Hopp til hovedinnholdet

Universitetseksamen etter tema

Øv på ett tema om gangen med oppgavene fra universitetseksamenene vi har lagt ut, foreløpig NTNU Matematikk 1, NTNU Matematikk 3, OsloMet Matte 2000 og OsloMet Matte 3000. Velg område og tema, så henter vi oppgavene fra alle settene. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.

Område

Emne

rekker

Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.

15 oppgaver i OsloMet Matte 2000 om rekker · viser 11–15

Oppgavene

MEK2000 ordinær eksamen 2019

Oppgave 1

Du skal svare på ett, og bare ett, av spørsmålene 1, 2 eller 3 nedenfor. Dersom du svarer på flere av spørsmålene, blir bare det svaret med lavest nummer vurdert.

Oppgave 11)

Funksjonen f f er definert ved uttrykket f(x,y)=cos⁡(x y). {f(x, y) = \cos(x\,y)}\text{.} Regn ut den retningsderiverte til f f fra punktet (π2,12) {\left(\dfrac{\pi}{2}, \dfrac{1}{2}\right)} i retning mot punktet (π2,1). {\left(\dfrac{\pi}{2}, 1\right)}\text{.}
Vis løsning på oppgave 11
Svar
Den retningsderiverte er:
−π24‾‾ \underline{\underline{-\dfrac{\pi\sqrt{2}}{4}}}
Den retningsderiverte er gradienten prikket med en enhetsvektor i retningen. Vi finner derfor gradienten i startpunktet og vektoren mellom de to punktene.
1. Tegn en skisse Vi kaller startpunktet \( P \) og punktet vi går mot \( Q\text{.} \) Begge har \( {x = \dfrac{\pi}{2}}\text{,} \) så retningen \( \textcolor{blue}{\vec{v}} \) peker rett opp, parallelt med \( {y\text{-aksen:}} \)
2. Finn retningsvektoren Formelen for den retningsderiverte forteller oss at: \[ R_D = \textcolor{red}{\nabla f_P} \cdot \dfrac{\textcolor{blue}{\vec{v}}}{|\textcolor{blue}{\vec{v}}|} \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Oppgave 1B - Matte 2000 Eksamen Høst 2023 (OsloMet).
Vi trenger altså enhetsvektoren og gradienten i \( P\text{.} \) Retningen er vektoren fra \( P \) til \( Q\text{:} \) \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\vec{v}} &= \left(\dfrac{\pi}{2} - \dfrac{\pi}{2},\ 1 - \dfrac{1}{2}\right) \\ &= \textcolor{blue}{\left(0,\ \dfrac{1}{2}\right)} \end{aligned} \]
Lengden er: \[ |\textcolor{blue}{\vec{v}}| = \sqrt{0^2 + \left(\dfrac{1}{2}\right)^2} = \dfrac{1}{2} \]
Å dele på \( \dfrac{1}{2} \) er å gange med \( 2\text{,} \) så enhetsvektoren i samme retning er: \[ \dfrac{\textcolor{blue}{\vec{v}}}{|\textcolor{blue}{\vec{v}}|} = 2 \cdot \left(0,\ \dfrac{1}{2}\right) = \textcolor{blue}{(0,\ 1)} \]
3. Finn gradienten i startpunktet Gradienten er vektoren av de partielle deriverte, som i videoen Hva er en gradient?: \[ \nabla f = \left(\dfrac{\partial f}{\partial x},\ \dfrac{\partial f}{\partial y}\right) \]
Vi deriverer \( \cos(xy) \) med kjerneregelen. Den forteller oss at: \[ \big(\cos \textcolor{green}{u}\big)' = -\sin \textcolor{green}{u} \cdot \textcolor{green}{u'} \]
Her er kjernen \( {\textcolor{green}{u = xy}}\text{.} \) Deriverer vi med hensyn på \( x\text{,} \) er \( y \) en konstant, og omvendt, som i eksempelet med \( e^{xy} \) i videoen Partiell derivasjon, intro med eksempler: \[ \begin{aligned} \textcolor{green}{\dfrac{\partial u}{\partial x}} &= \textcolor{green}{y} & \textcolor{green}{\dfrac{\partial u}{\partial y}} &= \textcolor{green}{x} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn i kjerneregelen, får vi: \[ \begin{aligned} \dfrac{\partial f}{\partial x} &= -\sin(\textcolor{green}{xy}) \cdot \textcolor{green}{y} \\ \dfrac{\partial f}{\partial y} &= -\sin(\textcolor{green}{xy}) \cdot \textcolor{green}{x} \end{aligned} \]
I \( P \) er: \[ xy = \dfrac{\pi}{2} \cdot \dfrac{1}{2} = \dfrac{\pi}{4} \quad \text{og} \quad \sin\dfrac{\pi}{4} = \dfrac{\sqrt{2}}{2} \]
Det gir: \[ \begin{aligned} \dfrac{\partial f}{\partial x} &= -\dfrac{\sqrt{2}}{2} \cdot \dfrac{1}{2} = -\dfrac{\sqrt{2}}{4} \\ \dfrac{\partial f}{\partial y} &= -\dfrac{\sqrt{2}}{2} \cdot \dfrac{\pi}{2} = -\dfrac{\pi\sqrt{2}}{4} \end{aligned} \]
Gradienten i \( P \) er altså: \[ \textcolor{red}{\nabla f_P} = \textcolor{red}{\left(-\dfrac{\sqrt{2}}{4},\ -\dfrac{\pi\sqrt{2}}{4}\right)} \]
4. Regn ut den retningsderiverte Plugger vi inn gradienten og enhetsvektoren, får vi: \[ \begin{aligned} R_D &= \textcolor{red}{\left(-\dfrac{\sqrt{2}}{4},\ -\dfrac{\pi\sqrt{2}}{4}\right)} \cdot \textcolor{blue}{(0,\ 1)} \\ &= \textcolor{red}{-\dfrac{\sqrt{2}}{4}} \cdot \textcolor{blue}{0} + \left(\textcolor{red}{-\dfrac{\pi\sqrt{2}}{4}}\right) \cdot \textcolor{blue}{1} \\ &= -\dfrac{\pi\sqrt{2}}{4} \end{aligned} \]
Den er negativ, så \( f \) avtar når vi går fra \( P \) mot \( Q\text{.} \)

