Eksamensoppgaver etter tema
Øv på ett tema om gangen. Velg fag og tema, så henter vi oppgavene fra alle eksamenene vi har lagt ut. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.
Fag
Del
funksjoner
Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.
17 oppgaver i 1P om funksjoner · viser 11–17
Oppgavene
1P vår 2023 - Del 2 - med hjelpemidler
Oppgave 1
- Flere oppgaver om funksjoner,
- Flere oppgaver om modellering,
- Flere oppgaver om nullpunkt,
- Flere oppgaver om vekstfart
De siste årene har Lars bodd på Svalbard fra 1. februar til 1. oktober. Hvert år har han målt temperaturen utenfor huset sitt på ulike tidspunkt noen dager hver uke.
Han har funnet at funksjonen gitt ved
er en rimelig bra modell for gjennomsnittstemperaturen hvert døgn de månedene han bor på Svalbard, når han lar svare til 1. februar, til 1. mars, til 1. april og så videre.
Oppgave 1a)
Omtrent hvor mange døgn i perioden 1. februar–1. oktober er gjennomsnittstemperaturen over ifølge modellen?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 1a
Svar
Ifølge modellen er gjennomsnittstemperaturen over fra omtrent 25. mai til omtrent 29. august:
Temperaturen er over \( 0\,^\circ\text{C} \) der grafen til \( T \) ligger over x-aksen. Vi finner nullpunktene til \( T \) og gjør tiden mellom dem om til døgn.
Metode: Med kalkulator
1. Finn hvor fortegnet skifter
Vi regner ut \( T(x) \) for hver måned med kalkulatoren:
\[ \begin{array}{c|r} x & T(x) \\ \hline 2 & -13{,}392 \\ 3 & -15{,}872 \\ 4 & -11{,}552 \\ 5 & \textcolor{blue}{-4{,}800} \\ 6 & \textcolor{blue}{1{,}168} \\ 7 & 4{,}288 \\ 8 & \textcolor{red}{3{,}648} \\ 9 & \textcolor{red}{-0{,}512} \\ 10 & -6{,}800 \end{array} \]\( T(x) \) skifter fortegn mellom \( {x = 5} \) og \( {x = 6}\text{,} \) og mellom \( {x = 8} \) og \( {x = 9}\text{.} \) Der går grafen gjennom x-aksen, som i videoen Halveringsmetoden/Midtpunktsmetoden.
2. Finn nullpunktene mer nøyaktig
Vi regner ut \( T(x) \) tettere rundt de to stedene, først for hver tidel og så for hver hundredel, med tre desimaler:
\[ \begin{array}{c|r} x & T(x) \\ \hline 5{,}7 & -0{,}395 \\ \textcolor{blue}{5{,}77} & \textcolor{blue}{-0{,}009} \\ 5{,}78 & 0{,}045 \\ 5{,}8 & 0{,}153 \\ \hline 8{,}9 & 0{,}032 \\ \textcolor{red}{8{,}91} & \textcolor{red}{-0{,}022} \\ 9{,}0 & -0{,}512 \end{array} \]\( T(x) \) skifter fortegn mellom \( 5{,}77 \) og \( 5{,}78\text{,} \) og mellom \( 8{,}90 \) og \( 8{,}91\text{.} \) Nullpunktene er altså \( {\textcolor{blue}{x_1 \approx 5{,}77}} \) og \( {\textcolor{red}{x_2 \approx 8{,}91}}\text{,} \) der \( T(x) \) er nærmest \( 0\text{,} \) og \( {T(x) > 0} \) mellom dem.
3. Gjør om til døgn
\( {x = 5} \) er 1. mai og \( {x = 6} \) er 1. juni, og mai har 31 døgn. \( \textcolor{blue}{x_1} \) er derfor omtrent \( {0{,}77 \cdot 31 \approx 24} \) døgn etter 1. mai, rundt 25. mai. På samme måte er \( \textcolor{red}{x_2} \) omtrent \( {0{,}91 \cdot 31 \approx 28} \) døgn etter 1. august, rundt 29. august.
Vi legger sammen resten av mai, juni, juli og den delen av august som er med:
\[ \begin{aligned} &(6 - \textcolor{blue}{5{,}77}) \cdot 31 + 30 + 31 \\ &{}+ (\textcolor{red}{8{,}91} - 8) \cdot 31 \\ &\approx 7{,}1 + 30 + 31 + 28{,}2 \\ &\approx 96 \end{aligned} \]Regner vi med 30 døgn i hver måned, blir det \( {(8{,}91 - 5{,}77) \cdot 30 \approx 94} \) døgn, som også er et godt svar på «omtrent».
