Universitetseksamen etter tema
Øv på ett tema om gangen med oppgavene fra universitetseksamenene vi har lagt ut, foreløpig NTNU Matematikk 1, NTNU Matematikk 3, OsloMet Matte 2000 og OsloMet Matte 3000. Velg område og tema, så henter vi oppgavene fra alle settene. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.
Område
Emne
partielle deriverte
Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.
13 oppgaver i OsloMet Matte 2000 om partielle deriverte · viser 11–13
Oppgavene
Oppgave 2
Funksjonen er definert ved uttrykket
Oppgave 2a)
Vis at punktet ligger på grafen til
I hvilken retning fra er det brattest?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 2a
Svar
ligger på grafen, og det er brattest oppover i retningen til gradienten, med stigningen
\( P \) ligger på grafen når \( {f(2, 1) = 2}\text{.} \) Det er brattest i retningen til gradienten, så vi regner ut \( \nabla f(2, 1)\text{.} \)
1. Sjekk at punktet ligger på grafen
Grafen til \( f \) er punktene \( (x, y, z) \) der \( {z = f(x, y)}\text{.} \) Vi setter inn \( {x = 2} \) og \( {y = 1}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} f(2, 1) &= 4 \cdot 2^2 - 8 \cdot 2 \cdot 1 + 2 \cdot 1^2 \\ &= 16 - 16 + 2 = 2 \end{aligned} \]
Det er \( {z\text{-koordinaten}} \) til \( P\text{,} \) så \( P \) ligger på grafen.
2. Regn ut gradienten
Gradienten er vektoren av de partiellderiverte, som i videoen Hva er en gradient?:
\[ \nabla f = (\textcolor{blue}{f_x},\ \textcolor{red}{f_y}) \]
Vi deriverer med hensyn på én variabel om gangen og holder den andre konstant:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{f_x} &= \textcolor{blue}{8x - 8y + y^2} \\ \textcolor{red}{f_y} &= \textcolor{red}{-8x + 2xy} \end{aligned} \]
I punktet \( (2, 1) \) er:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{f_x(2, 1)} &= 8 \cdot 2 - 8 \cdot 1 + 1^2 = \textcolor{blue}{9} \\ \textcolor{red}{f_y(2, 1)} &= -8 \cdot 2 + 2 \cdot 2 \cdot 1 = \textcolor{red}{-12} \end{aligned} \]
3. Finn retningen som er brattest
Stigningen i retningen til en enhetsvektor \( \vec{u} \) er den retningsderiverte, som i videoen Oppgave 3b - Retningsderiverte - Prøveeksamen 2020 (BYPE 2000):
\[ R_D = \nabla f \cdot \vec{u} \]
Skalarproduktet er lengdene ganget med cosinus til vinkelen \( \theta \) mellom vektorene, som i videoen Oppgave 4C - Del 1 - R1 Eksamen Høst 2025. Siden \( {|\vec{u}| = 1}\text{,} \) får vi:
\[ R_D = |\nabla f| \cdot |\vec{u}| \cos\theta = |\nabla f| \cos\theta \]
Det er størst når \( {\cos\theta = 1}\text{,} \) altså når \( \vec{u} \) peker samme vei som gradienten. Da er stigningen:
\[ \begin{aligned} |\nabla f(2, 1)| &= \sqrt{\textcolor{blue}{9}^2 + (\textcolor{red}{-12})^2} \\ &= \sqrt{225} = 15 \end{aligned} \]
Enhetsvektoren i den retningen er:
\[ \vec{u} = \dfrac{(\textcolor{blue}{9},\ \textcolor{red}{-12})}{15} = \left(\dfrac{3}{5},\ -\dfrac{4}{5}\right) \]
I motsatt retning, \( {-\nabla f(2, 1) = (-9, 12)}\text{,} \) går det like bratt nedover.
