Hopp til hovedinnholdet

Eksamensoppgaver etter tema

Øv på ett tema om gangen. Velg fag og tema, så henter vi oppgavene fra alle eksamenene vi har lagt ut. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.

Fag

Del

kontinuitet

Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.

8 oppgaver i S1 om kontinuitet

Oppgavene

S1 vår 2026 - Del 2 - med hjelpemidler

Oppgave 4

4 poeng

Utdraget nedenfor er hentet fra regjeringens nettsider om strømtiltak og støtte til husholdningene.
Støtte til husholdningene Husholdninger Ansvar: Energidepartementet. Regjeringen har de siste årene gjennomført en rekke tiltak for å skjerme husholdningene mot høye strømpriser og legge til rette for et mer forbrukervennlig strømmarked.
Strømstønad til husholdningene Strømstønadsordningen har siden desember 2021 bidratt til å skjerme husholdninger mot ekstraordinært høye strømpriser. Ordningen gir forutsigbarhet og bidrar til å holde strømutgiftene til husholdningene nede. Når spotprisen i enkelttimer overstiger 75 øre/kWh eksklusive merverdiavgift, vil strømstønaden dekke 90 prosent av prisen over dette nivået. Husholdninger får stønad på strømforbruk på opptil 5 000 kWh per måned per målepunkt. Ordningen administreres gjennom husholdningenes lokale nettselskap og skjer gjennom et automatisk fratrekk på fakturaen for nettleie.
Kilde: Regjeringen. (2025, 16. desember). Regjeringens strømtiltak. regjeringen.no.
Spotpris er den varierende prisen for strøm. Den endrer seg hele tiden, avhengig av hvor mye strøm som produseres, og hvor mye folk bruker.
I denne oppgaven kan du se bort fra merverdiavgift og anta et strømforbruk under 5000 kWh per måned per målepunkt.
La f(x) f(x) beskrive strømprisen til husholdningen i øre/kWh, etter at strømstønaden er trukket fra, der x x er spotprisen i øre/kWh.

Oppgave 4a)

Forklar hvorfor funksjonen f f har delt forskrift, og begrunn hvorfor den må være kontinuerlig.
Vis løsning på oppgave 4a
Svar
Støtten gjelder bare over 75 75 øre/kWh og starter på 0, 0\text{,} så begge delene gir 75 75 i skjøten:
Delt forskrift i x=75‾‾f er kontinuerlig‾‾ \begin{aligned} &\underline{\underline{\text{Delt forskrift i } x = 75}} \\ &\underline{\underline{f \text{ er kontinuerlig}}} \end{aligned}
Vi ser på hva husholdningen betaler når spotprisen er under og over \( 75 \) øre/kWh, og hva som skjer når spotprisen er akkurat \( 75\text{.} \)
Metode: For hånd
1. Forklar hvorfor forskriften er delt Når spotprisen er \( 75 \) øre/kWh eller lavere, gir ordningen ingen støtte, og husholdningen betaler hele spotprisen: \[ \textcolor{blue}{f(x) = x} \]
Når spotprisen er over \( 75 \) øre/kWh, dekker støtten \( 90 \) prosent av det som er over \( 75\text{,} \) altså \( {0{,}9 \cdot (x - 75)}\text{.} \) Da følger prisen en annen regel: \[ \textcolor{red}{f(x) = x - 0{,}9 \cdot (x - 75)} \]En funksjon som følger ulike regler på ulike deler av definisjonsmengden, har delt forskrift, som i videoen Hva er en kontinuerlig funksjon.
2. Begrunn at funksjonen er kontinuerlig Hver del er en rett linje, så grafen kan bare gjøre et sprang i skjøten \( {x = 75}\text{.} \) Der er \( f \) kontinuerlig når grenseverdiene fra begge sider er lik funksjonsverdien: \[ \lim_{x \to 75^-} f(x) = \lim_{x \to 75^+} f(x) = f(75) \]
Støtten er \( 0 \) når \( {x = 75}\text{,} \) så begge delene gir \( 75\text{:} \) \[ \begin{aligned} \lim_{x \to 75^-} f(x) &= \textcolor{blue}{75} = f(75) \\ \lim_{x \to 75^+} f(x) &= \textcolor{red}{75 - 0{,}9 \cdot (75 - 75)} \\ \lim_{x \to 75^+} f(x) &= 75 \end{aligned} \]Delene møtes, så \( f \) er kontinuerlig.
Det er ordningen som gjør at den må være det: støtten dekker bare det som er over \( 75\text{,} \) så den starter på \( 0\text{.} \) Hadde støtten dekket \( 90 \) prosent av hele prisen, ville prisen falt fra \( 75 \) til \( 7{,}6 \) øre/kWh når spotprisen gikk fra \( 75 \) til \( 76\text{.} \)

Oppgave 4b)

Sett opp et funksjonsuttrykk for f(x). f(x)\text{.}
Vis løsning på oppgave 4b
Svar
Med x x og f(x) f(x) i øre/kWh:
f(x)={x,x≤750,1x+67,5,x>75‾‾ \underline{\underline{f(x) = \begin{cases} x, & x \le 75 \\ 0{,}1x + 67{,}5, & x > 75 \end{cases}}}
Opp til \( 75 \) øre/kWh betaler husholdningen hele spotprisen. Over \( 75 \) trekker vi fra støtten, som er \( 90 \) prosent av det som er over \( 75\text{.} \)
Metode: For hånd
1. Finn prisen på begge sider Når \( {x \le 75}\text{,} \) får husholdningen ingen støtte og betaler hele spotprisen: \[ \textcolor{blue}{f(x) = x} \]
Når \( {x > 75}\text{,} \) er det som er over \( 75 \) lik \( {x - 75}\text{,} \) og støtten er \( {0{,}9 \cdot (x - 75)}\text{.} \) Husholdningen betaler spotprisen minus støtten: \[ \begin{aligned} f(x) &= x - 0{,}9 \cdot (x - 75) \\ f(x) &= x - 0{,}9x + 67{,}5 \\ f(x) &= \textcolor{red}{0{,}1x + 67{,}5} \end{aligned} \]
2. Skriv opp funksjonsuttrykket Vi setter de to delene sammen til en delt forskrift med klamme, som i videoen Hva er en kontinuerlig funksjon. Begge gir \( 75 \) når \( {x = 75}\text{:} \) \[ f(x) = \begin{cases} \textcolor{blue}{x}, & x \le 75 \\ \textcolor{red}{0{,}1x + 67{,}5}, & x > 75 \end{cases} \]

