Hopp til hovedinnholdet

Universitetseksamen etter tema

Øv på ett tema om gangen med oppgavene fra universitetseksamenene vi har lagt ut, foreløpig NTNU Matematikk 1, NTNU Matematikk 3, OsloMet Matte 2000 og OsloMet Matte 3000. Velg område og tema, så henter vi oppgavene fra alle settene. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.

Område

Emne

Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.

51 oppgaver i OsloMet Matte 2000 · viser 11–20

Oppgavene

MEK2000 konteeksamen 2024

Oppgave 5

Taylorrekken om x=0 {x = 0} (Maclaurinrekken) for funksjonen
f(x)=1x2+1 f(x) = \dfrac{1}{x^2 + 1}
er
∑n=0∞(−1)nx2n \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n x^{2n}

Oppgave 5a)

Vis, ved direkte utregning, at dette stemmer for leddene til og med andre orden.
Vis løsning på oppgave 5a
Svar
Direkte utregning og summen gir de samme leddene til og med andre orden:
1−x2‾‾ \underline{\underline{1 - x^2}}
Vi deriverer \( f \) to ganger og setter inn \( {x = 0} \) i formelen for Maclaurinrekken. Så sammenligner vi med de første leddene i summen.
1. Skriv opp Maclaurinrekken Maclaurinrekken er Taylorrekken om \( {x = 0}\text{,} \) som i videoen Taylor & Mclauren polynomer DEL 2. Til og med andre orden er den: \[ f(0) + f'(0)x + \dfrac{f''(0)}{2!}x^2 \]
2. Deriver én gang Vi skriver \( {f(x) = \textcolor{green}{w}^{-1}} \) med kjernen \( {\textcolor{green}{w} = \textcolor{green}{x^2 + 1}}\text{,} \) så \( {\textcolor{green}{w'} = \textcolor{green}{2x}}\text{.} \) Kjerneregelen forteller oss at: \[ \left(\textcolor{green}{w}^{-1}\right)' = -\textcolor{green}{w}^{-2} \cdot \textcolor{green}{w'} \]Hvis du er usikker på regelen, kan du se videoen Kjerneregelen.
Plugger vi inn kjernen, får vi: \[ \begin{aligned} f'(x) &= -(\textcolor{green}{x^2 + 1})^{-2} \cdot \textcolor{green}{2x} \\ &= -2x(x^2 + 1)^{-2} \end{aligned} \]
3. Deriver én gang til \( f'(x) \) er et produkt av \( {-2x} \) og \( {(x^2 + 1)^{-2}}\text{,} \) så vi deriverer med produktregelen, som i videoen Eksamen vår 2019 - opg 5b. Produktregelen forteller oss at: \[ (\textcolor{red}{u} \cdot \textcolor{blue}{v})' = \textcolor{red}{u'} \cdot \textcolor{blue}{v} + \textcolor{red}{u} \cdot \textcolor{blue}{v'} \]
Her er, med kjerneregelen en gang til for \( \textcolor{blue}{v'}\text{:} \) \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{u} &= \textcolor{red}{-2x} \\ \textcolor{red}{u'} &= \textcolor{red}{-2} \\ \textcolor{blue}{v} &= \textcolor{blue}{(x^2 + 1)^{-2}} \\ \textcolor{blue}{v'} &= \textcolor{blue}{-2(x^2 + 1)^{-3} \cdot 2x} \\ &= \textcolor{blue}{-4x(x^2 + 1)^{-3}} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} f''(x) &= \textcolor{red}{-2} \cdot \textcolor{blue}{(x^2 + 1)^{-2}} \\ &\quad + (\textcolor{red}{-2x}) \cdot \textcolor{blue}{(-4x)(x^2 + 1)^{-3}} \\ &= -2(x^2 + 1)^{-2} \\ &\quad + 8x^2(x^2 + 1)^{-3} \end{aligned} \]
4. Regn ut verdiene i null Når \( {x = 0}\text{,} \) er \( {x^2 + 1 = 1}\text{,} \) og alle potenser av \( 1 \) er \( 1\text{:} \) \[ \begin{aligned} f(0) &= \dfrac{1}{1} = 1 \\ f'(0) &= -1 \cdot 2 \cdot 0 = 0 \\ f''(0) &= -2 \cdot 1 + 0 = -2 \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn i Maclaurinrekken, får vi: \[ 1 + 0 \cdot x + \dfrac{-2}{2!}x^2 = 1 - x^2 \]
5. Sammenlign med summen Leddene i summen med grad til og med \( 2 \) er de med \( {n = 0} \) og \( {n = 1}\text{:} \) \[ \begin{aligned} n = 0&: \quad (-1)^0 x^0 = 1 \\ n = 1&: \quad (-1)^1 x^2 = -x^2 \end{aligned} \]
Neste ledd, med \( {n = 2}\text{,} \) er \( x^4\text{.} \) Leddene til og med andre orden er altså \( {1 - x^2} \) begge steder, og det stemmer.

Oppgave 5b)

For hvilke verdier av x x konvergerer denne rekken?
Vis løsning på oppgave 5b
Svar
Rekken konvergerer for:
−1<x<1‾‾ \underline{\underline{-1 < x < 1}}
Leddene er potenser av \( {-x^2}\text{,} \) så rekken er geometrisk. En geometrisk rekke konvergerer når kvotienten har absoluttverdi under \( 1\text{.} \)
1. Finn kvotienten Vi skriver leddet som én potens med eksponent \( n\text{:} \) \[ (-1)^n x^{2n} = (-1)^n (x^2)^n = (\textcolor{red}{-x^2})^n \]
Det gir oss: \[ \begin{aligned} \sum_{n=0}^{\infty} (\textcolor{red}{-x^2})^n &= 1 + (\textcolor{red}{-x^2}) \\ &\quad + (\textcolor{red}{-x^2})^2 + \cdots \end{aligned} \]
Dette er en geometrisk rekke med første ledd \( 1 \) og kvotient \( {\textcolor{red}{k} = \textcolor{red}{-x^2}}\text{.} \)
2. Bruk testen for geometriske rekker En geometrisk rekke konvergerer når absoluttverdien til kvotienten er under \( 1\text{,} \) og divergerer ellers, som i videoen Geometrisk rekke test: \[ \begin{aligned} |\textcolor{red}{k}| < 1 &\quad \Rightarrow \quad \text{konvergerer} \\ |\textcolor{red}{k}| \geq 1 &\quad \Rightarrow \quad \text{divergerer} \end{aligned} \]
Her er \( {\textcolor{red}{k} = \textcolor{red}{-x^2}}\text{,} \) så rekken konvergerer når: \[ \begin{aligned} |\textcolor{red}{-x^2}| &< 1 \\ x^2 &< 1 \\ -1 < x &< 1 \end{aligned} \]
For \( {|x| \geq 1} \) er \( {|\textcolor{red}{k}| = x^2 \geq 1}\text{,} \) så rekken divergerer. For eksempel gir \( {x = 1} \) rekken \( {1 - 1 + 1 - 1 + \cdots}\text{,} \) der delsummene hopper mellom \( 1 \) og \( 0\text{.} \)

MEK2000 konteeksamen 2024

Oppgave 6

Denne periodiske funksjonen er gitt:
f(x)=x3for x∈(−π,π]f(x+2π)=f(x)for alle x \begin{aligned} f(x) &= x^3 \quad \text{for } x \in (-\pi, \pi] \\ f(x + 2\pi) &= f(x) \quad \text{for alle } x \end{aligned}
Fourierrekken til f f kan skrives som
F f(x)=a0+∑n=1∞ancos⁡(nωx)+∑n=1∞bnsin⁡(nωx) \begin{aligned} F\,f(x) = a_0 &+ \sum_{n=1}^{\infty} a_n \cos(n\omega x) \\ &+ \sum_{n=1}^{\infty} b_n \sin(n\omega x) \end{aligned}

Oppgave 6a)

Hva er ω \omega her? Hvorfor er alle an=0 {a_n = 0} i dette tilfellet?
Vis løsning på oppgave 6a
Svar
Perioden er 2π, 2\pi\text{,} og f f er odde mens cosinus er like:
ω=1‾‾ \underline{\underline{\omega = 1}}
f(x)cos⁡(nx) er odde, sa˚ an=0‾‾ \underline{\underline{f(x)\cos(nx) \text{ er odde, så } a_n = 0}}
Vinkelfrekvensen finner vi fra perioden. For \( a_n \) ser vi på symmetrien til \( f \) og cosinus i integralet som gir koeffisientene.
1. Skisser funksjonen Mellom \( {-\pi} \) og \( \pi \) er grafen \( {y = x^3}\text{,} \) og så gjentar den seg for hver \( 2\pi\text{.} \) Vi tegner tre perioder:
2. Finn vinkelfrekvensen For en funksjon med periode \( \textcolor{blue}{T} \) er vinkelfrekvensen: \[ \omega = \dfrac{2\pi}{\textcolor{blue}{T}} \]
Siden \( {f(x + 2\pi) = f(x)}\text{,} \) er perioden \( {\textcolor{blue}{T} = \textcolor{blue}{2\pi}}\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi: \[ \omega = \dfrac{2\pi}{\textcolor{blue}{2\pi}} = 1 \]
3. Se på symmetrien Med denne skrivemåten for Fourierrekken er koeffisientene foran cosinus: \[ a_n = \dfrac{2}{\textcolor{blue}{T}} \int_{-\textcolor{blue}{T}/2}^{\textcolor{blue}{T}/2} \textcolor{red}{f(x)}\,\textcolor{green}{\cos(n\omega x)}\,dx \]
Med \( {\textcolor{blue}{T} = \textcolor{blue}{2\pi}} \) og \( {\omega = 1} \) blir det: \[ a_n = \dfrac{1}{\pi} \int_{-\pi}^{\pi} \textcolor{red}{x^3} \cdot \textcolor{green}{\cos(nx)}\,dx \]
På \( {(-\pi, \pi)} \) er \( \textcolor{red}{x^3} \) odde og \( \textcolor{green}{\cos(nx)} \) like. Da er produktet \( {g(x) = \textcolor{red}{x^3}\,\textcolor{green}{\cos(nx)}} \) odde: \[ \begin{aligned} g(-x) &= \textcolor{red}{(-x)^3}\,\textcolor{green}{\cos(-nx)} \\ &= -\textcolor{red}{x^3}\,\textcolor{green}{\cos(nx)} = -g(x) \end{aligned} \]
Integralet av en odde funksjon over et symmetrisk intervall er null, fordi arealet til venstre for \( {y\text{-aksen}} \) er like stort som til høyre, med motsatt fortegn: \[ \begin{aligned} g(-x) &= -g(x) \\ \Rightarrow \quad \int_{-\pi}^{\pi} g(x)\,dx &= 0 \end{aligned} \]
Endepunktene endrer ikke integralet, så \( {a_n = 0} \) for alle \( n\text{.} \) Det samme gjelder \( a_0\text{,} \) som er gjennomsnittet av \( \textcolor{red}{x^3} \) over en periode.

