Hopp til hovedinnholdet

Eksamensoppgaver etter tema

Øv på ett tema om gangen. Velg fag og tema, så henter vi oppgavene fra alle eksamenene vi har lagt ut. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.

Fag

Del

polynomer

Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.

3 oppgaver i S1 om polynomer

Oppgavene

S1 vår 2025 - Del 2 - med hjelpemidler

Oppgave 2

3 poeng

Amalie arbeider med en funksjon f f med delt forskrift og skal vise funksjonsuttrykket til de andre i klassen. Dessverre har hun sølt på arket sitt og klarer ikke å lese alt som står der.
Hun husker at f f er kontinuerlig for alle x∈R. x \in \mathbb{R}\text{.} Hun husker også at uttrykket i midten er et tredjegradspolynom. I tillegg husker hun at f′(−2)=−9 {f'(-2) = -9} og f′(1)=0. {f'(1) = 0}\text{.}
Bruk dette til å bestemme hele funksjonsuttrykket til f. f\text{.}
Vis løsning på oppgave 2

Svar

Hele funksjonsuttrykket er
f(x)=−9x−15 na˚r x<−2‾‾f(x)=p(x) na˚r −2≤x≤1‾‾f(x)=x22−x−72 na˚r x>1‾‾ \begin{aligned} &\underline{\underline{f(x) = -9x - 15 \text{ når } x < -2}} \\ &\underline{\underline{f(x) = p(x) \text{ når } -2 \le x \le 1}} \\ &\underline{\underline{f(x) = \dfrac{x^2}{2} - x - \dfrac{7}{2} \text{ når } x > 1}} \end{aligned}
der uttrykket i midten er
p(x)=−1327x3+79x2−19x−11327‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} p(x) = {} & -\dfrac{13}{27}x^3 + \dfrac{7}{9}x^2 \\ & - \dfrac{1}{9}x - \dfrac{113}{27} \end{aligned}}}
Uttrykket i midten er et tredjegradspolynom med fire ukjente koeffisienter. Kontinuiteten i de to skjøtene og de to deriverte vi kjenner, gir fire likninger.
Metode: For hånd
1. Skriv opp kravene Vi kaller uttrykket i midten \[ p(x) = ax^3 + bx^2 + cx + d \]Med potensregelen, \( {(x^n)' = n \cdot x^{n - 1}}\text{,} \) er: \[ p'(x) = 3ax^2 + 2bx + c \]
\( f \) er kontinuerlig der den skifter uttrykk når uttrykkene på hver side går mot samme verdi, som i videoen Oppgave 2B - Del 2 - R1 Eksamen Høst 2025. I \( {x = -2} \) og \( {x = 1} \) gjelder \( p(x)\text{,} \) så \( p \) må ha de verdiene de ytre uttrykkene går mot: \[ \begin{aligned} \lim_{x \to -2^-} f(x) &= -9 \cdot (-2) - 15 = \textcolor{blue}{3} \\ \lim_{x \to 1^+} f(x) &= \dfrac{1}{2} - 1 - \dfrac{7}{2} = \textcolor{red}{-4} \end{aligned} \]
De deriverte i de to punktene er gitt, \( {f'(-2) = \textcolor{blue}{-9}} \) og \( {f'(1) = \textcolor{red}{0}}\text{,} \) og der gjelder \( p(x)\text{.} \) Kravene \( {p(-2) = \textcolor{blue}{3}}\text{,} \) \( {p'(-2) = \textcolor{blue}{-9}}\text{,} \) \( {p(1) = \textcolor{red}{-4}} \) og \( {p'(1) = \textcolor{red}{0}} \) gir fire likninger: \[ \begin{aligned} \text{I: } & -8a + 4b - 2c + d = \textcolor{blue}{3} \\ \text{II: } & 12a - 4b + c = \textcolor{blue}{-9} \\ \text{III: } & a + b + c + d = \textcolor{red}{-4} \\ \text{IV: } & 3a + 2b + c = \textcolor{red}{0} \end{aligned} \]
2. Uttrykk b og c ved a Vi trekker I fra III og II fra IV: \[ \begin{aligned} \text{III} - \text{I: } & 9a - 3b + 3c = -7 \\ \text{IV} - \text{II: } & -9a + 6b = 9 \end{aligned} \]Den siste gir \( {b = \dfrac{3 + 3a}{2}}\text{,} \) og IV gir \( {c = -3a - 2b = -6a - 3}\text{.} \)
3. Finn koeffisientene Vi setter \( b \) og \( c \) inn i \( {9a - 3b + 3c = -7}\text{:} \) \[ 9a - \dfrac{9 + 9a}{2} - 18a - 9 = -7 \]
Vi ganger med \( 2 \) og trekker sammen: \[ \begin{aligned} 18a - 9 - 9a - 36a - 18 &= -14 \\ -27a &= 13 \\ a &= -\dfrac{13}{27} \end{aligned} \]
Det gir resten: \[ \begin{aligned} b &= \dfrac{1}{2}\left(3 - \dfrac{13}{9}\right) = \dfrac{7}{9} \\ c &= -6 \cdot \left(-\dfrac{13}{27}\right) - 3 = -\dfrac{1}{9} \\ d &= -4 - a - b - c = -\dfrac{113}{27} \end{aligned} \]
Uttrykket i midten er altså: \[ p(x) = -\dfrac{13}{27}x^3 + \dfrac{7}{9}x^2 - \dfrac{1}{9}x - \dfrac{113}{27} \]
Metode: Med GeoGebra
1. Løs kravene i CAS Vi skriver de to uttrykkene vi kjenner og polynomet inn i CAS, setter opp de fire kravene i hver sin rad og løser dem med Løs, som i videoen Oppgave 2B (GEOGEBRA / CAS) - Del 2 - R1 Eksamen Høst 2025:
Skriv inn i GeoGebra: g(x) := -9x - 15 h(x) := x^2/2 - x - 7/2 p(x) := a*x^3 + b*x^2 + c*x + d p(-2) = g(-2) p'(-2) = -9 p(1) = h(1) p'(1) = 0 Løs({$4, $5, $6, $7}, {a, b, c, d})
CAS gir \( {a = -\dfrac{13}{27}}\text{,} \) \( {b = \dfrac{7}{9}}\text{,} \) \( {c = -\dfrac{1}{9}} \) og \( {d = -\dfrac{113}{27}}\text{.} \)

