Hopp til hovedinnholdet

Universitetseksamen etter tema

Øv på ett tema om gangen med oppgavene fra universitetseksamenene vi har lagt ut, foreløpig NTNU Matematikk 1, NTNU Matematikk 3, OsloMet Matte 2000 og OsloMet Matte 3000. Velg område og tema, så henter vi oppgavene fra alle settene. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.

Område

Emne

Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.

51 oppgaver i OsloMet Matte 2000 · viser 21–30

Oppgavene

MEK2000 konteeksamen 2023

Oppgave 5

Denne funksjonen er gitt:
f(x)=x1/3 f(x) = x^{1/3}
Figuren under viser et plott av funksjonen – sammen med Taylor-polynomene av grad 0, 1 og 2 omkring x=8. {x = 8}\text{.}

Oppgave 5a)

Vis hvordan vi kan komme fram til at Taylor-polynomet av grad n=2 {n = 2} omkring x=8 {x = 8} er
p2(x)=2+112(x−8)−1288(x−8)2 \begin{aligned} p_2(x) = 2 &+ \dfrac{1}{12}(x - 8) \\ &- \dfrac{1}{288}(x - 8)^2 \end{aligned}
Vis løsning på oppgave 5a
Svar
p2(x)=2+112(x−8)−1288(x−8)2‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} p_2(x) = 2 &+ \dfrac{1}{12}(x - 8) \\ &- \dfrac{1}{288}(x - 8)^2 \end{aligned}}}
Vi finner \( f(8)\text{,} \) \( f'(8) \) og \( f''(8) \) og setter dem inn i formelen for taylorpolynomet. Siden \( {8 = 2^3}\text{,} \) blir potensene av \( 8 \) enkle.
1. Skriv opp formelen Taylorpolynomet av grad 2 omkring \( {x = a} \) er, som i videoen Taylor & Mclauren polynomer DEL 2: \[ \begin{aligned} p_2(x) = \textcolor{blue}{f(a)} &+ \textcolor{red}{f'(a)}(x - a) \\ &+ \dfrac{\textcolor{green}{f''(a)}}{2!}(x - a)^2 \end{aligned} \]Her er \( {a = 8}\text{.} \)
2. Deriver to ganger Potensregelen forteller oss at: \[ \left(x^n\right)' = n\,x^{n-1} \]Du ser den brukt på \( {\sqrt[3]{x} = x^{1/3}} \) i videoen Derivasjonsregler/​Formler.
Med \( {n = \dfrac{1}{3}} \) og så \( {n = -\dfrac{2}{3}} \) får vi: \[ \begin{aligned} f(x) &= x^{\tfrac{1}{3}} \\ f'(x) &= \dfrac{1}{3}x^{-\tfrac{2}{3}} \\ f''(x) &= \dfrac{1}{3} \cdot \left(-\dfrac{2}{3}\right)x^{-\tfrac{5}{3}} = -\dfrac{2}{9}x^{-\tfrac{5}{3}} \end{aligned} \]
3. Regn ut verdiene i 8 Siden \( {8^{\tfrac{1}{3}} = 2}\text{,} \) er: \[ \begin{aligned} 8^{-\tfrac{2}{3}} &= \dfrac{1}{2^2} = \dfrac{1}{4} \\ 8^{-\tfrac{5}{3}} &= \dfrac{1}{2^5} = \dfrac{1}{32} \end{aligned} \]
Det gir oss: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{f(8)} &= \textcolor{blue}{2} \\ \textcolor{red}{f'(8)} &= \dfrac{1}{3} \cdot \dfrac{1}{4} = \textcolor{red}{\dfrac{1}{12}} \\ \textcolor{green}{f''(8)} &= -\dfrac{2}{9} \cdot \dfrac{1}{32} = \textcolor{green}{-\dfrac{1}{144}} \end{aligned} \]
4. Sett inn i formelen Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} p_2(x) &= \textcolor{blue}{2} + \textcolor{red}{\dfrac{1}{12}}(x - 8) \\ &\quad + \dfrac{\textcolor{green}{-\tfrac{1}{144}}}{2}(x - 8)^2 \\ &= 2 + \dfrac{1}{12}(x - 8) \\ &\quad - \dfrac{1}{288}(x - 8)^2 \end{aligned} \]

Oppgave 5b)

Bruk p2(x) p_2(x) til å estimere 103. \sqrt[3]{10}\text{.} Bruk også formelen for feilleddet til å avgjøre om estimatet er for stort eller for lite.
Vis løsning på oppgave 5b
Svar
Avrundet til tre desimaler:
103≈15572≈2,153‾‾ \underline{\underline{\sqrt[3]{10} \approx \dfrac{155}{72} \approx 2{,}153}}
Estimatet er for lite‾‾ \underline{\underline{\text{Estimatet er for lite}}}
Selv om du ikke fikk til a), kan du løse denne: \( p_2(x) \) står i oppgaveteksten.
Siden \( {\sqrt[3]{10} = f(10)}\text{,} \) setter vi \( {x = 10} \) inn i \( p_2\text{.} \) Fortegnet til feilleddet sier om estimatet er for stort eller for lite.
1. Regn ut estimatet I a) fant vi: \[ \begin{aligned} p_2(x) = 2 &+ \dfrac{1}{12}(x - 8) \\ &- \dfrac{1}{288}(x - 8)^2 \end{aligned} \]
Med \( {x = 10} \) er \( {x - 8 = 2}\text{:} \) \[ \begin{aligned} p_2(10) &= 2 + \dfrac{1}{12} \cdot 2 - \dfrac{1}{288} \cdot 2^2 \\ &= 2 + \dfrac{1}{6} - \dfrac{1}{72} \\ &= \dfrac{144 + 12 - 1}{72} = \dfrac{155}{72} \end{aligned} \]
Avrundet til tre desimaler er estimatet: \[ \sqrt[3]{10} \approx \dfrac{155}{72} \approx 2{,}153 \]
2. Skriv opp feilleddet Formelen for feilleddet forteller oss at det finnes et tall \( \textcolor{magenta}{c} \) mellom \( 8 \) og \( x \) slik at: \[ \begin{aligned} f(x) &= p_2(x) + R_2(x) \\ R_2(x) &= \dfrac{f'''(\textcolor{magenta}{c})}{3!}(x - 8)^3 \end{aligned} \]
3. Finn fortegnet I a) fant vi \( {f''(x) = -\dfrac{2}{9}x^{-\tfrac{5}{3}}}\text{.} \) Vi deriverer en gang til med potensregelen, som i videoen Derivasjonsregler/​Formler: \[ f'''(x) = -\dfrac{2}{9} \cdot \left(-\dfrac{5}{3}\right)x^{-\tfrac{8}{3}} = \dfrac{10}{27}x^{-\tfrac{8}{3}} \]
Tallet \( \textcolor{magenta}{c} \) ligger mellom \( 8 \) og \( 10\text{,} \) så \( {\textcolor{magenta}{c} > 0} \) og: \[ f'''(\textcolor{magenta}{c}) = \dfrac{10}{27}\,\textcolor{magenta}{c}^{-\tfrac{8}{3}} > 0 \]
Med \( {x = 10} \) er også \( {(10 - 8)^3 = 8 > 0}\text{,} \) så: \[ R_2(10) = \dfrac{f'''(\textcolor{magenta}{c})}{6} \cdot 8 > 0 \]
Feilleddet er positivt, så den sanne verdien er større enn estimatet: \[ \sqrt[3]{10} = p_2(10) + R_2(10) > p_2(10) \]Estimatet er altså for lite.
Kontroll: \( {155^3 = 3\,723\,875} \) og \( {10 \cdot 72^3 = 3\,732\,480}\text{,} \) så \( {\left(\tfrac{155}{72}\right)^3 < 10}\text{.} \)

MEK2000 konteeksamen 2023

Oppgave 6

Oppgave 6a)

Avgjør om denne rekken konvergerer:
∑n=1∞1n3+1 \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1}{\sqrt{n^3 + 1}}
Vis løsning på oppgave 6a
Svar
Leddene er mindre enn leddene i p-rekken med p=32>1: {p = \dfrac{3}{2} > 1}\text{:}
Rekken konvergerer‾‾ \underline{\underline{\text{Rekken konvergerer}}}
For store \( n \) ligner leddene på \( \dfrac{1}{n^{3/2}}\text{.} \) Vi sammenligner derfor med p-rekken med \( {p = \dfrac{3}{2}}\text{.} \)
1. Sammenlign leddene Fjerner vi \( 1 \) under rottegnet, blir nevneren mindre: \[ \sqrt{n^3 + 1} > \sqrt{n^3} = n^{\tfrac{3}{2}} \]
En mindre nevner gir en større brøk, så for alle \( {n \ge 1}\text{:} \) \[ 0 < \dfrac{1}{\sqrt{n^3 + 1}} < \textcolor{blue}{\dfrac{1}{n^{3/2}}} \]
2. Bruk p-rekketesten P-rekketesten forteller oss at: \[ \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1}{n^p} \text{ konvergerer når } p > 1 \]Den ser du i videoen Integraltest & P-rekker.
Her er \( {p = \dfrac{3}{2} > 1}\text{,} \) så: \[ \sum_{n=1}^{\infty} \textcolor{blue}{\dfrac{1}{n^{3/2}}} \text{ konvergerer} \]
3. Bruk sammenligningstesten Sammenligningstesten forteller oss at, for rekker med positive ledd: \[ \begin{aligned} &0 < a_n \le \textcolor{blue}{b_n} \text{ og } \sum \textcolor{blue}{b_n} \text{ konvergerer} \\ &\Rightarrow \ \sum a_n \text{ konvergerer} \end{aligned} \]Det ser du i videoen Sammenligning & P-rekker Oppgave2.
Her er \( {a_n = \dfrac{1}{\sqrt{n^3 + 1}}} \) og \( {\textcolor{blue}{b_n} = \textcolor{blue}{\dfrac{1}{n^{3/2}}}}\text{,} \) og begge kravene holder. Det gir oss: \[ \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1}{\sqrt{n^3 + 1}} \text{ konvergerer} \]