Oppgave 6b)

Når er Fourierrekken til f, f\text{,} F f, F\,f\text{,} lik funksjonen f f selv? Og når er den ikke det?
Vis løsning på oppgave 6b
Svar
Rekken er lik f f der f f er kontinuerlig, men ikke i sprangene, der f f er π3: \pi^3\text{:}
F f(x)=f(x), x≠±π,±3π,…‾‾ \underline{\underline{F\,f(x) = f(x),\ x \neq \pm\pi, \pm 3\pi, \ldots}}
F f(x)=0, x=±π,±3π,…‾‾ \underline{\underline{F\,f(x) = 0,\ x = \pm\pi, \pm 3\pi, \ldots}}
Der \( f \) er kontinuerlig, er Fourierrekken lik \( f\text{.} \) I et sprang gir den gjennomsnittet av grenseverdiene på hver side.
1. Skriv opp konvergenssetningen Når \( f \) er periodisk og stykkevis glatt, som her, konvergerer Fourierrekken i hver \( x \) mot gjennomsnittet av grenseverdiene fra venstre og høyre: \[ F\,f(x) = \dfrac{\textcolor{blue}{f(x^-)} + \textcolor{red}{f(x^+)}}{2} \]
Der \( f \) er kontinuerlig, er begge grenseverdiene lik \( f(x)\text{,} \) og da er \( {F\,f(x) = f(x)}\text{.} \)
2. Finn sprangene Innenfor hver periode er \( f \) kontinuerlig. I \( {x = \pi} \) skifter den uttrykk, fra \( x^3 \) til \( {(x - 2\pi)^3}\text{,} \) og der er den kontinuerlig bare hvis uttrykkene gir samme verdi, som i videoen Hva er en kontinuerlig funksjon: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{f(\pi^-)} &= \textcolor{blue}{\pi^3} \\ \textcolor{red}{f(\pi^+)} &= \textcolor{red}{(\pi - 2\pi)^3} = \textcolor{red}{-\pi^3} \end{aligned} \]
Verdiene er ulike, så \( f \) hopper i \( {x = \pi}\text{.} \) Siden \( f \) er periodisk, hopper den også i \( {x = -\pi, \pm 3\pi, \pm 5\pi, \ldots}\text{.} \)
3. Regn ut rekken i et sprang Plugger vi grenseverdiene inn i konvergenssetningen, får vi: \[ F\,f(\pi) = \dfrac{\textcolor{blue}{\pi^3} + (\textcolor{red}{-\pi^3})}{2} = 0 \]
Men \( {f(\pi) = \pi^3}\text{,} \) så i sprangene er \( {F\,f \neq f}\text{.} \) Grafen til \( F\,f \) er altså grafen til \( f\text{,} \) bortsett fra at verdien i hvert sprang er \( 0\text{:} \)

MEK2000 ordinær eksamen 2023

Oppgave 1

Oppgave 1a)

Finn den generelle løsninga av den homogene differenslikninga
yn−3yn−1−4yn−2=0 y_n - 3y_{n-1} - 4y_{n-2} = 0
Vis løsning på oppgave 1a
Svar
Med vilkårlige konstanter C1 C_1 og C2 C_2 er den generelle løsningen:
yn=C1⋅4n+C2⋅(−1)n‾‾ \underline{\underline{y_n = C_1 \cdot 4^n + C_2 \cdot (-1)^n}}
Likningen er lineær og homogen med konstante koeffisienter. Vi prøver med \( {y_n = r^n}\text{,} \) som gir en andregradslikning for \( r\text{.} \)
1. Finn den karakteristiske likningen Setter vi inn \( {y_n = r^n}\text{,} \) der \( {r \neq 0}\text{,} \) får vi: \[ r^n - 3r^{n-1} - 4r^{n-2} = 0 \]
Vi deler på \( {r^{n-2}}\text{,} \) som ikke er \( 0\text{,} \) og får den karakteristiske likningen: \[ r^2 - 3r - 4 = 0 \]
2. Løs den karakteristiske likningen abc-formelen forteller oss at: \[ r = \dfrac{-\textcolor{red}{b} \pm \sqrt{\textcolor{red}{b}^2 - 4\textcolor{blue}{a}\textcolor{green}{c}}}{2\textcolor{blue}{a}} \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Andregradslikninger & abc-formelen.
Her er: \[ \textcolor{blue}{a} = \textcolor{blue}{1}, \quad \textcolor{red}{b} = \textcolor{red}{-3}, \quad \textcolor{green}{c} = \textcolor{green}{-4} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} r &= \dfrac{-(\textcolor{red}{-3}) \pm \sqrt{(\textcolor{red}{-3})^2 - 4 \cdot \textcolor{blue}{1} \cdot (\textcolor{green}{-4})}}{2 \cdot \textcolor{blue}{1}} \\ &= \dfrac{3 \pm \sqrt{25}}{2} = \dfrac{3 \pm 5}{2} \end{aligned} \]
Det gir oss to ulike røtter: \[ r_1 = 4, \qquad r_2 = -1 \]
3. Skriv opp den generelle løsningen Den generelle løsningen avhenger av røttene. Med to ulike røtter, eller én dobbeltrot \( r\text{,} \) er den: \[ \begin{aligned} r_1 \neq r_2&: \quad y_n = C_1 r_1^n + C_2 r_2^n \\ r_1 = r_2 = r&: \quad y_n = (C_1 + C_2 n)\,r^n \end{aligned} \]
Her er \( C_1 \) og \( C_2 \) vilkårlige konstanter. Røttene våre er ulike, så vi bruker den første. Plugger vi dem inn, får vi: \[ y_n = C_1 \cdot 4^n + C_2 \cdot (-1)^n \]
Kontroll: Med \( {y_n = 4^n} \) blir venstresiden \( {4^{n-2}(16 - 12 - 4) = 0}\text{.} \)

Oppgave 1b)

Vis at vektorene
v⃗1=(11)ogv⃗2=(12) \vec{v}_1 = \begin{pmatrix} 1 \\ 1 \end{pmatrix} \quad \text{og} \quad \vec{v}_2 = \begin{pmatrix} 1 \\ 2 \end{pmatrix}
er egenvektorer til matrisen
A=(−43−65) A = \begin{pmatrix} -4 & 3 \\ -6 & 5 \end{pmatrix}
med tilhørende egenverdier λ1=−1 {\lambda_1 = -1} og λ2=2. {\lambda_2 = 2}\text{.}
Bruk dette til å finne den generelle løsninga av de kopla differensiallikningene
x′(t)=−4 x(t)+3 y(t)y′(t)=−6 x(t)+5 y(t) \begin{aligned} x'(t) &= -4\,x(t) + 3\,y(t) \\ y'(t) &= -6\,x(t) + 5\,y(t) \end{aligned}
Vis løsning på oppgave 1b
Svar
Begge er egenvektorer, og løsningen har vilkårlige konstanter C1 C_1 og C2: C_2\text{:}
Av⃗1=−v⃗1,Av⃗2=2v⃗2‾‾ \underline{\underline{A\vec{v}_1 = -\vec{v}_1, \quad A\vec{v}_2 = 2\vec{v}_2}}
x(t)=C1e−t+C2e2ty(t)=C1e−t+2C2e2t‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} x(t) &= C_1e^{-t} + C_2e^{2t} \\ y(t) &= C_1e^{-t} + 2C_2e^{2t} \end{aligned}}}
Vi ganger \( A \) med hver vektor og ser om vi får vektoren igjen, ganget med egenverdien. Så setter vi egenverdiene og egenvektorene inn i den generelle løsningen av systemet.
1. Sjekk egenvektorene Definisjonen forteller oss at \( \vec{v} \) er en egenvektor med egenverdi \( \lambda \) når: \[ A\vec{v} = \lambda\vec{v} \]Dette ser du i videoen Introduksjon egenverdier egenvektorer.
Vi ganger rad med kolonne, som i videoen Transformasjon og multiplikasjon. For \( \textcolor{blue}{\vec{v}_1} \) får vi: \[ \begin{aligned} A\textcolor{blue}{\vec{v}_1} &= \begin{pmatrix} -4 & 3 \\ -6 & 5 \end{pmatrix}\textcolor{blue}{\begin{pmatrix} 1 \\ 1 \end{pmatrix}} \\ &= \begin{pmatrix} -4 + 3 \\ -6 + 5 \end{pmatrix} \\ &= \begin{pmatrix} -1 \\ -1 \end{pmatrix} = \textcolor{blue}{-1} \cdot \textcolor{blue}{\begin{pmatrix} 1 \\ 1 \end{pmatrix}} \end{aligned} \]
For \( \textcolor{red}{\vec{v}_2} \) får vi: \[ \begin{aligned} A\textcolor{red}{\vec{v}_2} &= \begin{pmatrix} -4 & 3 \\ -6 & 5 \end{pmatrix}\textcolor{red}{\begin{pmatrix} 1 \\ 2 \end{pmatrix}} \\ &= \begin{pmatrix} -4 + 6 \\ -6 + 10 \end{pmatrix} \\ &= \begin{pmatrix} 2 \\ 4 \end{pmatrix} = \textcolor{red}{2} \cdot \textcolor{red}{\begin{pmatrix} 1 \\ 2 \end{pmatrix}} \end{aligned} \]
\( A \) bare skalerer begge vektorene, så de er egenvektorer med egenverdiene \( {\textcolor{blue}{\lambda_1 = -1}} \) og \( {\textcolor{red}{\lambda_2 = 2}}\text{.} \)
2. Skriv systemet på matriseform Systemet er \( {\vec{x}\,' = A\vec{x}}\text{,} \) med den samme matrisen: \[ \begin{pmatrix} x \\ y \end{pmatrix}' = \begin{pmatrix} -4 & 3 \\ -6 & 5 \end{pmatrix}\begin{pmatrix} x \\ y \end{pmatrix} \]
3. Sett inn i den generelle løsningen Når \( A \) har to ulike egenverdier, er den generelle løsningen, som i videoen System av difflikninger: \[ \begin{pmatrix} x \\ y \end{pmatrix} = C_1\textcolor{blue}{\vec{v}_1}e^{\textcolor{blue}{\lambda_1}t} + C_2\textcolor{red}{\vec{v}_2}e^{\textcolor{red}{\lambda_2}t} \]
Plugger vi inn egenverdiene og egenvektorene, får vi: \[ \begin{pmatrix} x \\ y \end{pmatrix} = C_1\textcolor{blue}{\begin{pmatrix} 1 \\ 1 \end{pmatrix}}e^{\textcolor{blue}{-t}} + C_2\textcolor{red}{\begin{pmatrix} 1 \\ 2 \end{pmatrix}}e^{\textcolor{red}{2t}} \]
Komponent for komponent er det: \[ \begin{aligned} x(t) &= C_1e^{-t} + C_2e^{2t} \\ y(t) &= C_1e^{-t} + 2C_2e^{2t} \end{aligned} \]
Kontroll: \( {x' = -C_1e^{-t} + 2C_2e^{2t}}\text{,} \) og det er også det \( {-4x + 3y} \) blir. Den første likningen stemmer.

