Hopp til hovedinnholdet
Spar 15 % på abonnementet · kode LOCKIN15

Eksamensoppgaver etter tema

Øv på ett tema om gangen. Velg fag og tema, så henter vi oppgavene fra alle eksamenene vi har lagt ut. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.

Fag

Del

topp- og bunnpunkter

Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.

5 oppgaver i 1T om topp- og bunnpunkter

Oppgavene

1T vår 2026 - Del 2 - med hjelpemidler

Oppgave 1

5 poeng

Fru Hansen eier en gammel bil. Når hun kjører med en fart på x x km/h, slipper bilen ut U(x) U(x) gram CO₂ per kilometer, der U(x) U(x) er gitt ved
U(x)=5400x+0,0074x2+50,30<x<110 \begin{gathered} U(x) = \dfrac{5400}{x} + 0{,}0074x^2 + 50, \\ 30 < x < 110 \end{gathered}

Oppgave 1a)

Hvor mange gram CO₂ slipper bilen ut per kilometer dersom fru Hansen kjører med en fart på 50 km/h?
Vis løsning på oppgave 1a
Svar
Ved 50 km/h slipper bilen ut
176,5 g CO2 per km‾‾ \underline{\underline{176{,}5\,\text{g CO}_2\text{ per km}}}
Farten er \( x\text{,} \) så vi setter \( {x = 50} \) inn i \( U(x)\text{.} \)
Metode: Med kalkulator
1. Sett inn farten Med \( {x = \textcolor{blue}{50}} \) regner vi ut leddene hver for seg: \[ \begin{aligned} U(\textcolor{blue}{50}) &= \dfrac{5400}{\textcolor{blue}{50}} + 0{,}0074 \cdot \textcolor{blue}{50}^2 + 50 \\ U(50) &= 108 + 18{,}5 + 50 = 176{,}5 \end{aligned} \]Bilen slipper ut \( 176{,}5 \) gram CO₂ per kilometer.
Metode: Med GeoGebra
1. Regn ut i CAS Vi skriver funksjonen inn i CAS med \( {:=} \) og regner ut \( U(50) \) med knappen ≈, som i videoen Oppgave 5A - Del 2 - 1T Eksamen Høst 2025:
Skriv inn i GeoGebra: U(x) := 5400/x + 0.0074x^2 + 50 U(50)
CAS gir \( {U(50) = 176{,}5}\text{.} \) Bilen slipper ut \( 176{,}5 \) gram CO₂ per kilometer.

Oppgave 1b)