Oppgave 12)

For hvilke verdier av x x konvergerer rekka
∑n=1∞(x−2)nn⋅2n \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{(x - 2)^n}{n \cdot 2^n}
Vis løsning på oppgave 12
Svar
Rekka konvergerer for:
0≤x<4‾‾ \underline{\underline{0 \le x < 4}}
Rekka er en potensrekke i \( {x - 2}\text{.} \) Vi finner intervallet der den konvergerer med forholdstesten, og sjekker endepunktene hver for seg.
1. Bruk forholdstesten Forholdstesten forteller oss at rekka konvergerer når: \[ \lim_{n \to \infty} \left|\dfrac{\textcolor{red}{a_{n+1}}}{\textcolor{blue}{a_n}}\right| < 1 \]Hvis du er usikker på metoden, kan du se videoen Finn Konvergeringsradiusen / Konvergensradiusen.
Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a_n} &= \textcolor{blue}{\dfrac{(x - 2)^n}{n \cdot 2^n}} \\ \textcolor{red}{a_{n+1}} &= \textcolor{red}{\dfrac{(x - 2)^{n+1}}{(n + 1) \cdot 2^{n+1}}} \end{aligned} \]
Å dele på \( \textcolor{blue}{a_n} \) er det samme som å gange med den omvendte brøken. Så forkorter vi \( {(x - 2)^n} \) og \( 2^n\text{:} \) \[ \begin{aligned} \left|\dfrac{\textcolor{red}{a_{n+1}}}{\textcolor{blue}{a_n}}\right| &= \left|\textcolor{red}{\dfrac{(x - 2)^{n+1}}{(n + 1) \cdot 2^{n+1}}} \cdot \textcolor{blue}{\dfrac{n \cdot 2^n}{(x - 2)^n}}\right| \\ &= \dfrac{|x - 2|}{2} \cdot \dfrac{n}{n + 1} \end{aligned} \]
Vi deler telleren og nevneren i \( {\dfrac{n}{n + 1}} \) på \( n\text{.} \) Når \( n \) vokser, går \( \dfrac{1}{n} \) mot \( 0\text{,} \) så grensen er: \[ \lim_{n \to \infty} \dfrac{|x - 2|}{2} \cdot \dfrac{1}{1 + \tfrac{1}{n}} = \dfrac{|x - 2|}{2} \]
Rekka konvergerer altså når: \[ \begin{aligned} \dfrac{|x - 2|}{2} &< 1 \\ |x - 2| &< 2 \\ 0 < x &< 4 \end{aligned} \]For \( {|x - 2| > 2} \) er grensen større enn \( 1\text{,} \) og da divergerer rekka.
2. Sjekk endepunktene I \( {x = 0} \) og \( {x = 4} \) er grensen lik \( 1\text{,} \) og da sier forholdstesten ingenting. Vi setter inn endepunktene hver for seg, som i videoen Oppgave 2b - Konvergeringsområdet - Prøveeksamen 2020 (BYPE 2000).
\( {x = 4} \) gir \( {x - 2 = 2}\text{,} \) og \( 2^n \) forkortes: \[ \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{2^n}{n \cdot 2^n} = \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1}{n} \]
P-rekker forteller oss at: \[ \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1}{n^p} \text{ konvergerer bare når } p > 1 \]Det ser du i videoen Integraltest & P-rekker. Her er \( {p = 1}\text{,} \) så rekka divergerer for \( {x = 4}\text{.} \)
\( {x = 0} \) gir \( {x - 2 = -2}\text{,} \) og \( {(-2)^n = (-1)^n \cdot 2^n}\text{:} \) \[ \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{(-2)^n}{n \cdot 2^n} = \sum_{n=1}^{\infty} (-1)^n \, \dfrac{1}{n} \]
Dette er en alternerende rekke. Testen for alternerende rekker forteller oss at den konvergerer når: \[ \lim_{n \to \infty} \textcolor{green}{b_n} = 0 \quad \text{og} \quad \textcolor{green}{b_{n+1}} < \textcolor{green}{b_n} \]Rekka vår er den samme som i det første eksempelet i videoen Alternerende rekker med eksempler!.
Her er \( {\textcolor{green}{b_n} = \textcolor{green}{\dfrac{1}{n}}}\text{,} \) og begge kravene holder: \[ \lim_{n \to \infty} \textcolor{green}{\dfrac{1}{n}} = 0 \quad \text{og} \quad \textcolor{green}{\dfrac{1}{n + 1}} < \textcolor{green}{\dfrac{1}{n}} \]
Rekka konvergerer altså for \( {x = 0}\text{,} \) men ikke for \( {x = 4}\text{.} \) Slår vi dette sammen med intervallet, får vi: \[ 0 \le x < 4 \]

Oppgave 13)

