Hopp til hovedinnholdet

Universitetseksamen etter tema

Øv på ett tema om gangen med oppgavene fra universitetseksamenene vi har lagt ut, foreløpig NTNU Matematikk 1, NTNU Matematikk 3, OsloMet Matte 2000 og OsloMet Matte 3000. Velg område og tema, så henter vi oppgavene fra alle settene. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.

Område

Emne

Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.

51 oppgaver i OsloMet Matte 2000 · viser 31–40

Oppgavene

MEK2000 ordinær eksamen 2020

Oppgave 4

Funksjonen f f er definert som
f(t)=3,for t∈[0,π]. f(t) = 3, \quad \text{for } t \in [0, \pi]\text{.}
La S S betegne summen av Fourier-sinusrekka til f. f\text{.}

Oppgave 4a)

Tegn grafen til S S på intervallet [−3π,3π]. {[-3\pi, 3\pi]}\text{.}
Vis løsning på oppgave 4a
Svar
S S har periode 2π, 2\pi\text{,} og på én periode er:
S(t)={3,0<t<π−3,−π<t<00,t=0,±π‾‾ \underline{\underline{S(t) = \begin{cases} 3, & 0 < t < \pi \\ -3, & -\pi < t < 0 \\ 0, & t = 0, \pm\pi \end{cases}}}
Sinusrekka er Fourier-rekka til den odde utvidelsen av \( f\text{,} \) og den gjentar seg med periode \( 2\pi\text{.} \) I hoppene er summen gjennomsnittet av verdiene på hver side.
1. Utvid til en odd funksjon Sinusrekka har bare ledd med \( \sin(nt)\text{,} \) og alle er odde: \[ \sin(-nt) = -\sin(nt) \]Summen \( S \) er derfor odd.
Sinusrekka er Fourier-rekka til den odde halvperiodiske utvidelsen av \( f\text{,} \) som vi kaller \( g\text{.} \) På \( (0, \pi) \) er \( {g = f = \textcolor{red}{3}}\text{,} \) så på \( {(-\pi, 0)} \) er \( {g = \textcolor{blue}{-3}}\text{:} \) \[ g(t) = \begin{cases} \textcolor{red}{3}, & 0 < t < \pi \\ \textcolor{blue}{-3}, & -\pi < t < 0 \end{cases} \]
2. Gjenta mønsteret Når \( t \) øker med \( 2\pi\text{,} \) øker vinkelen \( nt \) med \( n \) hele runder, og en hel runde gir samme sinus, som i videoen Oppgave 3A - Forkurs Eksamen Vår 2025: \[ \begin{aligned} \sin(n(t + 2\pi)) &= \sin(nt + n \cdot 2\pi) \\ &= \sin(nt) \end{aligned} \]
Da gjør summen det også: \[ S(t + 2\pi) = S(t) \]
Mønsteret på \( {(-\pi, \pi)} \) gjentar seg altså på \( {(-3\pi, -\pi)} \) og på \( (\pi, 3\pi)\text{.} \)
3. Finn verdiene i hoppene Fourier-rekka konvergerer mot \( g \) der \( g \) er kontinuerlig. I et hopp konvergerer den mot gjennomsnittet av grenseverdiene fra venstre og høyre: \[ S(t_0) = \dfrac{g(t_0^-) + g(t_0^+)}{2} \]
\( g \) hopper mellom \( {\textcolor{blue}{-3}} \) og \( \textcolor{red}{3} \) i hvert multiplum \( k\pi\text{,} \) så: \[ S(k\pi) = \dfrac{\textcolor{blue}{-3} + \textcolor{red}{3}}{2} = \textcolor{green}{0} \]
Det ser vi også av rekka, siden \( {\sin(nk\pi) = 0} \) for alle \( n\text{.} \)
4. Tegn grafen Grafen er en firkantbølge mellom \( 3 \) og \( {-3}\text{,} \) med verdien \( 0 \) i hoppene:

Oppgave 4b)

Hvilke Fourier-koeffisienter er 0 for den odde halvperiodiske utvidelsen til f? f\text{?}
Vis at Fourier-sinusrekka til f f er
f(t)∼12π∑n=0∞12n+1sin⁡((2n+1)t). \begin{aligned} &f(t) \sim \\ &\quad \dfrac{12}{\pi}\sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{1}{2n+1}\sin((2n+1)t)\text{.} \end{aligned}
Vis løsning på oppgave 4b
Svar
Alle an a_n og alle bn b_n med partall n n er 0, 0\text{,} og:
f(t)∼12π∑n=0∞sin⁡((2n+1)t)2n+1‾‾ \underline{\underline{f(t) \sim \dfrac{12}{\pi}\sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{\sin((2n+1)t)}{2n+1}}}
Vi bruker den odde utvidelsen \( g \) fra a).
For en odd funksjon er alle cosinus-koeffisientene \( 0\text{.} \) Sinus-koeffisientene regner vi ut som et integral over \( [0, \pi]\text{.} \)
1. Skriv opp koeffisientene Fourier-rekka til en funksjon \( g \) med periode \( 2\pi \) er: \[ \begin{aligned} g(t) \sim\ &\dfrac{\textcolor{blue}{a_0}}{2} + \sum_{n=1}^{\infty} \textcolor{blue}{a_n}\cos(nt) \\ &+ \sum_{n=1}^{\infty} \textcolor{green}{b_n}\sin(nt) \end{aligned} \]
Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a_n} &= \dfrac{1}{\pi}\int_{-\pi}^{\pi} g(t)\cos(nt)\,dt \\ \textcolor{green}{b_n} &= \dfrac{1}{\pi}\int_{-\pi}^{\pi} g(t)\sin(nt)\,dt \end{aligned} \]
2. Forklar hvilke som blir null \( g \) er odd og \( \cos(nt) \) er like, så produktet er odd: \[ g(-t)\cos(-nt) = -g(t)\cos(nt) \]
Integralet av en odd funksjon over \( {[-\pi, \pi]} \) er \( 0\text{,} \) siden arealet til venstre for \( 0 \) opphever arealet til høyre. Alle cosinus-koeffisientene er altså \( 0\text{:} \) \[ \textcolor{blue}{a_n} = 0 \quad \text{for } n = 0, 1, 2, \ldots \]
Produktet \( g(t)\sin(nt) \) er like, så de to halvdelene av integralet er like store. På \( (0, \pi) \) er \( {g = f}\text{:} \) \[ \textcolor{green}{b_n} = \dfrac{2}{\pi}\int_0^{\pi} f(t)\sin(nt)\,dt \]
3. Regn ut sinus-koeffisientene Med \( {f(t) = 3} \) er: \[ \textcolor{green}{b_n} = \dfrac{2}{\pi}\int_0^{\pi} 3\sin(nt)\,dt \]
Integrasjonsregelen for sinus, som i videoen Basic integrasjonsregler/​formler, forteller oss at: \[ \int 3\sin(nt)\,dt = -\dfrac{3}{n}\cos(nt) + C \]
Det gir oss, med \( {\cos 0 = 1}\text{:} \) \[ \begin{aligned} \textcolor{green}{b_n} &= \dfrac{2}{\pi}\left[-\dfrac{3}{n}\cos(nt)\right]_0^{\pi} \\ &= \dfrac{2}{\pi}\left(-\dfrac{3}{n}\cos(n\pi) + \dfrac{3}{n}\right) \\ &= \dfrac{6}{n\pi}\big(1 - \cos(n\pi)\big) \end{aligned} \]
\( n\pi \) er \( n \) halve runder på enhetssirkelen, så \( \cos(n\pi) \) er \( 1 \) for partall \( n \) og \( {-1} \) for oddetall \( n\text{:} \) \[ \begin{aligned} n \text{ partall}&: \ \textcolor{green}{b_n} = \dfrac{6}{n\pi}(1 - 1) = \textcolor{darkorange}{0} \\ n \text{ oddetall}&: \ \textcolor{green}{b_n} = \dfrac{6}{n\pi}(1 + 1) = \textcolor{magenta}{\dfrac{12}{n\pi}} \end{aligned} \]
4. Sett sammen rekka Bare de odde \( n \) er igjen. Vi skriver dem som \( {n = 2k + 1} \) med \( {k = 0, 1, 2, \ldots}\text{:} \) \[ \begin{aligned} f(t) &\sim \sum_{k=0}^{\infty} \textcolor{magenta}{\dfrac{12}{(2k+1)\pi}}\sin((2k+1)t) \\ &= \dfrac{12}{\pi}\sum_{k=0}^{\infty} \dfrac{1}{2k+1}\sin((2k+1)t) \end{aligned} \]
Bytter vi navnet \( k \) til \( n\text{,} \) er dette rekka i oppgaven.

Oppgave 4c)

Forklar at sin⁡((2n+1)π2)=(−1)n {\sin\left((2n+1)\dfrac{\pi}{2}\right) = (-1)^n} for n=0,1,2,…. {n = 0, 1, 2, \ldots}\text{.} Bruk så Fourier-sinusrekka til f f til å beregne summen
∑n=0∞(−1)n2n+1. \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{2n+1}\text{.}
Vis løsning på oppgave 4c
Svar
Med t=π2 {t = \dfrac{\pi}{2}} i rekka får vi:
∑n=0∞(−1)n2n+1=π4‾‾ \underline{\underline{\sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{2n+1} = \dfrac{\pi}{4}}}
Selv om du ikke fikk til b), kan du løse denne: rekka står i oppgaveteksten i b).
Vinkelen \( {(2n+1)\dfrac{\pi}{2}} \) er \( \dfrac{\pi}{2} \) pluss \( n \) halve runder. Vi setter \( {t = \dfrac{\pi}{2}} \) inn i rekka, der \( f \) er kontinuerlig, så summen av rekka er \( 3\text{.} \)
1. Forklar fortegnet Vi skriver vinkelen som \( \dfrac{\pi}{2} \) pluss \( n \) ganger \( \pi\text{:} \) \[ (2n+1)\dfrac{\pi}{2} = \dfrac{\pi}{2} + n\pi \]
En hel runde, \( 2\pi\text{,} \) gir samme sinus, som i videoen Oppgave 3A - Forkurs Eksamen Vår 2025. For partall \( n \) er \( n\pi \) et helt antall runder, og for oddetall \( n \) er det en halv runde, \( \pi\text{,} \) i tillegg: \[ \begin{aligned} n \text{ partall}&: \ \sin\left(\dfrac{\pi}{2}\right) = \textcolor{red}{1} \\ n \text{ oddetall}&: \ \sin\left(\dfrac{3\pi}{2}\right) = \textcolor{red}{-1} \end{aligned} \]
\( \dfrac{\pi}{2} \) er punktet øverst på enhetssirkelen, og \( \dfrac{3\pi}{2} \) er punktet nederst. Fortegnet veksler altså som \( {\textcolor{red}{(-1)^n}}\text{:} \) \[ \sin\left((2n+1)\dfrac{\pi}{2}\right) = \textcolor{red}{(-1)^n} \]
2. Sett inn i rekka Fourier-rekka konvergerer mot \( f \) der \( f \) er kontinuerlig, og inne i \( (0, \pi) \) er \( {f = 3}\text{.} \) I \( {\textcolor{blue}{t = \dfrac{\pi}{2}}} \) er derfor: \[ S\left(\textcolor{blue}{\dfrac{\pi}{2}}\right) = f\left(\textcolor{blue}{\dfrac{\pi}{2}}\right) = 3 \]
Setter vi \( {\textcolor{blue}{t = \dfrac{\pi}{2}}} \) inn i rekka fra b), får vi: \[ 3 = \dfrac{12}{\pi}\sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{1}{2n+1}\sin\left((2n+1)\textcolor{blue}{\dfrac{\pi}{2}}\right) \]
Sinusen er \( {\textcolor{red}{(-1)^n}}\text{,} \) så: \[ 3 = \dfrac{12}{\pi}\sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{\textcolor{red}{(-1)^n}}{2n+1} \]
3. Løs for summen Vi ganger begge sider med \( \dfrac{\pi}{12}\text{:} \) \[ \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{2n+1} = \dfrac{3\pi}{12} = \dfrac{\pi}{4} \]

MEK2000 konteeksamen 2020

Oppgave 1

Du skal svare på ett, og bare ett, av spørsmålene 1, 2 eller 3 nedenfor. Dersom du svarer på flere av spørsmålene, blir bare det svaret med lavest nummer vurdert.

