Eksamensoppgaver etter tema
Øv på ett tema om gangen. Velg fag og tema, så henter vi oppgavene fra alle eksamenene vi har lagt ut. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.
Fag
Del
statistikk
Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.
12 oppgaver i 2P om statistikk · viser 1–10
Oppgavene
2P vår 2026 - Del 1 - uten hjelpemidler
Oppgave 2
4 poeng
- Flere oppgaver om frekvens,
- Flere oppgaver om gjennomsnitt,
- Flere oppgaver om median,
- Flere oppgaver om statistikk
En dag registrerer Anita hvor mange vogner det er på togene som passerer der hun bor. Resultatene ser du nedenfor.
Oppgave 2a)
Bestem medianen, gjennomsnittet, variasjonsbredden og typetallet for antall vogner.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 2a
Svar
For antall vogner på togene:
Vi sorterer tallene i stigende rekkefølge først. Da ser vi hvilke tall som står i midten, hvilket som er størst og minst, og hvilket som kommer flest ganger.
1. Sorter tallene
Anita registrerte \( 10 \) tog. Sortert i stigende rekkefølge:
\[ 1 \quad 1 \quad 3 \quad 5 \quad \textcolor{blue}{5} \quad \textcolor{blue}{6} \quad 6 \quad 6 \quad 20 \quad 30 \]
2. Finn medianen
Medianen er tallet i midten når tallene står i stigende rekkefølge, som i videoen Oppgave 3 - Del 1 - 2P Eksamen Høst 2023. Med \( 10 \) tall er det to tall i midten, nummer \( 5 \) og \( 6\text{,} \) og medianen er gjennomsnittet av dem:
\[ \text{Median} = \dfrac{\textcolor{blue}{5} + \textcolor{blue}{6}}{2} = \dfrac{11}{2} = 5{,}5 \]
3. Finn gjennomsnittet
Gjennomsnittet er summen av alle tallene delt på antall tall:
\[ \text{Gjennomsnitt} = \dfrac{\textcolor{red}{\text{sum}}}{\textcolor{green}{\text{antall}}} \]
Summen er:
\[ \begin{aligned} &3 + 1 + 5 + 30 + 5 \\ &{} + 6 + 1 + 6 + 20 + 6 = \textcolor{red}{83} \end{aligned} \]
Det gir:
\[ \text{Gjennomsnitt} = \dfrac{\textcolor{red}{83}}{\textcolor{green}{10}} = 8{,}3 \]
4. Finn variasjonsbredden og typetallet
Variasjonsbredden er den største verdien minus den minste, som i videoen Oppgave 3A - Del 2 - 2P Eksamen Høst 2023:
\[ \text{Variasjonsbredde} = 30 - 1 = 29 \]
Typetallet er tallet som kommer flest ganger. \( 6 \) kommer tre ganger, mens \( 1 \) og \( 5 \) kommer to ganger hver, så typetallet er \( 6\text{.} \)
Oppgave 2b)
Bestem den relative frekvensen for 6 vogner.
Gi en praktisk tolkning av svaret.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 2b
Svar
av togene som passerte, hadde 6 vogner:
Den relative frekvensen er hvor stor del av togene som hadde \( 6 \) vogner. Vi deler antall tog med \( 6 \) vogner på antall tog.
1. Del frekvensen på antallet
Frekvensen er hvor mange ganger verdien forekommer. Den relative frekvensen er en del av en helhet, så vi deler delen på helheten, som i videoen Regler og Formler med Prosent:
\[ \text{Relativ frekvens} = \dfrac{\textcolor{blue}{\text{frekvens}}}{\textcolor{green}{\text{antall}}} \]
\( 6 \) vogner forekommer \( \textcolor{blue}{3} \) ganger blant de \( \textcolor{green}{10} \) togene:
\[ \begin{aligned} \text{Relativ frekvens} &= \dfrac{\textcolor{blue}{3}}{\textcolor{green}{10}} \\ &= 0{,}3 = 30\,\% \end{aligned} \]
2. Tolk svaret
\( 30\,\% \) av togene som passerte den dagen, hadde \( 6 \) vogner. Det er \( 3 \) av \( 10 \) tog.
2P vår 2026 - Del 1 - uten hjelpemidler
Oppgave 13
3 poeng
- Flere oppgaver om frekvens,
- Flere oppgaver om klassedelt datamateriale,
- Flere oppgaver om median,
- Flere oppgaver om prosent,
- Flere oppgaver om statistikk
Tabellen til høyre viser aldersfordelingen for de 200 personene som bor i blokk Z på Tirilltoppen.
Aurora har laget diagrammet nedenfor.
Oppgave 13a)
Hva forteller koordinatene til punkt om aldersfordelingen i blokk Z?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 13a
Svar
av de som bor i blokk Z:
Diagrammet viser kumulativ frekvens i prosent: hvor stor del av beboerne som er yngre enn alderen på x-aksen.
1. Tell opp dem under 50 år
Den kumulative frekvensen ved en alder er alle i klassene under den alderen til sammen. Under \( \textcolor{blue}{50} \) år er klassene fra \( 0 \) til \( 50\text{:} \)
\[ 40 + 20 + 60 + 20 = 140 \text{ personer} \]
Som del av alle de \( 200 \) som bor i blokka, er det, som i videoen Regler og Formler med Prosent:
\[ \dfrac{140}{200} \cdot 100\,\% = \textcolor{red}{70\,\%} \]
2. Tolk punktet
\( A(\textcolor{blue}{50}, \textcolor{red}{70}) \) forteller altså at \( \textcolor{red}{70\,\%} \) av beboerne er under \( \textcolor{blue}{50} \) år. Den siste av disse klassene er \( [30, 50\rangle\text{,} \) så den som har fylt \( 50\text{,} \) er ikke med.
Aurora kan bruke diagrammet til å finne en verdi hun kan anta er medianalderen.
Oppgave 13b)
Hvilken verdi er dette, og hvilken antakelse må hun gjøre?
Husk å begrunne svaret.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 13b
Svar
Hun må anta at alderen er jevnt fordelt i klassen fra 20 til 30 år (medianen avrundet til én desimal):
Medianalderen er alderen der halvparten av beboerne er yngre. Vi går fra \( 50\,\% \) på y-aksen bort til grafen og ned til x-aksen.
1. Les av ved 50 prosent
Medianen er verdien i midten når alle står i stigende rekkefølge, som i videoen Oppgave 3 - Del 1 - 2P Eksamen Høst 2023. Diagrammet viser at \( 30\,\% \) er under \( 20 \) år og \( 60\,\% \) er under \( 30 \) år. Halvparten, \( \textcolor{red}{50\,\%}\text{,} \) nås derfor mellom \( 20 \) og \( 30 \) år:
Linjestykket stiger \( {60 - 30 = 30} \) prosentpoeng på \( 10 \) år, altså \( 3 \) prosentpoeng per år. Fra \( 30\,\% \) til \( \textcolor{red}{50\,\%} \) er det \( 20 \) prosentpoeng:
\[ \begin{aligned} \text{Median} &= 20 + \dfrac{20}{3} \\ &= \dfrac{80}{3} \approx \textcolor{blue}{26{,}7} \end{aligned} \]
2. Begrunn antakelsen
Tabellen sier bare hvor mange som er i hver klasse, ikke hvor gamle de er. Når Aurora leser av på den rette linja mellom \( (20, 30) \) og \( (30, 60)\text{,} \) antar hun at de \( 60 \) personene i klassen \( [20, 30\rangle \) er jevnt fordelt på alderne fra \( 20 \) til \( 30\text{.} \) Uten den antakelsen vet vi bare at medianen ligger et sted mellom \( 20 \) og \( 30 \) år.