Forklar kort ideene som ligger til grunn for beregning av en kubisk spline.
Vis løsning på oppgave 13
Svar
Splinen S S er ett tredjegradspolynom per intervall, med koeffisientene fra et lineært likningssystem med kravene:
gjennom alle punktenelik S′ og S′′ i de indre punktenenaturlig: S′′=0 i endene‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} &\text{gjennom alle punktene} \\ &\text{lik } S' \text{ og } S'' \text{ i de indre punktene} \\ &\text{naturlig: } S'' = 0 \text{ i endene} \end{aligned}}}
En kubisk spline er ett tredjegradspolynom mellom hvert par av nabopunkter. Vi forklarer hvilke krav som bestemmer polynomene, og hvordan vi finner dem.
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først, med fire punkter og ett polynom på hvert av de tre intervallene mellom dem:
2. Sett opp ett polynom per intervall Vi har punktene \( (x_0, y_0), \ldots, (x_n, y_n)\text{.} \) På hvert av de \( n \) intervallene \( {[x_{i-1}, x_i]} \) bruker vi et eget tredjegradspolynom, som i videoen Hva er spliner?: \[ S_i(x) = a_i x^3 + b_i x^2 + c_i x + d_i \]
Hvert polynom har fire ukjente koeffisienter, så til sammen har vi \( 4n \) ukjente.
3. Skriv opp kravene Hvert polynom skal gå gjennom punktet i hver ende av intervallet sitt, så nabobitene henger sammen. Det gir \( \textcolor{red}{2n} \) likninger: \[ S_i(x_{i-1}) = y_{i-1} \quad \text{og} \quad S_i(x_i) = y_i \]
I hvert av de \( {n - 1} \) indre punktene skal nabopolynomene ha lik derivert og lik dobbeltderivert, så kurven blir glatt, som i videoen Kubikk spline. Det gir \( {\textcolor{blue}{2(n - 1)}} \) likninger: \[ \begin{aligned} S_i'(x_i) &= S_{i+1}'(x_i) \\ S_i''(x_i) &= S_{i+1}''(x_i) \end{aligned} \]
Så langt har vi: \[ \textcolor{red}{2n} + \textcolor{blue}{2(n - 1)} = 4n - 2 \]
Det mangler altså to likninger, så vi velger to krav i endene. For en naturlig kubisk spline er den dobbeltderiverte \( 0 \) i start- og sluttpunktet: \[ \textcolor{green}{S_1''(x_0) = 0} \quad \text{og} \quad \textcolor{green}{S_n''(x_n) = 0} \]
Med de \( \textcolor{green}{2} \) kravene i endene har vi like mange likninger som ukjente: \[ \textcolor{red}{2n} + \textcolor{blue}{2(n - 1)} + \textcolor{green}{2} = 4n \]
4. Løs likningssystemet Alle kravene er lineære i koeffisientene, så vi får et lineært likningssystem med \( 4n \) likninger og \( 4n \) ukjente. Vi skriver det på matriseform og løser det, som i videoen Kubikk spline: \[ M\vec{k} = \vec{b} \quad \Rightarrow \quad \vec{k} = M^{-1}\vec{b} \]Her inneholder \( \vec{k} \) koeffisientene, og \( \vec{b} \) inneholder \( {y\text{-verdiene}} \) og nullene fra kravene til de deriverte.

MEK2000 ordinær eksamen 2019

Oppgave 5

Oppgave 5a)

Ta utgangspunkt i maclaurinrekka til sin⁡x: \sin x\text{:}
sin⁡x=∑n=0∞(−1)n x2n+1(2n+1)! \sin x = \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \, \dfrac{x^{2n+1}}{(2n + 1)!}
og bestem maclaurinrekka til funksjonen
f(x)=sin⁡(x3)x3 f(x) = \dfrac{\sin(x^3)}{x^3}
Vis løsning på oppgave 5a
Svar
Maclaurinrekka til f f er:
f(x)=∑n=0∞(−1)n x6n(2n+1)!‾‾ \underline{\underline{f(x) = \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \, \dfrac{x^{6n}}{(2n + 1)!}}}
Vi setter inn \( x^3 \) for \( x \) i rekka til \( \sin x\text{,} \) og deler så hvert ledd på \( x^3\text{.} \)
1. Sett inn i rekka til sinus Rekka til \( \sin x \) gjelder for alle \( x\text{,} \) så vi kan bytte ut \( x \) med \( \textcolor{green}{x^3}\text{,} \) som i videoen Oppgave 2c - Integral ved hjelp av potensrekke: \[ \sin(\textcolor{green}{x^3}) = \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \, \dfrac{(\textcolor{green}{x^3})^{2n+1}}{(2n + 1)!} \]
Potensregelen \( {(a^m)^k = a^{mk}} \) gir: \[ (\textcolor{green}{x^3})^{2n+1} = x^{3(2n+1)} = x^{6n+3} \]
2. Del hvert ledd For \( {x \neq 0} \) deler vi hvert ledd på \( x^3\text{,} \) og \( {\dfrac{x^{6n+3}}{x^3} = x^{6n}}\text{:} \) \[ \begin{aligned} f(x) &= \dfrac{\sin(x^3)}{x^3} \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \, \dfrac{x^{6n}}{(2n + 1)!} \end{aligned} \]
Skrevet ut ledd for ledd er det: \[ f(x) = 1 - \dfrac{x^6}{3!} + \dfrac{x^{12}}{5!} - \dfrac{x^{18}}{7!} + \ldots \]

Oppgave 5b)

Bruk resultatet i spørsmål a til å vise at
∫01sin⁡(x3)x3 dx=∑n=0∞(−1)n 1(6n+1)⋅(2n+1)! \begin{aligned} &\int_0^1 \dfrac{\sin(x^3)}{x^3}\,dx \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \, \dfrac{1}{(6n + 1) \cdot (2n + 1)!} \end{aligned}
Vis løsning på oppgave 5b
Svar
Integralet er lik rekka:
∫01sin⁡(x3)x3 dx=∑n=0∞(−1)n 1(6n+1)⋅(2n+1)!‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} &\int_0^1 \dfrac{\sin(x^3)}{x^3}\,dx \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \, \dfrac{1}{(6n + 1) \cdot (2n + 1)!} \end{aligned}}}
Vi bruker rekka fra a).
Vi integrerer rekka fra a) ledd for ledd fra \( 0 \) til \( 1\text{.} \)
1. Integrer ledd for ledd I a) fant vi: \[ \dfrac{\sin(x^3)}{x^3} = \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \, \dfrac{x^{6n}}{(2n + 1)!} \]
En potensrekke kan vi integrere ledd for ledd innenfor intervallet der den konvergerer, og denne konvergerer for alle \( x\text{.} \) Det gjør vi også i videoen Oppgave 2c - Integral ved hjelp av potensrekke: \[ \begin{aligned} &\int_0^1 \dfrac{\sin(x^3)}{x^3}\,dx \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{(2n + 1)!} \int_0^1 \textcolor{blue}{x^{6n}}\,dx \end{aligned} \]
Integralet i hvert ledd er: \[ \int_0^1 \textcolor{blue}{x^{6n}}\,dx = \left[\dfrac{x^{6n+1}}{6n + 1}\right]_0^1 = \textcolor{blue}{\dfrac{1}{6n + 1}} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} &\int_0^1 \dfrac{\sin(x^3)}{x^3}\,dx \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{(2n + 1)!} \cdot \textcolor{blue}{\dfrac{1}{6n + 1}} \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \, \dfrac{1}{(6n + 1) \cdot (2n + 1)!} \end{aligned} \]

