Eksamensoppgaver etter tema
Øv på ett tema om gangen. Velg fag og tema, så henter vi oppgavene fra alle eksamenene vi har lagt ut. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.
Fag
Del
topp- og bunnpunkter
Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.
5 oppgaver i 1T om topp- og bunnpunkter
Oppgavene
1T vår 2026 - Del 2 - med hjelpemidler
Oppgave 1
5 poeng
Fru Hansen eier en gammel bil. Når hun kjører med en fart på km/h, slipper bilen ut gram CO₂ per kilometer, der er gitt ved
Oppgave 1a)
Hvor mange gram CO₂ slipper bilen ut per kilometer dersom fru Hansen kjører med en fart på 50 km/h?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 1a
Svar
Ved 50 km/h slipper bilen ut
Farten er \( x\text{,} \) så vi setter \( {x = 50} \) inn i \( U(x)\text{.} \)
Metode: Med kalkulator
1. Sett inn farten
Med \( {x = \textcolor{blue}{50}} \) regner vi ut leddene hver for seg:
\[ \begin{aligned} U(\textcolor{blue}{50}) &= \dfrac{5400}{\textcolor{blue}{50}} + 0{,}0074 \cdot \textcolor{blue}{50}^2 + 50 \\ U(50) &= 108 + 18{,}5 + 50 = 176{,}5 \end{aligned} \]Bilen slipper ut \( 176{,}5 \) gram CO₂ per kilometer.
Metode: Med GeoGebra
1. Regn ut i CAS
Vi skriver funksjonen inn i CAS med \( {:=} \) og regner ut \( U(50) \) med knappen ≈, som i videoen Oppgave 5A - Del 2 - 1T Eksamen Høst 2025:
Skriv inn i GeoGebra:
U(x) := 5400/x + 0.0074x^2 + 50
U(50)
CAS gir \( {U(50) = 176{,}5}\text{.} \) Bilen slipper ut \( 176{,}5 \) gram CO₂ per kilometer.
Oppgave 1b)
Hvilken fart gir minst utslipp av CO₂ per kilometer?
Hvor mange gram CO₂ slipper bilen ut per kilometer ved denne farten?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 1b
Svar
Avrundet til én desimal:
Minst utslipp er bunnpunktet til \( U\text{.} \) Med kalkulator finner vi det der den deriverte er \( 0\text{,} \) og i GeoGebra med Min.
Metode: Med kalkulator
1. Deriver funksjonen
Vi skriver \( {\dfrac{5400}{x} = 5400 \cdot x^{-1}}\text{,} \) som i videoen Regneregler med Potenser. Potensregelen forteller oss at:
\[ (x^n)' = n \cdot x^{n - 1} \]Den gjelder for alle tall \( n\text{,} \) også \( {n = -1}\text{.} \) Hvis du er usikker på potensregelen, kan du se videoen Derivasjonsregler/Formler.
Vi deriverer ledd for ledd. \( {\textcolor{blue}{5400x^{-1}}} \) derivert blir:
\[ 5400 \cdot (-1) \cdot x^{-2} = \textcolor{blue}{\underline{-\dfrac{5400}{x^2}}} \]
\( \textcolor{red}{0{,}0074x^2} \) derivert blir \( {0{,}0074 \cdot 2x = \textcolor{red}{\underline{0{,}0148x}}}\text{,} \) og konstanten \( 50 \) blir \( \underline{0}\text{.} \)
Slår vi dette sammen, får vi:
\[ U'(x) = \textcolor{blue}{-\dfrac{5400}{x^2}} + \textcolor{red}{0{,}0148x} \]Du kan også derivere brøken med kvotientregelen, som i videoen Tangentlinje.
