Hopp til hovedinnholdet

Universitetseksamen etter tema

Øv på ett tema om gangen med oppgavene fra universitetseksamenene vi har lagt ut, foreløpig NTNU Matematikk 1, NTNU Matematikk 3, OsloMet Matte 2000 og OsloMet Matte 3000. Velg område og tema, så henter vi oppgavene fra alle settene. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.

Område

Emne

tallfølger

Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.

2 oppgaver i OsloMet Matte 2000 om tallfølger

Oppgavene

MEK2000 ordinær eksamen 2024

Oppgave 2

Ledda i tallfølgen y0,y1,y2,… y_0, y_1, y_2, \ldots oppfyller differenslikninga
2yn+3yn−1−2yn−2=0 2y_n + 3y_{n-1} - 2y_{n-2} = 0

Oppgave 2a)

Med utgangspunkt i startkrava
y0=1,y1=−2 y_0 = 1, \quad y_1 = -2
og differenslikninga over, bestem de tre neste ledda i følgen – altså y2, y_2\text{,} y3 y_3 og y4. y_4\text{.}
Vis løsning på oppgave 2a
Svar
y2=4,y3=−8,y4=16‾‾ \underline{\underline{y_2 = 4, \quad y_3 = -8, \quad y_4 = 16}}
Vi løser differenslikningen for \( y_n\text{.} \) Da får vi hvert ledd fra de to forrige, og vi regner ut ett ledd om gangen.
1. Løs for det nyeste leddet Vi flytter de to andre leddene over og deler på \( 2\text{:} \) \[ \begin{aligned} 2y_n &= 2\textcolor{blue}{y_{n-2}} - 3\textcolor{red}{y_{n-1}} \\ y_n &= \textcolor{blue}{y_{n-2}} - \dfrac{3}{2}\textcolor{red}{y_{n-1}} \end{aligned} \]
Hvert nytt ledd er altså leddet to plasser før, i blått, minus \( \dfrac{3}{2} \) ganger leddet rett før, i rødt.
2. Regn ut ett ledd om gangen Vi starter med \( {\textcolor{blue}{y_0 = 1}} \) og \( {\textcolor{red}{y_1 = -2}}\text{,} \) og bruker hvert nytt ledd i neste linje: \[ \begin{aligned} y_2 &= \textcolor{blue}{1} - \dfrac{3}{2} \cdot (\textcolor{red}{-2}) = 1 + 3 = 4 \\ y_3 &= \textcolor{blue}{-2} - \dfrac{3}{2} \cdot \textcolor{red}{4} = -2 - 6 = -8 \\ y_4 &= \textcolor{blue}{4} - \dfrac{3}{2} \cdot (\textcolor{red}{-8}) = 4 + 12 = 16 \end{aligned} \]

Oppgave 2b)

