Hopp til hovedinnholdet

Eksamensoppgaver etter tema

Øv på ett tema om gangen. Velg fag og tema, så henter vi oppgavene fra alle eksamenene vi har lagt ut. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.

Fag

Del

indeksregning

Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.

9 oppgaver i 2P om indeksregning

Oppgavene

2P vår 2026 - Del 1 - uten hjelpemidler

Oppgave 6

1 poeng

En vare kostet 160 kroner i basisåret. I dag er indeksen for varen 125.
Hvor mye koster varen i dag dersom vi antar at prisutviklingen har fulgt utviklingen i indeksen?
Vis løsning på oppgave 6

Svar

Varen koster i dag:
200 kroner‾‾ \underline{\underline{200 \text{ kroner}}}
Indeksen er \( 100 \) i basisåret. Har prisen fulgt indeksen, har den økt like mye som indeksen, fra \( 100 \) til \( 125\text{.} \)
1. Tenk på indeksen som en pris Vi kan tenke på indeksen som prisen på en vare som kostet \( 100 \) kroner i basisåret, som i videoen Oppgave 2 - Del 2 - 2P Eksamen Høst 2023. Den koster \( 125 \) kroner i dag, så prisen er ganget med \( \dfrac{125}{100}\text{.} \) Det samme gjelder vår vare: \[ \text{pris} = \textcolor{blue}{\text{basispris}} \cdot \dfrac{\textcolor{red}{\text{indeks}}}{100} \]
2. Regn ut prisen Her er basisprisen \( \textcolor{blue}{160} \) kroner og indeksen \( \textcolor{red}{125}\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} \text{pris} &= \textcolor{blue}{160} \cdot \dfrac{\textcolor{red}{125}}{100} \\ &= \textcolor{blue}{160} \cdot 1{,}25 = 200 \end{aligned} \]
Kontroll: Indeksen har økt med \( 25\,\%\text{,} \) og \( 25\,\% \) av \( 160 \) er \( 40\text{,} \) så prisen er \( {160 + 40 = 200} \) kroner.

2P vår 2026 - Del 1 - uten hjelpemidler

Oppgave 7

3 poeng

I tabellen nedenfor ser du konsumprisindeksen (KPI) for 2010, 2015, 2020 og 2025.
A˚rKPI201092,120151002020112,22025137,7 \begin{array}{r|r} \text{År} & \text{KPI} \\ \hline 2010 & 92{,}1 \\ 2015 & 100 \\ 2020 & 112{,}2 \\ 2025 & 137{,}7 \end{array}

Oppgave 7a)

Hvorfor er konsumprisindeksen 100 i 2015?
Vis løsning på oppgave 7a
Svar
Prisene de andre årene sammenlignes med prisene i 2015:
2015 er basisa˚ret‾‾ \underline{\underline{\text{2015 er basisåret}}}
Konsumprisindeksen sammenligner prisene hvert år med prisene i ett bestemt år, basisåret.
1. Forklar hva 100 betyr KPI er prisnivået et år i prosent av prisnivået i basisåret: \[ \text{KPI} = \dfrac{\textcolor{red}{\text{prisnivået i året}}}{\textcolor{blue}{\text{prisnivået i basisåret}}} \cdot 100 \]
Er 2015 basisåret, er \( \textcolor{red}{\text{prisnivået i året}} \) og \( \textcolor{blue}{\text{prisnivået i basisåret}} \) det samme i 2015. Brøken blir \( 1\text{,} \) og KPI blir \( {1 \cdot 100 = 100}\text{.} \) Tenker vi på indeksen som en pris, som i videoen Oppgave 2 - Del 2 - 2P Eksamen Høst 2023, kostet en handlekurv \( 100 \) kroner i 2015 og \( 137{,}70 \) kroner i 2025.
I 2020 hadde Niklas en reallønn på 500 000 500\,000 kroner.

Oppgave 7b)