Oppgave 6b)

Vis at Fourier-rekken for den periodiske funksjonen
f(t)=∣t∣fort∈[−π,π)ogf(t+2π)=f(t) \begin{aligned} &f(t) = |t| \quad \text{for} \quad t \in [-\pi, \pi) \\ &\text{og} \quad f(t + 2\pi) = f(t) \end{aligned}
er
S(t)=π2−4π∑n=0∞1(2n+1)2⋅cos⁡((2n+1)t) \begin{aligned} S(t) = \dfrac{\pi}{2} &- \dfrac{4}{\pi}\sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{1}{(2n+1)^2} \\ &\cdot \cos\big((2n+1)t\big) \end{aligned}
Hva konvergerer denne rekken mot når t=π? {t = \pi}\text{?}
Vis løsning på oppgave 6b
Svar
f f er like, så rekken har bare cosinusledd, og f f er kontinuerlig i t=π: {t = \pi}\text{:}
S(t)=π2−4π∑n=0∞1(2n+1)2⋅cos⁡((2n+1)t)‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} S(t) = \dfrac{\pi}{2} &- \dfrac{4}{\pi}\sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{1}{(2n+1)^2} \\ &\cdot \cos\big((2n+1)t\big) \end{aligned}}}
S(π)=π‾‾ \underline{\underline{S(\pi) = \pi}}
Funksjonen er like, så rekken har bare cosinusledd. Vi regner ut koeffisientene med delvis integrasjon og ser at grafen er sammenhengende i \( {t = \pi}\text{.} \)
1. Tegn en skisse Vi tegner \( f \) først. På \( {[-\pi, \pi)} \) er grafen en V, og den gjentar seg med periode \( 2\pi\text{:} \)
Grafen er symmetrisk om den loddrette aksen, så \( f \) er en like funksjon: \[ f(-t) = f(t) \]
2. Skriv opp fourierrekken Fourierrekken til en funksjon med periode \( 2\pi \) er: \[ \begin{aligned} S(t) = \dfrac{\textcolor{blue}{a_0}}{2} &+ \sum_{n=1}^{\infty}\Big(\textcolor{red}{a_n}\cos(nt) \\ &+ b_n\sin(nt)\Big) \end{aligned} \]
Koeffisientene er: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{a_n} &= \dfrac{1}{\pi}\int_{-\pi}^{\pi} f(t)\cos(nt)\,dt \\ b_n &= \dfrac{1}{\pi}\int_{-\pi}^{\pi} f(t)\sin(nt)\,dt \end{aligned} \]
Over et symmetrisk intervall gjelder: \[ \begin{aligned} g \text{ odde:} \quad \int_{-\pi}^{\pi} g(t)\,dt &= 0 \\ g \text{ like:} \quad \int_{-\pi}^{\pi} g(t)\,dt &= 2\int_{0}^{\pi} g(t)\,dt \end{aligned} \]
\( f \) og cosinus er like og sinus er odde, så \( f(t)\sin(nt) \) er odde og \( f(t)\cos(nt) \) like. På \( [0, \pi] \) er \( {f(t) = t}\text{.} \) Det gir oss: \[ b_n = 0, \qquad \textcolor{red}{a_n} = \dfrac{2}{\pi}\int_{0}^{\pi} t\cos(nt)\,dt \]
3. Regn ut den første koeffisienten Med \( {n = 0} \) er \( {\cos 0 = 1}\text{:} \) \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a_0} &= \dfrac{2}{\pi}\int_{0}^{\pi} t\,dt = \dfrac{2}{\pi}\left[\dfrac{t^2}{2}\right]_{0}^{\pi} \\ &= \dfrac{2}{\pi} \cdot \dfrac{\pi^2}{2} = \textcolor{blue}{\pi} \end{aligned} \]
4. Regn ut de andre koeffisientene For \( {n \ge 1} \) bruker vi delvis integrasjon. Den forteller oss at: \[ \int u\,v'\,dt = u\,v - \int u'\,v\,dt \]Hvis du er usikker på metoden, kan du se videoen Delvis integrasjon.
Her er: \[ \begin{aligned} u &= t & u' &= 1 \\ v' &= \cos(nt) & v &= \dfrac{\sin(nt)}{n} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} &\int_{0}^{\pi} t\cos(nt)\,dt \\ &= \left[\dfrac{t\sin(nt)}{n}\right]_{0}^{\pi} - \int_{0}^{\pi} \dfrac{\sin(nt)}{n}\,dt \\ &= 0 + \left[\dfrac{\cos(nt)}{n^2}\right]_{0}^{\pi} = \dfrac{\cos(n\pi) - 1}{n^2} \end{aligned} \]
Her brukte vi at \( {\sin(n\pi) = 0}\text{,} \) og at \( {-\dfrac{\cos(nt)}{n}} \) er en antiderivert til \( \sin(nt)\text{,} \) så minuset foran integralet blir pluss.
Med \( {\cos(n\pi) = (-1)^n} \) gir det oss: \[ \textcolor{red}{a_n} = \dfrac{2}{\pi} \cdot \dfrac{(-1)^n - 1}{n^2} \]
For partall \( n \) er telleren \( 0\text{,} \) og for oddetall \( n \) er den \( {-2}\text{:} \) \[ \textcolor{red}{a_n} = \begin{cases} 0, & n \text{ partall} \\ -\dfrac{4}{\pi n^2}, & n \text{ oddetall} \end{cases} \]
5. Sett sammen rekken Bare oddetallene gir ledd. Vi skriver dem som \( {2n + 1} \) med \( {n = 0, 1, 2, \ldots}\text{,} \) så: \[ \textcolor{red}{a_{2n+1}} = -\dfrac{4}{\pi(2n+1)^2} \]
Plugger vi inn \( \textcolor{blue}{a_0} \) og \( {\textcolor{red}{a_{2n+1}}} \) og trekker \( {-\dfrac{4}{\pi}} \) utenfor summen, får vi: \[ \begin{aligned} S(t) = \dfrac{\textcolor{blue}{\pi}}{2} &- \dfrac{4}{\pi}\sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{1}{(2n+1)^2} \\ &\cdot \cos\big((2n+1)t\big) \end{aligned} \]
6. Finn hva rekken konvergerer mot Er \( f \) periodisk og stykkevis glatt, som her, konvergerer fourierrekken mot \( f(t) \) der \( f \) er kontinuerlig. Der \( f \) hopper, konvergerer den mot gjennomsnittet av grenseverdiene fra venstre og høyre: \[ S(t) = \dfrac{f(t^-) + f(t^+)}{2} \]
Skissen viser at grafen henger sammen i \( {t = \pi}\text{,} \) som i videoen Hva er en kontinuerlig funksjon. Fra venstre går \( |t| \) mot \( \pi\text{,} \) og fra høyre starter neste periode i \( {f(-\pi) = \pi}\text{:} \) \[ S(\pi) = \dfrac{\pi + \pi}{2} = \pi \]

MEK2000 konteeksamen 2021

Oppgave 1

Løs initialverdiproblemet
xn+2−4xn+1+4xn=0 x_{n+2} - 4x_{n+1} + 4x_n = 0
med initialbetingelsene x0=1, {x_0 = 1}\text{,} x1=4. {x_1 = 4}\text{.}
Vis løsning på oppgave 1