2. Sett den deriverte lik null
I bunnpunktet er \( {U'(x) = 0}\text{:} \)
\[ -\dfrac{5400}{x^2} + 0{,}0148x = 0 \]
Vi flytter brøken over og ganger begge sider med \( x^2\text{:} \)
\[ \begin{aligned} 0{,}0148x^3 &= 5400 \\ x^3 &= \dfrac{5400}{0{,}0148} \\ x &= \sqrt[3]{\dfrac{5400}{0{,}0148}} \approx 71{,}46 \end{aligned} \]
3. Vis at det er et bunnpunkt
Vi sjekker fortegnet til \( U'(x) \) på hver side:
\[ \begin{aligned} U'(60) &= -1{,}5 + 0{,}888 \approx -0{,}61 \\ U'(80) &\approx -0{,}844 + 1{,}184 \approx 0{,}34 \end{aligned} \]Utslippet synker før \( {x \approx 71{,}46} \) og stiger etter, så det er minst der.
4. Regn ut utslippet
Vi setter \( x \) inn i \( U(x) \) med alle desimalene fra kalkulatoren, ledd for ledd:
\[ \begin{aligned} \dfrac{5400}{71{,}4569} &\approx 75{,}57 \\ 0{,}0074 \cdot 71{,}4569^2 &\approx 37{,}79 \end{aligned} \]
Slår vi dette sammen, får vi:
\[ \begin{aligned} U(71{,}4569) &\approx 75{,}57 + 37{,}79 + 50 \\ U(71{,}4569) &\approx 163{,}36 \end{aligned} \]Minst utslipp får bilen ved omtrent \( 71{,}5 \) km/h, og da er utslippet omtrent \( 163{,}4 \) gram CO₂ per kilometer.
Metode: Med GeoGebra
1. Finn bunnpunktet på grafen
Vi tegner grafen til \( U \) for \( {30 < x < 110} \) og finner bunnpunktet med Min, slik du finner et toppunkt med Maks i videoen Oppgave 5B - Del 2 - 1T Eksamen Høst 2025:
Skriv inn i GeoGebra:
U(x) = 5400/x + 0.0074x^2 + 50, 30 < x < 110
Min(U, 30, 110)
Bunnpunktet er \( {A \approx (71{,}4569,\ 163{,}3551)}\text{.} \) Minst utslipp får bilen ved omtrent \( 71{,}5 \) km/h, og da er utslippet omtrent \( 163{,}4 \) gram CO₂ per kilometer.
Fru Hansen kjører med en fart på 90 km/h i 20 minutter.
Oppgave 1c)
Hvor mange gram CO₂ slipper bilen ut i løpet av disse 20 minuttene?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 1c
Svar
På de 20 minuttene slipper bilen ut
Vi finner hvor mange kilometer bilen kjører, og ganger med utslippet per kilometer ved 90 km/h.
Metode: Med kalkulator
1. Finn strekningen
20 minutter er \( {\dfrac{20}{60} = \dfrac{1}{3}} \) time. Strekningen er fart ganger tid, \( {s = v \cdot t}\text{:} \)
\[ s = 90\,\text{km/h} \cdot \dfrac{1}{3}\,\text{h} = \textcolor{blue}{30\,\text{km}} \]
2. Regn ut utslippet
Ved \( 90 \) km/h er utslippet per kilometer:
\[ \begin{aligned} U(90) &= \dfrac{5400}{90} + 0{,}0074 \cdot 90^2 + 50 \\ U(90) &= 60 + 59{,}94 + 50 = \textcolor{red}{169{,}94} \end{aligned} \]
Gram per kilometer ganger kilometer gir gram:
\[ \textcolor{red}{169{,}94\,\text{g/km}} \cdot \textcolor{blue}{30\,\text{km}} = 5098{,}2\,\text{g} \]Det er omtrent \( 5{,}1 \) kg CO₂.