S1 høst 2023 - Del 2 - med hjelpemidler

Oppgave 6

La f f være en tredjegradsfunksjon.
Avgjør for hver av påstandene nedenfor om den er sann eller usann. Begrunn svaret.

Oppgave 6a)

Påstand 1: Grafen til f f har minst ett ekstremalpunkt.
Vis løsning på oppgave 6a
Svar
f(x)=x3+x {f(x) = x^3 + x} har f′(x)=3x2+1>0 {f'(x) = 3x^2 + 1 > 0} og ingen ekstremalpunkter:
Pa˚standen er usann‾‾ \underline{\underline{\text{Påstanden er usann}}}
Oppgave 6A (Del 2) - S1 Eksamen Høst 2023, video, 05:59
Påstanden gjelder alle tredjegradsfunksjoner. Ekstremalpunkter kan bare ligge der \( {f'(x) = 0}\text{,} \) så vi ser etter en tredjegradsfunksjon der den deriverte aldri er null.
Metode: For hånd
1. Deriver tredjegradsfunksjonen 0:13 En tredjegradsfunksjon kan skrives \( {f(x) = ax^3 + bx^2 + cx + d} \) med \( {a \neq 0}\text{.} \) Med potensregelen, \( {(x^n)' = n \cdot x^{n - 1}}\text{,} \) er: \[ f'(x) = 3ax^2 + 2bx + c \]Den deriverte er et andregradsuttrykk.
2. Se når den deriverte er null 3:13 Bokstavene \( a\text{,} \) \( b \) og \( c \) er brukt, så vi kaller koeffisientene i \( f'(x) \) for \( {\textcolor{blue}{p} = 3a}\text{,} \) \( {\textcolor{red}{q} = 2b} \) og \( {\textcolor{green}{r} = c}\text{.} \) Med abc-formelen har \( {f'(x) = 0} \) løsningene: \[ x = \dfrac{-\textcolor{red}{q} \pm \sqrt{\textcolor{red}{q}^2 - 4\textcolor{blue}{p}\textcolor{green}{r}}}{2\textcolor{blue}{p}} \]Hvis du er usikker på den, kan du se videoen Andregradslikninger & abc-formelen.
Er tallet under rottegnet negativt, finnes det ingen løsning, som i videoen Andregradslikninger & abc-formelen. Da er \( f'(x) \) aldri null, og grafen har ingen ekstremalpunkter.
3. Finn et moteksempel Vi velger \( {f(x) = x^3 + x}\text{.} \) Da er: \[ f'(x) = 3x^2 + 1 \]Her er \( {\textcolor{blue}{p} = \textcolor{blue}{3}}\text{,} \) \( {\textcolor{red}{q} = \textcolor{red}{0}} \) og \( {\textcolor{green}{r} = \textcolor{green}{1}}\text{,} \) så tallet under rottegnet er \( {\textcolor{red}{0}^2 - 4 \cdot \textcolor{blue}{3} \cdot \textcolor{green}{1} = -12 < 0}\text{.} \)
Siden \( {x^2 \ge 0}\text{,} \) er \( {f'(x) \ge 1} \) for alle \( x\text{.} \) Grafen stiger hele tiden og har ingen ekstremalpunkter. Det er et moteksempel, så påstanden er usann.