2P vår 2026 - Del 2 - med hjelpemidler
Oppgave 2
7 poeng
- Flere oppgaver om frekvens,
- Flere oppgaver om gjennomsnitt,
- Flere oppgaver om median,
- Flere oppgaver om standardavvik,
- Flere oppgaver om statistikk
Nedenfor ser du hvor mange fraværsdager hver av de 15 ansatte i bedrift A hadde i 2025.
Oppgave 2a)
Bestem gjennomsnittet, medianen og standardavviket for antall fraværsdager.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 2a
Svar
Standardavviket er for alle de 15 ansatte, avrundet til to desimaler:
Vi sorterer de \( 15 \) tallene først. Gjennomsnittet og medianen finner vi for hånd, og standardavviket med formelen eller i et regneark.
Metode: Med kalkulator
1. Finn gjennomsnittet og medianen
Gjennomsnittet er summen delt på antallet, som i videoen Oppgave 3 - Del 1 - 2P Eksamen Høst 2023, og medianen er tallet i midten når tallene er sortert. Sortert:
\[ 0 \;\, 0 \;\, 0 \;\, 0 \;\, 1 \;\, 1 \;\, 1 \;\, \textcolor{blue}{1} \;\, 1 \;\, 2 \;\, 2 \;\, 4 \;\, 5 \;\, 12 \;\, 15 \]
Tall nummer \( 8 \) av \( 15 \) står i midten, så medianen er \( \textcolor{blue}{1}\text{.} \) Vi samler like tall i summen, og nullene gir ingenting:
\[ \begin{aligned} \textcolor{red}{\bar{x}} &= \dfrac{\text{sum}}{\text{antall}} \\ &= \dfrac{5 \cdot 1 + 2 \cdot 2 + 4 + 5 + 12 + 15}{15} \\ &= \dfrac{45}{15} = \textcolor{red}{3} \end{aligned} \]
2. Finn standardavviket
Standardavviket måler hvor langt tallene typisk ligger fra gjennomsnittet \( \textcolor{red}{\bar{x}}\text{:} \)
\[ \sigma = \sqrt{\dfrac{(x_1 - \textcolor{red}{\bar{x}})^2 + \ldots + (x_n - \textcolor{red}{\bar{x}})^2}{n}} \]Vi deler på \( n\text{,} \) fordi vi bruker hele datasettet, alle de \( 15 \) ansatte i bedriften. Det er standardavvik p i videoen Oppgave 3B - Del 2 - 2P Eksamen Høst 2023.
Vi samler like tall. Med \( {\textcolor{red}{\bar{x}} = \textcolor{red}{3}} \) blir summen over brøkstreken:
\[ \begin{aligned} &4 \cdot (0 - \textcolor{red}{3})^2 + 5 \cdot (1 - \textcolor{red}{3})^2 \\ &{} + 2 \cdot (2 - \textcolor{red}{3})^2 + (4 - \textcolor{red}{3})^2 \\ &{} + (5 - \textcolor{red}{3})^2 + (12 - \textcolor{red}{3})^2 + (15 - \textcolor{red}{3})^2 \\ &= 36 + 20 + 2 + 1 + 4 + 81 + 144 \\ &= 288 \end{aligned} \]
Det gir:
\[ \sigma = \sqrt{\dfrac{288}{15}} = \sqrt{19{,}2} \approx 4{,}38 \]
Metode: Med regneark
1. Bruk funksjonene i regnearket
Vi skriver de \( 15 \) tallene i A2 til A16 og bruker GJENNOMSNITT, MEDIAN og STDAV.P:
\[ \begin{aligned} \text{D1:}\quad & \textcolor{red}{\texttt{=GJENNOMSNITT(A2:A16)}} \\ \text{D2:}\quad & \textcolor{blue}{\texttt{=MEDIAN(A2:A16)}} \\ \text{D3:}\quad & \texttt{=STDAV.P(A2:A16)} \end{aligned} \]STDAV.P deler på \( n\text{,} \) og den bruker vi fordi vi har alle de ansatte, som i videoen Oppgave 3B - Del 2 - 2P Eksamen Høst 2023. STDAV.S deler på \( {n - 1}\text{.} \)
Regnearket gir gjennomsnittet \( \textcolor{red}{3}\text{,} \) medianen \( \textcolor{blue}{1} \) og standardavviket \( 4{,}38\text{,} \) det samme som med kalkulator.
Oppgave 2b)
Bestem den kumulative frekvensen for 5 fraværsdager.
Gi en praktisk tolkning av svaret.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 2b
Svar
av de ansatte hadde 5 fraværsdager eller færre:
Den kumulative frekvensen for \( 5 \) dager er antall ansatte som hadde \( 5 \) fraværsdager eller færre.
Metode: For hånd
1. Legg sammen frekvensene
Vi legger sammen frekvensene for alle verdiene opp til og med \( 5\text{.} \) I den sorterte lista i a) har \( 4 \) ansatte \( 0 \) dager, \( 5 \) har \( 1 \) dag og \( 2 \) har \( 2 \) dager, og én har \( 4 \) og én har \( 5\text{:} \)
\[ \textcolor{blue}{4} + \textcolor{blue}{5} + \textcolor{blue}{2} + \textcolor{blue}{1} + \textcolor{blue}{1} = 13 \]Bare de to med \( 12 \) og \( 15 \) dager hadde mer enn \( 5\text{.} \)
2. Tolk svaret
\( 13 \) av de \( 15 \) ansatte hadde \( 5 \) fraværsdager eller færre i 2025, altså \( {\dfrac{13}{15} \approx 87\,\%} \) av de ansatte.
Metode: Med regneark
1. Lag en frekvenstabell
Vi skriver fraværet i A2 til A16 og de ulike verdiene i C2 til C8. ANTALL.HVIS teller hvor mange ganger hver verdi forekommer, så i D2 skriver vi:
\[ \textcolor{blue}{\texttt{=ANTALL.HVIS(\$A\$2:\$A\$16;C2)}} \]Den kumulative frekvensen er summen av frekvensene til og med raden, så i E2 skriver vi \( {\texttt{=D2}} \) og i E3 \( {\texttt{=E2+D3}}\text{.} \) Vi drar D2 ned til D8 og E3 ned til E8:
I raden for \( 5 \) dager er den kumulative frekvensen \( 13\text{,} \) altså hadde \( 13 \) av de \( 15 \) ansatte \( 5 \) fraværsdager eller færre.
Bedrift B har også 15 ansatte.