Oppgave 11)

Bestem newtonpolynomet som interpolerer punktene (1,1), (1, 1)\text{,} (2,4) (2, 4) og (4,1). (4, 1)\text{.}
Vis løsning på oppgave 11
Svar
p(x)=1+3(x−1)−32(x−1)(x−2)‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} p(x) = {} &1 + 3(x - 1) \\ &- \dfrac{3}{2}(x - 1)(x - 2) \end{aligned}}}
Tre punkter gir et polynom av grad høyst \( 2\text{.} \) På newtonform setter vi inn punktene ett om gangen, og hvert punkt gir én ny koeffisient.
1. Skriv opp newtonformen Newtonpolynomet gjennom tre punkter med \( {x\text{-verdiene}} \) \( x_0\text{,} \) \( x_1 \) og \( x_2 \) har formen: \[ \begin{aligned} p(x) = {} &\textcolor{blue}{c_0} + \textcolor{red}{c_1}(x - x_0) \\ &+ \textcolor{green}{c_2}(x - x_0)(x - x_1) \end{aligned} \]
Her er \( {x_0 = 1} \) og \( {x_1 = 2}\text{,} \) så: \[ \begin{aligned} p(x) = {} &\textcolor{blue}{c_0} + \textcolor{red}{c_1}(x - 1) \\ &+ \textcolor{green}{c_2}(x - 1)(x - 2) \end{aligned} \]
Leddet med \( \textcolor{red}{c_1} \) er \( 0 \) i \( {x = 1}\text{,} \) og leddet med \( \textcolor{green}{c_2} \) er \( 0 \) i både \( {x = 1} \) og \( {x = 2}\text{.} \) Derfor gir hvert nytt punkt bare én ny ukjent.
2. Sett inn punktene ett om gangen Vi setter inn \( x \) og krever at \( p(x) \) blir \( y\text{,} \) som i videoen Polynom interpolasjon.
Punktet \( (1, 1) \) gir: \[ p(1) = \textcolor{blue}{c_0} = 1 \]
Punktet \( (2, 4) \) gir: \[ \begin{aligned} p(2) = \textcolor{blue}{1} + \textcolor{red}{c_1}(2 - 1) &= 4 \\ \textcolor{red}{c_1} &= 3 \end{aligned} \]
Punktet \( (4, 1) \) gir: \[ \begin{aligned} p(4) = {} &\textcolor{blue}{1} + \textcolor{red}{3}(4 - 1) \\ &+ \textcolor{green}{c_2}(4 - 1)(4 - 2) = 1 \end{aligned} \]
Det gir: \[ \begin{aligned} 10 + 6\textcolor{green}{c_2} &= 1 \\ \textcolor{green}{c_2} &= -\dfrac{3}{2} \end{aligned} \]
3. Sett sammen polynomet Plugger vi dette inn i newtonformen, får vi: \[ \begin{aligned} p(x) = {} &\textcolor{blue}{1} + \textcolor{red}{3}(x - 1) \\ &\textcolor{green}{-\dfrac{3}{2}}(x - 1)(x - 2) \end{aligned} \]
Ganger vi ut, får vi det samme polynomet på vanlig form: \[ p(x) = -\dfrac{3}{2}x^2 + \dfrac{15}{2}x - 5 \]
Kontroll: \( {p(4) = -24 + 30 - 5 = 1}\text{.} \)
Alternativ metode: Dividerte differanser Koeffisientene i newtonformen er de dividerte differansene, som mange lærebøker regner ut i en tabell: \[ \begin{aligned} f[1, 2] &= \dfrac{4 - 1}{2 - 1} = 3 \\ f[2, 4] &= \dfrac{1 - 4}{4 - 2} = -\dfrac{3}{2} \\ f[1, 2, 4] &= \dfrac{-\tfrac{3}{2} - 3}{4 - 1} = -\dfrac{3}{2} \end{aligned} \]Med \( {c_0 = f[1] = 1}\text{,} \) \( {c_1 = f[1, 2]} \) og \( {c_2 = f[1, 2, 4]} \) får vi det samme. Tabellen lønner seg når det er mange punkter.

Oppgave 12)

For hvilke verdier av x x konvergerer rekka
∑n=1∞xnn \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{x^n}{n}
Vis løsning på oppgave 12
Svar
Rekka konvergerer for:
−1≤x<1‾‾ \underline{\underline{-1 \le x < 1}}
Forholdstesten gir intervallet der rekka konvergerer. I endepunktene sier testen ingenting, så dem sjekker vi hver for seg.
1. Bruk forholdstesten For \( {x = 0} \) er alle leddene \( 0\text{,} \) så der konvergerer rekka. For \( x \ne 0 \) forteller forholdstesten oss at vi regner ut: \[ k = \lim_{n \to \infty} \left| \dfrac{\textcolor{red}{a_{n+1}}}{\textcolor{blue}{a_n}} \right| \]
Grenseverdien avgjør: \[ \begin{aligned} k < 1 &\text{: konvergerer} \\ k > 1 &\text{: divergerer} \\ k = 1 &\text{: ingen konklusjon} \end{aligned} \]Slik starter vi i videoen Oppgave 2b - Konvergeringsområdet - Prøveeksamen 2020 (BYPE 2000).
Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a_n} &= \textcolor{blue}{\dfrac{x^n}{n}} \\ \textcolor{red}{a_{n+1}} &= \textcolor{red}{\dfrac{x^{n+1}}{n + 1}} \end{aligned} \]
Å dele på \( \textcolor{blue}{a_n} \) er det samme som å gange med den omvendte brøken. Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} k &= \lim_{n \to \infty} \left| \textcolor{red}{\dfrac{x^{n+1}}{n + 1}} \cdot \textcolor{blue}{\dfrac{n}{x^n}} \right| \\ &= \lim_{n \to \infty} \dfrac{n}{n + 1}\,|x| = |x| \end{aligned} \]
Rekka konvergerer altså når \( {|x| < 1} \) og divergerer når \( {|x| > 1}\text{.} \) Det første gir: \[ -1 < x < 1 \]
2. Sjekk endepunktene I \( {x = \pm 1} \) er \( {k = 1}\text{,} \) og da sier testen ingenting. Vi setter inn endepunktene hver for seg, som i videoen Oppgave 2b - Konvergeringsområdet - Prøveeksamen 2020 (BYPE 2000).
\( {x = 1} \) gir den harmoniske rekka: \[ \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1^n}{n} = \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1}{n^{\textcolor{green}{1}}} \]
P-rekketesten forteller oss at: \[ \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1}{n^{\textcolor{green}{p}}} \;\begin{cases} \text{konvergerer når } \textcolor{green}{p} > 1 \\ \text{divergerer når } \textcolor{green}{p} \le 1 \end{cases} \]Hvis du er usikker på testen, kan du se videoen Integraltest & P-rekker. Her er \( {\textcolor{green}{p} = 1}\text{,} \) så rekka divergerer.
\( {x = -1} \) gir en alternerende rekke: \[ \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{n} = \sum_{n=1}^{\infty} (-1)^n \cdot \textcolor{blue}{\dfrac{1}{n}} \]
Testen for alternerende rekker forteller oss at \( {\sum (-1)^n b_n} \) konvergerer når: \[ \lim_{n \to \infty} b_n = 0 \quad \text{og} \quad b_{n+1} < b_n \]Denne rekka er eksempel 1 i videoen Alternerende rekker med eksempler!. Her er \( {\textcolor{blue}{b_n} = \textcolor{blue}{1/n}}\text{,} \) og begge kravene holder: \[ \begin{aligned} \lim_{n \to \infty} \textcolor{blue}{\dfrac{1}{n}} &= 0 \\ \textcolor{blue}{\dfrac{1}{n + 1}} &< \textcolor{blue}{\dfrac{1}{n}} \end{aligned} \]
Rekka konvergerer altså i \( {x = -1}\text{,} \) men ikke i \( {x = 1}\text{.} \) Sammen med intervallet fra forholdstesten gir det: \[ -1 \le x < 1 \]

Oppgave 13)

Bestem den generelle løsningen til differenslikningen
xn+2+5 xn+1+4 xn=n x_{n+2} + 5\,x_{n+1} + 4\,x_n = n
Vis løsning på oppgave 13
Svar
Med vilkårlige konstanter C1 C_1 og C2 C_2 er:
xn=C1(−1)n+C2(−4)n+n10−7100‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} x_n = {} &C_1(-1)^n + C_2(-4)^n \\ &+ \dfrac{n}{10} - \dfrac{7}{100} \end{aligned}}}
Løsningen er den homogene løsningen pluss én partikulær løsning. Den homogene får vi fra den karakteristiske likningen, og siden høyresiden er \( n\text{,} \) prøver vi \( {An + B} \) for den partikulære.
1. Skriv opp metoden For en lineær differenslikning med konstante koeffisienter er den generelle løsningen: \[ x_n = x_n^{(h)} + x_n^{(p)} \]Her er \( x_n^{(h)} \) den generelle løsningen av den homogene likningen, med \( 0 \) på høyre side, og \( x_n^{(p)} \) én løsning av hele likningen.
2. Løs den homogene likningen Vi prøver \( {x_n = r^n} \) i den homogene likningen og deler på \( r^n\text{.} \) Det gir den karakteristiske likningen: \[ \begin{aligned} r^{n+2} + 5r^{n+1} + 4r^n &= 0 \\ r^2 + 5r + 4 &= 0 \end{aligned} \]
abc-formelen forteller oss at: \[ r = \dfrac{-\textcolor{red}{b} \pm \sqrt{\textcolor{red}{b}^2 - 4\textcolor{blue}{a}\textcolor{green}{c}}}{2\textcolor{blue}{a}} \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Andregradslikninger & abc-formelen.
Her er: \[ \textcolor{blue}{a} = \textcolor{blue}{1}, \quad \textcolor{red}{b} = \textcolor{red}{5}, \quad \textcolor{green}{c} = \textcolor{green}{4} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} r &= \dfrac{-\textcolor{red}{5} \pm \sqrt{\textcolor{red}{5}^2 - 4 \cdot \textcolor{blue}{1} \cdot \textcolor{green}{4}}}{2 \cdot \textcolor{blue}{1}} \\ &= \dfrac{-5 \pm 3}{2} \\ r_1 &= -1 \quad \text{og} \quad r_2 = -4 \end{aligned} \]
Med to ulike røtter \( r_1 \) og \( r_2 \) er den homogene løsningen: \[ x_n^{(h)} = C_1 r_1^n + C_2 r_2^n \]
Med en dobbeltrot \( r \) er den i stedet: \[ x_n^{(h)} = (C_1 + C_2 n)\,r^n \]
Røttene våre er ulike, så: \[ x_n^{(h)} = C_1(-1)^n + C_2(-4)^n \]
3. Finn en partikulær løsning Høyresiden er et førstegradsuttrykk i \( n\text{,} \) og \( 1 \) er ikke en rot i den karakteristiske likningen. Vi prøver derfor: \[ x_n^{(p)} = An + B \]
Da er \( {x_{n+1}^{(p)} = A(n + 1) + B} \) og \( {x_{n+2}^{(p)} = A(n + 2) + B}\text{.} \) Plugger vi dette inn i likningen, får vi: \[ \begin{aligned} &A(n + 2) + B + 5\big(A(n + 1) + B\big) \\ &\quad + 4(An + B) = n \end{aligned} \]
Vi samler leddene med \( n \) og konstantleddene: \[ \textcolor{blue}{10A}\,n + \textcolor{red}{7A + 10B} = n \]
De to sidene er like for alle \( n \) bare når leddene med \( n \) er like og konstantleddene er like: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{10A} &= 1 & &\Rightarrow & A &= \dfrac{1}{10} \\ \textcolor{red}{7A + 10B} &= 0 & &\Rightarrow & B &= -\dfrac{7}{100} \end{aligned} \]
4. Sett sammen løsningen Plugger vi dette inn i \( {x_n = x_n^{(h)} + x_n^{(p)}}\text{,} \) får vi: \[ \begin{aligned} x_n = {} &C_1(-1)^n + C_2(-4)^n \\ &+ \dfrac{n}{10} - \dfrac{7}{100} \end{aligned} \]
Kontroll: Med \( {n = 1} \) i likningen gir den partikulære løsningen \( 1\text{,} \) altså \( n\text{:} \) \[ \begin{aligned} &x_3 + 5x_2 + 4x_1 \\ &= \tfrac{23}{100} + \tfrac{65}{100} + \tfrac{12}{100} = 1 \end{aligned} \]