S1 høst 2025 - Del 2 - med hjelpemidler

Oppgave 2

4 poeng

En funksjon f f er gitt ved
f(x)={2x−2x≤−22x3+2x2−4x−2<x<k4x≥k f(x) = \begin{cases} 2x - 2 & x \le -2 \\ 2x^3 + 2x^2 - 4x & -2 < x < k \\ 4 & x \ge k \end{cases}
der k∈⟨−2,→⟩ {k \in \langle -2, \rightarrow \rangle}

Oppgave 2a)

Avgjør om f f er kontinuerlig når x=−2. {x = -2}\text{.}
Vis løsning på oppgave 2a
Svar
Venstre del gir −6 {-6} og høyre del 0 0 i x=−2: {x = -2}\text{:}
f er ikke kontinuerlig i x=−2‾‾ \underline{\underline{f \text{ er ikke kontinuerlig i } x = -2}}
Funksjonen skifter uttrykk i \( {x = -2}\text{.} \) Den er kontinuerlig der bare hvis de to uttrykkene gir samme verdi i \( {x = -2}\text{.} \)
Metode: For hånd
1. Skriv opp kravet \( f \) er kontinuerlig i \( {x = -2} \) når grenseverdiene fra begge sider er lik funksjonsverdien: \[ \lim_{x \to -2^-} f(x) = \lim_{x \to -2^+} f(x) = f(-2) \]For en delt forskrift betyr det at uttrykkene på hver side gir samme verdi der funksjonen skifter, som i videoen Hva er en kontinuerlig funksjon.
2. Sett inn i begge uttrykkene Det første uttrykket, \( {2x - 2}\text{,} \) gjelder for \( {x \le -2}\text{,} \) så det gir både \( {f(-2)} \) og grensen fra venstre, som i videoen Oppgave 2A - Del 2 - R1 Eksamen Høst 2025: \[ \textcolor{blue}{2 \cdot (-2) - 2} = \textcolor{blue}{-6} \]
Fra høyre gjelder \( {2x^3 + 2x^2 - 4x}\text{:} \) \[ \begin{aligned} &\textcolor{red}{2 \cdot (-2)^3 + 2 \cdot (-2)^2 - 4 \cdot (-2)} \\ &= -16 + 8 + 8 = \textcolor{red}{0} \end{aligned} \]
Uttrykkene gir \( {\textcolor{blue}{-6}} \) og \( \textcolor{red}{0}\text{,} \) så grafen hopper i \( {x = -2}\text{.} \) Funksjonen er altså ikke kontinuerlig der.

Oppgave 2b)

Bestem k k slik at f f er kontinuerlig når x=k. {x = k}\text{.}
Vis løsning på oppgave 2b
Svar
Alle tre verdiene ligger i ⟨−2,→⟩: {\langle -2, \rightarrow \rangle}\text{:}
k=−2, −1 eller 2‾‾ \underline{\underline{k = -\sqrt{2},\ -1 \text{ eller } \sqrt{2}}}
I \( {x = k} \) skifter funksjonen fra \( {2x^3 + 2x^2 - 4x} \) til \( 4\text{.} \) De to uttrykkene må gi samme verdi der, og det gir en tredjegradslikning for \( k\text{.} \)
Metode: For hånd
1. Sett uttrykkene like i skjøten Der funksjonen skifter uttrykk, er den kontinuerlig når uttrykkene på hver side gir samme verdi, som i videoen For hvilke verdier av a blir f en kontinuerlig funksjon. For \( {x \ge k} \) er \( {f(k) = \textcolor{blue}{4}}\text{,} \) og fra venstre gjelder \( {\textcolor{red}{2x^3 + 2x^2 - 4x}}\text{.} \) Vi samler alt på én side og deler på \( 2\text{:} \) \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{2k^3 + 2k^2 - 4k} &= \textcolor{blue}{4} \\ 2k^3 + 2k^2 - 4k - 4 &= 0 \\ k^3 + k^2 - 2k - 2 &= 0 \end{aligned} \]
2. Faktoriser ved å gruppere leddene Vi setter \( \textcolor{darkorange}{k^2} \) utenfor parentes i de to første leddene og \( {\textcolor{darkorange}{-2}} \) i de to siste, som når vi setter en felles faktor utenfor i videoen Faktorisering steg for steg. Da står \( {\textcolor{magenta}{k + 1}} \) i begge parentesene, og den setter vi også utenfor: \[ \begin{aligned} &k^3 + k^2 - 2k - 2 \\ &= \textcolor{darkorange}{k^2}(\textcolor{magenta}{k + 1}) \textcolor{darkorange}{{}- 2}(\textcolor{magenta}{k + 1}) \\ &= (\textcolor{magenta}{k + 1})(k^2 - 2) \end{aligned} \]
Et produkt er \( 0 \) bare når en av faktorene er \( 0\text{:} \) \[ \begin{aligned} \textcolor{magenta}{k + 1} = 0 \quad &\Rightarrow \quad k = -1 \\ k^2 - 2 = 0 \quad &\Rightarrow \quad k = \pm\sqrt{2} \end{aligned} \]
3. Sjekk at k ligger i intervallet \( k \) må ligge i \( {\langle -2, \rightarrow \rangle}\text{.} \) Siden \( {1 < \sqrt{2} < 2}\text{,} \) ligger også \( {-\sqrt{2}} \) mellom \( {-2} \) og \( {-1}\text{:} \) \[ -2 < -\sqrt{2} < -1 < \sqrt{2} \]Alle tre verdiene er altså lov, og hver av dem gjør \( f \) kontinuerlig i \( {x = k}\text{.} \)
Metode: Med GeoGebra
1. Løs likningen i CAS Vi skriver det midterste uttrykket inn som en funksjon i CAS og løser \( {h(k) = 4} \) med Løs, som i videoen Oppgave 2B (GEOGEBRA / CAS) - Del 2 - R1 Eksamen Høst 2025. Løs gir eksakte svar:
Skriv inn i GeoGebra: h(x) := 2x^3 + 2x^2 - 4x Løs(h(k) = 4, k)
CAS gir \( {k = -\sqrt{2}}\text{,} \) \( {k = -1} \) og \( {k = \sqrt{2}}\text{.} \) Alle tre ligger i \( {\langle -2, \rightarrow \rangle}\text{.} \)

