blue}{e^{\pi}} + (\textcolor{red}{-e^{\pi}})}{2} = 0 \]
Perioden gir det samme i \( {t = -\pi}\text{,} \) \( {t = -2\pi} \) og \( {t = 2\pi}\text{.} \)
Kontroll: Når \( k \) er et helt tall, er hvert ledd \( {\sin(nk\pi) = 0}\text{,} \) så \( {S(k\pi) = 0}\text{.} \)
3. Skisser grafen Vi tegner grafen fra \( {-2\pi} \) til \( 2\pi\text{,} \) med åpne ringer der grenene slutter og prikker for verdiene i hoppene:
4. Regn ut verdiene Siden \( {\pi \approx 3{,}14}\text{,} \) ligger \( {t = 2} \) i \( {0 < t < \pi}\text{,} \) der \( {S(t) = \textcolor{blue}{e^t}}\text{:} \) \[ S(2) = \textcolor{blue}{e^2} \]
\( 3\pi \) er \( \pi \) pluss én periode, så: \[ S(3\pi) = S(\pi + 2\pi) = S(\pi) = 0 \]

Oppgave 5b)

Bestem et uttrykk for fourier-sinusrekka til f. f\text{.}
Hjelp:
∫etsin⁡(nt) dt=etn2+1[sin⁡(nt)−ncos⁡(nt)] \begin{aligned} &\int e^t \sin(nt)\,dt \\ &= \dfrac{e^t}{n^2 + 1}\big[\sin(nt) - n\cos(nt)\big] \end{aligned}
Vis løsning på oppgave 5b
Svar
Fourier-sinusrekka til f f er:
S(t)=∑n=1∞bnsin⁡(nt)‾‾ \underline{\underline{S(t) = \sum_{n=1}^{\infty} b_n \sin(nt)}}
bn=2n(1−(−1)neπ)π(n2+1)‾‾ \underline{\underline{b_n = \dfrac{2n\big(1 - (-1)^n e^{\pi}\big)}{\pi(n^2 + 1)}}}
Sinusrekka har bare sinusledd. Vi regner ut koeffisientene \( b_n \) med formelen, og integralet vi trenger, står i hjelpen.
1. Skriv opp formelen Sinusrekka til en funksjon \( f \) på \( {0 \le t < \pi} \) er: \[ S(t) = \sum_{n=1}^{\infty} b_n \sin(nt) \]
Koeffisientene er: \[ b_n = \dfrac{2}{\pi} \int_0^{\pi} f(t)\sin(nt)\,dt \]
Faktoren \( 2 \) kommer av at sinusrekka hører til den odde utvidelsen av \( f\text{,} \) som bidrar like mye på \( {-\pi < t < 0} \) som på \( {0 < t < \pi}\text{.} \)
2. Sett inn hjelpen Her er \( {f(t) = e^t}\text{,} \) og hjelpen gir en antiderivert: \[ F(t) = \dfrac{e^t\big(\sin(nt) - n\cos(nt)\big)}{n^2 + 1} \]
Et bestemt integral er den antideriverte i øvre grense minus den i nedre grense, som i videoen Basic integrasjonsregler/​formler: \[ b_n = \dfrac{2}{\pi}\big(\textcolor{blue}{F(\pi)} - \textcolor{red}{F(0)}\big) \]
3. Regn ut grensene I grensene er \( {\sin(n\pi) = \sin 0 = 0}\text{,} \) \( {\cos(n\pi) = (-1)^n} \) og \( {\cos 0 = 1}\text{.} \) Telleren i øvre grense er blå og i nedre grense rød: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{F(\pi)} &= \dfrac{e^{\pi}\big(0 - n(-1)^n\big)}{n^2 + 1} \\ &= \dfrac{\textcolor{blue}{-n(-1)^n e^{\pi}}}{n^2 + 1} \\ \textcolor{red}{F(0)} &= \dfrac{e^0(0 - n \cdot 1)}{n^2 + 1} = \dfrac{\textcolor{red}{-n}}{n^2 + 1} \end{aligned} \]
Begge har nevneren \( {n^2 + 1}\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} b_n &= \dfrac{2}{\pi} \cdot \dfrac{\textcolor{blue}{-n(-1)^n e^{\pi}} - (\textcolor{red}{-n})}{n^2 + 1} \\ &= \dfrac{2n\big(1 - (-1)^n e^{\pi}\big)}{\pi(n^2 + 1)} \end{aligned} \]
4. Skriv opp rekka Vi setter \( b_n \) inn i formelen: \[ S(t) = \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{2n(1 - (-1)^n e^{\pi})}{\pi(n^2 + 1)}\sin(nt) \]

MEK2000 ordinær eksamen 2018

Oppgave 1

Du skal svare på ett, og bare ett, av spørsmålene 1, 2 eller 3 nedenfor. Dersom du svarer på flere av spørsmålene, blir bare det svaret med lavest nummer vurdert.