Metode: Med GeoGebra
1. Regn ut i CAS
Vi definerer \( U \) og strekningen \( s \) i CAS, som i videoen Oppgave 5A - Del 2 - 1T Eksamen Høst 2025, og ganger:
Skriv inn i GeoGebra:
U(x) := 5400/x + 0.0074x^2 + 50
s := 90*20/60
U(90)*s
CAS gir \( {s = 30} \) og \( {U(90) \cdot s = 5098{,}2}\text{.} \) Bilen slipper ut \( 5098{,}2 \) gram CO₂.
1T vår 2025 - Del 1 - uten hjelpemidler
Oppgave 7
2 poeng
- Flere oppgaver om andregradsfunksjoner,
- Flere oppgaver om programmering,
- Flere oppgaver om topp- og bunnpunkter
Siri har laget programmet nedenfor.
Hva finner Siri ut når hun kjører programmet?
Hvilken verdi skrives ut?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 7
Svar
Programmet finner den minste verdien til altså -verdien til bunnpunktet. Det skriver ut
Vi går gjennom programmet linje for linje, slik datamaskinen gjør, og holder styr på \( x \) og \( \texttt{verdi} \) i en tabell.
1. Les programmet
Linje 1 og 2 definerer funksjonen \( {f(x) = x^2 + 2x - 15}\text{.} \) Linje 4 og 5 starter med \( {x = -5} \) og \( {\texttt{verdi} = f(-5) = 0}\text{.} \)
Løkka i linje 7 går så lenge \( {x \le 5}\text{.} \) Linje 9 og 10 bytter ut \( \texttt{verdi} \) med \( f(x) \) når \( f(x) \) er mindre, og linje 12 øker \( x \) med \( 1\text{.} \) Vi tenker som datamaskinen, som i videoen Oppgave 6 - Del 1 - 1T Eksamen Høst 2025.
2. Gå gjennom løkka
For hver \( x \) fra \( {-5} \) til \( 5 \) regner vi ut \( f(x) \) og ser hva \( \texttt{verdi} \) blir:
\[ \begin{array}{r|r|r} x & f(x) & \texttt{verdi} \\ \hline -5 & 0 & 0 \\ -4 & -7 & -7 \\ -3 & -12 & -12 \\ -2 & -15 & -15 \\ \textcolor{red}{-1} & \textcolor{red}{-16} & \textcolor{red}{-16} \\ 0 & -15 & -16 \\ 1 & -12 & -16 \\ 2 & -7 & -16 \\ 3 & 0 & -16 \\ 4 & 9 & -16 \\ 5 & 20 & -16 \end{array} \]Når \( x \) blir \( 6\text{,} \) stopper løkka, og linje 14 skriver ut \( {\texttt{verdi} = -16}\text{.} \)
3. Tolk resultatet
\( \texttt{verdi} \) er den minste verdien \( f(x) \) får for heltallene fra \( {-5} \) til \( 5\text{.} \) Grafen til \( f \) er en parabel som er symmetrisk om bunnpunktet. Tabellen viser at \( {f(-5) = f(3) = 0}\text{,} \) så bunnpunktet ligger midt mellom:
\[ x = \dfrac{-5 + 3}{2} = \textcolor{red}{-1} \]Det er et av tallene programmet prøver. Den minste verdien, \( {\textcolor{red}{-16}}\text{,} \) er derfor \( y \)-verdien til bunnpunktet \( {(-1, -16)}\text{.} \)
1T høst 2024 - Del 1 - uten hjelpemidler
Oppgave 2
2 poeng
Funksjonen er gitt ved
Bestem koordinatene til bunnpunktet på grafen til
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 2
Svar
I bunnpunktet er den deriverte \( 0\text{.} \) Vi ganger ut parentesene, deriverer og setter den deriverte lik \( 0\text{.} \)
1. Gang ut og deriver
Vi ganger ut parentesene:
\[ \begin{aligned} f(x) &= x^2 + 3x - x - 3 \\ f(x) &= \textcolor{red}{x^2} + \textcolor{blue}{2x} - 3 \end{aligned} \]
Potensregelen forteller oss at:
\[ (x^n)' = n \cdot x^{n - 1} \]Hvis du er usikker på den, kan du se videoen Derivasjonsregler/Formler.
