Eksamensoppgaver etter tema
Øv på ett tema om gangen. Velg fag og tema, så henter vi oppgavene fra alle eksamenene vi har lagt ut. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.
Fag
Del
potensfunksjoner
Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.
3 oppgaver i 1T om potensfunksjoner
Oppgavene
1T vår 2024 - Del 2 - med hjelpemidler
Oppgave 5
8 poeng
- Flere oppgaver om eksponentialfunksjoner,
- Flere oppgaver om modellering,
- Flere oppgaver om potensfunksjoner,
- Flere oppgaver om regresjon,
- Flere oppgaver om vekstfaktor
Lufttrykk måles ofte i hektopascal (hPa).
Jo høyere over havet vi befinner oss, jo lavere er lufttrykket.
Lufttrykket ved havets overflate er ca. 1000 hPa.
Når lufttrykket er lavere enn 1000 hPa, vil kokepunktet for vann være lavere enn 100 °C. Se tabellen nedenfor.
Oppgave 5a)
Bestem en modell på formen
som tilnærmet viser sammenhengen mellom lufttrykket hPa og kokepunktet °C.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 5a
Svar
Med avrundet til tre desimaler og til fire:
Formen \( {a \cdot x^b} \) er en potensfunksjon, så vi bruker potensregresjon i GeoGebra med punktene fra tabellen.
Merk – Eksamen uten PC fra 2027: Uten PC kan du ikke gjøre regresjon. Øv heller på c) med modellen i svaret, med kalkulator.
Metode: Med GeoGebra
1. Kjør potensregresjon
Vi lager en liste med punktene fra tabellen, som i videoen Oppgave 1A - Del 2 - R1 Eksamen Høst 2025, og bruker potensregresjon med RegPot. Den finner tallene \( \textcolor{blue}{a} \) og \( \textcolor{red}{b} \) som gjør at grafen går så nær punktene som mulig:
Skriv inn i GeoGebra:
l1 = {(1000, 100), (500, 81.4), (200, 60.1), (80, 41.5), (40, 29)}
K(x) = RegPot(l1)
2. Les av modellen
Tallene står på de samme plassene som i formen fra oppgaven:
\[ K(x) = \textcolor{blue}{a} \cdot x^{\textcolor{red}{b}} \]Det gir \( {\textcolor{blue}{a} \approx \textcolor{blue}{7{,}562}} \) og \( {\textcolor{red}{b} \approx \textcolor{red}{0{,}3804}}\text{.} \) Grafen til \( K \) går nær alle de fem punktene.
I c) regner GeoGebra videre med modellen slik den er lagret, med alle desimalene. Med kalkulator regner vi videre med tallene i svaret.
Merk – Ikke rund av for tidlig: Med GeoGebras standardavrunding, to desimaler, står det \( {7{,}56 \cdot x^{0{,}38}}\text{.} \) Regner vi videre med det, blir høyden i c) omtrent \( 4{,}2 \) km med Aris modell i stedet for \( 4{,}3 \) km. Vis derfor fire desimaler i GeoGebra.
Ari: Betyr dette at det ikke går an få egg hardkokte oppe på et høyt fjell?
Et egg blir ikke hardkokt dersom temperaturen i vannet er lavere enn 85 °C.
Lisa: Det kommer vel an på hvor høyt fjellet er?
Ari: Jeg vil lage en modell som viser hvor høyt lufttrykket er kilometer over havets overflate. Jeg har lært at lufttrykket minker med ca. 12 % per km.
Lisa: Jeg har lært at lufttrykket halveres for hver 5,5 km. Jeg vil ta utgangspunkt i dette og lage en modell på samme form som den du lager, Ari.
Oppgave 5b)
Lag modellene for Ari og Lisa.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 5b
Svar
Med km over havet, lufttrykket i hPa og Lisas vekstfaktor avrundet til fire desimaler:
Begge modellene starter på 1000 hPa ved havet, og lufttrykket ganges med en fast vekstfaktor for hver kilometer. Vi finner vekstfaktoren til Ari fra prosenten, og den til Lisa fra halveringen.