Oppgave 6b)

Påstand 2: Alle linjer på formen y=ax+b, {y = ax + b}\text{,} der a,b∈R, a, b \in \mathbb{R}\text{,} vil skjære grafen til f. f\text{.}
Vis løsning på oppgave 6b
Svar
f(x) f(x) minus linja er en tredjegradsfunksjon, og den har alltid minst ett nullpunkt:
Pa˚standen er sann‾‾ \underline{\underline{\text{Påstanden er sann}}}
Oppgave 6B (Del 2) - S1 Eksamen Høst 2023, video, 06:56
Linja skjærer grafen der \( f(x) \) er lik linja. Samler vi alt på én side, får vi en tredjegradslikning, og en tredjegradsfunksjon har alltid minst ett nullpunkt.
Metode: For hånd
1. Se hvor grafen kommer fra 1:50 Vi skriver \( {f(x) = \textcolor{blue}{a}x^3 + bx^2 + cx + d} \) med \( {\textcolor{blue}{a} \neq 0}\text{.} \) Når \( x \) blir stor i tallverdi, bestemmer leddet \( \textcolor{blue}{a}x^3 \) hvor grafen går. Er \( {\textcolor{blue}{a} > 0}\text{,} \) er: \[ \begin{aligned} \lim_{x \to -\infty} f(x) &= -\infty \\ \lim_{x \to \infty} f(x) &= \infty \end{aligned} \]Er \( {\textcolor{blue}{a} < 0}\text{,} \) er det omvendt.
Grafen henger sammen, så på veien fra \( {-\infty} \) til \( \infty \) må den krysse \( x \)-aksen minst én gang, som i videoen Skjærsetningen. En tredjegradsfunksjon har altså alltid minst ett nullpunkt.
2. Sett funksjonen lik linja 4:16 Bokstavene \( a \) og \( b \) er brukt i \( f\text{,} \) så vi skriver linja \( {y = kx + m}\text{.} \) Den skjærer grafen der \( {f(x) = kx + m}\text{,} \) altså der \( {g(x) = 0} \) med: \[ \begin{aligned} g(x) &= f(x) - kx - m \\ &= \textcolor{blue}{a}x^3 + bx^2 \\ &\quad + (c - k)x + (d - m) \end{aligned} \]
\( g \) er en tredjegradsfunksjon, fordi \( {\textcolor{blue}{a} \neq 0}\text{.} \) Den har minst ett nullpunkt, så linja skjærer grafen minst én gang, uansett hva \( k \) og \( m \) er. Påstanden er derfor sann.

Oppgave 6c)