Oppgave 5c)

Hvor stor er den største feilen vi gjør dersom vi approksimerer integralet i spørsmål b med verdien vi får når vi tar med 3 ledd i rekka for integralet?
Vis løsning på oppgave 5c
Svar
Den største feilen er, avrundet til tre gjeldende siffer:
195 760≈1,04⋅10−5‾‾ \underline{\underline{\dfrac{1}{95\,760} \approx 1{,}04 \cdot 10^{-5}}}
Selv om du ikke fikk til b), kan du løse denne: rekka for integralet står i oppgaveteksten til b).
Rekka er alternerende, og leddene avtar mot \( 0\text{.} \) Da er feilen høyst like stor som det første leddet vi ikke tar med.
1. Sjekk at rekka er alternerende I b) viste vi: \[ \int_0^1 \dfrac{\sin(x^3)}{x^3}\,dx = \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \, \textcolor{green}{b_n} \]
Her er: \[ \textcolor{green}{b_n} = \textcolor{green}{\dfrac{1}{(6n + 1) \cdot (2n + 1)!}} \]
Testen for alternerende rekker har to krav, som i videoen Alternerende rekker med eksempler!: \[ \lim_{n \to \infty} \textcolor{green}{b_n} = 0 \quad \text{og} \quad \textcolor{green}{b_{n+1}} < \textcolor{green}{b_n} \]Begge faktorene i nevneren vokser når \( n \) vokser, så \( \textcolor{green}{b_n} \) blir mindre for hver \( n \) og går mot \( 0\text{.} \) Begge kravene holder.
2. Bruk feilestimatet For en slik rekke ligger summen \( S \) alltid mellom to delsummer som følger etter hverandre. Tar vi med de \( N \) første leddene, er feilen derfor høyst det første leddet vi ikke tar med: \[ |S - S_N| \le \textcolor{green}{b_N} \]
Med 3 ledd tar vi med \( {n = 0}\text{,} \) \( 1 \) og \( 2\text{.} \) Det første leddet vi ikke tar med, er \( {n = 3}\text{:} \) \[ \begin{aligned} \textcolor{green}{b_3} &= \dfrac{1}{(6 \cdot 3 + 1) \cdot 7!} \\ &= \dfrac{1}{19 \cdot 5040} = \dfrac{1}{95\,760} \end{aligned} \]
Med kalkulator er det: \[ \dfrac{1}{95\,760} \approx 1{,}04 \cdot 10^{-5} \]

MEK2000 konteeksamen 2019

Oppgave 4

Maclaurinrekka til funksjonen f f definert ved uttrykket f(x)=ln⁡(1+x), {f(x) = \ln(1 + x)}\text{,} x>−1 {x > -1} er
ln⁡(1+x)=∑n=0∞(−1)nn+1 xn+1 \ln(1 + x) = \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{n + 1}\,x^{n+1}

Oppgave 4a)

Vis at rekka konvergerer når −1<x≤1. {-1 < x \le 1}\text{.}
Vis løsning på oppgave 4a
Svar
Rekka konvergerer når ∣x∣<1 {|x| < 1} (forholdstesten) og når x=1 {x = 1} (alternerende rekke), altså for:
−1<x≤1‾‾ \underline{\underline{-1 < x \le 1}}
Forholdstesten gir konvergens når \( {|x| < 1}\text{.} \) Når \( {x = 1}\text{,} \) gir den ikke svar, så der bruker vi testen for alternerende rekker.
1. Bruk forholdstesten Forholdstesten forteller oss at rekka \( \sum a_n \) konvergerer når: \[ \lim_{n \to \infty} \left| \dfrac{a_{n+1}}{a_n} \right| < 1 \]Hvis du er usikker på testen, kan du se videoen Finn Konvergeringsradiusen / Konvergensradiusen.
Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a_n} &= \textcolor{blue}{\dfrac{(-1)^n}{n + 1}\,x^{n+1}} \\ \textcolor{red}{a_{n+1}} &= \textcolor{red}{\dfrac{(-1)^{n+1}}{n + 2}\,x^{n+2}} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, forsvinner \( {(-1)^n} \) i absoluttverdien, og vi får: \[ \begin{aligned} \left| \dfrac{\textcolor{red}{a_{n+1}}}{\textcolor{blue}{a_n}} \right| &= \dfrac{|x|^{n+2}}{n + 2} \cdot \dfrac{n + 1}{|x|^{n+1}} \\ &= |x| \cdot \dfrac{n + 1}{n + 2} \end{aligned} \]
Brøken går mot \( 1 \) når \( n \to \infty\text{,} \) så: \[ \lim_{n \to \infty} \left| \dfrac{\textcolor{red}{a_{n+1}}}{\textcolor{blue}{a_n}} \right| = |x| \]
Rekka konvergerer altså når \( {|x| < 1}\text{,} \) det vil si når \( {-1 < x < 1}\text{.} \)
2. Sjekk endepunktet Når \( {|x| = 1}\text{,} \) gir forholdstesten ikke svar. Med \( {x = 1} \) blir rekka: \[ \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{n + 1} = 1 - \dfrac{1}{2} + \dfrac{1}{3} - \dfrac{1}{4} + \dots \]
Testen for alternerende rekker forteller oss at \( {\sum (-1)^n b_n} \) med \( {b_n > 0} \) konvergerer når: \[ \lim_{n \to \infty} b_n = 0 \quad \text{og} \quad b_{n+1} < b_n \]Hvis du er usikker på testen, kan du se videoen Alternerende rekker med eksempler!.
Her er \( {\textcolor{green}{b_n = \dfrac{1}{n + 1}}}\text{,} \) og begge kravene holder, siden nevneren vokser: \[ \begin{aligned} \lim_{n \to \infty} \textcolor{green}{\dfrac{1}{n + 1}} &= 0 \\ \textcolor{green}{\dfrac{1}{n + 2}} &< \textcolor{green}{\dfrac{1}{n + 1}} \end{aligned} \]
Rekka konvergerer derfor også når \( {x = 1}\text{.} \)

Oppgave 4b)

