Hopp til hovedinnholdet
Spar 15 % på abonnementet · kode LOCKIN15

Eksamensoppgaver etter tema

Øv på ett tema om gangen. Velg fag og tema, så henter vi oppgavene fra alle eksamenene vi har lagt ut. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.

Fag

Del

proporsjonalitet

Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.

12 oppgaver i 1P om proporsjonalitet · viser 1–10

Oppgavene

1P vår 2026 - Del 1 - uten hjelpemidler

Oppgave 4

1 poeng

Antall personerPris per person(kroner)1060020100 \begin{array}{r|r} \text{Antall personer} & \text{Pris per person} \\ & \text{(kroner)} \\ \hline 10 & 600 \\ 20 & \\ & 100 \end{array}
Skriv av og fyll ut tabellen ovenfor slik at antall personer og pris per person blir omvendt proporsjonale størrelser.
Vis løsning på oppgave 4

Svar

Antall personer ganger pris er 6000 6000 hver gang:
Antall personerPris (kr)1060020300‾‾60‾‾100 \begin{array}{c|c} \text{Antall personer} & \text{Pris (kr)} \\ \hline 10 & 600 \\ 20 & \underline{\underline{300}} \\ \underline{\underline{60}} & 100 \end{array}
Når to størrelser er omvendt proporsjonale, er produktet av dem det samme hele tiden. Vi finner produktet der vi kjenner begge tallene, og fyller ut resten med det.
1. Finn produktet At antall personer og pris per person er omvendt proporsjonale, betyr at: \[ \textcolor{blue}{\text{antall}} \cdot \textcolor{red}{\text{pris}} = k \]der \( k \) er et fast tall.
Med \( 10 \) personer kjenner vi også prisen: \[ k = \textcolor{blue}{10} \cdot \textcolor{red}{600} = 6000 \]
2. Fyll ut tabellen Med \( \textcolor{blue}{20} \) personer må prisen per person være: \[ \textcolor{red}{\text{pris}} = \dfrac{6000}{\textcolor{blue}{20}} = \textcolor{red}{300} \]Dobbelt så mange personer gir halv pris.
Med en pris på \( \textcolor{red}{100} \) kroner per person må antallet være: \[ \textcolor{blue}{\text{antall}} = \dfrac{6000}{\textcolor{red}{100}} = \textcolor{blue}{60} \]

1P vår 2026 - Del 1 - uten hjelpemidler

Oppgave 12

2 poeng

Lufttetthet er et mål på hvor mye luftmasse det er i et bestemt volum – altså hvor tettpakket luften er.
I tørr luft er sammenhengen mellom lufttettheten L, L\text{,} trykket p p og temperaturen T T gitt ved
L=p287⋅T L = \dfrac{p}{287 \cdot T}
Argumenter for om hver påstand nedenfor er sann eller usann.
Påstand 1 Når temperaturen er konstant, er trykk og lufttetthet proporsjonale størrelser.
Påstand 2 Lufttetthet og temperatur er omvendt proporsjonale størrelser.
Vis løsning på oppgave 12

