Hopp til hovedinnholdet

Universitetseksamen etter tema

Øv på ett tema om gangen med oppgavene fra universitetseksamenene vi har lagt ut, foreløpig NTNU Matematikk 1, NTNU Matematikk 3, OsloMet Matte 2000 og OsloMet Matte 3000. Velg område og tema, så henter vi oppgavene fra alle settene. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.

Område

Emne

delvis integrasjon

Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.

2 oppgaver i OsloMet Matte 2000 om delvis integrasjon

Oppgavene

MEK2000 konteeksamen 2023

Oppgave 6

Oppgave 6a)

Avgjør om denne rekken konvergerer:
∑n=1∞1n3+1 \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1}{\sqrt{n^3 + 1}}
Vis løsning på oppgave 6a
Svar
Leddene er mindre enn leddene i p-rekken med p=32>1: {p = \dfrac{3}{2} > 1}\text{:}
Rekken konvergerer‾‾ \underline{\underline{\text{Rekken konvergerer}}}
For store \( n \) ligner leddene på \( \dfrac{1}{n^{3/2}}\text{.} \) Vi sammenligner derfor med p-rekken med \( {p = \dfrac{3}{2}}\text{.} \)
1. Sammenlign leddene Fjerner vi \( 1 \) under rottegnet, blir nevneren mindre: \[ \sqrt{n^3 + 1} > \sqrt{n^3} = n^{\tfrac{3}{2}} \]
En mindre nevner gir en større brøk, så for alle \( {n \ge 1}\text{:} \) \[ 0 < \dfrac{1}{\sqrt{n^3 + 1}} < \textcolor{blue}{\dfrac{1}{n^{3/2}}} \]
2. Bruk p-rekketesten P-rekketesten forteller oss at: \[ \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1}{n^p} \text{ konvergerer når } p > 1 \]Den ser du i videoen Integraltest & P-rekker.
Her er \( {p = \dfrac{3}{2} > 1}\text{,} \) så: \[ \sum_{n=1}^{\infty} \textcolor{blue}{\dfrac{1}{n^{3/2}}} \text{ konvergerer} \]
3. Bruk sammenligningstesten Sammenligningstesten forteller oss at, for rekker med positive ledd: \[ \begin{aligned} &0 < a_n \le \textcolor{blue}{b_n} \text{ og } \sum \textcolor{blue}{b_n} \text{ konvergerer} \\ &\Rightarrow \ \sum a_n \text{ konvergerer} \end{aligned} \]Det ser du i videoen Sammenligning & P-rekker Oppgave2.
Her er \( {a_n = \dfrac{1}{\sqrt{n^3 + 1}}} \) og \( {\textcolor{blue}{b_n} = \textcolor{blue}{\dfrac{1}{n^{3/2}}}}\text{,} \) og begge kravene holder. Det gir oss: \[ \sum_{n=1}^{\infty} \dfrac{1}{\sqrt{n^3 + 1}} \text{ konvergerer} \]

Oppgave 6b)

