Hopp til hovedinnholdet

Eksamensoppgaver etter tema

Øv på ett tema om gangen. Velg fag og tema, så henter vi oppgavene fra alle eksamenene vi har lagt ut. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.

Fag

Del

vekstfart

Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.

6 oppgaver i S1 om vekstfart

Oppgavene

S1 vår 2026 - Del 1 - uten hjelpemidler

Oppgave 6

3 poeng

Nedenfor ser du grafen til en funksjon f. f\text{.}

Oppgave 6a)

Bruk figuren til å bestemme den gjennomsnittlige vekstfarten for f f i intervallet x∈[0,3]. x \in [0, 3]\text{.}
Vis løsning på oppgave 6a
Svar
Avlest i figuren er f(0)=4 {f(0) = 4} og f(3)=−0,5, {f(3) = -0{,}5}\text{,} så den gjennomsnittlige vekstfarten er
ΔyΔx=−1,5‾‾ \underline{\underline{\dfrac{\Delta y}{\Delta x} = -1{,}5}}
Den gjennomsnittlige vekstfarten er stigningstallet til linja gjennom grafen i \( {x = 0} \) og \( {x = 3}\text{.} \) Vi leser av funksjonsverdiene i figuren.
1. Les av funksjonsverdiene Grafen går gjennom rutepunktene \( (0, 4) \) og \( {(3,\ -0{,}5)}\text{:} \) \[ f(0) = 4 \qquad f(3) = -0{,}5 \]
2. Regn ut stigningstallet Den gjennomsnittlige vekstfarten fra \( {x = a} \) til \( {x = b} \) er endringen i \( y \) delt på endringen i \( x\text{,} \) altså stigningstallet til den blå linja, som i videoen Definisjonen til den deriverte: \[ \textcolor{blue}{\dfrac{\Delta y}{\Delta x}} = \dfrac{f(b) - f(a)}{b - a} \]
Med \( {a = 0} \) og \( {b = 3} \) får vi: \[ \begin{aligned} \dfrac{f(3) - f(0)}{3 - 0} &= \dfrac{-0{,}5 - 4}{3} \\ \dfrac{f(3) - f(0)}{3 - 0} &= \dfrac{-4{,}5}{3} = \textcolor{blue}{-1{,}5} \end{aligned} \]I gjennomsnitt synker \( f \) med \( 1{,}5 \) for hver enhet \( x \) øker.

Oppgave 6b)

Bruk figuren til å bestemme den momentane vekstfarten når x=0, {x = 0}\text{,} og når x=3. {x = 3}\text{.} Forklar hvordan du kommer fram til svarene dine.
Vis løsning på oppgave 6b
Svar
Stigningstallene til tangentene, avlest i figuren:
f′(0)=0‾‾f′(3)≈1,5‾‾ \begin{aligned} &\underline{\underline{f'(0) = 0}} \\ &\underline{\underline{f'(3) \approx 1{,}5}} \end{aligned}
Den momentane vekstfarten er stigningstallet til tangenten i punktet. Vi tegner tangentene i \( {x = 0} \) og \( {x = 3} \) og leser av stigningstallene.
1. Tegn tangentene Tangenten er linja som berører grafen i punktet. Tar vi en linje gjennom punktet og et annet punkt på grafen, og lar det andre punktet gli mot punktet, blir linja til tangenten, som i videoen Definisjonen til den deriverte. Stigningstallet til tangenten er den deriverte, og det er den momentane vekstfarten.
2. Les av stigningstallene I \( {x = 0} \) har grafen et toppunkt i \( (0, 4)\text{.} \) Der er tangenten vannrett, den røde linja, så: \[ \textcolor{red}{f'(0) = 0} \]
I \( {x = 3} \) går den blå tangenten gjennom \( {(3,\ -0{,}5)} \) og \( (5,\ 2{,}5)\text{.} \) Den går 2 bortover og 3 opp: \[ \textcolor{blue}{f'(3)} \approx \dfrac{2{,}5 - (-0{,}5)}{5 - 3} = \dfrac{3}{2} = \textcolor{blue}{1{,}5} \]En tangent tegnet for hånd blir aldri helt nøyaktig, så svar nær \( 1{,}5 \) er også riktige.

S1 høst 2025 - Del 2 - med hjelpemidler

Oppgave 1

6 poeng

Tabellen nedenfor viser folketallet i en bygd, noen år i perioden 1910–1935.
A˚rFolketall19108001913963191912531921151119251720192718791931238719352774 \begin{array}{r|r} \text{År} & \text{Folketall} \\ \hline 1910 & 800 \\ 1913 & 963 \\ 1919 & 1253 \\ 1921 & 1511 \\ 1925 & 1720 \\ 1927 & 1879 \\ 1931 & 2387 \\ 1935 & 2774 \end{array}

Oppgave 1a)

