Hopp til hovedinnholdet
Spar 15 % på abonnementet · kode LOCKIN15

Eksamensoppgaver etter tema

Øv på ett tema om gangen. Velg fag og tema, så henter vi oppgavene fra alle eksamenene vi har lagt ut. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.

Fag

Del

enheter

Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.

14 oppgaver i 1P om enheter · viser 1–10

Oppgavene

1P vår 2026 - Del 1 - uten hjelpemidler

Oppgave 2

1 poeng

En familie leser av vannmåleren og ser at de i løpet av det siste året har brukt 120 m3 120\,\text{m}^3 vann.
Hvor mange liter vann har familien i gjennomsnitt brukt hver måned?
Vis løsning på oppgave 2

Svar

I gjennomsnitt per måned:
10 000 liter‾‾ \underline{\underline{10\,000 \text{ liter}}}
Forbruket er oppgitt i kubikkmeter for et helt år, men vi skal svare i liter per måned. Vi gjør derfor om til liter og deler på 12.
1. Gjør om til liter En liter er det samme som en kubikkdesimeter, og en meter er \( 10 \) desimeter. Vi ganger tallene for seg og enhetene for seg: \[ \begin{aligned} 1\,\text{m}^3 &= 10\,\text{dm} \cdot 10\,\text{dm} \cdot 10\,\text{dm} \\ 1\,\text{m}^3 &= 1000\,\text{dm}^3 = 1000\,\text{L} \end{aligned} \]
Familien brukte da: \[ \textcolor{blue}{120}\,\text{m}^3 = \textcolor{blue}{120} \cdot 1000\,\text{L} = \textcolor{blue}{120\,000\,\text{L}} \]
2. Del på antall måneder Et år har \( \textcolor{red}{12} \) måneder. I gjennomsnitt per måned blir det: \[ \dfrac{\textcolor{blue}{120\,000\,\text{L}}}{\textcolor{red}{12}} = 10\,000\,\text{L} \]

1P vår 2026 - Del 1 - uten hjelpemidler

Oppgave 8

2 poeng

En stålplate har form som et rektangel. Platen er 1000 mm 1000\,\text{mm} lang, 500 mm 500\,\text{mm} bred og 6 mm 6\,\text{mm} tykk.
Stål har en massetetthet på 8 g/cm3 8\,\text{g/cm}^3
Hvor mye veier stålplaten?
Vis løsning på oppgave 8

Svar

Stålplaten veier:
24 kg‾‾ \underline{\underline{24\,\text{kg}}}
Massetettheten er gitt i gram per kubikkcentimeter, så vi finner volumet av platen i kubikkcentimeter. Så ganger vi volumet med massetettheten.
1. Gjør om målene til centimeter Det går \( 10\,\text{mm} \) på \( 1\,\text{cm}\text{,} \) ett trinn på måletrappa i videoen Introduksjon til Måleenheter. Vi deler derfor med \( 10\text{:} \) \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{l} &= 1000\,\text{mm} = \textcolor{blue}{100\,\text{cm}} \\ \textcolor{red}{b} &= 500\,\text{mm} = \textcolor{red}{50\,\text{cm}} \\ \textcolor{green}{h} &= 6\,\text{mm} = \textcolor{green}{0{,}6\,\text{cm}} \end{aligned} \]
2. Regn ut volumet Platen er en kasse, og volumet er lengde ganger bredde ganger høyde: \[ V = \textcolor{blue}{l} \cdot \textcolor{red}{b} \cdot \textcolor{green}{h} \]Hvis du er usikker på denne formelen, kan du se videoen Volum og Overflate.
Vi ganger tallene for seg og enhetene for seg, og \( {\text{cm} \cdot \text{cm} \cdot \text{cm} = \text{cm}^3}\text{:} \) \[ \begin{aligned} V &= \textcolor{blue}{100\,\text{cm}} \cdot \textcolor{red}{50\,\text{cm}} \cdot \textcolor{green}{0{,}6\,\text{cm}} \\ V &= 3000\,\text{cm}^3 \end{aligned} \]
3. Gang med massetettheten Hver kubikkcentimeter veier \( 8 \) gram, så massen er: \[ \begin{aligned} m &= 8\,\text{g/cm}^3 \cdot 3000\,\text{cm}^3 \\ m &= 24\,000\,\text{g} = 24\,\text{kg} \end{aligned} \]

1P vår 2026 - Del 2 - med hjelpemidler

Oppgave 4

4 poeng

For å varme opp 1 liter vann 1 grad celsius kreves en energi på 4184 joule (J).
Når kaldt vann kommer inn i en varmtvannstank, er temperaturen omtrent 10 ∘C. 10\,^\circ\text{C}\text{.} I varmtvannstanken varmes vannet opp til 70 ∘C. 70\,^\circ\text{C}\text{.}

Oppgave 4a)

Vis at å varme opp 100 L 100\,\text{L} vann fra 10 ∘C 10\,^\circ\text{C} til 70 ∘C 70\,^\circ\text{C} krever en energi på 2,51⋅107 J. {2{,}51 \cdot 10^7\,\text{J}}\text{.}
Vis løsning på oppgave 4a
Svar
Siden 4184⋅100⋅60=25 104 000, {4184 \cdot 100 \cdot 60 = 25\,104\,000}\text{,} er:
E≈2,51⋅107 J‾‾ \underline{\underline{E \approx 2{,}51 \cdot 10^7\,\text{J}}}
Energien øker med både antall liter og antall grader vannet varmes opp. Vi ganger derfor energien per liter og grad med literne og med gradene.
Metode: For hånd
1. Gang sammen Det kreves \( \textcolor{blue}{4184}\,\text{J} \) for hver liter og hver grad, så energien er: \[ E = \textcolor{blue}{4184}\,\text{J} \cdot \textcolor{green}{\text{liter}} \cdot \textcolor{red}{\text{grader}} \]
Her er det \( \textcolor{green}{100} \) liter, og vannet varmes opp \( {70 - 10 = \textcolor{red}{60}} \) grader: \[ \begin{aligned} E &= \textcolor{blue}{4184} \cdot \textcolor{green}{100} \cdot \textcolor{red}{60}\,\text{J} \\ E &= 25\,104\,000\,\text{J} \end{aligned} \]
Vi skriver energien på standardform, som i videoen Hva er Standardform?, med to desimaler: \[ \begin{aligned} E &= 2{,}5104 \cdot 10^7\,\text{J} \\ E &\approx 2{,}51 \cdot 10^7\,\text{J} \end{aligned} \]
Når Martin dusjer, bruker han 15 liter vann per minutt. Vannet i dusjen er en blanding av varmt vann fra varmtvannstanken og kaldt vann med en temperatur på 10 ∘C. 10\,^\circ\text{C}\text{.} Vannet i dusjen har en temperatur på 40 ∘C. 40\,^\circ\text{C}\text{.}
Martin har funnet ut at han kan bruke formelen nedenfor til å finne ut hvor mange liter vann V V fra varmtvannstanken han bruker per minutt når temperaturen på vannet i dusjen er T ∘C T\,^\circ\text{C}
V=T−104 V = \dfrac{T - 10}{4}
En dag dusjer Martin i 10 minutter. Vannet i dusjen har en temperatur på 40 ∘C. 40\,^\circ\text{C}\text{.}

Oppgave 4b)

Hvor mange liter vann fra varmtvannstanken bruker han?
Vis løsning på oppgave 4b
Svar
75 liter‾‾ \underline{\underline{75 \text{ liter}}}
Vi setter inn \( {T = 40} \) i formelen og finner liter per minutt. Så ganger vi med de 10 minuttene.
Metode: For hånd
1. Sett inn temperaturen Med \( {T = \textcolor{red}{40}} \) gir formelen: \[ V = \dfrac{\textcolor{red}{40} - 10}{4} = \dfrac{30}{4} = \textcolor{green}{7{,}5} \]Martin bruker \( \textcolor{green}{7{,}5} \) liter fra varmtvannstanken per minutt.
2. Gang med tiden På \( 10 \) minutter blir det: \[ \textcolor{green}{7{,}5}\,\text{L/min} \cdot 10\,\text{min} = \textcolor{green}{75\,\text{L}} \]

Oppgave 4c)

Hvor mye energi kreves for å varme opp vannet han bruker fra varmtvannstanken?
Vis løsning på oppgave 4c
Svar
Energien er 18 828 000 J, 18\,828\,000\,\text{J}\text{,} på standardform med to desimaler:
E≈1,88⋅107 J‾‾ \underline{\underline{E \approx 1{,}88 \cdot 10^7\,\text{J}}}
Vi bruker de 75 literne fra b). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Vannet fra tanken er varmet opp fra 10 °C til 70 °C. Vi regner som i a), med 75 liter i stedet for 100.
Metode: For hånd
1. Regn ut energien I b) fant vi at Martin bruker \( \textcolor{green}{75} \) liter fra tanken. Hver liter er varmet opp \( {70 - 10 = \textcolor{red}{60}} \) grader, og det kreves \( \textcolor{blue}{4184}\,\text{J} \) for hver liter og hver grad: \[ \begin{aligned} E &= \textcolor{blue}{4184} \cdot \textcolor{green}{75} \cdot \textcolor{red}{60}\,\text{J} \\ E &= 18\,828\,000\,\text{J} \\ E &\approx 1{,}88 \cdot 10^7\,\text{J} \end{aligned} \]
Når vi betaler for den elektriske energien vi bruker, betaler vi per kilowattime (kWh).
1 kWh=3,6⋅106 J 1\,\text{kWh} = 3{,}6 \cdot 10^6\,\text{J}
En morgen var strømprisen 134 øre per kWh.

Oppgave 4d)

Hvor mye kostet det Martin å ta en dusj på 10 minutter denne morgenen?
Vis løsning på oppgave 4d
Svar
Avrundet til hele øre:
Omtrent 7,01 kroner‾‾ \underline{\underline{\text{Omtrent } 7{,}01 \text{ kroner}}}
Vi bruker energien fra c). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Vi gjør om energien fra joule til kilowattimer, og ganger med prisen per kilowattime.
Metode: For hånd
1. Gjør om til kilowattimer I c) fant vi at energien er \( 18\,828\,000\,\text{J}\text{.} \) Siden \( {1\,\text{kWh} = 3\,600\,000\,\text{J}}\text{,} \) deler vi med \( 3\,600\,000\text{:} \) \[ \dfrac{18\,828\,000\,\text{J}}{3\,600\,000\,\text{J/kWh}} = \textcolor{blue}{5{,}23\,\text{kWh}} \]
2. Gang med prisen Strømmen koster \( \textcolor{red}{134} \) øre per kWh: \[ \begin{aligned} \text{Pris} &= \textcolor{blue}{5{,}23}\,\text{kWh} \cdot \textcolor{red}{134}\,\text{øre/kWh} \\ \text{Pris} &= 700{,}82\,\text{øre} \end{aligned} \]Det er omtrent \( 7{,}01 \) kroner.

1P høst 2025 - Del 1 - uten hjelpemidler

Oppgave 1

1 poeng

Sofie tok buss fra Mandal til Oslo. Bussen holdt en gjennomsnittsfart på 80 km/h 80\,\text{km/h} og brukte 4 timer og 30 minutter på strekningen.
Hvor lang er denne strekningen?
Vis løsning på oppgave 1

Svar

Strekningen er:
360 km‾‾ \underline{\underline{360\,\text{km}}}
Vi kjenner farten og tiden, og strekningen finner vi ved å gange dem. Farten er i kilometer per time, så først gjør vi om tiden til timer.
1. Gjør om tiden til timer En time har 60 minutter, så 30 minutter er \( {\dfrac{30}{60} = 0{,}5} \) time. Tiden er: \[ t = 4 + 0{,}5 = \textcolor{red}{4{,}5} \text{ timer} \]
2. Gang farten med tiden Strekningen er fart ganget med tid, som i videoen Strekning, Fart og Tid (SVT): \[ s = \textcolor{blue}{v} \cdot \textcolor{red}{t} \]
Her er \( {\textcolor{blue}{v} = \textcolor{blue}{80}\,\text{km/h}} \) og \( {\textcolor{red}{t} = \textcolor{red}{4{,}5}\,\text{h}}\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} s &= \textcolor{blue}{80}\,\text{km/h} \cdot \textcolor{red}{4{,}5}\,\text{h} \\ s &= 80 \cdot 4\,\text{km} + 80 \cdot 0{,}5\,\text{km} \\ s &= 320\,\text{km} + 40\,\text{km} = 360\,\text{km} \end{aligned} \]Timene i km/h og h forkortes mot hverandre, så svaret blir i kilometer.

1P høst 2025 - Del 2 - med hjelpemidler

Oppgave 4

2 poeng

Synnøve er på ferie i USA. En dag går hun innom en butikk for å kjøpe epler. Hun betaler 4,18 4{,}18 amerikanske dollar for en pose med 3 pund epler.
• Pund (lb) er en måleenhet for masse som er vanlig å bruke i USA. 1 lb≈0,454 kg {1\,\text{lb} \approx 0{,}454\,\text{kg}}
• Sist Synnøve sjekket valutakursen, tilsvarte 1 amerikansk dollar 10,16 10{,}16 norske kroner.
Hvor mange norske kroner kostet ett kilogram epler?
Vis løsning på oppgave 4

Svar

Avrundet til hele øre kostet ett kilogram epler:
Omtrent 31,18 kroner‾‾ \underline{\underline{\text{Omtrent } 31{,}18 \text{ kroner}}}
Vi gjør om prisen fra dollar til kroner og vekten fra pund til kilogram. Så deler vi prisen på vekten.
Metode: For hånd
1. Gjør om prisen til kroner 1 dollar er 10,16 kroner, så posen kostet: \[ 4{,}18 \cdot 10{,}16 \text{ kr} = \textcolor{blue}{42{,}4688} \text{ kr} \]
2. Gjør om vekten til kilogram 1 lb er omtrent 0,454 kg, så 3 pund er: \[ 3 \cdot 0{,}454\,\text{kg} = \textcolor{red}{1{,}362}\,\text{kg} \]
3. Del prisen på vekten Prisen for ett kilogram er prisen delt på antall kilogram: \[ \dfrac{\textcolor{blue}{42{,}4688} \text{ kr}}{\textcolor{red}{1{,}362}\,\text{kg}} \approx 31{,}18 \text{ kr/kg} \]

1P høst 2025 - Del 2 - med hjelpemidler

Oppgave 6

4 poeng

Breddegrader angir hvor langt nord eller sør et sted ligger i forhold til ekvator.
Ekvator ligger på 0∘ 0^\circ bredde. Nordpolen ligger på 90∘ 90^\circ nordlig bredde, og Sydpolen ligger på 90∘ 90^\circ sørlig bredde. Det er altså 180∘ 180^\circ mellom Nord- og Sydpolen.
En breddegrad er delt inn i 60 bueminutter. Avstanden mellom hvert bueminutt tilsvarer omtrent en nautisk mil. En nautisk mil er 1852 meter.

Oppgave 6a)

Vis at avstanden mellom hver breddegrad er omtrent 111,12 111{,}12 kilometer.
Vis løsning på oppgave 6a
Svar
Siden 60⋅1852 m=111 120 m, {60 \cdot 1852\,\text{m} = 111\,120\,\text{m}}\text{,} er avstanden mellom hver breddegrad omtrent:
111,12 km‾‾ \underline{\underline{111{,}12\,\text{km}}}
En breddegrad er 60 bueminutter, og hvert bueminutt er omtrent én nautisk mil. Vi ganger derfor 60 med 1852 meter og gjør om til kilometer.
Metode: For hånd
1. Gang bueminuttene med en nautisk mil Hvert av de \( \textcolor{blue}{60} \) bueminuttene er omtrent \( \textcolor{red}{1852} \) meter: \[ \textcolor{blue}{60} \cdot \textcolor{red}{1852}\,\text{m} = 111\,120\,\text{m} \]
2. Gjør om til kilometer Kilo betyr 1000, så \( {1\,\text{km} = 1000\,\text{m}}\text{,} \) som på måletrappa i videoen Introduksjon til Måleenheter. Vi deler med 1000: \[ \begin{aligned} 111\,120\,\text{m} &= \dfrac{111\,120}{1000}\,\text{km} \\ 111\,120\,\text{m} &= 111{,}12\,\text{km} \end{aligned} \]

Oppgave 6b)

Bruk svaret fra oppgave a) til å bestemme en tilnærmet verdi for omkretsen av jorden.
Vis løsning på oppgave 6b
Svar
Omkretsen er 40 003,2 40\,003{,}2 km, altså omtrent:
40 000 km‾‾ \underline{\underline{40\,000\,\text{km}}}
Avstanden per breddegrad, \( 111{,}12 \) km, står i oppgaveteksten til a), så du kan løse denne selv om du ikke fikk til a).
Fra Nordpolen til Sydpolen er det \( 180^\circ\text{,} \) og det er halve veien rundt jorden. Vi ganger derfor gradene rundt hele jorden med avstanden per grad.
Metode: For hånd
1. Gang gradene med avstanden per grad En hel runde rundt jorden over begge polene er \( {2 \cdot 180^\circ = \textcolor{red}{360^\circ}}\text{,} \) og hver grad er \( \textcolor{blue}{111{,}12} \) km: \[ O \approx \textcolor{red}{360} \cdot \textcolor{blue}{111{,}12}\,\text{km} = 40\,003{,}2\,\text{km} \]Omkretsen av jorden er altså omtrent 40 000 km.
Oslo ligger på breddegrad 59,9∘, 59{,}9^\circ\text{,} og Trondheim ligger på breddegrad 63,4∘. 63{,}4^\circ\text{.} De to byene ligger omtrent på samme lengdegrad.

Oppgave 6c)

Hvor stor prosentandel utgjør avstanden mellom Oslo og Trondheim av hele omkretsen av jorden?
Vis løsning på oppgave 6c
Svar
Avrundet til to desimaler utgjør avstanden:
Omtrent 0,97 %‾‾ \underline{\underline{\text{Omtrent } 0{,}97\,\%}}
Vi bruker avstanden per breddegrad fra a) og omkretsen fra b). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Byene ligger på samme lengdegrad, så avstanden mellom dem går rett nordover langs lengdegraden. Den er forskjellen i breddegrad ganger avstanden per grad.
Metode: For hånd
1. Finn avstanden mellom byene Forskjellen i breddegrad er: \[ 63{,}4^\circ - 59{,}9^\circ = \textcolor{red}{3{,}5^\circ} \]
Hver grad er \( \textcolor{blue}{111{,}12} \) km, så avstanden er: \[ \textcolor{red}{3{,}5} \cdot \textcolor{blue}{111{,}12}\,\text{km} = \textcolor{green}{388{,}92}\,\text{km} \]
2. Del på omkretsen Hvor mange prosent en del er av det hele, finner vi med: \[ \text{prosent} = \dfrac{\textcolor{green}{\text{del}}}{\text{hel}} \cdot 100\,\% \]Hvis du er usikker på denne formelen, kan du se videoen Regler og Formler med Prosent.
I b) fant vi omkretsen \( 40\,003{,}2 \) km: \[ \dfrac{\textcolor{green}{388{,}92}}{40\,003{,}2} \cdot 100\,\% \approx 0{,}97\,\% \]Det er det samme som \( {\dfrac{3{,}5}{360} \cdot 100\,\%}\text{,} \) fordi både avstanden og omkretsen er antall grader ganger 111,12 km.

1P vår 2025 - Del 2 - med hjelpemidler

Oppgave 5

2 poeng

Anne skal bygge en brygge og lurer på hvilken type terrassebord hun skal velge.
Hun finner informasjonen nedenfor på nettsiden til en byggevareforhandler. Tykkelse og bredde er gitt i mm. Byggevareforhandleren oppgir pris per meter terrassebord.
Furu 28x145 ter concise brun royal 67,90 kr Tykkelse: 28 Bredde: 145
Furu 28x095 ter concise brun royal 49,90 kr Tykkelse: 28 Bredde: 95
Hva blir prisen per kvadratmeter for hver av de to typene terrassebord?
Vis løsning på oppgave 5

Svar

Uten mellomrom mellom bordene, avrundet til hele kroner, for bordene som er 145 mm 145\,\text{mm} og 95 mm 95\,\text{mm} brede:
145 mm: omtrent 468 kr/m2‾‾95 mm: omtrent 525 kr/m2‾‾ \begin{aligned} &\underline{\underline{145\,\text{mm}\text{: omtrent } 468\,\text{kr/m}^2}} \\ &\underline{\underline{95\,\text{mm}\text{: omtrent } 525\,\text{kr/m}^2}} \end{aligned}
Prisen er oppgitt per meter bord. Vi finner hvor stort areal én meter bord dekker, og deler prisen på det arealet.
Metode: For hånd
1. Gjør bredden om til meter Det går \( 1000\,\text{mm} \) på \( 1\,\text{m}\text{,} \) som i videoen Introduksjon til Måleenheter. Vi deler derfor med \( 1000\text{:} \) \[ \begin{aligned} 145\,\text{mm} &= \textcolor{blue}{0{,}145\,\text{m}} \\ 95\,\text{mm} &= \textcolor{red}{0{,}095\,\text{m}} \end{aligned} \]
2. Finn arealet til én meter bord Én meter bord er et rektangel, og arealet er lengde ganger bredde: \[ A = l \cdot b \]Hvis du er usikker på dette, kan du se videoen Areal og Omkrets.
Vi ganger tallene for seg og enhetene for seg, og \( {\text{m} \cdot \text{m} = \text{m}^2}\text{:} \) \[ \begin{aligned} A_1 &= 1\,\text{m} \cdot \textcolor{blue}{0{,}145\,\text{m}} = \textcolor{blue}{0{,}145\,\text{m}^2} \\ A_2 &= 1\,\text{m} \cdot \textcolor{red}{0{,}095\,\text{m}} = \textcolor{red}{0{,}095\,\text{m}^2} \end{aligned} \]
3. Finn prisen per kvadratmeter Én meter av det brede bordet koster \( 67{,}90 \) kroner og dekker \( \textcolor{blue}{0{,}145\,\text{m}^2}\text{.} \) Vi deler prisen på arealet, og gjør det samme med det smale bordet: \[ \begin{aligned} \dfrac{67{,}90\,\text{kr}}{\textcolor{blue}{0{,}145\,\text{m}^2}} &\approx 468{,}28\,\text{kr/m}^2 \\ \dfrac{49{,}90\,\text{kr}}{\textcolor{red}{0{,}095\,\text{m}^2}} &\approx 525{,}26\,\text{kr/m}^2 \end{aligned} \]Her ser vi bort fra mellomrommene mellom bordene.

1P høst 2024 - Del 1 - uten hjelpemidler

Oppgave 2

3 poeng

Forskere har kommet fram til at det er omtrent 20 billiarder maur på jorden.
En billiard er tusen millioner millioner.

Oppgave 2a)

Skriv 20 billiarder på standardform.
Vis løsning på oppgave 2a
Svar
20 billiarder=2⋅1016‾‾ \underline{\underline{20 \text{ billiarder} = 2 \cdot 10^{16}}}
Vi skriver en billiard som en tierpotens. Så skriver vi tallet foran som et tall mellom 1 og 10, og samler tierpotensene.
1. Skriv en billiard som en tierpotens Tusen er \( 10^3 \) og en million er \( 10^6\text{.} \) Når vi ganger potenser med samme grunntall, legger vi sammen eksponentene: \[ a^m \cdot a^n = a^{m + n} \]Hvis du er usikker på denne regelen, kan du se videoen Flere regneregler med Potenser.
Det gir oss: \[ \begin{aligned} 1 \text{ billiard} &= 10^{\textcolor{blue}{3}} \cdot 10^{\textcolor{blue}{6}} \cdot 10^{\textcolor{blue}{6}} \\ &= 10^{\textcolor{blue}{3 + 6 + 6}} = 10^{15} \end{aligned} \]
2. Skriv tallet på standardform På standardform er et tall et tall mellom \( 1 \) og \( 10 \) ganget med en tierpotens, som i videoen Hva er Standardform?. Vi skriver \( {20 = \textcolor{red}{2} \cdot 10^1} \) og legger sammen eksponentene igjen: \[ \begin{aligned} 20 \cdot 10^{15} &= \textcolor{red}{2} \cdot 10^1 \cdot 10^{15} \\ &= \textcolor{red}{2} \cdot 10^{16} \end{aligned} \]
I en normalt stor maurtue er det mellom 200 000 200\,000 og 300 000 300\,000 maur. Anta at en maur veier mellom 7 mg 7\,\text{mg} og 9 mg. 9\,\text{mg}\text{.}

Oppgave 2b)

Omtrent hvor mange kilogram veier alle maurene i en normalt stor maurtue til sammen?
Vis løsning på oppgave 2b
Svar
Maurene veier mellom 1,4 1{,}4 og 2,7 kg, 2{,}7\,\text{kg}\text{,} og omtrent:
2 kg‾‾ \underline{\underline{2\,\text{kg}}}
Både antallet maur og vekten er gitt som et intervall, så vi gjør et overslag med tallene midt i intervallene. Så gjør vi om fra milligram til kilogram.
1. Gang antallet med vekten Midt mellom \( 200\,000 \) og \( 300\,000 \) er \( \textcolor{blue}{250\,000}\text{,} \) og midt mellom \( 7 \) og \( 9\,\text{mg} \) er \( \textcolor{red}{8\,\text{mg}}\text{:} \) \[ \textcolor{blue}{250\,000} \cdot \textcolor{red}{8\,\text{mg}} = 2\,000\,000\,\text{mg} \]
2. Gjør om til kilogram Det går \( 1000\,\text{mg} \) på \( 1\,\text{g} \) og \( 1000\,\text{g} \) på \( 1\,\text{kg}\text{,} \) som på måletrappa i videoen Introduksjon til Måleenheter. Vi deler derfor med \( 1000 \) to ganger: \[ \begin{aligned} 2\,000\,000\,\text{mg} &= 2000\,\text{g} \\ 2000\,\text{g} &= 2\,\text{kg} \end{aligned} \]
Med de minste tallene blir det \( {200\,000 \cdot 7\,\text{mg} = 1{,}4\,\text{kg}}\text{,} \) og med de største \( {300\,000 \cdot 9\,\text{mg} = 2{,}7\,\text{kg}}\text{.} \)

1P høst 2024 - Del 2 - med hjelpemidler

Oppgave 2

2 poeng

En lege rører ut et pulver i vann for å lage medisin til en pasient.
Han bruker 6 mg 6\,\text{mg} av pulveret per milliliter vann.
Pasienten veier 75 kg 75\,\text{kg} og skal ha 15 mg 15\,\text{mg} pulver per kilogram kroppsvekt hvert døgn, fordelt på tre like store doser.
Hvor mange milliliter av medisinen skal pasienten ha i hver dose?
Vis løsning på oppgave 2

Svar

I hver dose skal pasienten ha:
62,5 mL‾‾ \underline{\underline{62{,}5\,\text{mL}}}
Vi finner først hvor mye pulver pasienten skal ha i hver dose. Så finner vi hvor mange milliliter medisin som inneholder så mye pulver.
Metode: For hånd
1. Finn pulveret i hver dose Pasienten skal ha \( \textcolor{blue}{15}\,\text{mg} \) for hvert kilogram, og veier \( \textcolor{blue}{75}\,\text{kg}\text{.} \) Hvert døgn blir det: \[ \textcolor{blue}{15}\,\text{mg/kg} \cdot \textcolor{blue}{75}\,\text{kg} = 1125\,\text{mg} \]
Fordelt på tre like store doser: \[ \dfrac{1125\,\text{mg}}{3} = \textcolor{red}{375\,\text{mg}} \]
2. Finn antall milliliter Hver milliliter inneholder \( \textcolor{green}{6}\,\text{mg} \) pulver, så vi deler med \( \textcolor{green}{6}\text{:} \) \[ \dfrac{\textcolor{red}{375\,\text{mg}}}{\textcolor{green}{6}\,\text{mg/mL}} = 62{,}5\,\text{mL} \]

1P vår 2024 - Del 2 - med hjelpemidler

Oppgave 3

4 poeng

Fat er en enhet for volummåling av olje.
1 fat≈158,987 liter 1\,\text{fat} \approx 158{,}987\,\text{liter}
I 2023 ble det i gjennomsnitt produsert 1,794 1{,}794 millioner fat olje på norsk sokkel hvert døgn.

Oppgave 3a)

Omtrent hvor mange liter olje ble det produsert på norsk sokkel i 2023? Skriv svaret på standardform.
Vis løsning på oppgave 3a
Svar
Avrundet til tre gjeldende sifre ble det produsert:
Omtrent 1,04⋅1011 liter‾‾ \underline{\underline{\text{Omtrent } 1{,}04 \cdot 10^{11} \text{ liter}}}
Produksjonen er oppgitt i fat per døgn. Vi finner antall fat i hele 2023, gjør om til liter og skriver svaret på standardform.
Metode: For hånd
1. Finn antall fat i 2023 \( 1{,}794 \) millioner er \( \textcolor{blue}{1\,794\,000}\text{,} \) og 2023 hadde \( \textcolor{red}{365} \) døgn: \[ \textcolor{blue}{1\,794\,000} \cdot \textcolor{red}{365} = 654\,810\,000 \text{ fat} \]
2. Gjør om til liter Hvert fat er omtrent \( \textcolor{green}{158{,}987} \) liter, så med kalkulatoren får vi antall liter: \[ \begin{aligned} &654\,810\,000 \cdot \textcolor{green}{158{,}987} \\ &= 104\,106\,277\,470 \end{aligned} \]
3. Skriv svaret på standardform På standardform er et tall et tall mellom \( 1 \) og \( 10 \) ganget med en tierpotens, som i videoen Hva er Standardform?. Vi flytter kommaet \( 11 \) plasser til venstre: \[ 104\,106\,277\,470 \approx 1{,}04 \cdot 10^{11} \]
I 2022 ble det i gjennomsnitt produsert 1,685 1{,}685 millioner fat hvert døgn.

Oppgave 3b)

Hvor mange prosent steg produksjonsmengden med fra 2022 til 2023?
Vis løsning på oppgave 3b
Svar
Avrundet til én desimal steg produksjonen med:
Omtrent 6,5 %‾‾ \underline{\underline{\text{Omtrent } 6{,}5\,\%}}
Vi finner hvor mye produksjonen økte, og deler økningen på produksjonen i 2022.
Metode: For hånd
1. Del endringen på den gamle verdien Hvor mange prosent noe endres med, finner vi med: \[ \text{prosent} = \dfrac{\textcolor{red}{\text{endring}}}{\textcolor{blue}{\text{gammel}}} \cdot 100\,\% \]Hvis du er usikker på denne formelen, kan du se videoen Regler og Formler med Prosent.
Her er endringen \( {1{,}794 - 1{,}685 = \textcolor{red}{0{,}109}} \) millioner fat per døgn, og den gamle verdien er \( \textcolor{blue}{1{,}685}\text{:} \) \[ \dfrac{\textcolor{red}{0{,}109}}{\textcolor{blue}{1{,}685}} \cdot 100\,\% \approx 6{,}47\,\% \]Begge årene har 365 døgn, så økningen er den samme for hele året.