• Gjennomsnittet for antall fraværsdager i 2025 er det samme for bedrift B som for bedrift A.
• Medianen er høyere for bedrift B.
• Standardavviket er lavere for bedrift B.
Oppgave 2c)
Hva forteller disse opplysningene om fraværet i bedrift B sammenlignet med fraværet i bedrift A?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 2c
Svar
Begge har 45 fraværsdager til sammen, men i B er fraværet jevnere fordelt:
Vi bruker gjennomsnittet, medianen og standardavviket fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Vi tar for oss ett mål om gangen og ser hva det sier om hvordan fraværet er fordelt på de ansatte.
Metode: For hånd
1. Sammenlign gjennomsnittet
Begge bedriftene har \( \textcolor{blue}{15} \) ansatte og samme gjennomsnitt, \( \textcolor{red}{3} \) dager. Gjennomsnittet er summen delt på antallet, så summen er også den samme:
\[ \text{sum} = \textcolor{blue}{15} \cdot \textcolor{red}{3} = 45 \text{ fraværsdager} \]
2. Sammenlign median og standardavvik
I a) fant vi at medianen i A er \( 1 \) dag, mens gjennomsnittet er \( 3\text{.} \) De fleste i A har lite fravær, og noen få med mye fravær, \( 12 \) og \( 15 \) dager, trekker gjennomsnittet opp, slik medianen og gjennomsnittet sammenlignes i videoen Oppgave 3C - Del 2 - 2P Eksamen Høst 2023.
I B er medianen høyere, så den midterste ansatte har mer fravær enn i A. Medianen er et helt antall dager, så minst \( 8 \) av de \( 15 \) i B har \( 2 \) fraværsdager eller mer, mot \( 6 \) i A. Standardavviket er lavere, så fraværet varierer mindre fra ansatt til ansatt.
Kari påstår at den kumulative frekvensen for 5 fraværsdager i bedrift B må være høyere enn for bedrift A.
Oppgave 2d)
Er denne påstanden riktig?
Husk å begrunne svaret.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 2d
Svar
Med 12 ansatte på 2 dager og 3 på 7 dager har B kumulativ frekvens
Vi bruker gjennomsnittet, medianen og standardavviket fra a) og den kumulative frekvensen fra b). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Påstanden sier at noe må gjelde. Finner vi ett tenkt fravær for B som passer med alle tre opplysningene, men der den kumulative frekvensen ikke er høyere enn \( 13\text{,} \) er påstanden feil.
Metode: For hånd
1. Lag et moteksempel
Vi prøver med \( 12 \) ansatte som har \( \textcolor{blue}{2} \) fraværsdager, og \( 3 \) som har \( \textcolor{red}{7}\text{.} \) Gjennomsnittet er:
\[ \dfrac{12 \cdot \textcolor{blue}{2} + 3 \cdot \textcolor{red}{7}}{15} = \dfrac{45}{15} = 3 \]Medianen er tall nummer \( 8\text{,} \) som er \( \textcolor{blue}{2}\text{,} \) høyere enn \( 1\text{,} \) som i videoen Oppgave 3 - Del 1 - 2P Eksamen Høst 2023.
2. Sjekk standardavviket
Alle ligger \( 1 \) eller \( 4 \) dager fra gjennomsnittet \( 3\text{:} \)
\[ \sigma = \sqrt{\dfrac{12 \cdot 1^2 + 3 \cdot 4^2}{15}} = \sqrt{\dfrac{60}{15}} = 2 \]Det er lavere enn \( 4{,}38 \) i A, så alle tre opplysningene stemmer.
3. Sammenlign den kumulative frekvensen
Bare de \( 12 \) med \( \textcolor{blue}{2} \) dager har \( 5 \) fraværsdager eller færre, så den kumulative frekvensen for \( 5 \) dager er \( 12\text{.} \) I b) fant vi \( 13 \) for A, og \( {12 < 13}\text{.} \) Dette kalles et moteksempel: B kan ha alle tre egenskapene og likevel lavere kumulativ frekvens enn A.
2P vår 2026 - Del 2 - med hjelpemidler
Oppgave 3
4 poeng
- Flere oppgaver om datasett,
- Flere oppgaver om diagrammer,
- Flere oppgaver om prosent,
- Flere oppgaver om prosentpoeng,
- Flere oppgaver om statistikk
Hvert år undersøker Reuters Institute, Universitetet i Bergen og Stiftelsen Fritt Ord hvordan vi får med oss nyheter, og i hvilken grad vi unngår nyheter. Dersom vi unngår nyheter over tid, kan vi gå glipp av viktig informasjon og få en svakere tilknytning til samfunnet. Forskerne er derfor spesielt opptatt av dette.
Nedenfor ser du noen resultater fra undersøkelsene.
Hvordan nordmenn får med seg dagens første nyheter i 2019 og 2025
Prosentandel som oppgir hver kilde
Nyhetsunngåelse i Norge 2025
Hvor ofte nordmenn aktivt unngår nyheter
Tenk deg at du skal presentere funn fra dette datamaterialet for klassen din.
Gjør beregninger og sammenligninger, og lag ulike diagrammer som du kan bruke i en presentasjon.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3
Svar
Et søylediagram for kildene og et sektordiagram for nyhetsunngåelsen, med disse funnene:
Vi sammenligner 2019 med 2025 i prosentpoeng og i prosent, og viser tallene i et søylediagram og et sektordiagram. Andre valg kan også være riktige, for eksempel søyler for endringene.
Metode: Med kalkulator
1. Regn ut endringene
Endringen i prosentpoeng er forskjellen mellom de to prosenttallene. Hvor mange prosent noe har endret seg, finner vi med:
\[ \text{prosent} = \dfrac{\textcolor{red}{\text{endring}}}{\textcolor{blue}{\text{gammel}}} \cdot 100\,\% \]Hvis du er usikker på denne formelen, kan du se videoen Regler og Formler med Prosent.
Smarttelefon gikk fra \( \textcolor{blue}{32\,\%} \) i 2019 til \( 50\,\% \) i 2025:
\[ \begin{aligned} 50 - \textcolor{blue}{32} &= \textcolor{red}{18} \text{ prosentpoeng} \\ \dfrac{\textcolor{red}{18}}{\textcolor{blue}{32}} \cdot 100\,\% &= 56{,}25\,\% \end{aligned} \]
Papiravis gikk fra \( \textcolor{blue}{7\,\%} \) til \( 2\,\%\text{:} \)
\[ \begin{aligned} 2 - \textcolor{blue}{7} &= \textcolor{red}{-5} \text{ prosentpoeng} \\ \dfrac{\textcolor{red}{-5}}{\textcolor{blue}{7}} \cdot 100\,\% &\approx -71{,}4\,\% \end{aligned} \]Radio gikk også ned \( 5 \) prosentpoeng, men det er bare \( {\dfrac{5}{19} \approx 26\,\%} \) av radioandelen.