Metode: Med kalkulator
1. Finn modellen til Ari
Når lufttrykket minker med 12 % per km, er vekstfaktoren, som i videoen Vekstfaktor:
\[ \textcolor{red}{v} = 1 - 0{,}12 = \textcolor{red}{0{,}88} \]
Lufttrykket ved havet, \( \textcolor{blue}{1000} \) hPa, ganges med vekstfaktoren én gang per kilometer. Med \( x \) km over havet er lufttrykket i hPa:
\[ A(x) = \textcolor{blue}{1000} \cdot \textcolor{red}{0{,}88}^x \]
2. Finn modellen til Lisa
Lisa vil ha samme form, \( {L(x) = \textcolor{blue}{1000} \cdot \textcolor{green}{w}^x}\text{.} \) Etter 5,5 km er lufttrykket halvert, fra 1000 til 500 hPa:
\[ \textcolor{blue}{1000} \cdot \textcolor{green}{w}^{5{,}5} = 500 \]
Vi deler på 1000 og opphøyer begge sider i \( \dfrac{1}{5{,}5}\text{,} \) slik at \( \textcolor{green}{w} \) står alene, som i videoen Potenser og røtter:
\[ \begin{aligned} \textcolor{green}{w}^{5{,}5} &= 0{,}5 \\ \textcolor{green}{w} &= 0{,}5^{1/5{,}5} \approx \textcolor{green}{0{,}8816} \end{aligned} \]
Det gir modellen:
\[ L(x) \approx \textcolor{blue}{1000} \cdot \textcolor{green}{0{,}8816}^x \]Den er det samme som \( {1000 \cdot 0{,}5^{x/5{,}5}}\text{,} \) der \( \dfrac{x}{5{,}5} \) er antall halveringer.
Metode: Med GeoGebra
1. Lag modellene med regresjon
Modellen til Ari går gjennom \( (0, 1000) \) og \( (1, 880)\text{,} \) fordi 12 % av 1000 er 120. Modellen til Lisa går gjennom \( (0, 1000) \) og \( (5{,}5,\ 500)\text{.} \) Vi bruker RegEksp, som gir en modell på formen \( {a \cdot b^x} \) gjennom punktene:
Skriv inn i GeoGebra:
l2 = {(0, 1000), (1, 880)}
A(x) = RegEksp(l2)
l3 = {(0, 1000), (5.5, 500)}
L(x) = RegEksp(l3)
GeoGebra gir \( {A(x) = 1000 \cdot 0{,}88^x} \) og \( {L(x) \approx 1000 \cdot 0{,}8816^x}\text{.} \)
Oppgave 5c)
Omtrent hvor høyt over havet er det mulig å få egg hardkokte?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 5c
Svar
Lufttrykket må være minst omtrent 578 hPa, og med begge modellene er det mulig å få egg hardkokte opp til omtrent:
Vi bruker modellen fra a) og modellene fra b). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Egg blir hardkokte så lenge vannet koker ved minst 85 °C. Vi finner lufttrykket der kokepunktet er 85 °C med modellen \( K\text{,} \) og så hvor høyt over havet lufttrykket er så lavt, med modellene til Ari og Lisa.