Oppgave 2b)
Forklar hvorfor løsningen av likningen gir oss de stasjonære punktene til Du skal ikke løse likningen.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 2b
Svar
I et stasjonært punkt er for alle retninger og det skjer nøyaktig når:
I et stasjonært punkt er grafen flat i alle retninger. Vi ser hva det betyr for den retningsderiverte, og dermed for gradienten.
1. Bruk den retningsderiverte
I et stasjonært punkt er tangentplanet vannrett: grafen verken stiger eller synker, uansett hvilken vei vi går. Den retningsderiverte er altså null for hver enhetsvektor \( \vec{u}\text{:} \)
\[ \nabla f \cdot \vec{u} = 0 \]
2. Velg to retninger
Med \( {\vec{u} = (1, 0)} \) og \( {\vec{u} = (0, 1)} \) får vi hver av de partiellderiverte:
\[ \begin{aligned} \nabla f \cdot (1, 0) &= \textcolor{blue}{f_x} = 0 \\ \nabla f \cdot (0, 1) &= \textcolor{red}{f_y} = 0 \end{aligned} \]
Altså er:
\[ \nabla f = (\textcolor{blue}{f_x},\ \textcolor{red}{f_y}) = (0, 0) \]
3. Sjekk den andre veien
Er \( {\nabla f = (0, 0)}\text{,} \) blir \( {\nabla f \cdot \vec{u} = 0} \) for alle retninger \( \vec{u}\text{,} \) så punktet er stasjonært.
Likningen \( {\nabla f = 0} \) har derfor nøyaktig de stasjonære punktene som løsninger. Det er slik vi finner de kritiske punktene i videoen Hva er et kritisk punkt, og her er de det samme som de stasjonære.
Oppgave 2c)
Et av de stasjonære punktene til er punktet
Karakteriser dette stasjonære punktet.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 2c
Svar
Punktet er et bunnpunkt, med funksjonsverdien
Vi bruker de partiellderiverte \( f_x \) og \( f_y \) fra a).
Vi bruker andrederiverttesten. Fortegnet til \( K \) og til \( f_{xx} \) i punktet avgjør om det er et toppunkt, et bunnpunkt eller et sadelpunkt.
1. Regn ut de andrederiverte
Vi deriverer \( {f_x = 8x - 8y + y^2} \) og \( {f_y = -8x + 2xy} \) én gang til, som i videoen Dobbel partiell derivert:
\[ \begin{aligned} f_{xx} &= \dfrac{\partial}{\partial x}(8x - 8y + y^2) = 8 \\ f_{yy} &= \dfrac{\partial}{\partial y}(-8x + 2xy) = 2x \\ f_{xy} &= \dfrac{\partial}{\partial y}(8x - 8y + y^2) = -8 + 2y \end{aligned} \]
Den blandede andrederiverte \( f_{yx} \) blir den samme som \( f_{xy}\text{:} \)
\[ f_{yx} = \dfrac{\partial}{\partial x}(-8x + 2xy) = -8 + 2y \]
I punktet \( (2, 4) \) er:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{f_{xx}} &= \textcolor{blue}{8} \\ \textcolor{red}{f_{yy}} &= 2 \cdot 2 = \textcolor{red}{4} \\ \textcolor{green}{f_{xy}} = \textcolor{green}{f_{yx}} &= -8 + 2 \cdot 4 = \textcolor{green}{0} \end{aligned} \]
2. Bruk andrederiverttesten
Andrederiverttesten bruker tallet \( K\text{:} \)
\[ K = \textcolor{blue}{f_{xx}} \cdot \textcolor{red}{f_{yy}} - \textcolor{green}{f_{xy}} \cdot \textcolor{green}{f_{yx}} \]
Punktet er et toppunkt eller et bunnpunkt når \( {K > 0}\text{,} \) og et sadelpunkt når \( {K < 0}\text{.} \) Når \( {K = 0}\text{,} \) gir testen ikke svar. Hvis du er usikker på testen, kan du se videoen Dobbelt derivertes test.