MEK2000 konteeksamen 2020

Oppgave 2

Vi antar at sammenhengen mellom størrelsene t t og x x kan skrives:
x=x(t)=a t3+b t2+c t+d x = x(t) = a\,t^3 + b\,t^2 + c\,t + d
Vi måler x x for noen verdier av t t og får:
tx−18,1027,3110,52−5,13−1,1420,5 \begin{array}{r|r} t & x \\ \hline -1 & 8{,}1 \\ 0 & 27{,}3 \\ 1 & 10{,}5 \\ 2 & -5{,}1 \\ 3 & -1{,}1 \\ 4 & 20{,}5 \end{array}
Vi ønsker å estimere konstantene a,b,c a, b, c og d d i uttrykket for y y ved å bruke minste kvadraters metode. Vi får:
x=(ATA)−1ATy=[23,1317−1,1212−11,76672,9926] x = (A^T A)^{-1} A^T y = \begin{bmatrix} 23{,}1317 \\ -1{,}1212 \\ -11{,}7667 \\ 2{,}9926 \end{bmatrix}

Oppgave 2a)

Hvilket krav er det beregningene i minste kvadraters metode bygger på?
Vis løsning på oppgave 2a
Svar
Konstantene velges slik at summen av de kvadrerte avvikene blir minst mulig:
∑i=16(xi−x(ti))2 minst mulig‾‾ \underline{\underline{\sum_{i=1}^{6} \big(x_i - x(t_i)\big)^2 \text{ minst mulig}}}
Vi har seks målinger, men bare fire konstanter, så vi kan ikke regne med at kurven går gjennom alle punktene. Metoden velger konstantene som gjør avvikene samlet sett minst mulig.
1. Skriv opp avvikene Når punktene viser en trend, men ingen funksjon i modellen går gjennom alle, finner vi en tilnærmet funksjon med regresjon, som i videoen Oppgave 1A (Del 2) - S1 Eksamen Høst 2023.
For hver måling \( (t_i, x_i) \) er avviket mellom den målte verdien og modellen: \[ \textcolor{red}{e_i} = \textcolor{blue}{x_i} - \textcolor{green}{x(t_i)} \]
Avvikene kan være positive eller negative, så summen av dem kan bli liten selv om kurven ligger langt fra punktene.
2. Skriv opp kravet Minste kvadraters metode kvadrerer avvikene først. Kravet er at summen av kvadratene skal bli minst mulig: \[ \begin{aligned} S &= \sum_{i=1}^{6} \textcolor{red}{e_i}^2 \\ &= \sum_{i=1}^{6} \big(\textcolor{blue}{x_i} - \textcolor{green}{x(t_i)}\big)^2 \end{aligned} \]
Her er \( {\textcolor{green}{x(t_i)} = a\,t_i^3 + b\,t_i^2 + c\,t_i + d}\text{.} \)
Konstantene \( a, b, c \) og \( d \) er de ukjente i \( S\text{.} \) Setter vi de fire partielle deriverte av \( S \) lik \( 0\text{,} \) får vi likningene som formelen \( {(A^TA)^{-1}A^Ty} \) på arket løser.

Oppgave 2b)

Skriv opp matrisen A A og vektoren y. y\text{.}
Vis løsning på oppgave 2b
Svar
Kolonnene i A A hører til d,c,b d, c, b og a: a\text{:}
A=[1−11−110001111124813927141664]‾‾ \underline{\underline{A = \begin{bmatrix} 1 & -1 & 1 & -1 \\ 1 & 0 & 0 & 0 \\ 1 & 1 & 1 & 1 \\ 1 & 2 & 4 & 8 \\ 1 & 3 & 9 & 27 \\ 1 & 4 & 16 & 64 \end{bmatrix}}}
y=[8,127,310,5−5,1−1,120,5]‾‾ \underline{\underline{y = \begin{bmatrix} 8{,}1 \\ 27{,}3 \\ 10{,}5 \\ -5{,}1 \\ -1{,}1 \\ 20{,}5 \end{bmatrix}}}
Hver måling gir én likning der modellen skal treffe den målte verdien. Tallene i vektoren på arket viser hvilken konstant som hører til hvilken kolonne i \( A\text{.} \)
1. Finn rekkefølgen i vektoren Arket sier ikke i hvilken rekkefølge konstantene står i vektoren. Står \( \textcolor{blue}{a} \) først, gir modellen i \( {t = 4}\text{:} \) \[ \begin{aligned} x(4) &= \textcolor{blue}{23{,}1317} \cdot 4^3 - \textcolor{red}{1{,}1212} \cdot 4^2 \\ &\quad - \textcolor{green}{11{,}7667} \cdot 4 + \textcolor{darkorange}{2{,}9926} \\ &\approx 1418 \end{aligned} \]
Det er langt unna den målte verdien \( 20{,}5\text{.} \) Står konstantene i motsatt rekkefølge, \( \textcolor{darkorange}{d}, \textcolor{green}{c}, \textcolor{red}{b}, \textcolor{blue}{a}\text{,} \) treffer modellen godt: \[ \begin{aligned} x(4) &= \textcolor{blue}{2{,}9926} \cdot 4^3 - \textcolor{red}{11{,}7667} \cdot 4^2 \\ &\quad - \textcolor{green}{1{,}1212} \cdot 4 + \textcolor{darkorange}{23{,}1317} \\ &\approx 21{,}9 \end{aligned} \]
Vektoren på arket er altså: \[ \begin{bmatrix} \textcolor{darkorange}{d} \\ \textcolor{green}{c} \\ \textcolor{red}{b} \\ \textcolor{blue}{a} \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 23{,}1317 \\ -1{,}1212 \\ -11{,}7667 \\ 2{,}9926 \end{bmatrix} \]
2. Skriv én likning per måling Skulle kurven gått gjennom alle punktene, måtte \( {x(t_i) = x_i} \) for hver måling. Den første målingen, \( {t = -1} \) og \( {x = 8{,}1}\text{,} \) gir: \[ \begin{aligned} &\textcolor{darkorange}{d} + \textcolor{green}{c} \cdot (-1) + \textcolor{red}{b} \cdot (-1)^2 \\ &\quad + \textcolor{blue}{a} \cdot (-1)^3 = 8{,}1 \end{aligned} \]
Tallene foran \( \textcolor{darkorange}{d}, \textcolor{green}{c}, \textcolor{red}{b} \) og \( \textcolor{blue}{a} \) blir én rad i \( A\text{:} \) \[ \begin{bmatrix} 1 & t_i & t_i^2 & t_i^3 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 1 & -1 & 1 & -1 \end{bmatrix} \]
Den målte verdien \( 8{,}1 \) blir det første tallet i \( y\text{.} \) Slik samler vi likningene på matriseform i videoen Polynom interpolasjon.
3. Sett opp A og y Én rad per måling, med \( {t = -1, 0, 1, 2, 3, 4}\text{,} \) gir matrisen: \[ A = \begin{bmatrix} 1 & -1 & 1 & -1 \\ 1 & 0 & 0 & 0 \\ 1 & 1 & 1 & 1 \\ 1 & 2 & 4 & 8 \\ 1 & 3 & 9 & 27 \\ 1 & 4 & 16 & 64 \end{bmatrix} \]
De målte verdiene av \( x \) gir vektoren: \[ y = \begin{bmatrix} 8{,}1 \\ 27{,}3 \\ 10{,}5 \\ -5{,}1 \\ -1{,}1 \\ 20{,}5 \end{bmatrix} \]

Oppgave 2c)

Beregn den estimerte verdien av x(1,6). x(1{,}6)\text{.}
Vis løsning på oppgave 2c
Svar
Avrundet til én desimal, som målingene:
x(1,6)≈3,5‾‾ \underline{\underline{x(1{,}6) \approx 3{,}5}}
Vi bruker rekkefølgen \( d, c, b, a \) fra b).
Vi setter konstantene fra vektoren inn i modellen og regner ut \( x \) i \( {t = 1{,}6}\text{.} \)
1. Sett konstantene inn i modellen Med rekkefølgen fra b) er: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a} &= \textcolor{blue}{2{,}9926} & \textcolor{red}{b} &= \textcolor{red}{-11{,}7667} \\ \textcolor{green}{c} &= \textcolor{green}{-1{,}1212} & \textcolor{darkorange}{d} &= \textcolor{darkorange}{23{,}1317} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn i modellen, som i videoen Polynom interpolasjon, får vi: \[ \begin{aligned} x(t) = {} &\textcolor{blue}{2{,}9926}\,t^3 - \textcolor{red}{11{,}7667}\,t^2 \\ &- \textcolor{green}{1{,}1212}\,t + \textcolor{darkorange}{23{,}1317} \end{aligned} \]
2. Regn ut x i 1,6 Vi regner ut leddene hver for seg: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{2{,}9926} \cdot 1{,}6^3 &\approx \textcolor{blue}{12{,}2577} \\ -\textcolor{red}{11{,}7667} \cdot 1{,}6^2 &\approx \textcolor{red}{-30{,}1228} \\ -\textcolor{green}{1{,}1212} \cdot 1{,}6 &\approx \textcolor{green}{-1{,}7939} \end{aligned} \]
Slår vi dette sammen, får vi: \[ \begin{aligned} x(1{,}6) &\approx \textcolor{blue}{12{,}2577} \textcolor{red}{- 30{,}1228} \\ &\quad \textcolor{green}{- 1{,}7939} + \textcolor{darkorange}{23{,}1317} \\ &\approx 3{,}4727 \end{aligned} \]
Målingene har én desimal, så vi runder av til én desimal.

MEK2000 konteeksamen 2020

Oppgave 3

Funksjonen f f er definert ved uttrykket
f(x,y)=x2 y−4xy−y2 f(x, y) = x^2\,y - 4xy - y^2

Oppgave 3a)

Bestem de stasjonære punktene til f. f\text{.}
Vis løsning på oppgave 3a
Svar
De stasjonære punktene er:
(0,0),(4,0)og(2,−2)‾‾ \underline{\underline{(0, 0), \quad (4, 0) \quad \text{og} \quad (2, -2)}}
I et stasjonært punkt er begge de partielle deriverte null. Vi faktoriserer den ene likningen og deler opp i to tilfeller.
1. Finn de partielle deriverte Vi deriverer med hensyn på én variabel og ser på den andre som en konstant. Hvis du er usikker på dette, kan du se videoen Partiell derivasjon, intro med eksempler. \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{f_x} &= \textcolor{blue}{2xy - 4y} \\ \textcolor{red}{f_y} &= \textcolor{red}{x^2 - 4x - 2y} \end{aligned} \]
2. Sett begge lik null I et stasjonært punkt er begge de partielle deriverte lik \( 0\text{,} \) som i videoen Oppgave 3d - Del 1 - Kritiske Stasjonære punkter - Prøveeksamen 2020 (BYPE 2000): \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{2xy - 4y} &= 0 \\ \textcolor{red}{x^2 - 4x - 2y} &= 0 \end{aligned} \]
Vi faktoriserer den første likningen: \[ 2y(x - 2) = 0 \]
Et produkt er null bare når en av faktorene er null, som i videoen Oppgave 3d - Del 1 - Kritiske Stasjonære punkter - Prøveeksamen 2020 (BYPE 2000). Det gir to tilfeller: \[ y = 0 \quad \text{eller} \quad x = 2 \]
3. Løs de to tilfellene \( {y = 0} \) i den andre likningen gir: \[ \begin{aligned} x^2 - 4x &= 0 \\ x(x - 4) &= 0 \\ x = 0 \quad &\text{eller} \quad x = 4 \end{aligned} \]
\( {x = 2} \) i den andre likningen gir: \[ \begin{aligned} 2^2 - 4 \cdot 2 - 2y &= 0 \\ -4 - 2y &= 0 \\ y &= -2 \end{aligned} \]

Oppgave 3b)