Metode: Med kalkulator
1. Finn lufttrykket ved 85 grader
I a) fant vi modellen:
\[ K(x) \approx \textcolor{blue}{7{,}562} \cdot x^{\textcolor{red}{0{,}3804}} \]
Vi setter \( {K(x) = 85} \) og deler på \( \textcolor{blue}{7{,}562}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{7{,}562} \cdot x^{\textcolor{red}{0{,}3804}} &= 85 \\ x^{\textcolor{red}{0{,}3804}} &= \dfrac{85}{\textcolor{blue}{7{,}562}} \end{aligned} \]
Vi opphøyer begge sider i \( \dfrac{1}{\textcolor{red}{0{,}3804}}\text{,} \) slik at \( x \) står alene, som i videoen Potenser og røtter:
\[ x = \left(\dfrac{85}{\textcolor{blue}{7{,}562}}\right)^{1/\textcolor{red}{0{,}3804}} \approx \textcolor{green}{578{,}5} \]Ved omtrent \( \textcolor{green}{578{,}5} \) hPa koker vannet ved 85 °C. Er lufttrykket lavere, koker vannet ved under 85 °C.
2. Finn høyden med modellene
I b) fant vi modellene:
\[ \begin{aligned} A(x) &= 1000 \cdot 0{,}88^x \\ L(x) &\approx 1000 \cdot 0{,}8816^x \end{aligned} \]
Nå er \( x \) antall kilometer over havet. Vi prøver oss fram med kalkulatoren og ser når lufttrykket blir \( \textcolor{green}{578{,}5} \) hPa:
\[ \begin{array}{r|r|r} x & A(x) & L(x) \\ \hline 4{,}2 & 584{,}6 & 589{,}0 \\ 4{,}3 & 577{,}1 & 581{,}7 \\ 4{,}4 & 569{,}8 & 574{,}4 \end{array} \]
Med modellen til Ari er lufttrykket 578,5 hPa mellom 4,2 og 4,3 km over havet, nærmest 4,3. Med modellen til Lisa er det mellom 4,3 og 4,4 km, nærmest 4,3. Begge modellene gir altså omtrent 4,3 km.
Metode: Med GeoGebra
1. Løs likningene i CAS
I a) lagret vi modellen som \( K\text{.} \) Vi skriver modellene til Ari og Lisa inn i Algebrafeltet og løser likningene med NLøs i CAS:
Skriv inn i GeoGebra:
A(x) = 1000*0.88^x
L(x) = 1000*0.5^(x/5.5)
NLøs(K(x) = 85, x = 500)
NLøs(A(x) = 578.3375, x = 4)
NLøs(L(x) = 578.3375, x = 4)
CAS gir lufttrykket 578,3375 hPa, og høyden 4,2837 km med modellen til Ari og 4,3451 km med modellen til Lisa. Begge er omtrent 4,3 km.
1T høst 2022 - Del 2 - med hjelpemidler
Oppgave 5
- Flere oppgaver om formler,
- Flere oppgaver om modellering,
- Flere oppgaver om potensfunksjoner,
- Flere oppgaver om regresjon
Figuren til venstre viser en pendel. Tiden pendelen bruker på å svinge fra posisjon A til posisjon B og tilbake til posisjon A igjen, kalles svingetiden.
Klasse 1STA har utført et forsøk i naturfag. De har målt svingetiden til pendler med ulike snorlengder.
Tabellen nedenfor viser svingetiden til pendler med åtte ulike snorlengder.
Oppgave 5a)
Bruk tallene i tabellen, og lag en modell på formen
som viser svingetiden sekunder til en pendel med snorlengde meter.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 5a
Svar
Med avrundet til tre desimaler og til fire:
Formen \( {a \cdot x^b} \) er en potensfunksjon, så vi bruker potensregresjon i GeoGebra med punktene fra tabellen.
Merk – Eksamen uten PC fra 2027: Uten PC kan du ikke gjøre regresjon. Øv heller på b) med modellen i svaret, med kalkulator.