Ta utgangspunkt i maclaurinrekka til ln⁡(1+x), {\ln(1 + x)}\text{,} bestem maclaurinrekka til ln⁡(1+x)x, {\dfrac{\ln(1 + x)}{x}}\text{,} og vis at
∫01ln⁡(1+x)x dx=∑n=0∞(−1)n(n+1)2 \int_0^1 \dfrac{\ln(1 + x)}{x}\,dx = \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{(n + 1)^2}
Vis løsning på oppgave 4b
Svar
Vi deler rekka på x x og integrerer ledd for ledd:
ln⁡(1+x)x=∑n=0∞(−1)nn+1 xn‾‾ \underline{\underline{\dfrac{\ln(1 + x)}{x} = \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{n + 1}\,x^n}}
∫01ln⁡(1+x)x dx=∑n=0∞(−1)n(n+1)2‾‾ \underline{\underline{\int_0^1 \dfrac{\ln(1 + x)}{x}\,dx = \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{(n + 1)^2}}}
Vi deler rekka for \( {\ln(1 + x)} \) på \( x \) ledd for ledd. Så integrerer vi den nye rekka ledd for ledd fra \( 0 \) til \( 1\text{.} \)
1. Del rekka ledd for ledd Vi deler hvert ledd på \( x\text{,} \) og da blir \( {x^{n+1}} \) til \( x^n\text{:} \) \[ \begin{aligned} \dfrac{\ln(1 + x)}{x} &= \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{n + 1} \cdot \dfrac{x^{n+1}}{x} \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{n + 1}\,x^n \end{aligned} \]
Skrevet ut er det: \[ \dfrac{\ln(1 + x)}{x} = 1 - \dfrac{x}{2} + \dfrac{x^2}{3} - \dfrac{x^3}{4} + \dots \]
Brøken er ikke definert når \( {x = 0}\text{,} \) men rekka gir \( 1\text{,} \) som er grenseverdien til brøken der. Derfor kan integralet begynne i \( 0\text{.} \)
2. Integrer ledd for ledd En potensrekke kan integreres ledd for ledd over et intervall der den konvergerer. Den nye rekka er rekka fra a) delt på \( x\text{,} \) så den konvergerer for de samme \( x\text{,} \) og i \( {x = 0} \) er den \( 1\text{.} \) Den konvergerer altså på hele \( [0, 1]\text{.} \) Slik integrerer vi en rekke ledd for ledd i videoen Oppgave 2c - Integral ved hjelp av potensrekke.
Konstanten \( {\textcolor{darkorange}{\dfrac{(-1)^n}{n + 1}}} \) settes utenfor integralet, og vi integrerer \( x^n\text{:} \) \[ \begin{aligned} \int_0^1 \textcolor{darkorange}{\dfrac{(-1)^n}{n + 1}}\,x^n\,dx &= \textcolor{darkorange}{\dfrac{(-1)^n}{n + 1}} \left[ \dfrac{x^{n+1}}{n + 1} \right]_0^1 \\ &= \textcolor{darkorange}{\dfrac{(-1)^n}{n + 1}} \cdot \dfrac{1}{n + 1} \\ &= \dfrac{(-1)^n}{(n + 1)^2} \end{aligned} \]
Summerer vi alle leddene, får vi: \[ \int_0^1 \dfrac{\ln(1 + x)}{x}\,dx = \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{(n + 1)^2} \]

Oppgave 4c)

Vi ønsker å bruke uttrykket i spørsmål b til å regne ut en tilnærmet verdi av integralet. Det betyr at vi vil sette
∫01ln⁡(1+x)x dx≈∑n=0N(−1)n(n+1)2 \int_0^1 \dfrac{\ln(1 + x)}{x}\,dx \approx \sum_{n=0}^{N} \dfrac{(-1)^n}{(n + 1)^2}
Beregn den minste verdien av N N som er slik at feilen vi gjør når vi erstatter den alternerende rekka i spørsmål b med summen er mindre enn 0,01. 0{,}01\text{.}
Vis løsning på oppgave 4c
Svar
Feilen er høyst det første leddet vi tar bort, 1(N+2)2, {\dfrac{1}{(N + 2)^2}}\text{,} og det er mindre enn 0,01 0{,}01 fra:
N=9‾‾ \underline{\underline{N = 9}}
Selv om du ikke fikk til b), kan du løse denne: rekka står i oppgaveteksten.
Rekka er alternerende, og leddene blir mindre og går mot null. Da er feilen høyst like stor som det første leddet vi tar bort.
1. Skriv opp feilestimatet For en alternerende rekke \( {\sum (-1)^n b_n} \) der \( b_n \) blir mindre og går mot \( 0\text{,} \) ligger summen \( S \) alltid mellom to delsummer som følger etter hverandre. Derfor er feilen med delsummen \( S_N \) høyst det første leddet vi tar bort: \[ |S - S_N| \le \textcolor{blue}{b_{N+1}} \]Kravene til \( b_n \) er de samme som i testen for alternerende rekker, som i videoen Alternerende rekker med eksempler!.
Her er \( {b_n = \dfrac{1}{(n + 1)^2}}\text{,} \) som blir mindre og går mot \( 0\text{.} \) Det første leddet vi tar bort, er: \[ \textcolor{blue}{b_{N+1}} = \textcolor{blue}{\dfrac{1}{(N + 2)^2}} \]
2. Finn den minste verdien Feilen er garantert mindre enn \( 0{,}01 \) når: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\dfrac{1}{(N + 2)^2}} &< 0{,}01 \\ (N + 2)^2 &> 100 \\ N + 2 &> 10 \\ N &> 8 \end{aligned} \]
Den minste hele \( N \) er \( 9\text{,} \) med \( {\textcolor{blue}{b_{10}} = \dfrac{1}{121} \approx 0{,}0083}\text{.} \) For \( {N = 8} \) er \( {\textcolor{blue}{b_9} = \dfrac{1}{100}}\text{,} \) som ikke er mindre enn \( 0{,}01\text{.} \)
Med \( {N = 9} \) tar vi med leddene fra \( {n = 0} \) til \( {n = 9}\text{,} \) altså \( 10 \) ledd.

MEK2000 ordinær eksamen 2018

Oppgave 1

Du skal svare på ett, og bare ett, av spørsmålene 1, 2 eller 3 nedenfor. Dersom du svarer på flere av spørsmålene, blir bare det svaret med lavest nummer vurdert.

