Hopp til hovedinnholdet

Eksamensoppgaver etter tema

Øv på ett tema om gangen. Velg fag og tema, så henter vi oppgavene fra alle eksamenene vi har lagt ut. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.

Fag

Del

sannsynlighet

Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.

24 oppgaver i S2 om sannsynlighet · viser 11–20

Oppgavene

S2 høst 2024 - Del 1 - uten hjelpemidler

Oppgave 3

2 poeng

Tabellen viser sannsynlighetsfordelingen til en stokastisk variabel X. X\text{.}
xP(X=x)00,3010,4040,10b0,20 \begin{array}{r|r} x & P(X = x) \\ \hline 0 & 0{,}30 \\ 1 & 0{,}40 \\ 4 & 0{,}10 \\ b & 0{,}20 \end{array}
E(X)=2. {E(X) = 2}\text{.}
Vis at b=6, {b = 6}\text{,} og bestem Var(X). \text{Var}(X)\text{.}
Vis løsning på oppgave 3

Svar

b=6‾‾Var(X)=5,2‾‾ \begin{aligned} &\underline{\underline{b = 6}} \\ &\underline{\underline{\text{Var}(X) = 5{,}2}} \end{aligned}
Forventningen er summen av hver verdi ganget med sannsynligheten for den. Med \( {E(X) = 2} \) gir det en likning for \( b\text{.} \) Variansen finner vi så med \( E(X^2)\text{.} \)
1. Sett opp forventningen Forventningen til en diskret stokastisk variabel er: \[ E(X) = \sum x_i \cdot P(X = x_i) \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Oblig Oppgave 1 (Diskret sans).
Plugger vi inn tabellen og \( {\textcolor{red}{E(X) = 2}}\text{,} \) får vi: \[ \begin{aligned} 0 \cdot 0{,}30 + 1 \cdot 0{,}40 & \\ + \ 4 \cdot 0{,}10 + \textcolor{blue}{b} \cdot 0{,}20 &= \textcolor{red}{2} \\ 0{,}8 + 0{,}2\textcolor{blue}{b} &= \textcolor{red}{2} \\ 0{,}2\textcolor{blue}{b} &= 1{,}2 \\ \textcolor{blue}{b} &= 6 \end{aligned} \]
2. Regn ut variansen Variansen er: \[ \text{Var}(X) = E\left(X^2\right) - \big(\textcolor{red}{E(X)}\big)^2 \]Det er formelen i videoen Oblig Oppgave 1 (Diskret sans). Vi regner først ut \( {E\left(X^2\right)} \) med \( {\textcolor{blue}{b = 6}}\text{:} \) \[ \begin{aligned} E\left(X^2\right) &= 0^2 \cdot 0{,}30 + 1^2 \cdot 0{,}40 \\ &\quad + 4^2 \cdot 0{,}10 + \textcolor{blue}{6}^2 \cdot 0{,}20 \\ &= 0 + 0{,}4 + 1{,}6 + 7{,}2 \\ &= 9{,}2 \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \text{Var}(X) = 9{,}2 - \textcolor{red}{2}^2 = 5{,}2 \]

S2 høst 2024 - Del 1 - uten hjelpemidler

Oppgave 4

4 poeng

En gartner sår 1000 frø. Frøene har en spireevne på 70 %. 70\,\%\text{.}

Oppgave 4a)

Hvilken av de to figurene nedenfor viser sannsynlighetstettheten for antall frø som spirer? Husk å begrunne svaret ditt.
Vis løsning på oppgave 4a
Svar
Forventningen er 700 og standardavviket 210 \sqrt{210} er mellom 14 og 15, så nesten alt ligger mellom 655 og 745:
Figur 2‾‾ \underline{\underline{\text{Figur 2}}}
Hvert frø spirer eller spirer ikke, med samme sannsynlighet, så antallet som spirer er binomisk fordelt. Vi regner ut forventningen og standardavviket og ser hvilken kurve som har den spredningen.
1. Regn ut forventning og standardavvik La \( X \) være antall frø som spirer. Med \( \textcolor{blue}{n} \) forsøk og sannsynligheten \( \textcolor{red}{p} \) i hvert forsøk er: \[ \begin{aligned} E(X) &= \textcolor{blue}{n} \cdot \textcolor{red}{p} \\ \sigma &= \sqrt{\textcolor{blue}{n} \cdot \textcolor{red}{p} \cdot (1 - \textcolor{red}{p})} \end{aligned} \]Hvis du er usikker på formlene, kan du se videoen Oblig oppgave 4 (Binomisk sannsynlighet).
Her er \( {\textcolor{blue}{n} = \textcolor{blue}{1000}} \) og \( {\textcolor{red}{p} = \textcolor{red}{0{,}7}}\text{:} \) \[ \begin{aligned} E(X) &= \textcolor{blue}{1000} \cdot \textcolor{red}{0{,}7} = 700 \\ \sigma &= \sqrt{\textcolor{blue}{1000} \cdot \textcolor{red}{0{,}7} \cdot 0{,}3} = \sqrt{210} \end{aligned} \]Siden \( {14^2 = 196} \) og \( {15^2 = 225}\text{,} \) er \( {14 < \sigma < 15}\text{.} \)
2. Sammenlign med figurene Begge kurvene har toppen i 700. Med så mange frø er \( X \) tilnærmet normalfordelt, og tabellen i vedlegget gir \( {P(Z \le -3) = 0{,}0013}\text{.} \) Nesten alt ligger derfor innenfor tre standardavvik fra forventningen: \[ 1 - 2 \cdot 0{,}0013 = 0{,}9974 \]
Siden \( {3\sigma < 3 \cdot 15 = 45}\text{,} \) er det mellom omtrent: \[ \begin{aligned} 700 - 45 &= 655 \\ 700 + 45 &= 745 \end{aligned} \]
Kurven i figur 2 har toppen i 700 og ligger innenfor dette området. Kurven i figur 1 ligger over aksen fra omtrent 100 til 1300 og er altfor bred, som i videoen Varians og Standardavvik. Den har dessuten mye areal over 1000, men det kan ikke spire flere enn 1000 frø.
En stokastisk variabel er normalfordelt med E(X)=50 {E(X) = 50} og σ=10. {\sigma = 10}\text{.}

Oppgave 4b)

Hvilken av de to figurene nedenfor viser sannsynlighetstettheten til denne stokastiske variabelen? Husk å begrunne svaret ditt.
Vis løsning på oppgave 4b
Svar
Med σ=10 {\sigma = 10} ligger nesten alt mellom 50−30=20 {50 - 30 = 20} og 50+30=80, {50 + 30 = 80}\text{,} som i figur 3:
Figur 3‾‾ \underline{\underline{\text{Figur 3}}}
Begge kurvene har toppen i forventningen 50. Vi ser hvor bred kurven skal være når standardavviket er 10.
1. Finn hvor nesten alt ligger Med \( {\textcolor{blue}{\mu} = \textcolor{blue}{50}} \) og \( {\textcolor{red}{\sigma} = \textcolor{red}{10}} \) ligger nesten alt, \( 99{,}7\,\%\text{,} \) innenfor tre standardavvik fra forventningen, som i a): \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\mu} - 3\textcolor{red}{\sigma} &= \textcolor{blue}{50} - 3 \cdot \textcolor{red}{10} = 20 \\ \textcolor{blue}{\mu} + 3\textcolor{red}{\sigma} &= \textcolor{blue}{50} + 3 \cdot \textcolor{red}{10} = 80 \end{aligned} \]
2. Sammenlign med figurene Kurven i figur 3 ligger over aksen fra omtrent 20 til 80. Kurven i figur 4 er bare halvparten så bred, fra omtrent 35 til 65. Den har standardavvik omtrent 5, og er for smal, som i videoen Varians og Standardavvik.