Svar

Påstand 2 gjelder bare når trykket er konstant:
Pa˚stand 1 er sann‾‾Pa˚stand 2 er usann‾‾ \begin{aligned} &\underline{\underline{\text{Påstand 1 er sann}}} \\ &\underline{\underline{\text{Påstand 2 er usann}}} \end{aligned}
Før vi starter, må vi vite hva proporsjonal og omvendt proporsjonal betyr. Så skriver vi formelen om og ser om den har den formen påstanden sier.
1. Skriv opp hva det betyr To størrelser \( x \) og \( y \) er proporsjonale når forholdet mellom dem er fast, og omvendt proporsjonale når produktet er fast. Med et fast tall \( k \) er: \[ \begin{aligned} \text{Proporsjonale: } & y = k \cdot x \\ \text{Omvendt proporsjonale: } & x \cdot y = k \end{aligned} \]
2. Avgjør påstand 1 Når temperaturen \( T \) er konstant, er \( {\textcolor{blue}{\dfrac{1}{287 \cdot T}}} \) et fast tall. Vi skriver formelen som dette tallet ganget med \( p\text{:} \) \[ L = \textcolor{blue}{\dfrac{1}{287 \cdot T}} \cdot p \]Det er formen \( {y = k \cdot x} \) med \( {k = \textcolor{blue}{\dfrac{1}{287 \cdot T}}}\text{,} \) så påstand 1 er sann.
3. Avgjør påstand 2 Vi ganger lufttettheten med temperaturen, og \( \textcolor{darkorange}{T} \) forkortes bort: \[ L \cdot T = \dfrac{p}{287 \cdot \textcolor{darkorange}{T}} \cdot \textcolor{darkorange}{T} = \dfrac{\textcolor{red}{p}}{287} \]Produktet er fast bare hvis trykket \( \textcolor{red}{p} \) er fast, og det sier ikke påstanden noe om.
Dobler vi både trykket og temperaturen, blir lufttettheten den samme: \[ \dfrac{\textcolor{red}{2p}}{287 \cdot 2T} = \dfrac{p}{287 \cdot T} \]Var de omvendt proporsjonale, skulle dobbel temperatur gitt halv lufttetthet. Dette kalles et moteksempel, og påstand 2 er derfor usann.
Merk – Tolkning: Holder vi trykket konstant, er \( {L \cdot T = \dfrac{p}{287}} \) et fast tall, og da er påstanden sann. Påstand 1 har med betingelsen om konstant temperatur, men påstand 2 har ingen betingelse, så vi leser den som en påstand som skal gjelde generelt. Eksamensveiledningen sier at sensorene skal være åpne for rimelige tolkninger.

1P høst 2025 - Del 1 - uten hjelpemidler

Oppgave 4

3 poeng

Volumet V V av en pyramide er gitt ved
V=13⋅G⋅h V = \dfrac{1}{3} \cdot G \cdot h
der G G er arealet av grunnflaten, og h h er høyden.
Ole arbeider med pyramider der • grunnflaten er et kvadrat • høyden er lik sidekantene i kvadratet
En av pyramidene har et volum på 9 dm3. 9\,\text{dm}^3\text{.}

Oppgave 4a)

Hvor høy er denne pyramiden?
Vis løsning på oppgave 4a
Svar
Pyramiden er 3 dm høy:
h=3 dm=30 cm‾‾ \underline{\underline{h = 3\,\text{dm} = 30\,\text{cm}}}
Grunnflaten er et kvadrat med sider like lange som høyden. Vi skriver derfor volumet med bare \( h \) og løser likningen der volumet er 9.
1. Skriv volumet med høyden Volumformelen fra oppgaven forteller oss at: \[ V = \dfrac{1}{3} \cdot \textcolor{blue}{G} \cdot h \]
Grunnflaten er et kvadrat, og arealet av et kvadrat er side ganger side, som for et rektangel i videoen Areal og Omkrets. Sidene er like lange som høyden \( h\text{,} \) så: \[ \textcolor{blue}{G} = \textcolor{blue}{h \cdot h} = \textcolor{blue}{h^2} \]
Plugger vi dette inn i volumformelen, får vi: \[ V = \dfrac{1}{3} \cdot \textcolor{blue}{h^2} \cdot h = \dfrac{h^3}{3} \]
2. Løs likningen Volumet er \( 9\,\text{dm}^3\text{:} \) \[ \dfrac{h^3}{3} = 9 \]
Vi ganger med 3 på begge sider. Tallet som opphøyd i tredje blir 27, er 3, fordi \( {3 \cdot 3 \cdot 3 = 27}\text{:} \) \[ \begin{aligned} h^3 &= 27 \\ h &= 3 \end{aligned} \]Volumet er i kubikkdesimeter, så høyden er i desimeter.
Kontroll: \( {G = 3 \cdot 3 = 9\,\text{dm}^2}\text{,} \) og \( {V = \dfrac{1}{3} \cdot 9 \cdot 3 = 9\,\text{dm}^3}\text{.} \)
Ole påstår at høyde og volum er proporsjonale størrelser for pyramidene han arbeider med.