Karakteriser de stasjonære punktene.
Vis løsning på oppgave 3b
Svar
(0,0) og (4,0) er sadelpunkter‾‾ \underline{\underline{(0, 0) \text{ og } (4, 0) \text{ er sadelpunkter}}}
(2,−2) er et lokalt maksimum‾‾ \underline{\underline{(2, -2) \text{ er et lokalt maksimum}}}
Vi bruker de partielle deriverte og de stasjonære punktene fra a).
Vi bruker andrederiverttesten: fortegnet til \( {K = f_{xx}f_{yy} - f_{xy}^2} \) i hvert punkt avgjør om det er et maksimum, et minimum eller et sadelpunkt.
1. Skriv opp testen Andrederiverttesten forteller oss at vi regner ut: \[ K = \textcolor{blue}{f_{xx}}\,\textcolor{red}{f_{yy}} - \textcolor{green}{f_{xy}}^2 \]
I et stasjonært punkt gir fortegnet svaret: \[ \begin{aligned} K < 0 &\text{: sadelpunkt} \\ K > 0,\ \textcolor{blue}{f_{xx}} < 0 &\text{: lokalt maksimum} \\ K > 0,\ \textcolor{blue}{f_{xx}} > 0 &\text{: lokalt minimum} \\ K = 0 &\text{: ingen konklusjon} \end{aligned} \]Hvis du er usikker på testen, kan du se videoen Dobbelt derivertes test.
2. Finn de andrederiverte I a) fant vi: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{f_x} &= \textcolor{blue}{2xy - 4y} \\ \textcolor{red}{f_y} &= \textcolor{red}{x^2 - 4x - 2y} \end{aligned} \]
Vi deriverer dem én gang til: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{f_{xx}} &= \textcolor{blue}{2y} \\ \textcolor{red}{f_{yy}} &= \textcolor{red}{-2} \\ \textcolor{green}{f_{xy}} &= \textcolor{green}{2x - 4} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn i \( K\text{,} \) får vi: \[ \begin{aligned} K &= \textcolor{blue}{2y} \cdot (\textcolor{red}{-2}) - (\textcolor{green}{2x - 4})^2 \\ &= -4y - (2x - 4)^2 \end{aligned} \]
3. Sjekk hvert punkt I \( (0, 0) \) og \( (4, 0) \) er \( {y = 0} \) og \( {(2x - 4)^2 = 16}\text{:} \) \[ K = 0 - 16 = -16 < 0 \]
Begge er sadelpunkter. Hvordan et sadelpunkt ser ut, ser du i videoen Hva er et Sadelpunkt?.
I \( {(2, -2)} \) er: \[ \begin{aligned} K &= -4 \cdot (-2) - 0^2 = 8 > 0 \\ \textcolor{blue}{f_{xx}} &= 2 \cdot (-2) = -4 < 0 \end{aligned} \]
Det er et lokalt maksimum, altså et toppunkt, med verdien: \[ \begin{aligned} f(2, -2) &= 2^2 \cdot (-2) - 4 \cdot 2 \cdot (-2) \\ &\quad - (-2)^2 \\ &= -8 + 16 - 4 = 4 \end{aligned} \]
Figur 1.1 viser nivåkurver til funksjonen f. f\text{.}

Oppgave 3c)

Lag en skisse som viser gradienter nær de stasjonære punktene til f. f\text{.}
Vis løsning på oppgave 3c
Svar
Gradientene står vinkelrett på nivåkurvene, som skissen viser, og peker:
inn mot toppunktet (2,−2)‾‾ \underline{\underline{\text{inn mot toppunktet } (2, -2)}}
inn og ut ved (0,0) og (4,0)‾‾ \underline{\underline{\text{inn og ut ved } (0, 0) \text{ og } (4, 0)}}
Vi bruker de partielle deriverte fra a) og typene til punktene fra b).
Gradienten peker dit \( f \) vokser raskest, og står vinkelrett på nivåkurvene. Vi regner den ut i noen punkter rundt hvert stasjonære punkt og tegner pilene.
1. Skriv opp gradienten Gradienten er vektoren med de partielle deriverte, som i videoen Hva er en gradient?. Med de partielle deriverte fra a) er: \[ \begin{aligned} \nabla f &= (\textcolor{blue}{f_x}, \textcolor{red}{f_y}) \\ \textcolor{blue}{f_x} &= \textcolor{blue}{2y(x - 2)} \\ \textcolor{red}{f_y} &= \textcolor{red}{x^2 - 4x - 2y} \end{aligned} \]
I de stasjonære punktene er gradienten null, så vi ser på punkter rett ved.
2. Se på toppunktet Rundt \( {(2, -2)} \) tar vi ett punkt på hver side: \[ \begin{aligned} \nabla f(1, -2) &= (\textcolor{blue}{4}, \textcolor{red}{1}) \\ \nabla f(3, -2) &= (\textcolor{blue}{-4}, \textcolor{red}{1}) \\ \nabla f(2, -1) &= (\textcolor{blue}{0}, \textcolor{red}{-2}) \\ \nabla f(2, -3) &= (\textcolor{blue}{0}, \textcolor{red}{2}) \end{aligned} \]
Alle fire peker inn mot toppunktet \( {(2, -2)}\text{.} \)
3. Se på sadelpunktene Rundt \( (0, 0) \) tar vi ett punkt i hver kvadrant: \[ \begin{aligned} \nabla f\big(\tfrac{1}{2}, \tfrac{1}{2}\big) &= \big(\textcolor{blue}{-\tfrac{3}{2}}, \textcolor{red}{-\tfrac{11}{4}}\big) \\ \nabla f\big(-\tfrac{1}{2}, -\tfrac{1}{2}\big) &= \big(\textcolor{blue}{\tfrac{5}{2}}, \textcolor{red}{\tfrac{13}{4}}\big) \\ \nabla f\big(\tfrac{1}{2}, -\tfrac{1}{2}\big) &= \big(\textcolor{blue}{\tfrac{3}{2}}, \textcolor{red}{-\tfrac{3}{4}}\big) \\ \nabla f\big(-\tfrac{1}{2}, \tfrac{1}{2}\big) &= \big(\textcolor{blue}{-\tfrac{5}{2}}, \textcolor{red}{\tfrac{5}{4}}\big) \end{aligned} \]
Oppe til høyre og nede til venstre peker gradienten inn mot \( (0, 0)\text{,} \) og i de to andre kvadrantene bort fra det. Slik ser det ut ved et sadelpunkt.
Rundt \( (4, 0) \) slipper vi å regne på nytt, for \( f \) er symmetrisk om linja \( {x = 2}\text{.} \) Vi skriver \( {f(x, y) = x(x - 4)\,y - y^2} \) og bytter \( x \) med \( {4 - x}\text{:} \) \[ \begin{aligned} f(4 - x, y) &= (4 - x)(-x)\,y - y^2 \\ &= x(x - 4)\,y - y^2 \\ &= f(x, y) \end{aligned} \]
Gradientene rundt \( (4, 0) \) er derfor speilbildene av dem rundt \( (0, 0)\text{.} \)
4. Tegn skissen Vi tegner pilene inn på nivåkurvene fra figur 1.1. Alle pilene har samme lengde og viser bare retningen:

MEK2000 konteeksamen 2020

Oppgave 4

Oppgave 4a)

Ta utgangspunkt i maclaurinrekka
ex=∑n=0∞xnn! e^x = \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{x^n}{n!}
og utled et uttrykk for maclaurinrekka til funksjonen f(x)=x2 e−x. {f(x) = x^2\,e^{-\sqrt{x}}}\text{.}
Vis løsning på oppgave 4a
Svar
For x≥0 {x \ge 0} er:
f(x)=∑n=0∞(−1)n xn2+2n!‾‾ \underline{\underline{f(x) = \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n\,x^{\tfrac{n}{2} + 2}}{n!}}}
Vi bytter \( x \) med \( {-\sqrt{x}} \) i rekka til \( e^x\text{,} \) og ganger så hvert ledd med \( x^2\text{.} \)
1. Bytt ut variabelen i rekka Rekka til \( e^x \) gjelder for alle \( x\text{,} \) så vi kan sette inn \( {\textcolor{blue}{-\sqrt{x}}} \) der det står \( x\text{,} \) som i videoen Oppgave 2c - Integral ved hjelp av potensrekke: \[ e^{\textcolor{blue}{-\sqrt{x}}} = \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(\textcolor{blue}{-\sqrt{x}})^n}{n!} \]
Fortegnet og roten skiller vi fra hverandre: \[ (-\sqrt{x})^n = (-1)^n\,x^{\tfrac{n}{2}} \]
Dette gjelder for \( {x \ge 0}\text{,} \) der \( \sqrt{x} \) er definert.
2. Gang med x i andre Vi ganger hvert ledd med \( \textcolor{red}{x^2} \) og legger sammen eksponentene: \[ \begin{aligned} f(x) &= \textcolor{red}{x^2} \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n\,x^{\tfrac{n}{2}}}{n!} \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n\,x^{\tfrac{n}{2} + 2}}{n!} \end{aligned} \]
Skriver vi ut de første leddene, får vi: \[ f(x) = x^2 - x^{\tfrac{5}{2}} + \dfrac{x^3}{2} - \dfrac{x^{\tfrac{7}{2}}}{6} + \dots \]
Når \( n \) er et oddetall, er eksponenten ikke et helt tall, så rekka har også halve potenser av \( x\text{.} \)

Oppgave 4b)

Vis at
∫01f(x) dx=∫01x2 e−x dx=∑n=0∞(−1)n 1(n2+3)⋅n! \begin{aligned} &\int_0^1 f(x)\,dx = \int_0^1 x^2\,e^{-\sqrt{x}}\,dx \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n\,\dfrac{1}{\left(\tfrac{n}{2} + 3\right) \cdot n!} \end{aligned}
Vis løsning på oppgave 4b
Svar
∫01f(x) dx=∑n=0∞(−1)n(n2+3)⋅n!‾‾ \underline{\underline{\int_0^1 f(x)\,dx = \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{\left(\tfrac{n}{2} + 3\right) \cdot n!}}}
Vi bruker rekka fra a).
Vi integrerer rekka fra a) ledd for ledd. Hvert ledd er en potens av \( x\text{,} \) så potensregelen for integraler gjør jobben.
1. Integrer ledd for ledd I a) fant vi: \[ f(x) = \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n\,x^{\tfrac{n}{2} + 2}}{n!} \]
Rekka konvergerer for alle \( {x \ge 0}\text{,} \) som rekka til \( e^x\text{.} \) Da kan vi integrere den ledd for ledd over \( [0, 1]\text{,} \) som i videoen Oppgave 2c - Integral ved hjelp av potensrekke: \[ \begin{aligned} &\int_0^1 f(x)\,dx \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{n!} \int_0^1 x^{\textcolor{blue}{\tfrac{n}{2} + 2}}\,dx \end{aligned} \]
2. Bruk potensregelen Potensregelen for integraler forteller oss at: \[ \int x^{\textcolor{blue}{k}}\,dx = \dfrac{x^{\textcolor{blue}{k} + 1}}{\textcolor{blue}{k} + 1} + C, \quad \textcolor{blue}{k} \ne -1 \]Hvis du er usikker på regelen, kan du se videoen Basic integrasjonsregler/​formler.
Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{k} &= \textcolor{blue}{\tfrac{n}{2} + 2} \\ \textcolor{blue}{k} + 1 &= \tfrac{n}{2} + 3 \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} \int_0^1 x^{\textcolor{blue}{\tfrac{n}{2} + 2}}\,dx &= \left[ \dfrac{x^{\tfrac{n}{2} + 3}}{\tfrac{n}{2} + 3} \right]_0^1 \\ &= \dfrac{1}{\tfrac{n}{2} + 3} - 0 \end{aligned} \]
3. Sett sammen Hvert ledd i rekka blir dermed: \[ \dfrac{(-1)^n}{n!} \cdot \dfrac{1}{\tfrac{n}{2} + 3} = (-1)^n\,\dfrac{1}{\left(\tfrac{n}{2} + 3\right) \cdot n!} \]
Slår vi dette sammen, får vi: \[ \begin{aligned} &\int_0^1 f(x)\,dx \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n\,\dfrac{1}{\left(\tfrac{n}{2} + 3\right) \cdot n!} \end{aligned} \]

Oppgave 4c)

Bestem den største feilen vi gjør dersom vi setter
∫01f(x) dx≈∑n=03(−1)n 1(n2+3)⋅n! \begin{aligned} &\int_0^1 f(x)\,dx \\ &\approx \sum_{n=0}^{3} (-1)^n\,\dfrac{1}{\left(\tfrac{n}{2} + 3\right) \cdot n!} \end{aligned}
Vis løsning på oppgave 4c
Svar
Feilen er høyst det første leddet vi tar bort:
∣feil∣≤1120‾‾ \underline{\underline{|\text{feil}| \le \dfrac{1}{120}}}
Vi bruker rekka fra b).
Rekka fra b) er alternerende, og leddene avtar mot null. Da er feilen høyst like stor som det første leddet vi tar bort.
1. Sjekk at rekka er alternerende Rekka har formen \( {\sum (-1)^n\,\textcolor{blue}{b_n}}\text{,} \) der: \[ \textcolor{blue}{b_n} = \dfrac{1}{\left(\tfrac{n}{2} + 3\right) \cdot n!} \]
Når \( n \) øker, blir \( {\tfrac{n}{2} + 3} \) større og \( n! \) aldri mindre, så nevneren vokser mot uendelig. Da oppfyller \( \textcolor{blue}{b_n} \) de to kravene fra testen for alternerende rekker, som i videoen Alternerende rekker med eksempler!: \[ \textcolor{blue}{b_{n+1}} < \textcolor{blue}{b_n} \quad \text{og} \quad \lim_{n \to \infty} \textcolor{blue}{b_n} = 0 \]
2. Bruk feilestimatet Feilestimatet for alternerende rekker forteller oss at hvis vi stopper etter leddet med \( {n = N}\text{,} \) er feilen høyst det neste leddet: \[ \left| \text{feil} \right| \le \textcolor{red}{b_{N+1}} \]
Her stopper vi etter \( {n = 3}\text{,} \) så \( {N = 3}\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{b_4} &= \dfrac{1}{\left(\tfrac{4}{2} + 3\right) \cdot 4!} \\ &= \dfrac{1}{5 \cdot 24} = \dfrac{1}{120} \end{aligned} \]