Oppgave 11)

Regn ut den retningsderiverte til funksjonen f(x,y)=ex(2x+y) {f(x, y) = e^x(2x + y)} i punktet (1,1) (1, 1) i retning mot origo.
Vis løsning på oppgave 11
Svar
Den retningsderiverte RD R_D i (1,1) (1, 1) i retning mot origo er:
RD=−32 e‾‾ \underline{\underline{R_D = -3\sqrt{2}\,e}}
Den retningsderiverte er gradienten i punktet ganget med retningsvektoren delt på lengden sin. Vi finner derfor vektoren mot origo og gradienten.
1. Finn retningen mot origo Vi tegner en skisse først. Vi står i \( {P = (1, 1)} \) og ser mot origo:
Vektoren fra \( P \) til origo er origo minus \( P\text{:} \) \[ \vec{v} = (0 - 1,\ 0 - 1) = (-1,\ -1) \]
Lengden er: \[ |\vec{v}| = \sqrt{(-1)^2 + (-1)^2} = \sqrt{2} \]
2. Finn gradienten i punktet Gradienten er vektoren med de partiellderiverte, som i videoen Hva er en gradient?: \[ \nabla f = (f_x,\ f_y) \]
Når vi deriverer med hensyn på \( x\text{,} \) er \( y \) en konstant, som i videoen Partiell derivasjon, intro med eksempler. \( f \) er et produkt, så produktregelen forteller oss at: \[ (\textcolor{red}{u} \cdot \textcolor{blue}{v})' = \textcolor{red}{u'} \cdot \textcolor{blue}{v} + \textcolor{red}{u} \cdot \textcolor{blue}{v'} \]Hvis du er usikker på produktregelen, kan du se videoen Produktregelen.
Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{u} &= \textcolor{red}{e^x} & \textcolor{red}{u'} &= \textcolor{red}{e^x} \\ \textcolor{blue}{v} &= \textcolor{blue}{2x + y} & \textcolor{blue}{v'} &= \textcolor{blue}{2} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} f_x &= \textcolor{red}{e^x}(\textcolor{blue}{2x + y}) + \textcolor{red}{e^x} \cdot \textcolor{blue}{2} \\ &= e^x(2x + y + 2) \end{aligned} \]
Med hensyn på \( y \) er \( e^x \) en konstant, og \( {2x + y} \) derivert blir \( 1\text{:} \) \[ f_y = e^x \cdot 1 = e^x \]
I punktet \( (1, 1) \) får vi: \[ \begin{aligned} f_x(1, 1) &= e^1(2 + 1 + 2) = 5e \\ f_y(1, 1) &= e^1 = e \end{aligned} \]
3. Sett inn i formelen Den retningsderiverte i retningen \( \vec{v} \) er: \[ R_D = \nabla f_P \cdot \dfrac{\vec{v}}{|\vec{v}|} \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Oppgave 1B - Matte 2000 Eksamen Høst 2023 (OsloMet).
Her er, med \( {x\text{-komponentene}} \) i blått og \( {y\text{-komponentene}} \) i rødt: \[ \begin{aligned} \nabla f_P &= (\textcolor{blue}{5e},\ \textcolor{red}{e}) \\ \vec{v} &= (\textcolor{blue}{-1},\ \textcolor{red}{-1}) \\ |\vec{v}| &= \sqrt{2} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} R_D &= \dfrac{\textcolor{blue}{5e \cdot (-1)} + \textcolor{red}{e \cdot (-1)}}{\sqrt{2}} \\ &= -\dfrac{6e}{\sqrt{2}} = -\dfrac{6\sqrt{2}\,e}{2} = -3\sqrt{2}\,e \end{aligned} \]
Vi ganget med \( \sqrt{2} \) over og under brøkstreken i den siste overgangen. Den retningsderiverte er negativ, så \( f \) avtar når vi går fra \( (1, 1) \) mot origo.

Oppgave 12)