I 2025 unngikk \( 37\,\% \) aldri nyheter. Andelen som unngikk nyheter en gang iblant eller oftere, er:
\[ 29\,\% + 23\,\% + 7\,\% = 59\,\% \]
2. Tegn et søylediagram
Vi tegner to søyler for hver kilde, én for 2019 og én for 2025, så det er lett å sammenligne årene:
Diagrammet viser at smarttelefonen er den eneste kilden som har vokst.
3. Tegn et sektordiagram
Svarene om nyhetsunngåelse er deler av en helhet, \( 100\,\%\text{,} \) så de passer i et sektordiagram. En hel sirkel er \( 360^\circ\text{,} \) så hver prosent er \( 3{,}6^\circ\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \text{Aldri: } 37 \cdot 3{,}6^\circ &= 133{,}2^\circ \\ \text{En gang iblant: } 29 \cdot 3{,}6^\circ &= 104{,}4^\circ \\ \text{Noen ganger: } 23 \cdot 3{,}6^\circ &= 82{,}8^\circ \\ \text{Ofte: } 7 \cdot 3{,}6^\circ &= 25{,}2^\circ \\ \text{Vet ikke: } 4 \cdot 3{,}6^\circ &= 14{,}4^\circ \end{aligned} \]
Vi tegner sektorene etter hverandre med gradskive:
Metode: Med regneark
1. Regn ut endringene
Vi skriver tabellene inn med prosenttallene som vanlige tall, og årstallene som tekst, med en apostrof foran, '2019 og '2025, så Excel bruker dem som navn på søylene. Endringen i prosentpoeng er forskjellen, og endringen i prosent er den delt på tallet for 2019, med prosentformat i kolonne E:
\[ \begin{aligned} \text{D2:}\quad & \textcolor{red}{\texttt{=C2-B2}} \\ \text{E2:}\quad & \texttt{=D2/B2} \end{aligned} \]Vi drar D2 og E2 ned til rad 9. I B17 legger vi sammen dem som unngår nyheter en gang iblant eller oftere, med \( {\texttt{=SUMMER(B13:B15)}}\text{:} \)
2. Lag diagrammene
Vi markerer A1 til C9 og velger Sett inn, Liggende stolpediagram, og A11 til B16 med Sett inn, Sektordiagram. Vi slår på dataetiketter, så tallene står ved søylene og sektorene, og i stolpediagrammet velger vi kategorier i motsatt rekkefølge, så smarttelefon står øverst, som i tabellen. Så gir vi hvert diagram en tittel, som i videoen Oppgave 6 - Del 2 - 2P Eksamen Høst 2023:
Smarttelefon har gått opp \( 18 \) prosentpoeng, papiravis ned \( 71{,}43\,\%\text{,} \) og \( 59\,\% \) unngår nyheter en gang iblant eller oftere, det samme som med kalkulator.
2P høst 2025 - Del 1 - uten hjelpemidler
Oppgave 4
5 poeng
- Flere oppgaver om frekvens,
- Flere oppgaver om gjennomsnitt,
- Flere oppgaver om median,
- Flere oppgaver om statistikk
I et pariserhjul er det 20 vogner. Det er plass til 4 personer i hver vogn. Nedenfor ser du hvor mange personer det var i vognene på et tidspunkt.
Oppgave 4a)
Stine påstår at fem vogner var tomme.
Vis at påstanden er riktig.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4a
Svar
Siden var det:
Tabellen viser hvor mange vogner som hadde 1, 2, 3 og 4 personer. Resten av de 20 vognene var tomme.
1. Tell vognene med personer
Vognene med 1, 2, 3 og 4 personer er til sammen:
\[ 2 + 3 + 4 + 6 = \textcolor{blue}{15} \text{ vogner} \]
2. Trekk fra alle vognene
Pariserhjulet har 20 vogner, så antallet tomme vogner er:
\[ 20 - \textcolor{blue}{15} = 5 \]Det er de fem vognene Stine sier var tomme, så påstanden er riktig.
Oppgave 4b)
Bestem gjennomsnittet og medianen for antallet personer i hver vogn.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4b
Svar
For antallet personer i hver vogn er:
At fem vogner var tomme, står i oppgaveteksten til a), så du kan løse denne selv om du ikke fikk til a).
Tabellen er en frekvenstabell: hver av de 20 vognene er én observasjon. Gjennomsnittet er summen av personene delt på 20, og medianen er midt i observasjonene når de står i rekkefølge.
1. Finn gjennomsnittet
Gjennomsnittet er summen av alle tallene delt på antallet, som i videoen Oppgave 3 - Del 1 - 2P Eksamen Høst 2023:
\[ \text{gjennomsnitt} = \dfrac{\textcolor{red}{\text{sum}}}{\textcolor{blue}{\text{antall}}} \]
Med de 5 tomme vognene fra a) er det \( \textcolor{blue}{20} \) vogner. Summen finner vi ved å gange antall personer med antall vogner i hver rad i tabellen og legge sammen:
\[ \begin{aligned} &0 \cdot 5 + 1 \cdot 2 + 2 \cdot 3 + 3 \cdot 4 + 4 \cdot 6 \\ &= 0 + 2 + 6 + 12 + 24 = \textcolor{red}{44} \end{aligned} \]
Det gir oss:
\[ \text{gjennomsnitt} = \dfrac{\textcolor{red}{44}}{\textcolor{blue}{20}} = 2{,}2 \]
2. Finn medianen
Medianen er tallet i midten når tallene står i stigende rekkefølge. Med \( \textcolor{blue}{20} \) tall er det to tall i midten, nummer 10 og 11, og medianen er gjennomsnittet av dem, som i videoen Oppgave 3 - Del 1 - 2P Eksamen Høst 2023.
Vi teller oss fram i tabellen:
\[ \begin{aligned} \text{Nr. 1–5: } & 0 \text{ personer} \\ \text{Nr. 6–7: } & 1 \text{ person} \\ \text{Nr. 8–10: } & \textcolor{green}{2} \text{ personer} \\ \text{Nr. 11–14: } & \textcolor{green}{3} \text{ personer} \end{aligned} \]
Nummer 10 er \( \textcolor{green}{2} \) og nummer 11 er \( \textcolor{green}{3}\text{:} \)
\[ \text{median} = \dfrac{\textcolor{green}{2} + \textcolor{green}{3}}{2} = 2{,}5 \]
Oppgave 4c)
Bestem den kumulative frekvensen for to personer i hver vogn, og gi en praktisk tolkning av svaret.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4c
Svar
10 av de 20 vognene, halvparten, hadde høyst to personer:
At fem vogner var tomme, står i oppgaveteksten til a), så du kan løse denne selv om du ikke fikk til a).
Den kumulative frekvensen for to personer er antallet vogner med to personer eller færre. Vi legger sammen frekvensene for 0, 1 og 2 personer.
1. Legg sammen frekvensene
Kumulativ frekvens betyr at vi legger sammen frekvensene fra den minste verdien og opp til og med verdien vi ser på. For to personer er det de \( \textcolor{blue}{5} \) tomme vognene fra a), de \( \textcolor{red}{2} \) vognene med én person og de \( \textcolor{green}{3} \) vognene med to personer:
\[ \textcolor{blue}{5} + \textcolor{red}{2} + \textcolor{green}{3} = 10 \]
2. Tolk svaret
10 av de 20 vognene hadde altså to personer eller færre, og det er halvparten av vognene. Den andre halvparten hadde tre eller fire personer.