MEK2000 konteeksamen 2020

Oppgave 5

Oppgave 5a)

Skisser grafen til summen S S av fourierrekka til den periodiske funksjonen
f(t)=t20≤t<πf(t)=f(t+n⋅π) \begin{aligned} &f(t) = t^2 \qquad 0 \le t < \pi \\ &f(t) = f(t + n \cdot \pi) \end{aligned}
i intervallet −3π≤t≤3π. {-3\pi \le t \le 3\pi}\text{.}
Vis løsning på oppgave 5a
Svar
For kπ<t<(k+1)π {k\pi < t < (k + 1)\pi} følger S S buene, og i hoppene ligger S S midt mellom, som skissen viser:
S(t)=(t−kπ)2‾‾ \underline{\underline{S(t) = (t - k\pi)^2}}
S(kπ)=π22‾‾ \underline{\underline{S(k\pi) = \dfrac{\pi^2}{2}}}
Fourierrekka konvergerer mot \( f \) der \( f \) er kontinuerlig. I et hopp konvergerer den mot gjennomsnittet av grenseverdiene på hver side av hoppet.
1. Skriv opp konvergenssetningen Konvergenssetningen for fourierrekker forteller oss at for en periodisk, stykkevis glatt \( f \) er summen: \[ S(t) = \dfrac{\textcolor{blue}{f(t^-)} + \textcolor{red}{f(t^+)}}{2} \]
Her er \( {\textcolor{blue}{f(t^-)}} \) grenseverdien fra venstre og \( {\textcolor{red}{f(t^+)}} \) grenseverdien fra høyre. Der \( f \) er kontinuerlig, er de like, og da er \( {S(t) = f(t)}\text{.} \)
2. Finn hoppene \( f \) gjentar buen \( t^2 \) for hver periode \( \pi\text{.} \) I \( {t = 0} \) slutter buen før i \( \pi^2\text{,} \) mens den neste starter i \( 0\text{:} \) \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{f(0^-)} &= \lim_{t \to \pi^-} t^2 = \textcolor{blue}{\pi^2} \\ \textcolor{red}{f(0^+)} &= 0^2 = \textcolor{red}{0} \end{aligned} \]
Grafen hopper altså, og \( f \) er ikke kontinuerlig der, som i videoen Hva er en kontinuerlig funksjon. Det samme skjer i hver \( {t = k\pi}\text{,} \) der \( k \) er et helt tall. Plugger vi grenseverdiene inn, får vi: \[ S(k\pi) = \dfrac{\textcolor{blue}{\pi^2} + \textcolor{red}{0}}{2} = \dfrac{\pi^2}{2} \]
3. Tegn grafen Mellom hoppene, for \( {k\pi < t < (k + 1)\pi}\text{,} \) er \( {S = f}\text{,} \) altså buen \( t^2 \) flyttet med hele perioder: \[ S(t) = (t - k\pi)^2 \]
I \( {-3\pi \le t \le 3\pi} \) er det seks buer og sju hopp:

Oppgave 5b)

Bestem fourier-cosinusrekka til funksjonen f(t)=t20≤t<π. {f(t) = t^2 \quad 0 \le t < \pi}\text{.} Hvorfor er summen S S av fourier-cosinusrekka lik f f for alle verdier av t? t\text{?}
Hjelp:
∫t2cos⁡(nt) dt=1n3[n2t2sin⁡(nt)−2sin⁡(nt)+2ntcos⁡(nt)] \begin{aligned} &\int t^2 \cos(nt)\,dt \\ &= \dfrac{1}{n^3} \big[ n^2t^2 \sin(nt) - 2\sin(nt) \\ &\qquad + 2nt\cos(nt) \big] \end{aligned}
Vis løsning på oppgave 5b
Svar
Den jevne utvidelsen av f f har ingen hopp, så S S er lik den for alle t, t\text{,} og lik f f der f f er gitt:
S(t)=π23+∑n=1∞4(−1)nn2cos⁡(nt)‾‾ \underline{\underline{S(t) = \dfrac{\pi^2}{3} + \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{4(-1)^n}{n^2} \cos(nt)}}
Vi bruker konvergenssetningen fra a).
Cosinusrekka er fourierrekka til den jevne utvidelsen av \( f\text{,} \) med periode \( 2\pi\text{.} \) Vi regner ut koeffisientene med hjelpeintegralet og ser at utvidelsen ikke har hopp.
1. Skriv opp cosinusrekka For en funksjon på \( {0 \le t < L} \) er fourier-cosinusrekka: \[ S(t) = \textcolor{blue}{a_0} + \sum_{n=1}^{\infty} \textcolor{red}{a_n} \cos\!\left(\dfrac{n\pi t}{L}\right) \]
Koeffisientene er: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a_0} &= \dfrac{1}{L} \int_0^L f(t)\,dt \\ \textcolor{red}{a_n} &= \dfrac{2}{L} \int_0^L f(t) \cos\!\left(\dfrac{n\pi t}{L}\right) dt \end{aligned} \]
Her er \( {L = \pi}\text{,} \) så \( {\cos\!\left(\tfrac{n\pi t}{L}\right) = \cos(nt)}\text{.} \)
2. Regn ut konstantleddet Med potensregelen, \( {\int t^2\,dt = \tfrac{t^3}{3} + C}\text{,} \) som i videoen Basic integrasjonsregler/​formler, får vi: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a_0} &= \dfrac{1}{\pi} \int_0^\pi t^2\,dt = \dfrac{1}{\pi} \left[ \dfrac{t^3}{3} \right]_0^\pi \\ &= \dfrac{1}{\pi} \cdot \dfrac{\pi^3}{3} = \dfrac{\pi^2}{3} \end{aligned} \]
3. Regn ut koeffisientene Vi setter grensene inn i hjelpeintegralet. I \( {t = 0} \) er alle leddene \( 0\text{:} \) \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{a_n} &= \dfrac{2}{\pi} \int_0^\pi t^2 \cos(nt)\,dt \\ &= \dfrac{2}{\pi n^3} \big( n^2\pi^2 \sin(n\pi) - 2\sin(n\pi) \\ &\qquad + 2n\pi\cos(n\pi) \big) \end{aligned} \]
For hele \( n \) er \( {\sin(n\pi) = 0}\text{,} \) så bare det siste leddet står igjen: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{a_n} &= \dfrac{2}{\pi n^3} \cdot 2n\pi\cos(n\pi) \\ &= \dfrac{4\cos(n\pi)}{n^2} \end{aligned} \]
\( \cos(n\pi) \) veksler mellom \( {-1} \) og \( 1\text{,} \) som i videoen Oppgave 2aiii - Rekketester - Alternerende rekke test - Prøveeksamen 2020 (BYPE 2000): \[ \begin{aligned} \cos(n\pi) &= (-1)^n \\ \textcolor{red}{a_n} &= \dfrac{4(-1)^n}{n^2} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn i cosinusrekka, får vi: \[ S(t) = \textcolor{blue}{\dfrac{\pi^2}{3}} + \sum_{n=1}^{\infty} \textcolor{red}{\dfrac{4(-1)^n}{n^2}} \cos(nt) \]
4. Forklar hvorfor S er lik f Cosinusrekka summerer den jevne utvidelsen \( g \) av \( f\text{:} \) \( {g(t) = t^2} \) på \( {-\pi \le t \le \pi}\text{,} \) gjentatt med periode \( 2\pi\text{.} \)
Buene møtes i \( {t = \pi} \) og hver \( {t = \pi + 2k\pi}\text{.} \) Til høyre for \( {t = \pi} \) starter neste bue, \( {(t - 2\pi)^2}\text{,} \) og begge sider gir samme grenseverdi: \[ \begin{aligned} \lim_{t \to \pi^-} t^2 &= \pi^2 \\ \lim_{t \to \pi^+} (t - 2\pi)^2 &= (-\pi)^2 = \pi^2 \end{aligned} \]
Utvidelsen \( g \) har altså ingen hopp og er kontinuerlig overalt, som i videoen Hva er en kontinuerlig funksjon. Konvergenssetningen fra a) gir da, for alle \( t\text{:} \) \[ S(t) = \dfrac{g(t^-) + g(t^+)}{2} = g(t) \]
For \( {0 \le t < \pi} \) er \( {g(t) = t^2 = f(t)}\text{,} \) så \( {S = f} \) overalt der \( f \) er gitt, også i \( {t = 0}\text{.} \)
I a) hadde \( f \) hopp i hver \( {t = k\pi}\text{,} \) og der var \( S \ne f\text{.} \)

MEK2000 ordinær eksamen 2019

Oppgave 1

Du skal svare på ett, og bare ett, av spørsmålene 1, 2 eller 3 nedenfor. Dersom du svarer på flere av spørsmålene, blir bare det svaret med lavest nummer vurdert.

Oppgave 11)

Funksjonen f f er definert ved uttrykket f(x,y)=cos⁡(x y). {f(x, y) = \cos(x\,y)}\text{.} Regn ut den retningsderiverte til f f fra punktet (π2,12) {\left(\dfrac{\pi}{2}, \dfrac{1}{2}\right)} i retning mot punktet (π2,1). {\left(\dfrac{\pi}{2}, 1\right)}\text{.}
Vis løsning på oppgave 11
Svar
Den retningsderiverte er:
−π24‾‾ \underline{\underline{-\dfrac{\pi\sqrt{2}}{4}}}
Den retningsderiverte er gradienten prikket med en enhetsvektor i retningen. Vi finner derfor gradienten i startpunktet og vektoren mellom de to punktene.
1. Tegn en skisse Vi kaller startpunktet \( P \) og punktet vi går mot \( Q\text{.} \) Begge har \( {x = \dfrac{\pi}{2}}\text{,} \) så retningen \( \textcolor{blue}{\vec{v}} \) peker rett opp, parallelt med \( {y\text{-aksen:}} \)
2. Finn retningsvektoren Formelen for den retningsderiverte forteller oss at: \[ R_D = \textcolor{red}{\nabla f_P} \cdot \dfrac{\textcolor{blue}{\vec{v}}}{|\textcolor{blue}{\vec{v}}|} \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Oppgave 1B - Matte 2000 Eksamen Høst 2023 (OsloMet).
Vi trenger altså enhetsvektoren og gradienten i \( P\text{.} \) Retningen er vektoren fra \( P \) til \( Q\text{:} \) \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\vec{v}} &= \left(\dfrac{\pi}{2} - \dfrac{\pi}{2},\ 1 - \dfrac{1}{2}\right) \\ &= \textcolor{blue}{\left(0,\ \dfrac{1}{2}\right)} \end{aligned} \]
Lengden er: \[ |\textcolor{blue}{\vec{v}}| = \sqrt{0^2 + \left(\dfrac{1}{2}\right)^2} = \dfrac{1}{2} \]
Å dele på \( \dfrac{1}{2} \) er å gange med \( 2\text{,} \) så enhetsvektoren i samme retning er: \[ \dfrac{\textcolor{blue}{\vec{v}}}{|\textcolor{blue}{\vec{v}}|} = 2 \cdot \left(0,\ \dfrac{1}{2}\right) = \textcolor{blue}{(0,\ 1)} \]
3. Finn gradienten i startpunktet Gradienten er vektoren av de partielle deriverte, som i videoen Hva er en gradient?: \[ \nabla f = \left(\dfrac{\partial f}{\partial x},\ \dfrac{\partial f}{\partial y}\right) \]
Vi deriverer \( \cos(xy) \) med kjerneregelen. Den forteller oss at: \[ \big(\cos \textcolor{green}{u}\big)' = -\sin \textcolor{green}{u} \cdot \textcolor{green}{u'} \]
Her er kjernen \( {\textcolor{green}{u = xy}}\text{.} \) Deriverer vi med hensyn på \( x\text{,} \) er \( y \) en konstant, og omvendt, som i eksempelet med \( e^{xy} \) i videoen Partiell derivasjon, intro med eksempler: \[ \begin{aligned} \textcolor{green}{\dfrac{\partial u}{\partial x}} &= \textcolor{green}{y} & \textcolor{green}{\dfrac{\partial u}{\partial y}} &= \textcolor{green}{x} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn i kjerneregelen, får vi: \[ \begin{aligned} \dfrac{\partial f}{\partial x} &= -\sin(\textcolor{green}{xy}) \cdot \textcolor{green}{y} \\ \dfrac{\partial f}{\partial y} &= -\sin(\textcolor{green}{xy}) \cdot \textcolor{green}{x} \end{aligned} \]
I \( P \) er: \[ xy = \dfrac{\pi}{2} \cdot \dfrac{1}{2} = \dfrac{\pi}{4} \quad \text{og} \quad \sin\dfrac{\pi}{4} = \dfrac{\sqrt{2}}{2} \]
Det gir: \[ \begin{aligned} \dfrac{\partial f}{\partial x} &= -\dfrac{\sqrt{2}}{2} \cdot \dfrac{1}{2} = -\dfrac{\sqrt{2}}{4} \\ \dfrac{\partial f}{\partial y} &= -\dfrac{\sqrt{2}}{2} \cdot \dfrac{\pi}{2} = -\dfrac{\pi\sqrt{2}}{4} \end{aligned} \]
Gradienten i \( P \) er altså: \[ \textcolor{red}{\nabla f_P} = \textcolor{red}{\left(-\dfrac{\sqrt{2}}{4},\ -\dfrac{\pi\sqrt{2}}{4}\right)} \]
4. Regn ut den retningsderiverte Plugger vi inn gradienten og enhetsvektoren, får vi: \[ \begin{aligned} R_D &= \textcolor{red}{\left(-\dfrac{\sqrt{2}}{4},\ -\dfrac{\pi\sqrt{2}}{4}\right)} \cdot \textcolor{blue}{(0,\ 1)} \\ &= \textcolor{red}{-\dfrac{\sqrt{2}}{4}} \cdot \textcolor{blue}{0} + \left(\textcolor{red}{-\dfrac{\pi\sqrt{2}}{4}}\right) \cdot \textcolor{blue}{1} \\ &= -\dfrac{\pi\sqrt{2}}{4} \end{aligned} \]
Den er negativ, så \( f \) avtar når vi går fra \( P \) mot \( Q\text{.} \)