S1 vår 2025 - Del 1 - uten hjelpemidler

Oppgave 6

2 poeng

Funksjonene f f og g g er gitt ved
f(x)={x2+2,x<02ex,x≥0 f(x) = \begin{cases} x^2 + 2, & x < 0 \\ 2e^x, & x \ge 0 \end{cases}
og
g(x)={x2+2,x<01,x=02ex,x>0 g(x) = \begin{cases} x^2 + 2, & x < 0 \\ 1, & x = 0 \\ 2e^x, & x > 0 \end{cases}

Oppgave 6a)

Avgjør om f f er kontinuerlig i x=0. {x = 0}\text{.}
Vis løsning på oppgave 6a
Svar
Begge uttrykkene gir 2 2 i x=0: {x = 0}\text{:}
f er kontinuerlig i x=0‾‾ \underline{\underline{f \text{ er kontinuerlig i } x = 0}}
Funksjonen skifter uttrykk i \( {x = 0}\text{.} \) Den er kontinuerlig der hvis de to uttrykkene gir samme verdi i \( {x = 0}\text{.} \)
1. Skriv opp kravet \( f \) er kontinuerlig i \( {x = 0} \) når grenseverdiene fra begge sider er lik funksjonsverdien: \[ \lim_{x \to 0^-} f(x) = \lim_{x \to 0^+} f(x) = f(0) \]For en delt forskrift betyr det at uttrykkene på hver side gir samme verdi der funksjonen skifter, som i videoen Hva er en kontinuerlig funksjon.
2. Sett inn i begge uttrykkene Fra venstre gjelder \( {\textcolor{blue}{x^2 + 2}}\text{.} \) Fra høyre, og i \( {x = 0}\text{,} \) gjelder \( \textcolor{red}{2e^x}\text{,} \) og \( {e^0 = 1}\text{:} \) \[ \begin{aligned} \lim_{x \to 0^-} f(x) &= \textcolor{blue}{0^2 + 2} = \textcolor{blue}{2} \\ \lim_{x \to 0^+} f(x) = f(0) &= \textcolor{red}{2e^0} = \textcolor{red}{2} \end{aligned} \]Begge uttrykkene gir \( 2\text{,} \) så grafen henger sammen i \( {x = 0}\text{.} \)

Oppgave 6b)

Avgjør om g g er kontinuerlig i x=0. {x = 0}\text{.}
Vis løsning på oppgave 6b
Svar
Grensene fra begge sider er 2, 2\text{,} men g(0)=1: {g(0) = 1}\text{:}
g er ikke kontinuerlig i x=0‾‾ \underline{\underline{g \text{ er ikke kontinuerlig i } x = 0}}
\( g \) har de samme uttrykkene som \( f \) på hver side av \( {x = 0}\text{,} \) men en egen verdi i \( {x = 0}\text{.} \) Vi sammenligner grenseverdiene fra hver side med \( g(0)\text{.} \)
1. Skriv opp kravet \( g \) er kontinuerlig i \( {x = 0} \) når grenseverdiene fra begge sider er lik funksjonsverdien: \[ \lim_{x \to 0^-} g(x) = \lim_{x \to 0^+} g(x) = g(0) \]For en delt forskrift betyr det at uttrykkene på hver side må gå mot samme verdi der funksjonen skifter, som i videoen Hva er en kontinuerlig funksjon. Her har \( g \) en egen verdi i \( {x = 0}\text{,} \) så \( g(0) \) må også være lik den verdien.
2. Sammenlign med funksjonsverdien Fra venstre gjelder \( {\textcolor{blue}{x^2 + 2}}\text{,} \) og fra høyre \( \textcolor{red}{2e^x}\text{.} \) Siden \( {e^0 = 1}\text{,} \) går begge mot \( 2\text{:} \) \[ \begin{aligned} \lim_{x \to 0^-} g(x) &= \textcolor{blue}{0^2 + 2} = \textcolor{blue}{2} \\ \lim_{x \to 0^+} g(x) &= \textcolor{red}{2e^0} = \textcolor{red}{2} \end{aligned} \]
Men i \( {x = 0} \) gjelder den midterste linja. Det gir oss: \[ \textcolor{green}{g(0) = 1} \neq 2 \]Grafen nærmer seg punktet \( (0, 2) \) fra begge sider, men i \( {x = 0} \) har den punktet \( (0, 1)\text{.} \) Grafen henger altså ikke sammen i \( {x = 0}\text{.} \)