S2 høst 2024 - Del 2 - med hjelpemidler

Oppgave 2

4 poeng

En bedrift skal ansette en ny person i en stilling og har fått 100 godt kvalifiserte søkere. 60 av søkerne er kvinner, og 40 av søkerne er menn. Ledelsen i bedriften rekker ikke å intervjue alle, derfor blir 8 kvinner og 12 menn tilfeldig invitert til intervju av ledelsen.
Fagforeningen lurer på om dette faktisk er tilfeldig, eller om ledelsen bevisst velger menn. De ber deg gjennomføre en hypotesetest med signifikansnivå 5 %. 5\,\%\text{.}

Oppgave 2a)

Formuler nullhypotesen H0 H_0 og alternativhypotesen H1 H_1 for testen. Forklar hvorfor en hypergeometrisk sannsynlighetsfordeling er mest passende for denne testen.
Vis løsning på oppgave 2a
Svar
p p er sannsynligheten for at en invitert er en mann. Fordelingen er hypergeometrisk, fordi 20 av 100 trekkes uten tilbakelegging:
H0: p=0,4‾‾H1: p>0,4‾‾ \begin{aligned} &\underline{\underline{H_0\text{: } p = 0{,}4}} \\ &\underline{\underline{H_1\text{: } p > 0{,}4}} \end{aligned}
\( H_1 \) er det fagforeningen mistenker, at ledelsen velger menn. \( H_0 \) er at det ikke er noen forskjell fra et tilfeldig utvalg.
Metode: For hånd
1. Sett opp hypotesene \( \textcolor{red}{H_1} \) er alltid det vi ønsker å finne grunnlag for, og \( \textcolor{blue}{H_0} \) er det motsatte, at det ikke er noen forskjell, som i videoen Valg av Hypotese og Konklusjon - Intro.
La \( p \) være sannsynligheten for at den som blir invitert, er en mann. Velges det tilfeldig, er \( {\textcolor{blue}{p = \dfrac{40}{100} = 0{,}4}}\text{.} \) Velger ledelsen bevisst menn, er \( {\textcolor{red}{p > 0{,}4}}\text{.} \) Testen er ensidig.
2. Forklar valget av fordeling La \( X \) være antall menn blant de 20 som blir invitert. En binomisk fordeling krever lik sannsynlighet og uavhengige forsøk, som i videoen Oppgave 2A (Del 2) - S1 Eksamen Høst 2023.
Her trekkes 20 av bare 100 søkere, og ingen kan trekkes to ganger. Sannsynligheten endrer seg derfor merkbart for hver trekning. Er de 12 første som trekkes, menn, er det bare \( {\dfrac{28}{88} \approx 0{,}32} \) sannsynlig at neste er en mann. Den hypergeometriske fordelingen teller nettopp trekning uten tilbakelegging fra to grupper: \[ P(X = k) = \dfrac{\dbinom{40}{k} \cdot \dbinom{60}{20 - k}}{\dbinom{100}{20}} \]

Oppgave 2b)

Gjennomfør hypotesetesten og vurder om det er grunnlag for å si at ledelsen bevisst velger menn.
Vis løsning på oppgave 2b
Svar
P-verdien, avrundet til fire desimaler, er under 5 %, 5\,\%\text{,} så vi forkaster H0: H_0\text{:}
P(X≥12)≈0,0380<0,05‾‾Ja, det er grunnlag‾‾ \begin{aligned} &\underline{\underline{P(X \ge 12) \approx 0{,}0380 < 0{,}05}} \\ &\underline{\underline{\text{Ja, det er grunnlag}}} \end{aligned}
Vi bruker hypotesene og den hypergeometriske fordelingen fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Vi regner ut P-verdien: sannsynligheten for minst 12 menn hvis utvalget er tilfeldig. Er den under \( 5\,\%\text{,} \) forkaster vi \( H_0\text{.} \)
Metode: Med kalkulator
1. Regn ut P-verdien I a) satte vi opp \( {H_0\text{: } p = 0{,}4} \) og \( {H_1\text{: } p > 0{,}4}\text{.} \) Med \( X \) som antall menn blant de 20 er: \[ P(X = k) = \dfrac{\dbinom{40}{k} \cdot \dbinom{60}{20 - k}}{\dbinom{100}{20}} \]
Vi regner ut leddene med nCr på kalkulatoren og runder av til fem desimaler: \[ \begin{aligned} P(X = 12) &\approx 0{,}02667 \\ P(X = 13) &\approx 0{,}00867 \\ P(X = 14) &\approx 0{,}00217 \\ P(X = 15) &\approx 0{,}00041 \\ P(X = 16) &\approx 0{,}00006 \end{aligned} \]Leddene for 17 til 20 er til sammen under \( 0{,}00001\text{.} \) P-verdien er: \[ P(X \ge 12) \approx \textcolor{red}{0{,}0380} \]
2. Konkluder P-verdien \( \textcolor{red}{0{,}0380} \) er mindre enn signifikansnivået \( \textcolor{blue}{0{,}05}\text{,} \) så vi forkaster \( H_0\text{,} \) som i videoen Valg av Hypotese og Konklusjon - Intro. Det er grunnlag for å si at ledelsen bevisst velger menn.
Merk – Binomisk fordeling gir et annet svar: Med binomisk fordeling, \( {n = 20} \) og \( {p = 0{,}4}\text{,} \) blir P-verdien omtrent \( 0{,}057\text{,} \) over \( 5\,\%\text{.} \) Den binomiske fordelingen gjelder trekning med tilbakelegging, og her trekkes 20 av bare 100 søkere uten. Det er derfor den hypergeometriske P-verdien som gjelder.
Metode: Med GeoGebra
1. Regn ut P-verdien i CAS \( {P(X \ge 12)} \) er \( {1 - P(X \le 11)}\text{.} \) Vi bruker den kumulative hypergeometriske fordelingen med 100 søkere, 40 menn og 20 trukket. Det samme kan gjøres i sannsynlighetskalkulatoren, som i videoen Oppgave 2A (Del 2) - S1 Eksamen Høst 2023:
Skriv inn i GeoGebra: 1 - FordelingHypergeometrisk(100, 40, 20, 11, true)
P-verdien er \( \textcolor{red}{0{,}0380}\text{,} \) under \( \textcolor{blue}{0{,}05}\text{,} \) så vi forkaster \( H_0\text{.} \)

S2 vår 2024 - Del 1 - uten hjelpemidler

Oppgave 4

4 poeng

Hos en lakseoppdretter er slaktevekten til laksen normalfordelt med forventningsverdi 4700 gram. Det viser seg at 11,5 % 11{,}5\,\% av laksen som slaktes, veier mer enn 5300 gram.