Vis at egenverdiene til matrisen A=[2−3−122] {A = \begin{bmatrix} 2 & -3 \\ -12 & 2 \end{bmatrix}} er −4 {-4} og 8. 8\text{.} Regn ut en egenvektor til egenverdien 8. 8\text{.}
Vis løsning på oppgave 12
Svar
Egenverdiene er −4 {-4} og 8, 8\text{,} og en egenvektor til 8 8 er:
v⃗=[1−2]‾‾ \underline{\underline{\vec{v} = \begin{bmatrix} 1 \\ -2 \end{bmatrix}}}
Egenverdiene er der determinanten til \( {A - \lambda I} \) er \( 0\text{.} \) Vi løser den likningen, og så løser vi \( {(A - 8I)\vec{v} = \vec{0}} \) for å finne egenvektoren.
1. Sett opp determinanten Egenverdiene \( \lambda \) er løsningene av likningen, som i videoen Eksempel 2x2 egenverdier egenvektorer: \[ \det(A - \lambda I) = 0 \]
Determinanten til en \( {2 \times 2\text{-matrise}} \) er produktet på diagonalen minus produktet av de to andre tallene: \[ \begin{vmatrix} \textcolor{blue}{a} & \textcolor{red}{b} \\ \textcolor{red}{c} & \textcolor{blue}{d} \end{vmatrix} = \textcolor{blue}{a}\textcolor{blue}{d} - \textcolor{red}{b}\textcolor{red}{c} \]
Her er, med \( \lambda \) trukket fra på diagonalen: \[ A - \lambda I = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{2 - \lambda} & \textcolor{red}{-3} \\ \textcolor{red}{-12} & \textcolor{blue}{2 - \lambda} \end{bmatrix} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} (\textcolor{blue}{2 - \lambda})(\textcolor{blue}{2 - \lambda}) - (\textcolor{red}{-3})(\textcolor{red}{-12}) &= 0 \\ (2 - \lambda)^2 - 36 &= 0 \end{aligned} \]
2. Løs likningen Vi flytter \( 36 \) over og tar kvadratroten: \[ \begin{aligned} (2 - \lambda)^2 &= 36 \\ 2 - \lambda &= \pm 6 \end{aligned} \]
Det gir oss: \[ \begin{aligned} 2 - \lambda = 6 \quad &\Rightarrow \quad \lambda = -4 \\ 2 - \lambda = -6 \quad &\Rightarrow \quad \lambda = 8 \end{aligned} \]
Egenverdiene er altså \( {-4} \) og \( 8\text{.} \)
3. Finn en egenvektor En egenvektor \( \vec{v} \) til \( {\lambda = 8} \) løser \( {(A - 8I)\vec{v} = \vec{0}}\text{,} \) som i videoen Eksempel 2x2 egenverdier egenvektorer: \[ \begin{bmatrix} -6 & -3 \\ -12 & -6 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} v_1 \\ v_2 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 0 \\ 0 \end{bmatrix} \]
Den andre raden er den første ganget med \( 2\text{,} \) så én likning er nok: \[ \begin{aligned} -6v_1 - 3v_2 &= 0 \\ v_2 &= -2v_1 \end{aligned} \]
Vi velger \( {v_1 = 1} \) og får \( {v_2 = -2}\text{:} \) \[ \vec{v} = \begin{bmatrix} 1 \\ -2 \end{bmatrix} \]
Alle multipler \( t\vec{v} \) med \( {t \neq 0} \) er også egenvektorer til \( 8\text{.} \)
Kontroll: \( {2 \cdot 1 + (-3)(-2) = 8} \) og \( {-12 \cdot 1 + 2 \cdot (-2) = -16}\text{,} \) så \( {A\vec{v} = (8,\ -16) = 8\vec{v}}\text{.} \)

Oppgave 13)

Vis at rekka
∑n=0∞(−1)n2n⋅n!(2n+1)! \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \dfrac{2^n \cdot n!}{(2n + 1)!}
konvergerer.
Vis løsning på oppgave 13
Svar
Med leddene an a_n gir forholdstesten at rekka konvergerer absolutt:
∣an+1an∣=12n+3→0<1‾‾ \underline{\underline{\left|\dfrac{a_{n+1}}{a_n}\right| = \dfrac{1}{2n + 3} \to 0 < 1}}
Leddene har fakulteter og potenser, så vi bruker forholdstesten.
1. Skriv opp forholdstesten Forholdstesten forteller oss at vi ser på grensen: \[ k = \lim_{n \to \infty} \left|\dfrac{a_{n+1}}{a_n}\right| \]Rekka konvergerer absolutt når \( {k < 1}\text{,} \) divergerer når \( {k > 1}\text{,} \) og testen sier ingenting når \( {k = 1}\text{.} \) Hvis du er usikker på testen, kan du se videoen Forholdstest, med eksempel!!.
Her er: \[ a_n = (-1)^n \dfrac{2^n \cdot n!}{(2n + 1)!} \]
Vi bytter \( n \) med \( {n + 1}\text{,} \) og \( {2(n + 1) + 1 = 2n + 3}\text{:} \) \[ a_{n+1} = (-1)^{n+1} \dfrac{2^{n+1} \cdot (n + 1)!}{(2n + 3)!} \]
2. Forkort forholdet Absoluttverdien tar bort \( {(-1)^n}\text{,} \) og å dele på \( a_n \) er det samme som å gange med den omvendte brøken. Vi samler det som hører sammen: \[ \begin{aligned} &\left|\dfrac{a_{n+1}}{a_n}\right| \\ &= \dfrac{2^{n+1}}{2^n} \cdot \textcolor{blue}{\dfrac{(n + 1)!}{n!}} \cdot \textcolor{red}{\dfrac{(2n + 1)!}{(2n + 3)!}} \end{aligned} \]
Vi skriver de store fakultetene ut til de små, som i videoen Forholdstest, med eksempel!!: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{(n + 1)!} &= \textcolor{blue}{(n + 1) \cdot n!} \\ \textcolor{red}{(2n + 3)!} &= \textcolor{red}{(2n + 3)(2n + 2)} \\ &\quad \textcolor{red}{{} \cdot (2n + 1)!} \end{aligned} \]
Det gir: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\dfrac{(n + 1)!}{n!}} &= \textcolor{blue}{n + 1} \\ \textcolor{red}{\dfrac{(2n + 1)!}{(2n + 3)!}} &= \textcolor{red}{\dfrac{1}{(2n + 2)(2n + 3)}} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, med \( {\dfrac{2^{n+1}}{2^n} = 2} \) og \( {2n + 2 = 2(n + 1)}\text{,} \) får vi: \[ \begin{aligned} &\left|\dfrac{a_{n+1}}{a_n}\right| \\ &= 2\textcolor{blue}{(n + 1)} \cdot \textcolor{red}{\dfrac{1}{2(n + 1)(2n + 3)}} \\ &= \dfrac{1}{2n + 3} \end{aligned} \]
3. Ta grensen Nevneren vokser uten grense når \( n \) vokser, så brøken går mot \( 0\text{:} \) \[ k = \lim_{n \to \infty} \dfrac{1}{2n + 3} = 0 \]
Grensen er mindre enn \( 1\text{,} \) så rekka konvergerer absolutt, og en rekke som konvergerer absolutt, konvergerer: \[ k = 0 < 1 \ \Rightarrow \ \text{konvergerer} \]