Hva skulle reallønnen hans vært i 2025 for at han skulle hatt like stor kjøpekraft i 2025 som i 2020?
Vis løsning på oppgave 7b
Svar
Like stor kjøpekraft betyr like stor reallønn:
500 000 kroner‾‾ \underline{\underline{500\,000 \text{ kroner}}}
Reallønnen er lønnen målt i kroner med fast verdi, altså hva lønnen kan kjøpe. Like stor kjøpekraft betyr derfor like stor reallønn.
1. Skriv opp hva reallønn er Reallønnen er den nominelle lønnen, det som blir utbetalt, regnet om til basisårets kroner: \[ \text{reallønn} = \dfrac{\textcolor{red}{\text{nominell lønn}}}{\textcolor{blue}{\text{KPI}}} \cdot 100 \]Den måler kjøpekraften, altså hvor mye lønnen kan kjøpe. Øker den nominelle lønnen like mye som KPI, blir brøken den samme, og reallønnen står stille.
Skal Niklas kunne kjøpe like mye i 2025 som i 2020, må reallønnen derfor være den samme, \( \textcolor{green}{500\,000} \) kroner.
Kontroll: Med KPI \( 112{,}2 \) i 2020 var den nominelle lønnen \( {500\,000 \cdot 1{,}122 = 561\,000} \) kroner. Øker den like mye som KPI, blir den \( {561\,000 \cdot \dfrac{137{,}7}{112{,}2} = 688\,500} \) kroner i 2025, og reallønnen \( {688\,500 : 1{,}377 = 500\,000}\text{.} \)
I 2015 hadde Benjamin en nominell lønn på 1 000 000 1\,000\,000 kroner.

Oppgave 7c)

Hva skulle den nominelle lønnen hans vært i 2025 dersom han skulle hatt samme kjøpekraft som i 2015?
Vis løsning på oppgave 7c
Svar
Den nominelle lønnen i 2025 måtte vært:
1 377 000 kroner‾‾ \underline{\underline{1\,377\,000 \text{ kroner}}}
Samme kjøpekraft betyr samme reallønn. Vi finner reallønnen i 2015 og regner den om til nominell lønn i 2025.
1. Finn reallønnen i 2015 Reallønnen er den nominelle lønnen regnet om til basisårets kroner: \[ \textcolor{green}{\text{reallønn}} = \dfrac{\textcolor{red}{\text{nominell lønn}}}{\textcolor{blue}{\text{KPI}}} \cdot 100 \]
2015 er basisåret, så KPI er \( \textcolor{blue}{100}\text{,} \) og reallønnen er lik den nominelle lønnen, \( \textcolor{green}{1\,000\,000} \) kroner. Den samme reallønnen skal han ha i 2025.
2. Regn om til nominell lønn Snur vi formelen, får vi: \[ \textcolor{red}{\text{nominell lønn}} = \textcolor{green}{\text{reallønn}} \cdot \dfrac{\textcolor{blue}{\text{KPI}}}{100} \]Tenker vi på KPI som prisen på noe som kostet \( 100 \) kroner i 2015, som i videoen Oppgave 2 - Del 2 - 2P Eksamen Høst 2023, må lønnen øke like mye som prisen.
I 2025 er KPI \( \textcolor{blue}{137{,}7}\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{\text{nominell lønn}} &= \textcolor{green}{1\,000\,000} \cdot \dfrac{\textcolor{blue}{137{,}7}}{100} \\ &= \textcolor{red}{1\,377\,000} \end{aligned} \]

2P høst 2025 - Del 1 - uten hjelpemidler

Oppgave 2

1 poeng

I 2024 var indeksen for en vare 120. Varen kostet da 400 kroner. I 2022 var indeksen for den samme varen 90.
Hvor mye kostet varen i 2022 dersom prisen har fulgt indeksen?
Vis løsning på oppgave 2

Svar

Varen kostet i 2022:
300 kroner‾‾ \underline{\underline{300 \text{ kroner}}}
Når prisen har fulgt indeksen, har prisen og indeksen endret seg i samme forhold. Pris delt på indeks er derfor det samme i 2022 som i 2024.
1. Sett opp forholdet At prisen følger indeksen, betyr at: \[ \dfrac{\textcolor{blue}{\text{pris}_{2022}}}{\text{indeks}_{2022}} = \dfrac{\text{pris}_{2024}}{\text{indeks}_{2024}} \]Det hjelper å tenke på indekstallene som priser, som i videoen Oppgave 2 - Del 2 - 2P Eksamen Høst 2023.
Vi kaller prisen i 2022 for \( \textcolor{blue}{x}\text{.} \) Plugger vi inn tallene, får vi: \[ \dfrac{\textcolor{blue}{x}}{90} = \dfrac{400}{120} \]
2. Løs likningen Vi forkorter \( {\dfrac{400}{120} = \dfrac{10}{3}} \) og ganger med 90 på begge sider: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{x} &= 90 \cdot \dfrac{10}{3} \\ \textcolor{blue}{x} &= 30 \cdot 10 = 300 \end{aligned} \]
Kontroll: Fra 2022 til 2024 ble indeksen ganget med \( {\dfrac{120}{90} = \dfrac{4}{3}}\text{,} \) og \( {300 \cdot \dfrac{4}{3} = 400}\text{.} \)

