Eksamensoppgaver etter tema
Øv på ett tema om gangen. Velg fag og tema, så henter vi oppgavene fra alle eksamenene vi har lagt ut. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.
Fag
Del
prosent
Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.
25 oppgaver i 1P om prosent · viser 11–20
Oppgavene
1P vår 2025 - Del 1 - uten hjelpemidler
Oppgave 2
1 poeng
I en kommune fikk Arbeiderpartiet av stemmene ved forrige valg. Senterpartiet fikk av stemmene. En meningsmåling viser at begge partiene har økt sin oppslutning med 5 prosentpoeng siden valget.
Hvilket parti har hatt størst prosentvis framgang?
Husk å begrunne svaret.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 2
Svar
Senterpartiet økte med og Arbeiderpartiet med
Begge partiene har økt med 5 prosentpoeng, men fra ulike nivåer. Vi finner hvor mange prosent økningen er av oppslutningen ved valget, for hvert parti.
1. Skriv opp formelen
Hvor mange prosent noe har økt, finner vi med:
\[ \text{prosent} = \dfrac{\textcolor{red}{\text{endring}}}{\textcolor{blue}{\text{gammel}}} \cdot 100\,\% \]Hvis du er usikker på denne formelen, kan du se videoen Regler og Formler med Prosent.
Endringen er \( \textcolor{red}{5} \) prosentpoeng for begge partiene. Den gamle verdien er oppslutningen ved valget, \( \textcolor{blue}{40\,\%} \) og \( \textcolor{blue}{20\,\%}\text{.} \)
2. Regn ut for hvert parti
Arbeiderpartiet økte fra \( 40\,\% \) til \( 45\,\%\text{:} \)
\[ \dfrac{\textcolor{red}{5}}{\textcolor{blue}{40}} \cdot 100\,\% = \dfrac{1}{8} \cdot 100\,\% = \underline{12{,}5\,\%} \]
Senterpartiet økte fra \( 20\,\% \) til \( 25\,\%\text{:} \)
\[ \dfrac{\textcolor{red}{5}}{\textcolor{blue}{20}} \cdot 100\,\% = \dfrac{1}{4} \cdot 100\,\% = \underline{25\,\%} \]
De samme 5 prosentpoengene er en dobbelt så stor del av \( 20\,\% \) som av \( 40\,\%\text{.} \) Senterpartiet har derfor hatt størst prosentvis framgang.
1P vår 2025 - Del 2 - med hjelpemidler
Oppgave 3
3 poeng
Elise skal gå fra dør til dør og selge aviser hver lørdag.
En avis koster 49 kroner.
Firmaet hun skal arbeide for, beregner lønn på ulike måter.
Elise kan velge mellom to tilbud.
Tilbud 1
Lønn: av beløpet hun selger aviser for
Tilbud 2
Fast lønn: 150 kroner per lørdag
Tillegg: 10 kroner per avis hun selger
Gjør beregninger og gi Elise råd om hvilket tilbud hun bør velge.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3
Svar
Tilbudene gir like mye ved omtrent aviser, så med solgte aviser hver lørdag bør Elise velge:
Med tilbud 1 får Elise en prosent av salget, og med tilbud 2 et fast beløp pluss et tillegg per avis. Vi finner antallet aviser som gir like stor lønn, og sammenligner på hver side.
Metode: Med kalkulator
1. Sett opp lønna med hvert tilbud
Vi kaller antall aviser Elise selger en lørdag for \( x\text{.} \) Da selger hun for \( 49x \) kroner. For prosent av et tall gjelder:
\[ a\,\% \text{ av tall} = \dfrac{a}{100} \cdot \text{tall} \]Hvis du er usikker på denne formelen, kan du se videoen Regler og Formler med Prosent.
Lønna i kroner med de to tilbudene blir da:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{L_1(x)} &= \dfrac{35}{100} \cdot 49x = \textcolor{blue}{17{,}15x} \\ \textcolor{red}{L_2(x)} &= \textcolor{red}{150 + 10x} \end{aligned} \]
2. Finn når lønna er like stor
Vi setter \( {\textcolor{blue}{L_1(x)} = \textcolor{red}{L_2(x)}}\text{:} \)
\[ \textcolor{blue}{17{,}15x} = \textcolor{red}{150 + 10x} \]
Vi trekker fra \( 10x \) på begge sider og deler med \( 7{,}15\text{:} \)
\[ \begin{aligned} 7{,}15x &= 150 \\ x &\approx 20{,}98 \end{aligned} \]
3. Sammenlign på hver side
Vi regner ut lønna for \( 20 \) og \( 21 \) aviser:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{L_1(20)} &= 343 & \textcolor{red}{L_2(20)} &= 350 \\ \textcolor{blue}{L_1(21)} &= 360{,}15 & \textcolor{red}{L_2(21)} &= 360 \end{aligned} \]Med tilbud 1 får Elise \( 17{,}15 \) kroner per avis, og med tilbud 2 bare \( 10\text{.} \) Fra \( 21 \) aviser og oppover gir derfor tilbud 1 mest, og med \( 20 \) eller færre gir tilbud 2 mest.