MEK2000 ordinær eksamen 2018

Oppgave 2

Funksjonen f f er definert ved uttrykket
f(x,y)=x+y−13x3−x2y−2xy2−43y3 \begin{aligned} f(x, y) = {} & x + y - \dfrac{1}{3}x^3 \\ & - x^2y - 2xy^2 - \dfrac{4}{3}y^3 \end{aligned}
Grafen til f f er en flate som vi kaller G. G\text{.}

Oppgave 2a)

Vis at punktet P=(3,0,−6) {P = (3, 0, -6)} ligger på flaten G. G\text{.} Regn ut alle de partielt deriverte av første og andre orden.
Vis løsning på oppgave 2a
Svar
f(3,0)=−6, {f(3, 0) = -6}\text{,} så P P ligger på G. G\text{.} De partielt deriverte er:
fx=1−x2−2xy−2y2fy=1−x2−4xy−4y2fxx=−2x−2yfyy=−4x−8yfxy=fyx=−2x−4y‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} f_x &= 1 - x^2 - 2xy - 2y^2 \\ f_y &= 1 - x^2 - 4xy - 4y^2 \\ f_{xx} &= -2x - 2y \\ f_{yy} &= -4x - 8y \\ f_{xy} &= f_{yx} = -2x - 4y \end{aligned}}}
Punktet ligger på flaten når \( {f(3, 0) = -6}\text{.} \) Så deriverer vi ledd for ledd, først med hensyn på \( x \) og så på \( y\text{,} \) og deretter én gang til.
1. Sjekk at punktet ligger på flaten \( P \) ligger på \( G \) når \( {z\text{-koordinaten}} \) er funksjonsverdien i \( (3, 0)\text{.} \) Med \( {y = 0} \) blir alle leddene med \( y \) borte: \[ \begin{aligned} f(3, 0) &= 3 - \dfrac{1}{3} \cdot 3^3 \\ &= 3 - 9 = -6 \end{aligned} \]
Det er \( {z\text{-koordinaten}} \) til \( P\text{,} \) så \( P \) ligger på \( G\text{.} \)
2. Deriver én gang Når vi deriverer med hensyn på \( x\text{,} \) er \( y \) en konstant, som i videoen Partiell derivasjon, intro med eksempler. Vi deriverer ledd for ledd, og leddene uten \( x \) blir \( 0\text{:} \) \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{f_x} &= 1 + 0 - x^2 - 2xy - 2y^2 - 0 \\ &= 1 - x^2 - 2xy - 2y^2 \end{aligned} \]
Med hensyn på \( y \) er \( x \) en konstant, og leddene uten \( y \) blir \( 0\text{:} \) \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{f_y} &= 0 + 1 - 0 - x^2 - 4xy - 4y^2 \\ &= 1 - x^2 - 4xy - 4y^2 \end{aligned} \]
3. Deriver én gang til De andre ordens deriverte får vi ved å derivere \( \textcolor{blue}{f_x} \) og \( \textcolor{red}{f_y} \) én gang til, med hensyn på \( x \) og på \( y\text{,} \) som i videoen Dobbel partiell derivert. Fra \( \textcolor{blue}{f_x} \) får vi: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{f_{xx}} &= -2x - 2y \\ \textcolor{blue}{f_{xy}} &= -2x - 4y \end{aligned} \]
Fra \( \textcolor{red}{f_y} \) får vi: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{f_{yx}} &= -2x - 4y \\ \textcolor{red}{f_{yy}} &= -4x - 8y \end{aligned} \]
De to blandede er like, \( {f_{xy} = f_{yx}}\text{,} \) slik de skal være.