Metode: Med GeoGebra
1. Finn nullpunktene på grafen
Vi skriver inn \( T \) med definisjonsmengden og finner skjæringspunktene med x-aksen, som med «Skjæring mellom to objekter» i videoen Oppgave 1C - Del 2 - R1 Eksamen Høst 2025:
Skriv inn i GeoGebra:
T(x) = 0.048x^4 - 1.4x^3 + 13.36x^2 - 45.8x + 35.2, 2 <= x <= 10
Skjæring(T, xAkse)
GeoGebra gir \( {\textcolor{blue}{x_1 \approx 5{,}7716}} \) og \( {\textcolor{red}{x_2 \approx 8{,}906}}\text{,} \) og grafen ligger over x-aksen mellom dem. Gjort om til døgn som med kalkulator blir det:
\[ \begin{aligned} &(6 - \textcolor{blue}{5{,}7716}) \cdot 31 + 30 + 31 \\ &{}+ (\textcolor{red}{8{,}906} - 8) \cdot 31 \approx 96 \end{aligned} \]
Oppgave 1b)
Bestem stigningstallet til den rette linjen som går gjennom punktene og Gi en praktisk tolkning av dette stigningstallet.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 1b
Svar
Fra 1. mars til 1. juli stiger gjennomsnittstemperaturen i gjennomsnitt med per måned, ifølge modellen:
Linja går gjennom to punkter på grafen til \( T\text{.} \) Vi regner ut punktene med modellen og finner stigningstallet mellom dem.
Metode: For hånd
1. Finn stigningstallet
Stigningstallet er endringen i \( y \) delt på endringen i \( x\text{:} \)
\[ \dfrac{\Delta y}{\Delta x} = \dfrac{\textcolor{red}{y_2} - \textcolor{red}{y_1}}{\textcolor{blue}{x_2} - \textcolor{blue}{x_1}} \]Hvis du er usikker på dette, kan du se videoen Oppgave 4A - Del 2 - R1 Eksamen Høst 2025.
Punktene er \( (\textcolor{blue}{3}, \textcolor{red}{T(3)}) \) og \( (\textcolor{blue}{7}, \textcolor{red}{T(7)})\text{,} \) og kalkulatoren gir:
\[ \begin{aligned} T(\textcolor{blue}{3}) &= \textcolor{red}{-15{,}872} \\ T(\textcolor{blue}{7}) &= \textcolor{red}{4{,}288} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} \dfrac{\Delta y}{\Delta x} &= \dfrac{\textcolor{red}{4{,}288} - (\textcolor{red}{-15{,}872})}{\textcolor{blue}{7} - \textcolor{blue}{3}} \\ \dfrac{\Delta y}{\Delta x} &= \dfrac{20{,}16}{4} = 5{,}04 \end{aligned} \]
2. Tolk stigningstallet
\( {x = 3} \) er 1. mars, og \( {x = 7} \) er 1. juli. Stigningstallet er den gjennomsnittlige endringen per måned mellom de to datoene, så fra 1. mars til 1. juli øker gjennomsnittstemperaturen i gjennomsnitt med omtrent \( 5\,^\circ\text{C} \) per måned, ifølge modellen.
1P vår 2023 - Del 2 - med hjelpemidler
Oppgave 2
En dag går Aurora med jevn fart fra huset der hun bor, til postkontoret, som ligger noen kilometer unna. Hun står i kø for å hente en pakke. Når hun har fått pakken, går hun med jevn fart hjem igjen.
Hvilken av de grafiske framstillingene nedenfor beskriver best lengden av turen som en funksjon av tiden?
Husk å begrunne svaret ditt.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 2
Svar
Lengden av turen øker jevnt, står stille i køen og øker jevnt igjen:
Lengden av turen er hvor langt Aurora har gått til nå. Vi går gjennom turen del for del og ser hva grafen må gjøre i hver del.
Metode: For hånd
1. Se hva grafen må gjøre
Strekningen er fart ganger tid, som i videoen Strekning, Fart og Tid (SVT):
\[ s = \textcolor{blue}{v} \cdot t \]Med jevn fart \( \textcolor{blue}{v} \) går Aurora like langt hvert minutt. Lengden av turen øker da like mye hvert minutt, og grafen er en rett linje som stiger.
I køen er farten \( {\textcolor{blue}{v} = \textcolor{blue}{0}}\text{,} \) så lengden av turen er den samme en stund, og grafen er vannrett.