Metode: Med GeoGebra
1. Finn skjæringspunktet mellom lønnene
Vi skriver inn begge lønnene og bruker verktøyet Skjæring mellom to objekter, som i videoen Oppgave 1C - Del 2 - R1 Eksamen Høst 2025:
Skriv inn i GeoGebra:
L_1(x) = 0.35*49x
L_2(x) = 150 + 10x
S = Skjæring(L_1, L_2)
Skjæringspunktet er \( {S \approx (20{,}979,\ 359{,}7902)}\text{.} \) Til venstre for \( S \) ligger den røde linja, \( L_2\text{,} \) øverst, og til høyre den blå, \( L_1\text{.} \) Med \( 20 \) aviser eller færre gir altså tilbud 2 mest, og fra \( 21 \) aviser og oppover tilbud 1.
1P vår 2025 - Del 2 - med hjelpemidler
Oppgave 4
2 poeng
Dagbladet Lørdag med Magasinet
• Kjøp 4 aviser for 99 kroner, spar
• Kjøp 12 aviser for 449 kroner, spar
• Kjøp 24 aviser for 799 kroner, spar
• Kjøp 52 aviser for 1399 kroner, spar
Informasjonen ovenfor er hentet fra nettsidene til Bladkongen.
Hvor mye koster Dagbladet Lørdag uten rabatt?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4
Svar
Tilbudene gir mellom og kroner for én avis uten rabatt:
«Spar \( 49\,\% \)» betyr at vi betaler \( 51\,\% \) av prisen uten rabatt. Vi går baklengs fra tilbudsprisen og finner prisen for én avis.
Metode: For hånd
1. Finn vekstfaktorene
Når prisen settes ned med \( p\,\%\text{,} \) er vekstfaktoren:
\[ \textcolor{blue}{V} = 1 - \dfrac{p}{100} \]Hvis du er usikker på vekstfaktor, kan du se videoen Vekstfaktor.
Med de fire rabattene får vi:
\[ \begin{aligned} 1 - 0{,}49 &= \textcolor{blue}{0{,}51} \\ 1 - 0{,}24 &= \textcolor{blue}{0{,}76} \\ 1 - 0{,}32 &= \textcolor{blue}{0{,}68} \\ 1 - 0{,}45 &= \textcolor{blue}{0{,}55} \end{aligned} \]
2. Finn prisen for én avis
Tilbudsprisen er prisen uten rabatt ganget med vekstfaktoren:
\[ \text{tilbudspris} = \text{pris uten rabatt} \cdot \textcolor{blue}{V} \]
Vi går baklengs og deler tilbudsprisen på \( \textcolor{blue}{V}\text{,} \) og så på antall aviser. Det gir prisen for én avis uten rabatt, i kroner:
\[ \begin{aligned} 4 \text{ aviser: } & \dfrac{99}{\textcolor{blue}{0{,}51} \cdot 4} \approx 48{,}53 \\ 12 \text{ aviser: } & \dfrac{449}{\textcolor{blue}{0{,}76} \cdot 12} \approx 49{,}23 \\ 24 \text{ aviser: } & \dfrac{799}{\textcolor{blue}{0{,}68} \cdot 24} \approx 48{,}96 \\ 52 \text{ aviser: } & \dfrac{1399}{\textcolor{blue}{0{,}55} \cdot 52} \approx 48{,}92 \end{aligned} \]Alle fire gir omtrent \( 49 \) kroner. De er ikke helt like, fordi prosentene på nettsiden er avrundet.
1P høst 2024 - Del 1 - uten hjelpemidler
Oppgave 1
2 poeng
Prisen for en vare A øker fra 120 kroner til 180 kroner.
Prisen for en vare B øker fra 16 kroner til 26 kroner.
Hvilken pris øker prosentvis mest?