Oppgave 4a)

Vis at standardavviket for vekten til en vilkårlig laks er omtrent 500 gram.
Vis løsning på oppgave 4a
Svar
σ≈500 g‾‾ \underline{\underline{\sigma \approx 500\,\text{g}}}
Vi gjør vekten \( X \) om til en standard normalfordelt \( Z\text{.} \) Tabellen i vedlegget gir hvilken \( z \) som hører til 5300 gram, og den gir oss \( \sigma\text{.} \)
1. Skriv om til «mindre eller lik» Tabellen gir \( {P(Z \le z)}\text{,} \) så vi bruker den motsatte hendelsen: \[ \begin{aligned} P(X \le 5300) &= 1 - P(X > 5300) \\ &= 1 - 0{,}115 = 0{,}885 \end{aligned} \]
2. Standardiser For en normalfordelt \( X \) med forventning \( \textcolor{blue}{\mu} \) og standardavvik \( \textcolor{red}{\sigma} \) er: \[ P(X \le x) = P\left(Z \le \dfrac{x - \textcolor{blue}{\mu}}{\textcolor{red}{\sigma}}\right) \]Hvis du er usikker på dette, kan du se videoen Oblig Oppgave 7 Normalfordeling.
Her er \( {\textcolor{blue}{\mu} = \textcolor{blue}{4700}}\text{,} \) og \( \textcolor{red}{\sigma} \) er det vi leter etter. Plugger vi inn \( {x = 5300}\text{,} \) får vi: \[ \begin{aligned} & P\left(Z \le \dfrac{5300 - \textcolor{blue}{4700}}{\textcolor{red}{\sigma}}\right) \\ &= P\left(Z \le \dfrac{600}{\textcolor{red}{\sigma}}\right) = 0{,}885 \end{aligned} \]
3. Les av tabellen og løs I tabellen over standard normalfordeling står: \[ P(Z \le 1{,}20) = 0{,}8849 \approx 0{,}885 \]
Det gir: \[ \begin{aligned} \dfrac{600}{\textcolor{red}{\sigma}} &\approx 1{,}20 \\ \textcolor{red}{\sigma} &\approx \dfrac{600}{1{,}20} = 500 \end{aligned} \]Standardavviket er altså omtrent 500 gram.

Oppgave 4b)

Bestem sannsynligheten for at en vilkårlig laks veier mindre enn 4500 gram.
Vis løsning på oppgave 4b
Svar
Fra tabellen, med fire desimaler:
P(X<4500)≈0,3446‾‾ \underline{\underline{P(X < 4500) \approx 0{,}3446}}
Selv om du ikke fikk til a), kan du løse denne: standardavviket 500 gram står i oppgaveteksten.
Vi standardiserer med \( {\sigma = 500} \) og slår opp i tabellen.
1. Standardiser og slå opp Vi standardiserer som i a), se videoen Oblig Oppgave 7 Normalfordeling: \[ P(X \le x) = P\left(Z \le \dfrac{x - \textcolor{blue}{\mu}}{\textcolor{red}{\sigma}}\right) \]
Med \( {\textcolor{blue}{\mu} = \textcolor{blue}{4700}} \) og \( {\textcolor{red}{\sigma} = \textcolor{red}{500}} \) får vi: \[ \begin{aligned} & P(X < 4500) \\ &= P\left(Z \le \dfrac{4500 - \textcolor{blue}{4700}}{\textcolor{red}{500}}\right) \\ &= P(Z \le -0{,}40) \end{aligned} \]For en normalfordeling er det ingen forskjell på \( {<} \) og \( {\le}\text{.} \) I tabellen står \( {P(Z \le -0{,}40) = 0{,}3446}\text{.} \)

S2 vår 2024 - Del 1 - uten hjelpemidler

Oppgave 6

4 poeng

Hilde kaster en terning med seks sider. La X X være antall øyne hun får på terningen.

Oppgave 6a)

Bestem forventningsverdien E(X). E(X)\text{.}
Vis løsning på oppgave 6a
Svar
E(X)=72=3,5‾‾ \underline{\underline{E(X) = \dfrac{7}{2} = 3{,}5}}
Hver av de seks verdiene har sannsynlighet \( \dfrac{1}{6}\text{.} \) Forventningsverdien er summen av hver verdi ganget med sannsynligheten for den.
1. Regn ut forventningsverdien Forventningsverdien til en stokastisk variabel er: \[ E(X) = \sum x \cdot P(X = x) \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Oblig Oppgave 1 (Diskret sans).
Her er \( {x = 1, 2, \dots, 6}\text{,} \) og hver har \( {P(X = x) = \textcolor{blue}{\dfrac{1}{6}}}\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} E(X) &= 1 \cdot \textcolor{blue}{\dfrac{1}{6}} + 2 \cdot \textcolor{blue}{\dfrac{1}{6}} + \dots + 6 \cdot \textcolor{blue}{\dfrac{1}{6}} \\ &= \dfrac{1 + 2 + 3 + 4 + 5 + 6}{6} \\ &= \dfrac{21}{6} = \dfrac{7}{2} \end{aligned} \]
Hilde regner ut at standardavviket SD(X)=1,7. {SD(X) = 1{,}7}\text{.} Hun vil kaste terningen flere ganger og summere antall øyne fra hvert kast.

Oppgave 6b)

Hvor mange ganger må Hilde kaste terningen før det er omtrent 32 % 32\,\% sannsynlighet for at summen av antall øyne er mer enn 17 unna forventningsverdien for summen?
Vis løsning på oppgave 6b
Svar
100 kast‾‾ \underline{\underline{100\,\text{kast}}}
Summen av mange kast er tilnærmet normalfordelt. Vi finner hvor mange standardavvik 17 må være for at sannsynligheten skal bli \( 32\,\%\text{,} \) og løser for antall kast.
1. Finn fordelingen til summen La \( S \) være summen av \( \textcolor{green}{n} \) uavhengige kast, hvert med standardavvik \( {\textcolor{red}{\sigma} = \textcolor{red}{1{,}7}}\text{.} \) Siden kastene er uavhengige, er standardavviket til summen: \[ SD(S) = \sqrt{\textcolor{green}{n}} \cdot \textcolor{red}{\sigma} \]Hvis du er usikker på dette, kan du se videoen Oblig oppgave 8 Sentralgrenseteoremet, der formelen for summen står på lysarket. Etter sentralgrenseteoremet er \( S \) dessuten tilnærmet normalfordelt.
2. Finn hvor mange standardavvik 17 er For en standard normalfordelt \( Z \) står \( {P(Z \le -1{,}00) = 0{,}1587} \) i tabellen. Normalfordelingen er symmetrisk, så sannsynligheten for å havne mer enn ett standardavvik unna forventningen, til den ene eller den andre siden, er: \[ \begin{aligned} P(|Z| > 1) &= 2 \cdot 0{,}1587 \\ &= 0{,}3174 \approx 32\,\% \end{aligned} \]
Vi standardiserer avstanden 17 på samme måte: \[ \begin{aligned} & P\left(|S - E(S)| > 17\right) \\ &\approx P\left(|Z| > \dfrac{17}{SD(S)}\right) \end{aligned} \]Sannsynligheten blir omtrent \( 32\,\% \) når \( {\dfrac{17}{SD(S)} = 1}\text{,} \) altså når \( {SD(S) = 17}\text{.} \)
3. Løs for antall kast Det gir oss: \[ \begin{aligned} \sqrt{\textcolor{green}{n}} \cdot \textcolor{red}{1{,}7} &= 17 \\ \sqrt{\textcolor{green}{n}} &= 10 \\ \textcolor{green}{n} &= 100 \end{aligned} \]

S2 vår 2024 - Del 2 - med hjelpemidler

Oppgave 2

6 poeng

Et smertestillende legemiddel, A, er tilgjengelig på markedet. Legemiddelet demper smerte for mange pasienter, men ikke for alle. • Sannsynligheten for at legemiddel A virker på en pasient, er 75 %. 75\,\%\text{.} • Vi tester legemiddel A på n n pasienter. • Legemiddel A virker på X X av disse pasientene.