Plugger vi inn verdiene, får vi:
\[ K = \textcolor{blue}{8} \cdot \textcolor{red}{4} - \textcolor{green}{0} \cdot \textcolor{green}{0} = 32 > 0 \]
3. Avgjør hva slags punkt det er
Når \( {K > 0}\text{,} \) er det et bunnpunkt hvis \( {f_{xx} > 0} \) og et toppunkt hvis \( {f_{xx} < 0}\text{,} \) som i videoen Dobbelt derivertes test. Her er \( {\textcolor{blue}{f_{xx} = 8} > 0}\text{,} \) så punktet er et bunnpunkt, et lokalt minimum.
Funksjonsverdien der er:
\[ \begin{aligned} f(2, 4) &= 4 \cdot 2^2 - 8 \cdot 2 \cdot 4 + 2 \cdot 4^2 \\ &= 16 - 64 + 32 = -16 \end{aligned} \]
Oppgave 1
- Flere oppgaver om egenverdier,
- Flere oppgaver om konvergenstester,
- Flere oppgaver om partielle deriverte,
- Flere oppgaver om rekker
Du skal svare på ett, og bare ett, av spørsmålene 1, 2 eller 3 nedenfor. Dersom du svarer på flere av spørsmålene, blir bare det svaret med lavest nummer vurdert.
Oppgave 11)
Regn ut den retningsderiverte til funksjonen i punktet i retning mot origo.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 11
Svar
Den retningsderiverte i i retning mot origo er:
Den retningsderiverte er gradienten i punktet ganget med retningsvektoren delt på lengden sin. Vi finner derfor vektoren mot origo og gradienten.
1. Finn retningen mot origo
Vi tegner en skisse først. Vi står i \( {P = (1, 1)} \) og ser mot origo:
Vektoren fra \( P \) til origo er origo minus \( P\text{:} \)
\[ \vec{v} = (0 - 1,\ 0 - 1) = (-1,\ -1) \]
Lengden er:
\[ |\vec{v}| = \sqrt{(-1)^2 + (-1)^2} = \sqrt{2} \]
2. Finn gradienten i punktet
Gradienten er vektoren med de partiellderiverte, som i videoen Hva er en gradient?:
\[ \nabla f = (f_x,\ f_y) \]
Når vi deriverer med hensyn på \( x\text{,} \) er \( y \) en konstant, som i videoen Partiell derivasjon, intro med eksempler. \( f \) er et produkt, så produktregelen forteller oss at:
\[ (\textcolor{red}{u} \cdot \textcolor{blue}{v})' = \textcolor{red}{u'} \cdot \textcolor{blue}{v} + \textcolor{red}{u} \cdot \textcolor{blue}{v'} \]Hvis du er usikker på produktregelen, kan du se videoen Produktregelen.
Her er:
\[ \begin{aligned} \textcolor{red}{u} &= \textcolor{red}{e^x} & \textcolor{red}{u'} &= \textcolor{red}{e^x} \\ \textcolor{blue}{v} &= \textcolor{blue}{2x + y} & \textcolor{blue}{v'} &= \textcolor{blue}{2} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} f_x &= \textcolor{red}{e^x}(\textcolor{blue}{2x + y}) + \textcolor{red}{e^x} \cdot \textcolor{blue}{2} \\ &= e^x(2x + y + 2) \end{aligned} \]
Med hensyn på \( y \) er \( e^x \) en konstant, og \( {2x + y} \) derivert blir \( 1\text{:} \)
\[ f_y = e^x \cdot 1 = e^x \]
I punktet \( (1, 1) \) får vi:
\[ \begin{aligned} f_x(1, 1) &= e^1(2 + 1 + 2) = 5e \\ f_y(1, 1) &= e^1 = e \end{aligned} \]
3. Sett inn i formelen
Den retningsderiverte i retningen \( \vec{v} \) er:
\[ R_D = \nabla f_P \cdot \dfrac{\vec{v}}{|\vec{v}|} \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Oppgave 1B - Matte 2000 Eksamen Høst 2023 (OsloMet).