Vi deriverer ledd for ledd: \( \textcolor{red}{x^2} \) blir \( \textcolor{red}{2x}\text{,} \) \( \textcolor{blue}{2x} \) blir \( \textcolor{blue}{2}\text{,} \) og konstanten \( {-3} \) blir \( 0\text{:} \)
\[ f'(x) = \textcolor{red}{2x} + \textcolor{blue}{2} \]
2. Sett den deriverte lik null
I bunnpunktet er den deriverte \( 0\text{,} \) som i videoen Oppgave 2C - Del 1 - R1/S1 Eksamen Vår 2026:
\[ \begin{aligned} 2x + 2 &= 0 \\ x &= \textcolor{green}{-1} \end{aligned} \]
3. Finn y-koordinaten
Vi setter \( {x = \textcolor{green}{-1}} \) inn i \( f(x)\text{:} \)
\[ \begin{aligned} f(\textcolor{green}{-1}) &= (\textcolor{green}{-1} - 1)(\textcolor{green}{-1} + 3) \\ f(\textcolor{green}{-1}) &= (-2) \cdot 2 = -4 \end{aligned} \]Leddet \( x^2 \) har positivt fortegn, så grafen er en parabel som vender opp, og punktet er et bunnpunkt.
Kontroll: Bunnpunktet ligger midt mellom nullpunktene \( {x = 1} \) og \( {x = -3}\text{:} \) \( {\dfrac{1 + (-3)}{2} = -1}\text{.} \)
1T høst 2024 - Del 2 - med hjelpemidler
Oppgave 5
3 poeng
- Flere oppgaver om derivasjon,
- Flere oppgaver om likningssett,
- Flere oppgaver om tangent,
- Flere oppgaver om topp- og bunnpunkter
Du får vite følgende om en tredjegradsfunksjon gitt ved
• Grafen til går gjennom punktet
• Punktet er et toppunkt på grafen til
• Tangenten til grafen til i punktet har stigningstall 4.
Bruk opplysningene ovenfor til å bestemme og
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 5
Svar
Opplysningene gir fire likninger: to for punktene på grafen og to for den deriverte, som er \( 0 \) i toppunktet og \( 4 \) i \( {x = 3}\text{.} \) Vi løser likningssettet.
Metode: Med kalkulator
1. Sett opp fire likninger
Potensregelen forteller oss at:
\[ (x^n)' = n \cdot x^{n - 1} \]Hvis du er usikker på den, kan du se videoen Derivasjonsregler/Formler.
Vi deriverer ledd for ledd, og konstanten \( d \) blir \( 0\text{:} \)
\[ f'(x) = 3ax^2 + 2bx + c \]
Grafen går gjennom \( (2, 6) \) og toppunktet \( {(-2, 8)}\text{,} \) der den deriverte er \( 0\text{.} \) Stigningstallet til tangenten i \( {x = 3} \) er \( f'(3)\text{,} \) som i videoen Tangentlinje. Det gir:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{f(2)} &= \textcolor{blue}{6} & \textcolor{red}{f(-2)} &= \textcolor{red}{8} \\ \textcolor{red}{f'(-2)} &= \textcolor{red}{0} & \textcolor{green}{f'(3)} &= \textcolor{green}{4} \end{aligned} \]
Plugger vi inn i \( f(x) \) og \( f'(x)\text{,} \) får vi:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{8a + 4b + 2c + d} &= \textcolor{blue}{6} \\ \textcolor{red}{-8a + 4b - 2c + d} &= \textcolor{red}{8} \\ \textcolor{red}{12a - 4b + c} &= \textcolor{red}{0} \\ \textcolor{green}{27a + 6b + c} &= \textcolor{green}{4} \end{aligned} \]