Vis at Fourier-rekken for den periodiske funksjonen
f(t)=∣t∣fort∈[−π,π)ogf(t+2π)=f(t) \begin{aligned} &f(t) = |t| \quad \text{for} \quad t \in [-\pi, \pi) \\ &\text{og} \quad f(t + 2\pi) = f(t) \end{aligned}
er
S(t)=π2−4π∑n=0∞1(2n+1)2⋅cos⁡((2n+1)t) \begin{aligned} S(t) = \dfrac{\pi}{2} &- \dfrac{4}{\pi}\sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{1}{(2n+1)^2} \\ &\cdot \cos\big((2n+1)t\big) \end{aligned}
Hva konvergerer denne rekken mot når t=π? {t = \pi}\text{?}
Vis løsning på oppgave 6b
Svar
f f er like, så rekken har bare cosinusledd, og f f er kontinuerlig i t=π: {t = \pi}\text{:}
S(t)=π2−4π∑n=0∞1(2n+1)2⋅cos⁡((2n+1)t)‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} S(t) = \dfrac{\pi}{2} &- \dfrac{4}{\pi}\sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{1}{(2n+1)^2} \\ &\cdot \cos\big((2n+1)t\big) \end{aligned}}}
S(π)=π‾‾ \underline{\underline{S(\pi) = \pi}}
Funksjonen er like, så rekken har bare cosinusledd. Vi regner ut koeffisientene med delvis integrasjon og ser at grafen er sammenhengende i \( {t = \pi}\text{.} \)
1. Tegn en skisse Vi tegner \( f \) først. På \( {[-\pi, \pi)} \) er grafen en V, og den gjentar seg med periode \( 2\pi\text{:} \)
Grafen er symmetrisk om den loddrette aksen, så \( f \) er en like funksjon: \[ f(-t) = f(t) \]
2. Skriv opp fourierrekken Fourierrekken til en funksjon med periode \( 2\pi \) er: \[ \begin{aligned} S(t) = \dfrac{\textcolor{blue}{a_0}}{2} &+ \sum_{n=1}^{\infty}\Big(\textcolor{red}{a_n}\cos(nt) \\ &+ b_n\sin(nt)\Big) \end{aligned} \]
Koeffisientene er: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{a_n} &= \dfrac{1}{\pi}\int_{-\pi}^{\pi} f(t)\cos(nt)\,dt \\ b_n &= \dfrac{1}{\pi}\int_{-\pi}^{\pi} f(t)\sin(nt)\,dt \end{aligned} \]
Over et symmetrisk intervall gjelder: \[ \begin{aligned} g \text{ odde:} \quad \int_{-\pi}^{\pi} g(t)\,dt &= 0 \\ g \text{ like:} \quad \int_{-\pi}^{\pi} g(t)\,dt &= 2\int_{0}^{\pi} g(t)\,dt \end{aligned} \]
\( f \) og cosinus er like og sinus er odde, så \( f(t)\sin(nt) \) er odde og \( f(t)\cos(nt) \) like. På \( [0, \pi] \) er \( {f(t) = t}\text{.} \) Det gir oss: \[ b_n = 0, \qquad \textcolor{red}{a_n} = \dfrac{2}{\pi}\int_{0}^{\pi} t\cos(nt)\,dt \]
3. Regn ut den første koeffisienten Med \( {n = 0} \) er \( {\cos 0 = 1}\text{:} \) \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a_0} &= \dfrac{2}{\pi}\int_{0}^{\pi} t\,dt = \dfrac{2}{\pi}\left[\dfrac{t^2}{2}\right]_{0}^{\pi} \\ &= \dfrac{2}{\pi} \cdot \dfrac{\pi^2}{2} = \textcolor{blue}{\pi} \end{aligned} \]
4. Regn ut de andre koeffisientene For \( {n \ge 1} \) bruker vi delvis integrasjon. Den forteller oss at: \[ \int u\,v'\,dt = u\,v - \int u'\,v\,dt \]Hvis du er usikker på metoden, kan du se videoen Delvis integrasjon.
Her er: \[ \begin{aligned} u &= t & u' &= 1 \\ v' &= \cos(nt) & v &= \dfrac{\sin(nt)}{n} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} &\int_{0}^{\pi} t\cos(nt)\,dt \\ &= \left[\dfrac{t\sin(nt)}{n}\right]_{0}^{\pi} - \int_{0}^{\pi} \dfrac{\sin(nt)}{n}\,dt \\ &= 0 + \left[\dfrac{\cos(nt)}{n^2}\right]_{0}^{\pi} = \dfrac{\cos(n\pi) - 1}{n^2} \end{aligned} \]
Her brukte vi at \( {\sin(n\pi) = 0}\text{,} \) og at \( {-\dfrac{\cos(nt)}{n}} \) er en antiderivert til \( \sin(nt)\text{,} \) så minuset foran integralet blir pluss.
Med \( {\cos(n\pi) = (-1)^n} \) gir det oss: \[ \textcolor{red}{a_n} = \dfrac{2}{\pi} \cdot \dfrac{(-1)^n - 1}{n^2} \]
For partall \( n \) er telleren \( 0\text{,} \) og for oddetall \( n \) er den \( {-2}\text{:} \) \[ \textcolor{red}{a_n} = \begin{cases} 0, & n \text{ partall} \\ -\dfrac{4}{\pi n^2}, & n \text{ oddetall} \end{cases} \]
5. Sett sammen rekken Bare oddetallene gir ledd. Vi skriver dem som \( {2n + 1} \) med \( {n = 0, 1, 2, \ldots}\text{,} \) så: \[ \textcolor{red}{a_{2n+1}} = -\dfrac{4}{\pi(2n+1)^2} \]
Plugger vi inn \( \textcolor{blue}{a_0} \) og \( {\textcolor{red}{a_{2n+1}}} \) og trekker \( {-\dfrac{4}{\pi}} \) utenfor summen, får vi: \[ \begin{aligned} S(t) = \dfrac{\textcolor{blue}{\pi}}{2} &- \dfrac{4}{\pi}\sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{1}{(2n+1)^2} \\ &\cdot \cos\big((2n+1)t\big) \end{aligned} \]
6. Finn hva rekken konvergerer mot Er \( f \) periodisk og stykkevis glatt, som her, konvergerer fourierrekken mot \( f(t) \) der \( f \) er kontinuerlig. Der \( f \) hopper, konvergerer den mot gjennomsnittet av grenseverdiene fra venstre og høyre: \[ S(t) = \dfrac{f(t^-) + f(t^+)}{2} \]
Skissen viser at grafen henger sammen i \( {t = \pi}\text{,} \) som i videoen Hva er en kontinuerlig funksjon. Fra venstre går \( |t| \) mot \( \pi\text{,} \) og fra høyre starter neste periode i \( {f(-\pi) = \pi}\text{:} \) \[ S(\pi) = \dfrac{\pi + \pi}{2} = \pi \]