Påstand 3: Dersom grafen til f f har et vendepunkt for x=3, {x = 3}\text{,} er f′(1)=f′(5). {f'(1) = f'(5)}\text{.}
Vis løsning på oppgave 6c
Svar
Vendepunktet gir f′′(3)=0, {f''(3) = 0}\text{,} og da er f′(1)=f′(5): {f'(1) = f'(5)}\text{:}
Pa˚standen er sann‾‾ \underline{\underline{\text{Påstanden er sann}}}
Oppgave 6C (Del 2) - S1 Eksamen Høst 2023, video, 07:50
Et vendepunkt ligger der \( {f''(x) = 0}\text{.} \) Vi deriverer \( f \) to ganger, bruker at \( {f''(3) = 0}\text{,} \) og regner ut \( f'(1) \) og \( f'(5)\text{.} \)
Metode: For hånd
1. Deriver to ganger 0:30 Med \( {f(x) = \textcolor{blue}{a}x^3 + \textcolor{red}{b}x^2 + cx + d} \) og potensregelen, \( {(x^n)' = n \cdot x^{n - 1}}\text{,} \) er: \[ \begin{aligned} f'(x) &= 3\textcolor{blue}{a}x^2 + 2\textcolor{red}{b}x + c \\ f''(x) &= 6\textcolor{blue}{a}x + 2\textcolor{red}{b} \end{aligned} \]
2. Bruk vendepunktet 1:44 Vendepunktet i \( {x = 3} \) gir \( {f''(3) = 0}\text{:} \) \[ \begin{aligned} 6\textcolor{blue}{a} \cdot 3 + 2\textcolor{red}{b} &= 0 \\ \textcolor{red}{b} &= -9\textcolor{blue}{a} \end{aligned} \]
3. Regn ut de to deriverte 4:40 Vi setter inn \( {x = 1} \) og \( {\textcolor{red}{b} = -9\textcolor{blue}{a}} \) i \( f'(x)\text{:} \) \[ \begin{aligned} f'(1) &= 3\textcolor{blue}{a} + 2\textcolor{red}{b} + c \\ f'(1) &= 3\textcolor{blue}{a} - 18\textcolor{blue}{a} + c = c - 15\textcolor{blue}{a} \end{aligned} \]
Og så \( {x = 5}\text{:} \) \[ \begin{aligned} f'(5) &= 75\textcolor{blue}{a} + 10\textcolor{red}{b} + c \\ f'(5) &= 75\textcolor{blue}{a} - 90\textcolor{blue}{a} + c = c - 15\textcolor{blue}{a} \end{aligned} \]
Begge er \( {c - 15\textcolor{blue}{a}}\text{,} \) så \( {f'(1) = f'(5)}\text{,} \) og påstanden er sann. Det passer med at grafen til \( f' \) er en parabel med toppunkt eller bunnpunkt i \( {x = 3}\text{,} \) og 1 og 5 ligger like langt fra 3.

S1 vår 2023 - Del 2 - med hjelpemidler

Oppgave 2

Nedenfor ser du tre påstander. Avgjør i hvert tilfelle om påstanden er sann eller usann. Husk å vise tydelig hvordan du argumenterer og resonnerer.

Oppgave 2a)

Hvis x>0, {x > 0}\text{,} så er (ln⁡x)4=4ln⁡x. {(\ln x)^4 = 4\ln x}\text{.}
Vis løsning på oppgave 2a
Svar
For x=e {x = e} er (ln⁡e)4=1, {(\ln e)^4 = 1}\text{,} men 4ln⁡e=4: {4\ln e = 4}\text{:}
Pa˚standen er usann‾‾ \underline{\underline{\text{Påstanden er usann}}}
Påstanden skal gjelde for alle \( {x > 0}\text{.} \) Finner vi én verdi av \( x \) der likheten ikke stemmer, er påstanden usann, så vi prøver med \( {x = e}\text{.} \)
Metode: For hånd
1. Se forskjellen på uttrykkene Logaritmeregelen for potenser forteller oss at: \[ \ln\left(x^{\textcolor{green}{4}}\right) = \textcolor{green}{4} \cdot \ln x \]Hvis du er usikker på den, kan du se videoen Naturlige Logaritmer.
Regelen gjelder når eksponenten står inni logaritmen. I \( (\ln x)^4 \) er det hele logaritmen som er opphøyd i fjerde, og da gjelder ikke regelen.
2. Finn et moteksempel En verdi av \( x \) der likheten ikke stemmer, kalles et moteksempel, som i videoen Oppgave 5A - Del 1 - R1/S1 Eksamen Vår 2026.
Vi prøver \( {x = e}\text{.} \) Fra definisjonen vet vi at \( {\ln e = 1}\text{,} \) så: \[ \begin{aligned} (\ln e)^4 &= 1^4 = 1 \\ 4\ln e &= 4 \cdot 1 = 4 \end{aligned} \]Siden \( {1 \neq 4}\text{,} \) stemmer ikke likheten for \( {x = e}\text{,} \) og påstanden er usann. Likheten stemmer bare for enkelte verdier, for eksempel \( {x = 1}\text{,} \) der begge sidene er \( 0\text{.} \)

Oppgave 2b)