Bruk informasjonen til å lage en modell F F på formen
F(t)=a⋅bt F(t) = a \cdot b^t
for antall personer F(t) F(t) som bodde i bygda t t år etter 1910. Vurder modellens gyldighetsområde.
Vis løsning på oppgave 1a
Svar
Med a a avrundet til hele personer og b b til tre desimaler:
F(t)≈821⋅1,051t‾‾Gyldig for 0≤t≤25‾‾ \begin{aligned} &\underline{\underline{F(t) \approx 821 \cdot 1{,}051^t}} \\ &\underline{\underline{\text{Gyldig for } 0 \le t \le 25}} \end{aligned}
Formen i oppgaven er en eksponentialfunksjon, så vi bruker eksponentiell regresjon i GeoGebra. Først gjør vi årene om til år etter 1910.
Merk – Eksamen uten PC fra 2027: Uten PC kan vi ikke gjøre eksponentiell regresjon. Øv heller på b) og c) med modellen i svaret, med kalkulator.
Metode: Med GeoGebra
1. Gjør årene om til t \( t \) er antall år etter 1910, så 1910 blir \( {t = 0}\text{,} \) 1913 blir \( {t = 3} \) og så videre, til 1935, som blir \( {t = 25}\text{.} \)
Vi skriver \( t \) i kolonne A og folketallet i kolonne B i regnearket, markerer tallene og lager en liste med punkt, som i videoen Oppgave 1A (Del 2) - S1 Eksamen Høst 2023. Lista får navnet \( l_1\text{.} \)
2. Kjør eksponentiell regresjon Eksponentiell regresjon finner de tallene for \( \textcolor{red}{a} \) og \( \textcolor{blue}{b} \) som gjør at grafen går så nær punktene som mulig, slik regresjonen gjør i videoen Oppgave 1A (Del 2) - S1 Eksamen Høst 2023. I GeoGebra heter kommandoen RegEksp, og den gir en modell på formen \( {a \cdot b^x}\text{.} \) GeoGebra bruker \( x \) der vi bruker \( t\text{:} \)
Skriv inn i GeoGebra: F(x) = RegEksp(l1)
Tallene står på de samme plassene som i formen fra oppgaven: \[ F(t) = \textcolor{red}{a} \cdot \textcolor{blue}{b}^t \]Det gir \( {\textcolor{red}{a} \approx \textcolor{red}{820{,}6398}} \) og \( {\textcolor{blue}{b} \approx \textcolor{blue}{1{,}0510}}\text{.} \)
I b) og c) regner GeoGebra videre med modellen slik den er lagret, med alle desimalene. Med kalkulator regner vi videre med tallene i svaret.
Merk – Ikke rund av for tidlig: Med GeoGebras standardavrunding, to desimaler, står det \( {b \approx 1{,}05}\text{.} \) Regner vi videre med \( 1{,}05\text{,} \) blir svaret i b) \( {t > 14{,}2} \) i stedet for \( {t > 13{,}5}\text{,} \) og i c) 26 år i stedet for 25.
3. Vurder gyldighetsområdet Tabellen har tall fra 1910 til 1935, altså for \( {0 \le t \le 25}\text{.} \) Der går grafen nær punktene.
Framover vokser modellen med omtrent \( 5{,}1\,\% \) hvert år, uten stopp, og folketallet i en bygd kan ikke vokse slik for alltid. Vi har ingen tall før 1910 eller etter 1935, så modellen gjelder bare for årene vi har data for.

Oppgave 1b)

Når økte befolkningen med mer enn 80 personer per år ifølge modellen?
Vis løsning på oppgave 1b
Svar
Avrundet til én desimal, fra midten av 1923:
t>13,5‾‾ \underline{\underline{t > 13{,}5}}
Vi bruker modellen fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Økningen per år er vekstfarten \( F'(t)\text{.} \) Vi finner tidspunktet der \( {F'(t) = 80}\text{,} \) og etter det er \( {F'(t) > 80}\text{.} \)
Metode: Med kalkulator
1. Deriver modellen I a) fant vi modellen: \[ F(t) \approx \textcolor{red}{821} \cdot \textcolor{blue}{1{,}051}^t \]Vi regner med \( \textcolor{red}{a} \) og \( \textcolor{blue}{b} \) og setter inn tallene til slutt.
Vi skriver \( {\textcolor{blue}{b}^t = e^{t \cdot \ln \textcolor{blue}{b}}}\text{.} \) Kjerneregelen forteller oss at: \[ \left(e^{\textcolor{green}{u}}\right)' = e^{\textcolor{green}{u}} \cdot \textcolor{green}{u'} \]Hvis du er usikker på den, kan du se videoen Derivasjonsregler/​Formler.
Med \( {\textcolor{green}{u} = \textcolor{green}{t \cdot \ln b}} \) er \( {\textcolor{green}{u'} = \textcolor{green}{\ln b}}\text{,} \) så \( {(b^t)' = b^t \cdot \ln b}\text{.} \) Det gir oss: \[ F'(t) = \textcolor{red}{a} \cdot \ln \textcolor{blue}{b} \cdot \textcolor{blue}{b}^t \]
2. Sett den deriverte lik 80 Vi setter \( {F'(t) = 80} \) og deler på \( {\textcolor{red}{a} \cdot \ln \textcolor{blue}{b}}\text{:} \) \[ \textcolor{blue}{b}^t = \dfrac{80}{\textcolor{red}{a} \cdot \ln \textcolor{blue}{b}} \]
Vi tar \( \ln \) på begge sider. Logaritmeregelen \( {\ln\left(b^t\right) = t \cdot \ln b} \) flytter \( t \) ned fra eksponenten, som i videoen Naturlige Logaritmer. Til slutt deler vi på \( \ln \textcolor{blue}{b}\text{:} \) \[ \begin{aligned} t \cdot \ln \textcolor{blue}{b} &= \ln\left(\dfrac{80}{\textcolor{red}{a} \cdot \ln \textcolor{blue}{b}}\right) \\ t &= \dfrac{\ln\left(\dfrac{80}{\textcolor{red}{a} \cdot \ln \textcolor{blue}{b}}\right)}{\ln \textcolor{blue}{b}} \end{aligned} \]
3. Sett inn tallene Med tallene fra svaret i a) gir kalkulatoren: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{821} \cdot \ln \textcolor{blue}{1{,}051} &\approx 40{,}84 \\ t &\approx \dfrac{\ln\left(\dfrac{80}{40{,}84}\right)}{\ln \textcolor{blue}{1{,}051}} \approx 13{,}5 \end{aligned} \]
Siden \( {\textcolor{blue}{b} > 1}\text{,} \) vokser \( F'(t) \) hele tiden, så \( {F'(t) > 80} \) når \( {t > 13{,}5}\text{.} \) Det er fra 1923,5, altså fra midten av 1923, og det gjelder resten av perioden modellen gjelder for.
Metode: Med GeoGebra
1. Finn skjæringspunktet med linja I a) lagret vi modellen som \( F \) i GeoGebra, med alle desimalene: \[ F(t) \approx \textcolor{red}{820{,}6398} \cdot \textcolor{blue}{1{,}0510}^t \]
Vi lar GeoGebra derivere den, tegner linja \( {y = 80} \) og bruker verktøyet Skjæring mellom to objekter, som i videoen Oppgave 1C - Del 2 - R1 Eksamen Høst 2025:
Skriv inn i GeoGebra: Derivert(F) g: y = 80
Skjæringspunktet er \( {K \approx (13{,}5382,\ 80)}\text{,} \) og grafen til \( F' \) ligger over linja til høyre for det. Folketallet økte altså med mer enn 80 personer per år fra \( {t \approx 13{,}5}\text{.} \) Det er fra 1923,5, altså fra midten av 1923.