Oppgave 12)

For hvilke verdier av x x konvergerer rekka
∑n=1∞(x−2)nn⋅2n \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{(x - 2)^n}{n \cdot 2^n}
Vis løsning på oppgave 12
Svar
Rekka konvergerer for:
0≤x<4‾‾ \underline{\underline{0 \le x < 4}}
Rekka er en potensrekke i \( {x - 2}\text{.} \) Vi finner intervallet der den konvergerer med forholdstesten, og sjekker endepunktene hver for seg.
1. Bruk forholdstesten Forholdstesten forteller oss at rekka konvergerer når: \[ \lim_{n \to \infty} \left|\dfrac{\textcolor{red}{a_{n+1}}}{\textcolor{blue}{a_n}}\right| < 1 \]Hvis du er usikker på metoden, kan du se videoen Finn Konvergeringsradiusen / Konvergensradiusen.
Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a_n} &= \textcolor{blue}{\dfrac{(x - 2)^n}{n \cdot 2^n}} \\ \textcolor{red}{a_{n+1}} &= \textcolor{red}{\dfrac{(x - 2)^{n+1}}{(n + 1) \cdot 2^{n+1}}} \end{aligned} \]
Å dele på \( \textcolor{blue}{a_n} \) er det samme som å gange med den omvendte brøken. Så forkorter vi \( {(x - 2)^n} \) og \( 2^n\text{:} \) \[ \begin{aligned} \left|\dfrac{\textcolor{red}{a_{n+1}}}{\textcolor{blue}{a_n}}\right| &= \left|\textcolor{red}{\dfrac{(x - 2)^{n+1}}{(n + 1) \cdot 2^{n+1}}} \cdot \textcolor{blue}{\dfrac{n \cdot 2^n}{(x - 2)^n}}\right| \\ &= \dfrac{|x - 2|}{2} \cdot \dfrac{n}{n + 1} \end{aligned} \]
Vi deler telleren og nevneren i \( {\dfrac{n}{n + 1}} \) på \( n\text{.} \) Når \( n \) vokser, går \( \dfrac{1}{n} \) mot \( 0\text{,} \) så grensen er: \[ \lim_{n \to \infty} \dfrac{|x - 2|}{2} \cdot \dfrac{1}{1 + \tfrac{1}{n}} = \dfrac{|x - 2|}{2} \]
Rekka konvergerer altså når: \[ \begin{aligned} \dfrac{|x - 2|}{2} &< 1 \\ |x - 2| &< 2 \\ 0 < x &< 4 \end{aligned} \]For \( {|x - 2| > 2} \) er grensen større enn \( 1\text{,} \) og da divergerer rekka.
2. Sjekk endepunktene I \( {x = 0} \) og \( {x = 4} \) er grensen lik \( 1\text{,} \) og da sier forholdstesten ingenting. Vi setter inn endepunktene hver for seg, som i videoen Oppgave 2b - Konvergeringsområdet - Prøveeksamen 2020 (BYPE 2000).
\( {x = 4} \) gir \( {x - 2 = 2}\text{,} \) og \( 2^n \) forkortes: \[ \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{2^n}{n \cdot 2^n} = \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1}{n} \]
P-rekker forteller oss at: \[ \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1}{n^p} \text{ konvergerer bare når } p > 1 \]Det ser du i videoen Integraltest & P-rekker. Her er \( {p = 1}\text{,} \) så rekka divergerer for \( {x = 4}\text{.} \)
\( {x = 0} \) gir \( {x - 2 = -2}\text{,} \) og \( {(-2)^n = (-1)^n \cdot 2^n}\text{:} \) \[ \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{(-2)^n}{n \cdot 2^n} = \sum_{n=1}^{\infty} (-1)^n \, \dfrac{1}{n} \]
Dette er en alternerende rekke. Testen for alternerende rekker forteller oss at den konvergerer når: \[ \lim_{n \to \infty} \textcolor{green}{b_n} = 0 \quad \text{og} \quad \textcolor{green}{b_{n+1}} < \textcolor{green}{b_n} \]Rekka vår er den samme som i det første eksempelet i videoen Alternerende rekker med eksempler!.
Her er \( {\textcolor{green}{b_n} = \textcolor{green}{\dfrac{1}{n}}}\text{,} \) og begge kravene holder: \[ \lim_{n \to \infty} \textcolor{green}{\dfrac{1}{n}} = 0 \quad \text{og} \quad \textcolor{green}{\dfrac{1}{n + 1}} < \textcolor{green}{\dfrac{1}{n}} \]
Rekka konvergerer altså for \( {x = 0}\text{,} \) men ikke for \( {x = 4}\text{.} \) Slår vi dette sammen med intervallet, får vi: \[ 0 \le x < 4 \]

Oppgave 13)

Forklar kort ideene som ligger til grunn for beregning av en kubisk spline.
Vis løsning på oppgave 13
Svar
Splinen S S er ett tredjegradspolynom per intervall, med koeffisientene fra et lineært likningssystem med kravene:
gjennom alle punktenelik S′ og S′′ i de indre punktenenaturlig: S′′=0 i endene‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} &\text{gjennom alle punktene} \\ &\text{lik } S' \text{ og } S'' \text{ i de indre punktene} \\ &\text{naturlig: } S'' = 0 \text{ i endene} \end{aligned}}}
En kubisk spline er ett tredjegradspolynom mellom hvert par av nabopunkter. Vi forklarer hvilke krav som bestemmer polynomene, og hvordan vi finner dem.
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først, med fire punkter og ett polynom på hvert av de tre intervallene mellom dem:
2. Sett opp ett polynom per intervall Vi har punktene \( (x_0, y_0), \ldots, (x_n, y_n)\text{.} \) På hvert av de \( n \) intervallene \( {[x_{i-1}, x_i]} \) bruker vi et eget tredjegradspolynom, som i videoen Hva er spliner?: \[ S_i(x) = a_i x^3 + b_i x^2 + c_i x + d_i \]
Hvert polynom har fire ukjente koeffisienter, så til sammen har vi \( 4n \) ukjente.
3. Skriv opp kravene Hvert polynom skal gå gjennom punktet i hver ende av intervallet sitt, så nabobitene henger sammen. Det gir \( \textcolor{red}{2n} \) likninger: \[ S_i(x_{i-1}) = y_{i-1} \quad \text{og} \quad S_i(x_i) = y_i \]
I hvert av de \( {n - 1} \) indre punktene skal nabopolynomene ha lik derivert og lik dobbeltderivert, så kurven blir glatt, som i videoen Kubikk spline. Det gir \( {\textcolor{blue}{2(n - 1)}} \) likninger: \[ \begin{aligned} S_i'(x_i) &= S_{i+1}'(x_i) \\ S_i''(x_i) &= S_{i+1}''(x_i) \end{aligned} \]
Så langt har vi: \[ \textcolor{red}{2n} + \textcolor{blue}{2(n - 1)} = 4n - 2 \]
Det mangler altså to likninger, så vi velger to krav i endene. For en naturlig kubisk spline er den dobbeltderiverte \( 0 \) i start- og sluttpunktet: \[ \textcolor{green}{S_1''(x_0) = 0} \quad \text{og} \quad \textcolor{green}{S_n''(x_n) = 0} \]
Med de \( \textcolor{green}{2} \) kravene i endene har vi like mange likninger som ukjente: \[ \textcolor{red}{2n} + \textcolor{blue}{2(n - 1)} + \textcolor{green}{2} = 4n \]
4. Løs likningssystemet Alle kravene er lineære i koeffisientene, så vi får et lineært likningssystem med \( 4n \) likninger og \( 4n \) ukjente. Vi skriver det på matriseform og løser det, som i videoen Kubikk spline: \[ M\vec{k} = \vec{b} \quad \Rightarrow \quad \vec{k} = M^{-1}\vec{b} \]Her inneholder \( \vec{k} \) koeffisientene, og \( \vec{b} \) inneholder \( {y\text{-verdiene}} \) og nullene fra kravene til de deriverte.

MEK2000 ordinær eksamen 2019

Oppgave 2

Figur 1.1 viser nivåkurver til en funksjon f f av to variable. På nivåkurvene er det skrevet opp verdier av funksjonen.

Oppgave 2a)

Bruk figur 1.1 til å anslå koordinatene til de to stasjonære (kritiske) punktene til f. f\text{.} Karakteriser punktene.
Vis løsning på oppgave 2a
Svar
Anslått fra figuren er punktene:
(0,7, 0): lokalt maksimum(−0,7, 0): lokalt minimum‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} (0{,}7,\ 0)&: \ \text{lokalt maksimum} \\ (-0{,}7,\ 0)&: \ \text{lokalt minimum} \end{aligned}}}
Der nivåkurvene går i ringer rundt ett punkt, ligger et stasjonært punkt i midten. Om det er et toppunkt eller et bunnpunkt, ser vi av om verdiene øker eller avtar innover.
1. Les av sentrene Til høyre for \( {y\text{-aksen}} \) ligger kurvene \( \textcolor{red}{0{,}1} \) til \( \textcolor{red}{0{,}4} \) i ringer rundt ett punkt, og til venstre ligger \( {\textcolor{green}{-0{,}1}} \) til \( {\textcolor{green}{-0{,}4}} \) på samme måte. Sentrene ligger på \( {x\text{-aksen,}} \) midt i de innerste ringene: \[ \textcolor{red}{(0{,}7,\ 0)} \quad \text{og} \quad \textcolor{green}{(-0{,}7,\ 0)} \]
2. Karakteriser punktene Rundt \( \textcolor{red}{(0{,}7,\ 0)} \) øker verdiene innover, så \( f \) er størst i midten: \[ \textcolor{red}{0{,}1 < 0{,}2 < 0{,}3 < 0{,}4} \]Punktet er altså et lokalt maksimum, et toppunkt på flaten, som i videoen Hva er et kritisk punkt.
Rundt \( {\textcolor{green}{(-0{,}7,\ 0)}} \) avtar verdiene innover, så \( f \) er minst i midten: \[ \textcolor{green}{-0{,}1 > -0{,}2 > -0{,}3 > -0{,}4} \]Punktet er altså et lokalt minimum, et bunnpunkt.

