Universitetseksamen etter tema
Øv på ett tema om gangen med oppgavene fra universitetseksamenene vi har lagt ut, foreløpig NTNU Matematikk 1, NTNU Matematikk 3, OsloMet Matte 2000 og OsloMet Matte 3000. Velg område og tema, så henter vi oppgavene fra alle settene. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.
Område
Emne
delt forskrift
Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.
3 oppgaver i OsloMet Matte 2000 om delt forskrift
Oppgavene
Oppgave 3
- Flere oppgaver om delt forskrift,
- Flere oppgaver om interpolasjon,
- Flere oppgaver om kontinuitet,
- Flere oppgaver om polynomer
Uttrykket for funksjonen har fem ukjente parametrer:
Funksjonen skal interpolere de tre punkta
på en slik måte at både og er kontinuerlige på hele intervallet
Oppgave 3a)
Lag ei skisse av grafen til
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3a
Svar
Grafen er sammenhengende og har ingen knekk i
På \( [1, 2) \) er grafen en rett linje, og på \( [2, 4] \) en parabel. Vi finner stigningen til linjen, og så hvordan parabelen må gå når den fortsetter med samme stigning.
1. Finn stigningen til linjen
Der funksjonen skifter uttrykk, må de to uttrykkene gi samme verdi for at \( f \) skal være kontinuerlig, som i videoen Hva er en kontinuerlig funksjon. Linjen går derfor fra \( (1, 3) \) helt fram til \( (2, 5)\text{,} \) og stigningstallet er:
\[ \textcolor{blue}{b_0} = \dfrac{5 - 3}{2 - 1} = \textcolor{blue}{2} \]
2. Finn formen på parabelen
At \( f'(x) \) er kontinuerlig, betyr at parabelen starter i \( (2, 5) \) med samme stigning som linjen, som for kvadratiske spliner i videoen Hva er spliner?. Men den skal ende lavere, i \( (4, 4)\text{:} \)
\[ \begin{aligned} f'(2) &= \textcolor{blue}{2} > 0 \\ f(4) &= 4 < 5 = f(2) \end{aligned} \]
Parabelen stiger altså fra \( (2, 5)\text{,} \) men må snu for å komme ned til \( (4, 4)\text{.} \) Den har derfor et toppunkt mellom \( {x = 2} \) og \( {x = 4}\text{,} \) og en parabel har bare ett, så etter toppen synker den hele veien ned til \( (4, 4)\text{.} \)
3. Tegn grafen
Vi tegner linjen og parabelen, uten knekk i \( (2, 5)\text{:} \)
Oppgave 3b)
Ut fra de gitte krava, still opp likninger som bestemmer de fem koeffisientene og
Du skal ikke løse disse likningene, bare sette dem opp.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3b
Svar
De fem likningene er:
Fem ukjente trenger fem likninger. Punktene gir fire, fordi \( (2, 5) \) skal ligge på begge delene. Kravet om at \( f'(x) \) er kontinuerlig i \( {x = 2} \) gir den femte.
1. Sett inn de tre punktene
Linjen, i blått, går gjennom \( (1, 3) \) og ender i \( (2, 5)\text{,} \) fordi \( f \) er kontinuerlig i \( {x = 2}\text{.} \) Parabelen, i rødt, går gjennom \( (2, 5) \) og \( (4, 4)\text{.} \) Vi setter inn punktene, som i videoen Kvadratisk spline:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{b_0 \cdot 1 + c_0} &= 3 \\ \textcolor{blue}{b_0 \cdot 2 + c_0} &= 5 \\ \textcolor{red}{a_1 \cdot 2^2 + b_1 \cdot 2 + c_1} &= 5 \\ \textcolor{red}{a_1 \cdot 4^2 + b_1 \cdot 4 + c_1} &= 4 \end{aligned} \]
Rydder vi opp, får vi:
\[ \begin{aligned} b_0 + c_0 &= 3 \\ 2b_0 + c_0 &= 5 \\ 4a_1 + 2b_1 + c_1 &= 5 \\ 16a_1 + 4b_1 + c_1 &= 4 \end{aligned} \]
2. Krev lik derivert i skjøten
Vi deriverer de to delene:
\[ \begin{aligned} (\textcolor{blue}{b_0x + c_0})' &= \textcolor{blue}{b_0} \\ (\textcolor{red}{a_1x^2 + b_1x + c_1})' &= \textcolor{red}{2a_1x + b_1} \end{aligned} \]
\( f'(x) \) er kontinuerlig i \( {x = 2} \) når de deriverte er like der, som i videoen Kvadratisk spline:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{b_0} &= \textcolor{red}{2a_1 \cdot 2 + b_1} \\ b_0 &= 4a_1 + b_1 \end{aligned} \]
Inne i hver del er \( f \) og \( f'(x) \) kontinuerlige av seg selv, så de fem likningene er alle kravene.