MEK2000 ordinær eksamen 2023

Oppgave 2

Oppgave 2a)

Bestem Maclaurin-polynomene (Taylor-polynomene omkring x=0) {x = 0}\text{)} av grad 0, 1 og 2 for funksjonen
f(x)=ln⁡(x+1) f(x) = \ln(x + 1)
Vis løsning på oppgave 2a
Svar
P0(x)=0‾‾ \underline{\underline{P_0(x) = 0}}
P1(x)=x‾‾ \underline{\underline{P_1(x) = x}}
P2(x)=x−x22‾‾ \underline{\underline{P_2(x) = x - \dfrac{x^2}{2}}}
Et Maclaurin-polynom er et Taylor-polynom med sentrum i \( 0\text{.} \) Vi deriverer \( f \) to ganger og setter inn \( {x = 0}\text{.} \)
1. Skriv opp formelen Maclaurin-polynomet av grad 2 er: \[ P_2(x) = \textcolor{blue}{f(0)} + \textcolor{red}{f'(0)}\,x + \dfrac{\textcolor{green}{f''(0)}}{2!}\,x^2 \]Du ser formelen med sentrum i \( 0 \) i videoen Taylor & Mclauren polynomer DEL 2.
Polynomene av grad 0 og 1 er de første leddene av det samme uttrykket: \[ \begin{aligned} P_0(x) &= \textcolor{blue}{f(0)} \\ P_1(x) &= \textcolor{blue}{f(0)} + \textcolor{red}{f'(0)}\,x \end{aligned} \]
2. Deriver to ganger Derivasjonsregelen for \( \ln \) med en kjerne \( u \) forteller oss at: \[ \left(\ln u\right)' = \dfrac{1}{u} \cdot u' \]Hvis du er usikker på regelen, kan du se videoen Derivasjonsregler/​Formler.
Her er \( {u = x + 1} \) og \( {u' = 1}\text{,} \) så: \[ f'(x) = \dfrac{1}{x + 1} = (x + 1)^{-1} \]
Vi deriverer en gang til med potensregelen \( {(u^n)' = n\,u^{n-1} \cdot u'}\text{,} \) der kjernen \( {u = x + 1} \) gir faktoren \( {u' = 1}\text{:} \) \[ \begin{aligned} f''(x) &= -1 \cdot (x + 1)^{-2} \\ &= -\dfrac{1}{(x + 1)^2} \end{aligned} \]
Setter vi inn \( {x = 0}\text{,} \) får vi: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{f(0)} &= \ln 1 = \textcolor{blue}{0} \\ \textcolor{red}{f'(0)} &= \dfrac{1}{1} = \textcolor{red}{1} \\ \textcolor{green}{f''(0)} &= -\dfrac{1}{1^2} = \textcolor{green}{-1} \end{aligned} \]
3. Sett inn i formelen Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} P_0(x) &= \textcolor{blue}{0} \\ P_1(x) &= \textcolor{blue}{0} + \textcolor{red}{1} \cdot x = x \\ P_2(x) &= \textcolor{blue}{0} + \textcolor{red}{1} \cdot x + \dfrac{\textcolor{green}{-1}}{2}\,x^2 \\ &= x - \dfrac{x^2}{2} \end{aligned} \]

Oppgave 2b)

Bruk forholdstesten til å forklare at rekka
∑n=1∞(−1)n+1n xn \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{(-1)^{n+1}}{n}\,x^n
konvergerer når ∣x∣<1. {|x| < 1}\text{.}
Konvergerer rekka når x=1? {x = 1}\text{?}
Vis løsning på oppgave 2b
Svar
Forholdstesten gir ρ=∣x∣, {\rho = |x|}\text{,} og i x=1 {x = 1} holder testen for alternerende rekker:
Konvergerer na˚r ∣x∣<1‾‾ \underline{\underline{\text{Konvergerer når } |x| < 1}}
Ja, konvergerer i x=1‾‾ \underline{\underline{\text{Ja, konvergerer i } x = 1}}
Vi ser på forholdet mellom to ledd som følger etter hverandre, når \( n \to \infty\text{.} \) I \( {x = 1} \) sier forholdstesten ingenting, så der bruker vi testen for alternerende rekker.
1. Skriv opp forholdstesten Forholdstesten forteller oss at vi ser på grensen: \[ \rho = \lim_{n \to \infty} \left|\dfrac{\textcolor{red}{a_{n+1}}}{\textcolor{blue}{a_n}}\right| \]Rekka konvergerer absolutt når \( {\rho < 1}\text{,} \) divergerer når \( {\rho > 1}\text{,} \) og testen sier ingenting når \( {\rho = 1}\text{.} \) Dette ser du i videoen Forholdstest, med eksempel!!.
Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a_n} &= \textcolor{blue}{\dfrac{(-1)^{n+1}}{n}\,x^n} \\ \textcolor{red}{a_{n+1}} &= \textcolor{red}{\dfrac{(-1)^{n+2}}{n+1}\,x^{n+1}} \end{aligned} \]
2. Regn ut grensen For \( {x = 0} \) er alle leddene \( 0\text{,} \) så der konvergerer rekka. For \( {x \neq 0} \) plugger vi inn. Absoluttverdien fjerner fortegnet, og \( x^n \) forkortes: \[ \begin{aligned} \rho &= \lim_{n \to \infty} \left|\textcolor{red}{\dfrac{(-1)^{n+2}x^{n+1}}{n+1}}\,\textcolor{blue}{\dfrac{n}{(-1)^{n+1}x^n}}\right| \\ &= \lim_{n \to \infty} \dfrac{n}{n+1}\,|x| = |x| \end{aligned} \]
Rekka konvergerer altså når: \[ \rho = |x| < 1 \]
3. Sjekk endepunktet I \( {x = 1} \) er \( {\rho = 1}\text{,} \) så der må vi sjekke for seg. Siden \( {1^n = 1}\text{,} \) blir rekka: \[ \begin{aligned} &\sum_{n=1}^{\infty} (-1)^{n+1} \cdot \textcolor{green}{\dfrac{1}{n}} \\ &= 1 - \dfrac{1}{2} + \dfrac{1}{3} - \dfrac{1}{4} + \cdots \end{aligned} \]
Testen for alternerende rekker forteller oss at rekka konvergerer når leddene \( \textcolor{green}{b_n} \) går mot \( 0 \) og hele tiden blir mindre, som i videoen Alternerende rekker med eksempler!. Her er \( {\textcolor{green}{b_n} = \textcolor{green}{\dfrac{1}{n}}}\text{,} \) så: \[ \begin{aligned} \lim_{n \to \infty} \textcolor{green}{\dfrac{1}{n}} &= 0 \\ \textcolor{green}{\dfrac{1}{n + 1}} &< \textcolor{green}{\dfrac{1}{n}} \end{aligned} \]
Begge kravene holder, så rekka konvergerer i \( {x = 1}\text{.} \)

MEK2000 ordinær eksamen 2023

Oppgave 3

Disse tre punktene er gitte:
xy0−21031 \begin{array}{r|r} x & y \\ \hline 0 & -2 \\ 1 & 0 \\ 3 & 1 \end{array}
Figuren viser punktene sammen med et interpolerende polynom og ei regresjonslinje.

Oppgave 3a)

Bestem det polynomet av lavest mulig grad som interpolerer disse punktene.
Dersom du ikke lykkes i å bestemme selve polynomet, vil du likevel få uttelling for å stille opp likningene som bestemmer det.
Vis løsning på oppgave 3a
Svar
p(x)=−12x2+52x−2‾‾ \underline{\underline{p(x) = -\dfrac{1}{2}x^2 + \dfrac{5}{2}x - 2}}
Tre punkter som ikke ligger på én rett linje, trenger et andregradspolynom. Hvert punkt gir én likning for de tre koeffisientene.
1. Finn den laveste graden En rett linje har samme stigning hele veien. Stigningen fra \( {(0, -2)} \) til \( (1, 0)\text{,} \) og fra \( (1, 0) \) til \( (3, 1)\text{,} \) er: \[ \dfrac{0 - (-2)}{1 - 0} = 2, \qquad \dfrac{1 - 0}{3 - 1} = \dfrac{1}{2} \]
Stigningene er ulike, så ingen rett linje går gjennom alle tre punktene. Lavest mulig grad er derfor 2: \[ p(x) = \textcolor{blue}{c_0} + \textcolor{red}{c_1}x + \textcolor{green}{c_2}x^2 \]
2. Sett opp likningene Vi setter inn \( x \) og krever at \( p(x) \) blir \( y\text{,} \) som i videoen Polynom interpolasjon: \[ \begin{aligned} p(0) &= \textcolor{blue}{c_0} = -2 & &\text{(I)} \\ p(1) &= \textcolor{blue}{c_0} + \textcolor{red}{c_1} + \textcolor{green}{c_2} = 0 & &\text{(II)} \\ p(3) &= \textcolor{blue}{c_0} + 3\textcolor{red}{c_1} + 9\textcolor{green}{c_2} = 1 & &\text{(III)} \end{aligned} \]
3. Løs likningssystemet (I) gir \( {\textcolor{blue}{c_0} = -2}\text{.} \) Setter vi det inn i (II) og (III), får vi: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{c_1} + \textcolor{green}{c_2} &= 2 \\ 3\textcolor{red}{c_1} + 9\textcolor{green}{c_2} &= 3 \end{aligned} \]
Vi deler den andre likningen på \( 3 \) og trekker fra den første: \[ \begin{aligned} (\textcolor{red}{c_1} + 3\textcolor{green}{c_2}) - (\textcolor{red}{c_1} + \textcolor{green}{c_2}) &= 1 - 2 \\ 2\textcolor{green}{c_2} &= -1 \\ \textcolor{green}{c_2} &= -\dfrac{1}{2} \end{aligned} \]
Da er: \[ \textcolor{red}{c_1} = 2 - \textcolor{green}{c_2} = 2 + \dfrac{1}{2} = \dfrac{5}{2} \]
Kontroll: \( {p(3) = -2 + \tfrac{15}{2} - \tfrac{9}{2} = 1}\text{.} \)