Oppgave 2b)

Vis at punktet (−1,0) {(-1, 0)} er et stasjonært punkt til f. f\text{.} Karakteriser dette stasjonære punktet.
Vis løsning på oppgave 2b
Svar
Begge de første ordens deriverte er 0 0 i (−1,0), {(-1, 0)}\text{,} og testen med de andre ordens deriverte gir et lokalt minimum:
fx(−1,0)=fy(−1,0)=0‾‾ \underline{\underline{f_x(-1, 0) = f_y(-1, 0) = 0}}
Lokalt minimum: f(−1,0)=−23‾‾ \underline{\underline{\text{Lokalt minimum: } f(-1, 0) = -\dfrac{2}{3}}}
Vi bruker de partielt deriverte fra a).
Et punkt er stasjonært når begge de første ordens partielt deriverte er \( 0\text{.} \) Hva slags punkt det er, finner vi med testen med de andre ordens deriverte.
1. Sett inn i de første deriverte I a) fant vi: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{f_x} &= 1 - x^2 - 2xy - 2y^2 \\ \textcolor{red}{f_y} &= 1 - x^2 - 4xy - 4y^2 \\ \textcolor{blue}{f_{xx}} &= -2x - 2y \\ \textcolor{red}{f_{yy}} &= -4x - 8y \\ \textcolor{blue}{f_{xy}} &= \textcolor{red}{f_{yx}} = -2x - 4y \end{aligned} \]
Et punkt er stasjonært når begge er \( 0\text{,} \) som i videoen Kritisk punkt eksempel. I \( {(-1, 0)} \) blir alle leddene med \( y \) borte: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{f_x(-1, 0)} &= 1 - (-1)^2 = 0 \\ \textcolor{red}{f_y(-1, 0)} &= 1 - (-1)^2 = 0 \end{aligned} \]
Begge er \( 0\text{,} \) så \( {(-1, 0)} \) er et stasjonært punkt.
2. Bruk testen med de andre deriverte Den dobbelt derivertes test forteller oss at vi regner ut: \[ K = \textcolor{blue}{f_{xx}} \cdot \textcolor{red}{f_{yy}} - \textcolor{blue}{f_{xy}} \cdot \textcolor{red}{f_{yx}} \]Er \( {K > 0} \) og \( {f_{xx} > 0}\text{,} \) er punktet et lokalt minimum, og er \( {K > 0} \) og \( {f_{xx} < 0}\text{,} \) et lokalt maksimum. Er \( {K < 0}\text{,} \) er det et sadelpunkt, og er \( {K = 0}\text{,} \) sier testen ingenting. Hvis du er usikker på testen, kan du se videoen Dobbelt derivertes test.
Her er, i \( {(-1, 0)}\text{:} \) \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{f_{xx}} &= -2 \cdot (-1) - 2 \cdot 0 = \textcolor{blue}{2} \\ \textcolor{red}{f_{yy}} &= -4 \cdot (-1) - 8 \cdot 0 = \textcolor{red}{4} \\ \textcolor{blue}{f_{xy}} &= \textcolor{red}{f_{yx}} = -2 \cdot (-1) - 4 \cdot 0 = 2 \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ K = \textcolor{blue}{2} \cdot \textcolor{red}{4} - \textcolor{blue}{2} \cdot \textcolor{red}{2} = 8 - 4 = 4 \]
Begge vilkårene for et lokalt minimum holder: \[ K = 4 > 0 \quad \text{og} \quad f_{xx} = 2 > 0 \]
Funksjonsverdien der er: \[ \begin{aligned} f(-1, 0) &= -1 - \dfrac{1}{3}(-1)^3 \\ &= -1 + \dfrac{1}{3} = -\dfrac{2}{3} \end{aligned} \]
Punktet er et lokalt minimum, ikke et globalt: i a) så vi at \( {f(3, 0) = -6}\text{,} \) som er mindre.