Alle fjerdegradsfunksjoner må ha minst ett ekstremalpunkt.
Vis løsning på oppgave 2b
Svar
f′(x) f'(x) er en tredjegradsfunksjon, og den skifter fortegn minst én gang:
Pa˚standen er sann‾‾ \underline{\underline{\text{Påstanden er sann}}}
Et ekstremalpunkt ligger der \( f'(x) \) skifter fortegn. For en fjerdegradsfunksjon er \( f'(x) \) en tredjegradsfunksjon, og vi viser at den alltid skifter fortegn minst én gang.
Metode: For hånd
1. Deriver fjerdegradsfunksjonen En fjerdegradsfunksjon kan skrives som \[ f(x) = \textcolor{blue}{a}x^4 + bx^3 + cx^2 + dx + k \]der \( {\textcolor{blue}{a} \neq 0}\text{.} \) Med potensregelen, \( {(x^n)' = n \cdot x^{n - 1}}\text{,} \) som i videoen Derivasjonsregler/​Formler, er: \[ f'(x) = 4\textcolor{blue}{a}x^3 + 3bx^2 + 2cx + d \]Den deriverte er en tredjegradsfunksjon.
2. Se hvor den deriverte går Når \( x \) blir stor i tallverdi, bestemmer leddet \( 4\textcolor{blue}{a}x^3 \) fortegnet til \( f'(x)\text{.} \) Er \( {\textcolor{blue}{a} > 0}\text{,} \) er: \[ \begin{aligned} \lim_{x \to -\infty} f'(x) &= -\infty \\ \lim_{x \to \infty} f'(x) &= \infty \end{aligned} \]Er \( {\textcolor{blue}{a} < 0}\text{,} \) er det omvendt.
\( f' \) er kontinuerlig, så på veien mellom negative og positive verdier må den gå gjennom 0 og skifte fortegn minst én gang, som i videoen Skjærsetningen.
3. Finn ekstremalpunktet Der \( f'(x) \) går fra minus til pluss, synker grafen til \( f \) og stiger så, så \( f \) har et bunnpunkt der. Går \( f'(x) \) fra pluss til minus, har \( f \) et toppunkt. Alle fjerdegradsfunksjoner har altså minst ett ekstremalpunkt, og påstanden er sann.
I spillet Lotto trekkes det sju tilfeldige naturlige tall mindre eller lik 34 uten tilbakelegging.

Oppgave 2c)

Sannsynligheten for at alle de sju tallene er mindre enn 18, er like stor som sannsynligheten for at ingen av de sju tallene er mindre enn 18.
Vis løsning på oppgave 2c
Svar
Det er 17 tall under 18 og 17 tall fra 18 til 34, så begge sannsynlighetene er omtrent 0,0036:
Pa˚standen er sann‾‾ \underline{\underline{\text{Påstanden er sann}}}
Vi teller hvor mange av tallene fra 1 til 34 som er mindre enn 18, og hvor mange som er 18 eller mer. Er det like mange, er sannsynlighetene like store.
Metode: For hånd
1. Del tallene i to grupper De naturlige tallene fra 1 til 34 deler seg i to like store grupper: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\text{Mindre enn 18: }} & 1, 2, \ldots, 17 \\ \textcolor{red}{\text{18 eller mer: }} & 18, 19, \ldots, 34 \end{aligned} \]Det er \( \textcolor{blue}{17} \) tall i den første gruppen og \( {34 - 17 = \textcolor{red}{17}} \) i den andre.
2. Regn ut sannsynlighetene Vi trekker tallene ett om gangen, som med terningene i videoen Oppgave 3A - Del 1 - S1 Eksamen Høst 2023. Skal alle sju være mindre enn 18, må hvert tall komme fra de \( \textcolor{blue}{17} \) små tallene, og for hver trekning er det ett tall mindre igjen: \[ \begin{aligned} &P(\text{alle under 18}) \\ &= \dfrac{\textcolor{blue}{17}}{34} \cdot \dfrac{16}{33} \cdot \dfrac{15}{32} \cdot \dfrac{14}{31} \\ &\quad \cdot \dfrac{13}{30} \cdot \dfrac{12}{29} \cdot \dfrac{11}{28} \approx 0{,}0036 \end{aligned} \]
Ingen under 18 betyr at alle sju er 18 eller mer. Da må hvert tall komme fra de \( \textcolor{red}{17} \) store tallene, og vi får nøyaktig de samme brøkene: \[ \begin{aligned} &P(\text{ingen under 18}) \\ &= P(\text{alle under 18}) \end{aligned} \]Påstanden er derfor sann.