Oppgave 4b)

Avgjør om påstanden er riktig. Husk å begrunne svaret ditt.
Vis løsning på oppgave 4b
Svar
Dobbel høyde gir 8 ganger så stort volum:
Pa˚standen er ikke riktig‾‾ \underline{\underline{\text{Påstanden er ikke riktig}}}
Vi bruker uttrykket for volumet fra a).
Før vi starter, må vi vite hva proporsjonale størrelser er. Så sammenligner vi to pyramider, der den ene er dobbelt så høy som den andre.
1. Skriv opp hva proporsjonal betyr Volumet og høyden er proporsjonale hvis volumet er høyden ganget med et fast tall \( k\text{:} \) \[ V = k \cdot h \]Da er \( {\dfrac{V}{h} = k} \) det samme for alle pyramidene, og dobbel høyde gir dobbelt volum.
2. Sammenlign to pyramider I a) fant vi at: \[ V = \dfrac{h^3}{3} \]
Vi regner ut volumet for høyden \( \textcolor{blue}{3} \) dm og den dobbelte, \( \textcolor{red}{6} \) dm: \[ \begin{aligned} h &= \textcolor{blue}{3} & V &= \dfrac{\textcolor{blue}{3}^3}{3} = \dfrac{27}{3} = \textcolor{blue}{9} \\ h &= \textcolor{red}{6} & V &= \dfrac{\textcolor{red}{6}^3}{3} = \dfrac{216}{3} = \textcolor{red}{72} \end{aligned} \]
Dobbel høyde gir \( {\dfrac{\textcolor{red}{72}}{\textcolor{blue}{9}} = 8} \) ganger så stort volum, ikke dobbelt så stort. Dette kalles et moteksempel, og påstanden er derfor ikke riktig.

1P høst 2025 - Del 1 - uten hjelpemidler

Oppgave 5

2 poeng

Den grønne grafen i koordinatsystemet ovenfor viser sammenhengen mellom antall timer Nora arbeider, og lønnen hun får.
Den blå grafen viser sammenhengen mellom antall timer Nils arbeider, og lønnen han får.

Oppgave 5a)

Bestem timelønnen til Nora og timelønnen til Nils.
Vis løsning på oppgave 5a
Svar
Nora: 200 kr per time‾‾Nils: 180 kr per time‾‾ \begin{aligned} &\underline{\underline{\text{Nora: } 200 \text{ kr per time}}} \\ &\underline{\underline{\text{Nils: } 180 \text{ kr per time}}} \end{aligned}
Timelønnen er hvor mye lønnen øker for hver time. Begge grafene går gjennom origo, så vi deler lønnen på antall timer i et punkt vi kan lese av nøyaktig.
1. Les av et punkt per graf En rute i rutenettet er 1 time bortover og 200 kroner oppover. Vi leser av der grafene går gjennom et kryss i rutenettet. Etter 10 timer har Nora fått \( \textcolor{green}{2000} \) kroner, og Nils \( \textcolor{blue}{1800} \) kroner.
2. Del lønnen på antall timer Timelønnen er stigningstallet, endringen i lønn delt på endringen i antall timer, som i videoen Oppgave 4A - Del 2 - R1 Eksamen Høst 2025. Grafene starter i \( (0, 0)\text{,} \) så endringen etter 10 timer er hele lønnen: \[ \begin{aligned} \text{Nora: } & \dfrac{\textcolor{green}{2000}}{10} = \textcolor{green}{200} \\ \text{Nils: } & \dfrac{\textcolor{blue}{1800}}{10} = \textcolor{blue}{180} \end{aligned} \]
En uke arbeidet Nora og Nils like mange timer. Nora tjente 720 kroner mer enn Nils.

Oppgave 5b)

Hvor mange timer arbeidet hver av dem denne uken?
Vis løsning på oppgave 5b
Svar
Nora og Nils arbeidet hver:
36 timer‾‾ \underline{\underline{36 \text{ timer}}}
Vi bruker timelønnene fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
De arbeidet like mange timer, så de 720 kronene kommer av at Nora tjener mer per time. Vi finner hvor mange timer som skal til for at forskjellen blir 720 kroner.
1. Finn forskjellen per time I a) fant vi at Nora tjener \( \textcolor{green}{200} \) kroner per time og Nils \( \textcolor{blue}{180}\text{.} \) For hver time tjener Nora: \[ \textcolor{green}{200} - \textcolor{blue}{180} = \textcolor{red}{20} \text{ kroner mer} \]
2. Løs likningen Vi kaller antall timer \( x\text{.} \) Etter \( x \) timer har Nora tjent \( \textcolor{red}{20}x \) kroner mer enn Nils: \[ \textcolor{red}{20}x = 720 \]
Vi deler med \( \textcolor{red}{20} \) på begge sider: \[ x = \dfrac{720}{\textcolor{red}{20}} = 36 \]
Kontroll: Nora: \( {36 \cdot 200 = 7200} \) kroner. Nils: \( {36 \cdot 180 = 6480} \) kroner. Forskjellen er \( 720 \) kroner.