Oppgave 2c)

Forklar hva verdien av fx(3,0) f_x(3, 0) forteller oss.
Vis løsning på oppgave 2c
Svar
fx(3,0) f_x(3, 0) er stigningstallet til G G i P P i x-retningen, {x\text{-retningen,}} med y=0 {y = 0} holdt fast:
fx(3,0)=−8: flaten synker‾‾ \underline{\underline{f_x(3, 0) = -8\text{: flaten synker}}}
Vi bruker \( f_x \) og punktet \( P \) fra a).
\( f_x \) er stigningstallet til flaten i \( {x\text{-retningen.}} \) Vi regner ut \( f_x(3, 0) \) og tolker det i punktet \( {P = (3, 0, -6)}\text{.} \)
1. Regn ut verdien I a) fant vi: \[ \textcolor{blue}{f_x} = 1 - x^2 - 2xy - 2y^2 \]
I \( (3, 0) \) får vi: \[ \textcolor{blue}{f_x(3, 0)} = 1 - 3^2 - 0 - 0 = \textcolor{blue}{-8} \]
2. Tolk verdien Holder vi \( {y = 0} \) fast, skjærer planet \( {y = 0} \) flaten \( G \) i en kurve, som i videoen Partiell derivasjon, hvordan ser det ut??: \[ z = f(x, 0) = x - \dfrac{1}{3}x^3 \]
Kurven går gjennom \( P\text{,} \) og \( \textcolor{blue}{f_x(3, 0)} \) er stigningstallet til tangenten til kurven der, den blå linjen:
Stigningstallet er negativt. Går vi et lite stykke \( \Delta x \) ut fra \( P \) i positiv \( {x\text{-retning}} \) og holder \( {y = 0}\text{,} \) synker flaten omtrent åtte ganger så mye: \[ \Delta z \approx \textcolor{blue}{f_x(3, 0)} \cdot \Delta x = \textcolor{blue}{-8}\,\Delta x \]

MEK2000 ordinær eksamen 2018

Oppgave 3

De tre målepunktene (0,2), (0, 2)\text{,} (1,−1) {(1, -1)} og (2,4) (2, 4) blir interpolert av polynomet
p(x)=2−3x+4x(x−1) p(x) = 2 - 3x + 4x(x - 1)
Den neste målingen som blir gjort er (3,−1). {(3, -1)}\text{.}

Oppgave 3a)

Bestem polynomet som interpolerer alle de fire punktene.
Vis løsning på oppgave 3a
Svar
Polynomet av grad 3 3 gjennom alle de fire punktene er:
q(x)=−3x3+13x2−13x+2‾‾ \underline{\underline{q(x) = -3x^3 + 13x^2 - 13x + 2}}
Vi bygger videre på \( p\text{:} \) vi legger til et ledd som er \( 0 \) i de tre første punktene, og velger konstanten foran det slik at polynomet også går gjennom \( {(3, -1)}\text{.} \)
1. Velg formen på polynomet Fire punkter gir et polynom av grad høyst \( {4 - 1 = 3}\text{,} \) som i videoen Polynom interpolasjon. Vi legger til et tredjegradsledd som er \( 0 \) i \( {x = 0}\text{,} \) \( {x = 1} \) og \( {x = 2}\text{:} \) \[ q(x) = p(x) + \textcolor{blue}{k} \cdot x(x - 1)(x - 2) \]
Det nye leddet er \( 0 \) i de tre første punktene, så der er \( {q = p}\text{,} \) og \( q \) går fortsatt gjennom dem.
2. Bruk det fjerde punktet Hvert punkt gir en likning, som i videoen Polynom interpolasjon. Vi trenger bare den fra \( {(3, -1)}\text{,} \) og først regner vi ut \( p(3)\text{:} \) \[ \begin{aligned} p(3) &= 2 - 3 \cdot 3 + 4 \cdot 3 \cdot 2 \\ &= 2 - 9 + 24 = 17 \end{aligned} \]
Med \( {x = 3} \) blir det nye leddet \( {\textcolor{blue}{k} \cdot 3 \cdot 2 \cdot 1 = 6\textcolor{blue}{k}}\text{,} \) så \( {q(3) = -1} \) gir: \[ \begin{aligned} 17 + 6\textcolor{blue}{k} &= -1 \\ 6\textcolor{blue}{k} &= -18 \\ \textcolor{blue}{k} &= \textcolor{blue}{-3} \end{aligned} \]
3. Skriv opp polynomet Vi setter inn \( {\textcolor{blue}{k = -3}}\text{.} \) For å skrive polynomet på vanlig form, ganger vi først ut parentesene: \[ \begin{aligned} 4x(x - 1) &= 4x^2 - 4x \\ x(x - 1)(x - 2) &= x^3 - 3x^2 + 2x \end{aligned} \]
Slår vi dette sammen, får vi: \[ \begin{aligned} q(x) &= 2 - 3x + 4x^2 - 4x \\ &\quad + (\textcolor{blue}{-3})(x^3 - 3x^2 + 2x) \\ &= -3x^3 + 13x^2 - 13x + 2 \end{aligned} \]
Kontroll: \( {q(0) = 2}\text{,} \) \( {q(1) = -1}\text{,} \) \( {q(2) = 4} \) og \( {q(3) = -1}\text{.} \)
Figur 1.1 viser de fire målepunktene. I tillegg er det tegnet inn grafen til en spline som interpolerer punktene.