Oppgave 1c)

Hvor mange år gikk det før den gjennomsnittlige befolkningsveksten fra 1910 var større enn 80 personer per år ifølge modellen?
Vis løsning på oppgave 1c
Svar
Etter 24 år var gjennomsnittet under 80 personer per år, og etter 25 år var det over:
25 a˚r‾‾ \underline{\underline{25 \text{ år}}}
Vi bruker modellen fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Den gjennomsnittlige veksten fra 1910 er endringen i folketallet delt på antall år. Vi regner den ut for hele år, og ser når den blir større enn 80.
Metode: Med kalkulator
1. Sett opp gjennomsnittet Den gjennomsnittlige veksten er endringen i folketallet delt på endringen i tid, som stigningstallet \( \dfrac{\Delta y}{\Delta x} \) i videoen Definisjonen til den deriverte. Fra 1910, der \( {t = 0}\text{,} \) til \( t \) år etter er den: \[ G(t) = \dfrac{F(t) - F(0)}{t - 0} \]
I a) fant vi modellen: \[ F(t) \approx \textcolor{red}{821} \cdot \textcolor{blue}{1{,}051}^t \]
Da er \( {F(0) = \textcolor{red}{821}}\text{,} \) og: \[ G(t) = \dfrac{\textcolor{red}{821} \cdot \textcolor{blue}{1{,}051}^t - \textcolor{red}{821}}{t} \]
2. Test hele år Likningen \( {G(t) = 80} \) kan vi ikke løse for hånd, fordi \( t \) står både i eksponenten og i nevneren. Grafen til \( F \) blir stadig brattere, så gjennomsnittet vokser med \( t\text{.} \) Vi tester oss fram med hele år, som i videoen Oppgave 2B (Del 2) - S1 Eksamen Høst 2023.
Med kalkulatoren får vi: \[ \begin{aligned} G(24) &= \dfrac{\textcolor{red}{821} \cdot \textcolor{blue}{1{,}051}^{24} - \textcolor{red}{821}}{24} \approx 78{,}7 \\ G(25) &= \dfrac{\textcolor{red}{821} \cdot \textcolor{blue}{1{,}051}^{25} - \textcolor{red}{821}}{25} \approx 81{,}0 \end{aligned} \]Etter 24 år, i 1934, var gjennomsnittet under 80, og etter 25 år, i 1935, var det over. Det gikk altså 25 år.
Metode: Med GeoGebra
1. Løs likningen og sjekk hele år I a) lagret vi modellen som \( F \) i GeoGebra, med alle desimalene: \[ F(t) \approx \textcolor{red}{820{,}6398} \cdot \textcolor{blue}{1{,}0510}^t \]
Vi løser \( {G(t) = 80} \) med NLøs og startverdien \( {t = 20}\text{,} \) og regner ut gjennomsnittet etter 24 og 25 år med knappen ≈:
Skriv inn i GeoGebra: NLøs((F(t) - F(0))/t = 80, t = 20) (F(24) - F(0))/24 (F(25) - F(0))/25
CAS gir \( {t \approx 24{,}5995}\text{,} \) og gjennomsnittet er omtrent \( 78{,}59 \) etter 24 år og \( 80{,}96 \) etter 25 år. Det gikk altså 25 år, til 1935.

S1 vår 2025 - Del 2 - med hjelpemidler

Oppgave 6

6 poeng

Oljefondet (Statens pensjonsfond utland) ble opprettet etter at vi fant olje i Nordsjøen. Formålet med oljefondet er å sikre framtiden i norsk økonomi.
Figuren nedenfor viser utviklingen av oljefondet fra og med 1998 til og med 2024.
Kilde: www.nbim.no

Oppgave 6a)