På vei hjem går hun igjen med jevn fart, og turen blir lengre. Grafen stiger som en rett linje igjen, og fordi veien hjem er like lang som veien bort, stiger den like mye som før køen.
2. Velg graf
Lengden av en tur kan aldri bli mindre, så B og D passer ikke: de går ned igjen og viser heller avstanden fra huset. A er krum, så farten er ikke jevn. Bare C stiger som en rett linje, er vannrett en stund og stiger så like mye igjen.
1P vår 2023 - Del 2 - med hjelpemidler
Oppgave 4
En bonde selger sekker med poteter.
I koordinatsystemet nedenfor ser du sammenhengen mellom vekt og pris for potetsekkene. Hvert av punktene A, B, C, D, E og F representerer en potetsekk.
Oppgave 4a)
Hvilken sekk er tyngst?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4a
Svar
D ligger lengst til høyre:
Vekten står langs x-aksen, så den tyngste sekken er punktet som ligger lengst til høyre.
Metode: For hånd
1. Sammenlign vekten
Jo lenger til høyre et punkt ligger, desto mer veier sekken. Punktet \( \textcolor{blue}{D} \) ligger lengst til høyre, litt lenger ute enn \( C\text{.} \) Sekk D er derfor tyngst.
Oppgave 4b)
Hvilke sekker koster like mye?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4b
Svar
A og C ligger like høyt:
Prisen står langs y-aksen, så to sekker som koster like mye, ligger like høyt.
Metode: For hånd
1. Sammenlign prisen
En vannrett linje gjennom \( \textcolor{blue}{A} \) går også gjennom \( \textcolor{blue}{C}\text{,} \) så de to punktene ligger like høyt. Ingen andre to punkter ligger like høyt. Sekk A og sekk C koster derfor like mye.
Oppgave 4c)
Vil det lønne seg å kjøpe sekk B eller sekk C?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4c
Svar
Potetene i sekk C koster minst per kilogram:
Det lønner seg å kjøpe sekken der potetene koster minst per kilogram. Vi sammenligner prisen per kilogram for B og C.
Metode: For hånd
1. Sammenlign pris og vekt
\( \textcolor{blue}{C} \) ligger litt høyere enn \( \textcolor{red}{B}\text{,} \) så sekk C koster litt mer. Men \( \textcolor{blue}{C} \) ligger mer enn dobbelt så langt til høyre, så sekk C veier mer enn dobbelt så mye.
2. Bruk linjer fra origo
Prisen per kilogram er prisen delt på vekten:
\[ \text{pris per kg} = \dfrac{\text{pris}}{\text{vekt}} = \dfrac{\Delta y}{\Delta x} \]Det er stigningstallet til linja fra origo gjennom punktet, som i videoen Oppgave 4A - Del 2 - R1 Eksamen Høst 2025.
Vi tegner linjene fra origo gjennom \( \textcolor{red}{B} \) og \( \textcolor{blue}{C}\text{:} \)
Linja gjennom \( \textcolor{blue}{C} \) er slakere enn linja gjennom \( \textcolor{red}{B}\text{,} \) så potetene i sekk C koster minst per kilogram. Det lønner seg derfor å kjøpe sekk C.
I to av sekkene koster potetene like mye per kilogram.
Oppgave 4d)
Hvilke sekker er dette?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4d
Svar
A og F ligger på samme linje gjennom origo:
Like mye per kilogram betyr at pris delt på vekt er det samme. Da ligger de to punktene på samme rette linje gjennom origo.
Metode: For hånd
1. Finn linja gjennom origo
For to sekker med samme pris per kilogram er pris og vekt proporsjonale:
\[ \text{pris} = k \cdot \text{vekt} \]der \( k \) er prisen per kilogram. Begge punktene ligger da på den rette linja gjennom origo med stigningstallet \( k\text{.} \)
Linja fra origo gjennom \( \textcolor{green}{A} \) går også gjennom \( \textcolor{green}{F}\text{:} \)
Ingen andre to punkter ligger på samme linje gjennom origo, så det er sekk A og sekk F som koster like mye per kilogram.
Husk å begrunne alle svarene dine.
1P høst 2022 - Del 1 - uten hjelpemidler
Oppgave 3
Ovenfor ser du grafen til en funksjon
Oppgave 3a)
Sett opp et mulig uttrykk for
Husk å forklare hvordan du tenker.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3a
Svar
Andrekoordinaten er kvadratroten av førstekoordinaten:
Vi ser på de markerte punktene og leter etter en sammenheng mellom førstekoordinaten og andrekoordinaten.