Husk å begrunne svaret ditt.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 1
Svar
Prisen på A øker med og prisen på B med
Prisene starter på ulike beløp, så vi kan ikke sammenligne økningene i kroner. Vi finner hvor mange prosent hver pris øker med, ved å dele endringen på den gamle prisen.
1. Skriv opp formelen
Formelen for prosentvis endring forteller oss at:
\[ \text{prosent} = \dfrac{\textcolor{red}{\text{endring}}}{\textcolor{blue}{\text{gammel}}} \cdot 100\,\% \]Hvis du er usikker på denne formelen, kan du se videoen Regler og Formler med Prosent.
2. Regn ut for hver vare
\( A\text{:} \) Prisen øker med \( {180 - 120 = \textcolor{red}{60}} \) kroner fra \( \textcolor{blue}{120} \) kroner:
\[ \dfrac{\textcolor{red}{60}}{\textcolor{blue}{120}} \cdot 100\,\% = \dfrac{1}{2} \cdot 100\,\% = \underline{50\,\%} \]
\( B\text{:} \) Prisen øker med \( {26 - 16 = \textcolor{red}{10}} \) kroner fra \( \textcolor{blue}{16} \) kroner:
\[ \dfrac{\textcolor{red}{10}}{\textcolor{blue}{16}} \cdot 100\,\% = \dfrac{5}{8} \cdot 100\,\% = \underline{62{,}5\,\%} \]Her er \( {\dfrac{5}{8} = 0{,}625}\text{,} \) fordi \( {\dfrac{1}{8} = 0{,}125}\text{.} \)
Siden \( {62{,}5\,\% > 50\,\%}\text{,} \) øker prisen på B prosentvis mest, selv om A øker mest i kroner.
1P høst 2024 - Del 2 - med hjelpemidler
Oppgave 3
2 poeng
Prisen for en vare ble satt opp med i juni og med i august. I oktober ble prisen satt ned med
Vil varen nå koste mer, mindre eller like mye som den gjorde før prisen ble satt opp første gang? Husk å begrunne svaret ditt.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3
Svar
Siden koster varen mindre:
Prisen endres tre ganger, og hver endring regnes av prisen slik den er da. Vi ganger derfor sammen vekstfaktorene og ser om produktet blir større eller mindre enn 1.
Metode: For hånd
1. Finn vekstfaktorene
Vekstfaktoren er det prisen ganges med:
\[ \begin{aligned} \text{Økning: } V &= 1 + \dfrac{p}{100} \\ \text{Nedgang: } V &= 1 - \dfrac{p}{100} \end{aligned} \]Hvis du er usikker på vekstfaktor, kan du se videoen Vekstfaktor.
For de tre endringene er:
\[ \begin{aligned} \text{Juni: } & 1 + 0{,}10 = \textcolor{blue}{1{,}10} \\ \text{August: } & 1 + 0{,}20 = \textcolor{blue}{1{,}20} \\ \text{Oktober: } & 1 - 0{,}30 = \textcolor{red}{0{,}70} \end{aligned} \]
2. Gang vekstfaktorene sammen
Vi kaller prisen før juni \( P\text{.} \) Etter oktober er prisen:
\[ P \cdot \textcolor{blue}{1{,}10} \cdot \textcolor{blue}{1{,}20} \cdot \textcolor{red}{0{,}70} = P \cdot 0{,}924 \]Varen koster nå \( 92{,}4\,\% \) av prisen før, altså \( 7{,}6\,\% \) mindre.
Grunnen er at nedgangen på \( 30\,\% \) regnes av en pris som allerede er satt opp to ganger: \( 100 \) kroner blir \( 110\text{,} \) så \( 132\text{,} \) og til slutt \( {132 \cdot 0{,}70 = 92{,}40} \) kroner.
1P høst 2024 - Del 2 - med hjelpemidler
Oppgave 7
3 poeng
Oversikten nedenfor er hentet fra valgresultat.no etter kommunestyrevalget høsten 2023.
Landsoversikt
Antall stemmeberettigede:
Fremmøteprosent:
I oversikten er «pp» brukt som forkortelse for prosentpoeng.
Oppgave 7a)
Hvor mange personer brukte ikke stemmeretten sin ved valget?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 7a
Svar
Omtrent millioner personer brukte ikke stemmeretten:
Fremmøteprosenten er andelen av de stemmeberettigede som stemte. Resten brukte ikke stemmeretten, så vi finner \( {100\,\% - 62{,}4\,\%} \) av de stemmeberettigede.