Svar

Løsningen av initialverdiproblemet er:
xn=(n+1)⋅2n‾‾ \underline{\underline{x_n = (n + 1) \cdot 2^n}}
Dette er en lineær, homogen differenslikning med konstante koeffisienter. Vi løser den karakteristiske likningen og finner konstantene fra initialbetingelsene.
1. Finn den karakteristiske likningen Vi prøver med \( {x_n = r^n}\text{.} \) Setter vi det inn i likningen, får vi: \[ r^{n+2} - 4r^{n+1} + 4r^n = 0 \]
Vi deler på \( r^n \) og får den karakteristiske likningen: \[ r^2 - 4r + 4 = 0 \]
Venstresiden er andre kvadratsetning baklengs: \[ (\textcolor{blue}{a} - \textcolor{red}{b})^2 = \textcolor{blue}{a}^2 - 2\textcolor{blue}{a}\textcolor{red}{b} + \textcolor{red}{b}^2 \]Hvis du er usikker på hvordan vi går baklengs, kan du se videoen Kvadratsetningene.
Med \( {\textcolor{blue}{a} = \textcolor{blue}{r}} \) og \( {\textcolor{red}{b} = \textcolor{red}{2}} \) får vi: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{r}^2 - 2 \cdot \textcolor{blue}{r} \cdot \textcolor{red}{2} + \textcolor{red}{2}^2 &= 0 \\ (\textcolor{blue}{r} - \textcolor{red}{2})^2 &= 0 \end{aligned} \]
Likningen har bare én rot, en dobbeltrot: \[ r = \textcolor{red}{2} \]
2. Skriv opp den generelle løsningen Har den karakteristiske likningen to ulike røtter \( r_1 \) og \( r_2\text{,} \) er den generelle løsningen: \[ x_n = C r_1^n + D r_2^n \]
Har den en dobbeltrot \( r\text{,} \) er den generelle løsningen: \[ x_n = (C + Dn)\, r^n \]
Her har vi dobbeltroten \( {r = \textcolor{red}{2}}\text{,} \) så: \[ x_n = (C + Dn) \cdot \textcolor{red}{2}^n \]
3. Bruk initialbetingelsene Vi setter inn \( {n = 0} \) og bruker \( {x_0 = 1}\text{:} \) \[ x_0 = (C + D \cdot 0) \cdot 2^0 = C = 1 \]
Vi setter inn \( {n = 1} \) og bruker \( {x_1 = 4}\text{:} \) \[ \begin{aligned} (C + D) \cdot 2 &= 4 \\ 1 + D &= 2 \\ D &= 1 \end{aligned} \]
Plugger vi \( {C = 1} \) og \( {D = 1} \) inn, får vi: \[ x_n = (1 + 1 \cdot n) \cdot 2^n = (n + 1) \cdot 2^n \]
Kontroll: Likningen gir \( {x_2 = 4 \cdot 4 - 4 \cdot 1 = 12}\text{,} \) og formelen gir \( {x_2 = (2 + 1) \cdot 2^2 = 12}\text{.} \)

MEK2000 konteeksamen 2021

Oppgave 2

La f(x,y)=xyex−y2. {f(x, y) = xye^{x - y^2}}\text{.}

Oppgave 2a)

I hvilken retning vokser f f raskest i punktet (0,1)? (0, 1)\text{?}
Vis løsning på oppgave 2a
Svar
f f vokser raskest i retningen til gradienten, altså i positiv x-retning: {x\text{-retning:}}
∇f(0,1)=(1e, 0)‾‾ \underline{\underline{\nabla f(0, 1) = \left(\dfrac{1}{e},\ 0\right)}}
Gradienten peker i retningen der \( f \) vokser raskest. Vi finner derfor de partielle deriverte og setter inn punktet.
1. Deriver med hensyn på x Når vi deriverer med hensyn på \( x\text{,} \) er \( y \) en konstant. Da er \( f \) konstanten \( y \) ganget med produktet \( {\textcolor{red}{x} \cdot \textcolor{blue}{e^{x - y^2}}}\text{,} \) og produktregelen forteller oss at: \[ (\textcolor{red}{u} \cdot \textcolor{blue}{v})' = \textcolor{red}{u'} \cdot \textcolor{blue}{v} + \textcolor{red}{u} \cdot \textcolor{blue}{v'} \]Hvis du er usikker på produktregelen, kan du se videoen Produktregelen.
Kjernen \( {x - y^2} \) har derivert \( 1 \) med hensyn på \( x\text{,} \) så \( {e^{x - y^2}} \) derivert blir seg selv, som i videoen Kritisk punkt eksempel. Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{u} &= \textcolor{red}{x} & \textcolor{red}{u'} &= \textcolor{red}{1} \\ \textcolor{blue}{v} &= \textcolor{blue}{e^{x - y^2}} & \textcolor{blue}{v'} &= \textcolor{blue}{e^{x - y^2}} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn og ganger med \( y\text{,} \) får vi: \[ \begin{aligned} \dfrac{\partial f}{\partial x} &= y\left(\textcolor{red}{1} \cdot \textcolor{blue}{e^{x - y^2}} + \textcolor{red}{x} \cdot \textcolor{blue}{e^{x - y^2}}\right) \\ &= y(1 + x)e^{x - y^2} \end{aligned} \]
2. Deriver med hensyn på y Nå er \( x \) en konstant, og vi bruker produktregelen på \( {\textcolor{red}{y} \cdot \textcolor{blue}{e^{x - y^2}}}\text{.} \) Kjernen har derivert \( {-2y} \) med hensyn på \( y\text{.} \) Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{u} &= \textcolor{red}{y} & \textcolor{red}{u'} &= \textcolor{red}{1} \\ \textcolor{blue}{v} &= \textcolor{blue}{e^{x - y^2}} & \textcolor{blue}{v'} &= \textcolor{blue}{-2y\,e^{x - y^2}} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn og ganger med \( x\text{,} \) får vi: \[ \begin{aligned} \dfrac{\partial f}{\partial y} &= x\left(\textcolor{red}{1} \cdot \textcolor{blue}{e^{x - y^2}} + \textcolor{red}{y} \cdot \textcolor{blue}{(-2y)e^{x - y^2}}\right) \\ &= x(1 - 2y^2)e^{x - y^2} \end{aligned} \]
3. Sett inn punktet I \( (0, 1) \) er \( {e^{x - y^2} = e^{-1}}\text{,} \) så: \[ \begin{aligned} \dfrac{\partial f}{\partial x}(0, 1) &= 1 \cdot (1 + 0)e^{-1} = \dfrac{1}{e} \\ \dfrac{\partial f}{\partial y}(0, 1) &= 0 \cdot (1 - 2)e^{-1} = 0 \end{aligned} \]
Gradienten består av de partielle deriverte, som i videoen Hva er en gradient?: \[ \nabla f = \left(\dfrac{\partial f}{\partial x},\ \dfrac{\partial f}{\partial y}\right) \]
I punktet er den: \[ \nabla f(0, 1) = \left(\dfrac{1}{e},\ 0\right) \]
4. Forklar retningen Den retningsderiverte i retning \( \vec{v} \) er gradienten ganget med \( \vec{v} \) delt på lengden, som i videoen Oppgave 1B - Matte 2000 Eksamen Høst 2023 (OsloMet): \[ R_D = \nabla f \cdot \dfrac{\vec{v}}{|\vec{v}|} \]
Skalarproduktet er lengdene ganget med \( \cos\theta\text{,} \) der \( \theta \) er vinkelen mellom vektorene, og \( \dfrac{\vec{v}}{|\vec{v}|} \) har lengde \( 1\text{.} \) Det gir oss: \[ R_D = |\nabla f| \cdot 1 \cdot \cos\theta \]
\( \cos\theta \) er størst, lik \( 1\text{,} \) når \( {\theta = 0}\text{.} \) \( f \) vokser altså raskest når \( \vec{v} \) peker samme vei som gradienten: \[ \left(\dfrac{1}{e},\ 0\right) = \dfrac{1}{e}\,(1, 0) \]

Oppgave 2b)

Finn de stasjonære punktene til f f ved regning.
Vis løsning på oppgave 2b
Svar
f f har tre stasjonære punkter:
(0,0)og(−1,±22)‾‾ \underline{\underline{(0, 0) \quad \text{og} \quad \left(-1, \pm\dfrac{\sqrt{2}}{2}\right)}}
Vi bruker de partielle deriverte fra a).
I et stasjonært punkt er begge de partielle deriverte null. Vi setter dem lik null og bruker at \( {e^{x - y^2}} \) aldri er null.
1. Sett gradienten lik null I a) fant vi de partielle deriverte: \[ \begin{aligned} \dfrac{\partial f}{\partial x} &= y(1 + x)e^{x - y^2} \\ \dfrac{\partial f}{\partial y} &= x(1 - 2y^2)e^{x - y^2} \end{aligned} \]
I et stasjonært punkt er begge de partielle deriverte null, som i videoen Kritisk punkt eksempel: \[ \dfrac{\partial f}{\partial x} = 0 \quad \text{og} \quad \dfrac{\partial f}{\partial y} = 0 \]
\( {e^{x - y^2}} \) er alltid positiv, så den blir aldri \( 0\text{.} \) Da må: \[ \begin{aligned} \textcolor{darkorange}{y}(\textcolor{magenta}{1 + x}) &= 0 \\ x(1 - 2y^2) &= 0 \end{aligned} \]
Et produkt er null bare når en av faktorene er null. Den første likningen gir derfor to tilfeller: \[ \textcolor{darkorange}{y = 0} \quad \text{eller} \quad \textcolor{magenta}{x = -1} \]
2. Løs de to tilfellene Med \( {\textcolor{darkorange}{y = 0}} \) gir den andre likningen: \[ x(1 - 2 \cdot \textcolor{darkorange}{0}^2) = x = 0 \]
Med \( {\textcolor{magenta}{x = -1}} \) gir den andre likningen: \[ \begin{aligned} \textcolor{magenta}{-1} \cdot (1 - 2y^2) &= 0 \\ y^2 &= \dfrac{1}{2} \\ y &= \pm\dfrac{1}{\sqrt{2}} = \pm\dfrac{\sqrt{2}}{2} \end{aligned} \]