Oppgave 3b)

Vi kan bruke minste kvadraters metode til å bestemme likninga for ei regresjonslinje for disse punktene. Skriv opp de likningene vi får dersom vi gjør dette.
Her skal du ikke løse disse likningene, bare stille dem opp.
Vis løsning på oppgave 3b
Svar
Med regresjonslinja y=a+bx {y = a + bx} er normallikningene:
3a+4b=−14a+10b=3‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} 3a + 4b &= -1 \\ 4a + 10b &= 3 \end{aligned}}}
Ingen rett linje går gjennom alle tre punktene. Vi setter opp likningssystemet likevel, og minste kvadraters metode gjør det om til normallikningene.
1. Sett opp likningssystemet Vi skriver regresjonslinja som \( {y = \textcolor{blue}{a} + \textcolor{red}{b}x}\text{.} \) Skulle den gått gjennom alle punktene, måtte vi hatt: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a} + 0 \cdot \textcolor{red}{b} &= -2 \\ \textcolor{blue}{a} + 1 \cdot \textcolor{red}{b} &= 0 \\ \textcolor{blue}{a} + 3 \cdot \textcolor{red}{b} &= 1 \end{aligned} \]
De to første gir \( {\textcolor{blue}{a} = -2} \) og \( {\textcolor{red}{b} = 2}\text{,} \) men da stemmer ikke den tredje: \[ -2 + 3 \cdot 2 = 4 \neq 1 \]
Systemet har altså ingen løsning. På matriseform er det \( {A\mathbf{x} = \mathbf{y}}\text{:} \) \[ \underbrace{\begin{pmatrix} 1 & 0 \\ 1 & 1 \\ 1 & 3 \end{pmatrix}}_{A}\begin{pmatrix} \textcolor{blue}{a} \\ \textcolor{red}{b} \end{pmatrix} = \underbrace{\begin{pmatrix} -2 \\ 0 \\ 1 \end{pmatrix}}_{\mathbf{y}} \]
2. Sett opp normallikningene Minste kvadraters metode velger \( \textcolor{blue}{a} \) og \( \textcolor{red}{b} \) slik at summen av de kvadrerte avvikene blir minst mulig, og forteller oss at de løser normallikningene: \[ A^T\!A \begin{pmatrix} \textcolor{blue}{a} \\ \textcolor{red}{b} \end{pmatrix} = A^T\mathbf{y} \]
\( A^T \) er den transponerte matrisen, der radene i \( A \) blir kolonner, som i videoen Ligning med matrise.
Vi ganger rad med kolonne, som i videoen Multiplikasjon: \[ \begin{aligned} A^T\!A &= \begin{pmatrix} 1 & 1 & 1 \\ 0 & 1 & 3 \end{pmatrix}\begin{pmatrix} 1 & 0 \\ 1 & 1 \\ 1 & 3 \end{pmatrix} \\ &= \begin{pmatrix} 3 & 4 \\ 4 & 10 \end{pmatrix} \end{aligned} \]
\[ \begin{aligned} A^T\mathbf{y} &= \begin{pmatrix} 1 & 1 & 1 \\ 0 & 1 & 3 \end{pmatrix}\begin{pmatrix} -2 \\ 0 \\ 1 \end{pmatrix} \\ &= \begin{pmatrix} -1 \\ 3 \end{pmatrix} \end{aligned} \]
Skrevet ut gir det likningene: \[ \begin{aligned} 3\textcolor{blue}{a} + 4\textcolor{red}{b} &= -1 \\ 4\textcolor{blue}{a} + 10\textcolor{red}{b} &= 3 \end{aligned} \]
Likningene vi er ute etter i deloppgave b) er bestemt ved at vi minimerer denne funksjonen:
S(a,b)=3a2+8ab+10b2+2a−6b+5 \begin{aligned} S(a, b) &= 3a^2 + 8ab + 10b^2 \\ &\quad + 2a - 6b + 5 \end{aligned}
der likninga for regresjonslinja er y=a+bx. {y = a + bx}\text{.}

Oppgave 3c 1)

Forklar hvordan vi med utgangspunkt i minste kvadraters metode kommer fram til dette funksjonsuttrykket.
Vis løsning på oppgave 3c 1
Svar
S S er summen av de kvadrerte avvikene i de tre punktene:
S(a,b)=(a+2)2+(a+b)2+(a+3b−1)2‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} S(a, b) &= (a + 2)^2 + (a + b)^2 \\ &\quad + (a + 3b - 1)^2 \end{aligned}}}
Minste kvadraters metode gjør summen av de kvadrerte avvikene minst mulig. Vi skriver opp den summen for de tre punktene og ganger ut.
1. Skriv opp summen av kvadratene Linja gir verdien \( {a + bx_i} \) i punktet \( x_i\text{,} \) så avviket fra den gitte \( y_i \) er: \[ a + bx_i - y_i \]
Vi kvadrerer avvikene, så positive og negative ikke opphever hverandre, og legger dem sammen: \[ S(a, b) = \sum_{i=1}^{3} \left(a + bx_i - y_i\right)^2 \]
2. Sett inn punktene Punktene \( {\textcolor{blue}{(0, -2)}}\text{,} \) \( \textcolor{red}{(1, 0)} \) og \( \textcolor{green}{(3, 1)} \) gir hvert sitt kvadrat: \[ \begin{aligned} S(a, b) &= \textcolor{blue}{(a + 2)^2} + \textcolor{red}{(a + b)^2} \\ &\quad + \textcolor{green}{(a + 3b - 1)^2} \end{aligned} \]
Vi ganger ut med kvadratsetningene, som i videoen Kvadratsetningene: \[ (u \pm v)^2 = u^2 \pm 2uv + v^2 \]
I de to første er \( {u = a}\text{,} \) og \( v \) er \( 2 \) og \( b\text{:} \) \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{(a + 2)^2} &= \textcolor{blue}{a^2 + 4a + 4} \\ \textcolor{red}{(a + b)^2} &= \textcolor{red}{a^2 + 2ab + b^2} \end{aligned} \]
I den siste er \( {u = a + 3b} \) og \( {v = 1}\text{:} \) \[ \begin{aligned} &\textcolor{green}{(a + 3b - 1)^2} \\ &= (a + 3b)^2 - 2(a + 3b) + 1 \\ &= \textcolor{green}{a^2 + 6ab + 9b^2 - 2a - 6b + 1} \end{aligned} \]
3. Legg sammen Vi samler ledd av samme slag. Hvert tall har fargen til kvadratet det kommer fra: \[ \begin{aligned} S(a, b) &= (\textcolor{blue}{1} + \textcolor{red}{1} + \textcolor{green}{1})a^2 + (\textcolor{red}{2} + \textcolor{green}{6})ab \\ &\quad + (\textcolor{red}{1} + \textcolor{green}{9})b^2 + (\textcolor{blue}{4} \textcolor{green}{{}- 2})a \\ &\quad \textcolor{green}{{}- 6}b + (\textcolor{blue}{4} + \textcolor{green}{1}) \end{aligned} \]
Det gir funksjonsuttrykket i oppgaven: \[ \begin{aligned} S(a, b) &= 3a^2 + 8ab + 10b^2 \\ &\quad + 2a - 6b + 5 \end{aligned} \]

Oppgave 3c 2)

Vis at a=−11/7, {a = -11/7}\text{,} b=13/14 {b = 13/14} er et stasjonært punkt for S(a,b). S(a, b)\text{.}
Vis løsning på oppgave 3c 2
Svar
Med a=−117 {a = -\tfrac{11}{7}} og b=1314 {b = \tfrac{13}{14}} er:
∂S∂a=0og∂S∂b=0‾‾ \underline{\underline{\dfrac{\partial S}{\partial a} = 0 \quad \text{og} \quad \dfrac{\partial S}{\partial b} = 0}}
Et stasjonært punkt er der begge de partielle deriverte er null. Vi deriverer \( S \) med hensyn på \( a \) og på \( b\text{,} \) og setter inn punktet.
1. Finn de partielle deriverte Når vi deriverer partielt med hensyn på \( a\text{,} \) er \( b \) en konstant, og omvendt, som i videoen Partiell derivasjon, intro med eksempler. Leddet \( 8ab \) gir derfor \( 8b \) og \( 8a\text{:} \) \[ \begin{aligned} \dfrac{\partial S}{\partial a} &= 6a + 8b + 2 \\ \dfrac{\partial S}{\partial b} &= 8a + 20b - 6 \end{aligned} \]
2. Sett inn punktet Punktet er stasjonært når begge er null, som i videoen Hva er et kritisk punkt. Vi skriver \( {\textcolor{blue}{a = -\tfrac{11}{7} = -\tfrac{22}{14}}}\text{,} \) så alt får nevneren \( 14\text{,} \) og setter inn \( {\textcolor{red}{b = \tfrac{13}{14}}}\text{:} \) \[ \begin{aligned} \dfrac{\partial S}{\partial a} &= 6 \cdot \left(\textcolor{blue}{-\dfrac{22}{14}}\right) + 8 \cdot \textcolor{red}{\dfrac{13}{14}} + 2 \\ &= \dfrac{-132 + 104 + 28}{14} = 0 \end{aligned} \]
\[ \begin{aligned} \dfrac{\partial S}{\partial b} &= 8 \cdot \left(\textcolor{blue}{-\dfrac{22}{14}}\right) + 20 \cdot \textcolor{red}{\dfrac{13}{14}} - 6 \\ &= \dfrac{-176 + 260 - 84}{14} = 0 \end{aligned} \]
Begge er null, så punktet er stasjonært.