2P vår 2025 - Del 2 - med hjelpemidler

Oppgave 5

6 poeng

A˚rKPI for oktober2021117,22022126,02023131,12024134,5 \begin{array}{r|r} \text{År} & \text{KPI for oktober} \\ \hline 2021 & 117{,}2 \\ 2022 & 126{,}0 \\ 2023 & 131{,}1 \\ 2024 & 134{,}5 \end{array}
Tabellen ovenfor viser konsumprisindeksen for oktober måned i perioden 2021–2024.
Felix leier en leilighet. I oktober 2023 gikk husleien opp og ble satt til 8500 kroner per måned.
Husleieloven sier at ny leie kan fastsettes én gang i året, tidligst ett år etter forrige leiefastsetting. Endringen kan ikke overstige endringen i konsumprisindeksen (KPI).
I oktober 2024 fikk Felix varsel fra huseieren om at leien igjen skulle settes opp, og at ny pris ville bli 9000 kroner per måned.

Oppgave 5a)

Gjør beregninger og avgjør om huseieren hadde lov til å sette opp leien til 9000 kroner per måned på dette tidspunktet.
Vis løsning på oppgave 5a
Svar
Leien kunne høyst øke med 2,6 %, 2{,}6\,\%\text{,} til omtrent 8720 8720 kroner:
Nei, ikke til 9000 kr‾‾ \underline{\underline{\text{Nei, ikke til 9000 kr}}}
Leien kan høyst øke like mye som KPI. Vi sammenligner den prosentvise økningen i KPI fra oktober 2023 til oktober 2024 med økningen i leien.
Metode: For hånd
1. Finn økningen i KPI Vi tenker på indekstallene som priser, slik det gjøres med prisindeksen i videoen Oppgave 2 - Del 2 - 2P Eksamen Høst 2023. Hvor mange prosent noe har økt, er: \[ \text{prosent} = \dfrac{\text{ny} - \textcolor{blue}{\text{gammel}}}{\textcolor{blue}{\text{gammel}}} \cdot 100\,\% \]
Fra oktober 2023 til oktober 2024 gikk KPI fra \( \textcolor{blue}{131{,}1} \) til \( 134{,}5\text{:} \) \[ \dfrac{134{,}5 - \textcolor{blue}{131{,}1}}{\textcolor{blue}{131{,}1}} \cdot 100\,\% \approx \textcolor{red}{2{,}6}\,\% \]
2. Finn økningen i leien Leien skulle gå fra \( \textcolor{blue}{8500} \) til \( 9000 \) kroner: \[ \dfrac{9000 - \textcolor{blue}{8500}}{\textcolor{blue}{8500}} \cdot 100\,\% \approx \textcolor{green}{5{,}9}\,\% \]
Det har gått ett år siden forrige fastsetting, så tidspunktet er lovlig. Men leien skulle øke med \( \textcolor{green}{5{,}9}\,\%\text{,} \) og KPI økte bare med \( \textcolor{red}{2{,}6}\,\%\text{.} \) Leien kunne høyst øke like mye som KPI: \[ 8500 \cdot \dfrac{134{,}5}{131{,}1} \approx 8720 \]

Oppgave 5b)

Lag en oversikt som viser hvor mange prosent konsumprisen økte med per år fra oktober 2021 til oktober 2024.
Vis løsning på oppgave 5b
Svar
Økningen i KPI fra oktober til oktober, avrundet til én desimal:
PeriodeØkning2021 til 20227,5 %‾‾2022 til 20234,0 %‾‾2023 til 20242,6 %‾‾ \begin{array}{c|c} \text{Periode} & \text{Økning} \\ \hline 2021\text{ til }2022 & \underline{\underline{7{,}5\,\%}} \\ 2022\text{ til }2023 & \underline{\underline{4{,}0\,\%}} \\ 2023\text{ til }2024 & \underline{\underline{2{,}6\,\%}} \end{array}
Vi regner ut den prosentvise økningen i KPI fra hvert år til det neste, og setter tallene opp i en tabell.
Metode: For hånd
1. Regn ut økningen hvert år Hvor mange prosent KPI økte, er endringen delt på KPI året før, som for prisindeksen i videoen Oppgave 2 - Del 2 - 2P Eksamen Høst 2023: \[ \text{prosent} = \dfrac{\text{ny} - \textcolor{blue}{\text{gammel}}}{\textcolor{blue}{\text{gammel}}} \cdot 100\,\% \]
Fra 2021 til 2022: \[ \dfrac{126{,}0 - \textcolor{blue}{117{,}2}}{\textcolor{blue}{117{,}2}} \cdot 100\,\% \approx \underline{7{,}5\,\%} \]
Fra 2022 til 2023: \[ \dfrac{131{,}1 - \textcolor{blue}{126{,}0}}{\textcolor{blue}{126{,}0}} \cdot 100\,\% \approx \underline{4{,}0\,\%} \]
Fra 2023 til 2024: \[ \dfrac{134{,}5 - \textcolor{blue}{131{,}1}}{\textcolor{blue}{131{,}1}} \cdot 100\,\% \approx \underline{2{,}6\,\%} \]Økningen ble mindre for hvert år.
Metode: Med regneark
1. Regn ut økningen i regnearket Vi skriver årene i A2 til A5 og KPI i B2 til B5. Økningen er endringen delt på KPI året før, så i C3 skriver vi \( {\texttt{=(B3-B2)/B2}}\text{.} \) Vi drar C3 ned til rad 5 og gir kolonne C prosentformat med %-knappen, som i videoen Oppgave 6 - Del 2 - 2P Eksamen Høst 2023. Én desimal får vi ved å trykke én gang på «Øk desimaler»:
Regnearket gir \( 7{,}5\,\% \) fra 2021 til 2022, \( 4{,}0\,\% \) fra 2022 til 2023 og \( 2{,}6\,\% \) fra 2023 til 2024, det samme som for hånd.