1. Se på punktene
I hvert punkt er andrekoordinaten det tallet som ganget med seg selv gir førstekoordinaten:
\[ \begin{aligned} \textcolor{red}{2} \cdot \textcolor{red}{2} &= \textcolor{blue}{4} \\ \textcolor{red}{5} \cdot \textcolor{red}{5} &= \textcolor{blue}{25} \\ \textcolor{red}{7} \cdot \textcolor{red}{7} &= \textcolor{blue}{49} \\ \textcolor{red}{9} \cdot \textcolor{red}{9} &= \textcolor{blue}{81} \\ \textcolor{red}{10} \cdot \textcolor{red}{10} &= \textcolor{blue}{100} \end{aligned} \]
Det positive tallet som ganget med seg selv gir \( \textcolor{blue}{x}\text{,} \) er kvadratroten av \( \textcolor{blue}{x}\text{:} \)
\[ \sqrt{\textcolor{blue}{x}} \cdot \sqrt{\textcolor{blue}{x}} = \textcolor{blue}{x}, \quad \sqrt{\textcolor{blue}{x}} \ge 0 \]Andrekoordinaten er altså kvadratroten av førstekoordinaten, for eksempel \( {\sqrt{\textcolor{blue}{49}} = \textcolor{red}{7}}\text{.} \)
2. Sjekk formen på grafen
Grafen starter i origo, og \( {\sqrt{0} = 0}\text{.} \) Et tall ganget med seg selv er aldri negativt, så \( \sqrt{x} \) finnes bare for \( {x \ge 0}\text{,} \) og grafen har ingen punkter til venstre for andreaksen. Den stiger bratt først og så stadig slakere, som grafen til \( \sqrt{x}\text{.} \)
Oppgave 3b)
Bestem, hvis det er mulig, og
Om du mener det ikke er mulig å bestemme én eller flere av verdiene, må du huske å argumentere for dette.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3b
Svar
finnes bare for
Vi bruker uttrykket fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Vi setter tallene inn i \( {f(x) = \sqrt{x}} \) ett for ett, og ser etter et tall som ganget med seg selv gir det vi setter inn.
1. Sett inn tallene
I a) fant vi:
\[ f(x) = \sqrt{x} \]
\( f(\textcolor{blue}{16})\text{:} \) Siden \( {\textcolor{red}{4} \cdot \textcolor{red}{4} = \textcolor{blue}{16}}\text{,} \) er \( {f(\textcolor{blue}{16}) = \sqrt{\textcolor{blue}{16}} = \underline{\textcolor{red}{4}}}\text{.} \)
\( f(\textcolor{blue}{400})\text{:} \) Grafen går ikke så langt, men uttrykket gjelder. Siden \( {\textcolor{red}{20} \cdot \textcolor{red}{20} = \textcolor{blue}{400}}\text{,} \) er \( {f(\textcolor{blue}{400}) = \underline{\textcolor{red}{20}}}\text{.} \)
\( {f\left(\textcolor{blue}{\dfrac{9}{4}}\right)}\text{:} \) To brøker ganger vi med teller ganger teller og nevner ganger nevner:
\[ \textcolor{red}{\dfrac{3}{2}} \cdot \textcolor{red}{\dfrac{3}{2}} = \dfrac{3 \cdot 3}{2 \cdot 2} = \textcolor{blue}{\dfrac{9}{4}} \]Altså er \( {f\left(\textcolor{blue}{\dfrac{9}{4}}\right) = \underline{\textcolor{red}{\dfrac{3}{2}}}}\text{.} \)
2. Se på det negative tallet
\( {f(\textcolor{blue}{-25})}\text{:} \) Et tall ganget med seg selv er aldri negativt, for pluss ganger pluss og minus ganger minus gir begge pluss. Ingen tall ganget med seg selv gir \( {\textcolor{blue}{-25}}\text{,} \) og grafen har ingen punkter til venstre for andreaksen. \( {f(-25)} \) kan derfor ikke bestemmes.
1P høst 2022 - Del 2 - med hjelpemidler
Oppgave 5
Lars har skrevet programkoden ovenfor.
Oppgave 5a)
Hva ønsker han å finne ut?
Hva blir resultatet når han kjører programmet?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 5a
Svar
Lars vil finne nullpunktet til blant de hele tallene fra 0 til 10. Programmet skriver ut:
Vi går gjennom programmet linje for linje og ser hva løkka gjør, og når programmet skriver ut noe.