Oppgave 3c 3)

Vis at dette punktet faktisk er et minimum.
I dette tilfellet har du ikke egentlig bruk for å vite hva det stasjonære punktet faktisk er for å avgjøre dette.
Vis løsning på oppgave 3c 3
Svar
Den dobbelt derivertes test gir K=56>0 {K = 56 > 0} og Saa=6>0: {S_{aa} = 6 > 0}\text{:}
Punktet er et minimum‾‾ \underline{\underline{\text{Punktet er et minimum}}}
Vi bruker den dobbelt derivertes test, med de andrederiverte av \( S\text{.} \)
1. Skriv opp testen Den dobbelt derivertes test forteller oss at vi regner ut: \[ K = \textcolor{blue}{S_{aa}} \cdot \textcolor{red}{S_{bb}} - \left(\textcolor{green}{S_{ab}}\right)^2 \]Er \( {K > 0} \) og \( {\textcolor{blue}{S_{aa}} > 0}\text{,} \) er det stasjonære punktet et minimum. Dette ser du i videoen Dobbelt derivertes test.
2. Finn de andrederiverte De partielle deriverte av \( S \) er: \[ \begin{aligned} S_a &= 6a + 8b + 2 \\ S_b &= 8a + 20b - 6 \end{aligned} \]
Vi deriverer én gang til: \[ \textcolor{blue}{S_{aa}} = \textcolor{blue}{6}, \qquad \textcolor{red}{S_{bb}} = \textcolor{red}{20}, \qquad \textcolor{green}{S_{ab}} = \textcolor{green}{8} \]
Ingen av dem inneholder \( a \) eller \( b\text{,} \) så de er de samme i alle punkter. Derfor trenger vi ikke å vite hva det stasjonære punktet er.
3. Bruk testen Plugger vi dette inn, får vi: \[ K = \textcolor{blue}{6} \cdot \textcolor{red}{20} - \textcolor{green}{8}^2 = 120 - 64 = 56 \]
Her er \( {K > 0} \) og \( {\textcolor{blue}{S_{aa}} = 6 > 0}\text{,} \) så det stasjonære punktet er et minimum.

MEK2000 ordinær eksamen 2023

Oppgave 4

La
F f(x)=a0+∑n=0∞ancos⁡(nωx)+∑n=0∞bnsin⁡(nωx) \begin{aligned} F\,f(x) &= a_0 + \sum_{n=0}^{\infty} a_n \cos(n\omega x) \\ &\quad + \sum_{n=0}^{\infty} b_n \sin(n\omega x) \end{aligned}
være Fourier-rekka til den periodiske funksjonen
f(x)=x2for x∈(−1,1]f(x+2)=f(x)for alle x \begin{aligned} f(x) &= x^2 \quad \text{for } x \in (-1, 1] \\ f(x + 2) &= f(x) \quad \text{for alle } x \end{aligned}

Oppgave 4a 1)

Skissér grafen til f. f\text{.}
Vis løsning på oppgave 4a 1
Svar
Grafen er biter av parabelen y=x2 {y = x^2} som gjentar seg med periode 2:
Topper: f(±1)=f(±3)=1‾‾ \underline{\underline{\text{Topper: } f(\pm 1) = f(\pm 3) = 1}}
Bunner: f(0)=f(±2)=0‾‾ \underline{\underline{\text{Bunner: } f(0) = f(\pm 2) = 0}}
På \( {(-1, 1]} \) er grafen parabelen \( {y = x^2}\text{.} \) Siden \( {f(x + 2) = f(x)}\text{,} \) gjentar den samme biten seg hver gang vi går 2 til høyre eller til venstre.
1. Tegn én periode Vi regner ut noen verdier av \( {\textcolor{blue}{f(x) = x^2}} \) på \( {(-1, 1]}\text{:} \) \[ \begin{aligned} f(0) &= 0 \\ f\left(\pm\dfrac{1}{2}\right) &= \dfrac{1}{4} \\ f(1) &= 1 \end{aligned} \]
Når \( x \) nærmer seg \( {-1} \) fra høyre, går \( x^2 \) mot \( 1\text{.} \) Biten går altså fra høyde \( 1\text{,} \) ned til \( 0 \) i origo og opp til høyde \( 1 \) igjen.
2. Gjenta perioden Vi flytter biten 2 til høyre og 2 til venstre, igjen og igjen. Toppene havner i alle oddetall og bunnene i alle partall: \[ \begin{aligned} f(\pm 1) = f(\pm 3) &= 1 \\ f(0) = f(\pm 2) &= 0 \end{aligned} \]
Endene til hver bit møtes i høyde \( 1\text{,} \) så grafen henger sammen, men den får en spiss i hver topp.

Oppgave 4a 2)

Hva er vinkelfrekvensen ω \omega her?
Vis løsning på oppgave 4a 2
Svar
Perioden er T=2, {T = 2}\text{,} så:
ω=π‾‾ \underline{\underline{\omega = \pi}}
Vinkelfrekvensen er \( 2\pi \) delt på perioden. Perioden leser vi av \( {f(x + 2) = f(x)}\text{.} \)
1. Finn perioden At \( {f(x + \textcolor{blue}{2}) = f(x)} \) for alle \( x\text{,} \) betyr at grafen gjentar seg hver gang \( x \) øker med \( \textcolor{blue}{2}\text{.} \) Perioden er derfor: \[ \textcolor{blue}{T} = \textcolor{blue}{2} \]
2. Regn ut vinkelfrekvensen Én hel periode svarer til \( 2\pi \) radianer, så vinkelfrekvensen er: \[ \omega = \dfrac{2\pi}{\textcolor{blue}{T}} \]
Plugger vi inn \( {\textcolor{blue}{T = 2}}\text{,} \) får vi: \[ \omega = \dfrac{2\pi}{\textcolor{blue}{2}} = \pi \]

Oppgave 4a 3)

Hvorfor er alle bn-koeffisientene {b_n\text{-koeffisientene}} lik null?
Vis løsning på oppgave 4a 3
Svar
f f er like og sin⁡(nπx) \sin(n\pi x) er odde, så integranden er odde:
bn=∫−11x2sin⁡(nπx) dx=0‾‾ \underline{\underline{b_n = \int_{-1}^{1} x^2 \sin(n\pi x)\,dx = 0}}
Grafen er speilsymmetrisk om \( {y\text{-aksen.}} \) Vi ser hva det gjør med integralet som gir \( b_n\text{.} \)
1. Skriv opp formelen For en funksjon med periode \( T \) er sinuskoeffisientene: \[ b_n = \dfrac{2}{T}\int_{-T/2}^{T/2} f(x)\sin(n\omega x)\,dx \]
Her er \( {T = 2} \) og \( {\omega = \dfrac{2\pi}{2} = \pi}\text{,} \) og på \( {(-1, 1]} \) er \( {f(x) = x^2}\text{.} \) Det gir: \[ b_n = \int_{-1}^{1} \textcolor{blue}{x^2}\,\textcolor{red}{\sin(n\pi x)}\,dx \]
2. Se på symmetrien En funksjon \( g \) er like når \( {g(-x) = g(x)}\text{,} \) og odde når \( {g(-x) = -g(x)}\text{.} \) Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{(-x)^2} &= \textcolor{blue}{x^2} \\ \textcolor{red}{\sin(-n\pi x)} &= \textcolor{red}{-\sin(n\pi x)} \end{aligned} \]
\( \textcolor{blue}{x^2} \) er altså like og \( \textcolor{red}{\sin(n\pi x)} \) odde. Da er produktet odde: \[ \textcolor{blue}{(-x)^2}\,\textcolor{red}{\sin(-n\pi x)} = -\,\textcolor{blue}{x^2}\,\textcolor{red}{\sin(n\pi x)} \]
3. Integrer over et symmetrisk intervall En odde funksjon har like mye areal under \( {x\text{-aksen}} \) på den ene siden av origo som over den på den andre, så: \[ \int_{-1}^{1} g(x)\,dx = 0 \quad \text{når } g \text{ er odde} \]
Integranden er odde, så: \[ b_n = \int_{-1}^{1} \textcolor{blue}{x^2}\,\textcolor{red}{\sin(n\pi x)}\,dx = 0 \]

Oppgave 4a 4)

Er Fourier-rekka F f(x) F\,f(x) lik f(x) f(x) selv her? Når er den ikke det, eventuelt?
Vis løsning på oppgave 4a 4
Svar
f f er kontinuerlig overalt, så rekka er lik f f i hvert punkt:
F f(x)=f(x) for alle x‾‾ \underline{\underline{F\,f(x) = f(x) \text{ for alle } x}}
Fourier-rekka er lik \( f(x) \) der \( f \) er kontinuerlig, og lik gjennomsnittet av de ensidige grensene der \( f \) har et sprang. Vi sjekker derfor om grafen henger sammen.
1. Skriv opp konvergensteoremet Dirichlets teorem forteller oss at Fourier-rekka til en periodisk, stykkevis glatt funksjon konvergerer i hvert punkt, mot: \[ F\,f(x) = \dfrac{\textcolor{blue}{f(x^-)} + \textcolor{red}{f(x^+)}}{2} \]
Her er \( {\textcolor{blue}{f(x^-)}} \) grensen fra venstre og \( {\textcolor{red}{f(x^+)}} \) grensen fra høyre. Der \( f \) er kontinuerlig, er begge lik \( f(x)\text{,} \) og da er \( {F\,f(x) = f(x)}\text{.} \)
2. Sjekk skjøtene \( f \) er satt sammen av parabelbiter, så den er stykkevis glatt. Inne i hver bit er den kontinuerlig, så det eneste stedet grafen kan hoppe, er der to biter møtes, i oddetallene.
Rett til høyre for \( {x = 1} \) er \( {f(x) = f(x - 2) = (x - 2)^2}\text{.} \) Grensene fra venstre og høyre i \( {x = 1} \) er da: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{f(1^-)} &= \lim_{x \to 1^-} x^2 = \textcolor{blue}{1} \\ \textcolor{red}{f(1^+)} &= \lim_{x \to 1^+} (x - 2)^2 = \textcolor{red}{1} \end{aligned} \]
Grensene er like og lik \( {f(1) = 1}\text{,} \) så grafen henger sammen i \( {x = 1}\text{,} \) som i videoen Hva er en kontinuerlig funksjon. Grafen gjentar seg, så det samme gjelder i alle de andre skjøtene.
3. Trekk konklusjonen \( f \) er kontinuerlig overalt og har ingen sprang. Dirichlets teorem gir derfor: \[ F\,f(x) = f(x) \quad \text{for alle } x \]

Oppgave 4b)