Oppgave 5c)

Gjør antakelser og beregninger, og finn ut hvor mye Felix må regne med å betale i husleie per måned fra og med oktober 2026.
Vis løsning på oppgave 5c
Svar
Med leien 8720 8720 kroner fra oktober 2024 og KPI opp 2,6 % 2{,}6\,\% per år, avrundet til nærmeste ti kroner:
Omtrent 9180 kr per ma˚ned‾‾ \underline{\underline{\text{Omtrent } 9180 \text{ kr per måned}}}
Vi bruker den høyeste lovlige leien fra a) og økningen i KPI fra b). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Oppgaven er åpen, så vi må anta noe om hva huseieren gjør og om hvordan KPI utvikler seg. Så regner vi oss fram til leien i oktober 2026.
Metode: For hånd
1. Gjør antakelser Vi antar at huseieren setter opp leien hver oktober så mye som loven tillater, altså like mye som KPI øker. I a) fant vi at leien da ble \( \textcolor{blue}{8720} \) kroner i oktober 2024.
Vi antar også at KPI fortsetter å øke med \( \textcolor{red}{2{,}6}\,\% \) per år, like mye som det siste året i b). Økningen har blitt mindre hvert år, så det siste året sier mest om årene framover.
2. Regn ut leien i oktober 2026 Når noe øker med \( \textcolor{red}{2{,}6}\,\% \) per år, er vekstfaktoren \( {1 + \dfrac{\textcolor{red}{2{,}6}}{100} = \textcolor{red}{1{,}026}}\text{.} \) Fra oktober 2024 til oktober 2026 øker leien to ganger, så vi ganger med vekstfaktoren opphøyd i \( 2\text{,} \) som i videoen Vekstfaktor: \[ \textcolor{blue}{8720} \cdot \textcolor{red}{1{,}026}^2 \approx 9179 \]Felix må altså regne med omtrent \( 9180 \) kroner per måned.
Andre rimelige antakelser gir andre svar, som også er riktige. Øker KPI med \( 4{,}7\,\% \) per år, som i gjennomsnitt fra 2021 til 2024, blir leien \( {8720 \cdot 1{,}047^2 \approx 9560} \) kroner.

2P høst 2024 - Del 2 - med hjelpemidler

Oppgave 2

3 poeng

Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlig månedslønn for arbeidstakere i Norge i perioden 2015–2022.Tabellen viser også konsumprisindeksen (KPI) de samme årene.
A˚rGjennomsnittligma˚nedslønn(kroner)KPI201542580100201643640103,6201744660105,5201846010108,4201947720110,8202048750112,2202150790116,1202253150122,8 \begin{array}{r|r|r} \text{År} & \begin{matrix} \text{Gjennomsnittlig} \\ \text{månedslønn} \\ \text{(kroner)} \end{matrix} & \text{KPI} \\ \hline 2015 & 42580 & 100 \\ 2016 & 43640 & 103{,}6 \\ 2017 & 44660 & 105{,}5 \\ 2018 & 46010 & 108{,}4 \\ 2019 & 47720 & 110{,}8 \\ 2020 & 48750 & 112{,}2 \\ 2021 & 50790 & 116{,}1 \\ 2022 & 53150 & 122{,}8 \end{array}
Undersøk hvordan kjøpekraften har endret seg år for år i perioden 2015–2022. Presenter resultatet på en oversiktlig måte.
Vis løsning på oppgave 2