Oppgave 6
I intervallet er funksjonen gitt ved delt forskrift:
Videre er den periodisk med periode for alle
Oppgave 6a)
Hva konvergerer Fourier-rekka til mot når Og når
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 6a
Svar
Kaller vi summen av Fourier-rekka er:
Fourier-rekka konvergerer mot \( f(x) \) der \( f \) er kontinuerlig, og mot gjennomsnittet av grenseverdiene på hver side der \( f \) hopper. Vi ser i en skisse hvilket tilfelle hvert punkt er.
1. Tegn en skisse
Vi tegner en skisse først. \( f \) er \( 1 \) fra \( {-\pi} \) til \( 0\text{,} \) \( {-1} \) fra \( 0 \) til \( \pi\text{,} \) og gjentar seg med periode \( 2\pi\text{:} \)
2. Bruk konvergensregelen
Vi kaller summen av Fourier-rekka \( S(x)\text{.} \) For en periodisk funksjon som består av glatte biter, som \( f\text{,} \) konvergerer rekka mot gjennomsnittet av grenseverdiene fra venstre og fra høyre:
\[ S(x) = \dfrac{\textcolor{blue}{f(x^-)} + \textcolor{red}{f(x^+)}}{2} \]
Her er \( {\textcolor{blue}{f(x^-)}} \) grenseverdien fra venstre og \( {\textcolor{red}{f(x^+)}} \) grenseverdien fra høyre. Der \( f \) er kontinuerlig, er de to like, og da er \( {S(x) = f(x)}\text{.} \)
3. Se på de to punktene
\( {x = 1} \) ligger inne i intervallet \( (0, \pi)\text{,} \) der \( f \) er konstant lik \( {-1}\text{.} \) Der er \( f \) kontinuerlig, så:
\[ S(1) = f(1) = -1 \]
I \( {x = 0} \) hopper \( f \) fra \( 1 \) til \( {-1}\text{,} \) så \( f \) er ikke kontinuerlig der, som i eksempelet i videoen Hva er en kontinuerlig funksjon. Grenseverdien fra venstre er \( \textcolor{blue}{1}\text{,} \) og fra høyre \( {\textcolor{red}{-1}}\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi:
\[ S(0) = \dfrac{\textcolor{blue}{1} + (\textcolor{red}{-1})}{2} = 0 \]
Oppgave 6b)
Bestem denne Fourier-rekka til
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 6b
Svar
Fourier-rekka til har bare sinusledd med odde
\( f \) er en odde funksjon, så alle cosinus-koeffisientene er \( 0\text{.} \) Sinus-koeffisientene \( b_n \) finner vi med ett integral over \( [0, \pi]\text{.} \)
1. Tegn en skisse
Vi tegner en skisse først. \( f \) er \( 1 \) fra \( {-\pi} \) til \( 0\text{,} \) \( {-1} \) fra \( 0 \) til \( \pi\text{,} \) og gjentar seg med periode \( 2\pi\text{:} \)
2. Skriv opp Fourier-rekka
Vi kaller Fourier-rekka til \( f \) for \( S(x)\text{.} \) For en funksjon med periode \( 2\pi \) er den:
\[ \begin{aligned} S(x) = a_0 &+ \sum_{n=1}^{\infty}\textcolor{blue}{a_n}\cos(nx) \\ &+ \sum_{n=1}^{\infty}\textcolor{red}{b_n}\sin(nx) \end{aligned} \]
Her er:
\[ \begin{aligned} a_0 &= \dfrac{1}{2\pi}\int_{-\pi}^{\pi} f(x)\,dx \\ \textcolor{blue}{a_n} &= \dfrac{1}{\pi}\int_{-\pi}^{\pi} f(x)\cos(nx)\,dx \\ \textcolor{red}{b_n} &= \dfrac{1}{\pi}\int_{-\pi}^{\pi} f(x)\sin(nx)\,dx \end{aligned} \]