Hvilken fart gir minst utslipp av CO₂ per kilometer? Hvor mange gram CO₂ slipper bilen ut per kilometer ved denne farten?
Vis løsning på oppgave 1b
Svar
Avrundet til én desimal:
Farten: 71,5 km/h‾‾Utslippet: 163,4 g CO2 per km‾‾ \begin{aligned} &\underline{\underline{\text{Farten: } 71{,}5\,\text{km/h}}} \\ &\underline{\underline{\text{Utslippet: } 163{,}4\,\text{g CO}_2\text{ per km}}} \end{aligned}
Minst utslipp er bunnpunktet til \( U\text{.} \) Med kalkulator finner vi det der den deriverte er \( 0\text{,} \) og i GeoGebra med Min.
Metode: Med kalkulator
1. Deriver funksjonen Vi skriver \( {\dfrac{5400}{x} = 5400 \cdot x^{-1}}\text{,} \) som i videoen Regneregler med Potenser. Potensregelen forteller oss at: \[ (x^n)' = n \cdot x^{n - 1} \]Den gjelder for alle tall \( n\text{,} \) også \( {n = -1}\text{.} \) Hvis du er usikker på potensregelen, kan du se videoen Derivasjonsregler/​Formler.
Vi deriverer ledd for ledd. \( {\textcolor{blue}{5400x^{-1}}} \) derivert blir: \[ 5400 \cdot (-1) \cdot x^{-2} = \textcolor{blue}{\underline{-\dfrac{5400}{x^2}}} \]
\( \textcolor{red}{0{,}0074x^2} \) derivert blir \( {0{,}0074 \cdot 2x = \textcolor{red}{\underline{0{,}0148x}}}\text{,} \) og konstanten \( 50 \) blir \( \underline{0}\text{.} \)
Slår vi dette sammen, får vi: \[ U'(x) = \textcolor{blue}{-\dfrac{5400}{x^2}} + \textcolor{red}{0{,}0148x} \]Du kan også derivere brøken med kvotientregelen, som i videoen Tangentlinje.
2. Sett den deriverte lik null I bunnpunktet er \( {U'(x) = 0}\text{:} \) \[ -\dfrac{5400}{x^2} + 0{,}0148x = 0 \]
Vi flytter brøken over og ganger begge sider med \( x^2\text{:} \) \[ \begin{aligned} 0{,}0148x^3 &= 5400 \\ x^3 &= \dfrac{5400}{0{,}0148} \\ x &= \sqrt[3]{\dfrac{5400}{0{,}0148}} \approx 71{,}46 \end{aligned} \]
3. Vis at det er et bunnpunkt Vi sjekker fortegnet til \( U'(x) \) på hver side: \[ \begin{aligned} U'(60) &= -1{,}5 + 0{,}888 \approx -0{,}61 \\ U'(80) &\approx -0{,}844 + 1{,}184 \approx 0{,}34 \end{aligned} \]Utslippet synker før \( {x \approx 71{,}46} \) og stiger etter, så det er minst der.
4. Regn ut utslippet Vi setter \( x \) inn i \( U(x) \) med alle desimalene fra kalkulatoren, ledd for ledd: \[ \begin{aligned} \dfrac{5400}{71{,}4569} &\approx 75{,}57 \\ 0{,}0074 \cdot 71{,}4569^2 &\approx 37{,}79 \end{aligned} \]
Slår vi dette sammen, får vi: \[ \begin{aligned} U(71{,}4569) &\approx 75{,}57 + 37{,}79 + 50 \\ U(71{,}4569) &\approx 163{,}36 \end{aligned} \]Minst utslipp får bilen ved omtrent \( 71{,}5 \) km/h, og da er utslippet omtrent \( 163{,}4 \) gram CO₂ per kilometer.
Metode: Med GeoGebra
1. Finn bunnpunktet på grafen Vi tegner grafen til \( U \) for \( {30 < x < 110} \) og finner bunnpunktet med Min, slik du finner et toppunkt med Maks i videoen Oppgave 5B - Del 2 - 1T Eksamen Høst 2025:
Skriv inn i GeoGebra: U(x) = 5400/x + 0.0074x^2 + 50, 30 < x < 110 Min(U, 30, 110)
Bunnpunktet er \( {A \approx (71{,}4569,\ 163{,}3551)}\text{.} \) Minst utslipp får bilen ved omtrent \( 71{,}5 \) km/h, og da er utslippet omtrent \( 163{,}4 \) gram CO₂ per kilometer.
Fru Hansen kjører med en fart på 90 km/h i 20 minutter.

Oppgave 1c)

Hvor mange gram CO₂ slipper bilen ut i løpet av disse 20 minuttene?
Vis løsning på oppgave 1c
Svar
På de 20 minuttene slipper bilen ut
5098,2 g CO2≈5,1 kg‾‾ \underline{\underline{5098{,}2\,\text{g CO}_2 \approx 5{,}1\,\text{kg}}}
Vi finner hvor mange kilometer bilen kjører, og ganger med utslippet per kilometer ved 90 km/h.
Metode: Med kalkulator
1. Finn strekningen 20 minutter er \( {\dfrac{20}{60} = \dfrac{1}{3}} \) time. Strekningen er fart ganger tid, \( {s = v \cdot t}\text{:} \) \[ s = 90\,\text{km/h} \cdot \dfrac{1}{3}\,\text{h} = \textcolor{blue}{30\,\text{km}} \]
2. Regn ut utslippet Ved \( 90 \) km/h er utslippet per kilometer: \[ \begin{aligned} U(90) &= \dfrac{5400}{90} + 0{,}0074 \cdot 90^2 + 50 \\ U(90) &= 60 + 59{,}94 + 50 = \textcolor{red}{169{,}94} \end{aligned} \]
Gram per kilometer ganger kilometer gir gram: \[ \textcolor{red}{169{,}94\,\text{g/km}} \cdot \textcolor{blue}{30\,\text{km}} = 5098{,}2\,\text{g} \]Det er omtrent \( 5{,}1 \) kg CO₂.
Metode: Med GeoGebra
1. Regn ut i CAS Vi definerer \( U \) og strekningen \( s \) i CAS, som i videoen Oppgave 5A - Del 2 - 1T Eksamen Høst 2025, og ganger:
Skriv inn i GeoGebra: U(x) := 5400/x + 0.0074x^2 + 50 s := 90*20/60 U(90)*s
CAS gir \( {s = 30} \) og \( {U(90) \cdot s = 5098{,}2}\text{.} \) Bilen slipper ut \( 5098{,}2 \) gram CO₂.