Svar

Reallønnen i 2015-kroner avrundet til hele kroner, og endringen fra året før avrundet til én desimal:
A˚rReallønnEndring201542 580201642 124−1,1 %‾‾201742 332+0,5 %‾‾201842 445+0,3 %‾‾201943 069+1,5 %‾‾202043 449+0,9 %‾‾202143 747+0,7 %‾‾202243 282−1,1 %‾‾ \begin{array}{r|r|r} \text{År} & \text{Reallønn} & \text{Endring} \\ \hline 2015 & 42\,580 & \\ 2016 & 42\,124 & \underline{\underline{-1{,}1\,\%}} \\ 2017 & 42\,332 & \underline{\underline{+0{,}5\,\%}} \\ 2018 & 42\,445 & \underline{\underline{+0{,}3\,\%}} \\ 2019 & 43\,069 & \underline{\underline{+1{,}5\,\%}} \\ 2020 & 43\,449 & \underline{\underline{+0{,}9\,\%}} \\ 2021 & 43\,747 & \underline{\underline{+0{,}7\,\%}} \\ 2022 & 43\,282 & \underline{\underline{-1{,}1\,\%}} \end{array}
Kjøpekraften er hva lønnen kan kjøpe. Vi regner om lønnen hvert år til 2015-kroner, reallønnen, og ser hvor mye den endrer seg fra året før.
Metode: Med kalkulator
1. Regn ut reallønnen Reallønnen er lønnen regnet om til kroner med samme verdi som i basisåret 2015, der KPI er 100. Den måler kjøpekraften: \[ \textcolor{green}{\text{reallønn}} = \dfrac{\textcolor{red}{\text{lønn}}}{\textcolor{blue}{\text{KPI}}} \cdot 100 \]Det hjelper å tenke på KPI som prisen på en vare som kostet 100 kroner i 2015, som sjokoladen i videoen Oppgave 2 - Del 2 - 2P Eksamen Høst 2023.
For 2016 er: \[ \textcolor{green}{\text{reallønn}} = \dfrac{\textcolor{red}{43\,640}}{\textcolor{blue}{103{,}6}} \cdot 100 \approx \textcolor{green}{42\,124} \]
2. Regn ut endringen fra året før Hvor mange prosent noe endrer seg med, finner vi med: \[ \text{prosent} = \dfrac{\text{endring}}{\text{gammel}} \cdot 100\,\% \]Hvis du er usikker på denne formelen, kan du se videoen Regler og Formler med Prosent.
Fra 2015 til 2016 gikk reallønnen fra \( 42\,580 \) til \( \textcolor{green}{42\,124} \) kroner: \[ \dfrac{\textcolor{green}{42\,124} - 42\,580}{42\,580} \cdot 100\,\% \approx -1{,}1\,\% \]
3. Lag en oversikt Slik regner vi ut hvert år. Reallønnen er avrundet til hele kroner, og endringen til én desimal: \[ \begin{array}{r|r|r} \text{År} & \textcolor{green}{\text{Reallønn (kr)}} & \text{Endring} \\ \hline 2015 & 42\,580 & \\ 2016 & 42\,124 & -1{,}1\,\% \\ 2017 & 42\,332 & +0{,}5\,\% \\ 2018 & 42\,445 & +0{,}3\,\% \\ 2019 & 43\,069 & +1{,}5\,\% \\ 2020 & 43\,449 & +0{,}9\,\% \\ 2021 & 43\,747 & +0{,}7\,\% \\ 2022 & 43\,282 & -1{,}1\,\% \end{array} \]Kjøpekraften gikk ned i 2016 og i 2022, fordi prisene steg mer enn lønnen de årene. Alle årene mellom gikk den opp, mest i 2019. Fra 2015 til 2022 økte reallønnen med \( {43\,282 - 42\,580 = 702} \) kroner.
Metode: Med regneark
1. Lag oversikten i regnearket Vi skriver 2015 i A2 og \( {\texttt{=A2+1}} \) i A3, månedslønnen i kolonne B og KPI i kolonne C. Reallønnen og endringen fra året før er: \[ \begin{aligned} \text{D2:}\quad & \textcolor{green}{\texttt{=B2/C2*100}} \\ \text{E3:}\quad & \texttt{=(D3-D2)/D2} \end{aligned} \]Vi drar A3, D2 og E3 ned til rad 9, som i videoen Oppgave 4 - Del 2 - 2P Eksamen Høst 2023. Kolonne D får tallformat uten desimaler og med tusenskilletegn, og kolonne E prosentformat med én desimal:
Regnearket gir de samme reallønnene og endringene som med kalkulator. Kjøpekraften gikk ned med \( 1{,}1\,\% \) både i 2016 og i 2022, og opp alle årene mellom, mest i 2019 med \( 1{,}5\,\%\text{.} \)