Metode: For hånd
1. Les hva programmet gjør
Vi leser programmet linje for linje, slik løkka gås gjennom i videoen Oppgave 6 - Del 1 - 1T Eksamen Høst 2025. Linje 1 og 2 definerer funksjonen \( {\textcolor{blue}{f(x) = 3x - 15}}\text{.} \) Linje 4 setter \( {\textcolor{red}{x} = 0}\text{,} \) og løkka i linje 6 går så lenge \( {\textcolor{red}{x} \le 10}\text{.} \) Linje 11 øker \( \textcolor{red}{x} \) med \( 1 \) hver runde, så programmet prøver \( {\textcolor{red}{x} = 0, 1, 2, \dots, 10}\text{.} \)
Linje 8 og 9 skriver ut \( \textcolor{red}{x} \) når \( {\textcolor{blue}{f(x)} = 0}\text{.} \) Lars vil altså finne nullpunktene til \( \textcolor{blue}{f} \) blant de hele tallene fra 0 til 10.
2. Finn resultatet
Vi løser \( {\textcolor{blue}{f(x)} = 0}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} 3x - 15 &= 0 \\ 3x &= 15 \\ x &= 5 \end{aligned} \]Vi la til \( 15 \) og delte på \( 3\text{.} \) Tallet 5 ligger mellom 0 og 10, så programmet skriver ut 5, og ingen andre tall.
Oppgave 5b)
Hva vil resultatet bli om han endrer funksjonsuttrykket til
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 5b
Svar
Programmet skriver ut nullpunktene, først 2 og så 4:
Vi bruker det vi fant ut om programmet i a).
Programmet skriver ut de hele tallene fra 0 til 10 der uttrykket blir \( 0\text{.} \) Vi regner ut det nye uttrykket for hver \( x\text{,} \) slik programmet gjør.
Metode: For hånd
1. Regn ut uttrykket
Lars bytter uttrykket i linje 2. I Python betyr to stjerner etter hverandre «opphøyd i», så \( x^2 \) skrives med to stjerner. Vi går gjennom løkka som i a), linje for linje som i videoen Oppgave 6 - Del 1 - 1T Eksamen Høst 2025, og regner ut \( {f(x) = x^2 - 6x + 8} \) for \( {x = 0, 1, 2, \dots}\text{,} \) for eksempel:
\[ \begin{aligned} f(\textcolor{red}{2}) &= \textcolor{red}{2}^2 - 6 \cdot \textcolor{red}{2} + 8 \\ f(2) &= 4 - 12 + 8 = 0 \end{aligned} \]
Det gir tabellen:
\[ \begin{array}{c|r} x & f(x) \\ \hline 0 & 8 \\ 1 & 3 \\ \textcolor{red}{2} & \textcolor{red}{0} \\ 3 & -1 \\ \textcolor{red}{4} & \textcolor{red}{0} \\ 5 & 3 \\ 6 & 8 \end{array} \]Etter \( {x = 4} \) blir \( f(x) \) større og større: \( 15\text{,} \) \( 24\text{,} \) \( 35 \) og \( 48 \) for \( {x = 7} \) til \( 10\text{.} \)
2. Finn resultatet
\( {f(x) = 0} \) bare for \( {x = \textcolor{red}{2}} \) og \( {x = \textcolor{red}{4}}\text{,} \) så programmet skriver ut 2 og 4, i den rekkefølgen.
Lars endrer funksjonsuttrykket til og ser at han må gjøre noe med programmet.
Oppgave 5c)
Foreslå endringer Lars kan gjøre.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 5c
Svar
Vi bruker det vi fant ut om programmet i a).
Vi finner nullpunktene til \( {x^2 - 144} \) og ser om programmet prøver dem. Gjør det ikke det, må løkka gå over flere tall.
Metode: For hånd
1. Se hvorfor ingenting skrives ut
Med \( {f(x) = x^2 - 144} \) er \( {f(x) = 0} \) når \( {x^2 = 144}\text{.} \) Siden \( {12 \cdot 12 = 144} \) og \( {(-12) \cdot (-12) = 144}\text{,} \) er nullpunktene \( {\textcolor{red}{x = -12}} \) og \( {\textcolor{red}{x = 12}}\text{.} \)
Programmet prøver bare \( {x = 0, 1, \dots, 10}\text{,} \) så det finner ingen av dem og skriver ingenting ut.