2P høst 2025 - Del 2 - med hjelpemidler
Oppgave 2
5 poeng
- Flere oppgaver om gjennomsnitt,
- Flere oppgaver om median,
- Flere oppgaver om standardavvik,
- Flere oppgaver om statistikk
Tabellen nedenfor viser innbyggertallet i de ti største tettstedene i Norge i 2024.
Oppgave 2a)
Bestem medianen, gjennomsnittet, standardavviket og variasjonsbredden for innbyggertallet i de ti største tettstedene i Norge.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 2a
Svar
Med standardavviket for hele datasettet, der vi deler på avrundet til hele innbyggere:
Vi har ti tall som allerede står i rekkefølge, fra størst til minst. Vi finner de fire målene med formlene, og med funksjonene i regnearket.
Metode: Med kalkulator
1. Finn medianen og gjennomsnittet
Medianen er tallet i midten når tallene står i rekkefølge, som i videoen Oppgave 3 - Del 1 - 2P Eksamen Høst 2023. Med ti tall er det to tall i midten, nummer 5 og 6, og medianen er gjennomsnittet av dem:
\[ \begin{aligned} \text{median} &= \dfrac{124\,540 + 121\,679}{2} \\ \text{median} &= 123\,109{,}5 \end{aligned} \]
Gjennomsnittet er summen delt på antallet, som i videoen Oppgave 3 - Del 1 - 2P Eksamen Høst 2023:
\[ \bar{x} = \dfrac{\textcolor{red}{\text{sum}}}{\textcolor{blue}{\text{antall}}} \]
Legger vi sammen de ti innbyggertallene, får vi \( \textcolor{red}{2\,329\,927}\text{:} \)
\[ \bar{x} = \dfrac{\textcolor{red}{2\,329\,927}}{\textcolor{blue}{10}} = \textcolor{green}{232\,992{,}7} \]
2. Finn standardavviket
Standardavviket måler hvor langt tallene ligger fra gjennomsnittet:
\[ \sigma = \sqrt{\dfrac{(x_1 - \textcolor{green}{\bar{x}})^2 + \ldots + (x_n - \textcolor{green}{\bar{x}})^2}{\textcolor{blue}{n}}} \]Vi deler på \( \textcolor{blue}{n}\text{,} \) fordi de ti tettstedene er hele datasettet vi skal beskrive, ikke et utvalg, som i videoen Oppgave 3B - Del 2 - 2P Eksamen Høst 2023.
For Oslo er avstanden til gjennomsnittet:
\[ 1\,098\,061 - \textcolor{green}{232\,992{,}7} = 865\,068{,}3 \]
Kvadratet er \( {865\,068{,}3^2 \approx 748{,}34 \cdot 10^9}\text{,} \) altså 748,34 milliarder. Vi regner ut de ni andre på samme måte med kalkulatoren. Det gir tabellen, med kvadratene i milliarder:
\[ \small \begin{array}{r|r} x - \textcolor{green}{\bar{x}} & (x - \textcolor{green}{\bar{x}})^2 \\ \hline 865\,068{,}3 & 748{,}34 \\ 39\,132{,}3 & 1{,}53 \\ 6\,062{,}3 & 0{,}04 \\ -34\,215{,}7 & 1{,}17 \\ -108\,452{,}7 & 11{,}76 \\ -111\,313{,}7 & 12{,}39 \\ -136\,297{,}7 & 18{,}58 \\ -165\,620{,}7 & 27{,}43 \\ -177\,053{,}7 & 31{,}35 \\ -177\,308{,}7 & 31{,}44 \\ \hline \text{Sum} & 884{,}03 \end{array} \]
Summen er \( {884{,}03 \cdot 10^9}\text{,} \) og vi deler på \( \textcolor{blue}{10}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \sigma &\approx \sqrt{\dfrac{884{,}03 \cdot 10^9}{\textcolor{blue}{10}}} \\ \sigma &\approx 297\,326 \end{aligned} \]Deler vi på \( {n - 1 = 9}\text{,} \) som for et utvalg, blir standardavviket omtrent \( 313\,409\text{.} \)
3. Finn variasjonsbredden
Variasjonsbredden er det største tallet minus det minste, som i videoen Oppgave 3A - Del 2 - 2P Eksamen Høst 2023:
\[ 1\,098\,061 - 55\,684 = 1\,042\,377 \]
Metode: Med regneark
1. Bruk funksjonene i regnearket
Vi skriver de ti innbyggertallene i A2 til A11 og bruker MEDIAN, GJENNOMSNITT og STDAV.P:
\[ \begin{aligned} \text{D1:}\quad & \texttt{=MEDIAN(A2:A11)} \\ \text{D2:}\quad & \textcolor{green}{\texttt{=GJENNOMSNITT(A2:A11)}} \\ \text{D3:}\quad & \texttt{=STDAV.P(A2:A11)} \end{aligned} \]STDAV.P deler på \( n\text{,} \) som vi gjorde med kalkulator, og den bruker vi fordi vi har alle de ti tettstedene, som i videoen Oppgave 3B - Del 2 - 2P Eksamen Høst 2023. STDAV.S deler på \( {n - 1}\text{.} \)
Variasjonsbredden er det største tallet minus det minste, så i D4 skriver vi:
\[ \texttt{=STØRST(A2:A11)-MIN(A2:A11)} \]
Regnearket gir medianen \( 123\,109{,}5\text{,} \) gjennomsnittet \( \textcolor{green}{232\,992{,}7}\text{,} \) standardavviket \( 297\,326{,}14 \) og variasjonsbredden \( 1\,042\,377\text{,} \) det samme som med kalkulator.
Oppgave 2b)
Kine og Håkon diskuterer hvilket sentralmål som er best å bruke for å beskrive datamaterialet.
Håkon mener det er best å bruke gjennomsnittet. Kine mener det er best å bruke medianen.
Hvem er du mest enig med?
Husk å begrunne svaret ditt.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 2b
Svar
Oslo drar gjennomsnittet opp over sju av de ti tettstedene, så medianen beskriver dem bedre:
Vi bruker medianen og gjennomsnittet fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Oslo er mye større enn alle de andre tettstedene. Vi ser hvordan Oslo påvirker gjennomsnittet og medianen.
Metode: For hånd
1. Se hva Oslo gjør med målene
I a) fant vi:
\[ \begin{aligned} \text{Gjennomsnitt} &= \textcolor{green}{232\,992{,}7} \\ \text{Median} &= \textcolor{red}{123\,109{,}5} \end{aligned} \]
Oslo har \( 1\,098\,061 \) innbyggere, fire ganger så mange som Bergen. Et så stort tall drar gjennomsnittet opp, mens medianen bare ser på tallene i midten, som i videoen Oppgave 3C - Del 2 - 2P Eksamen Høst 2023. Derfor har bare tre av de ti tettstedene flere innbyggere enn gjennomsnittet, mens medianen har fem over seg og fem under.