Vis hvordan vi kan komme fram til at
F f(x)=13+4π2∑n=1∞(−1)nn2cos⁡(nπx) \begin{aligned} F\,f(x) &= \dfrac{1}{3} \\ &\quad + \dfrac{4}{\pi^2}\sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{n^2}\cos(n\pi x) \end{aligned}
Du kan ha nytte av å vite at
∫x2cos⁡(kx) dx=(x2k−2k3)sin⁡(kx)+2k2xcos⁡(kx)+C \begin{aligned} &\int x^2\cos(kx)\,dx \\ &= \left(\dfrac{x^2}{k} - \dfrac{2}{k^3}\right)\sin(kx) \\ &\quad + \dfrac{2}{k^2}x\cos(kx) + \mathcal{C} \end{aligned}
Vis løsning på oppgave 4b
Svar
Med a0=13, {a_0 = \tfrac{1}{3}}\text{,} an=4(−1)nn2π2 {a_n = \tfrac{4(-1)^n}{n^2\pi^2}} og bn=0 {b_n = 0} blir rekka:
F f(x)=13+4π2∑n=1∞(−1)nn2cos⁡(nπx)‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} &F\,f(x) = \dfrac{1}{3} \\ &+ \dfrac{4}{\pi^2}\sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{n^2}\cos(n\pi x) \end{aligned}}}
Vi regner ut koeffisientene med formlene for en funksjon med periode 2. Integralet vi får oppgitt, gir \( a_n\text{.} \)
Merk – Tolkning: I oppgaveteksten starter summene i \( F\,f(x) \) på \( {n = 0}\text{.} \) Leddet med \( {n = 0} \) er en konstant, og den står allerede i \( a_0\text{.} \) Summene skal derfor starte på \( {n = 1}\text{,} \) som i uttrykket vi skal vise.
1. Skriv opp formlene For en funksjon med periode \( T \) og \( {\omega = \dfrac{2\pi}{T}} \) er koeffisientene: \[ \begin{aligned} a_0 &= \dfrac{1}{T}\int_{-T/2}^{T/2} f(x)\,dx \\ a_n &= \dfrac{2}{T}\int_{-T/2}^{T/2} f(x)\cos(n\omega x)\,dx \\ b_n &= \dfrac{2}{T}\int_{-T/2}^{T/2} f(x)\sin(n\omega x)\,dx \end{aligned} \]
Her er \( {T = 2}\text{,} \) \( {\omega = \pi} \) og \( {f(x) = x^2} \) på \( {(-1, 1]}\text{.} \) Alle \( b_n \) er null, fordi \( f \) er like. Det gir oss: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a_0} &= \dfrac{1}{2}\int_{-1}^{1} x^2\,dx \\ \textcolor{red}{a_n} &= \int_{-1}^{1} x^2\cos(n\pi x)\,dx \end{aligned} \]
2. Regn ut konstantleddet En antiderivert til \( x^2 \) er \( \dfrac{x^3}{3}\text{,} \) som i videoen Basic integrasjonsregler/​formler. Det gir: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a_0} &= \dfrac{1}{2}\left[\dfrac{x^3}{3}\right]_{-1}^{1} = \dfrac{1}{2}\left(\dfrac{1}{3} - \left(-\dfrac{1}{3}\right)\right) \\ &= \textcolor{blue}{\dfrac{1}{3}} \end{aligned} \]
3. Regn ut cosinuskoeffisientene Vi bruker integralet fra oppgaven med \( {k = n\pi}\text{:} \) \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{a_n} = \Bigg[&\left(\dfrac{x^2}{k} - \dfrac{2}{k^3}\right)\sin(kx) \\ &+ \dfrac{2}{k^2}x\cos(kx)\Bigg]_{-1}^{1} \end{aligned} \]
I begge grensene er \( {kx = \pm n\pi}\text{,} \) og der er: \[ \begin{aligned} \sin(\pm n\pi) &= 0 \\ \cos(\pm n\pi) &= (-1)^n \end{aligned} \]
Hele sinusleddet faller derfor bort, og vi står igjen med: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{a_n} &= \dfrac{2}{k^2}\Big[x\cos(kx)\Big]_{-1}^{1} \\ &= \dfrac{2}{k^2}\Big(1 \cdot (-1)^n - (-1) \cdot (-1)^n\Big) \\ &= \dfrac{4(-1)^n}{k^2} \end{aligned} \]
Med \( {k = n\pi} \) er \( {k^2 = n^2\pi^2}\text{,} \) så: \[ \textcolor{red}{a_n} = \textcolor{red}{\dfrac{4(-1)^n}{n^2\pi^2}} \]
4. Sett sammen rekka Plugger vi inn \( \textcolor{blue}{a_0}\text{,} \) \( \textcolor{red}{a_n} \) og \( {b_n = 0}\text{,} \) får vi: \[ \begin{aligned} F\,f(x) &= \textcolor{blue}{\dfrac{1}{3}} \\ &\quad + \sum_{n=1}^{\infty} \textcolor{red}{\dfrac{4(-1)^n}{n^2\pi^2}}\cos(n\pi x) \end{aligned} \]
Vi setter \( \dfrac{4}{\pi^2} \) utenfor summen og får uttrykket i oppgaven: \[ \begin{aligned} F\,f(x) &= \dfrac{1}{3} \\ &\quad + \dfrac{4}{\pi^2}\sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{n^2}\cos(n\pi x) \end{aligned} \]

Oppgave 4c)

Bruk resultatet over til å avgjøre hva rekka
∑n=1∞1n2 \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1}{n^2}
konvergerer mot.
Vis løsning på oppgave 4c
Svar
∑n=1∞1n2=π26‾‾ \underline{\underline{\sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1}{n^2} = \dfrac{\pi^2}{6}}}
Selv om du ikke fikk til b), kan du løse denne: Fourier-rekka står i oppgaveteksten.
Vi ser etter en \( x \) der \( {(-1)^n\cos(n\pi x)} \) blir \( 1 \) for alle \( n\text{.} \) Det skjer i \( {x = 1}\text{,} \) og der er rekka lik \( f(1)\text{.} \)
1. Velg punktet I b) viste vi at: \[ \begin{aligned} F\,f(x) &= \dfrac{1}{3} \\ &\quad + \dfrac{4}{\pi^2}\sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{(-1)^n}{n^2}\cos(n\pi x) \end{aligned} \]
I \( {x = 1} \) er \( {\cos(n\pi) = \textcolor{red}{(-1)^n}}\text{,} \) så fortegnene forsvinner: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{(-1)^n}\cos(n\pi) &= \textcolor{blue}{(-1)^n}\textcolor{red}{(-1)^n} \\ &= (-1)^{2n} = 1 \end{aligned} \]
\( f \) er kontinuerlig i \( {x = 1}\text{,} \) så der er Fourier-rekka lik \( f(1)\text{:} \) \[ F\,f(1) = \textcolor{green}{f(1)} = \textcolor{green}{1} \]
2. Sett inn og løs Plugger vi inn \( {x = 1}\text{,} \) får vi: \[ \textcolor{green}{1} = \dfrac{1}{3} + \dfrac{4}{\pi^2}\sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1}{n^2} \]
Vi trekker fra \( \dfrac{1}{3} \) og ganger med \( \dfrac{\pi^2}{4}\text{:} \) \[ \begin{aligned} \dfrac{4}{\pi^2}\sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1}{n^2} &= \dfrac{2}{3} \\ \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1}{n^2} &= \dfrac{2}{3} \cdot \dfrac{\pi^2}{4} = \dfrac{\pi^2}{6} \end{aligned} \]
At rekka konvergerer, ser vi også av p-rekkene: \( {\sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1}{n^p}} \) konvergerer når \( {p > 1}\text{,} \) som i videoen Integraltest & P-rekker, og her er \( {p = 2}\text{.} \)

MEK2000 konteeksamen 2023

Oppgave 1

Denne matrisen er gitt:
A=[8−105−7] A = \begin{bmatrix} 8 & -10 \\ 5 & -7 \end{bmatrix}

Oppgave 1a)

Vis at vektorene
v⃗1=[11]ogv⃗2=[21] \vec{v}_1 = \begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix} \quad \text{og} \quad \vec{v}_2 = \begin{bmatrix} 2 \\ 1 \end{bmatrix}
er egenvektorer for A A – med tilhørende egenverdier λ1=−2 {\lambda_1 = -2} og λ2=3. {\lambda_2 = 3}\text{.}
Vis løsning på oppgave 1a
Svar
Begge vektorene oppfyller Av⃗=λv⃗: {A\vec{v} = \lambda\vec{v}}\text{:}
Av⃗1=−2v⃗1‾‾ \underline{\underline{A\vec{v}_1 = -2\vec{v}_1}}
Av⃗2=3v⃗2‾‾ \underline{\underline{A\vec{v}_2 = 3\vec{v}_2}}
En egenvektor er en vektor som \( A \) bare strekker. Vi ganger derfor \( A \) med hver av vektorene og ser om vi får vektoren igjen, ganget med egenverdien.
1. Skriv opp definisjonen Definisjonen av egenvektor og egenverdi forteller oss at: \[ A\vec{v} = \lambda\vec{v} \]Det ser du i videoen Introduksjon egenverdier egenvektorer.
Vi ganger matrisen med vektoren rad for rad, som i videoen Multiplikasjon: \[ \begin{bmatrix} a & b \\ c & d \end{bmatrix}\begin{bmatrix} x \\ y \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} ax + by \\ cx + dy \end{bmatrix} \]
2. Gang A med den første vektoren Med \( \textcolor{blue}{\vec{v}_1} \) får vi: \[ \begin{aligned} A\textcolor{blue}{\vec{v}_1} &= \begin{bmatrix} 8 & -10 \\ 5 & -7 \end{bmatrix}\textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix}} \\ &= \begin{bmatrix} 8 \cdot 1 + (-10) \cdot 1 \\ 5 \cdot 1 + (-7) \cdot 1 \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} -2 \\ -2 \end{bmatrix} = \textcolor{blue}{-2}\textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix}} \end{aligned} \]
Det er \( \textcolor{blue}{\vec{v}_1} \) ganget med \( {\textcolor{blue}{-2}}\text{,} \) så: \[ A\textcolor{blue}{\vec{v}_1} = \textcolor{blue}{\lambda_1}\textcolor{blue}{\vec{v}_1}, \qquad \textcolor{blue}{\lambda_1 = -2} \]
3. Gang A med den andre vektoren Med \( \textcolor{red}{\vec{v}_2} \) får vi: \[ \begin{aligned} A\textcolor{red}{\vec{v}_2} &= \begin{bmatrix} 8 & -10 \\ 5 & -7 \end{bmatrix}\textcolor{red}{\begin{bmatrix} 2 \\ 1 \end{bmatrix}} \\ &= \begin{bmatrix} 8 \cdot 2 + (-10) \cdot 1 \\ 5 \cdot 2 + (-7) \cdot 1 \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} 6 \\ 3 \end{bmatrix} = \textcolor{red}{3}\textcolor{red}{\begin{bmatrix} 2 \\ 1 \end{bmatrix}} \end{aligned} \]
Det er \( \textcolor{red}{\vec{v}_2} \) ganget med \( \textcolor{red}{3}\text{,} \) så: \[ A\textcolor{red}{\vec{v}_2} = \textcolor{red}{\lambda_2}\textcolor{red}{\vec{v}_2}, \qquad \textcolor{red}{\lambda_2 = 3} \]
Ingen av vektorene er nullvektoren, så begge er egenvektorer for \( A\text{.} \)

Oppgave 1b)