Oppgave 2c)

Figur 1 viser nivåkurver og gradienter til funksjonen f. f\text{.} Bruk Figur 1 til å klassifisere de stasjonære punktene til f. f\text{.}
Vis løsning på oppgave 2c
Svar
Figur 1 viser at:
(0,0):sadelpunkt(−1,22):lokalt minimum(−1,−22):lokalt maksimum‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} (0, 0)&: \text{sadelpunkt} \\ \left(-1, \dfrac{\sqrt{2}}{2}\right)&: \text{lokalt minimum} \\ \left(-1, -\dfrac{\sqrt{2}}{2}\right)&: \text{lokalt maksimum} \end{aligned}}}
Vi bruker de stasjonære punktene fra b).
Gradienten peker dit \( f \) vokser raskest. Vi ser derfor om pilene rundt hvert punkt peker bort fra det, inn mot det eller begge deler.
1. Finn punktene i figuren I b) fant vi de stasjonære punktene: \[ (0, 0) \quad \text{og} \quad \left(-1, \pm\dfrac{\sqrt{2}}{2}\right) \]
Siden \( {\dfrac{\sqrt{2}}{2} \approx 0{,}71}\text{,} \) ligger de to punktene med \( {x = -1} \) ved \( {y \approx \pm 0{,}71}\text{:} \)
2. Les av pilene Pilene i figuren er gradienten \( \textcolor{blue}{\nabla f}\text{.} \)
Rundt \( {\left(-1, \dfrac{\sqrt{2}}{2}\right)} \) går nivåkurvene i løkker, og pilene \( \textcolor{blue}{\nabla f} \) peker bort fra punktet. \( f \) vokser uansett hvilken vei vi går, så punktet er et lokalt minimum. Hvis du er usikker på hva det betyr, kan du se videoen Hva er et kritisk punkt.
Rundt \( {\left(-1, -\dfrac{\sqrt{2}}{2}\right)} \) går nivåkurvene også i løkker, men pilene peker inn mot punktet. \( f \) avtar uansett hvilken vei vi går, så punktet er et lokalt maksimum.
Rundt origo ligger nivåkurvene som hyperbler i hver kvadrant, og aksene, der \( {f = 0}\text{,} \) skiller dem. Pilene peker bort fra origo i første og tredje kvadrant og inn mot aksene i andre og fjerde. \( f \) vokser altså i noen retninger og avtar i andre, så origo er et sadelpunkt, som i videoen Hva er et Sadelpunkt?.
Kontroll: Verdiene passer: \( {f\left(-1, \dfrac{\sqrt{2}}{2}\right) = -\dfrac{\sqrt{2}}{2}e^{-3/2}} \) er negativ, og \( {f\left(-1, -\dfrac{\sqrt{2}}{2}\right) = \dfrac{\sqrt{2}}{2}e^{-3/2}} \) er positiv.

MEK2000 konteeksamen 2021

Oppgave 3

La f f være den periodiske funksjonen definert som
f(t)=t,t∈[0,2π)f(t+2π)=f(t) \begin{aligned} f(t) &= t, \quad t \in [0, 2\pi) \\ f(t + 2\pi) &= f(t) \end{aligned}

Oppgave 3a)

Tegn grafen til funksjonen f f på intervallet [−4π,4π]. {[-4\pi, 4\pi]}\text{.}
Vis løsning på oppgave 3a
Svar
Grafen er en sagtann med fire tenner, hver fra 0 0 og opp mot 2π: 2\pi\text{:}
f(t)=t+4π pa˚ [−4π,−2π)f(t)=t+2π pa˚ [−2π,0)f(t)=t pa˚ [0,2π)f(t)=t−2π pa˚ [2π,4π)f(4π)=0‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} f(t) &= t + 4\pi \text{ på } [-4\pi, -2\pi) \\ f(t) &= t + 2\pi \text{ på } [-2\pi, 0) \\ f(t) &= t \text{ på } [0, 2\pi) \\ f(t) &= t - 2\pi \text{ på } [2\pi, 4\pi) \\ f(4\pi) &= 0 \end{aligned}}}
På \( [0, 2\pi) \) er grafen linja \( {f(t) = t}\text{,} \) og den gjentar seg for hver \( 2\pi\text{.} \) Vi tegner derfor én periode og flytter den til sidene.
1. Tegn én periode På \( [0, 2\pi) \) går grafen som en rett linje fra \( (0, 0) \) og opp mot \( (2\pi, 2\pi)\text{.} \) Endepunktet \( {t = 2\pi} \) er ikke med, så det får en åpen ring.
Perioden \( \textcolor{red}{2\pi} \) gir verdien der: \[ f(2\pi) = f(0 + \textcolor{red}{2\pi}) = f(0) = 0 \]
Grafen hopper altså ned til \( 0 \) i \( {t = 2\pi}\text{,} \) slik grafen hopper i videoen Hva er en kontinuerlig funksjon.
2. Flytt perioden til sidene Hvert stykke er linja flyttet et helt antall perioder. På \( [2\pi, 4\pi) \) er for eksempel: \[ f(t) = f(t - \textcolor{red}{2\pi}) = t - \textcolor{red}{2\pi} \]
Slik får vi: \[ f(t) = \begin{cases} t + \textcolor{red}{4\pi}, & -4\pi \le t < -2\pi \\ t + \textcolor{red}{2\pi}, & -2\pi \le t < 0 \\ t, & 0 \le t < 2\pi \\ t - \textcolor{red}{2\pi}, & 2\pi \le t < 4\pi \\ 0, & t = 4\pi \end{cases} \]
Grafen blir en sagtann med fire tenner, med fylte prikker på \( {t\text{-aksen}} \) og åpne ringer i høyden \( 2\pi\text{:} \)

Oppgave 3b)

Sett opp beregningsklare uttrykk for koeffisientene til Fourier-rekka til f. f\text{.} Finn også S(3π) S(3\pi) og S(0), S(0)\text{,} der S(t) S(t) betegner summen av Fourier-rekka til f. f\text{.}
Vis løsning på oppgave 3b
Svar
Med rekka på formen a0+∑(ancos⁡nt+bnsin⁡nt) {a_0 + \sum (a_n\cos nt + b_n\sin nt)} er:
a0=12π∫02πt dtan=1π∫02πtcos⁡(nt) dtbn=1π∫02πtsin⁡(nt) dt‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} a_0 &= \dfrac{1}{2\pi}\int_0^{2\pi} t\,dt \\ a_n &= \dfrac{1}{\pi}\int_0^{2\pi} t\cos(nt)\,dt \\ b_n &= \dfrac{1}{\pi}\int_0^{2\pi} t\sin(nt)\,dt \end{aligned}}}
S(3π)=π,S(0)=π‾‾ \underline{\underline{S(3\pi) = \pi, \quad S(0) = \pi}}
Vi bruker grafen fra a) når vi finner \( S(3\pi) \) og \( S(0)\text{.} \)
Koeffisientene er integraler over én periode, og på \( [0, 2\pi) \) er \( {f(t) = t}\text{.} \) Summen finner vi med Dirichlets teorem: der grafen hopper, gir rekka gjennomsnittet.
1. Skriv opp koeffisientene Fourier-rekka til en funksjon med periode \( 2\pi \) er: \[ \begin{aligned} S(t) = \textcolor{green}{a_0} &+ \sum_{n=1}^{\infty} \big(\textcolor{blue}{a_n}\cos(nt) \\ &+ \textcolor{red}{b_n}\sin(nt)\big) \end{aligned} \]
Koeffisientene er integraler over én periode: \[ \begin{aligned} \textcolor{green}{a_0} &= \dfrac{1}{2\pi}\int_0^{2\pi} f(t)\,dt \\ \textcolor{blue}{a_n} &= \dfrac{1}{\pi}\int_0^{2\pi} f(t)\cos(nt)\,dt \\ \textcolor{red}{b_n} &= \dfrac{1}{\pi}\int_0^{2\pi} f(t)\sin(nt)\,dt \end{aligned} \]
På \( [0, 2\pi) \) er \( {f(t) = t}\text{,} \) så de beregningsklare uttrykkene er: \[ \begin{aligned} \textcolor{green}{a_0} &= \dfrac{1}{2\pi}\int_0^{2\pi} t\,dt \\ \textcolor{blue}{a_n} &= \dfrac{1}{\pi}\int_0^{2\pi} t\cos(nt)\,dt \\ \textcolor{red}{b_n} &= \dfrac{1}{\pi}\int_0^{2\pi} t\sin(nt)\,dt \end{aligned} \]
Integralene med \( t\cos(nt) \) og \( t\sin(nt) \) regnes ut med delvis integrasjon, som i videoen Delvis integrasjon.
2. Finn summen i de to punktene Dirichlets teorem forteller oss at rekka konvergerer mot \( f(t) \) der \( f \) er kontinuerlig. Der grafen hopper, konvergerer den mot gjennomsnittet av grenseverdiene fra venstre og høyre: \[ S(t) = \dfrac{f(t^-) + f(t^+)}{2} \]Teoremet gjelder her fordi \( f \) består av rette linjestykker.
\( 3\pi \) ligger midt i en tann, der \( f \) er kontinuerlig. Perioden gir: \[ \begin{aligned} S(3\pi) = f(3\pi) &= f(3\pi - 2\pi) \\ &= f(\pi) = \pi \end{aligned} \]
I \( {t = 0} \) hopper grafen, som vi så i a). Fra venstre går \( f \) mot \( 2\pi\text{,} \) og fra høyre mot \( 0\text{:} \) \[ S(0) = \dfrac{2\pi + 0}{2} = \pi \]
I figuren er \( S(0) \) og \( S(3\pi) \) merket med blå prikker:
Kontroll: Regner vi ut integralene, får vi \( {\textcolor{green}{a_0} = \pi}\text{,} \) \( {\textcolor{blue}{a_n} = 0} \) og \( {\textcolor{red}{b_n} = -\dfrac{2}{n}}\text{.} \) I \( {t = 0} \) og \( {t = 3\pi} \) er alle sinusleddene \( 0\text{,} \) så rekka gir \( {\textcolor{green}{a_0} = \pi} \) i begge punktene.