S1 vår 2025 - Del 2 - med hjelpemidler

Oppgave 2

3 poeng

Amalie arbeider med en funksjon f f med delt forskrift og skal vise funksjonsuttrykket til de andre i klassen. Dessverre har hun sølt på arket sitt og klarer ikke å lese alt som står der.
Hun husker at f f er kontinuerlig for alle x∈R. x \in \mathbb{R}\text{.} Hun husker også at uttrykket i midten er et tredjegradspolynom. I tillegg husker hun at f′(−2)=−9 {f'(-2) = -9} og f′(1)=0. {f'(1) = 0}\text{.}
Bruk dette til å bestemme hele funksjonsuttrykket til f. f\text{.}
Vis løsning på oppgave 2

Svar

Hele funksjonsuttrykket er
f(x)=−9x−15 na˚r x<−2‾‾f(x)=p(x) na˚r −2≤x≤1‾‾f(x)=x22−x−72 na˚r x>1‾‾ \begin{aligned} &\underline{\underline{f(x) = -9x - 15 \text{ når } x < -2}} \\ &\underline{\underline{f(x) = p(x) \text{ når } -2 \le x \le 1}} \\ &\underline{\underline{f(x) = \dfrac{x^2}{2} - x - \dfrac{7}{2} \text{ når } x > 1}} \end{aligned}
der uttrykket i midten er
p(x)=−1327x3+79x2−19x−11327‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} p(x) = {} & -\dfrac{13}{27}x^3 + \dfrac{7}{9}x^2 \\ & - \dfrac{1}{9}x - \dfrac{113}{27} \end{aligned}}}
Uttrykket i midten er et tredjegradspolynom med fire ukjente koeffisienter. Kontinuiteten i de to skjøtene og de to deriverte vi kjenner, gir fire likninger.
Metode: For hånd
1. Skriv opp kravene Vi kaller uttrykket i midten \[ p(x) = ax^3 + bx^2 + cx + d \]Med potensregelen, \( {(x^n)' = n \cdot x^{n - 1}}\text{,} \) er: \[ p'(x) = 3ax^2 + 2bx + c \]
\( f \) er kontinuerlig der den skifter uttrykk når uttrykkene på hver side går mot samme verdi, som i videoen Oppgave 2B - Del 2 - R1 Eksamen Høst 2025. I \( {x = -2} \) og \( {x = 1} \) gjelder \( p(x)\text{,} \) så \( p \) må ha de verdiene de ytre uttrykkene går mot: \[ \begin{aligned} \lim_{x \to -2^-} f(x) &= -9 \cdot (-2) - 15 = \textcolor{blue}{3} \\ \lim_{x \to 1^+} f(x) &= \dfrac{1}{2} - 1 - \dfrac{7}{2} = \textcolor{red}{-4} \end{aligned} \]
De deriverte i de to punktene er gitt, \( {f'(-2) = \textcolor{blue}{-9}} \) og \( {f'(1) = \textcolor{red}{0}}\text{,} \) og der gjelder \( p(x)\text{.} \) Kravene \( {p(-2) = \textcolor{blue}{3}}\text{,} \) \( {p'(-2) = \textcolor{blue}{-9}}\text{,} \) \( {p(1) = \textcolor{red}{-4}} \) og \( {p'(1) = \textcolor{red}{0}} \) gir fire likninger: \[ \begin{aligned} \text{I: } & -8a + 4b - 2c + d = \textcolor{blue}{3} \\ \text{II: } & 12a - 4b + c = \textcolor{blue}{-9} \\ \text{III: } & a + b + c + d = \textcolor{red}{-4} \\ \text{IV: } & 3a + 2b + c = \textcolor{red}{0} \end{aligned} \]
2. Uttrykk b og c ved a Vi trekker I fra III og II fra IV: \[ \begin{aligned} \text{III} - \text{I: } & 9a - 3b + 3c = -7 \\ \text{IV} - \text{II: } & -9a + 6b = 9 \end{aligned} \]Den siste gir \( {b = \dfrac{3 + 3a}{2}}\text{,} \) og IV gir \( {c = -3a - 2b = -6a - 3}\text{.} \)
3. Finn koeffisientene Vi setter \( b \) og \( c \) inn i \( {9a - 3b + 3c = -7}\text{:} \) \[ 9a - \dfrac{9 + 9a}{2} - 18a - 9 = -7 \]
Vi ganger med \( 2 \) og trekker sammen: \[ \begin{aligned} 18a - 9 - 9a - 36a - 18 &= -14 \\ -27a &= 13 \\ a &= -\dfrac{13}{27} \end{aligned} \]
Det gir resten: \[ \begin{aligned} b &= \dfrac{1}{2}\left(3 - \dfrac{13}{9}\right) = \dfrac{7}{9} \\ c &= -6 \cdot \left(-\dfrac{13}{27}\right) - 3 = -\dfrac{1}{9} \\ d &= -4 - a - b - c = -\dfrac{113}{27} \end{aligned} \]
Uttrykket i midten er altså: \[ p(x) = -\dfrac{13}{27}x^3 + \dfrac{7}{9}x^2 - \dfrac{1}{9}x - \dfrac{113}{27} \]
Metode: Med GeoGebra
1. Løs kravene i CAS Vi skriver de to uttrykkene vi kjenner og polynomet inn i CAS, setter opp de fire kravene i hver sin rad og løser dem med Løs, som i videoen Oppgave 2B (GEOGEBRA / CAS) - Del 2 - R1 Eksamen Høst 2025:
Skriv inn i GeoGebra: g(x) := -9x - 15 h(x) := x^2/2 - x - 7/2 p(x) := a*x^3 + b*x^2 + c*x + d p(-2) = g(-2) p'(-2) = -9 p(1) = h(1) p'(1) = 0 Løs({$4, $5, $6, $7}, {a, b, c, d})
CAS gir \( {a = -\dfrac{13}{27}}\text{,} \) \( {b = \dfrac{7}{9}}\text{,} \) \( {c = -\dfrac{1}{9}} \) og \( {d = -\dfrac{113}{27}}\text{.} \)