Lag en modell O(t) O(t) som tilnærmet viser utviklingen av den totale verdien av oljefondet i hele perioden. Husk å begrunne valg av modell.
Vis løsning på oppgave 6a
Svar
Med verdiene avlest i figuren og t t år etter 1998, a a avrundet til hele tall og b b til fire desimaler:
O(t)≈345⋅1,1786t‾‾ \underline{\underline{O(t) \approx 345 \cdot 1{,}1786^t}}
Den totale verdien vokser stadig raskere, omtrent med den samme prosenten hvert år. Vi leser av verdiene i figuren og lager en eksponentiell modell med regresjon i GeoGebra.
Merk – Eksamen uten PC fra 2027: Uten PC kan vi ikke gjøre regresjon. Da kan vi lage en eksponentiell modell gjennom to punkter vi leser av, og øve på b) og c) med kalkulator.
Metode: Med GeoGebra
1. Begrunn valget av modell Linja «Totalt» krummer oppover: verdien vokser mer for hvert år. Fra 1998 til 2008 økte den med omtrent 2 100 milliarder kroner, og fra 2014 til 2024 med omtrent 13 300. Fra 2008 til 2013, fra 2013 til 2019 og fra 2019 til 2024 ble verdien omtrent doblet hver gang. Når noe vokser med omtrent den samme prosenten hvert år, passer en eksponentiell modell: \[ O(t) = \textcolor{red}{a} \cdot \textcolor{blue}{b}^t \]der \( t \) er antall år etter 1998. En lineær modell passer ikke, fordi den vokser like mye hvert år.
2. Les av verdiene Vi leser av den totale verdien hvert år, avrundet til hele hundre milliarder kroner: \[ \begin{array}{rr|rr|rr} t & O & t & O & t & O \\ \hline 0 & 200 & 9 & 2000 & 18 & 7500 \\ 1 & 200 & 10 & 2300 & 19 & 8500 \\ 2 & 400 & 11 & 2600 & 20 & 8300 \\ 3 & 600 & 12 & 3100 & 21 & 10100 \\ 4 & 600 & 13 & 3300 & 22 & 10900 \\ 5 & 800 & 14 & 3800 & 23 & 12300 \\ 6 & 1000 & 15 & 5100 & 24 & 12500 \\ 7 & 1400 & 16 & 6400 & 25 & 15800 \\ 8 & 1800 & 17 & 7500 & 26 & 19700 \end{array} \]
Vi skriver \( t \) i kolonne A og verdiene i kolonne B i regnearket, markerer tallene og lager en liste med punkt, som i videoen Oppgave 1A (Del 2) - S1 Eksamen Høst 2023. Lista får navnet \( l_1\text{.} \)
3. Kjør eksponentiell regresjon Regresjonen finner de tallene for \( \textcolor{red}{a} \) og \( \textcolor{blue}{b} \) som gjør at grafen går så nær punktene som mulig, slik regresjonen gjør i videoen Oppgave 1A (Del 2) - S1 Eksamen Høst 2023. I GeoGebra på bokmål gir RegEksp formen \( {\textcolor{red}{a} \cdot \textcolor{blue}{b}^x}\text{,} \) med \( x \) der vi bruker \( t\text{:} \)
Skriv inn i GeoGebra: O(x) = RegEksp(l1)
Tallene står på de samme plassene som i formen: \[ O(t) = \textcolor{red}{a} \cdot \textcolor{blue}{b}^t \]Det gir \( {\textcolor{red}{a} \approx \textcolor{red}{344{,}70}} \) og \( {\textcolor{blue}{b} \approx \textcolor{blue}{1{,}1786}}\text{.} \) Vekstfaktoren betyr at verdien vokser med omtrent \( 18\,\% \) per år i modellen. Grafen har samme form som punktene, men ligger under dem fra omtrent 2005 til 2017 og over dem fra 2018. Leser du av litt andre verdier, får du litt andre tall for \( \textcolor{red}{a} \) og \( \textcolor{blue}{b}\text{,} \) og det er også riktig. Med alle årene blir \( \textcolor{red}{a} \) vanligvis mellom 300 og 400 og \( \textcolor{blue}{b} \) mellom 1,17 og 1,19, og modellen \( V \) i resten av oppgaven er en av dem.
I resten av oppgaven skal du bruke funksjonen V V gitt ved
V(t)=330⋅1,1787t V(t) = 330 \cdot 1{,}1787^t
som modell for den totale verdien av oljefondet i milliarder kroner t t år etter 1998.

Oppgave 6b)

Bestem V(20) V(20) og V′(20). V'(20)\text{.} Gi en praktisk tolkning av svarene.
Vis løsning på oppgave 6b
Svar
Avrundet til hele milliarder. I 2018 var oljefondet verdt omtrent 8 843 milliarder kroner, og verdien økte med omtrent 1 454 milliarder kroner per år:
V(20)≈8843‾‾V′(20)≈1454‾‾ \begin{aligned} &\underline{\underline{V(20) \approx 8843}} \\ &\underline{\underline{V'(20) \approx 1454}} \end{aligned}
\( V(20) \) er verdien 20 år etter 1998, altså i 2018. \( V'(20) \) er hvor fort verdien vokser da, i milliarder kroner per år.
Metode: Med kalkulator
1. Regn ut verdien Vi setter \( {t = 20} \) inn i modellen: \[ V(20) = 330 \cdot 1{,}1787^{20} \approx 8842{,}59 \]
2. Deriver modellen Siden \( {1{,}1787 = e^{\ln 1{,}1787}}\text{,} \) kan vi skrive potensen med \( e\text{:} \) \[ 1{,}1787^t = e^{\textcolor{green}{t \cdot \ln 1{,}1787}} \]
Kjerneregelen for \( e \) opphøyd i en kjerne forteller oss at: \[ \left(e^{\textcolor{green}{u}}\right)' = e^{\textcolor{green}{u}} \cdot \textcolor{green}{u'} \]Hvis du er usikker på den, kan du se videoen Derivasjonsregler/​Formler.
Her er \( {\textcolor{green}{u} = \textcolor{green}{t \cdot \ln 1{,}1787}}\text{,} \) og \( {\textcolor{green}{u'} = \textcolor{green}{\ln 1{,}1787}}\text{,} \) et tall. Det gir oss: \[ V'(t) = 330 \cdot 1{,}1787^t \cdot \textcolor{green}{\ln 1{,}1787} \]
Med \( {V(20) \approx 8842{,}59} \) og \( {\textcolor{green}{\ln 1{,}1787} \approx \textcolor{green}{0{,}164412}} \) er: \[ \begin{aligned} V'(20) &\approx 8842{,}59 \cdot \textcolor{green}{0{,}164412} \\ &\approx 1453{,}83 \end{aligned} \]
3. Tolk svarene \( {V(20) \approx 8843}\text{:} \) ifølge modellen var oljefondet verdt omtrent 8 843 milliarder kroner i 2018.
\( {V'(20) \approx 1454}\text{:} \) den deriverte er stigningstallet i punktet, som i videoen Definisjonen til den deriverte, altså vekstfarten der. I 2018 økte verdien med omtrent 1 454 milliarder kroner per år.
Metode: Med GeoGebra
1. Regn ut i Algebrafeltet Vi skriver inn modellen og regner ut verdien og den deriverte i \( {t = 20}\text{:} \)
Skriv inn i GeoGebra: V(x) = 330*1.1787^x v_1 = V(20) d_1 = V'(20)
GeoGebra gir \( {V(20) \approx 8842{,}5925} \) og \( {V'(20) \approx 1453{,}8295}\text{.} \) I 2018 var verdien omtrent 8 843 milliarder kroner, og den økte med omtrent 1 454 milliarder kroner per år.