Her er, med \( {x\text{-komponentene}} \) i blått og \( {y\text{-komponentene}} \) i rødt:
\[ \begin{aligned} \nabla f_P &= (\textcolor{blue}{5e},\ \textcolor{red}{e}) \\ \vec{v} &= (\textcolor{blue}{-1},\ \textcolor{red}{-1}) \\ |\vec{v}| &= \sqrt{2} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} R_D &= \dfrac{\textcolor{blue}{5e \cdot (-1)} + \textcolor{red}{e \cdot (-1)}}{\sqrt{2}} \\ &= -\dfrac{6e}{\sqrt{2}} = -\dfrac{6\sqrt{2}\,e}{2} = -3\sqrt{2}\,e \end{aligned} \]
Vi ganget med \( \sqrt{2} \) over og under brøkstreken i den siste overgangen. Den retningsderiverte er negativ, så \( f \) avtar når vi går fra \( (1, 1) \) mot origo.
Oppgave 12)
Vis at egenverdiene til matrisen er og
Regn ut en egenvektor til egenverdien
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 12
Svar
Egenverdiene er og og en egenvektor til er:
Egenverdiene er der determinanten til \( {A - \lambda I} \) er \( 0\text{.} \) Vi løser den likningen, og så løser vi \( {(A - 8I)\vec{v} = \vec{0}} \) for å finne egenvektoren.
1. Sett opp determinanten
Egenverdiene \( \lambda \) er løsningene av likningen, som i videoen Eksempel 2x2 egenverdier egenvektorer:
\[ \det(A - \lambda I) = 0 \]
Determinanten til en \( {2 \times 2\text{-matrise}} \) er produktet på diagonalen minus produktet av de to andre tallene:
\[ \begin{vmatrix} \textcolor{blue}{a} & \textcolor{red}{b} \\ \textcolor{red}{c} & \textcolor{blue}{d} \end{vmatrix} = \textcolor{blue}{a}\textcolor{blue}{d} - \textcolor{red}{b}\textcolor{red}{c} \]
Her er, med \( \lambda \) trukket fra på diagonalen:
\[ A - \lambda I = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{2 - \lambda} & \textcolor{red}{-3} \\ \textcolor{red}{-12} & \textcolor{blue}{2 - \lambda} \end{bmatrix} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} (\textcolor{blue}{2 - \lambda})(\textcolor{blue}{2 - \lambda}) - (\textcolor{red}{-3})(\textcolor{red}{-12}) &= 0 \\ (2 - \lambda)^2 - 36 &= 0 \end{aligned} \]
2. Løs likningen
Vi flytter \( 36 \) over og tar kvadratroten:
\[ \begin{aligned} (2 - \lambda)^2 &= 36 \\ 2 - \lambda &= \pm 6 \end{aligned} \]
Det gir oss:
\[ \begin{aligned} 2 - \lambda = 6 \quad &\Rightarrow \quad \lambda = -4 \\ 2 - \lambda = -6 \quad &\Rightarrow \quad \lambda = 8 \end{aligned} \]
Egenverdiene er altså \( {-4} \) og \( 8\text{.} \)
3. Finn en egenvektor
En egenvektor \( \vec{v} \) til \( {\lambda = 8} \) løser \( {(A - 8I)\vec{v} = \vec{0}}\text{,} \) som i videoen Eksempel 2x2 egenverdier egenvektorer:
\[ \begin{bmatrix} -6 & -3 \\ -12 & -6 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} v_1 \\ v_2 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 0 \\ 0 \end{bmatrix} \]
Den andre raden er den første ganget med \( 2\text{,} \) så én likning er nok:
\[ \begin{aligned} -6v_1 - 3v_2 &= 0 \\ v_2 &= -2v_1 \end{aligned} \]
Vi velger \( {v_1 = 1} \) og får \( {v_2 = -2}\text{:} \)
\[ \vec{v} = \begin{bmatrix} 1 \\ -2 \end{bmatrix} \]
Alle multipler \( t\vec{v} \) med \( {t \neq 0} \) er også egenvektorer til \( 8\text{.} \)
Kontroll: \( {2 \cdot 1 + (-3)(-2) = 8} \) og \( {-12 \cdot 1 + 2 \cdot (-2) = -16}\text{,} \) så \( {A\vec{v} = (8,\ -16) = 8\vec{v}}\text{.} \)
Oppgave 13)
Vis at rekka
konvergerer.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 13
Svar
Med leddene gir forholdstesten at rekka konvergerer absolutt:
Leddene har fakulteter og potenser, så vi bruker forholdstesten.