S1 vår 2024 - Del 1 - uten hjelpemidler

Oppgave 5

2 poeng

En funksjon f f er definert ved
f(x)={x,0≤x≤25−x,2<x≤5 f(x) = \begin{cases} x, & 0 \le x \le 2 \\ 5 - x, & 2 < x \le 5 \end{cases}
Gi funksjonen f f en ny definisjonsmengde slik at følgende er oppfylt samtidig: • f f skal være kontinuerlig. • Den nye definisjonsmengden skal være så stor som mulig. • Verdimengden til f f skal være uendret.
Vis løsning på oppgave 5

Svar

Uten x=2 {x = 2} er f f kontinuerlig, og verdimengden er fortsatt [0,3⟩: [0, 3\rangle\text{:}
Df=[0,2⟩∪⟨2,5]‾‾ \underline{\underline{D_f = [0, 2\rangle \cup \langle 2, 5]}}
Vi finner verdimengden, og stedet der grafen gjør et sprang. Så ser vi hvilke \( x \) vi må ta ut for at \( f \) skal bli kontinuerlig, uten at verdimengden endrer seg.
1. Finn verdimengden For \( {0 \le x \le 2} \) er \( {\textcolor{blue}{f(x) = x}}\text{,} \) som gir verdiene fra 0 til og med 2. For \( {2 < x \le 5} \) er \( {\textcolor{red}{f(x) = 5 - x}}\text{,} \) som går fra nesten 3 ned til \( {f(5) = 0}\text{.} \) Verdien 3 nås ikke, fordi \( {x = 2} \) hører til den første delen: \[ V_f = \textcolor{blue}{[0, 2]} \cup \textcolor{red}{[0, 3\rangle} = [0, 3\rangle \]Hvis du er usikker på skrivemåten med klammer, kan du se videoen Symboler.
2. Finn spranget Begge delene er rette linjer, så grafen kan bare gjøre et sprang i \( {x = 2}\text{,} \) der uttrykket skifter. Der gir de to uttrykkene ulike verdier: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{f(2)} &= \textcolor{blue}{2} \\ \textcolor{red}{5 - 2} &= \textcolor{red}{3} \end{aligned} \]Grafen hopper fra 2 til nesten 3, så \( f \) er ikke kontinuerlig i \( {x = 2}\text{,} \) som i det første eksempelet i videoen Hva er en kontinuerlig funksjon.
3. Ta ut punktet med spranget En funksjon er kontinuerlig når den er kontinuerlig i alle punktene i definisjonsmengden: \[ \lim_{x \to a} f(x) = f(a) \quad \text{for alle } a \in D_f \]
Tar vi ut \( {x = 2}\text{,} \) er det punktet ikke lenger med, så der er det ingenting å sjekke. I alle de andre punktene er \( f \) en av de rette linjene, og dermed kontinuerlig, selv om grafen består av to deler: \[ D_f = [0, 2\rangle \cup \langle 2, 5] \]Verdimengden er den samme, for verdien 2 får vi fortsatt i \( {x = 3}\text{,} \) der \( {\textcolor{red}{5 - 3 = 2}}\text{.} \)
Større kan definisjonsmengden ikke bli. Verdiene mellom 2 og 3 får vi bare fra \( {\textcolor{red}{5 - x}} \) med \( x \) like til høyre for 2, så de må være med, og da kan ikke \( {x = 2} \) være med. Utenfor \( [0, 5] \) gir uttrykkene negative verdier, og dem har ikke verdimengden.

S1 høst 2023 - Del 1 - uten hjelpemidler

Oppgave 4

En funksjon f f er gitt ved
f(x)={x2+3x−a2,x<1x−1,x≥1 f(x) = \begin{cases} x^2 + 3x - a^2, & x < 1 \\ x - 1, & x \ge 1 \end{cases}
Bestem a a slik at funksjonen blir kontinuerlig.
Vis løsning på oppgave 4

Svar

a=2ellera=−2‾‾ \underline{\underline{a = 2 \quad \text{eller} \quad a = -2}}
Oppgave 4 - Del 1 - S1 Eksamen Høst 2023, video, 03:38
Begge delene er polynomer, så grafen kan bare få et brudd i \( {x = 1}\text{,} \) der forskriften skifter. Der må de to delene gi samme verdi.
1. Skriv opp kravet 0:08 \( f \) er kontinuerlig i \( {x = 1} \) når grenseverdiene fra begge sider er lik funksjonsverdien: \[ \lim_{x \to 1^-} f(x) = \lim_{x \to 1^+} f(x) = f(1) \]For en delt forskrift betyr det at den øverste og den nederste delen gir samme verdi når vi setter inn \( {x = 1}\text{,} \) som i videoen For hvilke verdier av a blir f en kontinuerlig funksjon.
2. Finn verdien til den nederste delen 1:40 For \( {x \ge 1} \) gjelder \( {x - 1}\text{,} \) så: \[ f(1) = 1 - 1 = \textcolor{blue}{0} \]
3. Sett den øverste delen lik null 2:14 Den øverste delen må også gi \( \textcolor{blue}{0} \) når vi setter inn \( {x = 1}\text{:} \) \[ \begin{aligned} 1^2 + 3 \cdot 1 - a^2 &= \textcolor{blue}{0} \\ 4 - a^2 &= 0 \\ a^2 &= 4 \end{aligned} \]
Både \( {2^2 = 4} \) og \( {(-2)^2 = 4}\text{,} \) så likningen har to løsninger.

S1 høst 2022 - Del 2 - med hjelpemidler

Oppgave 5

Arnt har fått en sykdom og må ta en tablett som inneholder 100 mg av et virkestoff.
Funksjonen f f gitt ved
f(t)=100⋅e−0,012t f(t) = 100 \cdot e^{-0{,}012t}
er en modell for hvor mye av tablettens virkestoff som er igjen i kroppen t t timer etter at han tok den.