Oppgave 6c)

Sammenlign den gjennomsnittlige vekstfarten i intervallene [0,10] [0, 10] og [16,26]. [16, 26]\text{.}
Vis løsning på oppgave 6c
Svar
I milliarder kroner per år, avrundet til én desimal. Vekstfarten i [16,26] [16, 26] er nesten 14 ganger så stor som i [0,10]: [0, 10]\text{:}
[0,10]: ≈137,8‾‾[16,26]: ≈1913,3‾‾ \begin{aligned} &\underline{\underline{[0, 10]\text{: } \approx 137{,}8}} \\ &\underline{\underline{[16, 26]\text{: } \approx 1913{,}3}} \end{aligned}
Den gjennomsnittlige vekstfarten er endringen i verdi delt på endringen i tid. Vi regner ut den for begge intervallene og sammenligner.
Metode: Med kalkulator
1. Regn ut de to vekstfartene Den gjennomsnittlige vekstfarten fra \( {t = r} \) til \( {t = s} \) er stigningstallet til linja mellom de to punktene på grafen, som i videoen Definisjonen til den deriverte: \[ \dfrac{\Delta V}{\Delta t} = \dfrac{V(s) - V(r)}{s - r} \]
Med \( {V(t) = 330 \cdot 1{,}1787^t} \) er: \[ \begin{aligned} V(0) &= 330 \\ V(10) &\approx 1708{,}23 \\ V(16) &\approx 4581{,}07 \\ V(26) &\approx 23\,713{,}70 \end{aligned} \]
Det gir oss: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\dfrac{V(10) - V(0)}{10 - 0}} &\approx \dfrac{1378{,}23}{10} \\ &\approx \textcolor{blue}{137{,}8} \\ \textcolor{red}{\dfrac{V(26) - V(16)}{26 - 16}} &\approx \dfrac{19\,132{,}63}{10} \\ &\approx \textcolor{red}{1913{,}3} \end{aligned} \]
2. Sammenlign Vi deler den siste på den første: \[ \dfrac{\textcolor{red}{1913{,}3}}{\textcolor{blue}{137{,}8}} \approx 13{,}9 \]Fra 1998 til 2008 vokste verdien i gjennomsnitt med omtrent 138 milliarder kroner per år. Fra 2014 til 2024 vokste den med omtrent 1 913 milliarder kroner per år, nesten 14 ganger så mye.
Metode: Med GeoGebra
1. Regn ut i CAS Vi skriver inn modellen og regner ut de to brøkene med knappen ≈:
Skriv inn i GeoGebra: V(t) := 330*1.1787^t (V(10) - V(0))/10 (V(26) - V(16))/10
CAS gir \( 137{,}8232 \) og \( 1913{,}2634\text{.} \) Den gjennomsnittlige vekstfarten er nesten 14 ganger så stor i \( [16, 26] \) som i \( [0, 10]\text{.} \)

S1 høst 2024 - Del 1 - uten hjelpemidler

Oppgave 6

2 poeng

I koordinatsystemet nedenfor ser du grafene til tre funksjoner, f, f\text{,} g g og h. h\text{.} En av funksjonene har gjennomsnittlig vekstfart lik 12 \dfrac{1}{2} i intervallet [0,4], [0, 4]\text{,} og derivert lik 1 1 når x=1. {x = 1}\text{.}
Hvilken av funksjonene er dette? Husk å begrunne svaret ditt.
Vis løsning på oppgave 6

Svar

f f har gjennomsnittlig vekstfart 12 \dfrac{1}{2} på [0,4], [0, 4]\text{,} og f′(1)=1: {f'(1) = 1}\text{:}
Funksjonen er f‾‾ \underline{\underline{\text{Funksjonen er } f}}
Gjennomsnittlig vekstfart på \( [0, 4] \) er stigningstallet til linja mellom grafens punkter i \( {x = 0} \) og \( {x = 4}\text{.} \) Vi leser av grafene og ser hvilken funksjon som oppfyller begge kravene.
1. Regn ut den gjennomsnittlige vekstfarten Gjennomsnittlig vekstfart fra \( {x = 0} \) til \( {x = 4} \) er endringen i \( y \) delt på endringen i \( x\text{,} \) som i videoen Definisjonen til den deriverte: \[ \dfrac{\Delta y}{\Delta x} = \dfrac{y_2 - y_1}{x_2 - x_1} \]
Med \( {x_1 = 0} \) og \( {x_2 = 4} \) leser vi av \( y_1 \) og \( y_2 \) i figuren: \[ \begin{aligned} \textcolor{green}{f}\text{:} \quad \dfrac{2 - 0}{4 - 0} &= \dfrac{1}{2} \\ \textcolor{blue}{g}\text{:} \quad \dfrac{4 - 2}{4 - 0} &= \dfrac{1}{2} \\ \textcolor{red}{h}\text{:} \quad \dfrac{4 - 4}{4 - 0} &= 0 \end{aligned} \]Bare \( \textcolor{green}{f} \) og \( \textcolor{blue}{g} \) har gjennomsnittlig vekstfart \( \dfrac{1}{2}\text{.} \)
2. Sjekk den deriverte Den deriverte er stigningstallet til tangenten, som i videoen Definisjonen til den deriverte. Grafen til \( \textcolor{blue}{g} \) er en rett linje, så tangenten er linja selv, og stigningstallet er \( \dfrac{1}{2} \) overalt: \[ \textcolor{blue}{g'(1)} = \dfrac{1}{2} \neq 1 \]Da står bare \( \textcolor{green}{f} \) igjen.
3. Kontroller med funksjonsuttrykket Grafen til \( \textcolor{green}{f} \) ser ut som en parabel med nullpunkter i \( {x = 0} \) og \( {x = 6}\text{,} \) altså \( {f(x) = a \cdot x(x - 6)}\text{.} \) Punktet \( (2, 2) \) gir: \[ \begin{aligned} a \cdot 2 \cdot (2 - 6) &= 2 \\ a &= -\dfrac{1}{4} \end{aligned} \]
Det gir \( {f(x) = -\dfrac{1}{4}x^2 + \dfrac{3}{2}x}\text{.} \) Potensregelen \( {(x^n)' = n \cdot x^{n - 1}} \) gir: \[ \begin{aligned} f'(x) &= -\dfrac{1}{2}x + \dfrac{3}{2} \\ f'(1) &= -\dfrac{1}{2} + \dfrac{3}{2} = 1 \end{aligned} \]

S1 høst 2024 - Del 2 - med hjelpemidler

Oppgave 2

6 poeng

Avgjør om hver enkelt påstand nedenfor er sann eller usann. Forklar tydelig hvordan du har resonnert.