1T vår 2025 - Del 1 - uten hjelpemidler

Oppgave 7

2 poeng

Siri har laget programmet nedenfor.
Hva finner Siri ut når hun kjører programmet? Hvilken verdi skrives ut?
Vis løsning på oppgave 7

Svar

Programmet finner den minste verdien til f(x)=x2+2x−15, {f(x) = x^2 + 2x - 15}\text{,} altså y y -verdien til bunnpunktet. Det skriver ut
−16‾‾ \underline{\underline{-16}}
Vi går gjennom programmet linje for linje, slik datamaskinen gjør, og holder styr på \( x \) og \( \texttt{verdi} \) i en tabell.
1. Les programmet Linje 1 og 2 definerer funksjonen \( {f(x) = x^2 + 2x - 15}\text{.} \) Linje 4 og 5 starter med \( {x = -5} \) og \( {\texttt{verdi} = f(-5) = 0}\text{.} \)
Løkka i linje 7 går så lenge \( {x \le 5}\text{.} \) Linje 9 og 10 bytter ut \( \texttt{verdi} \) med \( f(x) \) når \( f(x) \) er mindre, og linje 12 øker \( x \) med \( 1\text{.} \) Vi tenker som datamaskinen, som i videoen Oppgave 6 - Del 1 - 1T Eksamen Høst 2025.
2. Gå gjennom løkka For hver \( x \) fra \( {-5} \) til \( 5 \) regner vi ut \( f(x) \) og ser hva \( \texttt{verdi} \) blir: \[ \begin{array}{r|r|r} x & f(x) & \texttt{verdi} \\ \hline -5 & 0 & 0 \\ -4 & -7 & -7 \\ -3 & -12 & -12 \\ -2 & -15 & -15 \\ \textcolor{red}{-1} & \textcolor{red}{-16} & \textcolor{red}{-16} \\ 0 & -15 & -16 \\ 1 & -12 & -16 \\ 2 & -7 & -16 \\ 3 & 0 & -16 \\ 4 & 9 & -16 \\ 5 & 20 & -16 \end{array} \]Når \( x \) blir \( 6\text{,} \) stopper løkka, og linje 14 skriver ut \( {\texttt{verdi} = -16}\text{.} \)
3. Tolk resultatet \( \texttt{verdi} \) er den minste verdien \( f(x) \) får for heltallene fra \( {-5} \) til \( 5\text{.} \) Grafen til \( f \) er en parabel som er symmetrisk om bunnpunktet. Tabellen viser at \( {f(-5) = f(3) = 0}\text{,} \) så bunnpunktet ligger midt mellom: \[ x = \dfrac{-5 + 3}{2} = \textcolor{red}{-1} \]Det er et av tallene programmet prøver. Den minste verdien, \( {\textcolor{red}{-16}}\text{,} \) er derfor \( y \)-verdien til bunnpunktet \( {(-1, -16)}\text{.} \)

1T høst 2024 - Del 1 - uten hjelpemidler

Oppgave 2

2 poeng

Funksjonen f f er gitt ved
f(x)=(x−1)(x+3) f(x) = (x - 1)(x + 3)
Bestem koordinatene til bunnpunktet på grafen til f. f\text{.}
Vis løsning på oppgave 2