MEK2000 konteeksamen 2021

Oppgave 4

Oppgave 4a)

Bruk sumformelen for en geometrisk rekke
∑n=0∞kn=11−k \sum_{n=0}^{\infty} k^n = \dfrac{1}{1 - k}
til å uttrykke 1x \dfrac{1}{x} som en geometrisk rekke. For hvilke verdier av x x konvergerer denne rekka?
Hint: 1x=11−(1−x). {\dfrac{1}{x} = \dfrac{1}{1 - (1 - x)}}\text{.}
Vis løsning på oppgave 4a
Svar
Rekka og intervallet der den konvergerer, er:
1x=∑n=0∞(1−x)n‾‾ \underline{\underline{\dfrac{1}{x} = \sum_{n=0}^{\infty} (1 - x)^n}}
0<x<2‾‾ \underline{\underline{0 < x < 2}}
Hintet skriver \( \dfrac{1}{x} \) på samme form som sumformelen, med \( {k = 1 - x}\text{.} \) Rekka konvergerer når \( {|k| < 1}\text{.} \)
1. Bruk sumformelen Sumformelen gjelder når \( {|\textcolor{blue}{k}| < 1}\text{:} \) \[ \sum_{n=0}^{\infty} \textcolor{blue}{k}^n = \dfrac{1}{1 - \textcolor{blue}{k}} \]Når \( {|\textcolor{blue}{k}| \ge 1}\text{,} \) divergerer rekka, som i videoen Geometrisk rekke test.
Hintet gir \( \dfrac{1}{x} \) på samme form, med \( {\textcolor{blue}{k} = \textcolor{blue}{1 - x}}\text{:} \) \[ \dfrac{1}{x} = \dfrac{1}{1 - (\textcolor{blue}{1 - x})} = \sum_{n=0}^{\infty} (\textcolor{blue}{1 - x})^n \]
2. Finn hvor rekka konvergerer Rekka konvergerer når \( {|\textcolor{blue}{1 - x}| < 1}\text{,} \) altså når: \[ \begin{aligned} -1 < 1 - x &< 1 \\ -2 < -x &< 0 \\ 0 < x &< 2 \end{aligned} \]Vi trakk fra \( 1 \) og ganget med \( {-1}\text{,} \) som snur ulikhetene.

Oppgave 4b)

Bruk rekka du fant i a) til å vise at Taylor-rekka til ln⁡(x) \ln(x) rundt x=1 {x = 1} er
∑n=0∞(−1)n(x−1)n+1n+1 \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \dfrac{(x - 1)^{n+1}}{n + 1}
Vis løsning på oppgave 4b
Svar
Taylor-rekka til ln⁡(x) \ln(x) rundt x=1 {x = 1} er, for 0<x<2: {0 < x < 2}\text{:}
ln⁡(x)=∑n=0∞(−1)n (x−1)n+1n+1‾‾ \underline{\underline{\ln(x) = \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n\,\dfrac{(x - 1)^{n+1}}{n + 1}}}
Vi bruker rekka for \( \dfrac{1}{x} \) fra a).
\( \ln(x) \) er en antiderivert til \( \dfrac{1}{x}\text{.} \) Vi integrerer derfor rekka fra a) ledd for ledd, fra \( 1 \) til \( x\text{.} \)
1. Skriv logaritmen som et integral Siden \( {\ln(1) = 0}\text{,} \) er: \[ \ln(x) = \int_1^x \dfrac{1}{t}\,dt \]Hvis du er usikker på at \( \ln(x) \) er en antiderivert til \( \dfrac{1}{x}\text{,} \) kan du se videoen Basic integrasjonsregler/​formler.
I a) fant vi, for \( {0 < t < 2}\text{:} \) \[ \dfrac{1}{t} = \sum_{n=0}^{\infty} (\textcolor{blue}{1 - t})^n \]
2. Integrer ledd for ledd Innenfor konvergensintervallet kan vi integrere rekka ledd for ledd, som i videoen Oppgave 2c - Integral ved hjelp av potensrekke. For \( {0 < x < 2} \) får vi: \[ \ln(x) = \sum_{n=0}^{\infty} \int_1^x (\textcolor{blue}{1 - t})^n\,dt \]
Vi skriver \( {(\textcolor{blue}{1 - t})^n = \textcolor{darkorange}{(-1)^n}(\textcolor{red}{t - 1})^n}\text{.} \) For \( {n \neq -1} \) forteller potensregelen oss at: \[ \int \textcolor{red}{u}^n\,d\textcolor{red}{u} = \dfrac{\textcolor{red}{u}^{n+1}}{n + 1} + C \]Hvis du er usikker på potensregelen, kan du se videoen Basic integrasjonsregler/​formler.
Med \( {\textcolor{red}{u} = \textcolor{red}{t - 1}}\text{,} \) som har derivert \( 1\text{,} \) får vi: \[ \begin{aligned} \int_1^x (\textcolor{red}{t - 1})^n\,dt &= \left[\dfrac{(\textcolor{red}{t - 1})^{n+1}}{n + 1}\right]_1^x \\ &= \dfrac{(x - 1)^{n+1}}{n + 1} \end{aligned} \]
Nedre grense gir \( 0\text{,} \) siden \( {(1 - 1)^{n+1} = 0}\text{.} \) Hvert ledd blir derfor: \[ \int_1^x (\textcolor{blue}{1 - t})^n\,dt = \textcolor{darkorange}{(-1)^n}\,\dfrac{(x - 1)^{n+1}}{n + 1} \]
3. Kjenn igjen Taylor-rekka Slår vi dette sammen, får vi for \( {0 < x < 2}\text{:} \) \[ \ln(x) = \sum_{n=0}^{\infty} \textcolor{darkorange}{(-1)^n}\,\dfrac{(x - 1)^{n+1}}{n + 1} \]
Dette er en potensrekke i \( {x - 1} \) som er lik \( \ln(x) \) rundt \( {x = 1}\text{.} \) En slik rekke er alltid Taylor-rekka til funksjonen, fordi koeffisientene må være de samme som i Taylor-polynomet, som i videoen Taylor & Mclauren polynomer DEL 2: \[ f(x) = \sum_{k=0}^{\infty} \dfrac{f^{(k)}(1)}{k!}\,(x - 1)^k \]Dermed er dette Taylor-rekka til \( \ln(x) \) rundt \( {x = 1}\text{.} \)

Oppgave 4c)