Oppgave 11)

Regn ut den retningsderiverte til funksjonen f(x,y)=ex(2x+y) {f(x, y) = e^x(2x + y)} i punktet (1,1) (1, 1) i retning mot origo.
Vis løsning på oppgave 11
Svar
Den retningsderiverte RD R_D i (1,1) (1, 1) i retning mot origo er:
RD=−32 e‾‾ \underline{\underline{R_D = -3\sqrt{2}\,e}}
Den retningsderiverte er gradienten i punktet ganget med retningsvektoren delt på lengden sin. Vi finner derfor vektoren mot origo og gradienten.
1. Finn retningen mot origo Vi tegner en skisse først. Vi står i \( {P = (1, 1)} \) og ser mot origo:
Vektoren fra \( P \) til origo er origo minus \( P\text{:} \) \[ \vec{v} = (0 - 1,\ 0 - 1) = (-1,\ -1) \]
Lengden er: \[ |\vec{v}| = \sqrt{(-1)^2 + (-1)^2} = \sqrt{2} \]
2. Finn gradienten i punktet Gradienten er vektoren med de partiellderiverte, som i videoen Hva er en gradient?: \[ \nabla f = (f_x,\ f_y) \]
Når vi deriverer med hensyn på \( x\text{,} \) er \( y \) en konstant, som i videoen Partiell derivasjon, intro med eksempler. \( f \) er et produkt, så produktregelen forteller oss at: \[ (\textcolor{red}{u} \cdot \textcolor{blue}{v})' = \textcolor{red}{u'} \cdot \textcolor{blue}{v} + \textcolor{red}{u} \cdot \textcolor{blue}{v'} \]Hvis du er usikker på produktregelen, kan du se videoen Produktregelen.
Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{u} &= \textcolor{red}{e^x} & \textcolor{red}{u'} &= \textcolor{red}{e^x} \\ \textcolor{blue}{v} &= \textcolor{blue}{2x + y} & \textcolor{blue}{v'} &= \textcolor{blue}{2} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} f_x &= \textcolor{red}{e^x}(\textcolor{blue}{2x + y}) + \textcolor{red}{e^x} \cdot \textcolor{blue}{2} \\ &= e^x(2x + y + 2) \end{aligned} \]
Med hensyn på \( y \) er \( e^x \) en konstant, og \( {2x + y} \) derivert blir \( 1\text{:} \) \[ f_y = e^x \cdot 1 = e^x \]
I punktet \( (1, 1) \) får vi: \[ \begin{aligned} f_x(1, 1) &= e^1(2 + 1 + 2) = 5e \\ f_y(1, 1) &= e^1 = e \end{aligned} \]
3. Sett inn i formelen Den retningsderiverte i retningen \( \vec{v} \) er: \[ R_D = \nabla f_P \cdot \dfrac{\vec{v}}{|\vec{v}|} \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Oppgave 1B - Matte 2000 Eksamen Høst 2023 (OsloMet).
Her er, med \( {x\text{-komponentene}} \) i blått og \( {y\text{-komponentene}} \) i rødt: \[ \begin{aligned} \nabla f_P &= (\textcolor{blue}{5e},\ \textcolor{red}{e}) \\ \vec{v} &= (\textcolor{blue}{-1},\ \textcolor{red}{-1}) \\ |\vec{v}| &= \sqrt{2} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} R_D &= \dfrac{\textcolor{blue}{5e \cdot (-1)} + \textcolor{red}{e \cdot (-1)}}{\sqrt{2}} \\ &= -\dfrac{6e}{\sqrt{2}} = -\dfrac{6\sqrt{2}\,e}{2} = -3\sqrt{2}\,e \end{aligned} \]
Vi ganget med \( \sqrt{2} \) over og under brøkstreken i den siste overgangen. Den retningsderiverte er negativ, så \( f \) avtar når vi går fra \( (1, 1) \) mot origo.

Oppgave 12)

Vis at egenverdiene til matrisen A=[2−3−122] {A = \begin{bmatrix} 2 & -3 \\ -12 & 2 \end{bmatrix}} er −4 {-4} og 8. 8\text{.} Regn ut en egenvektor til egenverdien 8. 8\text{.}
Vis løsning på oppgave 12
Svar
Egenverdiene er −4 {-4} og 8, 8\text{,} og en egenvektor til 8 8 er:
v⃗=[1−2]‾‾ \underline{\underline{\vec{v} = \begin{bmatrix} 1 \\ -2 \end{bmatrix}}}
Egenverdiene er der determinanten til \( {A - \lambda I} \) er \( 0\text{.} \) Vi løser den likningen, og så løser vi \( {(A - 8I)\vec{v} = \vec{0}} \) for å finne egenvektoren.
1. Sett opp determinanten Egenverdiene \( \lambda \) er løsningene av likningen, som i videoen Eksempel 2x2 egenverdier egenvektorer: \[ \det(A - \lambda I) = 0 \]
Determinanten til en \( {2 \times 2\text{-matrise}} \) er produktet på diagonalen minus produktet av de to andre tallene: \[ \begin{vmatrix} \textcolor{blue}{a} & \textcolor{red}{b} \\ \textcolor{red}{c} & \textcolor{blue}{d} \end{vmatrix} = \textcolor{blue}{a}\textcolor{blue}{d} - \textcolor{red}{b}\textcolor{red}{c} \]
Her er, med \( \lambda \) trukket fra på diagonalen: \[ A - \lambda I = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{2 - \lambda} & \textcolor{red}{-3} \\ \textcolor{red}{-12} & \textcolor{blue}{2 - \lambda} \end{bmatrix} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} (\textcolor{blue}{2 - \lambda})(\textcolor{blue}{2 - \lambda}) - (\textcolor{red}{-3})(\textcolor{red}{-12}) &= 0 \\ (2 - \lambda)^2 - 36 &= 0 \end{aligned} \]
2. Løs likningen Vi flytter \( 36 \) over og tar kvadratroten: \[ \begin{aligned} (2 - \lambda)^2 &= 36 \\ 2 - \lambda &= \pm 6 \end{aligned} \]
Det gir oss: \[ \begin{aligned} 2 - \lambda = 6 \quad &\Rightarrow \quad \lambda = -4 \\ 2 - \lambda = -6 \quad &\Rightarrow \quad \lambda = 8 \end{aligned} \]
Egenverdiene er altså \( {-4} \) og \( 8\text{.} \)
3. Finn en egenvektor En egenvektor \( \vec{v} \) til \( {\lambda = 8} \) løser \( {(A - 8I)\vec{v} = \vec{0}}\text{,} \) som i videoen Eksempel 2x2 egenverdier egenvektorer: \[ \begin{bmatrix} -6 & -3 \\ -12 & -6 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} v_1 \\ v_2 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 0 \\ 0 \end{bmatrix} \]
Den andre raden er den første ganget med \( 2\text{,} \) så én likning er nok: \[ \begin{aligned} -6v_1 - 3v_2 &= 0 \\ v_2 &= -2v_1 \end{aligned} \]
Vi velger \( {v_1 = 1} \) og får \( {v_2 = -2}\text{:} \) \[ \vec{v} = \begin{bmatrix} 1 \\ -2 \end{bmatrix} \]
Alle multipler \( t\vec{v} \) med \( {t \neq 0} \) er også egenvektorer til \( 8\text{.} \)
Kontroll: \( {2 \cdot 1 + (-3)(-2) = 8} \) og \( {-12 \cdot 1 + 2 \cdot (-2) = -16}\text{,} \) så \( {A\vec{v} = (8,\ -16) = 8\vec{v}}\text{.} \)