1. Skriv opp forholdstesten
Forholdstesten forteller oss at vi ser på grensen:
\[ k = \lim_{n \to \infty} \left|\dfrac{a_{n+1}}{a_n}\right| \]Rekka konvergerer absolutt når \( {k < 1}\text{,} \) divergerer når \( {k > 1}\text{,} \) og testen sier ingenting når \( {k = 1}\text{.} \) Hvis du er usikker på testen, kan du se videoen Forholdstest, med eksempel!!.
Her er:
\[ a_n = (-1)^n \dfrac{2^n \cdot n!}{(2n + 1)!} \]
Vi bytter \( n \) med \( {n + 1}\text{,} \) og \( {2(n + 1) + 1 = 2n + 3}\text{:} \)
\[ a_{n+1} = (-1)^{n+1} \dfrac{2^{n+1} \cdot (n + 1)!}{(2n + 3)!} \]
2. Forkort forholdet
Absoluttverdien tar bort \( {(-1)^n}\text{,} \) og å dele på \( a_n \) er det samme som å gange med den omvendte brøken. Vi samler det som hører sammen:
\[ \begin{aligned} &\left|\dfrac{a_{n+1}}{a_n}\right| \\ &= \dfrac{2^{n+1}}{2^n} \cdot \textcolor{blue}{\dfrac{(n + 1)!}{n!}} \cdot \textcolor{red}{\dfrac{(2n + 1)!}{(2n + 3)!}} \end{aligned} \]
Vi skriver de store fakultetene ut til de små, som i videoen Forholdstest, med eksempel!!:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{(n + 1)!} &= \textcolor{blue}{(n + 1) \cdot n!} \\ \textcolor{red}{(2n + 3)!} &= \textcolor{red}{(2n + 3)(2n + 2)} \\ &\quad \textcolor{red}{{} \cdot (2n + 1)!} \end{aligned} \]
Det gir:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\dfrac{(n + 1)!}{n!}} &= \textcolor{blue}{n + 1} \\ \textcolor{red}{\dfrac{(2n + 1)!}{(2n + 3)!}} &= \textcolor{red}{\dfrac{1}{(2n + 2)(2n + 3)}} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, med \( {\dfrac{2^{n+1}}{2^n} = 2} \) og \( {2n + 2 = 2(n + 1)}\text{,} \) får vi:
\[ \begin{aligned} &\left|\dfrac{a_{n+1}}{a_n}\right| \\ &= 2\textcolor{blue}{(n + 1)} \cdot \textcolor{red}{\dfrac{1}{2(n + 1)(2n + 3)}} \\ &= \dfrac{1}{2n + 3} \end{aligned} \]
3. Ta grensen
Nevneren vokser uten grense når \( n \) vokser, så brøken går mot \( 0\text{:} \)
\[ k = \lim_{n \to \infty} \dfrac{1}{2n + 3} = 0 \]
Grensen er mindre enn \( 1\text{,} \) så rekka konvergerer absolutt, og en rekke som konvergerer absolutt, konvergerer:
\[ k = 0 < 1 \ \Rightarrow \ \text{konvergerer} \]
Oppgave 2
Funksjonen er definert ved uttrykket
Grafen til er en flate som vi kaller
Oppgave 2a)
Vis at punktet ligger på flaten
Regn ut alle de partielt deriverte av første og andre orden.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 2a
Svar
så ligger på De partielt deriverte er:
Punktet ligger på flaten når \( {f(3, 0) = -6}\text{.} \) Så deriverer vi ledd for ledd, først med hensyn på \( x \) og så på \( y\text{,} \) og deretter én gang til.