Metode: Med GeoGebra
1. Kjør potensregresjon
Vi lager en liste med punktene fra tabellen, som i videoen Oppgave 1A - Del 2 - R1 Eksamen Høst 2025, og bruker potensregresjon med RegPot. Den finner tallene \( \textcolor{blue}{a} \) og \( \textcolor{red}{b} \) som gjør at grafen går så nær punktene som mulig:
Skriv inn i GeoGebra:
l1 = {(0.1, 0.69), (0.3, 1.17), (0.5, 1.44), (0.8, 1.82), (1, 2.08), (1.3, 2.27), (1.6, 2.53), (2, 2.8)}
S(x) = RegPot(l1)
2. Les av modellen
Tallene står på de samme plassene som i formen fra oppgaven:
\[ S(x) = \textcolor{blue}{a} \cdot x^{\textcolor{red}{b}} \]Det gir \( {\textcolor{blue}{a} \approx \textcolor{blue}{2{,}029}} \) og \( {\textcolor{red}{b} \approx \textcolor{red}{0{,}4676}}\text{.} \) Grafen til \( S \) går nær alle de åtte punktene.
I b) regner GeoGebra videre med modellen slik den er lagret, med alle desimalene. Med kalkulator regner vi videre med tallene i svaret.
Formelen
kan brukes for å regne ut svingetiden til en pendel, når vi ser bort fra friksjon og luftmotstand. er snorlengden gitt i meter, og er tyngdens akselerasjon.
På jorden er
Oppgave 5b)
Gjør beregninger og sammenlikn uttrykket du fant for i oppgave a) med formelen for
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 5b
Svar
Modellen og formelen har nesten samme tall foran og nesten samme eksponent:
Vi bruker modellen fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Vi skriver formelen for \( T \) som en potensfunksjon av snorlengden og sammenligner tallene med \( a \) og \( b \) i modellen.
Metode: Med kalkulator
1. Skriv formelen som en potensfunksjon
Kvadratroten av en brøk er kvadratroten av telleren delt på kvadratroten av nevneren, og en kvadratrot er det samme som å opphøye i \( \dfrac{1}{2}\text{,} \) som i videoen Potenser og røtter:
\[ \begin{aligned} T &= 2\pi \sqrt{\dfrac{L}{g}} = \dfrac{2\pi}{\sqrt{g}} \cdot \sqrt{L} \\ T &= \textcolor{blue}{\dfrac{2\pi}{\sqrt{g}}} \cdot L^{\textcolor{red}{0{,}5}} \end{aligned} \]
2. Regn ut tallet foran
Med \( {g = 9{,}81} \) gir kalkulatoren:
\[ \textcolor{blue}{\dfrac{2\pi}{\sqrt{9{,}81}}} \approx \textcolor{blue}{2{,}006} \]Formelen er altså \( {T \approx \textcolor{blue}{2{,}006} \cdot L^{\textcolor{red}{0{,}5}}}\text{.} \)
3. Sammenlign med modellen
I a) fant vi modellen:
\[ S(x) \approx \textcolor{blue}{2{,}029} \cdot x^{\textcolor{red}{0{,}4676}} \]Både \( x \) og \( L \) er snorlengden i meter. Tallet foran er nesten det samme, \( \textcolor{blue}{2{,}029} \) mot \( \textcolor{blue}{2{,}006}\text{,} \) og eksponenten er nesten den samme, \( \textcolor{red}{0{,}4676} \) mot \( \textcolor{red}{0{,}5}\text{.} \) For en snor på 1 m gir modellen \( 2{,}03 \) sekunder og formelen \( 2{,}01 \) sekunder.
Modellen fra forsøket stemmer altså godt med formelen. De små forskjellene kan komme av måleusikkerhet, og av at formelen ser bort fra friksjon og luftmotstand.
Metode: Med GeoGebra
1. Regn ut i CAS
Formelen kan skrives \( {T = \dfrac{2\pi}{\sqrt{g}} \cdot L^{0{,}5}}\text{,} \) som i ruten med kalkulator. Vi regner ut tallet foran med knappen ≈:
Skriv inn i GeoGebra:
2π/sqrt(9.81)
CAS gir \( 2{,}0061\text{,} \) så \( {T \approx 2{,}0061 \cdot L^{0{,}5}}\text{.} \) Modellen fra a) er \( {S(x) \approx 2{,}0291 \cdot x^{0{,}4676}}\text{,} \) med nesten samme tall foran og nesten samme eksponent. Modellen stemmer godt med formelen.