1P høst 2025 - Del 1 - uten hjelpemidler

Oppgave 6

5 poeng

I en by koster det 1200 kroner for en 30-dagersbillett med buss. Du kan ta bussen så mange ganger du ønsker i denne perioden.
Siri har kjøpt en 30-dagersbillett og lurer på hva prisen per busstur blir dersom hun bruker billetten 4, 8, 20 eller 30 ganger.

Oppgave 6a)

Skriv av tabellen nedenfor og fyll inn tallene som mangler.
AntallbussturerPris perbusstur482030 \begin{array}{r|r} \begin{array}{c} \text{Antall} \\ \text{bussturer} \end{array} & \begin{array}{c} \text{Pris per} \\ \text{busstur} \end{array} \\ \hline 4 & \\ 8 & \\ 20 & \\ 30 & \end{array}
Vis løsning på oppgave 6a
Svar
Prisen per busstur er 1200 kroner delt på antall turer:
Antall turerPris (kr)4300‾‾8150‾‾2060‾‾3040‾‾ \begin{array}{c|c} \text{Antall turer} & \text{Pris (kr)} \\ \hline 4 & \underline{\underline{300}} \\ 8 & \underline{\underline{150}} \\ 20 & \underline{\underline{60}} \\ 30 & \underline{\underline{40}} \end{array}
Billetten koster 1200 kroner uansett hvor mange ganger Siri tar bussen. Prisen per busstur er derfor 1200 kroner delt på antall turer.
1. Del 1200 på antall turer Prisen per busstur er: \[ \textcolor{blue}{\text{pris per tur}} = \dfrac{1200}{\text{antall turer}} \]
For de fire antallene i tabellen får vi: \[ \begin{aligned} \dfrac{1200}{4} &= \textcolor{blue}{300} & \dfrac{1200}{8} &= \textcolor{blue}{150} \\ \dfrac{1200}{20} &= \textcolor{blue}{60} & \dfrac{1200}{30} &= \textcolor{blue}{40} \end{aligned} \]Antall turer ganger pris per tur er 1200 hver gang, så størrelsene er omvendt proporsjonale: dobbelt så mange turer gir halv pris per tur.

Oppgave 6b)

Tegn en graf som viser sammenhengen mellom antall bussturer og prisen per busstur.
Vis løsning på oppgave 6b
Svar
Grafen er en kurve som synker, gjennom (4,300), (4, 300)\text{,} (8,150), (8, 150)\text{,} (20,60) (20, 60) og (30,40): (30, 40)\text{:}
y=1200x‾‾ \underline{\underline{y = \dfrac{1200}{x}}}
Vi bruker tabellen fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Prisen per tur er 1200 kroner delt på antall turer. Vi tegner punktene fra tabellen i et koordinatsystem og trekker en jevn kurve gjennom dem.
1. Skriv sammenhengen som en funksjon Med \( x \) turer er prisen per tur \( y \) kroner: \[ \textcolor{blue}{y = \dfrac{1200}{x}} \]Punktene fra a) ligger på grafen, og vi kan regne ut flere, for eksempel \( {\dfrac{1200}{10} = 120} \) og \( {\dfrac{1200}{15} = 80}\text{.} \)
2. Tegn punktene og kurven Vi setter antall turer langs x-aksen og prisen per tur langs y-aksen, tegner punktene og trekker en jevn kurve gjennom dem:
Kurven synker hele tiden: jo flere turer, desto lavere pris per tur. Den kommer nærmere og nærmere 0, men når aldri 0.
En enkeltbillett med buss koster 80 kroner.