Oppgave 2a)

Hvilken sannsynlighetsfordeling har X? X\text{?} Begrunn svaret ditt. Regn ut P(X=9) {P(X = 9)} når n=12. {n = 12}\text{.}
Vis løsning på oppgave 2a
Svar
X X er binomisk fordelt: to utfall, fast n, n\text{,} lik sannsynlighet og uavhengige pasienter. Avrundet til tre desimaler:
P(X=9)≈0,258‾‾ \underline{\underline{P(X = 9) \approx 0{,}258}}
Vi sjekker de fire kravene til en binomisk fordeling. Så setter vi inn i formelen for binomisk sannsynlighet.
Metode: Med kalkulator
1. Begrunn fordelingen For hver pasient er det to utfall: legemiddelet virker eller ikke. Antallet pasienter \( n \) er fast, sannsynligheten \( 0{,}75 \) er den samme for alle, og vi antar at pasientene er uavhengige av hverandre. Det er de fire kravene til en binomisk fordeling, som i videoen Oppgave 2A (Del 2) - S1 Eksamen Høst 2023. \( X \) er derfor binomisk fordelt.
2. Regn ut sannsynligheten Med \( \textcolor{blue}{n} \) forsøk og sannsynligheten \( \textcolor{red}{p} \) i hvert forsøk er: \[ P(X = x) = \binom{\textcolor{blue}{n}}{x} \cdot \textcolor{red}{p}^x \cdot (1 - \textcolor{red}{p})^{\textcolor{blue}{n} - x} \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Oblig oppgave 4 (Binomisk sannsynlighet).
Her er \( {\textcolor{blue}{n} = \textcolor{blue}{12}}\text{,} \) \( {\textcolor{red}{p} = \textcolor{red}{0{,}75}} \) og \( {x = 9}\text{.} \) Med nCr på kalkulatoren er \( {\binom{12}{9} = 220}\text{,} \) og vi får: \[ \begin{aligned} P(X = 9) &= \binom{\textcolor{blue}{12}}{9} \cdot \textcolor{red}{0{,}75}^9 \cdot 0{,}25^{3} \\ &= 220 \cdot \textcolor{red}{0{,}75}^9 \cdot 0{,}25^{3} \\ &\approx 0{,}258 \end{aligned} \]
Metode: Med GeoGebra
1. Regn ut sannsynligheten i CAS Med den samme begrunnelsen for fordelingen bruker vi den binomiske fordelingen med \( {n = 12} \) og \( {p = 0{,}75}\text{.} \) Det siste argumentet, false, gir \( {P(X = 9)} \) og ikke \( {P(X \le 9)}\text{:} \)
Skriv inn i GeoGebra: FordelingBinomial(12, 0.75, 9, false)
\( {P(X = 9)} \) er omtrent \( 0{,}258\text{.} \)
Et nytt legemiddel, B, skal også dempe smerte hos pasienter. • Legemiddel B er testet ut på 10 pasienter. • Legemiddel B virket på 9 av disse 10 pasientene.

Oppgave 2b)

La p p være sannsynligheten for at B virker på en pasient. Gjennomfør en hypotesetest med signifikansnivå på 5 %. 5\,\%\text{.} Bruk denne til å vurdere om du kan si at legemiddel B virker med høyere sannsynlighet enn A.
Vis løsning på oppgave 2b
Svar
P-verdien er over 5 %, 5\,\%\text{,} så vi forkaster ikke H0 H_0 og kan ikke si at B er bedre enn A. Avrundet til fire desimaler:
P(Y≥9)≈0,2440>0,05‾‾H0 forkastes ikke‾‾ \begin{aligned} &\underline{\underline{P(Y \ge 9) \approx 0{,}2440 > 0{,}05}} \\ &\underline{\underline{H_0 \text{ forkastes ikke}}} \end{aligned}
Vi bruker den binomiske fordelingen fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Vi setter opp hypotesene og regner ut hvor sannsynlig det er at B virker på minst 9 av 10 hvis B er like god som A. Er det ikke under \( 5\,\%\text{,} \) kan vi ikke si at B er bedre.
Metode: Med kalkulator
1. Sett opp hypotesene \( H_1 \) er det vi ønsker å finne grunnlag for, og \( H_0 \) er at det ikke er noen forskjell fra A, som i videoen Valg av Hypotese og Konklusjon - Intro: \[ H_0\text{: } p = \textcolor{red}{0{,}75} \qquad H_1\text{: } p > \textcolor{red}{0{,}75} \]
2. Regn ut P-verdien Hvis \( H_0 \) er sann, er antallet \( Y \) som B virker på, binomisk fordelt med \( {n = 10} \) og \( {p = 0{,}75}\text{,} \) som i a): \[ P(Y = y) = \binom{10}{y} \cdot \textcolor{red}{0{,}75}^y \cdot 0{,}25^{10 - y} \]
P-verdien er sannsynligheten for et resultat som er minst like godt som 9 av 10. Med \( {\binom{10}{9} = 10} \) og \( {\binom{10}{10} = 1} \) får vi: \[ \begin{aligned} & P(Y \ge 9) \\ &= P(Y = 9) + P(Y = 10) \\ &= 10 \cdot 0{,}75^9 \cdot 0{,}25 \\ &\quad + 0{,}75^{10} \\ &\approx 0{,}1877 + 0{,}0563 \\ &= \textcolor{green}{0{,}2440} \end{aligned} \]
3. Konkluder P-verdien \( \textcolor{green}{0{,}2440} \) er større enn signifikansnivået \( 0{,}05\text{,} \) så vi forkaster ikke \( H_0\text{,} \) som i videoen Valg av Hypotese og Konklusjon - Intro. Selv om B var like god som A, ville minst 9 av 10 skje i omtrent \( 24\,\% \) av tilfellene. Vi kan derfor ikke si at B virker med høyere sannsynlighet enn A.
Metode: Med GeoGebra
1. Regn ut P-verdien i CAS Med de samme hypotesene er \( {P(Y \ge 9) = 1 - P(Y \le 8)}\text{.} \) Med true gir FordelingBinomial den kumulative sannsynligheten \( {P(Y \le 8)}\text{:} \)
Skriv inn i GeoGebra: 1 - FordelingBinomial(10, 0.75, 8, true)
P-verdien er \( \textcolor{green}{0{,}244}\text{,} \) større enn \( 0{,}05\text{,} \) så vi forkaster ikke \( H_0\text{.} \)
Legemiddel B blir gitt til 200 pasienter.

Oppgave 2c)

Hvor mange pasienter må legemiddel B minst virke på for at vi skal kunne konkludere med at legemiddel B virker med høyere sannsynlighet enn legemiddel A? Bruk et signifikansnivå på 5 %. 5\,\%\text{.}
Vis løsning på oppgave 2c
Svar
Med 161 pasienter er P-verdien under 5 %, 5\,\%\text{,} og med 160 er den over:
161 pasienter‾‾ \underline{\underline{161 \text{ pasienter}}}
Vi bruker hypotesene fra b). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Vi leter etter det minste antallet \( k \) som gir en P-verdi \( {P(Y \ge k)} \) under \( 5\,\%\text{.} \) Med 200 pasienter er \( Y \) tilnærmet normalfordelt, så vi kan bruke tabellen.
Metode: Med kalkulator
1. Finn forventning og standardavvik I b) satte vi opp hypotesene: \[ H_0\text{: } p = 0{,}75 \qquad H_1\text{: } p > 0{,}75 \]
Hvis \( H_0 \) er sann, er antallet \( Y \) som B virker på, binomisk fordelt med \( {\textcolor{blue}{n} = \textcolor{blue}{200}} \) og \( {\textcolor{red}{p} = \textcolor{red}{0{,}75}}\text{.} \) Da er: \[ \begin{aligned} E(Y) &= \textcolor{blue}{n} \cdot \textcolor{red}{p} \\ \sigma &= \sqrt{\textcolor{blue}{n} \cdot \textcolor{red}{p} \cdot (1 - \textcolor{red}{p})} \end{aligned} \]Hvis du er usikker på formlene, kan du se videoen Oblig oppgave 4 (Binomisk sannsynlighet).
Plugger vi inn, får vi: \[ \begin{aligned} E(Y) &= \textcolor{blue}{200} \cdot \textcolor{red}{0{,}75} = 150 \\ \sigma &= \sqrt{\textcolor{blue}{200} \cdot \textcolor{red}{0{,}75} \cdot 0{,}25} \approx 6{,}124 \end{aligned} \]Med så mange pasienter er \( Y \) tilnærmet normalfordelt.
2. Finn grensen for å forkaste Vi forkaster \( H_0 \) når \( {P(Y \ge k) < 0{,}05}\text{,} \) altså når \( k \) ligger mer enn \( z \) standardavvik over \( 150\text{,} \) der \( {P(Z \le z) = 0{,}95}\text{.} \) I tabellen står \( {P(Z \le 1{,}64) = 0{,}9495} \) og \( {P(Z \le 1{,}65) = 0{,}9505}\text{,} \) så \( {z \approx 1{,}645}\text{.} \) Vi standardiserer som i videoen Oblig Oppgave 7 Normalfordeling: \[ Z = \dfrac{Y - E(Y)}{\sigma} \]
Med \( {Y = k}\text{,} \) \( {E(Y) = 150} \) og \( {\sigma \approx 6{,}124} \) får vi: \[ \begin{aligned} \dfrac{k - 150}{6{,}124} &> 1{,}645 \\ k &> 150 + 1{,}645 \cdot 6{,}124 \\ k &> 160{,}07 \end{aligned} \]Det minste heltallet er \( {k = 161}\text{.} \) B må altså virke på minst 161 av de 200 pasientene.
Metode: Med GeoGebra
1. Regn ut P-verdiene i CAS Med de samme hypotesene regner vi ut P-verdien eksakt for \( {k = 160} \) og \( {k = 161}\text{:} \) \[ P(Y \ge k) = 1 - P(Y \le k - 1) \]
Skriv inn i GeoGebra: 1 - FordelingBinomial(200, 0.75, 159, true) 1 - FordelingBinomial(200, 0.75, 160, true)
Med \( {k = 160} \) er P-verdien \( 0{,}0578\text{,} \) over \( 0{,}05\text{,} \) og med \( {k = 161} \) er den \( 0{,}0405\text{,} \) under. B må altså virke på minst 161 pasienter.