Oppgave 2a)

Påstand: Den gjennomsnittlige vekstfarten til funksjonen f(x)=x2+2 {f(x) = x^2 + 2} i intervallet [1,4] [1, 4] er 5.
Vis løsning på oppgave 2a
Svar
f(4)−f(1)4−1=18−33=5: {\dfrac{f(4) - f(1)}{4 - 1} = \dfrac{18 - 3}{3} = 5}\text{:}
Pa˚standen er sann‾‾ \underline{\underline{\text{Påstanden er sann}}}
Gjennomsnittlig vekstfart er stigningstallet til linja mellom grafens punkter i endene av intervallet. Vi regner den ut og sammenligner med 5.
Metode: For hånd
1. Regn ut den gjennomsnittlige vekstfarten Gjennomsnittlig vekstfart fra \( {x = 1} \) til \( {x = 4} \) er endringen i \( y \) delt på endringen i \( x\text{,} \) som i videoen Definisjonen til den deriverte: \[ \dfrac{\Delta y}{\Delta x} = \dfrac{\textcolor{blue}{y_2} - \textcolor{red}{y_1}}{x_2 - x_1} \]
Med \( {x_1 = 1} \) og \( {x_2 = 4} \) regner vi ut \( {\textcolor{red}{y_1 = f(1)}} \) og \( {\textcolor{blue}{y_2 = f(4)}}\text{:} \) \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{f(1)} &= 1^2 + 2 = \textcolor{red}{3} \\ \textcolor{blue}{f(4)} &= 4^2 + 2 = \textcolor{blue}{18} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \dfrac{\Delta y}{\Delta x} = \dfrac{\textcolor{blue}{18} - \textcolor{red}{3}}{4 - 1} = \dfrac{15}{3} = 5 \]Den gjennomsnittlige vekstfarten er 5, så påstanden er sann.

Oppgave 2b)

Påstand: Hvis
lim⁡x→∞f(x)=lim⁡x→∞g(x) \lim_{x \to \infty} f(x) = \lim_{x \to \infty} g(x)
og
lim⁡x→−∞f(x)=lim⁡x→−∞g(x), \lim_{x \to -\infty} f(x) = \lim_{x \to -\infty} g(x)\text{,}
så er f(x)=g(x). {f(x) = g(x)}\text{.}
Vis løsning på oppgave 2b
Svar
f(x)=1x2+1 {f(x) = \dfrac{1}{x^2 + 1}} og g(x)=0 {g(x) = 0} har de samme grenseverdiene, men er ikke like:
Pa˚standen er usann‾‾ \underline{\underline{\text{Påstanden er usann}}}
Påstanden skal gjelde for alle funksjoner, så ett moteksempel er nok til å vise at den er usann. Grenseverdiene sier bare hva som skjer langt ute til venstre og til høyre.
Metode: For hånd
1. Let etter et moteksempel Finner vi to funksjoner som har de samme grenseverdiene, men som ikke er like, er påstanden usann. Det kalles et moteksempel, som i videoen Oppgave 5A - Del 1 - R1/S1 Eksamen Vår 2026.
Vi velger: \[ \textcolor{blue}{f(x) = \dfrac{1}{x^2 + 1}} \qquad \textcolor{red}{g(x) = 0} \]
2. Sjekk grenseverdiene Når \( x \to \infty \) eller \( {x \to -\infty}\text{,} \) vokser nevneren \( {x^2 + 1} \) uten grense, så brøken går mot \( 0\text{:} \) \[ \begin{aligned} \lim_{x \to \infty} \textcolor{blue}{f(x)} &= 0 = \lim_{x \to \infty} \textcolor{red}{g(x)} \\ \lim_{x \to -\infty} \textcolor{blue}{f(x)} &= 0 = \lim_{x \to -\infty} \textcolor{red}{g(x)} \end{aligned} \]
Begge kravene i påstanden er oppfylt, men funksjonene er ikke like: \[ \textcolor{blue}{f(0)} = \dfrac{1}{0 + 1} = 1 \neq 0 = \textcolor{red}{g(0)} \]Påstanden er derfor usann. Andre moteksempler er også riktige, for eksempel \( {f(x) = \dfrac{2x^2}{x^2 + 1}} \) og \( {g(x) = 2}\text{.} \)

Oppgave 2c)

Påstand: For likningen ax=ay, {a^x = a^y}\text{,} der a∈R, a \in \mathbb{R}\text{,} er løsningen alltid x=y. {x = y}\text{.}
Vis løsning på oppgave 2c
Svar
For a=1 {a = 1} er 12=13, {1^2 = 1^3}\text{,} selv om 2≠3: {2 \neq 3}\text{:}
Pa˚standen er usann‾‾ \underline{\underline{\text{Påstanden er usann}}}
Påstanden sier «alltid», så den skal gjelde for alle \( a \in \mathbb{R}\text{.} \) Finner vi én verdi av \( a \) der likningen også har andre løsninger, er påstanden usann.
Metode: For hånd
1. Let etter et moteksempel Vi prøver \( {\textcolor{green}{a = 1}}\text{.} \) En potens er et produkt der grunntallet er faktor like mange ganger som eksponenten sier, som i videoen Hva er en Potens, så for eksempel er: \[ \begin{aligned} \textcolor{green}{1}^{\textcolor{blue}{2}} &= 1 \cdot 1 = 1 \\ \textcolor{green}{1}^{\textcolor{red}{3}} &= 1 \cdot 1 \cdot 1 = 1 \end{aligned} \]Da er \( {\textcolor{green}{1}^{\textcolor{blue}{2}} = \textcolor{green}{1}^{\textcolor{red}{3}}}\text{,} \) så \( {x = \textcolor{blue}{2}} \) og \( {y = \textcolor{red}{3}} \) er en løsning av likningen, selv om \( {2 \neq 3}\text{.} \) Dette er et moteksempel, og påstanden er usann.
Påstanden gjelder når \( {a > 0} \) og \( {a \neq 1}\text{,} \) fordi \( a^x \) da enten vokser hele tiden eller avtar hele tiden, og tar hver verdi bare én gang.