Oppgave 6c)

Vis grafisk hvor mange ganger Siri må ta bussen for at det skal lønne seg å kjøpe en 30-dagersbillett i stedet for enkeltbilletter.
Vis løsning på oppgave 6c
Svar
Grafene skjærer hverandre i (15,80), (15, 80)\text{,} så det lønner seg når Siri tar bussen mer enn 15 ganger:
Minst 16 ganger‾‾ \underline{\underline{\text{Minst 16 ganger}}}
Vi bruker grafen fra b). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
30-dagersbilletten lønner seg når prisen per tur blir lavere enn en enkeltbillett. Vi tegner linja \( {y = 80} \) i samme koordinatsystem og ser hvor grafen ligger under den.
1. Tegn linja for enkeltbilletten I b) tegnet vi grafen til: \[ \textcolor{blue}{y = \dfrac{1200}{x}} \]
En enkeltbillett koster \( \textcolor{red}{80} \) kroner per tur, uansett hvor mange turer Siri tar. Det er den vannrette linja \( {\textcolor{red}{y = 80}}\text{,} \) som vi tegner i samme koordinatsystem:
2. Les av skjæringspunktet Grafene skjærer hverandre i \( (15, \textcolor{red}{80})\text{.} \) Det kan vi sjekke: \[ \dfrac{1200}{15} = \textcolor{red}{80} \]
Til høyre for 15 ligger kurven under linja: da koster hver tur mindre enn 80 kroner med 30-dagersbilletten.
Ved akkurat 15 turer koster det like mye, fordi \( {15 \cdot 80 = 1200} \) kroner. Billetten lønner seg altså først når enkeltbillettene til sammen koster mer enn 1200 kroner, som i videoen Oppgave 1A - Del 1 - 2P Eksamen Høst 2023. Siri må derfor ta bussen minst 16 ganger.

1P høst 2025 - Del 2 - med hjelpemidler

Oppgave 2

4 poeng

En elev har beskrevet fire situasjoner og tegnet ni grafer. Se nedenfor.
Hvilken graf beskriver situasjon A? Hvilken graf beskriver situasjon B? Hvilken graf beskriver situasjon C? Hvilken graf beskriver situasjon D?
Husk å begrunne svarene dine.
Situasjon A En dyrebestand avtar med en fast prosent hvert år.
Situasjon B Noen personer vil leie en badstue til en fast pris og fordele kostnadene likt. Jo flere som blir med, jo lavere blir prisen per person.
Situasjon C En fuglebestand økte tilnærmet eksponentielt i en periode. Deretter økte bestanden lineært, før den stabiliserte seg på et nivå.
Situasjon D Tabellen nedenfor viser priser for å sende pakker i Norge.
VektPris0–5 kg73 kroner5–10 kg135 kroner10–25 kg240 kroner \begin{array}{r|r} \text{Vekt} & \text{Pris} \\ \hline \text{0–5 kg} & \text{73 kroner} \\ \text{5–10 kg} & \text{135 kroner} \\ \text{10–25 kg} & \text{240 kroner} \end{array}
Vis løsning på oppgave 2

Svar

Grafene har samme form som situasjonene:
A: graf 4‾‾B: graf 8‾‾C: graf 2‾‾D: graf 3‾‾ \begin{aligned} &\underline{\underline{\text{A: graf 4}}} \qquad \underline{\underline{\text{B: graf 8}}} \\ &\underline{\underline{\text{C: graf 2}}} \qquad \underline{\underline{\text{D: graf 3}}} \end{aligned}
Vi ser på hvordan hver størrelse endrer seg: med en fast prosent, som en fast pris delt på flere, i tre faser eller i trinn. Så finner vi grafen som har den formen.
Metode: For hånd
1. Finn grafen til situasjon A Når bestanden avtar med en fast prosent, ganges den hvert år med den samme vekstfaktoren \( \textcolor{red}{V}\text{,} \) som er mindre enn 1, som i videoen Vekstfaktor. Med bestanden \( \textcolor{blue}{B} \) når vi begynner å telle, er bestanden etter \( x \) år: \[ y = \textcolor{blue}{B} \cdot \textcolor{red}{V}^x, \quad 0 < \textcolor{red}{V} < 1 \]Grafen starter i \( \textcolor{blue}{B} \) på y-aksen og synker først raskt, så saktere, fordi prosenten tas av et stadig mindre tall. Den når aldri 0. Det er graf 4. Graf 1 synker like mye hvert år, altså et fast antall dyr, ikke en fast prosent.
2. Finn grafen til situasjon B Med \( x \) personer er prisen per person den faste prisen \( \textcolor{blue}{k} \) delt på \( x\text{:} \) \[ y = \dfrac{\textcolor{blue}{k}}{x} \]Antall personer ganger pris per person er alltid \( \textcolor{blue}{k}\text{,} \) så størrelsene er omvendt proporsjonale: dobbelt så mange personer gir halv pris. Prisen er høy når få deler, og kommer nærmere og nærmere 0 når mange blir med. Grafen har ingen verdi for \( {x = 0}\text{,} \) og det er graf 8.
3. Finn grafen til situasjon C Grafen må ha tre deler: først eksponentiell vekst, som starter sakte og blir brattere, så en rett, stigende del, og til slutt en vannrett del der bestanden har stabilisert seg. Det er graf 2. Graf 7 har de to første delene, men flater aldri ut.
4. Finn grafen til situasjon D Prisen er den samme for alle vekter innenfor hvert intervall, og den hopper opp ved 5 kg og 10 kg. Grafen er derfor tre vannrette streker som trappetrinn, og det er graf 3. Trinnene passer med tabellen: de to første er like lange (5 kg hver), det siste er tre ganger så langt (15 kg), og høydene er 73, 135 og 240 kroner.