1. Sjekk at punktet ligger på flaten
\( P \) ligger på \( G \) når \( {z\text{-koordinaten}} \) er funksjonsverdien i \( (3, 0)\text{.} \) Med \( {y = 0} \) blir alle leddene med \( y \) borte:
\[ \begin{aligned} f(3, 0) &= 3 - \dfrac{1}{3} \cdot 3^3 \\ &= 3 - 9 = -6 \end{aligned} \]
Det er \( {z\text{-koordinaten}} \) til \( P\text{,} \) så \( P \) ligger på \( G\text{.} \)
2. Deriver én gang
Når vi deriverer med hensyn på \( x\text{,} \) er \( y \) en konstant, som i videoen Partiell derivasjon, intro med eksempler. Vi deriverer ledd for ledd, og leddene uten \( x \) blir \( 0\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{f_x} &= 1 + 0 - x^2 - 2xy - 2y^2 - 0 \\ &= 1 - x^2 - 2xy - 2y^2 \end{aligned} \]
Med hensyn på \( y \) er \( x \) en konstant, og leddene uten \( y \) blir \( 0\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \textcolor{red}{f_y} &= 0 + 1 - 0 - x^2 - 4xy - 4y^2 \\ &= 1 - x^2 - 4xy - 4y^2 \end{aligned} \]
3. Deriver én gang til
De andre ordens deriverte får vi ved å derivere \( \textcolor{blue}{f_x} \) og \( \textcolor{red}{f_y} \) én gang til, med hensyn på \( x \) og på \( y\text{,} \) som i videoen Dobbel partiell derivert. Fra \( \textcolor{blue}{f_x} \) får vi:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{f_{xx}} &= -2x - 2y \\ \textcolor{blue}{f_{xy}} &= -2x - 4y \end{aligned} \]
Fra \( \textcolor{red}{f_y} \) får vi:
\[ \begin{aligned} \textcolor{red}{f_{yx}} &= -2x - 4y \\ \textcolor{red}{f_{yy}} &= -4x - 8y \end{aligned} \]
De to blandede er like, \( {f_{xy} = f_{yx}}\text{,} \) slik de skal være.
Oppgave 2b)
Vis at punktet er et stasjonært punkt til
Karakteriser dette stasjonære punktet.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 2b
Svar
Begge de første ordens deriverte er i og testen med de andre ordens deriverte gir et lokalt minimum:
Vi bruker de partielt deriverte fra a).
Et punkt er stasjonært når begge de første ordens partielt deriverte er \( 0\text{.} \) Hva slags punkt det er, finner vi med testen med de andre ordens deriverte.
1. Sett inn i de første deriverte
I a) fant vi:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{f_x} &= 1 - x^2 - 2xy - 2y^2 \\ \textcolor{red}{f_y} &= 1 - x^2 - 4xy - 4y^2 \\ \textcolor{blue}{f_{xx}} &= -2x - 2y \\ \textcolor{red}{f_{yy}} &= -4x - 8y \\ \textcolor{blue}{f_{xy}} &= \textcolor{red}{f_{yx}} = -2x - 4y \end{aligned} \]
Et punkt er stasjonært når begge er \( 0\text{,} \) som i videoen Kritisk punkt eksempel. I \( {(-1, 0)} \) blir alle leddene med \( y \) borte:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{f_x(-1, 0)} &= 1 - (-1)^2 = 0 \\ \textcolor{red}{f_y(-1, 0)} &= 1 - (-1)^2 = 0 \end{aligned} \]
Begge er \( 0\text{,} \) så \( {(-1, 0)} \) er et stasjonært punkt.