Svar

Bunnpunktet er (−1,−4)‾‾ \underline{\underline{\text{Bunnpunktet er } (-1, -4)}}
I bunnpunktet er den deriverte \( 0\text{.} \) Vi ganger ut parentesene, deriverer og setter den deriverte lik \( 0\text{.} \)
1. Gang ut og deriver Vi ganger ut parentesene: \[ \begin{aligned} f(x) &= x^2 + 3x - x - 3 \\ f(x) &= \textcolor{red}{x^2} + \textcolor{blue}{2x} - 3 \end{aligned} \]
Potensregelen forteller oss at: \[ (x^n)' = n \cdot x^{n - 1} \]Hvis du er usikker på den, kan du se videoen Derivasjonsregler/​Formler.
Vi deriverer ledd for ledd: \( \textcolor{red}{x^2} \) blir \( \textcolor{red}{2x}\text{,} \) \( \textcolor{blue}{2x} \) blir \( \textcolor{blue}{2}\text{,} \) og konstanten \( {-3} \) blir \( 0\text{:} \) \[ f'(x) = \textcolor{red}{2x} + \textcolor{blue}{2} \]
2. Sett den deriverte lik null I bunnpunktet er den deriverte \( 0\text{,} \) som i videoen Oppgave 2C - Del 1 - R1/S1 Eksamen Vår 2026: \[ \begin{aligned} 2x + 2 &= 0 \\ x &= \textcolor{green}{-1} \end{aligned} \]
3. Finn y-koordinaten Vi setter \( {x = \textcolor{green}{-1}} \) inn i \( f(x)\text{:} \) \[ \begin{aligned} f(\textcolor{green}{-1}) &= (\textcolor{green}{-1} - 1)(\textcolor{green}{-1} + 3) \\ f(\textcolor{green}{-1}) &= (-2) \cdot 2 = -4 \end{aligned} \]Leddet \( x^2 \) har positivt fortegn, så grafen er en parabel som vender opp, og punktet er et bunnpunkt.
Kontroll: Bunnpunktet ligger midt mellom nullpunktene \( {x = 1} \) og \( {x = -3}\text{:} \) \( {\dfrac{1 + (-3)}{2} = -1}\text{.} \)

1T høst 2024 - Del 2 - med hjelpemidler

Oppgave 5

3 poeng

Du får vite følgende om en tredjegradsfunksjon f f gitt ved
f(x)=a⋅x3+b⋅x2+c⋅x+d f(x) = a \cdot x^3 + b \cdot x^2 + c \cdot x + d
• Grafen til f f går gjennom punktet (2,6). (2, 6)\text{.} • Punktet (−2,8) {(-2, 8)} er et toppunkt på grafen til f. f\text{.} • Tangenten til grafen til f f i punktet (3,f(3)) (3, f(3)) har stigningstall 4.
Bruk opplysningene ovenfor til å bestemme a, a\text{,} b, b\text{,} c c og d. d\text{.}
Vis løsning på oppgave 5