S2 vår 2024 - Del 2 - med hjelpemidler

Oppgave 5

4 poeng

Svein har en kurv med røde og blå baller. Det er like mange baller av hver farge i kurven. Svein tar 15 baller tilfeldig fra kurven. Han ser etterpå at han trakk 9 røde og 6 blå baller.

Oppgave 5a)

Bestem sannsynligheten for at han får dette resultatet dersom han starter med 30 baller i kurven.
Vis løsning på oppgave 5a
Svar
Avrundet til fire desimaler:
P(X=9)≈0,1615‾‾ \underline{\underline{P(X = 9) \approx 0{,}1615}}
Svein trekker uten tilbakelegging fra to grupper, så vi bruker den hypergeometriske fordelingen: utvalgene med 9 røde og 6 blå delt på alle utvalg av 15 baller.
Metode: Med kalkulator
1. Velg fordeling Ballene legges ikke tilbake, så sannsynligheten for rød endrer seg for hver trekning. Trekningene er derfor ikke uavhengige, og da holder ikke de fire kravene til en binomisk fordeling fra videoen Oppgave 2A (Del 2) - S1 Eksamen Høst 2023.
Med \( \textcolor{blue}{N} \) baller, der \( \textcolor{red}{R} \) er røde, og \( n \) trukket, er sannsynligheten for \( k \) røde: \[ P(X = k) = \dfrac{\dbinom{\textcolor{red}{R}}{k} \cdot \dbinom{\textcolor{blue}{N} - \textcolor{red}{R}}{n - k}}{\dbinom{\textcolor{blue}{N}}{n}} \]Telleren er antallet måter å velge \( k \) røde og \( {n - k} \) blå på, og nevneren er antallet måter å velge \( n \) av alle ballene på.
2. Regn ut sannsynligheten Her er \( {\textcolor{blue}{N} = \textcolor{blue}{30}}\text{,} \) \( {\textcolor{red}{R} = \textcolor{red}{15}}\text{,} \) \( {n = 15} \) og \( {k = 9}\text{.} \) Med nCr på kalkulatoren får vi: \[ \begin{aligned} P(X = 9) &= \dfrac{\dbinom{\textcolor{red}{15}}{9} \cdot \dbinom{15}{6}}{\dbinom{\textcolor{blue}{30}}{15}} \\ &= \dfrac{5005 \cdot 5005}{155\,117\,520} \\ &\approx 0{,}1615 \end{aligned} \]
Metode: Med GeoGebra
1. Regn ut sannsynligheten i CAS Med 30 baller, 15 røde og 15 trukket gir den hypergeometriske fordelingen \( {P(X = 9)}\text{:} \)
Skriv inn i GeoGebra: FordelingHypergeometrisk(30, 15, 15, 9, false)
Sannsynligheten er omtrent \( 0{,}1615\text{.} \)

Oppgave 5b)

Hva er det mest sannsynlige antallet baller som lå i kurven?
Vis løsning på oppgave 5b
Svar
To antall gir nøyaktig like stor sannsynlighet, og større enn alle andre:
34 eller 36 baller‾‾ \underline{\underline{34 \text{ eller } 36 \text{ baller}}}
Vi bruker formelen fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Vi regner ut sannsynligheten for 9 røde og 6 blå for flere mulige antall baller i kurven. Det mest sannsynlige antallet er det som gir størst sannsynlighet for det Svein fikk.
Metode: Med kalkulator
1. Regn ut for flere antall baller Med \( \textcolor{blue}{N} \) baller er halvparten røde, \( {\textcolor{red}{R} = \dfrac{\textcolor{blue}{N}}{2}}\text{,} \) så formelen fra a) gir: \[ P(\textcolor{blue}{N}) = \dfrac{\dbinom{\textcolor{red}{N/2}}{9} \cdot \dbinom{\textcolor{red}{N/2}}{6}}{\dbinom{\textcolor{blue}{N}}{15}} \]\( \textcolor{blue}{N} \) er et partall, og minst 18, fordi det må være minst 9 røde.
Med nCr på kalkulatoren får vi, med seks desimaler: \[ \begin{aligned} P(30) &\approx 0{,}161491 \\ P(32) &\approx 0{,}161937 \\ P(34) &\approx 0{,}162104 \\ P(36) &\approx 0{,}162104 \\ P(38) &\approx 0{,}162003 \\ P(40) &\approx 0{,}161841 \end{aligned} \]Sannsynligheten øker fram til 34, er like stor for 34 og 36, og synker etterpå. Regner vi ut flere verdier, ser vi at den fortsetter å synke for større \( \textcolor{blue}{N}\text{.} \)
2. Sammenlign de to største Når vi øker \( \textcolor{red}{R} \) fra 17 til 18 og \( \textcolor{blue}{N} \) fra 34 til 36, blir binomialkoeffisientene ganget med: \[ \begin{aligned} \dfrac{\dbinom{18}{9}}{\dbinom{17}{9}} &= \dfrac{18}{9} \\ \dfrac{\dbinom{18}{6}}{\dbinom{17}{6}} &= \dfrac{18}{12} \\ \dfrac{\dbinom{36}{15}}{\dbinom{34}{15}} &= \dfrac{36 \cdot 35}{21 \cdot 20} \end{aligned} \]Det gir: \[ \begin{aligned} \dfrac{P(36)}{P(34)} &= \dfrac{18}{9} \cdot \dfrac{18}{12} \cdot \dfrac{21 \cdot 20}{36 \cdot 35} \\ &= 2 \cdot \dfrac{3}{2} \cdot \dfrac{1}{3} = 1 \end{aligned} \]Med 34 og 36 baller er det altså nøyaktig like sannsynlig å trekke 9 røde og 6 blå.
Metode: Med GeoGebra
1. Lag en følge i CAS På samme CAS-ark som i a) regner vi ut sannsynligheten for \( {\textcolor{blue}{N} = 2m} \) baller, med \( m \) røde, for \( {m = 15} \) til \( 20\text{:} \)
Skriv inn i GeoGebra: Følge(FordelingHypergeometrisk(2m, m, 15, 9, false), m, 15, 20)
Listen gir sannsynlighetene for \( {\textcolor{blue}{N} = 30, 32, \dots, 40}\text{.} \) Med fire desimaler er den størst, \( 0{,}1621\text{,} \) for \( {\textcolor{blue}{N} = 34} \) og \( {\textcolor{blue}{N} = 36}\text{.} \)

S2 høst 2023 - Del 1 - uten hjelpemidler

Oppgave 5

I en kasse ligger det tre typer kuler. Disse veier henholdsvis 4 kg, 5 kg og 10 kg. Dersom vi trekker tilfeldig en kule, er sannsynligheten 14 \dfrac{1}{4} for at kulen veier 4 kg og 12 \dfrac{1}{2} for at den veier 5 kg.
Vi lar X X være vekten til en tilfeldig kule.