Bruk blant annet dette til å løse startverdiproblemet
[x′(t)y′(t)]=[8−105−7][x(t)y(t)] \begin{bmatrix} x'(t) \\ y'(t) \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 8 & -10 \\ 5 & -7 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} x(t) \\ y(t) \end{bmatrix}
[x(0)y(0)]=[30] \begin{bmatrix} x(0) \\ y(0) \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 3 \\ 0 \end{bmatrix}
Vis løsning på oppgave 1b
Svar
x(t)=−3e−2t+6e3t‾‾ \underline{\underline{x(t) = -3e^{-2t} + 6e^{3t}}}
y(t)=−3e−2t+3e3t‾‾ \underline{\underline{y(t) = -3e^{-2t} + 3e^{3t}}}
Selv om du ikke fikk til a), kan du løse denne: egenverdiene og egenvektorene står i oppgaveteksten.
Matrisen har to ulike egenverdier, så den generelle løsningen bygges av de to egenvektorene. Startverdiene gir konstantene.
1. Skriv opp den generelle løsningen Når \( A \) har to ulike egenverdier, er den generelle løsningen, som i videoen System av difflikninger: \[ \begin{bmatrix} x \\ y \end{bmatrix} = C_1\textcolor{blue}{\vec{v}_1}e^{\textcolor{blue}{\lambda_1}t} + C_2\textcolor{red}{\vec{v}_2}e^{\textcolor{red}{\lambda_2}t} \]
Her er, fra a): \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\lambda_1} &= \textcolor{blue}{-2} & \textcolor{blue}{\vec{v}_1} &= \textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix}} \\ \textcolor{red}{\lambda_2} &= \textcolor{red}{3} & \textcolor{red}{\vec{v}_2} &= \textcolor{red}{\begin{bmatrix} 2 \\ 1 \end{bmatrix}} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{bmatrix} x \\ y \end{bmatrix} = C_1\textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix}}e^{\textcolor{blue}{-2}t} + C_2\textcolor{red}{\begin{bmatrix} 2 \\ 1 \end{bmatrix}}e^{\textcolor{red}{3}t} \]
2. Bruk startverdiene Vi setter inn \( {t = 0}\text{,} \) som i videoen Oppgave 1e - System av differensiallikninger - Partikulær løsning - Prøveeksamen 2020 (BYPE 2000). Da er begge eksponentialfaktorene \( {e^0 = 1}\text{:} \) \[ C_1\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix} + C_2\begin{bmatrix} 2 \\ 1 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 3 \\ 0 \end{bmatrix} \]
Det gir likningene: \[ \begin{aligned} C_1 + 2C_2 &= 3 \\ C_1 + C_2 &= 0 \end{aligned} \]
Trekker vi den andre likningen fra den første, får vi: \[ \begin{aligned} C_2 &= 3 \\ C_1 &= -C_2 = -3 \end{aligned} \]
3. Sett inn konstantene Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{bmatrix} x \\ y \end{bmatrix} = -3\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix}e^{-2t} + 3\begin{bmatrix} 2 \\ 1 \end{bmatrix}e^{3t} \]
Komponent for komponent er det: \[ \begin{aligned} x(t) &= -3e^{-2t} + 6e^{3t} \\ y(t) &= -3e^{-2t} + 3e^{3t} \end{aligned} \]
Kontroll: \( {x'(t) = 6e^{-2t} + 18e^{3t}} \) og \( {8x - 10y = 6e^{-2t} + 18e^{3t}}\text{,} \) så første likning stemmer.

MEK2000 konteeksamen 2023

Oppgave 2

Tabellen viser temperaturen T T til kaffen i en kaffekopp ved fire ulike tidspunkter:
TidTemperatur(minutter)(°C)578106115472037 \begin{array}{r|r} \text{Tid} & \text{Temperatur} \\ \text{(minutter)} & \text{(°C)} \\ \hline 5 & 78 \\ 10 & 61 \\ 15 & 47 \\ 20 & 37 \end{array}
Vi går ut fra at temperaturen følger Newtons avkjølingslov noenlunde. Den sier at
ΔT(t)=ΔT0 e−kt \Delta T(t) = \Delta T_0\, e^{-kt}
der ΔT(t) \Delta T(t) er temperaturforskjellen mellom kaffen og omgivelsene, målt i celsiusgrader, etter t t minutter. Vi ønsker å bruke lineær regresjon med minste kvadraters metode til å bestemme verdier for ΔT0 \Delta T_0 og k k slik at dataene i tabellen stemmer best mulig med en funksjon på denne formen.
Hvordan kan man bruke lineær regresjon til å estimere parametrene i en eksponentialfunksjon som denne?
Sett opp likninger som bestemmer ΔT0 \Delta T_0 og k k ved minste kvadraters metode. Merk: Det er ikke meningen at du skal løse disse likningene, bare formulere dem.
Vis løsning på oppgave 2

Svar

Vi tar ln⁡ \ln og tilpasser linja ln⁡ΔT=ln⁡ΔT0−kt {\ln \Delta T = \ln \Delta T_0 - kt} til punktene (ti,ln⁡Ti): (t_i, \ln T_i)\text{:}
4ln⁡ΔT0−50k=∑i=14ln⁡Ti50ln⁡ΔT0−750k=∑i=14tiln⁡Ti‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} 4\ln \Delta T_0 - 50k &= \sum_{i=1}^{4} \ln T_i \\ 50\ln \Delta T_0 - 750k &= \sum_{i=1}^{4} t_i \ln T_i \end{aligned}}}
Tar vi \( \ln \) på begge sider, blir modellen en rett linje i \( t\text{.} \) Den linja tilpasser vi til punktene med minste kvadraters metode.
1. Gjør modellen lineær Vi tar \( \ln \) på begge sider av modellen. Logaritmereglene forteller oss at: \[ \begin{aligned} \ln(p \cdot q) &= \ln p + \ln q \\ \ln p^{\,r} &= r \ln p \end{aligned} \]Reglene ser du i videoen Naturlige Logaritmer.
Sammen med \( {\ln e = 1} \) gir de: \[ \begin{aligned} \ln \Delta T &= \ln\left(\Delta T_0 \cdot e^{-kt}\right) \\ &= \ln \Delta T_0 + \ln e^{-kt} \\ &= \ln \Delta T_0 - kt \cdot \ln e \\ &= \textcolor{blue}{\ln \Delta T_0} \textcolor{red}{- k}\,t \end{aligned} \]
Med \( {y = \ln \Delta T} \) er dette en rett linje i \( t\text{:} \) \[ \begin{aligned} y &= \textcolor{blue}{a} + \textcolor{red}{b}\,t \\ \textcolor{blue}{a} &= \textcolor{blue}{\ln \Delta T_0} \\ \textcolor{red}{b} &= \textcolor{red}{-k} \end{aligned} \]
Vi bruker derfor lineær regresjon på punktene \( (t_i, y_i)\text{,} \) der \( {y_i = \ln \Delta T(t_i)}\text{.} \) Når vi har \( \textcolor{blue}{a} \) og \( \textcolor{red}{b}\text{,} \) får vi parametrene tilbake: \[ \Delta T_0 = e^{\textcolor{blue}{a}}, \qquad k = -\textcolor{red}{b} \]
2. Sett opp kvadratsummen Minste kvadraters metode velger \( \textcolor{blue}{a} \) og \( \textcolor{red}{b} \) slik at summen av de kvadrerte avvikene mellom linja og punktene blir minst mulig: \[ S(\textcolor{blue}{a}, \textcolor{red}{b}) = \sum_{i=1}^{4}\left(\textcolor{blue}{a} + \textcolor{red}{b}\,t_i - y_i\right)^2 \]
I et minimum er gradienten null, som i videoen Hva er et kritisk punkt: \[ \dfrac{\partial S}{\partial \textcolor{blue}{a}} = 0 \quad \text{og} \quad \dfrac{\partial S}{\partial \textcolor{red}{b}} = 0 \]
3. Deriver og sett lik null Kjerneregelen forteller oss at: \[ \left(u^2\right)' = 2u \cdot u' \]Hvis du er usikker på regelen, kan du se videoen Kjerneregelen.
Her er kjernen \( {u = \textcolor{blue}{a} + \textcolor{red}{b}\,t_i - y_i}\text{,} \) og: \[ \dfrac{\partial u}{\partial \textcolor{blue}{a}} = 1, \qquad \dfrac{\partial u}{\partial \textcolor{red}{b}} = t_i \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} \sum 2\left(\textcolor{blue}{a} + \textcolor{red}{b}\,t_i - y_i\right) \cdot 1 &= 0 \\ \sum 2\left(\textcolor{blue}{a} + \textcolor{red}{b}\,t_i - y_i\right) \cdot t_i &= 0 \end{aligned} \]
Vi deler på \( 2 \) og deler opp summene. Med fire punkter er \( {\sum \textcolor{blue}{a} = 4\textcolor{blue}{a}}\text{:} \) \[ \begin{aligned} 4\textcolor{blue}{a} + \textcolor{red}{b}\sum t_i &= \sum y_i \\ \textcolor{blue}{a}\sum t_i + \textcolor{red}{b}\sum t_i^2 &= \sum t_i y_i \end{aligned} \]
4. Sett inn tallene Fra tabellen er: \[ \begin{aligned} \sum t_i &= 5 + 10 + 15 + 20 = 50 \\ \sum t_i^2 &= 25 + 100 + 225 + 400 \\ &= 750 \end{aligned} \]
Merk – Tolkning: Oppgaven oppgir ikke temperaturen i omgivelsene, bare temperaturen \( T \) til kaffen. Vi bruker tallene i tabellen som temperaturforskjellene, \( {\Delta T(t_i) = T_i}\text{,} \) som om omgivelsene holder \( 0\,^\circ\text{C}\text{.} \) Tallene følger modellen slik de står: \( \ln T_i \) synker med omtrent \( 0{,}25 \) hvert femte minutt. Med en annen omgivelsestemperatur \( T_\text{o} \) bytter vi \( T_i \) med \( {T_i - T_\text{o}}\text{.} \)
Med \( {y_i = \ln T_i} \) og fire desimaler er: \[ \begin{aligned} y_1 &= \ln 78 \approx 4{,}3567 \\ y_2 &= \ln 61 \approx 4{,}1109 \\ y_3 &= \ln 47 \approx 3{,}8501 \\ y_4 &= \ln 37 \approx 3{,}6109 \end{aligned} \]
Summene på høyre side blir, avrundet til to desimaler: \[ \begin{aligned} \sum y_i &\approx 15{,}93 \\ \sum t_i y_i &= 5y_1 + 10y_2 + 15y_3 + 20y_4 \\ &\approx 192{,}86 \end{aligned} \]
Plugger vi inn summene, \( {\textcolor{blue}{a} = \textcolor{blue}{\ln \Delta T_0}} \) og \( {\textcolor{red}{b} = \textcolor{red}{-k}}\text{,} \) får vi likningene som bestemmer \( \Delta T_0 \) og \( k\text{:} \) \[ \begin{aligned} 4\textcolor{blue}{\ln \Delta T_0} - 50\textcolor{red}{k} &\approx 15{,}93 \\ 50\textcolor{blue}{\ln \Delta T_0} - 750\textcolor{red}{k} &\approx 192{,}86 \end{aligned} \]