Vis hvordan vi kan komme fram til at den generelle løsninga av differenslikninga er
yn=A(−2)n+B(12)n y_n = A(-2)^n + B\left(\dfrac{1}{2}\right)^n
Bestem så den løsninga som oppfyller startkrava fra a).
Vis løsning på oppgave 2b
Svar
Røttene r=−2 {r = -2} og r=12 {r = \dfrac{1}{2}} gir den generelle løsningen, og startkravene fra a) gir:
A=1,B=0,yn=(−2)n‾‾ \underline{\underline{A = 1, \quad B = 0, \quad y_n = (-2)^n}}
Vi prøver med en løsning på formen \( {y_n = r^n}\text{.} \) Det gir en andregradslikning for \( r\text{,} \) og de to røttene gir den generelle løsningen. Startkravene bestemmer så \( A \) og \( B\text{.} \)
1. Prøv med en potens Vi setter \( {y_n = r^n} \) med \( r \ne 0 \) inn i differenslikningen: \[ 2r^n + 3r^{n-1} - 2r^{n-2} = 0 \]
Vi deler på \( {r^{n-2}}\text{,} \) som ikke er \( 0\text{,} \) og får den karakteristiske likningen: \[ 2r^2 + 3r - 2 = 0 \]
2. Løs den karakteristiske likningen abc-formelen forteller oss at: \[ r = \dfrac{-\textcolor{red}{b} \pm \sqrt{\textcolor{red}{b}^2 - 4\textcolor{blue}{a}\textcolor{green}{c}}}{2\textcolor{blue}{a}} \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Andregradslikninger & abc-formelen.
Her er \( {\textcolor{blue}{a} = \textcolor{blue}{2}}\text{,} \) \( {\textcolor{red}{b} = \textcolor{red}{3}} \) og \( {\textcolor{green}{c} = \textcolor{green}{-2}}\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} r &= \dfrac{-\textcolor{red}{3} \pm \sqrt{\textcolor{red}{3}^2 - 4 \cdot \textcolor{blue}{2} \cdot (\textcolor{green}{-2})}}{2 \cdot \textcolor{blue}{2}} \\ &= \dfrac{-3 \pm \sqrt{25}}{4} = \dfrac{-3 \pm 5}{4} \end{aligned} \]
Det gir oss de to røttene: \[ r = -2 \quad \text{eller} \quad r = \dfrac{1}{2} \]
3. Sett sammen den generelle løsningen Både \( {(-2)^n} \) og \( {\left(\dfrac{1}{2}\right)^n} \) løser altså likningen. Den er lineær med høyreside \( 0\text{,} \) så konstanter ganger løsninger, lagt sammen, er også en løsning: \[ y_n = A(-2)^n + B\left(\dfrac{1}{2}\right)^n \]
Startverdiene \( y_0 \) og \( y_1 \) bestemmer hele følgen, og med de to konstantene kan vi treffe hvilke startverdier som helst. Derfor er dette den generelle løsningen.
4. Bruk startkravene Med \( {n = 0} \) og \( {n = 1} \) gir startkravene fra a): \[ \begin{aligned} y_0 &= A + B = 1 \\ y_1 &= -2A + \dfrac{1}{2}B = -2 \end{aligned} \]
Den første likningen gir \( {B = 1 - A}\text{.} \) Vi setter det inn i den andre og ganger med \( 2\text{:} \) \[ \begin{aligned} -4A + (1 - A) &= -4 \\ -5A &= -5 \\ A = 1, \quad B &= 0 \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ y_n = 1 \cdot (-2)^n + 0 \cdot \left(\dfrac{1}{2}\right)^n = (-2)^n \]
Kontroll: \( {(-2)^2 = 4}\text{,} \) \( {(-2)^3 = -8} \) og \( {(-2)^4 = 16}\text{,} \) det samme som i a).

Oppgave 2c)

Vi ser nå bort fra startkrava og tenker oss at A A og B, B\text{,} i utgangspunktet, kan ha hvilke verdier som helst.
Hvilke eventuelle krav må vi stille til de ukjente konstantene A A og/eller B B for at rekka
∑n=0∞yn \sum_{n=0}^{\infty} y_n
skal konvergere?
Når rekka konvergerer, hva konvergerer den mot?
Vis løsning på oppgave 2c
Svar
Rekka konvergerer bare når A=0, {A = 0}\text{,} og da for alle B: B\text{:}
A=0,∑n=0∞yn=2B‾‾ \underline{\underline{A = 0, \qquad \sum_{n=0}^{\infty} y_n = 2B}}
Selv om du ikke fikk til b), kan du løse denne: den generelle løsningen står i oppgaveteksten til b).
Leddene er en sum av to geometriske følger, med kvotient \( {-2} \) og \( \dfrac{1}{2}\text{.} \) Vi ser hva hver av dem gjør når \( n \) vokser, og summerer så som en geometrisk rekke.
1. Se på leddene I oppgaveteksten til b) står det at leddene er: \[ y_n = \textcolor{red}{A(-2)^n} + \textcolor{blue}{B\left(\dfrac{1}{2}\right)^n} \]
Når \( n \) vokser, går det andre leddet mot \( 0\text{.} \) Er \( A \ne 0\text{,} \) vokser derimot det første leddet i tallverdi: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{B\left(\dfrac{1}{2}\right)^n} &\to 0 \\ \left|\textcolor{red}{A(-2)^n}\right| &= |A| \cdot 2^n \to \infty \end{aligned} \]
Går leddene mot uendelig i tallverdi, divergerer rekka, som i videoen Konvergens & divergens intro: \[ |y_n| \to \infty \;\Rightarrow\; \sum_{n=0}^{\infty} y_n \text{ divergerer} \]
Kravet er derfor: \[ A = 0 \]
2. Summer den geometriske rekka Med \( {A = 0} \) er rekka geometrisk, med første ledd \( {\textcolor{blue}{a_1} = y_0 = \textcolor{blue}{B}} \) og kvotient \( {\textcolor{green}{k} = \textcolor{green}{\dfrac{1}{2}}}\text{.} \) Leddene er: \[ \textcolor{blue}{B} + \textcolor{blue}{B} \cdot \textcolor{green}{\dfrac{1}{2}} + \textcolor{blue}{B} \cdot \left(\textcolor{green}{\dfrac{1}{2}}\right)^2 + \ldots \]
Summen av en uendelig geometrisk rekke med \( {|\textcolor{green}{k}| < 1} \) er, som i videoen Geometrisk rekke test: \[ S = \dfrac{\textcolor{blue}{a_1}}{1 - \textcolor{green}{k}} \]
Her er \( {|\textcolor{green}{k}| = \dfrac{1}{2} < 1}\text{,} \) så rekka konvergerer for alle \( B\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi: \[ \sum_{n=0}^{\infty} y_n = \dfrac{\textcolor{blue}{B}}{1 - \textcolor{green}{\dfrac{1}{2}}} = 2B \]