1T vår 2022 - Del 2 - med hjelpemidler
Oppgave 4
- Flere oppgaver om eksponentialfunksjoner,
- Flere oppgaver om modellering,
- Flere oppgaver om potensfunksjoner,
- Flere oppgaver om regresjon
Da Eline og Malene kom til hytta, var temperaturen i stua De skrudde på varmen og stilte termostaten på Tabell 1 viser temperaturen i stua minutter etter at de skrudde på varmen.
Tabell 1
Eline og Malene vil lage en modell som viser temperaturen i stua minutter etter at de skrudde på varmen. De starter med å bruke tallene i tabell 1 til å lage en modell på formen
Oppgave 4a)
Bestem tallene og
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4a
Svar
Med avrundet til tre desimaler og til fire:
Formen \( {a \cdot x^b} \) er en potensfunksjon, så vi bruker potensregresjon i GeoGebra med punktene fra tabell 1.
Merk – Eksamen uten PC fra 2027: Uten PC kan du ikke gjøre regresjon på åtte punkter. Øv heller på b) og e) med modellene i svarene, med kalkulator.
Metode: Med GeoGebra
1. Kjør potensregresjon
Vi lager en liste med punktene fra tabell 1, som i videoen Oppgave 1A - Del 2 - R1 Eksamen Høst 2025, og bruker potensregresjon med RegPot. Den finner tallene \( \textcolor{blue}{a} \) og \( \textcolor{red}{b} \) som gjør at grafen går så nær punktene som mulig:
Skriv inn i GeoGebra:
l1 = {(1, 2), (5, 3.7), (10, 5.3), (20, 8), (30, 10.2), (50, 13.4), (80, 16.4), (120, 18.4)}
T_1(x) = RegPot(l1)
2. Les av modellen
Tallene står på de samme plassene som i formen fra oppgaven:
\[ T_1(x) = \textcolor{blue}{a} \cdot x^{\textcolor{red}{b}} \]Det gir \( {\textcolor{blue}{a} \approx \textcolor{blue}{1{,}853}} \) og \( {\textcolor{red}{b} \approx \textcolor{red}{0{,}4892}}\text{.} \) Grafen går nær alle de åtte punktene.
I b) og d) regner GeoGebra videre med modellen slik den er lagret, med alle desimalene. Med kalkulator regner vi videre med tallene i svaret.
Oppgave 4b)
Vurder gyldighetsområdet til modellen
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4b
Svar
Modellen passer med målingene, men gir i starten og over etter omtrent 129 minutter:
Vi bruker modellen fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
En modell er mest pålitelig der vi har målinger. Vi ser hva \( T_1 \) gir i starten og etter den siste målingen, og sammenligner med det vi vet om stua.
Metode: Med kalkulator
1. Se på målingene og starten
I a) fant vi modellen:
\[ T_1(x) \approx 1{,}853 \cdot x^{0{,}4892} \]Målingene går fra \( {x = 1} \) til \( {x = 120}\text{,} \) og der vurderer vi gyldighetsområdet, som i videoen Oppgave 1A - Del 2 - R1 Eksamen Høst 2025.
I starten gir modellen \( {T_1(\textcolor{blue}{0}) = \textcolor{blue}{0}}\text{,} \) men stua var \( \textcolor{blue}{2{,}0}\,^\circ\text{C} \) da de kom. Modellen passer altså ikke helt i starten.