3. Bruk at funksjonen er odde
Skissen viser at \( {f(-x) = -f(x)}\text{,} \) bortsett fra i hoppene: grafen er speilet om origo, så \( f \) er odde. For en odde funksjon \( g \) og en jevn funksjon \( h \) er:
\[ \begin{aligned} \int_{-\pi}^{\pi} g(x)\,dx &= 0 \\ \int_{-\pi}^{\pi} h(x)\,dx &= 2\int_{0}^{\pi} h(x)\,dx \end{aligned} \]
\( \cos \) er jevn og \( \sin \) er odde, så \( f(x) \) og \( f(x)\cos(nx) \) er odde, mens \( f(x)\sin(nx) \) er jevn. Det gir oss:
\[ a_0 = 0, \qquad \textcolor{blue}{a_n} = 0 \]
4. Regn ut sinus-koeffisientene
For \( \textcolor{red}{b_n} \) integrerer vi over \( [0, \pi] \) og ganger med \( 2\text{,} \) og der er \( {f(x) = -1}\text{.} \) Integrasjonsregelen for sinus forteller oss at:
\[ \int \sin(nx)\,dx = -\dfrac{1}{n}\cos(nx) + C \]Hvis du er usikker på regelen, kan du se videoen Basic integrasjonsregler/formler.
Vi setter inn grensene, med \( {\cos 0 = 1} \) og \( {\cos(n\pi) = (-1)^n}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \textcolor{red}{b_n} &= \dfrac{2}{\pi}\int_{0}^{\pi} (-1)\sin(nx)\,dx \\ &= -\dfrac{2}{\pi}\left[-\dfrac{1}{n}\cos(nx)\right]_0^{\pi} \\ &= -\dfrac{2}{\pi}\left(-\dfrac{1}{n}\cos(n\pi) + \dfrac{1}{n}\right) \\ &= -\dfrac{2}{n\pi}\left(1 - (-1)^n\right) \end{aligned} \]
For partall \( n \) er \( {(-1)^n = 1}\text{,} \) så \( {\textcolor{red}{b_n} = 0}\text{.} \) For oddetall \( n \) er \( {(-1)^n = -1}\text{:} \)
\[ \textcolor{red}{b_n} = -\dfrac{2}{n\pi} \cdot 2 = -\dfrac{4}{n\pi} \]
Plugger vi dette inn, får vi bare sinusledd med \( {n = 1, 3, 5, \ldots}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} S(x) &= -\dfrac{4}{\pi}\left(\sin x + \dfrac{\sin 3x}{3} + \ldots\right) \\ &= -\dfrac{4}{\pi}\sum_{k=1}^{\infty}\dfrac{\sin\left((2k - 1)x\right)}{2k - 1} \end{aligned} \]
Kontroll: I \( {x = 0} \) er alle leddene \( 0\text{,} \) så \( {S(0) = 0}\text{,} \) gjennomsnittet i hoppet.
Oppgave 4
- Flere oppgaver om delt forskrift,
- Flere oppgaver om interpolasjon,
- Flere oppgaver om kontinuitet,
- Flere oppgaver om polynomer
Funksjonen har definisjonsområde og den er gitt ved delt forskrift:
Funksjonen skal interpolere disse punktene:
I tillegg krever vi at funksjonen og den deriverte, skal være kontinuerlige på hele definisjonsområdet.
Oppgave 4a)
Skisser grafen til
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4a
Svar
Først linjen, så en parabel som fortsetter uten knekk, ned til et bunnpunkt og opp til
Vi tegner de tre punktene. Den første delen er en rett linje, og kravet om at \( f' \) er kontinuerlig, gjør at parabelen fortsetter fra linjen uten knekk.