Svar

a=0,15,b=0,175‾‾c=−1,1,d=6,3‾‾ \begin{aligned} &\underline{\underline{a = 0{,}15, \quad b = 0{,}175}} \\ &\underline{\underline{c = -1{,}1, \quad d = 6{,}3}} \end{aligned}
Opplysningene gir fire likninger: to for punktene på grafen og to for den deriverte, som er \( 0 \) i toppunktet og \( 4 \) i \( {x = 3}\text{.} \) Vi løser likningssettet.
Metode: Med kalkulator
1. Sett opp fire likninger Potensregelen forteller oss at: \[ (x^n)' = n \cdot x^{n - 1} \]Hvis du er usikker på den, kan du se videoen Derivasjonsregler/​Formler.
Vi deriverer ledd for ledd, og konstanten \( d \) blir \( 0\text{:} \) \[ f'(x) = 3ax^2 + 2bx + c \]
Grafen går gjennom \( (2, 6) \) og toppunktet \( {(-2, 8)}\text{,} \) der den deriverte er \( 0\text{.} \) Stigningstallet til tangenten i \( {x = 3} \) er \( f'(3)\text{,} \) som i videoen Tangentlinje. Det gir: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{f(2)} &= \textcolor{blue}{6} & \textcolor{red}{f(-2)} &= \textcolor{red}{8} \\ \textcolor{red}{f'(-2)} &= \textcolor{red}{0} & \textcolor{green}{f'(3)} &= \textcolor{green}{4} \end{aligned} \]
Plugger vi inn i \( f(x) \) og \( f'(x)\text{,} \) får vi: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{8a + 4b + 2c + d} &= \textcolor{blue}{6} \\ \textcolor{red}{-8a + 4b - 2c + d} &= \textcolor{red}{8} \\ \textcolor{red}{12a - 4b + c} &= \textcolor{red}{0} \\ \textcolor{green}{27a + 6b + c} &= \textcolor{green}{4} \end{aligned} \]
2. Fjern d og c Vi trekker den andre likningen fra den første, så \( d \) forsvinner, og den tredje fra den fjerde, så \( c \) forsvinner: \[ \begin{aligned} 16a + 4c &= -2 \\ 15a + 10b &= 4 \end{aligned} \]
Den tredje likningen gir \( {c = 4b - 12a}\text{.} \) Setter vi det inn i \( {16a + 4c = -2}\text{,} \) får vi: \[ \begin{aligned} 16a + 4(4b - 12a) &= -2 \\ -32a + 16b &= -2 \\ b &= 2a - \dfrac{1}{8} \end{aligned} \]
3. Løs for a og b Vi setter \( {b = 2a - \dfrac{1}{8}} \) inn i \( {15a + 10b = 4}\text{,} \) som i videoen Oppgave 2 - Del 2 - 1T Eksamen Høst 2025: \[ \begin{aligned} 15a + 10\left(2a - \dfrac{1}{8}\right) &= 4 \\ 35a &= 5{,}25 \\ a &= 0{,}15 \end{aligned} \]Det gir \( {b = 2 \cdot 0{,}15 - 0{,}125 = 0{,}175}\text{.} \)
4. Finn c og d Vi setter \( a \) og \( b \) inn i \( {c = 4b - 12a} \) og i den første likningen: \[ \begin{aligned} c &= 4 \cdot 0{,}175 - 12 \cdot 0{,}15 = -1{,}1 \\ d &= 6 - 8a - 4b - 2c \\ d &= 6 - 1{,}2 - 0{,}7 + 2{,}2 = 6{,}3 \end{aligned} \]
Kontroll: \( {f'(x) = 0{,}45x^2 + 0{,}35x - 1{,}1} \) gir \( {f'(-3) = 1{,}9 > 0} \) og \( {f'(0) = -1{,}1 < 0}\text{,} \) så grafen går fra å stige til å synke i \( {x = -2}\text{:} \) et toppunkt.
Metode: Med GeoGebra
1. Løs likningssettet i CAS Vi definerer \( f \) i CAS og løser de fire likningene for \( a\text{,} \) \( b\text{,} \) \( c \) og \( d \) med Løs:
Skriv inn i GeoGebra: f(x) := a*x^3 + b*x^2 + c*x + d Løs({f(2) = 6, f(-2) = 8, f'(-2) = 0, f'(3) = 4}, {a, b, c, d})
CAS gir \( {a = \dfrac{3}{20} = 0{,}15}\text{,} \) \( {b = \dfrac{7}{40} = 0{,}175}\text{,} \) \( {c = -\dfrac{11}{10} = -1{,}1} \) og \( {d = \dfrac{63}{10} = 6{,}3}\text{.} \)

1T vår 2024 - Del 2 - med hjelpemidler

Oppgave 7

6 poeng

Figuren ovenfor viser tre grafer som til sammen danner en lukket kurve.
• To av grafene har bunnpunkter som ligger på y y -aksen. • Punktet A A og punktet B B har samme y y -koordinat.
Bruk tre ulike funksjoner og lag en tilsvarende figur slik at kravene i begge kulepunktene ovenfor er oppfylt.
Det skal gå klart fram av besvarelsen hvilke funksjonsuttrykk du har brukt.
Husk å forklare hvordan du har tenkt, og argumenter for at løsningen din er riktig.
Vis løsning på oppgave 7