MEK2000 ordinær eksamen 2019

Oppgave 4

Funksjonen f f er definert ved uttrykket
f(t)=t2−π t+π0≤t≤π f(t) = t^2 - \pi\,t + \pi \qquad 0 \le t \le \pi
Vi ønsker å bestemme en fourier-sinusrekke som representerer funksjonen f. f\text{.}

Oppgave 4a)

Skisser grafen til den odde halvperiodiske utvidelsen til f f i intervallet −3π≤t<3π. {-3\pi \le t < 3\pi}\text{.} Regn ut summen av fourier-sinusrekka når t=2π−1 {t = 2\pi - 1} og når t=2π. {t = 2\pi}\text{.}
Vis løsning på oppgave 4a
Svar
Skissen står i løsningen, og summen av sinusrekka er:
t=2π−1: −1t=2π: 0‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} t = 2\pi - 1&: \ -1 \\ t = 2\pi&: \ 0 \end{aligned}}}
Sinusrekka til \( f \) er fourierrekka til den odde utvidelsen, som har periode \( 2\pi\text{.} \) Vi tegner utvidelsen og finner summen med regelen for hva rekka konvergerer mot.
1. Lag den odde utvidelsen En funksjon \( g \) er odde når grafen er speilet gjennom origo: \[ g(-t) = -g(t) \]
Den odde halvperiodiske utvidelsen \( g \) er \( f \) på \( (0, \pi)\text{,} \) speilet på \( {(-\pi, 0)}\text{,} \) og gjentatt med periode \( 2\pi\text{:} \) \[ g(t) = \begin{cases} f(t), & 0 < t < \pi \\ -f(-t), & -\pi < t < 0 \end{cases} \]
Vi regner ut noen verdier av \( f \) til skissen: \[ \begin{aligned} f(0) &= 0 - 0 + \pi = \pi \\ f(\pi) &= \pi^2 - \pi^2 + \pi = \pi \\ f\left(\dfrac{\pi}{2}\right) &= \dfrac{\pi^2}{4} - \dfrac{\pi^2}{2} + \pi = \pi - \dfrac{\pi^2}{4} \end{aligned} \]
\( f \) er altså en parabel som starter og slutter i \( \pi\text{,} \) med bunnpunkt midt i intervallet. Siden \( {\pi < 4}\text{,} \) er \( {\dfrac{\pi^2}{4} < \pi}\text{,} \) så bunnpunktet ligger over \( {t\text{-aksen.}} \)
2. Tegn grafen På hvert intervall der \( g \) er speilet, ligger buen under \( {t\text{-aksen,}} \) og i hvert multiplum av \( \pi \) hopper grafen mellom \( {-\pi} \) og \( \pi\text{:} \)
3. Finn summen der grafen er sammenhengende Vi kaller summen av sinusrekka \( S(t)\text{.} \) Der \( g \) er kontinuerlig, er \( {S(t) = g(t)}\text{.} \) Der \( g \) har et sprang, er summen gjennomsnittet av grenseverdiene fra venstre og høyre: \[ S(t) = \dfrac{\textcolor{blue}{g(t^-)} + \textcolor{red}{g(t^+)}}{2} \]Et sprang er der grafen hopper, som i det første eksempelet i videoen Hva er en kontinuerlig funksjon.
\( {2\pi - 1} \) ligger inni intervallet \( (\pi, 2\pi)\text{,} \) der \( g \) er kontinuerlig. Vi går én periode tilbake, til \( {-1}\text{,} \) og bruker at \( g \) er odde: \[ \begin{aligned} S(2\pi - 1) &= g(-1) \\ &= -f(1) \\ &= -(1^2 - \pi \cdot 1 + \pi) \\ &= -1 \end{aligned} \]
4. Finn summen i spranget I \( {t = 2\pi} \) hopper \( g \) fra \( {-\pi} \) til \( \pi\text{,} \) akkurat som i \( {t = 0}\text{:} \) \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{g(2\pi^-)} &= \textcolor{blue}{-f(0) = -\pi} \\ \textcolor{red}{g(2\pi^+)} &= \textcolor{red}{f(0) = \pi} \end{aligned} \]
Gjennomsnittet er: \[ S(2\pi) = \dfrac{\textcolor{blue}{-\pi} + \textcolor{red}{\pi}}{2} = 0 \]
Kontroll: Hvert ledd i sinusrekka har faktoren \( {\sin(2\pi n) = 0}\text{,} \) så summen i \( {t = 2\pi} \) må bli \( 0\text{.} \)