Oppgave 13)

Vis at rekka
∑n=0∞(−1)n2n⋅n!(2n+1)! \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \dfrac{2^n \cdot n!}{(2n + 1)!}
konvergerer.
Vis løsning på oppgave 13
Svar
Med leddene an a_n gir forholdstesten at rekka konvergerer absolutt:
∣an+1an∣=12n+3→0<1‾‾ \underline{\underline{\left|\dfrac{a_{n+1}}{a_n}\right| = \dfrac{1}{2n + 3} \to 0 < 1}}
Leddene har fakulteter og potenser, så vi bruker forholdstesten.
1. Skriv opp forholdstesten Forholdstesten forteller oss at vi ser på grensen: \[ k = \lim_{n \to \infty} \left|\dfrac{a_{n+1}}{a_n}\right| \]Rekka konvergerer absolutt når \( {k < 1}\text{,} \) divergerer når \( {k > 1}\text{,} \) og testen sier ingenting når \( {k = 1}\text{.} \) Hvis du er usikker på testen, kan du se videoen Forholdstest, med eksempel!!.
Her er: \[ a_n = (-1)^n \dfrac{2^n \cdot n!}{(2n + 1)!} \]
Vi bytter \( n \) med \( {n + 1}\text{,} \) og \( {2(n + 1) + 1 = 2n + 3}\text{:} \) \[ a_{n+1} = (-1)^{n+1} \dfrac{2^{n+1} \cdot (n + 1)!}{(2n + 3)!} \]
2. Forkort forholdet Absoluttverdien tar bort \( {(-1)^n}\text{,} \) og å dele på \( a_n \) er det samme som å gange med den omvendte brøken. Vi samler det som hører sammen: \[ \begin{aligned} &\left|\dfrac{a_{n+1}}{a_n}\right| \\ &= \dfrac{2^{n+1}}{2^n} \cdot \textcolor{blue}{\dfrac{(n + 1)!}{n!}} \cdot \textcolor{red}{\dfrac{(2n + 1)!}{(2n + 3)!}} \end{aligned} \]
Vi skriver de store fakultetene ut til de små, som i videoen Forholdstest, med eksempel!!: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{(n + 1)!} &= \textcolor{blue}{(n + 1) \cdot n!} \\ \textcolor{red}{(2n + 3)!} &= \textcolor{red}{(2n + 3)(2n + 2)} \\ &\quad \textcolor{red}{{} \cdot (2n + 1)!} \end{aligned} \]
Det gir: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\dfrac{(n + 1)!}{n!}} &= \textcolor{blue}{n + 1} \\ \textcolor{red}{\dfrac{(2n + 1)!}{(2n + 3)!}} &= \textcolor{red}{\dfrac{1}{(2n + 2)(2n + 3)}} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, med \( {\dfrac{2^{n+1}}{2^n} = 2} \) og \( {2n + 2 = 2(n + 1)}\text{,} \) får vi: \[ \begin{aligned} &\left|\dfrac{a_{n+1}}{a_n}\right| \\ &= 2\textcolor{blue}{(n + 1)} \cdot \textcolor{red}{\dfrac{1}{2(n + 1)(2n + 3)}} \\ &= \dfrac{1}{2n + 3} \end{aligned} \]
3. Ta grensen Nevneren vokser uten grense når \( n \) vokser, så brøken går mot \( 0\text{:} \) \[ k = \lim_{n \to \infty} \dfrac{1}{2n + 3} = 0 \]
Grensen er mindre enn \( 1\text{,} \) så rekka konvergerer absolutt, og en rekke som konvergerer absolutt, konvergerer: \[ k = 0 < 1 \ \Rightarrow \ \text{konvergerer} \]

MEK2000 ordinær eksamen 2018

Oppgave 4

Oppgave 4a)