2. Utvid intervallet
Lars må la \( x \) starte på \( {\textcolor{red}{-12}} \) eller lavere og gå til minst \( \textcolor{red}{12}\text{.} \) Vi endrer linje 4 til \( {\texttt{x = -20}} \) og linje 6 til \( {\texttt{while x <= 20:}}\text{,} \) og i linje 2 skriver vi det nye uttrykket, med to stjerner for «opphøyd i». Hele det endrede programmet, med linje 2–6 markert, står i svaret.
Går vi gjennom løkka linje for linje, som i videoen Oppgave 6 - Del 1 - 1T Eksamen Høst 2025, prøver programmet nå \( {x = -20, -19, \dots, 20} \) og skriver ut \( {\textcolor{red}{-12}} \) og \( \textcolor{red}{12}\text{.} \) Andre grenser er også riktige, så lenge \( {-12} \) og \( 12 \) er med, for eksempel \( {\texttt{x = -15}} \) og \( {\texttt{while x <= 15:}}\text{.} \)
1P vår 2022 - Del 1 - uten hjelpemidler
Oppgave 4
Siri har et stykke papp og vil lage en eske. Hun har satt opp en modell som viser volumet av esken dersom hun lager den høy
Oppgave 4a)
Hvor stort volum får esken dersom Siri lager den høy?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4a
Svar
Når esken er høy, er volumet:
Høyden er \( x\text{,} \) så vi setter inn \( {x = 5} \) i modellen og regner ut leddene hver for seg.
1. Sett inn høyden
Med \( {x = \textcolor{blue}{5}} \) er \( {\textcolor{blue}{5}^3 = 5 \cdot 5 \cdot 5 = 125} \) og \( {\textcolor{blue}{5}^2 = 25}\text{,} \) som i videoen Hva er en Potens. Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} V(\textcolor{blue}{5}) &= 4 \cdot \textcolor{blue}{5}^3 - 100 \cdot \textcolor{blue}{5}^2 + 600 \cdot \textcolor{blue}{5} \\ V(5) &= 4 \cdot 125 - 100 \cdot 25 + 3000 \\ V(5) &= 500 - 2500 + 3000 \\ V(5) &= 1000 \end{aligned} \]
Oppgave 4b)
Hva finner Siri ut dersom hun løser likningen
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4b
Svar
Siri finner hvor høy esken kan være for at volumet skal bli
\( V(x) \) er volumet når esken er \( x\,\text{cm} \) høy. Likningen spør derfor om høyden når volumet er \( 500\,\text{cm}^3\text{.} \)
1. Tolk likningen
I likningen er \( \textcolor{red}{V(x)} \) volumet i \( \text{cm}^3 \) og \( \textcolor{blue}{x} \) høyden i \( \text{cm}\text{:} \)
\[ \textcolor{red}{V(x)} = 500 \]Løser Siri den, finner hun hvilke høyder \( \textcolor{blue}{x} \) som gir esken et volum på \( 500\,\text{cm}^3\text{.} \)
2. Se hvor mange løsninger det er
Fra a) vet vi at \( {V(5) = 1000}\text{,} \) som er mer enn \( 500\text{.} \) Helt ved kantene er volumet nesten \( 0\text{,} \) fordi:
\[ \begin{aligned} V(0) &= 0 \\ V(10) &= 4000 - 10\,000 + 6000 = 0 \end{aligned} \]Volumet går altså fra nesten \( 0 \) opp over \( 500 \) og ned igjen, så det er én høyde under \( 5\,\text{cm} \) og én over \( 5\,\text{cm} \) som gir \( 500\,\text{cm}^3\text{.} \)
1P vår 2022 - Del 2 - med hjelpemidler
Oppgave 1
- Flere oppgaver om andregradsfunksjoner,
- Flere oppgaver om funksjoner,
- Flere oppgaver om modellering,
- Flere oppgaver om vekstfart
En fabrikk har en vanntank. Vannet i tanken skal tappes ut.
Anta at funksjonen gitt ved
kan brukes som en modell for hvor mange liter vann som er tappet ut av tanken minutter etter at tappingen startet.
Oppgave 1a)
Bestem Gi en praktisk tolkning av svaret.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 1a
Svar
Når tappingen starter, er ingen liter tappet ut:
\( V(0) \) er hvor mye vann som er tappet ut når tappingen starter. Vi setter inn \( {x = 0} \) i modellen.
Metode: For hånd
1. Sett inn null minutter
Med \( {x = \textcolor{blue}{0}} \) blir brøken \( 0\text{,} \) og parentesen blir \( 1\text{:} \)
\[ \begin{aligned} V(\textcolor{blue}{0}) &= 2000 - 2000 \cdot \left(1 - \dfrac{\textcolor{blue}{0}}{40}\right)^2 \\ V(0) &= 2000 - 2000 \cdot 1^2 = 0 \end{aligned} \]
2. Tolk svaret
Når tappingen starter, etter \( 0 \) minutter, er ennå ikke noe vann tappet ut av tanken.
