Universitetseksamen etter tema
Øv på ett tema om gangen med oppgavene fra universitetseksamenene vi har lagt ut, foreløpig NTNU Matematikk 1. Velg område og tema, så henter vi oppgavene fra alle settene. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.
Område
Emne
differensiallikninger
Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.
12 oppgaver i NTNU Matematikk 1 om differensiallikninger · viser 11–12
Oppgavene
Oppgave 6
- Flere oppgaver om delbrøkoppspalting,
- Flere oppgaver om differensiallikninger,
- Flere oppgaver om integrasjon,
- Flere oppgaver om logistisk vekst,
- Flere oppgaver om separable differensiallikninger
Det har brutt ut en uhelbredelig sykdom i en avsidesliggende by med totalt 5000 innbyggere. Endringsraten for antallet smittede innbyggere i byen er proporsjonal (med proporsjonalitetskonstant ) med produktet av de som er smittet og de som ikke er smittet.
La være antallet innbyggere i byen som er smittet ved tid dager etter at smitten brøt ut.
Forklar hvorfor
Ved utbruddet av sykdommen er det 250 innbyggere som har fått påvist smitte. Etter 7 dager er det 1250 innbyggere som har fått påvist smitte. Hvor mange dager vil det ta før 80 % av innbyggerne i byen er smittet?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 6
Svar
Avrundet til én desimal tar det:
Likningen er separabel. Vi skiller \( S \) og \( t\text{,} \) integrerer med delbrøker, bestemmer konstantene og setter inn \( {S = 4000}\text{.} \)
1. Forklar likningen
Endringsraten er \( \dfrac{dS}{dt}\text{.} \) Av 5000 innbyggere er \( \textcolor{red}{S} \) smittet, så \( {\textcolor{blue}{5000 - S}} \) er ikke smittet. Proporsjonal med produktet betyr at vi ganger produktet med konstanten \( a\text{:} \)
\[ \dfrac{dS}{dt} = a \cdot \textcolor{red}{S} \cdot (\textcolor{blue}{5000 - S}) \]
2. Separer og del opp brøken
Vi samler \( S \) på én side og \( t \) på den andre, som i videoen Seperable diff-ligninger:
\[ \dfrac{1}{S(5000 - S)}\,dS = a\,dt \]
Vi deler brøken opp, som i videoen Delbrøksoppspalting:
\[ \begin{aligned} \dfrac{1}{S(5000 - S)} &= \dfrac{A}{S} + \dfrac{B}{5000 - S} \\ 1 &= A(5000 - S) + BS \end{aligned} \]
\( {S = 0} \) og \( {S = 5000} \) gir:
\[ A = B = \dfrac{1}{5000} \]
3. Integrer begge sider
Plugger vi delbrøkene inn, får vi:
\[ \begin{aligned} &\dfrac{1}{5000} \int \left( \dfrac{1}{S} + \dfrac{1}{5000 - S} \right) dS \\ &= \int a\,dt \end{aligned} \]
Siden \( {0 < S < 5000} \) trenger vi ikke absoluttverdi. Kjernen \( {5000 - S} \) har derivert \( {-1}\text{,} \) så:
\[ \int \dfrac{1}{5000 - S}\,dS = -\ln(5000 - S) \]
Det gir oss:
\[ \begin{aligned} &\dfrac{1}{5000} \bigl( \ln S - \ln(5000 - S) \bigr) \\ &= at + C \end{aligned} \]
Logaritmeregelen fra videoen Naturlige Logaritmer forteller oss at:
\[ \ln p - \ln q = \ln\left(\dfrac{p}{q}\right) \]
Her er \( {p = S} \) og \( {q = 5000 - S}\text{.} \) Vi ganger med 5000, med \( {\textcolor{green}{k} = \textcolor{green}{5000a}} \) og \( {K = 5000C}\text{:} \)
\[ \ln\left(\dfrac{S}{5000 - S}\right) = \textcolor{green}{k}t + K \]
4. Bestem konstantene
\( {S(0) = 250} \) gir:
\[ K = \ln\left(\dfrac{250}{4750}\right) = -\ln 19 \]
\( {S(7) = 1250} \) gir:
\[ \begin{aligned} \ln\left(\dfrac{1250}{3750}\right) &= 7\textcolor{green}{k} - \ln 19 \\ -\ln 3 &= 7\textcolor{green}{k} - \ln 19 \\ \textcolor{green}{k} &= \textcolor{green}{\dfrac{1}{7}\ln\dfrac{19}{3}} \end{aligned} \]
5. Finn tiden
80 % av 5000 er 4000. Plugger vi inn \( {S = 4000}\text{,} \) får vi:
\[ \begin{aligned} \ln\left(\dfrac{4000}{1000}\right) &= \textcolor{green}{k}t - \ln 19 \\ \ln 4 + \ln 19 &= \textcolor{green}{k}t \\ t &= \dfrac{\ln 76}{\textcolor{green}{k}} = \dfrac{7\ln 76}{\ln\dfrac{19}{3}} \\ &\approx 16{,}4 \end{aligned} \]
Oppgave 1
Gitt initialverdiproblemet
Bruk Eulers metode med skrittlengde til å finne tilnærmingsverdier for og Vis utregningene du bruker for å regne ut de to tilnærmingsverdiene.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 1
Svar
Eulers metode går fra ett punkt til det neste langs stigningstallet som differensiallikningen gir. Vi tar to skritt, fra \( {x = 0} \) til \( {x = 0{,}2}\text{.} \)
1. Skriv opp Eulers metode
Eulers metode forteller oss at:
\[ y_{n+1} = \textcolor{blue}{y_n} + \textcolor{green}{h} \cdot \textcolor{red}{f(x_n, y_n)} \]Du kan se metoden i videoen Eulers metode.
Her er:
\[ \begin{aligned} \textcolor{red}{f(x, y)} &= \textcolor{red}{1 + 2xy^2} \\ \textcolor{green}{h} &= \textcolor{green}{0{,}1} \\ x_0 &= 0 \\ \textcolor{blue}{y_0} &= \textcolor{blue}{1} \end{aligned} \]
2. Ta det første skrittet
Stigningstallet i punktet \( (0, 1) \) er:
\[ \textcolor{red}{f(0, 1)} = 1 + 2 \cdot 0 \cdot 1^2 = \textcolor{red}{1} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ y_1 = \textcolor{blue}{1} + \textcolor{green}{0{,}1} \cdot \textcolor{red}{1} = \underline{1{,}1} \]
3. Ta det andre skrittet
Nå står vi i \( {x_1 = 0{,}1} \) med \( {\textcolor{blue}{y_1} = \textcolor{blue}{1{,}1}}\text{.} \) Stigningstallet der er:
\[ \begin{aligned} \textcolor{red}{f(0{,}1;\ 1{,}1)} &= 1 + 2 \cdot 0{,}1 \cdot 1{,}1^2 \\ &= 1 + 0{,}2 \cdot 1{,}21 \\ &= \textcolor{red}{1{,}242} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ y_2 = \textcolor{blue}{1{,}1} + \textcolor{green}{0{,}1} \cdot \textcolor{red}{1{,}242} = \underline{1{,}2242} \]