1. Finn linjen
Den første delen, \( {\textcolor{blue}{b_1}x + \textcolor{blue}{c_1}}\text{,} \) er en rett linje gjennom \( {(-1, 2)} \) og \( (1, 0)\text{.} \) Stigningstallet til en linje gjennom to punkter er:
\[ \textcolor{blue}{b_1} = \dfrac{y_2 - y_1}{x_2 - x_1} \]
Her er \( {(x_1, y_1) = (-1, 2)} \) og \( {(x_2, y_2) = (1, 0)}\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \textcolor{blue}{b_1} = \dfrac{0 - 2}{1 - (-1)} = \textcolor{blue}{-1} \]
Linjen går gjennom \( (1, 0)\text{,} \) så:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{-1} \cdot 1 + \textcolor{blue}{c_1} &= 0 \\ \textcolor{blue}{c_1} &= \textcolor{blue}{1} \end{aligned} \]
Den første delen er altså linjen:
\[ y = 1 - x, \quad -1 \le x \le 1 \]
2. Fortsett med en parabel
Den andre delen, \( {\textcolor{red}{a_2x^2 + b_2x + c_2}}\text{,} \) er en parabel. Når \( f \) og \( f' \) er kontinuerlige i \( {x = 1}\text{,} \) starter parabelen der linjen slutter, med samme stigningstall og uten knekk, som i videoen Hva er spliner?:
\[ f(1) = 0, \qquad f'(1) = \textcolor{blue}{-1} \]
Parabelen går altså nedover fra \( (1, 0)\text{,} \) under \( {x\text{-aksen,}} \) men den skal opp til \( (3, 1)\text{:} \)
\[ f'(1) < 0, \qquad f(3) = 1 > f(1) \]
Da må den snu på veien, så den har et bunnpunkt mellom \( {x = 1} \) og \( {x = 3}\text{.} \)
3. Tegn grafen
Vi setter sammen linjen og parabelen:
Oppgave 4b)
Bruk disse kravene til å formulere likninger som til sammen bestemmer hva koeffisientene og må være.
Du trenger ikke løse disse likningene.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4b
Svar
Fem likninger for de fem ukjente:
Vi har fem ukjente koeffisienter, så vi trenger fem likninger. De tre punktene gir tre, og kravene i skjøten \( {x = 1} \) gir to til.
1. Deriver delene
Vi deriverer hver del for seg:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{(b_1x + c_1)'} &= \textcolor{blue}{b_1} \\ \textcolor{red}{(a_2x^2 + b_2x + c_2)'} &= \textcolor{red}{2a_2x + b_2} \end{aligned} \]
2. Bruk punktene
Punktene \( {(-1, 2)} \) og \( (1, 0) \) ligger på linjen, og \( (3, 1) \) på parabelen. Vi setter inn \( x \) og krever at vi får \( y\text{,} \) som i videoen Kvadratisk spline:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{b_1 \cdot (-1) + c_1} &= 2 \\ \textcolor{blue}{b_1 \cdot 1 + c_1} &= 0 \\ \textcolor{red}{a_2 \cdot 3^2 + b_2 \cdot 3 + c_2} &= 1 \end{aligned} \]
3. Krev at delene henger sammen
I \( {x = 1} \) skifter \( f \) uttrykk. At \( f \) er kontinuerlig der, betyr at de to uttrykkene gir samme verdi, som i videoen Hva er en kontinuerlig funksjon:
\[ \textcolor{red}{a_2 \cdot 1^2 + b_2 \cdot 1 + c_2} = \textcolor{blue}{b_1 \cdot 1 + c_1} \]
At \( f' \) er kontinuerlig, betyr at de deriverte er like i \( {x = 1}\text{,} \) som i videoen Kvadratisk spline:
\[ \textcolor{red}{2a_2 \cdot 1 + b_2} = \textcolor{blue}{b_1} \]
4. Samle likningene
Den andre likningen sier at \( {\textcolor{blue}{b_1 + c_1} = 0}\text{,} \) så kontinuitetskravet blir \( {\textcolor{red}{a_2 + b_2 + c_2} = 0}\text{.} \) Slår vi dette sammen, får vi fem likninger for de fem ukjente:
\[ \begin{aligned} -b_1 + c_1 &= 2 \\ b_1 + c_1 &= 0 \\ a_2 + b_2 + c_2 &= 0 \\ 9a_2 + 3b_2 + c_2 &= 1 \\ 2a_2 + b_2 - b_1 &= 0 \end{aligned} \]