Oppgave 5a)

Hvor mye virkestoff er igjen i kroppen 24 timer etter at han tok en tablett?
Vis løsning på oppgave 5a
Svar
Avrundet til én desimal:
f(24)≈75,0 mg‾‾ \underline{\underline{f(24) \approx 75{,}0 \text{ mg}}}
Vi setter \( {t = 24} \) inn i modellen.
Metode: Med kalkulator
1. Sett inn i modellen Vi setter \( {t = \textcolor{blue}{24}} \) inn i \( f(t)\text{.} \) Med tasten for \( e^x \) på kalkulatoren får vi: \[ \begin{aligned} f(\textcolor{blue}{24}) &= 100 \cdot e^{-0{,}012 \cdot \textcolor{blue}{24}} \\ &= 100 \cdot e^{-0{,}288} \approx 74{,}98 \end{aligned} \]Det er igjen omtrent 75 av de 100 mg, altså omtrent 75 %.
Metode: Med GeoGebra
1. Regn ut i CAS Vi skriver inn modellen og regner ut \( f(24) \) med knappen ≈:
Skriv inn i GeoGebra: f(t) := 100*e^(-0.012t) f(24)
CAS gir \( {f(24) \approx 74{,}9762}\text{.} \)
Arnt tar en tablett hver morgen klokken åtte.
La g g være en funksjon som beskriver mengden virkestoff han har i kroppen t t timer etter at han tok den første tabletten.

Oppgave 5b)

Avgjør om g g er en kontinuerlig funksjon. Husk å begrunne svaret.
Vis løsning på oppgave 5b
Svar
Mengden øker brått med 100 mg hver gang Arnt tar en tablett:
g er ikke kontinuerlig‾‾ \underline{\underline{g \text{ er ikke kontinuerlig}}}
Vi bruker \( {f(24) \approx 75{,}0} \) mg fra a).
Hver morgen tar Arnt en ny tablett, og da øker mengden med 100 mg med én gang. Vi ser på \( g \) rett før og rett etter at han tar den andre tabletten, når \( {t = 24}\text{.} \)
Metode: For hånd
1. Se på den andre tabletten Rett før \( {t = 24} \) har han bare den første tabletten i kroppen, og i a) fant vi at det da er igjen omtrent 75,0 mg. Når han tar den andre tabletten, kommer det 100 mg til: \[ \begin{aligned} \lim_{t \to 24^-} g(t) &\approx \textcolor{blue}{75{,}0} \\ g(24) &\approx \textcolor{blue}{75{,}0} + \textcolor{red}{100} = 175{,}0 \end{aligned} \]
2. Avgjør om g er kontinuerlig \( g \) er kontinuerlig i \( {t = 24} \) bare hvis grenseverdiene fra begge sider er lik funksjonsverdien: \[ \lim_{t \to 24^-} g(t) = \lim_{t \to 24^+} g(t) = g(24) \]
Her er grenseverdien fra venstre omtrent 75,0, mens \( {g(24) \approx 175{,}0}\text{.} \) Grafen gjør et sprang på 100 mg, som grafen i det første eksempelet i videoen Hva er en kontinuerlig funksjon. Det samme skjer hver morgen, når \( {t = 48}\text{,} \) \( {t = 72} \) og så videre. \( g \) er derfor ikke kontinuerlig.

Oppgave 5c)

Hvor mye virkestoff har Arnt i kroppen like før han tar den sjette tabletten?
Vis løsning på oppgave 5c
Svar
Avrundet til én desimal:
Omtrent 228,6 mg‾‾ \underline{\underline{\text{Omtrent } 228{,}6 \text{ mg}}}
Den sjette tabletten tar han 5 døgn, altså 120 timer, etter den første. Like før har han igjen litt av hver av de fem første tablettene, og vi legger restene sammen.
Metode: Med kalkulator
1. Finn tiden for hver tablett Han tar de fem første tablettene når \( {t = 0}\text{,} \) 24, 48, 72 og 96. Like før \( {t = 120} \) har de vært i kroppen i \( \textcolor{blue}{120}\text{,} \) \( \textcolor{blue}{96}\text{,} \) \( \textcolor{blue}{72}\text{,} \) \( \textcolor{blue}{48} \) og \( \textcolor{blue}{24} \) timer.
2. Legg sammen restene Av hver tablett er det igjen \( f(\text{antall timer i kroppen})\text{,} \) så like før den sjette tabletten har han: \[ \begin{aligned} &f(\textcolor{blue}{120}) + f(\textcolor{blue}{96}) + f(\textcolor{blue}{72}) \\ &\quad + f(\textcolor{blue}{48}) + f(\textcolor{blue}{24}) \\ &\approx 23{,}69 + 31{,}60 + 42{,}15 \\ &\quad + 56{,}21 + 74{,}98 \\ &\approx 228{,}6 \end{aligned} \]
Metode: Med GeoGebra
1. Legg sammen restene i CAS Restene er \( f(24k) \) for \( {k = 1, 2, 3, 4, 5}\text{,} \) der \( 24k \) er timene tabletten har vært i kroppen. Vi legger dem sammen med Sum og knappen ≈:
Skriv inn i GeoGebra: f(t) := 100*e^(-0.012t) Sum(f(24k), k, 1, 5)
CAS gir \( 228{,}6309\text{.} \)

Oppgave 5d)