2. Finn når modellen passerer 20 °C
Termostaten står på \( 20\,^\circ\text{C}\text{,} \) så temperaturen skal flate ut der. Vi setter \( {T_1(x) = \textcolor{red}{20}} \) og løser for \( x \) med kalkulatoren:
\[ \begin{aligned} 1{,}853 \cdot x^{0{,}4892} &= \textcolor{red}{20} \\ x^{0{,}4892} &= \dfrac{\textcolor{red}{20}}{1{,}853} \approx 10{,}793 \\ x &\approx 10{,}793^{\tfrac{1}{0{,}4892}} \approx 129 \end{aligned} \]Etter omtrent 129 minutter gir modellen mer enn \( 20\,^\circ\text{C}\text{,} \) og den fortsetter å stige: \( {T_1(240) \approx 27\,^\circ\text{C}}\text{.} \) Det passer ikke med en termostat på \( 20\,^\circ\text{C}\text{.} \)
Modellen er derfor gyldig omtrent fra 1 til 120 minutter, og den kan ikke brukes etter omtrent 129 minutter.
Metode: Med GeoGebra
1. Finn skjæringspunktet med 20 °C
Med \( T_1 \) fra a) tegner vi linja \( {y = 20} \) og finner skjæringspunktet med Skjæring, som i videoen Oppgave 1C - Del 2 - R1 Eksamen Høst 2025:
Skriv inn i GeoGebra:
g: y = 20
S = Skjæring(T_1, g, (130, 20))
Skjæringspunktet er \( {S \approx (129{,}4289,\ 20)}\text{.} \) Etter omtrent 129 minutter gir modellen mer enn \( 20\,^\circ\text{C}\text{,} \) og \( {T_1(0) = 0} \) passer ikke med \( 2{,}0\,^\circ\text{C}\text{.} \) Modellen er derfor gyldig omtrent for \( {1 \le x \le 120}\text{.} \)
Eline og Malene ønsker å forbedre modellen Eline foreslår at de skal trekke fra hver temperatur de har målt, og heller bruke en eksponentialfunksjon som modell. Hun setter opp en ny tabell.
Tabell 2
Oppgave 4c)
Lag en eksponentialfunksjon som passer godt til tallene i tabell 2.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4c
Svar
Med avrundet til tre desimaler og til fire:
En eksponentialfunksjon har formen \( {a \cdot b^x}\text{,} \) og den finner vi med eksponentiell regresjon i GeoGebra. Tallene er negative, så \( a \) blir negativ.
Merk – Eksamen uten PC fra 2027: Uten PC kan du ikke gjøre regresjon på åtte punkter. Øv heller på å lage en eksponentiell modell gjennom to av punktene med kalkulatoren, der vekstfaktoren er en rot.
Metode: Med GeoGebra
1. Kjør eksponentiell regresjon
Vi legger punktene fra tabell 2 i en liste og bruker RegEksp, som vi finner blant regresjonene i videoen Oppgave 1A - Del 2 - R1 Eksamen Høst 2025. Den gir en modell på formen \( {\textcolor{blue}{a} \cdot \textcolor{red}{b}^x}\text{,} \) også når tallene er negative:
Skriv inn i GeoGebra:
l2 = {(1, -18), (5, -16.3), (10, -14.7), (20, -12), (30, -9.8), (50, -6.6), (80, -3.6), (120, -1.6)}
f(x) = RegEksp(l2)
2. Les av modellen
GeoGebra gir \( {f(x) \approx \textcolor{blue}{-18{,}0874} \cdot \textcolor{red}{0{,}98}^x}\text{,} \) og grafen går nær alle punktene. Vekstfaktoren \( \textcolor{red}{0{,}98} \) er mindre enn 1, som i videoen Vekstfaktor, så \( |f(x)| \) blir 2 % mindre hvert minutt: avstanden fra temperaturen opp til \( 20\,^\circ\text{C} \) minker med 2 % per minutt.
Oppgave 4d)
Tegn grafen til og grafen til i samme koordinatsystem.