2P vår 2024 - Del 1 - uten hjelpemidler

Oppgave 2

2 poeng

Tabellen nedenfor viser konsumprisindeksen (KPI) for 2015 og 2023.
A˚rKPI20151002023129,6 \begin{array}{r|r} \text{År} & \text{KPI} \\ \hline 2015 & 100 \\ 2023 & 129{,}6 \end{array}
En vare kostet 500 kroner i 2015. Hva kostet varen i 2023 dersom prisen har fulgt konsumprisindeksen?
Vis løsning på oppgave 2

Svar

Varen kostet i 2023:
648 kroner‾‾ \underline{\underline{648 \text{ kroner}}}
KPI er 100 i 2015. Har prisen fulgt KPI, har den økt like mye som indeksen, fra 100 til 129,6.
1. Tenk på indeksen som en pris Vi kan tenke på KPI som prisen på en vare som kostet 100 kroner i 2015, som i videoen Oppgave 2 - Del 2 - 2P Eksamen Høst 2023. Den koster 129,60 kroner i 2023, så prisen er ganget med \( \dfrac{129{,}6}{100}\text{.} \) Det samme gjelder vår vare: \[ \text{pris}_{2023} = \textcolor{blue}{\text{pris}_{2015}} \cdot \dfrac{\textcolor{red}{\text{KPI}_{2023}}}{100} \]
2. Regn ut prisen Her er prisen i 2015 \( \textcolor{blue}{500} \) kroner og KPI i 2023 \( \textcolor{red}{129{,}6}\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} \text{pris}_{2023} &= \textcolor{blue}{500} \cdot \dfrac{\textcolor{red}{129{,}6}}{100} = 5 \cdot \textcolor{red}{129{,}6} \\ &= 5 \cdot 130 - 5 \cdot 0{,}4 = 648 \end{aligned} \]
Kontroll: KPI har økt med \( 29{,}6\,\%\text{,} \) og \( 29{,}6\,\% \) av 500 er 148, så prisen er \( {500 + 148 = 648} \) kroner.

2P høst 2023 - Del 2 - med hjelpemidler

Oppgave 2

Tabellen viser prisindeksen for sjokoladepålegg i perioden 2015–2022.
A˚rPrisindeks forsjokoladepa˚legg2015100201697,0201798,1201898,7201999,92020112,32021110,22022119,8 \begin{array}{r|r} \text{År} & \begin{array}{c} \text{Prisindeks for} \\ \text{sjokoladepålegg} \end{array} \\ \hline 2015 & 100 \\ 2016 & 97{,}0 \\ 2017 & 98{,}1 \\ 2018 & 98{,}7 \\ 2019 & 99{,}9 \\ 2020 & 112{,}3 \\ 2021 & 110{,}2 \\ 2022 & 119{,}8 \end{array}
Prisen for ett bestemt merke sjokoladepålegg steg fra 35,90 35{,}90 kroner i 2019 til 39,90 39{,}90 kroner i 2022.
Gjør beregninger og finn ut om prisen for dette sjokoladepålegget steg mer enn prisindeksen for sjokoladepålegg fra 2019 til 2022.
Vis løsning på oppgave 2

Svar

Prisen steg med omtrent 11,1 % og indeksen med omtrent 19,9 %, avrundet til én desimal:
Nei, prisen steg mindre‾‾ \underline{\underline{\text{Nei, prisen steg mindre}}}
Oppgave 2 - Del 2 - 2P Eksamen Høst 2023, video, 05:33
Indeksen og prisen har ulike enheter, så vi sammenligner hvor mange prosent hver av dem steg fra 2019 til 2022.
Metode: For hånd
1. Tenk på indeksen som en pris 0:43 Vi kan tenke på indekstallene som prisen i kroner for en vare som kostet 100 kroner i 2015. Her starter vi i 2019, ikke i 2015.
Hvor mange prosent noe har steget, finner vi med: \[ \text{prosent} = \dfrac{\textcolor{red}{\text{endring}}}{\textcolor{blue}{\text{gammel}}} \cdot 100\,\% \]Hvis du er usikker på denne formelen, kan du se videoen Regler og Formler med Prosent.
2. Regn ut økningen i indeksen 1:33 Indeksen gikk fra \( \textcolor{blue}{99{,}9} \) i 2019 til \( 119{,}8 \) i 2022, så endringen er \( {119{,}8 - \textcolor{blue}{99{,}9} = \textcolor{red}{19{,}9}}\text{.} \) Med kalkulatoren: \[ \dfrac{\textcolor{red}{19{,}9}}{\textcolor{blue}{99{,}9}} \cdot 100\,\% \approx 19{,}9\,\% \]
3. Regn ut økningen i prisen 3:37 Prisen gikk fra \( \textcolor{blue}{35{,}90} \) kroner til \( 39{,}90 \) kroner, altså \( \textcolor{red}{4{,}00} \) kroner opp: \[ \dfrac{\textcolor{red}{4{,}00}}{\textcolor{blue}{35{,}90}} \cdot 100\,\% \approx 11{,}1\,\% \]
4. Sammenlign 5:04 Prisen steg med omtrent \( 11{,}1\,\%\text{,} \) mens indeksen steg med omtrent \( 19{,}9\,\%\text{.} \) Prisen for dette sjokoladepålegget steg altså mindre enn prisindeksen.
Kontroll: Hadde prisen fulgt indeksen, hadde den vært \( {35{,}90 \cdot \dfrac{119{,}8}{99{,}9} \approx 43{,}05} \) kroner i 2022, mer enn \( 39{,}90\text{.} \)