Hva er den maksimale mengden virkestoff Arnt vil ha i kroppen dersom han tar én tablett i døgnet over lang tid?
Vis løsning på oppgave 5d
Svar
Rett etter en tablett nærmer mengden seg 399,6 mg, så avrundet er den største mengden
Omtrent 400 mg‾‾ \underline{\underline{\text{Omtrent } 400 \text{ mg}}}
Mengden er størst rett etter hver tablett. Over lang tid nærmer den seg en mengde der det forsvinner like mye i løpet av et døgn som en tablett tilfører.
Metode: Med kalkulator
1. Finn andelen som er igjen Etter 24 timer er andelen som er igjen av virkestoffet: \[ \textcolor{red}{q} = e^{-0{,}012 \cdot 24} = e^{-0{,}288} \approx \textcolor{red}{0{,}7498} \]
Har Arnt \( \textcolor{blue}{M} \) mg rett etter en tablett, har han \( {\textcolor{red}{q} \cdot \textcolor{blue}{M}} \) mg neste morgen, og \( {\textcolor{red}{q} \cdot \textcolor{blue}{M} + 100} \) mg rett etter neste tablett. Rett etter de tre første tablettene er det 100, 175,0 og 231,2 mg. Mengden vokser, men stadig mindre.
2. Finn mengden over lang tid Over lang tid blir mengden rett etter en tablett nesten den samme hver morgen. Da er: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{M} &= \textcolor{red}{q} \cdot \textcolor{blue}{M} + 100 \\ \textcolor{blue}{M}(1 - \textcolor{red}{q}) &= 100 \\ \textcolor{blue}{M} &= \dfrac{100}{1 - e^{-0{,}288}} \approx 399{,}6 \end{aligned} \]Mengden kommer stadig nærmere 399,6 mg, men blir aldri større. Er den mindre enn \( {\dfrac{100}{1 - \textcolor{red}{q}}} \) rett etter en tablett, er den det også rett etter neste, fordi: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{q} \cdot \textcolor{blue}{M} + 100 &< \textcolor{red}{q} \cdot \dfrac{100}{1 - \textcolor{red}{q}} + 100 \\ &= \dfrac{100}{1 - \textcolor{red}{q}} \end{aligned} \]Den første tabletten gir 100 mg, som er mindre, så mengden er alltid under 399,6 mg.
Metode: Med GeoGebra
1. Legg sammen alle restene i CAS Rett etter en tablett har Arnt 100 mg fra den nye tabletten og \( f(24)\text{,} \) \( f(48) \) og så videre igjen av de tidligere. Over lang tid tar vi med alle leddene \( f(24k)\text{,} \) fra \( {k = 0}\text{,} \) med knappen ≈:
Skriv inn i GeoGebra: f(t) := 100*e^(-0.012t) Sum(f(24k), k, 0, ∞)
CAS gir \( 399{,}6189\text{.} \)

S1 vår 2022 - Del 2 - med hjelpemidler

Oppgave 3

Knut har satt inn 70 000 70\,000 kroner på en konto med en fast månedlig rentesats. Beløpet B B som Knut har på kontoen x x måneder etter han satte inn pengene, er gitt ved
B(x)=70 000⋅1,003x B(x) = 70\,000 \cdot 1{,}003^x

Oppgave 3a)

Bestem den årlige rentesatsen på denne kontoen.
Vis løsning på oppgave 3a
Svar
Avrundet til to desimaler:
3,66 % per a˚r‾‾ \underline{\underline{3{,}66\,\% \text{ per år}}}
Vekstfaktoren per måned er \( 1{,}003\text{.} \) Et år er 12 måneder, så vekstfaktoren per år er \( 1{,}003^{12}\text{,} \) og den gir rentesatsen.
Metode: Med kalkulator
1. Finn vekstfaktoren per år Hver måned blir beløpet ganget med \( \textcolor{blue}{1{,}003}\text{.} \) Etter 12 måneder er det ganget med \( \textcolor{blue}{1{,}003} \) tolv ganger, som når vi opphøyer vekstfaktoren i tiden i videoen Vekstfaktor: \[ \textcolor{blue}{1{,}003}^{12} \approx \textcolor{red}{1{,}0366} \]
2. Gjør om til rentesats En vekstfaktor er \( 1 \) pluss rentesatsen som desimaltall: \[ \textcolor{red}{1{,}0366} = 1 + 0{,}0366 \]Rentesatsen er altså \( {0{,}0366 = 3{,}66\,\%}\text{.} \) Det er litt mer enn \( {12 \cdot 0{,}3\,\% = 3{,}6\,\%}\text{,} \) fordi renten hver måned også gir rente de neste månedene.
Metode: Med GeoGebra
1. Regn ut i CAS Vi regner ut vekstfaktoren per år i CAS med knappen ≈:
Skriv inn i GeoGebra: 1.003^12
CAS gir \( 1{,}0366\text{,} \) altså en årlig rentesats på \( 3{,}66\,\%\text{.} \)

Oppgave 3b)

Hvor lang tid går det før han har 80 000 80\,000 kroner på denne kontoen?
Vis løsning på oppgave 3b
Svar
Med x≈44,6 {x \approx 44{,}6} har han 80 000 80\,000 kroner etter 3 år og 9 måneder, altså
etter 45 ma˚neder‾‾ \underline{\underline{\text{etter } 45 \text{ måneder}}}
Vi setter \( {B(x) = 80\,000} \) og får \( x \) ned fra eksponenten med \( \lg\text{.} \)
Metode: Med kalkulator
1. Sett opp likningen Vi setter \( B(x) \) lik \( 80\,000 \) og deler begge sider på \( 70\,000\text{:} \) \[ \begin{aligned} 70\,000 \cdot 1{,}003^{\textcolor{green}{x}} &= 80\,000 \\ 1{,}003^{\textcolor{green}{x}} &= \dfrac{8}{7} \end{aligned} \]
2. Løs med lg Vi tar \( \lg \) på begge sider. Logaritmeregelen for potenser forteller oss at: \[ \lg\left(a^{\textcolor{green}{x}}\right) = \textcolor{green}{x} \cdot \lg a \quad \text{for } a > 0 \]Den flytter \( \textcolor{green}{x} \) ned fra eksponenten, som i videoen Regneregler med Logaritmer.
Det gir oss: \[ \begin{aligned} \textcolor{green}{x} \cdot \lg 1{,}003 &= \lg \dfrac{8}{7} \\ \textcolor{green}{x} &= \dfrac{\lg\left(\dfrac{8}{7}\right)}{\lg 1{,}003} \approx 44{,}58 \end{aligned} \]Etter 44 måneder har han litt under \( 80\,000 \) kroner, og renten kommer hver måned. Han har altså \( 80\,000 \) kroner etter 45 måneder, som er 3 år og 9 måneder.
Metode: Med GeoGebra
1. Løs likningen i CAS Vi løser likningen i CAS med knappen ≈:
Skriv inn i GeoGebra: Løs(70000*1.003^x = 80000, x)
CAS gir \( {x \approx 44{,}5772}\text{,} \) altså etter 45 måneder.
Nøyaktig 24 måneder etter at Knut satte inn pengene på kontoen, setter han inn 2000 kroner i et aksjefond. Han fortsetter å sette inn 2000 kroner hver måned framover. Han regner med at aksjefondet vil gi en månedlig avkastning på 0,7 prosent.
La T(x) T(x) være den totale verdien av beløpet på kontoen og verdien i aksjefondet x x måneder etter at han begynte å spare i aksjefondet.