Oppgave 1b)
Bestem verdimengden til
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 1b
Svar
øker fra til så verdimengden er:
Verdimengden er alle verdiene \( V(x) \) kan ha når \( x \) går fra \( 0 \) til \( 40\text{.} \) Vi ser hvordan \( V \) endrer seg, og finner den minste og den største verdien.
Metode: Med kalkulator
1. Se hvordan V endrer seg
Når \( x \) går fra \( 0 \) til \( 40\text{,} \) går \( {1 - \dfrac{x}{40}} \) fra \( 1 \) ned til \( 0\text{.} \) Da blir også kvadratet mindre og mindre, så vi trekker mindre og mindre fra \( 2000\text{.} \) Mer og mer vann er altså tappet ut, og \( V \) øker hele tiden.
2. Finn minste og største verdi
Den minste verdien er derfor i \( {x = 0} \) og den største i \( {x = 40}\text{.} \) Fra a) er \( {V(0) = \textcolor{blue}{0}}\text{,} \) og:
\[ \begin{aligned} V(40) &= 2000 - 2000 \cdot \left(1 - \dfrac{40}{40}\right)^2 \\ V(40) &= 2000 - 2000 \cdot 0^2 = \textcolor{red}{2000} \end{aligned} \]Etter \( 40 \) minutter er alle \( \textcolor{red}{2000} \) literne tappet ut.
Metode: Med GeoGebra
1. Tegn grafen
Vi skriver inn modellen med definisjonsmengden, og punktene i endene av grafen:
Skriv inn i GeoGebra:
V(x) = 2000 - 2000(1 - x/40)^2, 0 <= x <= 40
A = (0, V(0))
B = (40, V(40))
Grafen stiger hele veien fra \( {A = (0, \textcolor{blue}{0})} \) til \( {B = (40, \textcolor{red}{2000})}\text{,} \) så \( V \) har alle verdiene mellom \( \textcolor{blue}{0} \) og \( \textcolor{red}{2000}\text{.} \)
Oppgave 1c)
Hvor lang tid vil det ta før halvparten av vannet er tappet ut av tanken?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 1c
Svar
Halvparten av vannet, liter, er tappet ut etter omtrent 11 minutter og 43 sekunder, som avrundet til én desimal er:
Etter \( 40 \) minutter er alt vannet, \( 2000 \) liter, tappet ut. Halvparten er \( 1000 \) liter, så vi løser likningen \( {V(x) = 1000}\text{.} \)
Metode: Med kalkulator
1. Sett opp likningen
Modellen gjelder til \( {x = 40}\text{,} \) og da er vannet tappet ut. Tanken har altså \( {V(40) = 2000} \) liter, og halvparten er \( \textcolor{red}{1000} \) liter:
\[ 2000 - 2000 \cdot \left(\textcolor{blue}{1 - \dfrac{x}{40}}\right)^2 = \textcolor{red}{1000} \]
2. Løs likningen
Vi trekker fra \( 2000 \) og deler med \( {-2000} \) på begge sider:
\[ \left(\textcolor{blue}{1 - \dfrac{x}{40}}\right)^2 = 0{,}5 \]
Parentesen er positiv for \( {x < 40}\text{,} \) så vi tar kvadratroten med kalkulatoren:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{1 - \dfrac{x}{40}} &= \sqrt{0{,}5} \approx 0{,}7071 \\ \dfrac{x}{40} &\approx 0{,}2929 \\ x &\approx 40 \cdot 0{,}2929 \approx 11{,}716 \end{aligned} \]Det er 11 minutter og \( {0{,}716 \cdot 60 \approx 43} \) sekunder.
Metode: Med GeoGebra
1. Finn skjæringspunktet
Vi tegner grafen til \( V \) og linja \( {y = 1000}\text{,} \) og finner skjæringen mellom dem, som med «Skjæring mellom to objekter» i videoen Oppgave 1C - Del 2 - R1 Eksamen Høst 2025:
Skriv inn i GeoGebra:
V(x) = 2000 - 2000(1 - x/40)^2, 0 <= x <= 40
g(x) = 1000
S = Skjæring(V, g)
Skjæringspunktet er \( {S \approx (11{,}7157,\ \textcolor{red}{1000})}\text{,} \) så halvparten av vannet er tappet ut etter omtrent \( 11{,}7 \) minutter.