MEK2000 konteeksamen 2023

Oppgave 3

For differenslikningen og startkravet under: Finn en eksplisitt formel for xn. x_n\text{.}
xn+1−2xn=1,x0=1 x_{n+1} - 2x_n = 1, \quad x_0 = 1
Vis løsning på oppgave 3

Svar

xn=2n+1−1‾‾ \underline{\underline{x_n = 2^{n+1} - 1}}
Likningen er lineær med konstant høyreside. Vi løser den homogene likningen, legger til en konstant løsning og bruker startkravet til slutt.
1. Løs den homogene likningen En lineær differenslikning løses i to deler. Den generelle løsningen er summen av den homogene løsningen og én partikulær løsning: \[ x_n = \textcolor{blue}{x_n^{(h)}} + \textcolor{red}{x_n^{(p)}} \]
Den homogene likningen har \( 0 \) på høyre side: \[ x_{n+1} - 2x_n = 0 \]
Vi prøver \( {x_n = r^n} \) med \( r \ne 0 \) og får den karakteristiske likningen: \[ \begin{aligned} r^{n+1} - 2r^n &= 0 \\ r^n(r - 2) &= 0 \\ r &= 2 \end{aligned} \]
Hvert ledd er altså det forrige ganget med \( 2\text{.} \) Det er en geometrisk følge med kvotient \( 2\text{,} \) som i videoen Geometriske rekker intro, så for en konstant \( C\text{:} \) \[ \textcolor{blue}{x_n^{(h)}} = \textcolor{blue}{C \cdot 2^n} \]
2. Finn en partikulær løsning Høyresiden er konstant, så vi prøver med en konstant \( {\textcolor{red}{x_n^{(p)}} = A}\text{.} \) Da er også \( {x_{n+1}^{(p)} = A}\text{:} \) \[ \begin{aligned} A - 2A &= 1 \\ A &= -1 \end{aligned} \]Det virker fordi \( 1 \) ikke er en rot i den karakteristiske likningen.
Slår vi dette sammen, får vi den generelle løsningen: \[ x_n = \textcolor{blue}{C \cdot 2^n} \textcolor{red}{- 1} \]
3. Bruk startkravet Med \( {n = 0} \) er \( {2^0 = 1}\text{,} \) så startkravet gir: \[ \begin{aligned} x_0 = C \cdot 2^0 - 1 &= 1 \\ C - 1 &= 1 \\ C &= 2 \end{aligned} \]
Det gir oss: \[ x_n = 2 \cdot 2^n - 1 = 2^{n+1} - 1 \]
Kontroll: Likningen gir \( {x_1 = 2 \cdot 1 + 1 = 3} \) og \( {x_2 = 2 \cdot 3 + 1 = 7}\text{,} \) og formelen gir \( {2^2 - 1 = 3} \) og \( {2^3 - 1 = 7}\text{.} \)

MEK2000 konteeksamen 2023

Oppgave 4

Figuren nedenfor viser denne funksjonen av to variabler:
f(x,y)=13x3−xy+y2 f(x, y) = \dfrac{1}{3}x^3 - xy + y^2

Oppgave 4a)

Vis at
∇f=[x2−y, 2y−x] \nabla f = [x^2 - y,\ 2y - x]
Bruk gradienten over til å sette opp likningen for tangentplanet til f f i punktet (1,1). (1, 1)\text{.}
Vis løsning på oppgave 4a
Svar
Gradienten og tangentplanet i (1,1) (1, 1) er:
∇f=[x2−y, 2y−x]‾‾ \underline{\underline{\nabla f = [x^2 - y,\ 2y - x]}}
z=y−23‾‾ \underline{\underline{z = y - \dfrac{2}{3}}}
Vi deriverer partielt med hensyn på \( x \) og \( y \) hver for seg. I punktet gir gradienten de to første koordinatene i normalvektoren til flaten, og normalvektoren gir tangentplanet.
1. Deriver partielt Gradienten er vektoren av de partielle deriverte, som i videoen Hva er en gradient?: \[ \nabla f = \left[\dfrac{\partial f}{\partial x},\ \dfrac{\partial f}{\partial y}\right] \]
Når vi deriverer med hensyn på \( x\text{,} \) er \( y \) en konstant, og omvendt, som i videoen Partiell derivasjon, intro med eksempler. Ledd for ledd får vi: \[ \begin{aligned} \dfrac{\partial f}{\partial x} &= \dfrac{1}{3} \cdot 3x^2 - y + 0 = x^2 - y \\ \dfrac{\partial f}{\partial y} &= 0 - x + 2y = 2y - x \end{aligned} \]
Det gir oss: \[ \nabla f = [x^2 - y,\ 2y - x] \]
2. Regn ut verdiene i punktet I \( (1, 1) \) er: \[ \begin{aligned} \dfrac{\partial f}{\partial x}(1, 1) &= 1^2 - 1 = \textcolor{blue}{0} \\ \dfrac{\partial f}{\partial y}(1, 1) &= 2 \cdot 1 - 1 = \textcolor{red}{1} \\ f(1, 1) &= \dfrac{1}{3} - 1 + 1 = \textcolor{green}{\dfrac{1}{3}} \end{aligned} \]
Punktet på flaten er altså \( {\left(1, 1, \textcolor{green}{\tfrac{1}{3}}\right)}\text{.} \)
3. Sett inn i planformelen Formelen for et plan gjennom \( (x_0, y_0, z_0) \) med normalvektor \( [a, b, c] \) er, som i videoen Oppgave 3c - Tangentplan - Prøveeksamen 2020 (BYPE 2000): \[ \begin{aligned} &a(x - x_0) + b(y - y_0) \\ &+ c(z - z_0) = 0 \end{aligned} \]
Vi skriver flaten som \( {0 = f(x, y) - z}\text{,} \) slik videoen gjør. Den deriverte med hensyn på \( z \) er da \( {-1}\text{,} \) så normalvektoren er: \[ \begin{aligned} [a, b, c] &= \left[\dfrac{\partial f}{\partial x},\ \dfrac{\partial f}{\partial y},\ -1\right] \\ &= [\textcolor{blue}{0},\ \textcolor{red}{1},\ -1] \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} &\textcolor{blue}{0}(x - 1) + \textcolor{red}{1}(y - 1) \\ &- \left(z - \textcolor{green}{\dfrac{1}{3}}\right) = 0 \end{aligned} \]
Vi ganger ut og løser for \( z\text{:} \) \[ \begin{aligned} y - 1 - z + \dfrac{1}{3} &= 0 \\ z &= y - \dfrac{2}{3} \end{aligned} \]

Oppgave 4b)

Bestem og klassifiser alle kritiske/stasjonære punkter til f. f\text{.}
Vis løsning på oppgave 4b
Svar
Funksjonen har to kritiske punkter:
(0,0): sadelpunkt‾‾ \underline{\underline{(0, 0): \text{ sadelpunkt}}}
(12,14): lokalt minimum‾‾ \underline{\underline{\left(\dfrac{1}{2}, \dfrac{1}{4}\right): \text{ lokalt minimum}}}
Selv om du ikke fikk til a), kan du løse denne: gradienten står i oppgaveteksten.
Et kritisk punkt er der gradienten er null. Vi løser likningssystemet og avgjør typen med den dobbeltderivertes test.
1. Sett gradienten lik null I et kritisk punkt er begge de partielle deriverte \( 0\text{,} \) som i videoen Hva er et kritisk punkt. Med gradienten fra a) får vi: \[ \begin{aligned} x^2 - y &= 0 \\ 2y - x &= 0 \end{aligned} \]
Den andre likningen gir \( {y = \dfrac{x}{2}}\text{.} \) Setter vi det inn i den første, får vi: \[ \begin{aligned} x^2 - \dfrac{x}{2} &= 0 \\ \textcolor{blue}{x}\left(\textcolor{red}{x - \dfrac{1}{2}}\right) &= 0 \end{aligned} \]
Et produkt er null bare når en av faktorene er null, så \( {\textcolor{blue}{x = 0}} \) eller \( {\textcolor{red}{x = \tfrac{1}{2}}}\text{.} \) Med \( {y = \dfrac{x}{2}} \) gir det punktene: \[ \textcolor{blue}{(0, 0)} \quad \text{og} \quad \textcolor{red}{\left(\dfrac{1}{2}, \dfrac{1}{4}\right)} \]
2. Finn de andrederiverte Vi deriverer komponentene i gradienten en gang til, som i videoen Dobbel partiell derivert: \[ \begin{aligned} f_{xx} &= \dfrac{\partial}{\partial x}(x^2 - y) = 2x \\ f_{yy} &= \dfrac{\partial}{\partial y}(2y - x) = 2 \\ f_{xy} &= \dfrac{\partial}{\partial y}(x^2 - y) = -1 \\ f_{yx} &= \dfrac{\partial}{\partial x}(2y - x) = -1 \end{aligned} \]
3. Bruk den dobbeltderivertes test Den dobbeltderivertes test forteller oss at: \[ K = f_{xx} \cdot f_{yy} - f_{xy} \cdot f_{yx} \]\[ \begin{aligned} K &< 0 \ \Rightarrow \ \text{sadelpunkt} \\ K &> 0 \text{ og } f_{xx} > 0 \ \Rightarrow \ \text{minimum} \\ K &> 0 \text{ og } f_{xx} < 0 \ \Rightarrow \ \text{maksimum} \end{aligned} \]Testen ser du i videoen Dobbelt derivertes test.
Plugger vi inn de andrederiverte, får vi: \[ K = 2x \cdot 2 - (-1) \cdot (-1) = 4x - 1 \]
I \( \textcolor{blue}{(0, 0)} \) er: \[ K = 4 \cdot \textcolor{blue}{0} - 1 = -1 < 0 \]Punktet er derfor et sadelpunkt.
I \( {\textcolor{red}{\left(\tfrac{1}{2}, \tfrac{1}{4}\right)}} \) er: \[ \begin{aligned} K &= 4 \cdot \textcolor{red}{\dfrac{1}{2}} - 1 = 1 > 0 \\ f_{xx} &= 2 \cdot \textcolor{red}{\dfrac{1}{2}} = 1 > 0 \end{aligned} \]Punktet er derfor et lokalt minimum.