2. Fjern d og c
Vi trekker den andre likningen fra den første, så \( d \) forsvinner, og den tredje fra den fjerde, så \( c \) forsvinner:
\[ \begin{aligned} 16a + 4c &= -2 \\ 15a + 10b &= 4 \end{aligned} \]
Den tredje likningen gir \( {c = 4b - 12a}\text{.} \) Setter vi det inn i \( {16a + 4c = -2}\text{,} \) får vi:
\[ \begin{aligned} 16a + 4(4b - 12a) &= -2 \\ -32a + 16b &= -2 \\ b &= 2a - \dfrac{1}{8} \end{aligned} \]
3. Løs for a og b
Vi setter \( {b = 2a - \dfrac{1}{8}} \) inn i \( {15a + 10b = 4}\text{,} \) som i videoen Oppgave 2 - Del 2 - 1T Eksamen Høst 2025:
\[ \begin{aligned} 15a + 10\left(2a - \dfrac{1}{8}\right) &= 4 \\ 35a &= 5{,}25 \\ a &= 0{,}15 \end{aligned} \]Det gir \( {b = 2 \cdot 0{,}15 - 0{,}125 = 0{,}175}\text{.} \)
4. Finn c og d
Vi setter \( a \) og \( b \) inn i \( {c = 4b - 12a} \) og i den første likningen:
\[ \begin{aligned} c &= 4 \cdot 0{,}175 - 12 \cdot 0{,}15 = -1{,}1 \\ d &= 6 - 8a - 4b - 2c \\ d &= 6 - 1{,}2 - 0{,}7 + 2{,}2 = 6{,}3 \end{aligned} \]
Kontroll: \( {f'(x) = 0{,}45x^2 + 0{,}35x - 1{,}1} \) gir \( {f'(-3) = 1{,}9 > 0} \) og \( {f'(0) = -1{,}1 < 0}\text{,} \) så grafen går fra å stige til å synke i \( {x = -2}\text{:} \) et toppunkt.
Metode: Med GeoGebra
1. Løs likningssettet i CAS
Vi definerer \( f \) i CAS og løser de fire likningene for \( a\text{,} \) \( b\text{,} \) \( c \) og \( d \) med Løs:
Skriv inn i GeoGebra:
f(x) := a*x^3 + b*x^2 + c*x + d
Løs({f(2) = 6, f(-2) = 8, f'(-2) = 0, f'(3) = 4}, {a, b, c, d})
CAS gir \( {a = \dfrac{3}{20} = 0{,}15}\text{,} \) \( {b = \dfrac{7}{40} = 0{,}175}\text{,} \) \( {c = -\dfrac{11}{10} = -1{,}1} \) og \( {d = \dfrac{63}{10} = 6{,}3}\text{.} \)
1T vår 2024 - Del 2 - med hjelpemidler
Oppgave 7
6 poeng
- Flere oppgaver om andregradsfunksjoner,
- Flere oppgaver om funksjoner,
- Flere oppgaver om topp- og bunnpunkter
Figuren ovenfor viser tre grafer som til sammen danner en lukket kurve.
• To av grafene har bunnpunkter som ligger på -aksen.
• Punktet og punktet har samme -koordinat.
Bruk tre ulike funksjoner og lag en tilsvarende figur slik at kravene i begge kulepunktene ovenfor er oppfylt.
Det skal gå klart fram av besvarelsen hvilke funksjonsuttrykk du har brukt.
Husk å forklare hvordan du har tenkt, og argumenter for at løsningen din er riktig.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 7
Svar
For eksempel disse tre, med bunnpunktene og på -aksen og
Vi velger en tredjegradsfunksjon og en andregradsfunksjon som begge har bunnpunkt på \( y \)-aksen, og en rett linje som lukker kurven. Så viser vi at kravene er oppfylt.