Oppgave 4b)

Sett opp beregningsklare uttrykk for koeffisientene til fourier-sinusrekka til f. f\text{.} Hvilken integrasjonsteknikk ville du ha brukt for å regne ut koeffisientene?
Vis løsning på oppgave 4b
Svar
Koeffisientene, som vi regner ut med delvis integrasjon to ganger, er:
bn=2π∫0π(t2−πt+π)sin⁡(nt)dt‾‾ \underline{\underline{b_n = \dfrac{2}{\pi} \int_0^{\pi} (t^2 - \pi t + \pi) \sin(nt) dt}}
Koeffisientene i en sinusrekke er integraler av \( f \) ganget med sinus. Vi setter inn \( f \) og intervallet, og ser hvilken teknikk integralet trenger.
1. Skriv opp formelen Sinusrekka til en funksjon på \( {0 \le t \le \textcolor{blue}{L}} \) er: \[ \sum_{n=1}^{\infty} b_n \sin\left(\dfrac{n\pi t}{\textcolor{blue}{L}}\right) \]
Koeffisientene er: \[ b_n = \dfrac{2}{\textcolor{blue}{L}} \int_0^{\textcolor{blue}{L}} \textcolor{red}{f(t)} \sin\left(\dfrac{n\pi t}{\textcolor{blue}{L}}\right) dt \]
Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{L} &= \textcolor{blue}{\pi} \\ \textcolor{red}{f(t)} &= \textcolor{red}{t^2 - \pi t + \pi} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, blir \( {\dfrac{n\pi t}{\textcolor{blue}{\pi}} = nt}\text{,} \) og vi får for \( {n = 1, 2, 3, \ldots}\text{:} \) \[ b_n = \dfrac{2}{\textcolor{blue}{\pi}} \int_0^{\textcolor{blue}{\pi}} \textcolor{red}{(t^2 - \pi t + \pi)} \sin(nt)\,dt \]Dette er beregningsklart: det som står igjen, er å regne ut integralet.
2. Velg integrasjonsteknikk Integranden er et polynom ganget med \( \sin(nt)\text{.} \) Da bruker vi delvis integrasjon, som forteller oss at: \[ \int \textcolor{red}{u}\,\textcolor{green}{v'}\,dt = \textcolor{red}{u}\,\textcolor{green}{v} - \int \textcolor{red}{u'}\,\textcolor{green}{v}\,dt \]Hvis du er usikker på metoden, kan du se eksempelet med \( \int x \sin x\,dx \) i videoen Delvis integrasjon.
Vi velger polynomet som \( \textcolor{red}{u}\text{,} \) siden det blir enklere når vi deriverer det. Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{u} &= \textcolor{red}{t^2 - \pi t + \pi} \\ \textcolor{red}{u'} &= \textcolor{red}{2t - \pi} \\ \textcolor{green}{v'} &= \textcolor{green}{\sin(nt)} \\ \textcolor{green}{v} &= \textcolor{green}{-\dfrac{\cos(nt)}{n}} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} &\int \textcolor{red}{(t^2 - \pi t + \pi)}\,\textcolor{green}{\sin(nt)}\,dt \\ &= \textcolor{red}{(t^2 - \pi t + \pi)} \cdot \textcolor{green}{\left(-\dfrac{\cos(nt)}{n}\right)} \\ &\quad - \int \textcolor{red}{(2t - \pi)} \cdot \textcolor{green}{\left(-\dfrac{\cos(nt)}{n}\right)}\,dt \end{aligned} \]
Rydder vi fortegnene, får vi: \[ \begin{aligned} &\int (t^2 - \pi t + \pi)\sin(nt)\,dt \\ &= -(t^2 - \pi t + \pi)\,\dfrac{\cos(nt)}{n} \\ &\quad + \int (2t - \pi)\,\dfrac{\cos(nt)}{n}\,dt \end{aligned} \]
Integralet som står igjen, har polynomet \( {\textcolor{red}{2t - \pi}}\text{.} \) Vi bruker derfor delvis integrasjon én gang til. Da er polynomet derivert to ganger blitt konstanten \( 2\text{,} \) og integralet av \( 2 \) ganget med sinus eller cosinus regner vi ut direkte.