Finn en tilnærmet verdi til ln⁡(2) \ln(2) ved å ta med noen ledd fra Taylor-rekka i oppgave b). Velg selv hvor mange ledd du vil ta med. Gi en øvre begrensning på feilen du gjør når du erstatter ln⁡(2) \ln(2) med denne summen.
Vis løsning på oppgave 4c
Svar
Med fire ledd er tilnærmingen og feilgrensen:
ln⁡(2)≈712,∣ln⁡(2)−712∣≤15‾‾ \underline{\underline{\ln(2) \approx \dfrac{7}{12}, \quad \left|\ln(2) - \dfrac{7}{12}\right| \le \dfrac{1}{5}}}
Selv om du ikke fikk til b), kan du løse denne: Taylor-rekka står i oppgaveteksten til b).
Med \( {x = 2} \) blir rekka alternerende, med ledd som avtar mot \( 0\text{.} \) Da er feilen høyst like stor som det første leddet vi ikke tar med.
1. Sett inn endepunktet I b) fant vi Taylor-rekka: \[ \ln(x) = \sum_{n=0}^{\infty} \textcolor{darkorange}{(-1)^n}\,\dfrac{(x - 1)^{n+1}}{n + 1} \]
Den gjelder også i endepunktet \( {x = 2}\text{,} \) siden restleddet i Taylors formel går mot \( 0 \) der. Med \( {x - 1 = 1} \) får vi: \[ \begin{aligned} \ln(2) &= \sum_{n=0}^{\infty} \textcolor{darkorange}{(-1)^n}\,\textcolor{green}{\dfrac{1}{n + 1}} \\ &= 1 - \dfrac{1}{2} + \dfrac{1}{3} - \dfrac{1}{4} + \dfrac{1}{5} - \cdots \end{aligned} \]
2. Ta med fire ledd Vi velger fire ledd og kaller summen \( S_4\text{:} \) \[ \begin{aligned} S_4 &= 1 - \dfrac{1}{2} + \dfrac{1}{3} - \dfrac{1}{4} \\ &= \dfrac{12 - 6 + 4 - 3}{12} = \dfrac{7}{12} \end{aligned} \]
3. Finn en grense for feilen Leddene har annethvert fortegn, med \( {\textcolor{green}{a_n} = \textcolor{green}{\dfrac{1}{n + 1}}}\text{.} \) Testen for alternerende rekker har to krav, som i videoen Alternerende rekker med eksempler!, og begge holder: \[ \begin{aligned} \lim_{n \to \infty} \dfrac{1}{n + 1} &= 0 \\ \dfrac{1}{n + 2} &< \dfrac{1}{n + 1} \end{aligned} \]
For en slik rekke ligger summen alltid mellom to delsummer etter hverandre. Feilen etter \( N \) ledd er derfor høyst det første leddet vi ikke tar med: \[ |S - S_N| \le \textcolor{green}{a_N} \]
Med \( {N = 4} \) gir det: \[ \left|\ln(2) - S_4\right| \le \textcolor{green}{a_4} = \textcolor{green}{\dfrac{1}{5}} \]
Andre valg er også riktige: med \( N \) ledd er feilen høyst \( {\dfrac{1}{N + 1}}\text{,} \) for eksempel \( \dfrac{1}{11} \) med ti ledd.
Kontroll: \( {\ln(2) \approx 0{,}693} \) ligger mellom \( {S_4 = \dfrac{7}{12} \approx 0{,}583} \) og \( {S_5 = \dfrac{7}{12} + \dfrac{1}{5} = \dfrac{47}{60} \approx 0{,}783}\text{.} \)

MEK2000 konteeksamen 2021

Oppgave 5

På de følgende tre bildene er den heltrukne kurven grafen til en funksjon f, f\text{,} mens de stiplede kurvene er grafene til polynomer p0, p_0\text{,} p1 p_1 og p2 p_2 av grad henholdsvis 0, 0\text{,} 1 1 og 2. 2\text{.} Alle grafer går gjennom punktet (a,f(a)). (a, f(a))\text{.}
Hvilke av polynomene p0, p_0\text{,} p1 p_1 og p2 p_2 er et Taylor-polynom til f f rundt punktet x=a? {x = a}\text{?} Begrunn svaret.
Vis løsning på oppgave 5

Svar

p0 p_0 og p1 p_1 er Taylor-polynomer til f f rundt x=a, {x = a}\text{,} men ikke p2: p_2\text{:}
p0=T0,p1=T1,p2≠T2‾‾ \underline{\underline{p_0 = T_0, \quad p_1 = T_1, \quad p_2 \ne T_2}}
Taylor-polynomet av grad \( n \) har samme verdi og de samme \( n \) første deriverte som \( f \) i \( {x = a}\text{.} \) Vi sjekker derfor verdi, stigning og krumning i hvert bilde.
1. Skriv opp kravene Taylor-polynomet av grad \( n \) til \( f \) rundt \( {x = a} \) er: \[ T_n(x) = \sum_{k=0}^{n} \dfrac{f^{(k)}(a)}{k!}\,(x - a)^k \]Hvis du er usikker på Taylor-polynomet, kan du se videoen Taylor & Mclauren polynomer DEL 2.
Det er det eneste polynomet av grad høyst \( n \) som har samme verdi og de samme deriverte opp til orden \( n \) som \( f \) i \( a\text{,} \) som i videoen Taylor & Mclauren polynomer DEL 1. For gradene her er kravene: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{T_n(a)} &= \textcolor{blue}{f(a)} \\ \textcolor{red}{T_n'(a)} &= \textcolor{red}{f'(a)} \quad \text{når } n \ge 1 \\ \textcolor{green}{T_n''(a)} &= \textcolor{green}{f''(a)} \quad \text{når } n \ge 2 \end{aligned} \]
Samme verdi betyr at grafene går gjennom samme punkt, samme stigning at de har samme tangent, og samme andrederiverte at de krummer like mye.
2. Sjekk hvert polynom \( p_0 \) er konstant og går gjennom \( (a, f(a))\text{.} \) Grad \( 0 \) krever bare samme verdi, så: \[ \textcolor{blue}{p_0(a) = f(a)} \quad \Rightarrow \quad p_0 = T_0 \]
\( p_1 \) er en rett linje som berører grafen i \( (a, f(a)) \) og ligger over den på begge sider. En linje med en annen stigning ville krysset grafen der, så \( p_1 \) er tangenten: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{p_1(a)} &= \textcolor{blue}{f(a)} \\ \textcolor{red}{p_1'(a)} &= \textcolor{red}{f'(a)} \end{aligned} \quad \Rightarrow \quad p_1 = T_1 \]
\( p_2 \) følger \( f \) tett rundt \( a\text{,} \) men krummer oppover, mens \( f \) krummer nedover. De andrederiverte er derfor ulike: \[ \textcolor{green}{p_2''(a) > 0 > f''(a)} \quad \Rightarrow \quad p_2 \ne T_2 \]

MEK2000 ordinær eksamen 2020

Oppgave 1

La f(x,y)=(x+2y)2. {f(x, y) = (x + 2y)^2}\text{.}

Oppgave 1a)

I hvilken retning øker f f raskest i punktet (1,1)? (1, 1)\text{?}
Vis løsning på oppgave 1a
Svar
f f øker raskest i retningen til gradienten:
∇f(1,1)=(6,12)‾‾ \underline{\underline{\nabla f(1, 1) = (6, 12)}}
Gradienten peker i den retningen der \( f \) øker raskest. Vi finner de partielle deriverte og setter inn punktet.
1. Finn de partielle deriverte \( f \) er et kvadrat av kjernen \( {\textcolor{green}{u} = \textcolor{green}{x + 2y}}\text{.} \) Kjerneregelen forteller oss at vi deriverer kvadratet og ganger med den deriverte av kjernen: \[ \dfrac{\partial}{\partial x}\left(\textcolor{green}{u}^2\right) = 2\textcolor{green}{u} \cdot \dfrac{\partial \textcolor{green}{u}}{\partial x} \]Slik deriverer vi partielt med en kjerne i videoen Partiell derivasjon, intro med eksempler.
Når vi deriverer med hensyn på \( x\text{,} \) er \( y \) en konstant, og omvendt. Her er: \[ \dfrac{\partial \textcolor{green}{u}}{\partial x} = 1, \qquad \dfrac{\partial \textcolor{green}{u}}{\partial y} = 2 \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\dfrac{\partial f}{\partial x}} &= 2(\textcolor{green}{x + 2y}) \cdot 1 = \textcolor{blue}{2(x + 2y)} \\ \textcolor{red}{\dfrac{\partial f}{\partial y}} &= 2(\textcolor{green}{x + 2y}) \cdot 2 = \textcolor{red}{4(x + 2y)} \end{aligned} \]
2. Sett inn punktet Gradienten er vektoren av de partielle deriverte, som i videoen Hva er en gradient?: \[ \nabla f = \left(\textcolor{blue}{\dfrac{\partial f}{\partial x}},\ \textcolor{red}{\dfrac{\partial f}{\partial y}}\right) \]
I \( (1, 1) \) er \( {\textcolor{green}{x + 2y} = 3}\text{,} \) så: \[ \nabla f(1, 1) = (\textcolor{blue}{2 \cdot 3},\ \textcolor{red}{4 \cdot 3}) = (\textcolor{blue}{6},\ \textcolor{red}{12}) \]
3. Forklar retningen Den retningsderiverte i retning \( \vec{v} \) er, som i videoen Oppgave 1B - Matte 2000 Eksamen Høst 2023 (OsloMet): \[ R_D = \nabla f \cdot \dfrac{\vec{v}}{|\vec{v}|} \]
Skalarproduktet forteller oss at, med \( \theta \) som vinkelen mellom vektorene: \[ \vec{a} \cdot \vec{b} = |\vec{a}|\,|\vec{b}| \cos\theta \]Slik bruker vi det i videoen Oppgave 5A - Del 2 - R1 Eksamen Høst 2025.
Her er \( {\vec{a} = \nabla f}\text{,} \) og \( {\vec{b} = \dfrac{\vec{v}}{|\vec{v}|}} \) har lengde \( 1\text{.} \) Det gir oss: \[ R_D = |\nabla f| \cos\theta \]
\( \cos\theta \) er størst, lik \( 1\text{,} \) når \( {\theta = 0}\text{,} \) altså når \( \vec{v} \) peker samme vei som gradienten. Vi kan forkorte med \( 6\text{,} \) så retningen er også \( (1, 2)\text{:} \) \[ (\textcolor{blue}{6},\ \textcolor{red}{12}) = 6\,(1, 2) \]