Oppgave 5a)

Vis at E(X)=6 kg. {E(X) = 6\,\text{kg}}\text{.} Regn ut variansen til X. X\text{.}
Vis løsning på oppgave 5a
Svar
E(X)=6 kg‾‾Var(X)=112=5,5 kg2‾‾ \begin{aligned} &\underline{\underline{E(X) = 6\,\text{kg}}} \\ &\underline{\underline{\text{Var}(X) = \dfrac{11}{2} = 5{,}5\,\text{kg}^2}} \end{aligned}
Vi finner først sannsynligheten for en kule på 10 kg, fordi sannsynlighetene til sammen er 1. Så bruker vi formlene for forventning og varians.
1. Finn den siste sannsynligheten Sannsynlighetene for alle verdiene summerer seg til 1, som i videoen Oblig Oppgave 1 (Diskret sans): \[ P(X = 10) = 1 - \dfrac{1}{4} - \dfrac{1}{2} = \dfrac{1}{4} \]
2. Regn ut forventningen Forventningen er summen av hver verdi ganget med sannsynligheten sin: \[ E(X) = \sum x_i \cdot P(X = x_i) \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Oblig Oppgave 1 (Diskret sans).
Plugger vi inn verdiene, får vi: \[ \begin{aligned} E(X) &= 4 \cdot \dfrac{1}{4} + 5 \cdot \dfrac{1}{2} + 10 \cdot \dfrac{1}{4} \\ &= 1 + \dfrac{5}{2} + \dfrac{5}{2} = 6 \end{aligned} \]
3. Regn ut variansen Variansen kan vi regne ut med: \[ \text{Var}(X) = \textcolor{blue}{E(X^2)} - \textcolor{red}{E(X)}^2 \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Oblig Oppgave 1 (Diskret sans).
\( \textcolor{blue}{E(X^2)} \) finner vi som forventningen, men med kvadratene av verdiene: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{E(X^2)} &= \sum x_i^2 \cdot P(X = x_i) \\ &= 16 \cdot \dfrac{1}{4} + 25 \cdot \dfrac{1}{2} + 100 \cdot \dfrac{1}{4} \\ &= 4 + \dfrac{25}{2} + 25 = \textcolor{blue}{\dfrac{83}{2}} \end{aligned} \]
Med \( {\textcolor{red}{E(X)} = \textcolor{red}{6}} \) får vi: \[ \begin{aligned} \text{Var}(X) &= \textcolor{blue}{\dfrac{83}{2}} - \textcolor{red}{6}^2 \\ &= \dfrac{83}{2} - 36 = \dfrac{11}{2} \end{aligned} \]
Vi trekker tilfeldig en kule og legger den tilbake igjen. Dette gjør vi to ganger. La X1 X_1 være vekten til den første kulen vi trekker, og X2 X_2 vekten til den andre kulen vi trekker. La Y=X1+X2. {Y = X_1 + X_2}\text{.}

Oppgave 5b)

Sett opp sannsynlighetsfordelingen til Y. Y\text{.}
Vis løsning på oppgave 5b
Svar
P(Y=8)=116‾‾P(Y=9)=14‾‾P(Y=10)=14‾‾P(Y=14)=18‾‾P(Y=15)=14‾‾P(Y=20)=116‾‾ \begin{aligned} &\underline{\underline{P(Y = 8) = \dfrac{1}{16}}} \\ &\underline{\underline{P(Y = 9) = \dfrac{1}{4}}} \\ &\underline{\underline{P(Y = 10) = \dfrac{1}{4}}} \\ &\underline{\underline{P(Y = 14) = \dfrac{1}{8}}} \\ &\underline{\underline{P(Y = 15) = \dfrac{1}{4}}} \\ &\underline{\underline{P(Y = 20) = \dfrac{1}{16}}} \end{aligned}
Vi går gjennom alle måtene å trekke to kuler på. Kulen legges tilbake, så trekningene er uavhengige, og vi ganger sannsynlighetene.
1. Finn de mulige summene Hver kule veier 4, 5 eller 10 kg, med sannsynlighetene \( \dfrac{1}{4}\text{,} \) \( \dfrac{1}{2} \) og \( \dfrac{1}{4} \) fra a). Summen av to kuler kan bli \( 8\text{,} \) \( 9\text{,} \) \( 10\text{,} \) \( 14\text{,} \) \( 15 \) og \( 20\text{.} \)
2. Gang sannsynlighetene Kulen legges tilbake, så trekningene er uavhengige: den første påvirker ikke den andre, som i videoen Oppgave 2A (Del 2) - S1 Eksamen Høst 2023. Da er sannsynligheten for to bestemte kuler produktet: \[ \begin{aligned} & P(X_1 = a \text{ og } X_2 = b) \\ &= P(X_1 = a) \cdot P(X_2 = b) \end{aligned} \]
Når de to kulene er ulike, kan de komme i to rekkefølger, så vi ganger med \( \textcolor{blue}{2}\text{:} \) \[ \begin{aligned} P(Y = 8) &= \dfrac{1}{4} \cdot \dfrac{1}{4} = \dfrac{1}{16} \\ P(Y = 9) &= \textcolor{blue}{2} \cdot \dfrac{1}{4} \cdot \dfrac{1}{2} = \dfrac{1}{4} \\ P(Y = 10) &= \dfrac{1}{2} \cdot \dfrac{1}{2} = \dfrac{1}{4} \\ P(Y = 14) &= \textcolor{blue}{2} \cdot \dfrac{1}{4} \cdot \dfrac{1}{4} = \dfrac{1}{8} \\ P(Y = 15) &= \textcolor{blue}{2} \cdot \dfrac{1}{2} \cdot \dfrac{1}{4} = \dfrac{1}{4} \\ P(Y = 20) &= \dfrac{1}{4} \cdot \dfrac{1}{4} = \dfrac{1}{16} \end{aligned} \]Summen \( 10 \) får vi bare med to kuler på 5 kg.
Kontroll: Sannsynlighetene summerer seg til 1: \( {\dfrac{1 + 4 + 4 + 2 + 4 + 1}{16} = 1}\text{.} \)

Oppgave 5c)