Oppgave 3b)

Begrunn at vi ut fra figuren har grunn til å tro at grafen ikke kan være grafen til en naturlig, kubisk spline.
Vis løsning på oppgave 3b
Svar
Kaller vi splinen S, S\text{,} krever en naturlig, kubisk spline S′′(3)=0, {S''(3) = 0}\text{,} men grafen krummer nedover helt inn til x=3: {x = 3}\text{:}
S′′(3)<0‾‾ \underline{\underline{S''(3) < 0}}
En naturlig, kubisk spline har \( {S'' = 0} \) i begge endepunktene, og \( S'' \) er kontinuerlig. Vi ser etter hvordan grafen krummer ved \( {x = 3} \) og ved \( {x = 1}\text{.} \)
1. Skriv opp kravene En kubisk spline \( S \) består av tredjegradspolynomer mellom punktene. I de indre punktene, her \( {x = 1} \) og \( {x = 2}\text{,} \) har nabobitene samme verdi, samme derivert og samme dobbeltderiverte, som i videoen Hva er spliner?.
En naturlig kubisk spline har i tillegg dobbeltderivert \( 0 \) i start- og sluttpunktet, som i videoen Hva er spliner?: \[ S''(0) = 0 \quad \text{og} \quad \textcolor{blue}{S''(3) = 0} \]
\( S'' \) forteller hvor mye grafen krummer. \( {\textcolor{blue}{S''(3) = 0}} \) betyr at grafen retter seg ut inn mot \( {x = 3}\text{.} \)
2. Se på endepunktet I figuren faller grafen fra toppunktet ned mot \( {(3, -1)} \) og blir brattere og brattere helt inn til \( {x = 3}\text{.} \) Den krummer nedover hele veien, så: \[ \textcolor{blue}{S''(3) < 0} \]
Det bryter med kravet \( {\textcolor{blue}{S''(3) = 0}}\text{.} \)
3. Se på knutepunktet Fra \( {x = 0} \) til \( {x = 1} \) er grafen en rett linje, så der er \( {S'' = 0}\text{.} \) Rett etter \( {x = 1} \) bøyer grafen tydelig oppover, så \( S'' \) ser ut til å hoppe fra \( 0 \) til et stort positivt tall: \[ \textcolor{red}{S''(1^-) = 0}, \quad \textcolor{red}{S''(1^+) > 0} \]
En kubisk spline har kontinuerlig \( S''\text{,} \) så dette tyder på at grafen ikke engang er en kubisk spline.

MEK2000 ordinær eksamen 2018

Oppgave 4

Oppgave 4a)

Vi vet at ex=∑n=0∞xnn!. {e^x = \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{x^n}{n!}}\text{.} Bruk dette til å bestemme maclaurinrekka til funksjonen f(x)=e−x2. {f(x) = e^{-x^2}}\text{.}
Vis løsning på oppgave 4a
Svar
Maclaurinrekka til f f er, for alle x: x\text{:}
e−x2=∑n=0∞(−1)nx2nn!=1−x2+x42−x66+⋯‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} e^{-x^2} &= \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \dfrac{x^{2n}}{n!} \\ &= 1 - x^2 + \dfrac{x^4}{2} - \dfrac{x^6}{6} + \cdots \end{aligned}}}
Vi bytter ut \( x \) med \( {-x^2} \) i rekka til \( e^x\text{.} \)
1. Sett inn i den kjente rekka Rekka til \( e^x \) gjelder for alle \( x\text{:} \) \[ e^{\textcolor{blue}{x}} = \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{\textcolor{blue}{x}^n}{n!} \]
Vi bytter ut \( \textcolor{blue}{x} \) med \( {\textcolor{blue}{-x^2}}\text{,} \) som i videoen Oppgave 2c - Integral ved hjelp av potensrekke: \[ e^{\textcolor{blue}{-x^2}} = \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(\textcolor{blue}{-x^2})^n}{n!} \]
2. Skriv om potensen En potens av et produkt er produktet av potensene, og \( {(x^2)^n = x^{2n}}\text{:} \) \[ (\textcolor{blue}{-x^2})^n = (-1)^n (x^2)^n = (-1)^n x^{2n} \]
Det gir oss: \[ e^{-x^2} = \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \dfrac{x^{2n}}{n!} \]
Med \( {0! = 1}\text{,} \) \( {1! = 1}\text{,} \) \( {2! = 2} \) og \( {3! = 6} \) blir de første leddene: \[ e^{-x^2} = 1 - x^2 + \dfrac{x^4}{2} - \dfrac{x^6}{6} + \cdots \]
Rekka til \( e^x \) gjelder for alle \( x\text{,} \) så denne gjør det også.
Funksjonen f(x)=e−x2 {f(x) = e^{-x^2}} har ingen antiderivert. Når vi skal regne ut bestemte integraler av f f må vi derfor beregne tilnærmede verdier. Vi kan bruke maclaurinrekka til det:

Oppgave 4b)