S1 høst 2022 - Del 2 - med hjelpemidler

Oppgave 3

Tabellen nedenfor viser verdien av den totale vareeksporten fra Norge for noen år i perioden 1980–2018.
A˚rVerdien av vareeksporten(i milliarder kroner)198091,71990211,62000529,82010788,120181000,3 \begin{array}{r|r} \text{År} & \text{Verdien av vareeksporten} \\ & \text{(i milliarder kroner)} \\ \hline 1980 & 91{,}7 \\ 1990 & 211{,}6 \\ 2000 & 529{,}8 \\ 2010 & 788{,}1 \\ 2018 & 1000{,}3 \end{array}

Oppgave 3a)

Bruk tallene fra tabellen til å lage to ulike modeller som kan brukes til å anslå verdien av norsk vareeksport i årene framover. Begrunn hvilken av modellene du mener passer best i denne situasjonen. Kall denne modellen for g. g\text{.}
Vis løsning på oppgave 3a
Svar
Med x x år etter 1980 passer den lineære modellen g g best:
g(x)≈24,90x+36,32‾‾h(x)≈109,05⋅1,0660x‾‾ \begin{aligned} &\underline{\underline{g(x) \approx 24{,}90x + 36{,}32}} \\ &\underline{\underline{h(x) \approx 109{,}05 \cdot 1{,}0660^x}} \end{aligned}
Vi lar \( x \) være antall år etter 1980, som i modellen for importen senere i oppgaven. Vi lager en lineær og en eksponentiell modell med regresjon, og ser hvilken som følger tallene best de siste årene.
Merk – Eksamen uten PC fra 2027: Uten PC kan vi ikke gjøre regresjon. Øv heller på å se om tallene vokser med like mye eller med like mange prosent hvert år, og på å lage en lineær modell gjennom to av punktene.
Metode: Med GeoGebra
1. Legg punktene inn i GeoGebra 1980 blir \( {x = 0}\text{,} \) 1990 blir \( {x = 10} \) og så videre, til 2018, som blir \( {x = 38}\text{.} \) Vi skriver \( x \) i kolonne A og verdien i kolonne B i regnearket, markerer tallene og lager en liste med punkt, som i videoen Oppgave 1A (Del 2) - S1 Eksamen Høst 2023. Lista får navnet \( l_1\text{.} \)
2. Lag to modeller med regresjon Regresjon finner de tallene som gjør at grafen går så nær punktene som mulig, slik regresjonen gjør i videoen Oppgave 1A (Del 2) - S1 Eksamen Høst 2023. Vi lager en lineær og en eksponentiell modell:
Skriv inn i GeoGebra: g(x) = RegLin(l1) h(x) = RegEksp(l1)
Avrundet er: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{g(x)} &\approx \textcolor{blue}{24{,}90x + 36{,}32} \\ \textcolor{red}{h(x)} &\approx \textcolor{red}{109{,}05 \cdot 1{,}0660^x} \end{aligned} \]
3. Velg modellen som passer best Fra 1990 har eksporten økt med omtrent like mye hvert år, 26 til 32 milliarder kroner. Den prosentvise veksten har derimot falt: verdien ble 2,5 ganger så stor fra 1990 til 2000, men bare 1,5 ganger så stor fra 2000 til 2010. Det passer med en lineær modell, som øker med like mye hvert år, og ikke med en eksponentiell, som øker med like mange prosent.
Den lineære modellen \( \textcolor{blue}{g} \) ligger høyst 18 milliarder kroner fra tallene fra 2000 til 2018. Den eksponentielle modellen \( \textcolor{red}{h} \) ligger 237 milliarder kroner for høyt allerede i 2018, og vokser stadig raskere. Vi velger derfor \( \textcolor{blue}{g}\text{.} \) Andre modeller, for eksempel en andregradsfunksjon, kan også være riktige når valget er begrunnet.

Oppgave 3b)