Bestem P(Y>10). {P(Y > 10)}\text{.}
Vis løsning på oppgave 5c
Svar
P(Y>10)=716‾‾ \underline{\underline{P(Y > 10) = \dfrac{7}{16}}}
Vi bruker sannsynlighetsfordelingen fra b). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
\( {Y > 10} \) betyr at summen er 14, 15 eller 20. Vi legger sammen sannsynlighetene for disse verdiene.
1. Legg sammen sannsynlighetene I b) fant vi: \[ \begin{aligned} P(Y = 14) &= \textcolor{red}{\dfrac{1}{8}} \\ P(Y = 15) &= \textcolor{blue}{\dfrac{1}{4}} \\ P(Y = 20) &= \textcolor{green}{\dfrac{1}{16}} \end{aligned} \]
Summen 10 er ikke med, fordi ulikheten er streng. Sannsynlighetene for ulike verdier legger vi sammen, som i videoen Oblig Oppgave 1 (Diskret sans), der alle til sammen blir 1. Med 16 som fellesnevner får vi: \[ \begin{aligned} P(Y > 10) &= \textcolor{red}{\dfrac{2}{16}} + \textcolor{blue}{\dfrac{4}{16}} + \textcolor{green}{\dfrac{1}{16}} \\ &= \dfrac{7}{16} \end{aligned} \]

S2 høst 2023 - Del 2 - med hjelpemidler

Oppgave 3

En dekkprodusent påstår at bremselengden for en type vinterdekk under bestemte forhold er 83 meter.
La X X være bremselengden ved en tilfeldig måling under disse forholdene. Gå ut fra at X X er normalfordelt med μ=83 m {\mu = 83\,\text{m}} og σ=3,0 m. {\sigma = 3{,}0\,\text{m}}\text{.}

Oppgave 3a)

Bestem sannsynligheten for at bremselengden ved en tilfeldig valgt måling er lengre enn 87 meter.
Vis løsning på oppgave 3a
Svar
Avrundet til to desimaler:
P(X>87)≈0,09‾‾ \underline{\underline{P(X > 87) \approx 0{,}09}}
\( X \) er normalfordelt. Vi gjør 87 meter om til en \( z \)-verdi og slår opp i tabellen over standard normalfordeling. Tabellen gir \( {P(Z \le z)}\text{,} \) så vi trekker den fra 1.
Metode: Med kalkulator
1. Standardiser For en normalfordelt \( X \) med forventning \( \textcolor{blue}{\mu} \) og standardavvik \( \textcolor{red}{\sigma} \) er: \[ P(X \le x) = P\left(Z \le \dfrac{x - \textcolor{blue}{\mu}}{\textcolor{red}{\sigma}}\right) \]Hvis du er usikker på dette, kan du se videoen Oblig Oppgave 7 Normalfordeling.
Her er \( {\textcolor{blue}{\mu} = \textcolor{blue}{83}} \) og \( {\textcolor{red}{\sigma} = \textcolor{red}{3}}\text{.} \) Plugger vi inn, får vi: \[ \begin{aligned} & P(X > 87) \\ &= 1 - P\left(Z \le \dfrac{87 - \textcolor{blue}{83}}{\textcolor{red}{3}}\right) \\ &\approx 1 - P(Z \le 1{,}33) \end{aligned} \]
2. Slå opp i tabellen Tabellen over standard normalfordeling gir \( {P(Z \le 1{,}33) = 0{,}9082}\text{:} \) \[ P(X > 87) \approx 1 - 0{,}9082 = 0{,}0918 \]
Metode: Med GeoGebra
1. Regn ut i CAS FordelingNormal\( (\mu, \sigma, x) \) gir \( {P(X \le x)}\text{.} \) Vi trekker den fra 1 og bruker \( {\approx}\text{:} \)
Skriv inn i GeoGebra: 1 - FordelingNormal(83, 3, 87)
Rad 1 gir \( {P(X > 87) \approx 0{,}0912}\text{.} \) Kalkulatorruten gir \( 0{,}0918\text{,} \) fordi tabellen bruker \( {z = 1{,}33} \) i stedet for \( \dfrac{4}{3}\text{.} \)

Oppgave 3b)

Bestem k k slik at P(X<k)=0,9. {P(X < k) = 0{,}9}\text{.} Gi en praktisk tolkning av svaret.
Vis løsning på oppgave 3b
Svar
I 90 % av målingene er bremselengden kortere enn k, k\text{,} avrundet til én desimal:
k≈86,8 m‾‾ \underline{\underline{k \approx 86{,}8\,\text{m}}}
Nå kjenner vi sannsynligheten og leter etter grensen. Vi finner \( z \)-verdien som gir \( 0{,}9 \) i tabellen, og gjør den om til meter.
Metode: Med kalkulator
1. Finn verdien i tabellen Vi leter etter \( 0{,}9 \) inne i tabellen. Tabellen gir \( {P(Z \le 1{,}28) = 0{,}8997} \) og \( {P(Z \le 1{,}29) = 0{,}9015}\text{,} \) så \( {z \approx 1{,}28}\text{.} \)
2. Gjør om til meter Standardiseringen fra a), som i videoen Oblig Oppgave 7 Normalfordeling, forteller oss at: \[ z = \dfrac{k - \textcolor{blue}{\mu}}{\textcolor{red}{\sigma}} \]
Løser vi for \( k\text{,} \) får vi: \[ \begin{aligned} k &= \textcolor{blue}{\mu} + z \cdot \textcolor{red}{\sigma} \\ &\approx \textcolor{blue}{83} + 1{,}28 \cdot \textcolor{red}{3} \\ &= 86{,}84 \end{aligned} \]
Metode: Med GeoGebra
1. Regn ut i CAS InversNormalfordeling\( (\mu, \sigma, p) \) gir grensen \( k \) med \( {P(X \le k) = p}\text{:} \)
Skriv inn i GeoGebra: InversNormalfordeling(83, 3, 0.9)
Rad 2 gir \( {k \approx 86{,}84}\text{.} \)

Oppgave 3c)

Bestem sannsynligheten for at gjennomsnittet av 15 målinger er mindre enn 84 meter.
Vis løsning på oppgave 3c
Svar
Avrundet til to desimaler:
P(Xˉ<84)≈0,90‾‾ \underline{\underline{P(\bar{X} < 84) \approx 0{,}90}}
Gjennomsnittet av 15 målinger varierer mindre enn én måling. Det er normalfordelt med samme forventning, men standardavviket deles på \( \sqrt{15}\text{.} \)
Metode: Med kalkulator
1. Finn fordelingen til gjennomsnittet Gjennomsnittet \( \bar{X} \) av \( \textcolor{green}{n} \) uavhengige målinger har forventning \( \textcolor{blue}{\mu} \) og standardavvik: \[ \sigma_{\bar{X}} = \dfrac{\textcolor{red}{\sigma}}{\sqrt{\textcolor{green}{n}}} \]Hvis du er usikker på dette, kan du se videoen Oblig oppgave 8 Sentralgrenseteoremet. Når hver måling er normalfordelt, er også \( \bar{X} \) normalfordelt.
Her er \( {\textcolor{red}{\sigma} = \textcolor{red}{3}} \) og \( {\textcolor{green}{n} = \textcolor{green}{15}}\text{:} \) \[ \sigma_{\bar{X}} = \dfrac{\textcolor{red}{3}}{\sqrt{\textcolor{green}{15}}} \approx 0{,}7746 \]
2. Standardiser og slå opp Vi standardiserer med standardavviket til gjennomsnittet. Tabellen over standard normalfordeling gir \( {P(Z \le 1{,}29) = 0{,}9015}\text{:} \) \[ \begin{aligned} P(\bar{X} < 84) &= P\left(Z < \dfrac{84 - \textcolor{blue}{83}}{0{,}7746}\right) \\ &\approx P(Z < 1{,}29) \\ &\approx 0{,}9015 \end{aligned} \]
Metode: Med GeoGebra
1. Regn ut i CAS Vi bruker FordelingNormal med standardavviket \( \dfrac{3}{\sqrt{15}} \) for gjennomsnittet:
Skriv inn i GeoGebra: FordelingNormal(83, 3/sqrt(15), 84)
Rad 3 gir \( {P(\bar{X} < 84) \approx 0{,}9016}\text{.} \)
Noen mener at bremselengden er lengre enn 83 meter. De ville derfor gjennomføre en test under de samme bestemte forholdene, for å sjekke om det er hold i dekkprodusentens påstand.
Det ble gjennomført 15 målinger. Resultatet av målingene (i meter) er gitt i tabellen nedenfor.
86,486,486,985,582,388,382,985,986,281,977,780,584,083,084,8 \begin{array}{r|r|r} \text{86,4} & \text{86,4} & \text{86,9} \\ \hline 85{,}5 & 82{,}3 & 88{,}3 \\ 82{,}9 & 85{,}9 & 86{,}2 \\ 81{,}9 & 77{,}7 & 80{,}5 \\ 84{,}0 & 83{,}0 & 84{,}8 \end{array}