2. Bruk testen med de andre deriverte
Den dobbelt derivertes test forteller oss at vi regner ut:
\[ K = \textcolor{blue}{f_{xx}} \cdot \textcolor{red}{f_{yy}} - \textcolor{blue}{f_{xy}} \cdot \textcolor{red}{f_{yx}} \]Er \( {K > 0} \) og \( {f_{xx} > 0}\text{,} \) er punktet et lokalt minimum, og er \( {K > 0} \) og \( {f_{xx} < 0}\text{,} \) et lokalt maksimum. Er \( {K < 0}\text{,} \) er det et sadelpunkt, og er \( {K = 0}\text{,} \) sier testen ingenting. Hvis du er usikker på testen, kan du se videoen Dobbelt derivertes test.
Her er, i \( {(-1, 0)}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{f_{xx}} &= -2 \cdot (-1) - 2 \cdot 0 = \textcolor{blue}{2} \\ \textcolor{red}{f_{yy}} &= -4 \cdot (-1) - 8 \cdot 0 = \textcolor{red}{4} \\ \textcolor{blue}{f_{xy}} &= \textcolor{red}{f_{yx}} = -2 \cdot (-1) - 4 \cdot 0 = 2 \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ K = \textcolor{blue}{2} \cdot \textcolor{red}{4} - \textcolor{blue}{2} \cdot \textcolor{red}{2} = 8 - 4 = 4 \]
Begge vilkårene for et lokalt minimum holder:
\[ K = 4 > 0 \quad \text{og} \quad f_{xx} = 2 > 0 \]
Funksjonsverdien der er:
\[ \begin{aligned} f(-1, 0) &= -1 - \dfrac{1}{3}(-1)^3 \\ &= -1 + \dfrac{1}{3} = -\dfrac{2}{3} \end{aligned} \]
Punktet er et lokalt minimum, ikke et globalt: i a) så vi at \( {f(3, 0) = -6}\text{,} \) som er mindre.
Oppgave 2c)
Forklar hva verdien av forteller oss.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 2c
Svar
er stigningstallet til i i med holdt fast:
Vi bruker \( f_x \) og punktet \( P \) fra a).
\( f_x \) er stigningstallet til flaten i \( {x\text{-retningen.}} \) Vi regner ut \( f_x(3, 0) \) og tolker det i punktet \( {P = (3, 0, -6)}\text{.} \)
1. Regn ut verdien
I a) fant vi:
\[ \textcolor{blue}{f_x} = 1 - x^2 - 2xy - 2y^2 \]
I \( (3, 0) \) får vi:
\[ \textcolor{blue}{f_x(3, 0)} = 1 - 3^2 - 0 - 0 = \textcolor{blue}{-8} \]
2. Tolk verdien
Holder vi \( {y = 0} \) fast, skjærer planet \( {y = 0} \) flaten \( G \) i en kurve, som i videoen Partiell derivasjon, hvordan ser det ut??:
\[ z = f(x, 0) = x - \dfrac{1}{3}x^3 \]
Kurven går gjennom \( P\text{,} \) og \( \textcolor{blue}{f_x(3, 0)} \) er stigningstallet til tangenten til kurven der, den blå linjen:
Stigningstallet er negativt. Går vi et lite stykke \( \Delta x \) ut fra \( P \) i positiv \( {x\text{-retning}} \) og holder \( {y = 0}\text{,} \) synker flaten omtrent åtte ganger så mye:
\[ \Delta z \approx \textcolor{blue}{f_x(3, 0)} \cdot \Delta x = \textcolor{blue}{-8}\,\Delta x \]