Anslå den gjennomsnittlige årlige veksten av norsk vareeksport fra 2015 til 2025 for hver av de to modellene du fant i oppgave a).
Vis løsning på oppgave 3b
Svar
Fra 2015 til 2025, avrundet til én desimal, i milliarder kroner per år:
g: omtrent 24,9‾‾h: omtrent 91,4‾‾ \begin{aligned} &\underline{\underline{g\text{: omtrent } 24{,}9}} \\ &\underline{\underline{h\text{: omtrent } 91{,}4}} \end{aligned}
Vi bruker de to modellene fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
2015 er \( {x = 35} \) og 2025 er \( {x = 45}\text{.} \) Den gjennomsnittlige årlige veksten er endringen i verdi delt på antall år.
Metode: Med kalkulator
1. Skriv opp den gjennomsnittlige veksten Den gjennomsnittlige veksten fra \( {x = 35} \) til \( {x = 45} \) er stigningstallet til linja mellom de to punktene på grafen, som i videoen Definisjonen til den deriverte: \[ \dfrac{\Delta y}{\Delta x} = \dfrac{y(45) - y(35)}{45 - 35} \]
2. Regn ut for begge modellene I a) fant vi modellene, og vi regner videre med tallene i svaret: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{g(x)} &\approx \textcolor{blue}{24{,}90x + 36{,}32} \\ \textcolor{red}{h(x)} &\approx \textcolor{red}{109{,}05 \cdot 1{,}0660^x} \end{aligned} \]
\( \textcolor{blue}{g} \) er en rett linje, så stigningstallet er det samme overalt, \( \textcolor{blue}{24{,}90}\text{.} \) Eksporten øker altså med omtrent 24,9 milliarder kroner hvert år.
For \( \textcolor{red}{h} \) regner vi ut verdiene med kalkulatoren: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{h(35)} &\approx 109{,}05 \cdot 1{,}0660^{35} \approx 1021{,}2 \\ \textcolor{red}{h(45)} &\approx 109{,}05 \cdot 1{,}0660^{45} \approx 1935{,}1 \end{aligned} \]
Det gir: \[ \dfrac{\textcolor{red}{1935{,}1} - \textcolor{red}{1021{,}2}}{10} \approx 91{,}4 \]
Metode: Med GeoGebra
1. Regn ut i CAS For \( g \) er veksten stigningstallet, \( 24{,}8971 \) i Algebrafeltet i a). For \( h \) regner vi ut i CAS med modellen fra a), slik den er lagret med alle desimalene, med knappen ≈:
Skriv inn i GeoGebra: (h(45) - h(35))/10
CAS gir \( 91{,}4306\text{.} \)
Funksjonen f f gitt ved
f(x)=91⋅1,057x f(x) = 91 \cdot 1{,}057^x
er en modell for verdien av den totale vareimporten til Norge i milliarder kroner, x x år etter 1980.

Oppgave 3c)

Når vil verdien av vareimporten til Norge være 10 ganger større enn det den var i 1980?
Vis løsning på oppgave 3c
Svar
Ifølge modellen, avrundet til én desimal:
x≈41,5, altsa˚ i 2021‾‾ \underline{\underline{x \approx 41{,}5 \text{, altså i } 2021}}
I 1980 er \( {x = 0}\text{,} \) så verdien var \( {f(0) = 91}\text{.} \) Vi setter \( f(x) \) lik \( {10 \cdot 91} \) og får \( x \) ned fra eksponenten med \( \lg\text{.} \)
Metode: Med kalkulator
1. Sett opp likningen Ti ganger så mye som i 1980 er \( {10 \cdot 91 = 910}\text{.} \) Vi deler begge sider på 91: \[ \begin{aligned} 91 \cdot 1{,}057^{\textcolor{green}{x}} &= 910 \\ 1{,}057^{\textcolor{green}{x}} &= 10 \end{aligned} \]
2. Løs med lg Vi tar \( \lg \) på begge sider. Logaritmeregelen for potenser forteller oss at: \[ \lg\left(a^{\textcolor{green}{x}}\right) = \textcolor{green}{x} \cdot \lg a \quad \text{for } a > 0 \]Den flytter \( \textcolor{green}{x} \) ned fra eksponenten, som i videoen Regneregler med Logaritmer.
Med \( {\lg 10 = 1} \) får vi: \[ \begin{aligned} \textcolor{green}{x} \cdot \lg 1{,}057 &= 1 \\ \textcolor{green}{x} &= \dfrac{1}{\lg 1{,}057} \approx 41{,}54 \end{aligned} \]Det er \( {1980 + 41{,}5 = 2021{,}5}\text{,} \) altså midt i 2021.
Metode: Med GeoGebra
1. Løs likningen i CAS Vi løser likningen i CAS med knappen ≈:
Skriv inn i GeoGebra: Løs(91*1.057^x = 10*91, x)
CAS gir \( {x \approx 41{,}5369}\text{,} \) altså midt i 2021.
Dersom verdien av vareeksporten i et land er større enn verdien av vareimporten, sier vi at landet har et handelsoverskudd.

Oppgave 3d)

Bruk modellene f f og g g til å vurdere når Norge har et handelsoverskudd.
Vis løsning på oppgave 3d
Svar
Ifølge modellene har Norge handelsoverskudd fra slutten av 1982 til våren 2026, altså når
2,8<x<46,4‾‾ \underline{\underline{2{,}8 < x < 46{,}4}}
Vi bruker modellen \( g \) fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Norge har handelsoverskudd når eksporten er større enn importen, altså når \( {g(x) > f(x)}\text{.} \) Vi finner skjæringspunktene mellom grafene.
Merk – Eksamen uten PC fra 2027: Likningen \( {g(x) = f(x)} \) kan ikke løses for hånd. Uten PC kan vi regne ut \( g(x) \) og \( f(x) \) for noen \( x \) med kalkulatoren: \( g \) er mindre enn \( f \) i \( {x = 2}\text{,} \) større i \( {x = 3} \) og i \( {x = 46}\text{,} \) og mindre igjen i \( {x = 47}\text{.} \)
Metode: Med GeoGebra
1. Finn skjæringspunktene I a) fant vi \( {\textcolor{blue}{g(x)} \approx \textcolor{blue}{24{,}8971x + 36{,}3169}} \) med regresjon. Vi skriver inn modellen for importen og bruker verktøyet Skjæring mellom to objekter på grafene, som i videoen Oppgave 1C - Del 2 - R1 Eksamen Høst 2025:
Skriv inn i GeoGebra: f(x) = 91*1.057^x
Skjæringspunktene er \( {P \approx (2{,}8132,\ 106{,}36)} \) og \( {Q \approx (46{,}3992,\ 1191{,}52)}\text{.} \)
2. Vurder når det er overskudd Mellom \( P \) og \( Q \) ligger den blå linja \( \textcolor{blue}{g} \) over den røde grafen \( \textcolor{red}{f}\text{,} \) så eksporten er større enn importen når: \[ 2{,}8 < x < 46{,}4 \]Det er fra slutten av 1982 til våren 2026. Etter det vokser importen, som er eksponentiell, forbi den lineære eksporten. Modellene bygger på tall fram til 2018, så hvor lenge overskuddet varer, er usikkert.