Oppgave 1b)

Beregn den retningsderiverte til f f når vi beveger oss fra punktet (1,1) (1, 1) til punktet (0,0). (0, 0)\text{.}
Vis løsning på oppgave 1b
Svar
RD=−182=−92‾‾ \underline{\underline{R_D = -\dfrac{18}{\sqrt{2}} = -9\sqrt{2}}}
Vi bruker gradienten fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Retningen er vektoren fra \( (1, 1) \) til \( (0, 0)\text{.} \) Vi deler den på lengden og ganger med gradienten.
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. Vi står i \( {P = (1, 1)} \) og går rett mot origo \( O\text{:} \)
2. Finn retningsvektoren Vektoren fra \( P \) til \( O \) er sluttpunktet minus startpunktet: \[ \vec{v} = (0 - 1,\ 0 - 1) = (\textcolor{blue}{-1},\ \textcolor{red}{-1}) \]
Lengden er: \[ |\vec{v}| = \sqrt{(\textcolor{blue}{-1})^2 + (\textcolor{red}{-1})^2} = \sqrt{2} \]
3. Regn ut den retningsderiverte Formelen for den retningsderiverte i punktet \( P \) i retning \( \vec{v} \) forteller oss at: \[ R_D = \nabla f(P) \cdot \dfrac{\vec{v}}{|\vec{v}|} \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Oppgave 1B - Matte 2000 Eksamen Høst 2023 (OsloMet).
I a) fant vi gradienten: \[ \nabla f(1, 1) = (\textcolor{blue}{6},\ \textcolor{red}{12}) \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} R_D &= \dfrac{\textcolor{blue}{6} \cdot (\textcolor{blue}{-1}) + \textcolor{red}{12} \cdot (\textcolor{red}{-1})}{\sqrt{2}} \\ &= -\dfrac{18}{\sqrt{2}} = -9\sqrt{2} \end{aligned} \]
Den er negativ, så \( f \) avtar når vi går mot origo. Det stemmer med at \( {f(1, 1) = 9} \) og \( {f(0, 0) = 0}\text{.} \)

Oppgave 1c)

Finn tangentplanet til f f i punktet (1,1). (1, 1)\text{.}
Vis løsning på oppgave 1c
Svar
z=6x+12y−9‾‾ \underline{\underline{z = 6x + 12y - 9}}
Vi bruker de partielle deriverte fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Grafen til \( f \) er flaten \( {z = f(x, y)}\text{.} \) Vi finner punktet på flaten og en normalvektor, og setter dem inn i formelen for et plan.
1. Finn punktet på flaten Over \( (1, 1) \) ligger flaten i høyden: \[ z_0 = f(1, 1) = (1 + 2 \cdot 1)^2 = 9 \]Punktet er altså \( (1, 1, 9)\text{.} \)
2. Finn normalvektoren Flaten er: \[ z = (x + 2y)^2 \]
Vi flytter \( z \) over og kaller uttrykket \( g\text{,} \) som i videoen Normalvektor: \[ 0 = \underbrace{(x + 2y)^2 - z}_{g(x,\, y,\, z)} \]
Normalvektoren er gradienten til \( g\text{:} \) \[ \vec{n} = \left(\textcolor{blue}{\dfrac{\partial g}{\partial x}},\ \textcolor{red}{\dfrac{\partial g}{\partial y}},\ \textcolor{green}{\dfrac{\partial g}{\partial z}}\right) \]
De to første fant vi i a), og \( {-z} \) derivert med hensyn på \( z \) er \( {-1}\text{:} \) \[ \vec{n} = \big(\textcolor{blue}{2(x + 2y)},\ \textcolor{red}{4(x + 2y)},\ \textcolor{green}{-1}\big) \]
I punktet er \( {x + 2y = 3}\text{,} \) så: \[ \vec{n} = (\textcolor{blue}{6},\ \textcolor{red}{12},\ \textcolor{green}{-1}) \]
3. Sett inn i planformelen Planet gjennom \( (x_0, y_0, z_0) \) med normalvektor \( (\textcolor{blue}{a}, \textcolor{red}{b}, \textcolor{green}{c}) \) er, som i videoen Hva er et plan og hvordan regner man seg fram?: \[ \begin{aligned} &\textcolor{blue}{a}(x - x_0) + \textcolor{red}{b}(y - y_0) \\ &+ \textcolor{green}{c}(z - z_0) = 0 \end{aligned} \]
Plugger vi inn \( \vec{n} \) og \( (1, 1, 9)\text{,} \) får vi: \[ \begin{aligned} &\textcolor{blue}{6}(x - 1) + \textcolor{red}{12}(y - 1) \\ &\textcolor{green}{- 1}(z - 9) = 0 \end{aligned} \]
Vi ganger ut og løser for \( z\text{:} \) \[ \begin{aligned} &6x - 6 + 12y - 12 - z + 9 = 0 \\ &z = 6x + 12y - 9 \end{aligned} \]

MEK2000 ordinær eksamen 2020

Oppgave 2

Forklar at rekka
∑n=1∞(x+2)nn \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{(x+2)^n}{\sqrt{n}}
ikke er en geometrisk rekke.
For hvilke verdier av x x konvergerer denne rekka? Nevn hvilke konvergenstester du bruker.
Vis løsning på oppgave 2

Svar

Rekka er ikke geometrisk, og forholdstesten, p-rekker og alternerende rekker gir:
−3≤x<−1‾‾ \underline{\underline{-3 \le x < -1}}
I en geometrisk rekke er forholdet mellom to ledd på rad fast, men her avhenger det av \( n\text{.} \) Forholdstesten gir et åpent intervall, og endepunktene sjekker vi for seg.
1. Forklar at rekka ikke er geometrisk En rekke er geometrisk når vi ganger med det samme tallet \( k \) for å komme fra ett ledd til det neste, som i videoen Geometriske rekker intro: \[ \dfrac{\textcolor{red}{a_{n+1}}}{\textcolor{blue}{a_n}} = k \quad \text{for alle } n \]
Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a_n} &= \textcolor{blue}{\dfrac{(x+2)^n}{\sqrt{n}}} \\ \textcolor{red}{a_{n+1}} &= \textcolor{red}{\dfrac{(x+2)^{n+1}}{\sqrt{n+1}}} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi for \( {x \ne -2}\text{:} \) \[ \begin{aligned} \dfrac{\textcolor{red}{a_{n+1}}}{\textcolor{blue}{a_n}} &= \textcolor{red}{\dfrac{(x+2)^{n+1}}{\sqrt{n+1}}} \cdot \textcolor{blue}{\dfrac{\sqrt{n}}{(x+2)^n}} \\ &= (x+2)\sqrt{\dfrac{n}{n+1}} \end{aligned} \]
Forholdet avhenger av \( n\text{.} \) Med \( {n = 1} \) og \( {n = 2} \) får vi: \[ \sqrt{\dfrac{1}{2}} \ne \sqrt{\dfrac{2}{3}} \quad \Rightarrow \quad \dfrac{a_2}{a_1} \ne \dfrac{a_3}{a_2} \]Rekka er derfor ikke geometrisk.
2. Bruk forholdstesten For \( {x = -2} \) er alle leddene \( 0\text{,} \) så der konvergerer rekka. For \( {x \ne -2} \) forteller forholdstesten oss at rekka konvergerer når \( {\rho < 1} \) og divergerer når \( {\rho > 1}\text{,} \) der: \[ \rho = \lim_{n \to \infty} \left| \dfrac{\textcolor{red}{a_{n+1}}}{\textcolor{blue}{a_n}} \right| \]Slik bruker vi den i videoen Forholdstest, med eksempel!!.
Forholdet fant vi over, og \( {\dfrac{n}{n+1}} \) går mot \( 1\text{:} \) \[ \rho = \lim_{n \to \infty} |x+2|\sqrt{\dfrac{n}{n+1}} = |x+2| \]
Rekka konvergerer altså når: \[ |x+2| < 1 \quad \Leftrightarrow \quad -3 < x < -1 \]og divergerer når \( {|x+2| > 1}\text{.} \)
3. Sjekk endepunktene I endepunktene er \( {\rho = 1}\text{,} \) og da sier forholdstesten ingenting. Vi sjekker dem for seg, som i videoen Oppgave 2b - Konvergeringsområdet - Prøveeksamen 2020 (BYPE 2000).
For \( {\textcolor{darkorange}{x = -1}} \) er \( {x + 2 = 1}\text{,} \) så rekka blir en p-rekke: \[ \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1}{\sqrt{n}} = \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1}{n^{1/2}} \]
P-rekkeregelen forteller oss at: \[ \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1}{n^p} \text{ divergerer når } p \le 1 \]Hvis du er usikker på regelen, kan du se videoen Integraltest & P-rekker.
Her er: \[ p = \dfrac{1}{2} \le 1 \quad \Rightarrow \quad \text{divergerer} \]
For \( {\textcolor{magenta}{x = -3}} \) er \( {x + 2 = -1}\text{,} \) så rekka blir alternerende: \[ \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{\sqrt{n}} = \sum_{n=1}^{\infty} (-1)^n \cdot \textcolor{green}{\dfrac{1}{\sqrt{n}}} \]
Testen for alternerende rekker forteller oss at \( {\sum (-1)^n \textcolor{green}{b_n}} \) med positive \( \textcolor{green}{b_n} \) konvergerer når: \[ \lim_{n \to \infty} \textcolor{green}{b_n} = 0 \quad \text{og} \quad \textcolor{green}{b_{n+1}} < \textcolor{green}{b_n} \]Hvis du er usikker på testen, kan du se videoen Alternerende rekker med eksempler!.
Her er \( {\textcolor{green}{b_n} = \textcolor{green}{\dfrac{1}{\sqrt{n}}}}\text{,} \) og \( {\sqrt{n + 1} > \sqrt{n}}\text{,} \) så: \[ \begin{aligned} \lim_{n \to \infty} \textcolor{green}{\dfrac{1}{\sqrt{n}}} &= 0 \\ \textcolor{green}{\dfrac{1}{\sqrt{n+1}}} &< \textcolor{green}{\dfrac{1}{\sqrt{n}}} \end{aligned} \]
Begge kravene holder, så rekka konvergerer i \( {\textcolor{magenta}{x = -3}}\text{.} \)
4. Slå sammen Slår vi dette sammen, får vi: \[ \textcolor{magenta}{-3} \le x < \textcolor{darkorange}{-1} \]