2P vår 2023 - Del 1 - uten hjelpemidler

Oppgave 1

Tabellen nedenfor viser prisindeksen for brød i perioden 2015–2021.
A˚rPrisindeks for brød2015100,02016102,52017104,52018107,32019109,22020111,82021113,3 \begin{array}{r|r} \text{År} & \text{Prisindeks for brød} \\ \hline 2015 & 100{,}0 \\ 2016 & 102{,}5 \\ 2017 & 104{,}5 \\ 2018 & 107{,}3 \\ 2019 & 109{,}2 \\ 2020 & 111{,}8 \\ 2021 & 113{,}3 \end{array}

Oppgave 1a)

Hvor mange prosent steg prisen for brød med fra 2015 til 2021?
Vis løsning på oppgave 1a
Svar
Fra 2015 til 2021 steg prisen for brød med:
13,3 %‾‾ \underline{\underline{13{,}3\,\%}}
Vi tenker på indekstallene som priser og regner ut hvor mange prosent prisen steg fra 2015 til 2021.
1. Tenk på indeksen som en pris Det er lettere å tenke på indekstallene som priser enn som prosent, som i videoen Oppgave 2 - Del 2 - 2P Eksamen Høst 2023. Det som kostet \( \textcolor{blue}{100} \) kroner i 2015, kostet \( 113{,}30 \) kroner i 2021, altså \( {113{,}3 - 100 = \textcolor{red}{13{,}3}} \) kroner mer.
2. Regn ut prosenten Hvor mange prosent noe øker med, finner vi med: \[ \text{prosent} = \dfrac{\textcolor{red}{\text{endring}}}{\textcolor{blue}{\text{gammel}}} \cdot 100\,\% \]Hvis du er usikker på denne formelen, kan du se videoen Regler og Formler med Prosent.
Her er endringen \( \textcolor{red}{13{,}3} \) og den gamle verdien \( \textcolor{blue}{100}\text{:} \) \[ \dfrac{\textcolor{red}{13{,}3}}{\textcolor{blue}{100}} \cdot 100\,\% = 13{,}3\,\% \]2015 er basisåret, så indeksen viser rett hvor mange prosent prisen har steget siden da.
Prisen for ett bestemt brød steg fra 40 kroner i 2017 til 42 kroner i 2019.

Oppgave 1b)