2. Velg sentralmål
Medianen \( \textcolor{red}{123\,109{,}5} \) beskriver altså et vanlig tettsted blant de ti bedre enn gjennomsnittet \( \textcolor{green}{232\,992{,}7}\text{.} \) Vi er derfor mest enig med Kine.
Gjennomsnittet, medianen og standardavviket for de ti største tettstedene i Danmark er gitt i tabellen nedenfor.
Oppgave 2c)
Hva kan du si om folketallet i de danske tettstedene sammenliknet med de norske ut fra tallene i tabellen og resultatene fra oppgave a)?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 2c
Svar
Gjennomsnittet er nesten likt, men i Danmark er medianen mye lavere og standardavviket større, så der er det:
Vi bruker tallene fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Vi sammenligner gjennomsnittet, medianen og standardavviket for de to landene, ett mål om gangen.
Metode: For hånd
1. Sett målene ved siden av hverandre
Fra a) og tabellen, avrundet til hele innbyggere:
\[ \small \begin{array}{l|r|r} & \text{Norge} & \text{Danmark} \\ \hline \text{Gjennomsnitt} & \textcolor{green}{232\,993} & \textcolor{green}{235\,549} \\ \text{Median} & \textcolor{red}{123\,110} & \textcolor{red}{67\,832} \\ \text{Standardavvik} & \textcolor{blue}{297\,326} & \textcolor{blue}{388\,000} \end{array} \]
2. Tolk forskjellene
Gjennomsnittene er nesten like, så de ti største tettstedene har omtrent like mange innbyggere til sammen i de to landene.
Medianen er mye lavere i Danmark. Halvparten av de ti danske tettstedene har under \( \textcolor{red}{67\,832} \) innbyggere, mens halvparten av de norske har over \( \textcolor{red}{123\,110}\text{.} \) De fleste danske tettstedene er altså mindre enn de norske. Når gjennomsnittet likevel er like stort, må de største danske tettstedene være så store at de drar gjennomsnittet enda mer opp enn Oslo gjør, slik de beste målscorerne gjør i videoen Oppgave 3C - Del 2 - 2P Eksamen Høst 2023.
Standardavviket er større i Danmark, så innbyggertallene sprer seg mer der enn i Norge.
2P høst 2025 - Del 2 - med hjelpemidler
Oppgave 3
4 poeng
- Flere oppgaver om datasett,
- Flere oppgaver om diagrammer,
- Flere oppgaver om prosent,
- Flere oppgaver om statistikk
Tabellen nedenfor viser hvor mange minutter nordmenn i ulike aldersgrupper brukte på internett en gjennomsnittsdag i årene 2020 til 2024.
Tid brukt en gjennomsnittsdag (minutter)
Tenk deg at du skal presentere funn fra dette datamaterialet for klassen din.
Gjør beregninger og sammenligninger, og lag ulike framstillinger som du kan bruke i en presentasjon. Presentasjonen skal inneholde både beregninger, diagrammer og forklarende kommentarer.
Lag en oppsummering der du trekker fram to interessante funn ut fra beregningene du har gjort, og diagrammene du har laget.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3
Svar
To funn i tallene fra 2020 til 2024:
Oppgaven er åpen, så mange presentasjoner er riktige. Vi regner ut hvor mye hver aldersgruppe har økt fra 2020 til 2024, lager et linjediagram og et søylediagram, og trekker fram to funn.
Metode: For hånd
1. Regn ut økningen i prosent
Hvor mange prosent noe øker med, finner vi med:
\[ \text{prosent} = \dfrac{\text{endring}}{\text{gammel}} \cdot 100\,\% \]Hvis du er usikker på denne formelen, kan du se videoen Regler og Formler med Prosent.
Endringen er minuttene i 2024 minus minuttene i 2020, for eksempel \( {440 - 318 = 122} \) for 16–24 år. For hver aldersgruppe får vi:
\[ \begin{aligned} \text{9–15 år: } & \dfrac{65}{180} \cdot 100\,\% \approx 36{,}1\,\% \\ \text{16–24 år: } & \dfrac{122}{318} \cdot 100\,\% \approx \textcolor{blue}{38{,}4\,\%} \\ \text{25–44 år: } & \dfrac{93}{245} \cdot 100\,\% \approx 38{,}0\,\% \\ \text{45–64 år: } & \dfrac{83}{177} \cdot 100\,\% \approx 46{,}9\,\% \\ \text{65–79 år: } & \dfrac{67}{60} \cdot 100\,\% \approx \textcolor{red}{111{,}7\,\%} \end{aligned} \]
2. Lag et linjediagram
Et linjediagram viser utviklingen over tid. Vi tegner én linje for hver aldersgruppe og gir diagrammet en tittel, som i videoen Oppgave 6 - Del 2 - 2P Eksamen Høst 2023:
Alle gruppene brukte mer tid på internett i 2024 enn i 2020. Med PC kan du lage linjediagrammet i et regneark, som i videoen Oppgave 6 - Del 2 - 2P Eksamen Høst 2023.
3. Lag et søylediagram
Et søylediagram passer når vi sammenligner gruppene. Søylene viser økningen i prosent fra første steg, og også dette diagrammet får en tittel:
De fire yngste gruppene økte med mellom \( 36\,\% \) og \( 47\,\%\text{,} \) mens 65–79 år skiller seg ut.
4. Trekk fram to funn
Funn 1: 16–24 år bruker mest tid på internett hvert år. I 2024 brukte de \( \textcolor{blue}{440} \) minutter, altså over 7 timer per dag.
Funn 2: 65–79 år bruker minst tid, men har mer enn doblet tiden, fra 60 til 127 minutter. Det er en økning på omtrent \( \textcolor{red}{112\,\%}\text{,} \) mye mer enn de andre gruppene.
Andre funn er også riktige, for eksempel at 9–15 år er den eneste gruppen som brukte mindre tid i 2024 enn i 2023.
Metode: Med regneark
1. Regn ut økningen
Vi skriver årstallene som tekst, med en apostrof foran ('2020), så Excel bruker dem som navn langs aksen. Økningen i minutter er 2024 minus 2020, og økningen i prosent er den delt på 2020, med prosentformat og én desimal i kolonne H:
\[ \begin{aligned} \text{G2:}\quad & \texttt{=F2-B2} \\ \text{H2:}\quad & \texttt{=G2/B2} \end{aligned} \]Vi drar G2 og H2 ned til rad 6:
2. Lag diagrammene
Vi markerer A1 til F6 og velger Sett inn, Linjediagram, som i videoen Oppgave 6 - Del 2 - 2P Eksamen Høst 2023. Til søylediagrammet markerer vi A1 til A6, holder inne Ctrl (cmd på Mac), markerer H1 til H6 og velger Sett inn, Stående stolpediagram. Søylediagrammet får dataetiketter, og hvert diagram får en tittel:
Tabellen og diagrammene viser de samme to funnene som for hånd: 16–24 år bruker mest tid hvert år, \( 440 \) minutter i 2024, og 65–79 år har økt med \( 111{,}7\,\%\text{.} \)
2P høst 2025 - Del 2 - med hjelpemidler
Oppgave 5
5 poeng
- Flere oppgaver om frekvens,
- Flere oppgaver om gjennomsnitt,
- Flere oppgaver om klassedelt datamateriale,
- Flere oppgaver om prosent,
- Flere oppgaver om statistikk
Tabellen nedenfor viser aldersfordelingen i Åseral kommune i 2024.