Oppgave 3d)

Gjennomfør en hypotesetest med et signifikansnivå på 5 prosent til å avgjøre om det er hold i mistanken.
Vis løsning på oppgave 3d
Svar
P-verdien er omtrent 0,064>0,05, {0{,}064 > 0{,}05}\text{,} så vi forkaster ikke H0: H_0\text{:}
Ikke hold i mistanken‾‾ \underline{\underline{\text{Ikke hold i mistanken}}}
Vi bruker standardavviket til gjennomsnittet fra c). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Mistanken er at bremselengden er lengre enn 83 meter. Vi regner ut gjennomsnittet av målingene og finner hvor sannsynlig et så høyt gjennomsnitt er hvis produsenten har rett.
Metode: Med kalkulator
1. Sett opp hypotesene \( \textcolor{red}{H_1} \) er det vi vil finne grunnlag for, og \( \textcolor{blue}{H_0} \) er at alt er som produsenten påstår, som i videoen Valg av Hypotese og Konklusjon - Intro. Med \( \mu \) som forventet bremselengde i meter: \[ \textcolor{blue}{H_0\text{: } \mu = 83} \qquad \textcolor{red}{H_1\text{: } \mu > 83} \]Testen er ensidig, fordi mistanken bare er at bremselengden er lengre.
2. Regn ut gjennomsnittet Summen av de 15 målingene er \( 1262{,}7\text{,} \) så: \[ \bar{x} = \dfrac{1262{,}7}{15} = 84{,}18 \]
3. Regn ut testobservatoren Standardavviket \( {\sigma = 3} \) er kjent, så vi bruker en z-test, som i videoen Valg av Test - Estimering og Hypotesetesting. Testobservatoren er: \[ z = \dfrac{\bar{x} - \textcolor{blue}{\mu_0}}{\dfrac{\sigma}{\sqrt{n}}} \]
Her er \( {\textcolor{blue}{\mu_0} = \textcolor{blue}{83}} \) fra \( H_0\text{,} \) og i c) fant vi \( {\dfrac{\sigma}{\sqrt{n}} = \dfrac{3}{\sqrt{15}} \approx 0{,}7746}\text{:} \) \[ z = \dfrac{84{,}18 - \textcolor{blue}{83}}{0{,}7746} \approx 1{,}52 \]
4. Finn P-verdien og konkluder P-verdien er sannsynligheten for et gjennomsnitt minst så høyt hvis \( H_0 \) er sann. Tabellen gir \( {P(Z \le 1{,}52) = 0{,}9357}\text{:} \) \[ \begin{aligned} P(Z \ge 1{,}52) &= 1 - 0{,}9357 \\ &= 0{,}0643 \end{aligned} \]P-verdien er større enn \( 0{,}05\text{,} \) så vi forkaster ikke \( \textcolor{blue}{H_0}\text{,} \) som i videoen Valg av Hypotese og Konklusjon - Intro. Målingene gir ikke grunnlag for å si at bremselengden er lengre enn 83 meter.
Metode: Med GeoGebra
1. Regn ut i CAS Hypotesene og testobservatoren er de samme som i kalkulatorruten. Vi legger målingene i tre lister, én per rad i tabellen, regner ut gjennomsnittet og finner P-verdien:
Skriv inn i GeoGebra: r1 := {86.4, 85.5, 82.9, 81.9, 84.0} r2 := {86.4, 82.3, 85.9, 77.7, 83.0} r3 := {86.9, 88.3, 86.2, 80.5, 84.8} (Sum(r1) + Sum(r2) + Sum(r3))/15 1 - FordelingNormal(83, 3/sqrt(15), 84.18)
Rad 7 gir \( {\bar{x} = 84{,}18}\text{,} \) og rad 8 gir P-verdien \( 0{,}0638\text{.} \) Den er større enn \( 0{,}05\text{,} \) så vi forkaster ikke \( H_0\text{.} \)

S2 høst 2023 - Del 2 - med hjelpemidler

Oppgave 5

Høyden X X til en tilfeldig valgt jente på 24 måneder er tilnærmet normalfordelt med forventningsverdi E(X)=87 cm {\text{E}(X) = 87\,\text{cm}} og standardavvik SD(X)=3,3 cm. {\text{SD}(X) = 3{,}3\,\text{cm}}\text{.}
Høyden Y Y til en tilfeldig valgt gutt på 24 måneder er tilnærmet normalfordelt med forventningsverdi E(Y)=88 cm {\text{E}(Y) = 88\,\text{cm}} og standardavvik SD(Y)=3,1 cm. {\text{SD}(Y) = 3{,}1\,\text{cm}}\text{.}
Lag et program som du kan bruke til å anslå sannsynligheten for at høyden til et tilfeldig valgt barn på 24 måneder er mindre enn 84 cm. Gå ut ifra at det er like mange jenter som gutter i populasjonen.
Vis løsning på oppgave 5

Svar

Vi lar programmet velge et tilfeldig barn mange ganger: først om det er en jente eller en gutt, så høyden fra riktig normalfordeling. Andelen barn under 84 cm er et anslag for sannsynligheten.
Merk – Eksamen uten PC fra 2027: Uten PC kan du ikke kjøre programmet. Øv på å skrive og lese slike programmer på papir, og på å regne ut sannsynligheten med tabellen, som i kontrollen nedenfor.
Metode: Med Python
1. Skriv programmet Programmet står i svaret. Vi gjentar forsøket i en løkke og teller, som i videoen Oppgave 4B (Del 2) - S1 Eksamen Høst 2023. \( \texttt{random()} \) gir et tilfeldig tall mellom 0 og 1, og \( \texttt{normal} \) en tilfeldig verdi fra en normalfordeling, der det første tallet er forventningen og det andre standardavviket.
2. Les programmet linje for linje Løkka i linje 6 går \( {N = 100\,000} \) ganger. Linje 7 gir en jente med sannsynlighet \( \dfrac{1}{2}\text{,} \) og da trekker linje 8 høyden fra normalfordelingen med forventning \( \textcolor{red}{87} \) og standardavvik \( \textcolor{red}{3{,}3}\text{.} \) Ellers er det en gutt, og linje 10 trekker høyden med forventning \( \textcolor{blue}{88} \) og standardavvik \( \textcolor{blue}{3{,}1}\text{.} \)
Linje 11 sjekker om høyden er under 84 cm, og da teller linje 12 én til. Linje 14 skriver ut andelen av barna som var under 84 cm. Simuleringen gir litt ulike tall hver gang, men med så mange barn blir svaret nesten alltid \( 0{,}14 \) avrundet til to desimaler.
Kontroll: Med tabellen over standard normalfordeling er sannsynligheten for en jente og for en gutt under 84 cm: \[ \begin{aligned} P(X < 84) &= P(Z < -0{,}91) \\ &= 0{,}1814 \\ P(Y < 84) &= P(Z < -1{,}29) \\ &= 0{,}0985 \end{aligned} \]Halvparten er jenter, så sannsynligheten er gjennomsnittet av de to, \( {0{,}13995 \approx 0{,}140}\text{,} \) som simuleringen.