Gjør beregninger og finn ut om prisen for dette brødet steg mer enn prisindeksen for brød.
Vis løsning på oppgave 1b
Svar
Brødet steg med 5 %, 5\,\%\text{,} mens prisindeksen steg med mindre enn 4,7 %: 4{,}7\,\%\text{:}
Ja, brødet steg mer‾‾ \underline{\underline{\text{Ja, brødet steg mer}}}
Vi finner hvor mange prosent brødet og prisindeksen steg fra 2017 til 2019, og sammenligner prosentene. Kronene og indekstallene kan ikke sammenlignes direkte.
1. Finn økningen for brødet Hvor mange prosent noe øker med, finner vi med: \[ \text{prosent} = \dfrac{\textcolor{red}{\text{endring}}}{\textcolor{blue}{\text{gammel}}} \cdot 100\,\% \]Hvis du er usikker på denne formelen, kan du se videoen Regler og Formler med Prosent.
Brødet steg fra \( \textcolor{blue}{40} \) til 42 kroner, altså med \( {42 - 40 = \textcolor{red}{2}} \) kroner: \[ \dfrac{\textcolor{red}{2}}{\textcolor{blue}{40}} \cdot 100\,\% = \dfrac{1}{20} \cdot 100\,\% = 5\,\% \]
2. Finn økningen for indeksen Vi tenker på indekstallene som priser, som i videoen Oppgave 2 - Del 2 - 2P Eksamen Høst 2023. Indeksen gikk fra \( \textcolor{blue}{104{,}5} \) i 2017 til \( 109{,}2 \) i 2019, altså opp \( {109{,}2 - 104{,}5 = \textcolor{red}{4{,}7}}\text{:} \) \[ \dfrac{\textcolor{red}{4{,}7}}{\textcolor{blue}{104{,}5}} \cdot 100\,\% \]
Vi deler på et tall som er større enn \( 100\text{,} \) så prosenten blir mindre enn \( 4{,}7\,\%\text{:} \) \[ \begin{aligned} \dfrac{4{,}7}{104{,}5} \cdot 100\,\% &< \dfrac{4{,}7}{100} \cdot 100\,\% \\ &= 4{,}7\,\% \end{aligned} \]
Kontroll: \( 5\,\% \) av \( 104{,}5 \) er \( {104{,}5 : 20 = 5{,}225}\text{,} \) mer enn de \( 4{,}7 \) indeksen steg.
3. Sammenlign prosentene Brødet steg med \( 5\,\%\text{,} \) og indeksen med mindre enn \( 4{,}7\,\%\text{.} \) Prisen for dette brødet steg altså mer enn prisindeksen for brød.

2P vår 2023 - Del 1 - uten hjelpemidler

Oppgave 3

Truls og Thea diskuterer økonomi.
Truls: «I løpet av de seks siste årene har lønnen min økt med 16 %. 16\,\%\text{.} Er ikke det bra?»
Thea: «Er det den nominelle lønnen eller reallønnen du mener?»
Truls: «Hva mener du? Hva er reallønn?»
Hjelp Thea med å svare Truls og forklare hva han må ta hensyn til når han vurderer om han skal være fornøyd med hvor mye lønnen har økt.
Vis løsning på oppgave 3

Svar

Reallønnen er lønnen justert for prisstigningen, så Truls må sammenligne økningen på 16 % 16\,\% med hvor mye KPI har steget de samme seks årene:
Prisene opp mindre: reallønn opp‾‾Prisene opp mer: reallønn ned‾‾ \begin{aligned} &\underline{\underline{\text{Prisene opp mindre: } \text{reallønn opp}}} \\ &\underline{\underline{\text{Prisene opp mer: } \text{reallønn ned}}} \end{aligned}
Truls har bare sett på hvor mange kroner han får. Vi forklarer forskjellen på nominell lønn og reallønn, og sammenligner lønnsøkningen med hvor mye prisene har steget.
1. Forklar nominell lønn og reallønn Den nominelle lønnen er lønnen i kroner, det som blir utbetalt. Reallønnen er den nominelle lønnen regnet om med konsumprisindeksen (KPI), som måler prisene: \[ \text{reallønn} = \dfrac{\textcolor{red}{\text{nominell lønn}}}{\textcolor{blue}{\text{KPI}}} \cdot 100 \]Reallønnen måler kjøpekraften, altså hvor mye lønnen kan kjøpe. Tenker vi på KPI som prisen på en handlekurv, som i videoen Oppgave 2 - Del 2 - 2P Eksamen Høst 2023, sier reallønnen hvor mange handlekurver lønnen rekker til.
2. Sammenlign med prisstigningen Lønnen til Truls er ganget med vekstfaktoren \( {1 + 0{,}16 = \textcolor{red}{1{,}16}}\text{,} \) som i videoen Vekstfaktor. Er KPI ganget med vekstfaktoren \( \textcolor{blue}{V} \) de samme seks årene, blir reallønnen ganget med: \[ \dfrac{\textcolor{red}{1{,}16}}{\textcolor{blue}{V}} \]
Har prisene også steget med \( 16\,\%\text{,} \) er \( {\textcolor{blue}{V} = \textcolor{blue}{1{,}16}}\text{,} \) og reallønnen er den samme som før. Har prisene steget med for eksempel \( 20\,\%\text{,} \) blir brøken mindre enn 1: \[ \dfrac{\textcolor{red}{1{,}16}}{\textcolor{blue}{1{,}20}} = \dfrac{116}{120} = \dfrac{29}{30} \]Da har reallønnen gått ned med \( \dfrac{1}{30}\text{,} \) litt over \( 3\,\%\text{,} \) selv om Truls får flere kroner.
3. Svar Truls Truls må altså vite hvor mye prisene har steget de seks årene. Har KPI steget mindre enn \( 16\,\%\text{,} \) har reallønnen økt, og han kan kjøpe mer enn før. Da kan han være fornøyd.