Oppgave 5a)
Hvilke antagelser må du gjøre for å kunne bruke tabellen til å bestemme ulike sentralmål for innbyggerne i Åseral kommune i 2024?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 5a
Svar
Vi må anta at alderen er jevnt fordelt i hver aldersgruppe, slik at alle i en gruppe kan regnes som klassemidtpunktet, og at ingen er 100 år eller eldre:
Tabellen sier hvor mange som er i hver aldersgruppe, men ikke hvor gamle de er. For å regne med den må vi anta noe om hvordan alderen fordeler seg inne i hver gruppe.
Metode: For hånd
1. Skriv opp antagelsene
Vi må anta at alderen er jevnt fordelt innenfor hver aldersgruppe. Da ligger gjennomsnittsalderen i en gruppe midt mellom grensene, i klassemidtpunktet. For gruppen \( [0, 18\rangle \) er det:
\[ \dfrac{0 + 18}{2} = \textcolor{green}{9} \text{ år} \]
Med denne antagelsen kan vi regne alle i en gruppe som klassemidtpunktet når vi finner gjennomsnittet, og vi kan finne medianen inne i en gruppe ved å dele gruppen jevnt. Vi antar også at tabellen tar med alle innbyggerne, og at ingen er 100 år eller eldre.
Oppgave 5b)
Bestem gjennomsnittsalderen for innbyggerne i Åseral kommune i 2024.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 5b
Svar
Avrundet til én desimal var gjennomsnittsalderen:
Vi bruker antagelsen fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Med alderen jevnt fordelt regner vi alle i en gruppe som klassemidtpunktet. Gjennomsnittet er summen av alle aldrene delt på antall innbyggere.
Metode: Med kalkulator
1. Finn klassemidtpunktene
Klassemidtpunktet \( \textcolor{green}{m} \) i gruppen \( [a, b\rangle \) er midt mellom grensene:
\[ \textcolor{green}{m} = \dfrac{a + b}{2} \]For gruppen \( [18, 50\rangle \) er \( {\textcolor{green}{m} = \dfrac{18 + 50}{2} = \textcolor{green}{34}}\text{.} \) Alle de seks gruppene gir 9, 34, 58,5, 73,5, 85 og 95 år.
2. Regn ut gjennomsnittet
Gjennomsnittet er summen av alle tallene delt på antallet, som i videoen Oppgave 3 - Del 1 - 2P Eksamen Høst 2023:
\[ \bar{x} = \dfrac{\textcolor{red}{\text{sum}}}{\textcolor{blue}{\text{antall}}} \]
Alle i en gruppe regnes som klassemidtpunktet, så summen av aldrene er hvert klassemidtpunkt ganget med antall personer i gruppen:
\[ \begin{aligned} &\textcolor{green}{9} \cdot 188 + \textcolor{green}{34} \cdot 347 + \textcolor{green}{58{,}5} \cdot 237 \\ &+ \textcolor{green}{73{,}5} \cdot 103 + \textcolor{green}{85} \cdot 33 + \textcolor{green}{95} \cdot 15 \\ &= \textcolor{red}{39\,155} \end{aligned} \]
Antall innbyggere er:
\[ \begin{aligned} &188 + 347 + 237 + 103 + 33 + 15 \\ &= \textcolor{blue}{923} \end{aligned} \]
Det gir oss:
\[ \bar{x} = \dfrac{\textcolor{red}{39\,155}}{\textcolor{blue}{923}} \approx 42{,}42 \]
Metode: Med regneark
1. Regn ut gjennomsnittet i regnearket
Vi skriver grensene i A og B og antall personer i C. Klassemidtpunktet og produktet regner vi ut i rad 2:
\[ \begin{aligned} \text{D2:}\quad & \textcolor{green}{\texttt{=(A2+B2)/2}} \\ \text{E2:}\quad & \texttt{=D2*C2} \end{aligned} \]Vi drar D2 og E2 ned til rad 7. I C8 og E8 summerer vi med \( {\textcolor{blue}{\texttt{=SUMMER(C2:C7)}}} \) og \( {\textcolor{red}{\texttt{=SUMMER(E2:E7)}}}\text{,} \) og i E9 skriver vi \( {\texttt{=E8/C8}}\text{:} \)
Regnearket gir summen \( \textcolor{red}{39\,155}\text{,} \) antallet \( \textcolor{blue}{923} \) og \( {\bar{x} \approx 42{,}42}\text{,} \) det samme som med kalkulator.
Oppgave 5c)
Hvor mange prosent av befolkningen i Åseral kommune var eldre enn gjennomsnittsalderen i kommunen i 2024?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 5c
Svar
Med alderen jevnt fordelt i gruppen fra 18 til 50 år, avrundet til hele prosent:
Vi bruker antagelsen fra a) og gjennomsnittsalderen fra b). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Gjennomsnittsalderen, 42,4 år, ligger i gruppen \( [18, 50\rangle\text{.} \) Alle i gruppene over er eldre, og i denne gruppen bruker vi at alderen er jevnt fordelt.
Metode: For hånd
1. Tell dem over 50 år
Alle i de fire eldste gruppene, fra 50 år og opp, er eldre enn gjennomsnittsalderen:
\[ 237 + 103 + 33 + 15 = \textcolor{blue}{388} \]
2. Del opp gruppen 18–50 år
Gruppen \( [18, 50\rangle \) er 32 år bred og har 347 personer. Fra gjennomsnittsalderen 42,4 år i b) og opp til 50 år er det \( {50 - 42{,}4 = 7{,}6} \) år. Med jevnt fordelt alder er det:
\[ \dfrac{7{,}6}{32} \cdot 347 \approx \textcolor{red}{82{,}4} \text{ personer} \]
3. Regn ut prosenten
Til sammen er omtrent \( {\textcolor{blue}{388} + \textcolor{red}{82{,}4} = \textcolor{green}{470{,}4}} \) personer eldre enn gjennomsnittsalderen. Hvor mange prosent en del er av det hele, finner vi med:
\[ \text{prosent} = \dfrac{\textcolor{green}{\text{del}}}{\text{hel}} \cdot 100\,\% \]Hvis du er usikker på denne formelen, kan du se videoen Regler og Formler med Prosent.
Det hele er alle de 923 innbyggerne:
\[ \dfrac{\textcolor{green}{470{,}4}}{923} \cdot 100\,\% \approx 51\,\% \]
2P vår 2025 - Del 1 - uten hjelpemidler
Oppgave 2
4 poeng
- Flere oppgaver om frekvens,
- Flere oppgaver om gjennomsnitt,
- Flere oppgaver om median,
- Flere oppgaver om statistikk
Trine og Truls står i kø for å ta en skiheis. De teller hvor mange personer som blir med i hver av vognene som kjører forbi før det blir deres tur. Resultatet ser du nedenfor.