MEK2000 konteeksamen 2023

Oppgave 3

For differenslikningen og startkravet under: Finn en eksplisitt formel for xn. x_n\text{.}
xn+1−2xn=1,x0=1 x_{n+1} - 2x_n = 1, \quad x_0 = 1
Vis løsning på oppgave 3

Svar

xn=2n+1−1‾‾ \underline{\underline{x_n = 2^{n+1} - 1}}
Likningen er lineær med konstant høyreside. Vi løser den homogene likningen, legger til en konstant løsning og bruker startkravet til slutt.
1. Løs den homogene likningen En lineær differenslikning løses i to deler. Den generelle løsningen er summen av den homogene løsningen og én partikulær løsning: \[ x_n = \textcolor{blue}{x_n^{(h)}} + \textcolor{red}{x_n^{(p)}} \]
Den homogene likningen har \( 0 \) på høyre side: \[ x_{n+1} - 2x_n = 0 \]
Vi prøver \( {x_n = r^n} \) med \( r \ne 0 \) og får den karakteristiske likningen: \[ \begin{aligned} r^{n+1} - 2r^n &= 0 \\ r^n(r - 2) &= 0 \\ r &= 2 \end{aligned} \]
Hvert ledd er altså det forrige ganget med \( 2\text{.} \) Det er en geometrisk følge med kvotient \( 2\text{,} \) som i videoen Geometriske rekker intro, så for en konstant \( C\text{:} \) \[ \textcolor{blue}{x_n^{(h)}} = \textcolor{blue}{C \cdot 2^n} \]
2. Finn en partikulær løsning Høyresiden er konstant, så vi prøver med en konstant \( {\textcolor{red}{x_n^{(p)}} = A}\text{.} \) Da er også \( {x_{n+1}^{(p)} = A}\text{:} \) \[ \begin{aligned} A - 2A &= 1 \\ A &= -1 \end{aligned} \]Det virker fordi \( 1 \) ikke er en rot i den karakteristiske likningen.
Slår vi dette sammen, får vi den generelle løsningen: \[ x_n = \textcolor{blue}{C \cdot 2^n} \textcolor{red}{- 1} \]
3. Bruk startkravet Med \( {n = 0} \) er \( {2^0 = 1}\text{,} \) så startkravet gir: \[ \begin{aligned} x_0 = C \cdot 2^0 - 1 &= 1 \\ C - 1 &= 1 \\ C &= 2 \end{aligned} \]
Det gir oss: \[ x_n = 2 \cdot 2^n - 1 = 2^{n+1} - 1 \]
Kontroll: Likningen gir \( {x_1 = 2 \cdot 1 + 1 = 3} \) og \( {x_2 = 2 \cdot 3 + 1 = 7}\text{,} \) og formelen gir \( {2^2 - 1 = 3} \) og \( {2^3 - 1 = 7}\text{.} \)