Ta utgangspunkt i maclaurinrekka til f(x)=e−x2 {f(x) = e^{-x^2}} og vis at
∫01e−x2 dx=∑n=0∞(−1)n1n!⋅(2n+1) \begin{aligned} &\int_0^1 e^{-x^2}\,dx \\ &\quad = \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \dfrac{1}{n! \cdot (2n + 1)} \end{aligned}
Vis løsning på oppgave 4b
Svar
Vi integrerer maclaurinrekka ledd for ledd fra 0 0 til 1: 1\text{:}
∫01e−x2 dx=∑n=0∞(−1)n1n!⋅(2n+1)‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} &\int_0^1 e^{-x^2}\,dx \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \dfrac{1}{n! \cdot (2n + 1)} \end{aligned}}}
Vi bruker maclaurinrekka fra a).
En potensrekke kan integreres ledd for ledd der den konvergerer. Vi integrerer derfor hvert ledd i rekka fra a) fra \( 0 \) til \( 1\text{.} \)
1. Integrer rekka ledd for ledd I a) fant vi: \[ e^{-x^2} = \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \dfrac{x^{2n}}{n!} \]
Rekka konvergerer for alle \( x\text{,} \) så vi kan integrere den ledd for ledd, som i videoen Oppgave 2c - Integral ved hjelp av potensrekke. Konstanten i hvert ledd setter vi utenfor integralet: \[ \int_0^1 e^{-x^2}\,dx = \sum_{n=0}^{\infty} \textcolor{darkorange}{\dfrac{(-1)^n}{n!}} \int_0^1 x^{2n}\,dx \]
2. Regn ut integralet av hvert ledd Potensregelen for integraler forteller oss at: \[ \int x^{\textcolor{blue}{k}}\,dx = \dfrac{x^{\textcolor{blue}{k} + 1}}{\textcolor{blue}{k} + 1} + C, \quad \textcolor{blue}{k} \neq -1 \]Hvis du er usikker på regelen, kan du se videoen Basic integrasjonsregler/​formler.
Her er \( {\textcolor{blue}{k} = \textcolor{blue}{2n} \ge 0}\text{,} \) så: \[ \int_0^1 x^{\textcolor{blue}{2n}}\,dx = \left[\dfrac{x^{\textcolor{blue}{2n} + 1}}{\textcolor{blue}{2n} + 1}\right]_0^1 = \dfrac{1}{2n + 1} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} &\int_0^1 e^{-x^2}\,dx \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} \textcolor{darkorange}{\dfrac{(-1)^n}{n!}} \cdot \dfrac{1}{2n + 1} \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \dfrac{1}{n! \cdot (2n + 1)} \end{aligned} \]

Oppgave 4c)

Hvor stor er den største feilen vi gjør dersom vi setter
∫01e−x2 dx=∑n=04(−1)n1n!⋅(2n+1) \begin{aligned} &\int_0^1 e^{-x^2}\,dx \\ &\quad = \sum_{n=0}^{4} (-1)^n \dfrac{1}{n! \cdot (2n + 1)} \end{aligned}
Vis løsning på oppgave 4c
Svar
Den største feilen er størrelsen på det første leddet vi tar bort, avrundet til to gjeldende siffer:
15!⋅11=11320≈0,00076‾‾ \underline{\underline{\dfrac{1}{5! \cdot 11} = \dfrac{1}{1320} \approx 0{,}00076}}
Vi bruker rekka fra b).
Rekka i b) er alternerende, og leddene blir mindre og går mot \( 0\text{.} \) Da er feilen høyst like stor som det første leddet vi tar bort.
1. Skriv opp feilestimatet I b) viste vi at integralet er summen av en alternerende rekke: \[ \int_0^1 e^{-x^2}\,dx = \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \textcolor{blue}{b_n} \]
Her er: \[ \textcolor{blue}{b_n} = \dfrac{1}{n! \cdot (2n + 1)} \]
Feilestimatet for alternerende rekker forteller oss at summen \( S \) og delsummen \( S_N \) av leddene til og med \( {n = N} \) skiller seg med høyst det neste leddet: \[ |S - S_N| \le \textcolor{blue}{b_{N+1}} \]Det gjelder når \( \textcolor{blue}{b_n} \) blir mindre for hver \( n \) og går mot \( 0\text{,} \) de to kriteriene i videoen Alternerende rekker med eksempler!.
Her holder vilkårene, for både \( n! \) og \( {2n + 1} \) vokser. Vi har tatt med leddene til og med \( {n = 4}\text{,} \) så \( {N = 4}\text{.} \)
2. Regn ut det neste leddet Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} |S - S_4| \le \textcolor{blue}{b_5} &= \dfrac{1}{5! \cdot (2 \cdot 5 + 1)} \\ &= \dfrac{1}{120 \cdot 11} = \dfrac{1}{1320} \end{aligned} \]
Avrundet til to gjeldende siffer er det: \[ \dfrac{1}{1320} \approx 0{,}00076 \]