1P vår 2025 - Del 1 - uten hjelpemidler

Oppgave 3

3 poeng

Beskriv en praktisk situasjon der to størrelser er omvendt proporsjonale. Forklar hvorfor størrelsene er omvendt proporsjonale.
Tegn en graf som illustrerer sammenhengen mellom størrelsene. Marker tre punkter på grafen, og sett riktige koordinater på punktene.
Vis løsning på oppgave 3

Svar

Fart og tid på en tur på 120 km 120\,\text{km} er omvendt proporsjonale, fordi v⋅t=120, {v \cdot t = 120}\text{,} og grafen går for eksempel gjennom:
(40,3), (60,2) og (120,1)‾‾ \underline{\underline{(40, 3),\ (60, 2) \text{ og } (120, 1)}}
To størrelser er omvendt proporsjonale når produktet av dem er det samme hele tiden. Vi velger en tur med fast lengde, der fart ganger tid alltid er lik strekningen.
1. Beskriv situasjonen Vi skal kjøre en tur på \( 120\,\text{km}\text{.} \) Farten er \( \textcolor{blue}{v} \) km/h, og tiden turen tar, er \( \textcolor{red}{t} \) timer. Jo fortere vi kjører, desto kortere tid bruker vi.
2. Forklar hvorfor de er omvendt proporsjonale To størrelser \( x \) og \( y \) er omvendt proporsjonale når produktet av dem er et fast tall \( k\text{:} \) \[ x \cdot y = k \]
Strekningen er fart ganger tid, og den er \( 120\,\text{km} \) uansett hvor fort vi kjører: \[ \textcolor{blue}{v} \cdot \textcolor{red}{t} = 120 \]Produktet er det samme hele tiden, så farten og tiden er omvendt proporsjonale. Dobler vi farten, blir tiden halvparten så lang.
3. Regn ut tre punkter Vi deler med \( \textcolor{blue}{v} \) på begge sider og får \( {\textcolor{red}{t} = \dfrac{120}{\textcolor{blue}{v}}}\text{:} \) \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{v} = 40 \text{ gir } \textcolor{red}{t} &= \dfrac{120}{40} = 3 \\ \textcolor{blue}{v} = 60 \text{ gir } \textcolor{red}{t} &= \dfrac{120}{60} = 2 \\ \textcolor{blue}{v} = 120 \text{ gir } \textcolor{red}{t} &= \dfrac{120}{120} = 1 \end{aligned} \]
4. Tegn grafen Vi setter av punktene \( (40, 3)\text{,} \) \( (60, 2) \) og \( (120, 1) \) og trekker en jevn kurve gjennom dem:
Kurven når aldri førsteaksen, fordi tiden aldri blir \( 0\text{.} \)
Andre situasjoner er også riktige, for eksempel antall personer som deler en regning på 600 kroner likt, og beløpet hver av dem betaler.