MEK2000 ordinær eksamen 2020

Oppgave 3

Oppgave 3a)

Finn den generelle løsningen av differensligningen
xn+1−3xn=−6n−3. x_{n+1} - 3x_n = -6n - 3\text{.}
Vis løsning på oppgave 3a
Svar
Med en vilkårlig konstant C C er:
xn=C⋅3n+3n+3‾‾ \underline{\underline{x_n = C \cdot 3^n + 3n + 3}}
Løsningen er den generelle løsningen av den homogene likningen pluss én spesiell løsning. Høyresiden er et førstegradsuttrykk i \( n\text{,} \) så vi prøver med et førstegradsuttrykk.
1. Del løsningen i to Den generelle løsningen av en lineær differenslikning er en sum av to deler: \[ x_n = \textcolor{blue}{x_n^{(h)}} + \textcolor{red}{x_n^{(p)}} \]
Her er \( \textcolor{blue}{x_n^{(h)}} \) den generelle løsningen av den homogene likningen, der høyresiden er \( 0\text{,} \) og \( \textcolor{red}{x_n^{(p)}} \) er én løsning av hele likningen.
2. Løs den homogene likningen Den homogene likningen er: \[ x_{n+1} - 3x_n = 0 \quad \Leftrightarrow \quad x_{n+1} = 3x_n \]
Vi prøver \( {x_n = r^n} \) med \( r \ne 0\text{:} \) \[ r^{n+1} - 3r^n = 0 \]
Vi deler på \( r^n \) og får den karakteristiske likningen: \[ r - 3 = 0 \quad \Rightarrow \quad r = 3 \]
Hvert ledd er altså \( 3 \) ganger det forrige. Det er en geometrisk følge med kvotient \( 3\text{,} \) som i videoen Geometriske rekker intro. Med en vilkårlig konstant \( C \) er: \[ \textcolor{blue}{x_n^{(h)}} = \textcolor{blue}{C \cdot 3^n} \]
3. Finn en spesiell løsning Høyresiden er et førstegradsuttrykk i \( n\text{,} \) så vi prøver: \[ \textcolor{red}{x_n^{(p)}} = \textcolor{red}{An + B} \]
Da er \( {x_{n+1}^{(p)} = A(n+1) + B}\text{.} \) Plugger vi dette inn i venstresiden, får vi: \[ \begin{aligned} &A(n+1) + B - 3(An + B) \\ &= \textcolor{green}{-2An} + A - 2B \end{aligned} \]
Det skal være lik høyresiden: \[ \textcolor{green}{-2An} + A - 2B = \textcolor{green}{-6n} - 3 \]
De grønne leddene med \( n \) må være like, og konstantleddene må være like: \[ \begin{aligned} -2A &= -6 \quad \Rightarrow \quad A = 3 \\ A - 2B &= -3 \quad \Rightarrow \quad B = 3 \end{aligned} \]
Det gir oss: \[ \textcolor{red}{x_n^{(p)}} = \textcolor{red}{3n + 3} \]
4. Slå sammen Slår vi dette sammen, får vi: \[ x_n = \textcolor{blue}{C \cdot 3^n} + \textcolor{red}{3n + 3} \]
Kontroll: Vi setter løsningen inn i venstresiden. Leddene med \( C \) forsvinner, siden \( {C \cdot 3^{n+1} = 3 \cdot C \cdot 3^n}\text{:} \) \[ \begin{aligned} &3(n+1) + 3 - 3(3n + 3) \\ &= -6n - 3 \end{aligned} \]

Oppgave 3b)

Anta vi har målt posisjonen s(t) s(t) til en partikkel ved noen tidspunkter t: t\text{:}
ts(t)001226 \begin{array}{r|r} t & s(t) \\ \hline 0 & 0 \\ 1 & 2 \\ 2 & 6 \end{array}
Finn polynomet av lavest mulig grad som interpolerer disse målepunktene.
Vis løsning på oppgave 3b
Svar
p(t)=t2+t‾‾ \underline{\underline{p(t) = t^2 + t}}
Tre punkter som ikke ligger på én linje, gir et andregradspolynom. Vi setter punktene inn i \( {p(t) = at^2 + bt + c} \) og løser for \( a\text{,} \) \( b \) og \( c\text{.} \)
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse av målepunktene først:
2. Finn graden Tre punkter med ulike \( t \) gir et polynom av grad høyst \( {3 - 1 = 2}\text{,} \) som i videoen Polynom interpolasjon. Graden blir lavere bare hvis punktene ligger på en rett linje, så vi sjekker stigningene: \[ \dfrac{2 - 0}{1 - 0} = 2 \ne 4 = \dfrac{6 - 2}{2 - 1} \]
Punktene ligger altså ikke på en linje, så graden er \( 2\text{.} \)
3. Sett opp likningene Vi skriver polynomet som: \[ p(t) = \textcolor{blue}{a}t^2 + \textcolor{red}{b}t + \textcolor{green}{c} \]
Plugger vi inn de tre punktene, som i videoen Polynom interpolasjon, får vi: \[ \begin{aligned} p(0) &= \textcolor{green}{c} = 0 \\ p(1) &= \textcolor{blue}{a} + \textcolor{red}{b} + \textcolor{green}{c} = 2 \\ p(2) &= 4\textcolor{blue}{a} + 2\textcolor{red}{b} + \textcolor{green}{c} = 6 \end{aligned} \]
4. Løs likningssystemet Med \( {\textcolor{green}{c} = 0} \) står det igjen: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a} + \textcolor{red}{b} &= 2 \\ 4\textcolor{blue}{a} + 2\textcolor{red}{b} &= 6 \end{aligned} \]
Vi trekker den første likningen ganget med \( 2 \) fra den andre: \[ 2\textcolor{blue}{a} = 2 \quad \Rightarrow \quad \textcolor{blue}{a} = 1 \]
Da er: \[ \textcolor{red}{b} = 2 - \textcolor{blue}{a} = 1 \]

Oppgave 3c)

Bruk det interpolerende polynomet til å anslå posisjonen til partikkelen ved tiden t=1,5. {t = 1{,}5}\text{.}
Vis løsning på oppgave 3c
Svar
Posisjonen ved t=1,5 {t = 1{,}5} er omtrent:
s(1,5)≈p(1,5)=3,75‾‾ \underline{\underline{s(1{,}5) \approx p(1{,}5) = 3{,}75}}
Vi bruker polynomet fra b). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Vi setter \( {t = 1{,}5} \) inn i polynomet fra b).
1. Sett inn i polynomet I b) fant vi: \[ p(t) = t^2 + t \]
\( {\textcolor{blue}{t = 1{,}5}} \) ligger mellom målepunktene \( {t = 1} \) og \( {t = 2}\text{,} \) så dette er interpolasjon, som i videoen Hva er interpolasjon?. Plugger vi inn, får vi: \[ \begin{aligned} p(\textcolor{blue}{1{,}5}) &= \textcolor{blue}{1{,}5}^2 + \textcolor{blue}{1{,}5} \\ &= 2{,}25 + 1{,}5 = 3{,}75 \end{aligned} \]
Punktet vi fant, ligger på grafen til \( p \) mellom de målte punktene: