Hopp til hovedinnholdet

Eksamensoppgaver etter tema

Øv på ett tema om gangen. Velg fag og tema, så henter vi oppgavene fra alle eksamenene vi har lagt ut. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.

Fag

Del

modellering

Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.

15 oppgaver i 1T om modellering · viser 11–15

Oppgavene

1T høst 2022 - Del 2 - med hjelpemidler

Oppgave 1

Strømmen som holder vannet i et hagebasseng varmt, blir slått av.
Anta at funksjonen T T gitt ved
T(x)=3,5+34,5⋅0,87x,x≥0 T(x) = 3{,}5 + 34{,}5 \cdot 0{,}87^x, \quad x \ge 0
kan brukes som en modell for temperaturen T(x) ∘C T(x)\,^\circ\text{C} i vannet x x timer etter at strømmen blir slått av.

Oppgave 1a)

Hva er temperaturen i vannet når strømmen blir slått av?
Vis løsning på oppgave 1a
Svar
Når strømmen blir slått av, er temperaturen i vannet:
38 ∘C‾‾ \underline{\underline{38\,^\circ\text{C}}}
Strømmen blir slått av når \( {x = 0}\text{,} \) så vi setter \( {x = 0} \) inn i \( T(x)\text{.} \)
Metode: For hånd
1. Sett inn starttidspunktet Et tall opphøyd i \( 0 \) er \( 1\text{,} \) som i videoen Regneregler med Potenser, så \( {0{,}87^0 = 1}\text{:} \) \[ \begin{aligned} T(\textcolor{blue}{0}) &= 3{,}5 + 34{,}5 \cdot 0{,}87^{\textcolor{blue}{0}} \\ T(0) &= 3{,}5 + 34{,}5 = 38 \end{aligned} \]Vannet er \( 38\,^\circ\text{C} \) når strømmen blir slått av.

Oppgave 1b)

Hvor lang tid vil det ta før temperaturen i vannet er under 20 ∘C? 20\,^\circ\text{C}\text{?}
Vis løsning på oppgave 1b
Svar
Temperaturen er under 20 ∘C 20\,^\circ\text{C} etter omtrent 5 timer og 18 minutter, avrundet til én desimal:
Omtrent 5,3 timer‾‾ \underline{\underline{\text{Omtrent } 5{,}3 \text{ timer}}}
Temperaturen synker hele tiden. Vi finner når \( {T(x) = 20}\text{,} \) og etter det er vannet kaldere enn \( 20\,^\circ\text{C}\text{.} \)
Metode: Med kalkulator
1. Sett opp likningen Vi setter \( {T(\textcolor{blue}{x}) = \textcolor{red}{20}}\text{:} \) \[ 3{,}5 + 34{,}5 \cdot 0{,}87^{\textcolor{blue}{x}} = \textcolor{red}{20} \]Her står \( \textcolor{blue}{x} \) i eksponenten, så vi prøver oss fram med kalkulatoren og ser når \( T(x) \) blir \( \textcolor{red}{20}\text{.} \)
2. Prøv deg fram med kalkulatoren Først hele timer, så tideler: \[ \begin{array}{r|r} \textcolor{blue}{x} & T(x) \\ \hline 5 & 20{,}70 \\ 6 & 18{,}46 \\ \hline 5{,}2 & 20{,}22 \\ \textcolor{blue}{5{,}3} & \textcolor{red}{19{,}99} \end{array} \]Temperaturen går under \( \textcolor{red}{20}\,^\circ\text{C} \) mellom 5 og 6 timer, nærmere bestemt mellom 5,2 og 5,3 timer. Den er \( \textcolor{red}{19{,}99}\,^\circ\text{C} \) etter \( \textcolor{blue}{5{,}3} \) timer, nesten akkurat 20. Det tar altså omtrent 5,3 timer.
Metode: Med GeoGebra
1. Finn skjæringspunktet Vi tegner grafen til \( T\text{,} \) linja \( {y = 20} \) og finner skjæringspunktet med Skjæring, som i videoen Oppgave 1C - Del 2 - R1 Eksamen Høst 2025:
Skriv inn i GeoGebra: T(x) = 3.5 + 34.5*0.87^x, x >= 0 g: y = 20 S = Skjæring(T, g, (5, 20))
Skjæringspunktet er \( {S \approx (5{,}2965,\ 20)}\text{.} \) Etter omtrent 5,3 timer er temperaturen under \( 20\,^\circ\text{C}\text{.} \)

Oppgave 1c)

Bestem stigningstallet til den rette linjen som går gjennom punktene (0,T(0)) (0, T(0)) og (4,T(4)). (4, T(4))\text{.} Gi en praktisk tolkning av svaret.
Vis løsning på oppgave 1c
Svar
Avrundet til to desimaler. De fire første timene synker temperaturen i gjennomsnitt med omtrent 3,7 ∘C 3{,}7\,^\circ\text{C} per time:
Stigningstallet≈−3,68‾‾ \underline{\underline{\text{Stigningstallet} \approx -3{,}68}}
Stigningstallet er endringen i \( y \) delt på endringen i \( x\text{.} \) Her er \( x \) timer og \( T(x) \) grader celsius, så stigningstallet er grader per time.
Metode: Med kalkulator
1. Regn ut funksjonsverdiene Vi setter inn \( {x = 0} \) og \( {x = 4}\text{:} \) \[ \begin{aligned} T(\textcolor{blue}{0}) &= 3{,}5 + 34{,}5 \cdot 1 = \textcolor{blue}{38} \\ T(\textcolor{red}{4}) &= 3{,}5 + 34{,}5 \cdot 0{,}87^4 \approx \textcolor{red}{23{,}265} \end{aligned} \]
2. Regn ut stigningstallet Vi deler endringen i temperatur på endringen i tid, som i videoen Definisjonen til den deriverte: \[ \begin{aligned} \dfrac{\Delta y}{\Delta x} &= \dfrac{\textcolor{red}{T(4)} - \textcolor{blue}{T(0)}}{4 - 0} \\ \dfrac{\Delta y}{\Delta x} &\approx \dfrac{\textcolor{red}{23{,}265} - \textcolor{blue}{38}}{4} \approx -3{,}68 \end{aligned} \]
3. Tolk stigningstallet Stigningstallet er \( {-3{,}68\,^\circ\text{C}} \) per time. De fire første timene etter at strømmen er slått av, synker temperaturen altså med omtrent \( 3{,}7\,^\circ\text{C} \) per time i gjennomsnitt.
Metode: Med GeoGebra
1. Regn ut i CAS Vi definerer \( T \) i CAS med \( {:=}\text{,} \) som i videoen Oppgave 5A - Del 2 - 1T Eksamen Høst 2025, og regner ut stigningstallet med knappen ≈:
Skriv inn i GeoGebra: T(x) := 3.5 + 34.5*0.87^x T(4) (T(4) - T(0))/(4 - 0)
CAS gir \( {-3{,}6838}\text{.} \) De fire første timene synker temperaturen med omtrent \( 3{,}7\,^\circ\text{C} \) per time i gjennomsnitt.

Oppgave 1d)

Undersøk om temperaturen i vannet noen gang vil synke med mer enn 5 ∘C 5\,^\circ\text{C} i løpet av en time.
Vis løsning på oppgave 1d
Svar
Temperaturen synker mest den første timen, med 4,485 ∘C: 4{,}485\,^\circ\text{C}\text{:}
Nei, aldri mer enn 5 ∘C‾‾ \underline{\underline{\text{Nei, aldri mer enn } 5\,^\circ\text{C}}}
Vi finner hvor mye temperaturen synker fra et tidspunkt \( x \) til én time senere, og ser når nedgangen er størst.
Metode: Med kalkulator
1. Finn nedgangen på en time På en time synker temperaturen fra \( T(x) \) til \( {T(x + 1)}\text{.} \) Vi kaller nedgangen \( N(x)\text{.} \) Tallet \( 3{,}5 \) forsvinner når vi trekker fra, og \( {0{,}87^{x + 1} = 0{,}87^x \cdot 0{,}87}\text{:} \) \[ \begin{aligned} N(x) &= 34{,}5 \cdot 0{,}87^x - 34{,}5 \cdot 0{,}87^{x + 1} \\ N(x) &= 34{,}5 \cdot 0{,}87^x \cdot (1 - 0{,}87) \\ N(x) &= \textcolor{red}{4{,}485} \cdot \textcolor{blue}{0{,}87^x} \end{aligned} \]
2. Finn den største nedgangen Vekstfaktoren \( 0{,}87 \) er mindre enn 1, så \( \textcolor{blue}{0{,}87^x} \) blir mindre jo større \( x \) er, som i videoen Vekstfaktor. Nedgangen er derfor størst den første timen, når \( {\textcolor{blue}{0{,}87^0} = 1}\text{:} \) \[ N(0) = \textcolor{red}{4{,}485} \cdot 1 = 4{,}485 \]Temperaturen synker altså aldri med mer enn omtrent \( 4{,}5\,^\circ\text{C} \) på en time, og det er mindre enn \( 5\,^\circ\text{C}\text{.} \)
Kontroll: \( {T(1) = 33{,}515}\text{,} \) så \( {T(0) - T(1) = 4{,}485}\text{.} \) Timen etter synker temperaturen med \( {T(1) - T(2) \approx 3{,}90}\text{.} \)
Metode: Med GeoGebra
1. Regn ut nedgangen i CAS Vi definerer \( T \) i CAS, forenkler nedgangen \( {T(x) - T(x + 1)} \) og regner ut nedgangen de seks første timene med Følge og knappen ≈:
Skriv inn i GeoGebra: T(x) := 3.5 + 34.5*0.87^x Forenkle(T(x) - T(x + 1)) Følge(T(n) - T(n + 1), n, 0, 5)
CAS gir nedgangen \[ \dfrac{897}{200} \cdot \left(\dfrac{87}{100}\right)^x = 4{,}485 \cdot 0{,}87^x \]som blir mindre for hver time: \( 4{,}485\text{,} \) \( 3{,}902\text{,} \) \( 3{,}395 \) og så videre. Den største nedgangen er \( 4{,}485\,^\circ\text{C}\text{,} \) den første timen, og den er mindre enn \( 5\,^\circ\text{C}\text{.} \)

Oppgave 1e)

Gi en praktisk tolkning av tallet 3,5 i modellen.
Vis løsning på oppgave 1e
Svar
Vannet nærmer seg 3,5 ∘C, 3{,}5\,^\circ\text{C}\text{,} trolig temperaturen i lufta rundt, og blir aldri kaldere:
T(x)→3,5 ∘C‾‾ \underline{\underline{T(x) \to 3{,}5\,^\circ\text{C}}}
Vi ser hva som skjer med \( T(x) \) når \( x \) blir stor, altså når vannet har stått lenge uten strøm.
Metode: For hånd
1. Se hva som skjer over tid Vekstfaktoren \( 0{,}87 \) er mindre enn 1, så \( {\textcolor{red}{34{,}5 \cdot 0{,}87^x}} \) blir mindre og mindre og går mot \( 0 \) når \( x \) blir stor, som i videoen Vekstfaktor. Da nærmer temperaturen seg \( \textcolor{blue}{3{,}5}\text{:} \) \[ T(x) = \textcolor{blue}{3{,}5} + \textcolor{red}{34{,}5 \cdot 0{,}87^x} \to \textcolor{blue}{3{,}5} \]Leddet \( {\textcolor{red}{34{,}5 \cdot 0{,}87^x}} \) er alltid positivt, så temperaturen blir aldri lavere enn \( 3{,}5\,^\circ\text{C}\text{.} \)
2. Tolk tallet \( \textcolor{blue}{3{,}5}\,^\circ\text{C} \) er temperaturen vannet nærmer seg når det har stått lenge uten strøm. Det er trolig temperaturen i lufta rundt bassenget, som vannet til slutt blir like kaldt som.

1T høst 2022 - Del 2 - med hjelpemidler

Oppgave 5

Figuren til venstre viser en pendel. Tiden pendelen bruker på å svinge fra posisjon A til posisjon B og tilbake til posisjon A igjen, kalles svingetiden.
Klasse 1STA har utført et forsøk i naturfag. De har målt svingetiden til pendler med ulike snorlengder.
Tabellen nedenfor viser svingetiden til pendler med åtte ulike snorlengder.
SnorlengdeSvingetid(meter)(sekund)0,10,690,31,170,51,440,81,821,02,081,32,271,62,532,02,80 \begin{array}{r|r} \text{Snorlengde} & \text{Svingetid} \\ \text{(meter)} & \text{(sekund)} \\ \hline 0{,}1 & 0{,}69 \\ 0{,}3 & 1{,}17 \\ 0{,}5 & 1{,}44 \\ 0{,}8 & 1{,}82 \\ 1{,}0 & 2{,}08 \\ 1{,}3 & 2{,}27 \\ 1{,}6 & 2{,}53 \\ 2{,}0 & 2{,}80 \end{array}

Oppgave 5a)

Bruk tallene i tabellen, og lag en modell på formen
S(x)=a⋅xb S(x) = a \cdot x^b
som viser svingetiden S(x) S(x) sekunder til en pendel med snorlengde x x meter.
Vis løsning på oppgave 5a
Svar
Med a a avrundet til tre desimaler og b b til fire:
S(x)≈2,029⋅x0,4676‾‾ \underline{\underline{S(x) \approx 2{,}029 \cdot x^{0{,}4676}}}
Formen \( {a \cdot x^b} \) er en potensfunksjon, så vi bruker potensregresjon i GeoGebra med punktene fra tabellen.
Merk – Eksamen uten PC fra 2027: Uten PC kan du ikke gjøre regresjon. Øv heller på b) med modellen i svaret, med kalkulator.
Metode: Med GeoGebra
1. Kjør potensregresjon Vi lager en liste med punktene fra tabellen, som i videoen Oppgave 1A - Del 2 - R1 Eksamen Høst 2025, og bruker potensregresjon med RegPot. Den finner tallene \( \textcolor{blue}{a} \) og \( \textcolor{red}{b} \) som gjør at grafen går så nær punktene som mulig:
Skriv inn i GeoGebra: l1 = {(0.1, 0.69), (0.3, 1.17), (0.5, 1.44), (0.8, 1.82), (1, 2.08), (1.3, 2.27), (1.6, 2.53), (2, 2.8)} S(x) = RegPot(l1)
2. Les av modellen Tallene står på de samme plassene som i formen fra oppgaven: \[ S(x) = \textcolor{blue}{a} \cdot x^{\textcolor{red}{b}} \]Det gir \( {\textcolor{blue}{a} \approx \textcolor{blue}{2{,}029}} \) og \( {\textcolor{red}{b} \approx \textcolor{red}{0{,}4676}}\text{.} \) Grafen til \( S \) går nær alle de åtte punktene.
I b) regner GeoGebra videre med modellen slik den er lagret, med alle desimalene. Med kalkulator regner vi videre med tallene i svaret.
Formelen
T=2πLg T = 2\pi \sqrt{\dfrac{L}{g}}
kan brukes for å regne ut svingetiden T T til en pendel, når vi ser bort fra friksjon og luftmotstand. L L er snorlengden gitt i meter, og g g er tyngdens akselerasjon. På jorden er g=9,81 m/s2. {g = 9{,}81\,\text{m/s}^2}\text{.}

Oppgave 5b)

Gjør beregninger og sammenlikn uttrykket du fant for S(x) S(x) i oppgave a) med formelen for T. T\text{.}
Vis løsning på oppgave 5b
Svar
Modellen og formelen har nesten samme tall foran og nesten samme eksponent:
S(x)≈2,029⋅x0,4676‾‾T≈2,006⋅L0,5‾‾ \begin{aligned} &\underline{\underline{S(x) \approx 2{,}029 \cdot x^{0{,}4676}}} \\ &\underline{\underline{T \approx 2{,}006 \cdot L^{0{,}5}}} \end{aligned}
Vi bruker modellen fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Vi skriver formelen for \( T \) som en potensfunksjon av snorlengden og sammenligner tallene med \( a \) og \( b \) i modellen.
Metode: Med kalkulator
1. Skriv formelen som en potensfunksjon Kvadratroten av en brøk er kvadratroten av telleren delt på kvadratroten av nevneren, og en kvadratrot er det samme som å opphøye i \( \dfrac{1}{2}\text{,} \) som i videoen Potenser og røtter: \[ \begin{aligned} T &= 2\pi \sqrt{\dfrac{L}{g}} = \dfrac{2\pi}{\sqrt{g}} \cdot \sqrt{L} \\ T &= \textcolor{blue}{\dfrac{2\pi}{\sqrt{g}}} \cdot L^{\textcolor{red}{0{,}5}} \end{aligned} \]
2. Regn ut tallet foran Med \( {g = 9{,}81} \) gir kalkulatoren: \[ \textcolor{blue}{\dfrac{2\pi}{\sqrt{9{,}81}}} \approx \textcolor{blue}{2{,}006} \]Formelen er altså \( {T \approx \textcolor{blue}{2{,}006} \cdot L^{\textcolor{red}{0{,}5}}}\text{.} \)
3. Sammenlign med modellen I a) fant vi modellen: \[ S(x) \approx \textcolor{blue}{2{,}029} \cdot x^{\textcolor{red}{0{,}4676}} \]Både \( x \) og \( L \) er snorlengden i meter. Tallet foran er nesten det samme, \( \textcolor{blue}{2{,}029} \) mot \( \textcolor{blue}{2{,}006}\text{,} \) og eksponenten er nesten den samme, \( \textcolor{red}{0{,}4676} \) mot \( \textcolor{red}{0{,}5}\text{.} \) For en snor på 1 m gir modellen \( 2{,}03 \) sekunder og formelen \( 2{,}01 \) sekunder.
Modellen fra forsøket stemmer altså godt med formelen. De små forskjellene kan komme av måleusikkerhet, og av at formelen ser bort fra friksjon og luftmotstand.
Metode: Med GeoGebra
1. Regn ut i CAS Formelen kan skrives \( {T = \dfrac{2\pi}{\sqrt{g}} \cdot L^{0{,}5}}\text{,} \) som i ruten med kalkulator. Vi regner ut tallet foran med knappen ≈:
Skriv inn i GeoGebra: 2π/sqrt(9.81)
CAS gir \( 2{,}0061\text{,} \) så \( {T \approx 2{,}0061 \cdot L^{0{,}5}}\text{.} \) Modellen fra a) er \( {S(x) \approx 2{,}0291 \cdot x^{0{,}4676}}\text{,} \) med nesten samme tall foran og nesten samme eksponent. Modellen stemmer godt med formelen.

1T høst 2022 - Del 2 - med hjelpemidler

Oppgave 7

En bedrift produserer gardiner. Hvert gardin skal ha form som en parabel. Høyden skal være 70 cm. 70\,\text{cm}\text{.} Lengden øverst skal være 150 cm. 150\,\text{cm}\text{.} Se figuren nedenfor.
Bedriften vil klippe ut gardinene fra tøyruller som er 140 cm 140\,\text{cm} brede. For å bruke så lite tøy som mulig vil en maskin klippe ut gardinene slik figuren nedenfor viser.
Gjør beregninger, og finn ut hvor langt tøystykke bedriften minst må bruke for å lage åtte gardiner.
Vis løsning på oppgave 7

Svar

Med fire gardiner i hver rad må tøystykket, avrundet til én desimal, minst være
L≈468,2 cm≈4,7 m‾‾ \underline{\underline{L \approx 468{,}2\,\text{cm} \approx 4{,}7\,\text{m}}}
Vi lager en modell for parabelen og finner hvor bred den er 35 cm over bunnpunktet. Der møtes to gardiner, og da vet vi hvor langt det er fra ett bunnpunkt til det neste.
Metode: Med kalkulator
1. Lag en modell for gardinet Vi legger bunnpunktet til et gardin i origo. Parabelen har da formen \( {f(x) = \textcolor{blue}{a}x^2}\text{.} \) Gardinet er 150 cm langt og 70 cm høyt, så hjørnene øverst ligger i \( {(-75, 70)} \) og \( (75, 70)\text{:} \) \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a} \cdot 75^2 &= 70 \\ \textcolor{blue}{a} &= \dfrac{70}{5625} \end{aligned} \]
2. Finn bredden 35 cm over bunnpunktet To gardiner ved siden av hverandre møtes 35 cm under den øverste kanten, altså 35 cm over bunnpunktet. Vi setter \( {f(x) = 35}\text{:} \) \[ \begin{aligned} \dfrac{70}{5625} \cdot x^2 &= 35 \\ x^2 &= 2812{,}5 \\ x &= \sqrt{2812{,}5} \approx \textcolor{red}{53{,}033} \end{aligned} \]Vi tar kvadratroten på begge sider og bruker den positive verdien, fordi møtepunktet ligger til høyre for bunnpunktet, som i videoen Oppgave 6B - Del 2 - 1T Eksamen Høst 2025. Møtepunktet ligger altså \( \textcolor{red}{53{,}033} \) cm til siden for bunnpunktet.
3. Finn lengden av tøystykket Nabogardinet er det samme gardinet snudd opp ned, så møtepunktet ligger \( \textcolor{red}{53{,}033} \) cm fra bunnpunktet dets også. Fra ett bunnpunkt til det neste er det \( {2 \cdot \textcolor{red}{53{,}033} = \textcolor{green}{106{,}066}} \) cm. En rad har fire gardiner, med 75 cm fra det første og det siste bunnpunktet ut til kanten: \[ \begin{aligned} L &\approx 75 + 3 \cdot \textcolor{green}{106{,}066} + 75 \\ L &\approx 468{,}198 \end{aligned} \]Den nederste raden er et speilbilde av den øverste, så den får plass på det samme stykket. Bedriften må altså bruke minst omtrent \( 468{,}2 \) cm, eller \( 4{,}7 \) m.
Metode: Med GeoGebra
1. Regn ut i CAS Vi legger bunnpunktet i origo, definerer \( {f(x) = \dfrac{70}{75^2} \cdot x^2} \) i CAS og løser \( {f(x) = 35} \) med Løs. Lengden er 150 cm pluss seks ganger avstanden fra et bunnpunkt til et møtepunkt:
Skriv inn i GeoGebra: f(x) := 70/75^2*x^2 Løs(f(x) = 35, x) L := 150 + 6*75*sqrt(2)/2 L
CAS gir møtepunktet i \( {x = 75 \cdot \dfrac{\sqrt{2}}{2} \approx 53{,}03} \) og lengden \( {L = 225\sqrt{2} + 150 \approx 468{,}2} \) cm.

1T vår 2022 - Del 2 - med hjelpemidler

Oppgave 1

En fabrikk har en vanntank. Vannet i tanken skal tappes ut.
Anta at funksjonen V V gitt ved
V(x)=2000−2000⋅(1−x40)2,0≤x≤40 \begin{gathered} V(x) = 2000 - 2000 \cdot \left(1 - \dfrac{x}{40}\right)^2, \\ 0 \le x \le 40 \end{gathered}
kan brukes som en modell for hvor mange liter vann V(x) V(x) som er tappet ut av tanken x x minutter etter at tappingen startet.

Oppgave 1a)

Bestem V(0). V(0)\text{.} Gi en praktisk tolkning av svaret.
Vis løsning på oppgave 1a
Svar
Når tappingen starter, er ingen liter tappet ut:
V(0)=0‾‾ \underline{\underline{V(0) = 0}}
\( {x = 0} \) er når tappingen starter, så vi setter \( {x = 0} \) inn i \( V(x)\text{.} \)
Metode: For hånd
1. Sett inn starttidspunktet Vi setter inn \( {x = \textcolor{blue}{0}}\text{,} \) slik vi setter inn \( {x = 0} \) i videoen Oppgave 3 - Del 1 - 1T Eksamen Høst 2025: \[ \begin{aligned} V(\textcolor{blue}{0}) &= 2000 - 2000 \cdot \left(1 - \dfrac{\textcolor{blue}{0}}{40}\right)^2 \\ V(0) &= 2000 - 2000 \cdot 1^2 = 0 \end{aligned} \]\( V(x) \) er antall liter som er tappet ut, så når tappingen starter, er ingenting tappet ut ennå.

Oppgave 1b)

Bestem verdimengden til V. V\text{.}
Vis løsning på oppgave 1b
Svar
V V øker fra V(0)=0 {V(0) = 0} til V(40)=2000, {V(40) = 2000}\text{,} så verdimengden er:
[0,2000]‾‾ \underline{\underline{[0, 2000]}}
Verdimengden er alle verdiene \( V(x) \) tar for \( {0 \le x \le 40}\text{.} \) Vi ser hvordan parentesen endrer seg, og finner den minste og den største verdien.
Metode: For hånd
1. Se hvordan parentesen endrer seg Når \( x \) går fra \( 0 \) til \( 40\text{,} \) går \( {\textcolor{red}{1 - \dfrac{x}{40}}} \) fra \( 1 \) ned til \( 0\text{,} \) og kvadratet \( {\textcolor{red}{\left(1 - \dfrac{x}{40}\right)^2}} \) går også fra \( 1 \) ned til \( 0\text{.} \) Vi trekker altså fra mindre og mindre, så \( V(x) \) blir større hele tiden.
2. Finn minste og største verdi \( V \) er minst i \( {x = 0} \) og størst i \( {x = 40}\text{:} \) \[ \begin{aligned} V(0) &= 2000 - 2000 \cdot 1^2 = 0 \\ V(40) &= 2000 - 2000 \cdot 0^2 = 2000 \end{aligned} \]\( V \) tar alle verdiene mellom, så verdimengden er \( [0, 2000]\text{.} \) Tanken har altså 2000 liter, som er tappet ut etter 40 minutter.
Metode: Med GeoGebra
1. Tegn grafen med endepunktene Vi tegner \( V \) med definisjonsmengden \( {0 \le x \le 40} \) og legger inn punktene i hver ende:
Skriv inn i GeoGebra: V(x) = 2000 - 2000(1 - x/40)^2, 0 <= x <= 40 A = (0, V(0)) B = (40, V(40))
Grafen stiger hele veien fra \( {A = (0, 0)} \) til \( {B = (40, 2000)}\text{,} \) så \( V \) tar alle verdiene fra 0 til 2000.

Oppgave 1c)

Hvor lang tid vil det ta før halvparten av vannet er tappet ut av tanken?
Vis løsning på oppgave 1c
Svar
Halvparten av vannet, 1000 liter, er tappet ut etter omtrent 11 minutter og 43 sekunder, som avrundet til én desimal er:
Omtrent 11,7 minutter‾‾ \underline{\underline{\text{Omtrent } 11{,}7 \text{ minutter}}}
Vi bruker fra b) at tanken har 2000 liter, den største verdien \( V \) kan ha.
Halvparten av 2000 liter er 1000 liter. Vi løser likningen \( {V(x) = 1000}\text{.} \)
Metode: Med kalkulator
1. Sett opp likningen Vi setter \( {V(x) = \textcolor{red}{1000}}\text{:} \) \[ 2000 - 2000 \cdot \left(1 - \dfrac{x}{40}\right)^2 = \textcolor{red}{1000} \]
Vi trekker fra 2000 og deler på \( {-2000} \) på begge sider: \[ \left(1 - \dfrac{x}{40}\right)^2 = 0{,}5 \]
2. Løs for x Vi tar kvadratroten på begge sider, som i videoen Oppgave 6B - Del 2 - 1T Eksamen Høst 2025. For \( {0 \le x < 40} \) er \( {1 - \dfrac{x}{40}} \) positiv, så vi bruker den positive roten: \[ \begin{aligned} 1 - \dfrac{x}{40} &= \sqrt{0{,}5} \\ x &= 40 \cdot \left(1 - \sqrt{0{,}5}\right) \approx 11{,}72 \end{aligned} \]\( 0{,}72 \) minutter er \( {0{,}72 \cdot 60 \approx 43} \) sekunder. Det tar altså omtrent 11 minutter og 43 sekunder.
Metode: Med GeoGebra
1. Finn skjæringspunktet Vi tegner grafen til \( V\text{,} \) linja \( {y = 1000} \) og finner skjæringspunktet med Skjæring, som i videoen Oppgave 1C - Del 2 - R1 Eksamen Høst 2025:
Skriv inn i GeoGebra: V(x) = 2000 - 2000(1 - x/40)^2, 0 <= x <= 40 g: y = 1000 S = Skjæring(V, g, (10, 1000))
Skjæringspunktet er \( {S \approx (11{,}7157,\ 1000)}\text{.} \) Etter omtrent 11,7 minutter er halvparten av vannet tappet ut.

Oppgave 1d)

Bestem stigningstallet til den rette linjen som går gjennom punktene (0,V(0)) (0, V(0)) og (30,V(30)). (30, V(30))\text{.} Gi en praktisk tolkning av svaret.
Vis løsning på oppgave 1d
Svar
De første 30 minuttene tappes det i gjennomsnitt ut 62,5 liter vann per minutt:
Stigningstallet=62,5‾‾ \underline{\underline{\text{Stigningstallet} = 62{,}5}}
Stigningstallet er endringen i \( y \) delt på endringen i \( x\text{.} \) Her er \( x \) minutter og \( V(x) \) liter, så stigningstallet er liter per minutt.
Metode: Med kalkulator
1. Regn ut funksjonsverdiene Vi setter inn \( {x = 0} \) og \( {x = 30}\text{:} \) \[ \begin{aligned} V(\textcolor{blue}{0}) &= 2000 - 2000 \cdot 1^2 = \textcolor{blue}{0} \\ V(\textcolor{red}{30}) &= 2000 - 2000 \cdot 0{,}25^2 \\ &= \textcolor{red}{1875} \end{aligned} \]
2. Regn ut stigningstallet Vi deler endringen i liter på endringen i tid, som i videoen Definisjonen til den deriverte: \[ \begin{aligned} \dfrac{\Delta y}{\Delta x} &= \dfrac{\textcolor{red}{V(30)} - \textcolor{blue}{V(0)}}{30 - 0} \\ \dfrac{\Delta y}{\Delta x} &= \dfrac{\textcolor{red}{1875} - \textcolor{blue}{0}}{30} = 62{,}5 \end{aligned} \]
3. Tolk stigningstallet Stigningstallet er \( 62{,}5 \) liter per minutt. De første 30 minuttene tappes det altså i gjennomsnitt ut \( 62{,}5 \) liter vann per minutt.
Metode: Med GeoGebra
1. Regn ut i CAS Vi definerer \( V \) i CAS med \( {:=}\text{,} \) som i videoen Oppgave 5A - Del 2 - 1T Eksamen Høst 2025, og regner ut stigningstallet:
Skriv inn i GeoGebra: V(x) := 2000 - 2000(1 - x/40)^2 V(30) (V(30) - V(0))/(30 - 0)
CAS gir \( {\dfrac{125}{2} = 62{,}5}\text{.} \) De første 30 minuttene tappes det i gjennomsnitt ut \( 62{,}5 \) liter per minutt.

Oppgave 1e)

Undersøk om det noen gang vil tappes ut mer enn 105 liter vann i løpet av ett minutt.
Vis løsning på oppgave 1e
Svar
Det tappes mest det første minuttet, 98,75 98{,}75 liter:
Nei, aldri mer enn 105 liter‾‾ \underline{\underline{\text{Nei, aldri mer enn } 105 \text{ liter}}}
Vi finner hvor mye vann som tappes ut fra et tidspunkt \( x \) til ett minutt senere, og ser når det er mest.
Metode: Med kalkulator
1. Skriv om modellen Andre kvadratsetning forteller oss at: \[ (a - b)^2 = a^2 - 2ab + b^2 \]Hvis du er usikker på den, kan du se videoen Kvadratsetningene.
Her er \( {a = 1} \) og \( {b = \dfrac{x}{40}}\text{:} \) \[ \left(1 - \dfrac{x}{40}\right)^2 = 1 - \dfrac{x}{20} + \dfrac{x^2}{1600} \]
Ganger vi med 2000 og trekker fra, får vi: \[ \begin{aligned} V(x) &= 2000 - 2000 \\ &\quad + 100x - 1{,}25x^2 \\ V(x) &= 100x - 1{,}25x^2 \end{aligned} \]
2. Finn vannet på ett minutt Fra \( x \) til \( {x + 1} \) tappes det ut \( {V(x + 1) - V(x)} \) liter. Vi kaller det \( N(x)\text{,} \) for \( {0 \le x \le 39}\text{.} \) Siden \( {(x + 1)^2 = x^2 + 2x + 1}\text{,} \) får vi: \[ \begin{aligned} N(x) &= 100(x + 1) - 1{,}25(x + 1)^2 \\ &\quad - 100x + 1{,}25x^2 \\ N(x) &= 100 - 1{,}25 \cdot (2x + 1) \\ N(x) &= \textcolor{red}{98{,}75} \textcolor{blue}{{}- 2{,}5x} \end{aligned} \]
3. Finn det meste på ett minutt \( {\textcolor{blue}{-2{,}5x}} \) blir mer negativ jo større \( x \) er, så det tappes ut mest det første minuttet, når \( {x = 0}\text{:} \) \[ N(0) = \textcolor{red}{98{,}75} \]Det er mindre enn 105 liter, og etterpå tappes det ut 2,5 liter mindre for hvert minutt.
Kontroll: \( {0{,}975^2 = 0{,}950625}\text{,} \) så \( {V(1) = 2000 - 1901{,}25}\text{,} \) som er \( 98{,}75\text{.} \) Og \( {V(2) = 195}\text{,} \) så \( {V(2) - V(1) = 96{,}25}\text{.} \)
Metode: Med GeoGebra
1. Regn ut i CAS Vi definerer \( V \) i CAS, forenkler \( {V(x + 1) - V(x)} \) og regner ut vannet de fire første minuttene med Følge og knappen ≈:
Skriv inn i GeoGebra: V(x) := 2000 - 2000(1 - x/40)^2 Forenkle(V(x + 1) - V(x)) Følge(V(n + 1) - V(n), n, 0, 3)
CAS gir \( {-\dfrac{5}{2}x + \dfrac{395}{4} = 98{,}75 - 2{,}5x}\text{,} \) som blir mindre for hvert minutt: \( 98{,}75\text{,} \) \( 96{,}25 \) og så videre. Det meste er \( 98{,}75 \) liter, det første minuttet.

1T vår 2022 - Del 2 - med hjelpemidler

Oppgave 4

Da Eline og Malene kom til hytta, var temperaturen i stua 2,0 ∘C. 2{,}0\,^\circ\text{C}\text{.} De skrudde på varmen og stilte termostaten på 20 ∘C. 20\,^\circ\text{C}\text{.} Tabell 1 viser temperaturen i stua x x minutter etter at de skrudde på varmen.
TidTemperatur(minutter)(°C)12,053,7105,3208,03010,25013,48016,412018,4 \begin{array}{r|r} \text{Tid} & \text{Temperatur} \\ \text{(minutter)} & \text{(°C)} \\ \hline 1 & 2{,}0 \\ 5 & 3{,}7 \\ 10 & 5{,}3 \\ 20 & 8{,}0 \\ 30 & 10{,}2 \\ 50 & 13{,}4 \\ 80 & 16{,}4 \\ 120 & 18{,}4 \end{array}
Tabell 1
Eline og Malene vil lage en modell som viser temperaturen i stua x x minutter etter at de skrudde på varmen. De starter med å bruke tallene i tabell 1 til å lage en modell T1 T_1 på formen T1(x)=a⋅xb {T_1(x) = a \cdot x^b}

Oppgave 4a)

Bestem tallene a a og b. b\text{.}
Vis løsning på oppgave 4a
Svar
Med a a avrundet til tre desimaler og b b til fire:
a≈1,853 og b≈0,4892‾‾ \underline{\underline{a \approx 1{,}853 \text{ og } b \approx 0{,}4892}}
Formen \( {a \cdot x^b} \) er en potensfunksjon, så vi bruker potensregresjon i GeoGebra med punktene fra tabell 1.
Merk – Eksamen uten PC fra 2027: Uten PC kan du ikke gjøre regresjon på åtte punkter. Øv heller på b) og e) med modellene i svarene, med kalkulator.
Metode: Med GeoGebra
1. Kjør potensregresjon Vi lager en liste med punktene fra tabell 1, som i videoen Oppgave 1A - Del 2 - R1 Eksamen Høst 2025, og bruker potensregresjon med RegPot. Den finner tallene \( \textcolor{blue}{a} \) og \( \textcolor{red}{b} \) som gjør at grafen går så nær punktene som mulig:
Skriv inn i GeoGebra: l1 = {(1, 2), (5, 3.7), (10, 5.3), (20, 8), (30, 10.2), (50, 13.4), (80, 16.4), (120, 18.4)} T_1(x) = RegPot(l1)
2. Les av modellen Tallene står på de samme plassene som i formen fra oppgaven: \[ T_1(x) = \textcolor{blue}{a} \cdot x^{\textcolor{red}{b}} \]Det gir \( {\textcolor{blue}{a} \approx \textcolor{blue}{1{,}853}} \) og \( {\textcolor{red}{b} \approx \textcolor{red}{0{,}4892}}\text{.} \) Grafen går nær alle de åtte punktene.
I b) og d) regner GeoGebra videre med modellen slik den er lagret, med alle desimalene. Med kalkulator regner vi videre med tallene i svaret.

Oppgave 4b)

Vurder gyldighetsområdet til modellen T1. T_1\text{.}
Vis løsning på oppgave 4b
Svar
Modellen passer med målingene, men gir 0 ∘C 0\,^\circ\text{C} i starten og over 20 ∘C 20\,^\circ\text{C} etter omtrent 129 minutter:
Gyldig omtrent for 1≤x≤120‾‾ \underline{\underline{\text{Gyldig omtrent for } 1 \le x \le 120}}
Vi bruker modellen fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
En modell er mest pålitelig der vi har målinger. Vi ser hva \( T_1 \) gir i starten og etter den siste målingen, og sammenligner med det vi vet om stua.
Metode: Med kalkulator
1. Se på målingene og starten I a) fant vi modellen: \[ T_1(x) \approx 1{,}853 \cdot x^{0{,}4892} \]Målingene går fra \( {x = 1} \) til \( {x = 120}\text{,} \) og der vurderer vi gyldighetsområdet, som i videoen Oppgave 1A - Del 2 - R1 Eksamen Høst 2025.
I starten gir modellen \( {T_1(\textcolor{blue}{0}) = \textcolor{blue}{0}}\text{,} \) men stua var \( \textcolor{blue}{2{,}0}\,^\circ\text{C} \) da de kom. Modellen passer altså ikke helt i starten.
2. Finn når modellen passerer 20 °C Termostaten står på \( 20\,^\circ\text{C}\text{,} \) så temperaturen skal flate ut der. Vi setter \( {T_1(x) = \textcolor{red}{20}} \) og løser for \( x \) med kalkulatoren: \[ \begin{aligned} 1{,}853 \cdot x^{0{,}4892} &= \textcolor{red}{20} \\ x^{0{,}4892} &= \dfrac{\textcolor{red}{20}}{1{,}853} \approx 10{,}793 \\ x &\approx 10{,}793^{\tfrac{1}{0{,}4892}} \approx 129 \end{aligned} \]Etter omtrent 129 minutter gir modellen mer enn \( 20\,^\circ\text{C}\text{,} \) og den fortsetter å stige: \( {T_1(240) \approx 27\,^\circ\text{C}}\text{.} \) Det passer ikke med en termostat på \( 20\,^\circ\text{C}\text{.} \)
Modellen er derfor gyldig omtrent fra 1 til 120 minutter, og den kan ikke brukes etter omtrent 129 minutter.
Metode: Med GeoGebra
1. Finn skjæringspunktet med 20 °C Med \( T_1 \) fra a) tegner vi linja \( {y = 20} \) og finner skjæringspunktet med Skjæring, som i videoen Oppgave 1C - Del 2 - R1 Eksamen Høst 2025:
Skriv inn i GeoGebra: g: y = 20 S = Skjæring(T_1, g, (130, 20))
Skjæringspunktet er \( {S \approx (129{,}4289,\ 20)}\text{.} \) Etter omtrent 129 minutter gir modellen mer enn \( 20\,^\circ\text{C}\text{,} \) og \( {T_1(0) = 0} \) passer ikke med \( 2{,}0\,^\circ\text{C}\text{.} \) Modellen er derfor gyldig omtrent for \( {1 \le x \le 120}\text{.} \)
Eline og Malene ønsker å forbedre modellen T1. T_1\text{.} Eline foreslår at de skal trekke 20 ∘C 20\,^\circ\text{C} fra hver temperatur de har målt, og heller bruke en eksponentialfunksjon som modell. Hun setter opp en ny tabell.
TidKorrigert temperatur(minutter)(°C)1−18,05−16,310−14,720−12,030−9,850−6,680−3,6120−1,6 \begin{array}{r|r} \text{Tid} & \text{Korrigert temperatur} \\ \text{(minutter)} & \text{(°C)} \\ \hline 1 & -18{,}0 \\ 5 & -16{,}3 \\ 10 & -14{,}7 \\ 20 & -12{,}0 \\ 30 & -9{,}8 \\ 50 & -6{,}6 \\ 80 & -3{,}6 \\ 120 & -1{,}6 \end{array}
Tabell 2

Oppgave 4c)

Lag en eksponentialfunksjon f f som passer godt til tallene i tabell 2.
Vis løsning på oppgave 4c
Svar
Med a a avrundet til tre desimaler og b b til fire:
f(x)≈−18,087⋅0,9800x‾‾ \underline{\underline{f(x) \approx -18{,}087 \cdot 0{,}9800^x}}
En eksponentialfunksjon har formen \( {a \cdot b^x}\text{,} \) og den finner vi med eksponentiell regresjon i GeoGebra. Tallene er negative, så \( a \) blir negativ.
Merk – Eksamen uten PC fra 2027: Uten PC kan du ikke gjøre regresjon på åtte punkter. Øv heller på å lage en eksponentiell modell gjennom to av punktene med kalkulatoren, der vekstfaktoren er en rot.
Metode: Med GeoGebra
1. Kjør eksponentiell regresjon Vi legger punktene fra tabell 2 i en liste og bruker RegEksp, som vi finner blant regresjonene i videoen Oppgave 1A - Del 2 - R1 Eksamen Høst 2025. Den gir en modell på formen \( {\textcolor{blue}{a} \cdot \textcolor{red}{b}^x}\text{,} \) også når tallene er negative:
Skriv inn i GeoGebra: l2 = {(1, -18), (5, -16.3), (10, -14.7), (20, -12), (30, -9.8), (50, -6.6), (80, -3.6), (120, -1.6)} f(x) = RegEksp(l2)
2. Les av modellen GeoGebra gir \( {f(x) \approx \textcolor{blue}{-18{,}0874} \cdot \textcolor{red}{0{,}98}^x}\text{,} \) og grafen går nær alle punktene. Vekstfaktoren \( \textcolor{red}{0{,}98} \) er mindre enn 1, som i videoen Vekstfaktor, så \( |f(x)| \) blir 2 % mindre hvert minutt: avstanden fra temperaturen opp til \( 20\,^\circ\text{C} \) minker med 2 % per minutt.

Oppgave 4d)

Tegn grafen til T1 T_1 og grafen til f f i samme koordinatsystem. Beskriv forskjeller mellom de to grafene.
Vis løsning på oppgave 4d
Svar
T1 T_1 ligger over x x -aksen og stiger uten grense, mens f f ligger under og flater ut:
T1 vokser uten grense‾‾f nærmer seg 0 nedenfra‾‾ \begin{aligned} &\underline{\underline{T_1 \text{ vokser uten grense}}} \\ &\underline{\underline{f \text{ nærmer seg } 0 \text{ nedenfra}}} \end{aligned}
Vi bruker modellene fra a) og c). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Vi tegner begge grafene i GeoGebra og ser på hvor de ligger, hvordan de stiger, og hva som skjer når \( x \) blir stor.
Merk – Eksamen uten PC fra 2027: Uten PC kan du skissere grafene fra en verditabell du lager med kalkulatoren, for eksempel for \( {x = 0, 50, 100, \dots, 250}\text{.} \)
Metode: Med GeoGebra
1. Tegn grafene Med \( T_1 \) og \( f \) fra a) og c) tegner GeoGebra begge grafene i samme koordinatsystem:
Skriv inn i GeoGebra: T_1(x) = RegPot(l1) f(x) = RegEksp(l2)
2. Beskriv forskjellene \( \textcolor{blue}{T_1} \) ligger over \( x \)-aksen og starter i origo. Den stiger hele tiden og vokser uten grense, også forbi \( 20\,^\circ\text{C}\text{.} \)
\( \textcolor{red}{f} \) ligger under \( x \)-aksen og starter i \( {-18{,}087} \) på \( y \)-aksen. Den stiger raskt først og så langsommere, og nærmer seg \( x \)-aksen uten å nå den, fordi \( 0{,}98^x \) går mot 0, som i videoen Vekstfaktor. Grafen til \( f \) flater altså ut, mens grafen til \( T_1 \) ikke gjør det.
Malene mener de kan bruke funksjonen f f til å lage en bedre modell enn T1 T_1 for temperaturen i stua. «Vi løfter grafen til f f opp 20 ∘C, 20\,^\circ\text{C}\text{,} slik at den starter omtrent i punktet (0,2) (0, 2) », sier hun. «Da vil den passe perfekt.»

Oppgave 4e)

Bruk funksjonen f, f\text{,} og lag en modell T2 T_2 ved å gjøre som Malene foreslår. Hva vil temperaturen i stua være etter 4 timer ifølge modellen T2? T_2\text{?}
Vis løsning på oppgave 4e
Svar
Modellen er f f løftet 20 opp. Etter 4 timer, avrundet til én desimal:
T2(x)≈20−18,087⋅0,9800x‾‾T2(240)≈19,9 ∘C‾‾ \begin{aligned} &\underline{\underline{T_2(x) \approx 20 - 18{,}087 \cdot 0{,}9800^x}} \\ &\underline{\underline{T_2(240) \approx 19{,}9\,^\circ\text{C}}} \end{aligned}
Vi bruker modellen fra c). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Å løfte grafen 20 opp er å legge til 20 i funksjonsuttrykket. 4 timer er 240 minutter, så vi setter \( {x = 240} \) inn i \( T_2\text{.} \)
Metode: Med kalkulator
1. Lag modellen I c) fant vi modellen: \[ f(x) \approx -18{,}087 \cdot 0{,}9800^x \]
Vi legger til \( \textcolor{blue}{20}\text{:} \) \[ \begin{aligned} T_2(x) &= f(x) + \textcolor{blue}{20} \\ T_2(x) &\approx \textcolor{blue}{20} - 18{,}087 \cdot 0{,}9800^x \end{aligned} \]I starten er: \[ T_2(0) \approx 20 - 18{,}087 = 1{,}913 \]Grafen starter altså omtrent i \( (0, 2)\text{,} \) som Malene sier.
2. Sett inn 4 timer 4 timer er \( {4 \cdot 60 = \textcolor{red}{240}} \) minutter. Vekstfaktoren ganges inn én gang per minutt, som i videoen Vekstfaktor, og kalkulatoren gir: \[ \begin{aligned} T_2(\textcolor{red}{240}) &\approx 20 - 18{,}087 \cdot 0{,}9800^{\textcolor{red}{240}} \\ T_2(240) &\approx 20 - 0{,}14 \approx 19{,}86 \end{aligned} \]Etter 4 timer er temperaturen omtrent \( 19{,}9\,^\circ\text{C} \) ifølge modellen.
Metode: Med GeoGebra
1. Finn punktet på grafen Med \( f \) fra c) lager vi \( T_2 \) og skriver inn punktet på grafen der \( {x = 240}\text{:} \)
Skriv inn i GeoGebra: T_2(x) = f(x) + 20 P = (240, T_2(240))
GeoGebra gir \( {P \approx (240,\ 19{,}8585)}\text{,} \) altså omtrent \( 19{,}9\,^\circ\text{C}\text{,} \) som med kalkulator.