1P høst 2024 - Del 1 - uten hjelpemidler

Oppgave 3

2 poeng

Nedenfor er det beskrevet tre situasjoner. Fullfør siste setning i hver beskrivelse ved å sette inn teksten som står i en av rutene nedenfor.
• proporsjonale størrelser • omvendt proporsjonale størrelser • verken proporsjonale eller omvendt proporsjonale størrelser
Husk å argumentere for alle tre svarene dine.
Situasjon A Det koster 2200 kroner å leie en badstue. Antallet personer som er med på å betale leien, og prisen per person er …
Situasjon B Når du kjøper brus, kan du ta tre flasker og betale for to. Antallet flasker du kjøper, og prisen du betaler for alle flaskene, er …
Situasjon C Antallet porsjoner vaffelrøre du lager, og mengden mel du trenger, er …
Vis løsning på oppgave 3

Svar

I situasjon B er størrelsene verken proporsjonale eller omvendt proporsjonale:
A: omvendt proporsjonale‾‾B: ingen av delene‾‾C: proporsjonale‾‾ \begin{aligned} &\underline{\underline{\text{A: omvendt proporsjonale}}} \\ &\underline{\underline{\text{B: ingen av delene}}} \\ &\underline{\underline{\text{C: proporsjonale}}} \end{aligned}
Før vi starter, må vi vite hva proporsjonale og omvendt proporsjonale størrelser er. Så ser vi i hver situasjon om forholdet eller produktet mellom størrelsene er fast.
1. Skriv opp hva det betyr To størrelser \( x \) og \( y \) er proporsjonale når forholdet mellom dem er fast, og omvendt proporsjonale når produktet er fast. Med et fast tall \( \textcolor{blue}{k} \) er: \[ \begin{aligned} \text{Proporsjonale: } & y = \textcolor{blue}{k} \cdot x \\ \text{Omvendt proporsjonale: } & x \cdot y = \textcolor{blue}{k} \end{aligned} \]Dobler vi \( x\text{,} \) blir \( y \) dobbelt så stor når de er proporsjonale, og halvparten så stor når de er omvendt proporsjonale.
2. Avgjør situasjon A Leien er \( \textcolor{blue}{2200} \) kroner uansett hvor mange som betaler. Antallet personer ganger prisen per person er derfor alltid det samme: \[ \text{antall} \cdot \text{pris} = \textcolor{blue}{2200} \]Dobbelt så mange personer gir halv pris, så de er omvendt proporsjonale størrelser.
3. Avgjør situasjon B Vi kaller prisen for én flaske \( p\text{.} \) Tre flasker koster like mye som to: \[ \begin{aligned} 1 \text{ flaske: } & p \\ 2 \text{ flasker: } & 2p \\ 3 \text{ flasker: } & \textcolor{red}{2p} \end{aligned} \]Prisen per flaske er ikke fast, så de er ikke proporsjonale. Flere flasker gir heller aldri lavere pris, så de er ikke omvendt proporsjonale. De er verken proporsjonale eller omvendt proporsjonale størrelser.
4. Avgjør situasjon C Hver porsjon trenger like mye mel. Med \( \textcolor{blue}{k} \) mel per porsjon er: \[ \text{mel} = \textcolor{blue}{k} \cdot \text{porsjoner} \]Dobbelt så mange porsjoner krever dobbelt så mye mel, så de er proporsjonale størrelser.

1P høst 2024 - Del 2 - med hjelpemidler

Oppgave 2

2 poeng

En lege rører ut et pulver i vann for å lage medisin til en pasient.
Han bruker 6 mg 6\,\text{mg} av pulveret per milliliter vann.
Pasienten veier 75 kg 75\,\text{kg} og skal ha 15 mg 15\,\text{mg} pulver per kilogram kroppsvekt hvert døgn, fordelt på tre like store doser.
Hvor mange milliliter av medisinen skal pasienten ha i hver dose?
Vis løsning på oppgave 2