Oppgave 2b)

Lag en enkel skisse der du tegner inn noen gradienter rundt de stasjonære punktene. Skissen skal vise typiske trekk ved gradienter.
Vis løsning på oppgave 2b
Svar
Gradientene står vinkelrett på nivåkurvene og peker dit f f øker, og skissen står i løsningen:
inn mot toppunktetut fra bunnpunktet‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} &\text{inn mot toppunktet} \\ &\text{ut fra bunnpunktet} \end{aligned}}}
Vi bruker punktene fra a).
Gradienten står vinkelrett på nivåkurvene og peker dit \( f \) øker raskest. Vi tegner noen piler rundt hvert punkt som viser dette.
1. Finn trekkene ved gradienten Gradienten er vektoren av de partielle deriverte, som i videoen Hva er en gradient?: \[ \textcolor{blue}{\nabla f} = \left(\dfrac{\partial f}{\partial x},\ \dfrac{\partial f}{\partial y}\right) \]
Den retningsderiverte i retningen til en enhetsvektor \( \vec{u} \) er, som i videoen Oppgave 1B - Matte 2000 Eksamen Høst 2023 (OsloMet): \[ R_D = \textcolor{blue}{\nabla f} \cdot \vec{u} \]
Langs en nivåkurve endrer ikke \( f \) seg, så for \( \vec{u} \) langs kurven er: \[ \textcolor{blue}{\nabla f} \cdot \vec{u} = 0 \]Gradienten står altså vinkelrett på nivåkurvene.
Med \( \theta \) som vinkelen mellom \( \textcolor{blue}{\nabla f} \) og enhetsvektoren \( \vec{u} \) er: \[ \textcolor{blue}{\nabla f} \cdot \vec{u} = |\textcolor{blue}{\nabla f}| \cos\theta \]Det er størst når \( {\theta = 0}\text{,} \) altså når \( \vec{u} \) peker samme vei som \( \textcolor{blue}{\nabla f}\text{.} \) Gradienten peker derfor dit \( f \) øker raskest, og den er lengst der nivåkurvene ligger tettest. I de stasjonære punktene er den null: \[ \textcolor{blue}{\nabla f} = \vec{0} \]
2. Tegn gradientene Rundt toppunktet \( \textcolor{red}{(0{,}7,\ 0)} \) peker gradientene innover, mot større verdier. Rundt bunnpunktet \( {\textcolor{green}{(-0{,}7,\ 0)}} \) peker de utover, og mellom punktene peker de fra bunnpunktet mot toppunktet:
Funksjonen vi har tegnet nivåkurvene til er definert ved uttrykket
f(x,y)=x e−x2−y2 f(x, y) = x\,e^{-x^2 - y^2}

Oppgave 2c)

Regn ut eksakte verdier for koordinatene til de stasjonære punktene. Bestem fortegnet til fxx f_{xx} i de stasjonære punktene.
Vis løsning på oppgave 2c
Svar
De stasjonære punktene, med fortegnet til fxx, f_{xx}\text{,} er:
(22, 0): fxx<0(−22, 0): fxx>0‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} \left(\dfrac{\sqrt{2}}{2},\ 0\right)&: \ f_{xx} < 0 \\ \left(-\dfrac{\sqrt{2}}{2},\ 0\right)&: \ f_{xx} > 0 \end{aligned}}}
I et stasjonært punkt er gradienten null. Vi deriverer med produktregelen og kjerneregelen, setter begge de partielle deriverte lik \( 0 \) og løser.
1. Finn de partielle deriverte De stasjonære punktene finner vi ved å sette gradienten lik null, som i videoen Kritisk punkt eksempel: \[ \nabla f = \left(\dfrac{\partial f}{\partial x},\ \dfrac{\partial f}{\partial y}\right) = (0,\ 0) \]
Funksjonen er et produkt, så vi bruker produktregelen. Den forteller oss at: \[ (\textcolor{red}{u}\textcolor{blue}{v})' = \textcolor{red}{u'}\textcolor{blue}{v} + \textcolor{red}{u}\textcolor{blue}{v'} \]Hvis du er usikker på produktregelen, kan du se videoen Produktregelen.
Faktoren \( {e^{-x^2 - y^2}} \) deriverer vi med kjerneregelen, som i videoen Kritisk punkt eksempel: \[ \left(e^{\textcolor{green}{w}}\right)' = e^{\textcolor{green}{w}} \cdot \textcolor{green}{w'} \]Kjernen er \( {\textcolor{green}{w = -x^2 - y^2}}\text{,} \) og med hensyn på \( x \) er \( {\textcolor{green}{w' = -2x}}\text{.} \)
Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{u} &= \textcolor{red}{x} \\ \textcolor{red}{u'} &= \textcolor{red}{1} \\ \textcolor{blue}{v} &= \textcolor{blue}{e^{-x^2 - y^2}} \\ \textcolor{blue}{v'} &= \textcolor{blue}{e^{-x^2 - y^2} \cdot (\textcolor{green}{-2x})} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn i produktregelen, får vi: \[ \begin{aligned} \dfrac{\partial f}{\partial x} &= \textcolor{red}{1} \cdot \textcolor{blue}{e^{-x^2 - y^2}} \\ &\quad + \textcolor{red}{x} \cdot \textcolor{blue}{e^{-x^2 - y^2} \cdot (\textcolor{green}{-2x})} \\ &= (1 - 2x^2)\,e^{-x^2 - y^2} \end{aligned} \]
Med hensyn på \( y \) er faktoren \( x \) en konstant, så vi deriverer bare \( e^{\textcolor{green}{w}}\text{.} \) Nå er \( {\textcolor{green}{w' = -2y}}\text{:} \) \[ \begin{aligned} \dfrac{\partial f}{\partial y} &= x\,e^{-x^2 - y^2} \cdot (\textcolor{green}{-2y}) \\ &= -2xy\,e^{-x^2 - y^2} \end{aligned} \]
2. Løs likningene \( {e^{-x^2 - y^2}} \) er alltid positiv, så den blir aldri \( 0\text{.} \) Gradienten er derfor null når: \[ \begin{aligned} 1 - 2x^2 &= 0 \\ -2xy &= 0 \end{aligned} \]
Den første likningen gir: \[ x^2 = \dfrac{1}{2} \quad \Rightarrow \quad x = \pm\dfrac{1}{\sqrt{2}} = \pm\dfrac{\sqrt{2}}{2} \]
Da er \( {x \neq 0}\text{,} \) så den andre likningen gir \( {y = 0}\text{.} \) De stasjonære punktene er: \[ \left(\dfrac{\sqrt{2}}{2},\ 0\right) \quad \text{og} \quad \left(-\dfrac{\sqrt{2}}{2},\ 0\right) \]
Kontroll: \( {\dfrac{\sqrt{2}}{2} \approx 0{,}71}\text{,} \) som stemmer med anslaget \( 0{,}7 \) fra figuren i a).
3. Bestem fortegnet til den dobbeltderiverte Vi deriverer \( \dfrac{\partial f}{\partial x} \) én gang til med hensyn på \( x\text{,} \) igjen med produktregelen, som i videoen Dobbelt derivertes test. Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{u} &= \textcolor{red}{1 - 2x^2} \\ \textcolor{red}{u'} &= \textcolor{red}{-4x} \\ \textcolor{blue}{v} &= \textcolor{blue}{e^{-x^2 - y^2}} \\ \textcolor{blue}{v'} &= \textcolor{blue}{e^{-x^2 - y^2} \cdot (\textcolor{green}{-2x})} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, og setter \( {e^{-x^2 - y^2}} \) utenfor, får vi: \[ \begin{aligned} f_{xx} &= \textcolor{red}{-4x} \cdot \textcolor{blue}{e^{-x^2 - y^2}} \\ &\quad + \textcolor{red}{(1 - 2x^2)} \cdot \textcolor{blue}{e^{-x^2 - y^2} \cdot (-2x)} \\ &= (-4x - 2x + 4x^3)\,e^{-x^2 - y^2} \\ &= 2x(2x^2 - 3)\,e^{-x^2 - y^2} \end{aligned} \]
I begge punktene er \( {x^2 = \dfrac{1}{2}} \) og \( {y = 0}\text{,} \) så: \[ \begin{aligned} f_{xx} &= 2x \left(2 \cdot \dfrac{1}{2} - 3\right) e^{-\tfrac{1}{2}} \\ &= -4x\,e^{-\tfrac{1}{2}} \end{aligned} \]
\( {e^{-\tfrac{1}{2}}} \) er positiv, så \( f_{xx} \) har motsatt fortegn av \( x\text{:} \) \[ \begin{aligned} f_{xx}\left(\dfrac{\sqrt{2}}{2},\ 0\right) &= -2\sqrt{2}\,e^{-\tfrac{1}{2}} < 0 \\ f_{xx}\left(-\dfrac{\sqrt{2}}{2},\ 0\right) &= 2\sqrt{2}\,e^{-\tfrac{1}{2}} > 0 \end{aligned} \]
I a) fant vi et toppunkt i \( (0{,}7,\ 0) \) og et bunnpunkt i \( {(-0{,}7,\ 0)}\text{,} \) og det passer: \( f_{xx} \) er negativ i toppunktet og positiv i bunnpunktet.

MEK2000 ordinær eksamen 2019

Oppgave 3

Oppgave 3a)

Vis at polynomet
p1(x)=1+2x−3x(x−1) p_1(x) = 1 + 2x - 3x(x - 1)
interpolerer de tre punktene (0,1), (0, 1)\text{,} (1,3) (1, 3) og (2,−1). {(2, -1)}\text{.} Bestem polynomet p2(x) p_2(x) som interpolerer punktene (0,1), (0, 1)\text{,} (1,3), (1, 3)\text{,} (2,−1) {(2, -1)} og (4,2). (4, 2)\text{.}
Vis løsning på oppgave 3a
Svar
p1 p_1 går gjennom de tre punktene, og polynomet gjennom alle fire er:
p2(x)=1+2x−3x(x−1)+2924 x(x−1)(x−2)‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} p_2(x) &= 1 + 2x - 3x(x - 1) \\ &\quad + \dfrac{29}{24}\,x(x - 1)(x - 2) \end{aligned}}}
Et polynom interpolerer punktene når grafen går gjennom alle sammen. Vi setter punktene inn i \( p_1\text{,} \) og bygger \( p_2 \) videre fra \( p_1\text{.} \)
1. Sett inn punktene At \( p_1 \) interpolerer punktene, betyr at grafen går gjennom dem, som i videoen Polynom interpolasjon. Vi setter inn: \[ \begin{aligned} p_1(0) &= 1 + 0 - 3 \cdot 0 \cdot (-1) = 1 \\ p_1(1) &= 1 + 2 - 3 \cdot 1 \cdot 0 = 3 \\ p_1(2) &= 1 + 4 - 3 \cdot 2 \cdot 1 = -1 \end{aligned} \]
Alle tre stemmer, så \( p_1 \) interpolerer punktene.
2. Legg til et ledd Med fire punkter trenger vi et polynom av grad \( 3\text{,} \) én mindre enn antall punkter, som i videoen Polynom interpolasjon. Vi bygger videre på \( p_1 \) og legger til et ledd som er \( 0 \) i \( {x = 0}\text{,} \) \( {x = 1} \) og \( {x = 2}\text{.} \) Da går \( p_2 \) fortsatt gjennom de tre første punktene: \[ p_2(x) = p_1(x) + \textcolor{blue}{c} \cdot x(x - 1)(x - 2) \]
Konstanten \( \textcolor{blue}{c} \) finner vi fra det fjerde punktet, \( {p_2(4) = 2}\text{.} \) Først er: \[ p_1(4) = 1 + 2 \cdot 4 - 3 \cdot 4 \cdot 3 = \textcolor{red}{-27} \]
Plugger vi inn \( {x = 4}\text{,} \) får vi: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{-27} + \textcolor{blue}{c} \cdot 4 \cdot 3 \cdot 2 &= 2 \\ 24\textcolor{blue}{c} &= 29 \\ \textcolor{blue}{c} &= \textcolor{blue}{\dfrac{29}{24}} \end{aligned} \]
Dermed er: \[ \begin{aligned} p_2(x) &= 1 + 2x - 3x(x - 1) \\ &\quad + \textcolor{blue}{\dfrac{29}{24}}\,x(x - 1)(x - 2) \end{aligned} \]
Ganger vi ut parentesene og trekker sammen, får vi det samme polynomet på vanlig form: \[ p_2(x) = \dfrac{29}{24}x^3 - \dfrac{53}{8}x^2 + \dfrac{89}{12}x + 1 \]
Anta at det er en lineær sammenheng mellom x- {x\text{-}} og y-verdiene {y\text{-verdiene}} i de fire punktene i spørsmål a.