Oppgave 2a)
Bestem medianen og gjennomsnittet.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 2a
Svar
Medianen er tallet i midten når tallene står i stigende rekkefølge, og gjennomsnittet er summen delt på antallet. Vi sorterer derfor tallene først.
1. Finn medianen
Vi sorterer de \( 10 \) tallene i stigende rekkefølge:
\[ 2 \quad 2 \quad 3 \quad 4 \quad \textcolor{blue}{4} \quad \textcolor{blue}{6} \quad 6 \quad 7 \quad 8 \quad 8 \]
Medianen er tallet i midten. Med \( 10 \) tall er det ikke ett tall i midten, men to: tall nummer \( 5 \) og \( 6\text{.} \) Da er medianen gjennomsnittet av de to, som i videoen Oppgave 3 - Del 1 - 2P Eksamen Høst 2023:
\[ \text{median} = \dfrac{\textcolor{blue}{4} + \textcolor{blue}{6}}{2} = \dfrac{10}{2} = 5 \]
2. Finn gjennomsnittet
Gjennomsnittet er summen av alle tallene delt på antallet, som i videoen Oppgave 3 - Del 1 - 2P Eksamen Høst 2023:
\[ \text{gjennomsnitt} = \dfrac{\textcolor{red}{\text{summen}}}{\textcolor{green}{\text{antallet}}} \]
Vi legger sammen de \( \textcolor{green}{10} \) tallene:
\[ \begin{aligned} &6 + 3 + 2 + 4 + 4 \\ &{}+ 6 + 2 + 7 + 8 + 8 = \textcolor{red}{50} \end{aligned} \]
Det gir:
\[ \text{gjennomsnitt} = \dfrac{\textcolor{red}{50}}{\textcolor{green}{10}} = 5 \]
Oppgave 2b)
Bestem den kumulative frekvensen for 6 personer, og gi en praktisk tolkning av svaret.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 2b
Svar
I av de vognene var det personer eller færre:
Den kumulative frekvensen for 6 personer er hvor mange vogner som hadde 6 personer eller færre. Vi lager en frekvenstabell og legger sammen frekvensene til og med 6.
1. Lag en frekvenstabell
Frekvensen er hvor mange ganger et tall forekommer, og den kumulative frekvensen er summen av frekvensene til og med det tallet. Sortert er tallene:
\[ 2 \quad 2 \quad 3 \quad 4 \quad 4 \quad 6 \quad 6 \quad 7 \quad 8 \quad 8 \]
Vi teller og summerer nedover i tabellen:
\[ \small \begin{array}{c|c|c} \text{Personer} & \text{Frekvens} & \begin{gathered} \text{Kumulativ} \\ \text{frekvens} \end{gathered} \\ \hline 2 & 2 & 2 \\ 3 & 1 & 3 \\ 4 & 2 & 5 \\ \textcolor{blue}{6} & 2 & \textcolor{blue}{7} \\ 7 & 1 & 8 \\ 8 & 2 & 10 \end{array} \]
2. Les av og tolk svaret
For \( \textcolor{blue}{6} \) personer er den kumulative frekvensen:
\[ 2 + 1 + 2 + 2 = \textcolor{blue}{7} \]Det betyr at \( \textcolor{blue}{7} \) av de \( 10 \) vognene hadde med seg \( 6 \) personer eller færre.
2P vår 2025 - Del 1 - uten hjelpemidler
Oppgave 6
4 poeng
- Flere oppgaver om gjennomsnitt,
- Flere oppgaver om klassedelt datamateriale,
- Flere oppgaver om median,
- Flere oppgaver om statistikk
I tabellen nedenfor finner du informasjon om alderen til 100 personer som er medlemmer på et treningssenter.
Trine påstår at gjennomsnittsalderen er ca. 38 år, og at medianalderen er ca. 35 år.
Gjør beregninger og vis at påstandene kan være riktige.
Trine må ha gjort en antakelse for å kunne regne seg fram til disse verdiene.
Gjør rede for en mulig antakelse hun kan ha gjort.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 6
Svar
Antakelsen: alderen er jevnt fordelt innenfor hver aldersklasse. Da blir:
Tabellen sier bare hvor mange som er i hver aldersklasse, ikke hvor gamle de er. Vi må derfor anta noe om hvordan alderen er fordelt innenfor klassene.
1. Gjør en antakelse
Vi antar at alderen er jevnt fordelt innenfor hver klasse. Da er gjennomsnittsalderen i en klasse lik klassemidtpunktet, tallet midt mellom grensene:
\[ \begin{aligned} \dfrac{16 + 20}{2} &= \textcolor{blue}{18} & \dfrac{20 + 40}{2} &= \textcolor{blue}{30} \\ \dfrac{40 + 60}{2} &= \textcolor{blue}{50} & \dfrac{60 + 90}{2} &= \textcolor{blue}{75} \end{aligned} \]
2. Regn ut gjennomsnittet
Gjennomsnittet er summen av alle aldrene delt på antallet, som i videoen Oppgave 3 - Del 1 - 2P Eksamen Høst 2023. Summen av aldrene i en klasse er klassemidtpunktet ganget med antall medlemmer:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{18} \cdot 20 &= 360 \\ \textcolor{blue}{30} \cdot 40 &= 1200 \\ \textcolor{blue}{50} \cdot 30 &= 1500 \\ \textcolor{blue}{75} \cdot 10 &= 750 \end{aligned} \]
Summen av alle aldrene er:
\[ 360 + 1200 + 1500 + 750 = \textcolor{red}{3810} \]
Vi deler på de \( 100 \) medlemmene:
\[ \text{gjennomsnitt} = \dfrac{\textcolor{red}{3810}}{100} = 38{,}1 \]Det er ca. \( 38 \) år, som Trine påstår.
3. Finn medianen
Medianen er alderen i midten når alle står sortert etter alder, som i videoen Oppgave 3 - Del 1 - 2P Eksamen Høst 2023. Med \( 100 \) medlemmer er halvparten, \( 50 \) medlemmer, yngre enn medianen, så vi ser på medlem nummer \( 50\text{.} \) Vi legger sammen antallene klasse for klasse:
\[ \begin{aligned} {[16, 20\rangle}\text{: } & \text{nr. } 1 \text{ til } 20 \\ {[20, 40\rangle}\text{: } & \text{nr. } 21 \text{ til } 60 \end{aligned} \]
Medlem nummer \( 50 \) er altså i klassen \( [20, 40\rangle\text{,} \) som nummer \( {50 - 20 = \textcolor{green}{30}} \) av de \( \textcolor{green}{40} \) i klassen. Med alderen jevnt fordelt over de \( 20 \) årene fra \( 20 \) til \( 40 \) er det \( \dfrac{\textcolor{green}{30}}{\textcolor{green}{40}} \) av veien:
\[ \begin{aligned} \text{median} &= 20 + \dfrac{\textcolor{green}{30}}{\textcolor{green}{40}} \cdot 20 \\ &= 20 + 15 = 35 \end{aligned} \]Det er de ca. \( 35 \) årene Trine påstår.