Svar

I hver dose skal pasienten ha:
62,5 mL‾‾ \underline{\underline{62{,}5\,\text{mL}}}
Vi finner først hvor mye pulver pasienten skal ha i hver dose. Så finner vi hvor mange milliliter medisin som inneholder så mye pulver.
Metode: For hånd
1. Finn pulveret i hver dose Pasienten skal ha \( \textcolor{blue}{15}\,\text{mg} \) for hvert kilogram, og veier \( \textcolor{blue}{75}\,\text{kg}\text{.} \) Hvert døgn blir det: \[ \textcolor{blue}{15}\,\text{mg/kg} \cdot \textcolor{blue}{75}\,\text{kg} = 1125\,\text{mg} \]
Fordelt på tre like store doser: \[ \dfrac{1125\,\text{mg}}{3} = \textcolor{red}{375\,\text{mg}} \]
2. Finn antall milliliter Hver milliliter inneholder \( \textcolor{green}{6}\,\text{mg} \) pulver, så vi deler med \( \textcolor{green}{6}\text{:} \) \[ \dfrac{\textcolor{red}{375\,\text{mg}}}{\textcolor{green}{6}\,\text{mg/mL}} = 62{,}5\,\text{mL} \]

1P vår 2024 - Del 1 - uten hjelpemidler

Oppgave 3

2 poeng

Ovenfor ser du grafene til fire funksjoner f, f\text{,} g, g\text{,} p p og q. q\text{.}
• Avgjør om en eller flere av grafene viser sammenhengen mellom to størrelser som er proporsjonale.
• Avgjør om en eller flere av grafene viser sammenhengen mellom to størrelser som er omvendt proporsjonale.
Husk å argumentere for svarene dine.
Vis løsning på oppgave 3

Svar

g g og q q viser verken proporsjonale eller omvendt proporsjonale størrelser:
f: proporsjonale‾‾p: omvendt proporsjonale‾‾ \begin{aligned} &\underline{\underline{f\text{: proporsjonale}}} \\ &\underline{\underline{p\text{: omvendt proporsjonale}}} \end{aligned}
Før vi starter, må vi vite hva proporsjonale og omvendt proporsjonale størrelser er. Så leser vi av punkter på grafene og ser om forholdet eller produktet er fast.
1. Skriv opp hva det betyr To størrelser \( x \) og \( y \) er proporsjonale når forholdet mellom dem er fast, og omvendt proporsjonale når produktet er fast. Med et fast tall \( \textcolor{blue}{k} \) er: \[ \begin{aligned} \text{Proporsjonale: } & y = \textcolor{blue}{k} \cdot x \\ \text{Omvendt proporsjonale: } & x \cdot y = \textcolor{blue}{k} \end{aligned} \]Grafen til proporsjonale størrelser er derfor en rett linje gjennom origo.
2. Finn de proporsjonale Grafen til \( f \) er en rett linje gjennom origo. I punktene \( (4, 500) \) og \( (8, 1000) \) er forholdet det samme: \[ \dfrac{500}{4} = \dfrac{1000}{8} = \textcolor{blue}{125} \]Altså er \( {f(x) = \textcolor{blue}{125} \cdot x}\text{,} \) og \( f \) viser proporsjonale størrelser.
Grafen til \( g \) er også en rett linje, men den skjærer y-aksen i \( 300\text{.} \) For proporsjonale størrelser er \( {y = \textcolor{blue}{k} \cdot 0 = 0} \) når \( {x = 0}\text{,} \) så \( g \) viser ikke proporsjonale størrelser. Grafene til \( p \) og \( q \) er ikke rette linjer.
3. Finn de omvendt proporsjonale Grafen til \( p \) går gjennom \( (1, 1000)\text{,} \) \( (2, 500)\text{,} \) \( (4, 250) \) og \( (10, 100)\text{.} \) Produktet er det samme i alle fire: \[ \begin{aligned} 1 \cdot 1000 &= 2 \cdot 500 = \textcolor{blue}{1000} \\ 4 \cdot 250 &= 10 \cdot 100 = \textcolor{blue}{1000} \end{aligned} \]Altså viser \( p \) omvendt proporsjonale størrelser: dobbelt så stor \( x \) gir halvparten så stor \( y\text{.} \)
Grafen til \( q \) skjærer y-aksen i \( (0, 1000)\text{.} \) Der er produktet \( {0 \cdot 1000 = 0}\text{,} \) mens det for andre punkter på grafen ikke er \( 0\text{.} \) Produktet er ikke fast, så \( q \) viser ikke omvendt proporsjonale størrelser. \( f \) og \( g \) stiger, så de kan heller ikke være det.