Metode: For hånd
1. Velg en tredjegradsfunksjon
Den øverste grafen i figuren har et toppunkt og så et bunnpunkt, som en tredjegradsfunksjon. Uten \( x \)-ledd blir \( {f'(0) = 0}\text{,} \) så vi velger:
\[ \textcolor{green}{f(x) = x^3 + 3x^2 + 4} \]
Potensregelen forteller oss at \( {(x^n)' = n \cdot x^{n - 1}}\text{,} \) som i videoen Derivasjonsregler/Formler. Vi deriverer ledd for ledd:
\[ f'(x) = 3x^2 + 6x = 3x(x + 2) \]Den deriverte er 0 i \( {x = -2} \) og \( {x = 0}\text{.} \) Rundt \( {x = 0} \) skifter den fra minus til pluss, så grafen har et bunnpunkt på \( y \)-aksen, i \( {B = (0, f(0)) = (0, 4)}\text{.} \)
2. Finn punktet A
\( A \) ligger på grafen til \( f \) og har samme \( y \)-koordinat som \( B\text{,} \) altså \( {f(x) = 4}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} x^3 + 3x^2 + 4 &= 4 \\ x^2(x + 3) &= 0 \end{aligned} \]Det gir \( {x = 0}\text{,} \) som er \( B\text{,} \) og \( {x = -3}\text{.} \) Altså er \( {A = (-3, 4)}\text{.} \)
3. Velg en andregradsfunksjon
En parabel \( {x^2 + c} \) har bunnpunktet \( (0, c) \) på \( y \)-aksen, fordi \( {x^2 \ge 0}\text{.} \) Den skal gå gjennom \( A\text{:} \)
\[ \begin{aligned} (-3)^2 + c &= 4 \\ c &= -5 \end{aligned} \]Det gir \( {\textcolor{blue}{g(x) = x^2 - 5}} \) med bunnpunktet \( {C = (0, -5)}\text{.} \)
4. Lukk kurven med en linje
Vi lar \( f \) gå fra \( A \) til \( {x = 1}\text{,} \) der \( {f(1) = 8}\text{,} \) og \( g \) fra \( A \) til \( {x = 3}\text{,} \) der \( {g(3) = 4}\text{.} \) Linjen gjennom \( (1, 8) \) og \( (3, 4) \) har stigningstallet
\[ \dfrac{4 - 8}{3 - 1} = -2 \]Linjen \( {y = -2x + b} \) går gjennom \( (1, 8)\text{,} \) så \( {8 = -2 \cdot 1 + b} \) og \( {b = 10}\text{.} \) Det gir \( {\textcolor{red}{h(x) = -2x + 10}}\text{.} \)
5. Tegn figuren
Vi tegner \( \textcolor{green}{f} \) for \( {-3 \le x \le 1}\text{,} \) \( \textcolor{blue}{g} \) for \( {-3 \le x \le 3} \) og \( \textcolor{red}{h} \) for \( {1 \le x \le 3}\text{:} \)
Grafene henger sammen i \( A\text{,} \) i \( (1, 8) \) og i \( (3, 4)\text{,} \) så de danner en lukket kurve. Andre funksjoner er også riktige, for eksempel \( {f(x) = x^3 + 3x^2 + 1}\text{,} \) \( {g(x) = x^2 - 8} \) og \( {h(x) = -2x + 7}\text{.} \)
Metode: Med GeoGebra
1. Tegn grafene i GeoGebra
Vi skriver inn de tre funksjonene, hver med sitt intervall, og punktene \( A\text{,} \) \( B \) og \( C\text{:} \)
Skriv inn i GeoGebra:
f(x) = x^3 + 3x^2 + 4, -3 <= x <= 1
g(x) = x^2 - 5, -3 <= x <= 3
h(x) = -2x + 10, 1 <= x <= 3
A = (-3, 4)
B = (0, 4)
C = (0, -5)
Grafene danner en lukket kurve. \( f \) har bunnpunktet \( B \) og \( g \) bunnpunktet \( C\text{,} \) begge på \( y \)-aksen, og \( A \) og \( B \) har samme \( y \)-koordinat, 4.