Vi vet at ex=∑n=0∞xnn!. {e^x = \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{x^n}{n!}}\text{.} Bruk dette til å bestemme maclaurinrekka til funksjonen f(x)=e−x2. {f(x) = e^{-x^2}}\text{.}
Vis løsning på oppgave 4a
Svar
Maclaurinrekka til f f er, for alle x: x\text{:}
e−x2=∑n=0∞(−1)nx2nn!=1−x2+x42−x66+⋯‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} e^{-x^2} &= \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \dfrac{x^{2n}}{n!} \\ &= 1 - x^2 + \dfrac{x^4}{2} - \dfrac{x^6}{6} + \cdots \end{aligned}}}
Vi bytter ut \( x \) med \( {-x^2} \) i rekka til \( e^x\text{.} \)
1. Sett inn i den kjente rekka Rekka til \( e^x \) gjelder for alle \( x\text{:} \) \[ e^{\textcolor{blue}{x}} = \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{\textcolor{blue}{x}^n}{n!} \]
Vi bytter ut \( \textcolor{blue}{x} \) med \( {\textcolor{blue}{-x^2}}\text{,} \) som i videoen Oppgave 2c - Integral ved hjelp av potensrekke: \[ e^{\textcolor{blue}{-x^2}} = \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(\textcolor{blue}{-x^2})^n}{n!} \]
2. Skriv om potensen En potens av et produkt er produktet av potensene, og \( {(x^2)^n = x^{2n}}\text{:} \) \[ (\textcolor{blue}{-x^2})^n = (-1)^n (x^2)^n = (-1)^n x^{2n} \]
Det gir oss: \[ e^{-x^2} = \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \dfrac{x^{2n}}{n!} \]
Med \( {0! = 1}\text{,} \) \( {1! = 1}\text{,} \) \( {2! = 2} \) og \( {3! = 6} \) blir de første leddene: \[ e^{-x^2} = 1 - x^2 + \dfrac{x^4}{2} - \dfrac{x^6}{6} + \cdots \]
Rekka til \( e^x \) gjelder for alle \( x\text{,} \) så denne gjør det også.
Funksjonen f(x)=e−x2 {f(x) = e^{-x^2}} har ingen antiderivert. Når vi skal regne ut bestemte integraler av f f må vi derfor beregne tilnærmede verdier. Vi kan bruke maclaurinrekka til det:

Oppgave 4b)

Ta utgangspunkt i maclaurinrekka til f(x)=e−x2 {f(x) = e^{-x^2}} og vis at
∫01e−x2 dx=∑n=0∞(−1)n1n!⋅(2n+1) \begin{aligned} &\int_0^1 e^{-x^2}\,dx \\ &\quad = \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \dfrac{1}{n! \cdot (2n + 1)} \end{aligned}
Vis løsning på oppgave 4b
Svar
Vi integrerer maclaurinrekka ledd for ledd fra 0 0 til 1: 1\text{:}
∫01e−x2 dx=∑n=0∞(−1)n1n!⋅(2n+1)‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} &\int_0^1 e^{-x^2}\,dx \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \dfrac{1}{n! \cdot (2n + 1)} \end{aligned}}}
Vi bruker maclaurinrekka fra a).
En potensrekke kan integreres ledd for ledd der den konvergerer. Vi integrerer derfor hvert ledd i rekka fra a) fra \( 0 \) til \( 1\text{.} \)
1. Integrer rekka ledd for ledd I a) fant vi: \[ e^{-x^2} = \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \dfrac{x^{2n}}{n!} \]
Rekka konvergerer for alle \( x\text{,} \) så vi kan integrere den ledd for ledd, som i videoen Oppgave 2c - Integral ved hjelp av potensrekke. Konstanten i hvert ledd setter vi utenfor integralet: \[ \int_0^1 e^{-x^2}\,dx = \sum_{n=0}^{\infty} \textcolor{darkorange}{\dfrac{(-1)^n}{n!}} \int_0^1 x^{2n}\,dx \]
2. Regn ut integralet av hvert ledd Potensregelen for integraler forteller oss at: \[ \int x^{\textcolor{blue}{k}}\,dx = \dfrac{x^{\textcolor{blue}{k} + 1}}{\textcolor{blue}{k} + 1} + C, \quad \textcolor{blue}{k} \neq -1 \]Hvis du er usikker på regelen, kan du se videoen Basic integrasjonsregler/​formler.
Her er \( {\textcolor{blue}{k} = \textcolor{blue}{2n} \ge 0}\text{,} \) så: \[ \int_0^1 x^{\textcolor{blue}{2n}}\,dx = \left[\dfrac{x^{\textcolor{blue}{2n} + 1}}{\textcolor{blue}{2n} + 1}\right]_0^1 = \dfrac{1}{2n + 1} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} &\int_0^1 e^{-x^2}\,dx \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} \textcolor{darkorange}{\dfrac{(-1)^n}{n!}} \cdot \dfrac{1}{2n + 1} \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \dfrac{1}{n! \cdot (2n + 1)} \end{aligned} \]

Oppgave 4c)

Hvor stor er den største feilen vi gjør dersom vi setter
∫01e−x2 dx=∑n=04(−1)n1n!⋅(2n+1) \begin{aligned} &\int_0^1 e^{-x^2}\,dx \\ &\quad = \sum_{n=0}^{4} (-1)^n \dfrac{1}{n! \cdot (2n + 1)} \end{aligned}
Vis løsning på oppgave 4c
Svar
Den største feilen er størrelsen på det første leddet vi tar bort, avrundet til to gjeldende siffer:
15!⋅11=11320≈0,00076‾‾ \underline{\underline{\dfrac{1}{5! \cdot 11} = \dfrac{1}{1320} \approx 0{,}00076}}
Vi bruker rekka fra b).
Rekka i b) er alternerende, og leddene blir mindre og går mot \( 0\text{.} \) Da er feilen høyst like stor som det første leddet vi tar bort.
1. Skriv opp feilestimatet I b) viste vi at integralet er summen av en alternerende rekke: \[ \int_0^1 e^{-x^2}\,dx = \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \textcolor{blue}{b_n} \]
Her er: \[ \textcolor{blue}{b_n} = \dfrac{1}{n! \cdot (2n + 1)} \]
Feilestimatet for alternerende rekker forteller oss at summen \( S \) og delsummen \( S_N \) av leddene til og med \( {n = N} \) skiller seg med høyst det neste leddet: \[ |S - S_N| \le \textcolor{blue}{b_{N+1}} \]Det gjelder når \( \textcolor{blue}{b_n} \) blir mindre for hver \( n \) og går mot \( 0\text{,} \) de to kriteriene i videoen Alternerende rekker med eksempler!.
Her holder vilkårene, for både \( n! \) og \( {2n + 1} \) vokser. Vi har tatt med leddene til og med \( {n = 4}\text{,} \) så \( {N = 4}\text{.} \)
2. Regn ut det neste leddet Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} |S - S_4| \le \textcolor{blue}{b_5} &= \dfrac{1}{5! \cdot (2 \cdot 5 + 1)} \\ &= \dfrac{1}{120 \cdot 11} = \dfrac{1}{1320} \end{aligned} \]
Avrundet til to gjeldende siffer er det: \[ \dfrac{1}{1320} \approx 0{,}00076 \]