Beskriv forskjeller mellom de to grafene.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4d
Svar
ligger over -aksen og stiger uten grense, mens ligger under og flater ut:
Vi bruker modellene fra a) og c). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Vi tegner begge grafene i GeoGebra og ser på hvor de ligger, hvordan de stiger, og hva som skjer når \( x \) blir stor.
Merk – Eksamen uten PC fra 2027: Uten PC kan du skissere grafene fra en verditabell du lager med kalkulatoren, for eksempel for \( {x = 0, 50, 100, \dots, 250}\text{.} \)
Metode: Med GeoGebra
1. Tegn grafene
Med \( T_1 \) og \( f \) fra a) og c) tegner GeoGebra begge grafene i samme koordinatsystem:
Skriv inn i GeoGebra:
T_1(x) = RegPot(l1)
f(x) = RegEksp(l2)
2. Beskriv forskjellene
\( \textcolor{blue}{T_1} \) ligger over \( x \)-aksen og starter i origo. Den stiger hele tiden og vokser uten grense, også forbi \( 20\,^\circ\text{C}\text{.} \)
\( \textcolor{red}{f} \) ligger under \( x \)-aksen og starter i \( {-18{,}087} \) på \( y \)-aksen. Den stiger raskt først og så langsommere, og nærmer seg \( x \)-aksen uten å nå den, fordi \( 0{,}98^x \) går mot 0, som i videoen Vekstfaktor. Grafen til \( f \) flater altså ut, mens grafen til \( T_1 \) ikke gjør det.
Malene mener de kan bruke funksjonen til å lage en bedre modell enn for temperaturen i stua. «Vi løfter grafen til opp slik at den starter omtrent i punktet », sier hun. «Da vil den passe perfekt.»
Oppgave 4e)
Bruk funksjonen og lag en modell ved å gjøre som Malene foreslår.
Hva vil temperaturen i stua være etter 4 timer ifølge modellen
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4e
Svar
Modellen er løftet 20 opp. Etter 4 timer, avrundet til én desimal:
Vi bruker modellen fra c). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Å løfte grafen 20 opp er å legge til 20 i funksjonsuttrykket. 4 timer er 240 minutter, så vi setter \( {x = 240} \) inn i \( T_2\text{.} \)
Metode: Med kalkulator
1. Lag modellen
I c) fant vi modellen:
\[ f(x) \approx -18{,}087 \cdot 0{,}9800^x \]
Vi legger til \( \textcolor{blue}{20}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} T_2(x) &= f(x) + \textcolor{blue}{20} \\ T_2(x) &\approx \textcolor{blue}{20} - 18{,}087 \cdot 0{,}9800^x \end{aligned} \]I starten er:
\[ T_2(0) \approx 20 - 18{,}087 = 1{,}913 \]Grafen starter altså omtrent i \( (0, 2)\text{,} \) som Malene sier.
2. Sett inn 4 timer
4 timer er \( {4 \cdot 60 = \textcolor{red}{240}} \) minutter. Vekstfaktoren ganges inn én gang per minutt, som i videoen Vekstfaktor, og kalkulatoren gir:
\[ \begin{aligned} T_2(\textcolor{red}{240}) &\approx 20 - 18{,}087 \cdot 0{,}9800^{\textcolor{red}{240}} \\ T_2(240) &\approx 20 - 0{,}14 \approx 19{,}86 \end{aligned} \]Etter 4 timer er temperaturen omtrent \( 19{,}9\,^\circ\text{C} \) ifølge modellen.
Metode: Med GeoGebra
1. Finn punktet på grafen
Med \( f \) fra c) lager vi \( T_2 \) og skriver inn punktet på grafen der \( {x = 240}\text{:} \)
Skriv inn i GeoGebra:
T_2(x) = f(x) + 20
P = (240, T_2(240))
GeoGebra gir \( {P \approx (240,\ 19{,}8585)}\text{,} \) altså omtrent \( 19{,}9\,^\circ\text{C}\text{,} \) som med kalkulator.