Oppgave 1d)
Bestem stigningstallet til den rette linjen som går gjennom punktene og Gi en praktisk tolkning av svaret.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 1d
Svar
De første 30 minuttene tappes det i gjennomsnitt ut 62,5 liter per minutt:
Vi regner ut \( V(30) \) og finner stigningstallet mellom de to punktene. Det er hvor mange liter som i gjennomsnitt tappes ut per minutt.
Metode: For hånd
1. Finn punktene
Fra a) er \( {V(0) = 0}\text{.} \) Med \( {x = 30} \) er brøken \( {\dfrac{30}{40} = \dfrac{3}{4}}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} V(30) &= 2000 - 2000 \cdot \left(1 - \dfrac{3}{4}\right)^2 \\ V(30) &= 2000 - 2000 \cdot \dfrac{1}{16} = 1875 \end{aligned} \]
2. Finn stigningstallet
Stigningstallet er endringen i \( y \) delt på endringen i \( x\text{:} \)
\[ \dfrac{\Delta y}{\Delta x} = \dfrac{\textcolor{red}{y_2} - \textcolor{red}{y_1}}{\textcolor{blue}{x_2} - \textcolor{blue}{x_1}} \]Hvis du er usikker på dette, kan du se videoen Oppgave 4A - Del 2 - R1 Eksamen Høst 2025.
Punktene er \( (\textcolor{blue}{0}, \textcolor{red}{0}) \) og \( (\textcolor{blue}{30}, \textcolor{red}{1875})\text{:} \)
\[ \dfrac{\Delta y}{\Delta x} = \dfrac{\textcolor{red}{1875} - \textcolor{red}{0}}{\textcolor{blue}{30} - \textcolor{blue}{0}} = 62{,}5 \]
3. Tolk svaret
Stigningstallet er den gjennomsnittlige endringen per minutt. De første 30 minuttene tappes det altså i gjennomsnitt ut \( 62{,}5 \) liter vann per minutt.
Oppgave 1e)
Undersøk om det noen gang vil tappes ut mer enn 105 liter vann i løpet av ett minutt.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 1e
Svar
Det tappes mest det første minuttet, liter, og mindre etter det:
Hvor mye som tappes ut i ett minutt, er hvor mye \( V \) øker det minuttet. Vi regner ut økningen minutt for minutt og ser når den er størst.
Metode: Med kalkulator
1. Regn ut de første minuttene
Det som tappes ut i det første minuttet, er \( {V(1) - V(0)}\text{.} \) Med kalkulatoren:
\[ \begin{aligned} V(1) &= 2000 - 2000 \cdot \left(\dfrac{39}{40}\right)^2 \\ V(1) &= \textcolor{red}{98{,}75} \end{aligned} \]Siden \( {V(0) = 0}\text{,} \) tappes det ut \( \textcolor{red}{98{,}75} \) liter det første minuttet.
På samme måte får vi de neste minuttene:
\[ \begin{array}{c|c} \text{Minutt} & \text{Tappet ut (L)} \\ \hline 0 \text{ til } 1 & \textcolor{red}{98{,}75} \\ 1 \text{ til } 2 & 96{,}25 \\ 2 \text{ til } 3 & 93{,}75 \\ \vdots & \vdots \\ 39 \text{ til } 40 & 1{,}25 \end{array} \]Hvert minutt tappes det ut \( 2{,}5 \) liter mindre enn minuttet før.
2. Konkluder
Det som tappes ut, minker hvert minutt helt til det siste, så det meste som tappes ut på ett minutt, er \( \textcolor{red}{98{,}75} \) liter, det første minuttet. Det er mindre enn \( 105 \) liter.
Metode: Med GeoGebra
1. Finn det som tappes per minutt
I CAS definerer vi \( V \) og funksjonen \( {h(x) = V(x + 1) - V(x)}\text{,} \) som er det som tappes ut i minuttet etter \( x \) minutter:
Skriv inn i GeoGebra:
V(x) := 2000 - 2000(1 - x/40)^2
h(x) := V(x + 1) - V(x)
h(0)
CAS gir:
\[ \begin{aligned} h(x) &= -\dfrac{5}{2}x + \dfrac{395}{4} \\ h(x) &= \textcolor{red}{98{,}75} - 2{,}5x \end{aligned} \]Det minker med \( 2{,}5 \) liter for hvert minutt, så det tappes mest i starten, \( {h(0) = \textcolor{red}{98{,}75}} \) liter. Det er aldri mer enn \( 105 \) liter.