Oppgave 3b)

Forklar hvordan du kan bruke matriseregning til å bestemme den funksjonen y=α+β x {y = \alpha + \beta\,x} som «passer best» til de fire punktene. Du skal ikke regne ut α \alpha og β. \beta\text{.}
Vis løsning på oppgave 3b
Svar
Minste kvadraters metode gir normallikningene:
[47721][αβ]=[59]‾‾ \underline{\underline{\begin{bmatrix} 4 & 7 \\ 7 & 21 \end{bmatrix} \begin{bmatrix} \alpha \\ \beta \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 5 \\ 9 \end{bmatrix}}}
Fire punkter gir fire likninger med to ukjente, og de har ingen felles løsning. Vi skriver dem på matriseform og finner minste kvadraters løsning med normallikningene.
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. Punktene ligger ikke på én linje, så vi ser etter linjen som ligger nærmest alle fire:
2. Skriv likningene på matriseform Skal linjen gå gjennom et punkt \( (x, y)\text{,} \) må \( {\textcolor{blue}{\alpha} + \textcolor{red}{\beta}\,x = y}\text{.} \) De fire punktene gir fire likninger: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\alpha} + 0 \cdot \textcolor{red}{\beta} &= 1 \\ \textcolor{blue}{\alpha} + 1 \cdot \textcolor{red}{\beta} &= 3 \\ \textcolor{blue}{\alpha} + 2 \cdot \textcolor{red}{\beta} &= -1 \\ \textcolor{blue}{\alpha} + 4 \cdot \textcolor{red}{\beta} &= 2 \end{aligned} \]
På matriseform er det, som i videoen Polynom interpolasjon: \[ \underbrace{\begin{bmatrix} 1 & 0 \\ 1 & 1 \\ 1 & 2 \\ 1 & 4 \end{bmatrix}}_{A} \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{\alpha} \\ \textcolor{red}{\beta} \end{bmatrix} = \underbrace{\begin{bmatrix} 1 \\ 3 \\ -1 \\ 2 \end{bmatrix}}_{\vec{y}} \]
De to første likningene gir \( {\textcolor{blue}{\alpha} = 1} \) og \( {\textcolor{red}{\beta} = 2}\text{,} \) men da stemmer ikke den tredje: \[ 1 + 2 \cdot 2 = 5 \neq -1 \]Systemet har altså ingen løsning.
3. Sett opp normallikningene Vi velger derfor \( \textcolor{blue}{\alpha} \) og \( \textcolor{red}{\beta} \) slik at summen av kvadratene av avvikene i punktene \( (x_i, y_i) \) blir minst mulig: \[ \sum_{i=1}^{4} \big(y_i - \textcolor{blue}{\alpha} - \textcolor{red}{\beta}\,x_i\big)^2 \]
Dette kalles minste kvadraters metode, og løsningen er den som oppfyller normallikningene: \[ A^T A \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{\alpha} \\ \textcolor{red}{\beta} \end{bmatrix} = A^T \vec{y} \]\( A^T \) er den transponerte matrisen, der radene i \( A \) blir kolonner, som i videoen Ligning med matrise.
4. Regn ut matrisene Vi ganger rader med kolonner, som i videoen Multiplikasjon: \[ \begin{aligned} A^T A &= \begin{bmatrix} 1 & 1 & 1 & 1 \\ 0 & 1 & 2 & 4 \end{bmatrix} \begin{bmatrix} 1 & 0 \\ 1 & 1 \\ 1 & 2 \\ 1 & 4 \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} 4 & 7 \\ 7 & 21 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
På samme måte for høyresiden: \[ A^T \vec{y} = \begin{bmatrix} 1 & 1 & 1 & 1 \\ 0 & 1 & 2 & 4 \end{bmatrix} \begin{bmatrix} 1 \\ 3 \\ -1 \\ 2 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 5 \\ 9 \end{bmatrix} \]
Normallikningene er altså to likninger med to ukjente: \[ \begin{bmatrix} 4 & 7 \\ 7 & 21 \end{bmatrix} \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{\alpha} \\ \textcolor{red}{\beta} \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 5 \\ 9 \end{bmatrix} \]
Løsningen kan vi skrive med den inverse matrisen, og den gir linjen som passer best. Oppgaven ber oss ikke regne den ut: \[ \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{\alpha} \\ \textcolor{red}{\beta} \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 4 & 7 \\ 7 & 21 \end{bmatrix}^{-1} \begin{bmatrix} 5 \\ 9 \end{bmatrix} \]

MEK2000 ordinær eksamen 2019

Oppgave 4

Funksjonen f f er definert ved uttrykket
f(t)=t2−π t+π0≤t≤π f(t) = t^2 - \pi\,t + \pi \qquad 0 \le t \le \pi
Vi ønsker å bestemme en fourier-sinusrekke som representerer funksjonen f. f\text{.}

Oppgave 4a)

Skisser grafen til den odde halvperiodiske utvidelsen til f f i intervallet −3π≤t<3π. {-3\pi \le t < 3\pi}\text{.} Regn ut summen av fourier-sinusrekka når t=2π−1 {t = 2\pi - 1} og når t=2π. {t = 2\pi}\text{.}
Vis løsning på oppgave 4a
Svar
Skissen står i løsningen, og summen av sinusrekka er:
t=2π−1: −1t=2π: 0‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} t = 2\pi - 1&: \ -1 \\ t = 2\pi&: \ 0 \end{aligned}}}
Sinusrekka til \( f \) er fourierrekka til den odde utvidelsen, som har periode \( 2\pi\text{.} \) Vi tegner utvidelsen og finner summen med regelen for hva rekka konvergerer mot.
1. Lag den odde utvidelsen En funksjon \( g \) er odde når grafen er speilet gjennom origo: \[ g(-t) = -g(t) \]
Den odde halvperiodiske utvidelsen \( g \) er \( f \) på \( (0, \pi)\text{,} \) speilet på \( {(-\pi, 0)}\text{,} \) og gjentatt med periode \( 2\pi\text{:} \) \[ g(t) = \begin{cases} f(t), & 0 < t < \pi \\ -f(-t), & -\pi < t < 0 \end{cases} \]
Vi regner ut noen verdier av \( f \) til skissen: \[ \begin{aligned} f(0) &= 0 - 0 + \pi = \pi \\ f(\pi) &= \pi^2 - \pi^2 + \pi = \pi \\ f\left(\dfrac{\pi}{2}\right) &= \dfrac{\pi^2}{4} - \dfrac{\pi^2}{2} + \pi = \pi - \dfrac{\pi^2}{4} \end{aligned} \]
\( f \) er altså en parabel som starter og slutter i \( \pi\text{,} \) med bunnpunkt midt i intervallet. Siden \( {\pi < 4}\text{,} \) er \( {\dfrac{\pi^2}{4} < \pi}\text{,} \) så bunnpunktet ligger over \( {t\text{-aksen.}} \)
2. Tegn grafen På hvert intervall der \( g \) er speilet, ligger buen under \( {t\text{-aksen,}} \) og i hvert multiplum av \( \pi \) hopper grafen mellom \( {-\pi} \) og \( \pi\text{:} \)
3. Finn summen der grafen er sammenhengende Vi kaller summen av sinusrekka \( S(t)\text{.} \) Der \( g \) er kontinuerlig, er \( {S(t) = g(t)}\text{.} \) Der \( g \) har et sprang, er summen gjennomsnittet av grenseverdiene fra venstre og høyre: \[ S(t) = \dfrac{\textcolor{blue}{g(t^-)} + \textcolor{red}{g(t^+)}}{2} \]Et sprang er der grafen hopper, som i det første eksempelet i videoen Hva er en kontinuerlig funksjon.
\( {2\pi - 1} \) ligger inni intervallet \( (\pi, 2\pi)\text{,} \) der \( g \) er kontinuerlig. Vi går én periode tilbake, til \( {-1}\text{,} \) og bruker at \( g \) er odde: \[ \begin{aligned} S(2\pi - 1) &= g(-1) \\ &= -f(1) \\ &= -(1^2 - \pi \cdot 1 + \pi) \\ &= -1 \end{aligned} \]
4. Finn summen i spranget I \( {t = 2\pi} \) hopper \( g \) fra \( {-\pi} \) til \( \pi\text{,} \) akkurat som i \( {t = 0}\text{:} \) \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{g(2\pi^-)} &= \textcolor{blue}{-f(0) = -\pi} \\ \textcolor{red}{g(2\pi^+)} &= \textcolor{red}{f(0) = \pi} \end{aligned} \]
Gjennomsnittet er: \[ S(2\pi) = \dfrac{\textcolor{blue}{-\pi} + \textcolor{red}{\pi}}{2} = 0 \]
Kontroll: Hvert ledd i sinusrekka har faktoren \( {\sin(2\pi n) = 0}\text{,} \) så summen i \( {t = 2\pi} \) må bli \( 0\text{.} \)

Oppgave 4b)

Sett opp beregningsklare uttrykk for koeffisientene til fourier-sinusrekka til f. f\text{.} Hvilken integrasjonsteknikk ville du ha brukt for å regne ut koeffisientene?
Vis løsning på oppgave 4b
Svar
Koeffisientene, som vi regner ut med delvis integrasjon to ganger, er:
bn=2π∫0π(t2−πt+π)sin⁡(nt)dt‾‾ \underline{\underline{b_n = \dfrac{2}{\pi} \int_0^{\pi} (t^2 - \pi t + \pi) \sin(nt) dt}}
Koeffisientene i en sinusrekke er integraler av \( f \) ganget med sinus. Vi setter inn \( f \) og intervallet, og ser hvilken teknikk integralet trenger.
1. Skriv opp formelen Sinusrekka til en funksjon på \( {0 \le t \le \textcolor{blue}{L}} \) er: \[ \sum_{n=1}^{\infty} b_n \sin\left(\dfrac{n\pi t}{\textcolor{blue}{L}}\right) \]
Koeffisientene er: \[ b_n = \dfrac{2}{\textcolor{blue}{L}} \int_0^{\textcolor{blue}{L}} \textcolor{red}{f(t)} \sin\left(\dfrac{n\pi t}{\textcolor{blue}{L}}\right) dt \]
Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{L} &= \textcolor{blue}{\pi} \\ \textcolor{red}{f(t)} &= \textcolor{red}{t^2 - \pi t + \pi} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, blir \( {\dfrac{n\pi t}{\textcolor{blue}{\pi}} = nt}\text{,} \) og vi får for \( {n = 1, 2, 3, \ldots}\text{:} \) \[ b_n = \dfrac{2}{\textcolor{blue}{\pi}} \int_0^{\textcolor{blue}{\pi}} \textcolor{red}{(t^2 - \pi t + \pi)} \sin(nt)\,dt \]Dette er beregningsklart: det som står igjen, er å regne ut integralet.
2. Velg integrasjonsteknikk Integranden er et polynom ganget med \( \sin(nt)\text{.} \) Da bruker vi delvis integrasjon, som forteller oss at: \[ \int \textcolor{red}{u}\,\textcolor{green}{v'}\,dt = \textcolor{red}{u}\,\textcolor{green}{v} - \int \textcolor{red}{u'}\,\textcolor{green}{v}\,dt \]Hvis du er usikker på metoden, kan du se eksempelet med \( \int x \sin x\,dx \) i videoen Delvis integrasjon.
Vi velger polynomet som \( \textcolor{red}{u}\text{,} \) siden det blir enklere når vi deriverer det. Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{u} &= \textcolor{red}{t^2 - \pi t + \pi} \\ \textcolor{red}{u'} &= \textcolor{red}{2t - \pi} \\ \textcolor{green}{v'} &= \textcolor{green}{\sin(nt)} \\ \textcolor{green}{v} &= \textcolor{green}{-\dfrac{\cos(nt)}{n}} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} &\int \textcolor{red}{(t^2 - \pi t + \pi)}\,\textcolor{green}{\sin(nt)}\,dt \\ &= \textcolor{red}{(t^2 - \pi t + \pi)} \cdot \textcolor{green}{\left(-\dfrac{\cos(nt)}{n}\right)} \\ &\quad - \int \textcolor{red}{(2t - \pi)} \cdot \textcolor{green}{\left(-\dfrac{\cos(nt)}{n}\right)}\,dt \end{aligned} \]
Rydder vi fortegnene, får vi: \[ \begin{aligned} &\int (t^2 - \pi t + \pi)\sin(nt)\,dt \\ &= -(t^2 - \pi t + \pi)\,\dfrac{\cos(nt)}{n} \\ &\quad + \int (2t - \pi)\,\dfrac{\cos(nt)}{n}\,dt \end{aligned} \]
Integralet som står igjen, har polynomet \( {\textcolor{red}{2t - \pi}}\text{.} \) Vi bruker derfor delvis integrasjon én gang til. Da er polynomet derivert to ganger blitt konstanten \( 2\text{,} \) og integralet av \( 2 \) ganget med sinus eller cosinus regner vi ut direkte.