Oppgave 3c)

Er funksjonen T T kontinuerlig? Begrunn svaret.
Vis løsning på oppgave 3c
Svar
T T øker brått med 2000 kroner hver gang Knut setter inn penger i aksjefondet:
T er ikke kontinuerlig‾‾ \underline{\underline{T \text{ er ikke kontinuerlig}}}
Hver måned setter Knut inn 2000 kroner på én gang, og da øker \( T \) brått. Vi ser på \( T \) rett før og rett etter et innskudd.
Metode: For hånd
1. Se på et innskudd Ta for eksempel innskuddet når \( {x = 1}\text{.} \) Rett før er verdien \( T \) uten det nye innskuddet, og i det han setter inn, kommer det 2000 kroner til: \[ \lim_{x \to 1^-} T(x) = \textcolor{blue}{T(1) - 2000} \]
2. Avgjør om T er kontinuerlig \( T \) er kontinuerlig i \( {x = 1} \) bare hvis grenseverdiene fra begge sider er lik funksjonsverdien: \[ \lim_{x \to 1^-} T(x) = \lim_{x \to 1^+} T(x) = T(1) \]Her er grenseverdien fra venstre \( \textcolor{blue}{2000} \) kroner mindre enn \( T(1)\text{.} \) Grafen gjør et sprang på 2000 kroner, som grafen i det første eksempelet i videoen Hva er en kontinuerlig funksjon. Det samme skjer ved hvert innskudd, når \( {x = 2}\text{,} \) \( {x = 3} \) og så videre. \( T \) er derfor ikke kontinuerlig.

Oppgave 3d)

Hvor lang tid vil det gå før T(x) T(x) blir større enn 200 000 200\,000 kroner?
Vis løsning på oppgave 3d
Svar
Med T(47)≈200 218 {T(47) \approx 200\,218} kroner blir verdien større enn 200 000 200\,000 kroner etter 3 år og 11 måneder, altså
etter 47 ma˚neder‾‾ \underline{\underline{\text{etter } 47 \text{ måneder}}}
Verdien vokser litt hver måned, og hver måned kommer det 2000 kroner til. Vi lar et program regne ut verdien måned for måned, til den blir større enn \( 200\,000 \) kroner.
Merk – Eksamen uten PC fra 2027: Uten PC kan du ikke kjøre programmet, men S1 kan be deg skrive et program på papir. Øv på å skrive en while-løkke som regner ut en verdi måned for måned og stopper når et krav er oppfylt.
Metode: Med Python
1. Skriv programmet Når \( {x = 0}\text{,} \) har kontoen stått i 24 måneder, og han setter inn de første 2000 kronene i fondet. Hver måned etter det blir kontoen ganget med \( \textcolor{blue}{1{,}003} \) og fondet med \( \textcolor{red}{1{,}007}\text{,} \) og så kommer et nytt innskudd. Her er programmet, med utskriften:
2. Forklar programmet Linje 1 regner ut kontoen etter 24 måneder, \( {B(24) = 70\,000 \cdot 1{,}003^{24}}\text{,} \) og linje 2 er det første innskuddet i fondet. While-løkka i linje 5 til 8 går én måned fram hver gang, så lenge \( T \) er høyst \( 200\,000\text{,} \) som i videoen Oppgave 4C (Del 2) - S1 Eksamen Høst 2023. Linje 7 gir kontoen renten \( \textcolor{blue}{0{,}3\,\%}\text{,} \) og linje 8 gir fondet avkastningen \( \textcolor{red}{0{,}7\,\%} \) og legger til det nye innskuddet.
Programmet stopper på \( {x = 47}\text{,} \) med \( {T(47) \approx 200\,218} \) kroner. Rett før innskuddet den måneden er verdien bare omtrent \( {200\,218 - 2000 = 198\,218} \) kroner, så det er innskuddet når \( {x = 47} \) som tar verdien over \( 200\,000 \) kroner.
Metode: Med GeoGebra
1. Regn ut T i CAS Etter \( x \) måneder har han satt inn \( {x + 1} \) beløp i fondet. Et innskudd som har stått i \( i \) måneder, er verdt \( {2000 \cdot 1{,}007^i}\text{,} \) og \( i \) går fra 0 (det nyeste) til \( x \) (det første). Verdien i fondet er summen av dem. Vi skriver \( T \) inn i CAS og regner ut verdien etter 46 og 47 måneder, med knappen ≈:
Skriv inn i GeoGebra: T(x) := 70000*1.003^(x + 24) + Sum(2000*1.007^i, i, 0, x) T(46) T(47)
CAS gir \( {T(46) \approx 197\,183} \) og \( {T(47) \approx 200\,218}\text{.} \) Verdien blir altså større enn \( 200\,000 \) kroner når han setter inn penger etter 47 måneder.