Svar

For eksempel disse tre, med bunnpunktene B=(0,4) {B = (0, 4)} og C=(0,−5) {C = (0, -5)} på y y -aksen og A=(−3,4): {A = (-3, 4)}\text{:}
f(x)=x3+3x2+4,−3≤x≤1‾‾g(x)=x2−5,−3≤x≤3‾‾h(x)=−2x+10,1≤x≤3‾‾ \begin{aligned} &\underline{\underline{f(x) = x^3 + 3x^2 + 4, -3 \le x \le 1}} \\ &\underline{\underline{g(x) = x^2 - 5, -3 \le x \le 3}} \\ &\underline{\underline{h(x) = -2x + 10, 1 \le x \le 3}} \end{aligned}
Vi velger en tredjegradsfunksjon og en andregradsfunksjon som begge har bunnpunkt på \( y \)-aksen, og en rett linje som lukker kurven. Så viser vi at kravene er oppfylt.
Metode: For hånd
1. Velg en tredjegradsfunksjon Den øverste grafen i figuren har et toppunkt og så et bunnpunkt, som en tredjegradsfunksjon. Uten \( x \)-ledd blir \( {f'(0) = 0}\text{,} \) så vi velger: \[ \textcolor{green}{f(x) = x^3 + 3x^2 + 4} \]
Potensregelen forteller oss at \( {(x^n)' = n \cdot x^{n - 1}}\text{,} \) som i videoen Derivasjonsregler/​Formler. Vi deriverer ledd for ledd: \[ f'(x) = 3x^2 + 6x = 3x(x + 2) \]Den deriverte er 0 i \( {x = -2} \) og \( {x = 0}\text{.} \) Rundt \( {x = 0} \) skifter den fra minus til pluss, så grafen har et bunnpunkt på \( y \)-aksen, i \( {B = (0, f(0)) = (0, 4)}\text{.} \)
2. Finn punktet A \( A \) ligger på grafen til \( f \) og har samme \( y \)-koordinat som \( B\text{,} \) altså \( {f(x) = 4}\text{:} \) \[ \begin{aligned} x^3 + 3x^2 + 4 &= 4 \\ x^2(x + 3) &= 0 \end{aligned} \]Det gir \( {x = 0}\text{,} \) som er \( B\text{,} \) og \( {x = -3}\text{.} \) Altså er \( {A = (-3, 4)}\text{.} \)
3. Velg en andregradsfunksjon En parabel \( {x^2 + c} \) har bunnpunktet \( (0, c) \) på \( y \)-aksen, fordi \( {x^2 \ge 0}\text{.} \) Den skal gå gjennom \( A\text{:} \) \[ \begin{aligned} (-3)^2 + c &= 4 \\ c &= -5 \end{aligned} \]Det gir \( {\textcolor{blue}{g(x) = x^2 - 5}} \) med bunnpunktet \( {C = (0, -5)}\text{.} \)
4. Lukk kurven med en linje Vi lar \( f \) gå fra \( A \) til \( {x = 1}\text{,} \) der \( {f(1) = 8}\text{,} \) og \( g \) fra \( A \) til \( {x = 3}\text{,} \) der \( {g(3) = 4}\text{.} \) Linjen gjennom \( (1, 8) \) og \( (3, 4) \) har stigningstallet \[ \dfrac{4 - 8}{3 - 1} = -2 \]Linjen \( {y = -2x + b} \) går gjennom \( (1, 8)\text{,} \) så \( {8 = -2 \cdot 1 + b} \) og \( {b = 10}\text{.} \) Det gir \( {\textcolor{red}{h(x) = -2x + 10}}\text{.} \)
5. Tegn figuren Vi tegner \( \textcolor{green}{f} \) for \( {-3 \le x \le 1}\text{,} \) \( \textcolor{blue}{g} \) for \( {-3 \le x \le 3} \) og \( \textcolor{red}{h} \) for \( {1 \le x \le 3}\text{:} \)
Grafene henger sammen i \( A\text{,} \) i \( (1, 8) \) og i \( (3, 4)\text{,} \) så de danner en lukket kurve. Andre funksjoner er også riktige, for eksempel \( {f(x) = x^3 + 3x^2 + 1}\text{,} \) \( {g(x) = x^2 - 8} \) og \( {h(x) = -2x + 7}\text{.} \)
Metode: Med GeoGebra
1. Tegn grafene i GeoGebra Vi skriver inn de tre funksjonene, hver med sitt intervall, og punktene \( A\text{,} \) \( B \) og \( C\text{:} \)
Skriv inn i GeoGebra: f(x) = x^3 + 3x^2 + 4, -3 <= x <= 1 g(x) = x^2 - 5, -3 <= x <= 3 h(x) = -2x + 10, 1 <= x <= 3 A = (-3, 4) B = (0, 4) C = (0, -5)
Grafene danner en lukket kurve. \( f \) har bunnpunktet \( B \) og \( g \) bunnpunktet \( C\text{,} \) begge på \( y \)-aksen, og \( A \) og \( B \) har samme \( y \)-koordinat, 4.