Merk – Summen av stemmene: Legger vi sammen antall stemmer i tabellen, får vi \( 2\,668\,317\text{.} \) Det er omtrent \( 41\,000 \) færre enn de \( {0{,}624 \cdot 4\,341\,850 \approx 2\,709\,314} \) som stemte, blant annet fordi blanke og forkastede stemmesedler ikke er stemmer på et parti. De som leverte en slik stemmeseddel, brukte likevel stemmeretten, så vi regner med fremmøteprosenten.
Metode: For hånd
1. Finn andelen som ikke stemte
\( 62{,}4\,\% \) stemte, så andelen som ikke stemte, er:
\[ 100\,\% - 62{,}4\,\% = \textcolor{blue}{37{,}6}\,\% \]
2. Regn ut antallet
Prosent av et tall finner vi med:
\[ \textcolor{blue}{a}\,\% \text{ av } \textcolor{red}{\text{tall}} = \dfrac{\textcolor{blue}{a}}{100} \cdot \textcolor{red}{\text{tall}} \]Hvis du er usikker på denne formelen, kan du se videoen Regler og Formler med Prosent.
Her er \( {\textcolor{blue}{a} = \textcolor{blue}{37{,}6}} \) og tallet \( \textcolor{red}{4\,341\,850}\text{:} \)
\[ \dfrac{\textcolor{blue}{37{,}6}}{100} \cdot \textcolor{red}{4\,341\,850} \approx 1\,632\,536 \]
Tore mener at Høyre har hatt størst prosentvis framgang siden siste kommunestyrevalg.
Oppgave 7b)
Forklar Tore hvorfor dette er feil, og gjør beregninger som viser hvilket parti som har hatt størst prosentvis framgang.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 7b
Svar
Høyres er prosentpoeng, ikke prosent. Fremskrittspartiet gikk fram fra til altså med omtrent avrundet til én desimal:
Endringen i tabellen er i prosentpoeng, altså forskjellen mellom to prosenttall. Prosentvis framgang er endringen delt på oppslutningen ved forrige valg, og den finner vi for hvert parti som gikk fram.
Metode: For hånd
1. Forklar hvorfor Tore tar feil
Høyre gikk fram med \( 5{,}8 \) prosentpoeng, fra \( {25{,}9 - 5{,}8 = 20{,}1\,\%} \) til \( 25{,}9\,\%\text{.} \) Det er den største økningen i prosentpoeng, men ikke nødvendigvis i prosent: et parti som var mindre ved forrige valg, kan ha økt med en større del av det det hadde.
2. Regn ut prosentvis framgang
Hvor mange prosent noe øker med, finner vi med:
\[ \text{prosent} = \dfrac{\textcolor{red}{\text{endring}}}{\textcolor{blue}{\text{gammel}}} \cdot 100\,\% \]Hvis du er usikker på denne formelen, kan du se videoen Regler og Formler med Prosent.
Den gamle oppslutningen er den nye minus endringen. For partiene som gikk fram:
\[ \begin{aligned} \text{Høyre: } & \dfrac{\textcolor{red}{5{,}8}}{\textcolor{blue}{20{,}1}} \cdot 100\,\% \approx 28{,}9\,\% \\ \text{FrP: } & \dfrac{\textcolor{red}{3{,}1}}{\textcolor{blue}{8{,}2}} \cdot 100\,\% \approx 37{,}8\,\% \\ \text{SV: } & \dfrac{\textcolor{red}{0{,}8}}{\textcolor{blue}{6{,}1}} \cdot 100\,\% \approx 13{,}1\,\% \\ \text{Venstre: } & \dfrac{\textcolor{red}{1{,}1}}{\textcolor{blue}{3{,}9}} \cdot 100\,\% \approx 28{,}2\,\% \end{aligned} \]«Andre» er ikke ett parti, og har uansett lavere framgang: \( {\dfrac{1{,}5}{8{,}0} \cdot 100\,\% = 18{,}75\,\%}\text{.} \)
Fremskrittspartiet (FrP) har altså størst prosentvis framgang.
1P vår 2024 - Del 1 - uten hjelpemidler
Oppgave 1
2 poeng
Anta at det på et tidspunkt vil bo 18 millioner mennesker i et land, og at dette vil tilsvare 2 promille av verdens befolkning.
Hvor stor vil verdens befolkning være på dette tidspunktet?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 1
Svar
Verdens befolkning vil være
Vi vet hvor mange mennesker 2 promille er. Vi finner først hvor mange 1 promille er, og så hele befolkningen, som er 1000 promille.
1. Finn hvor mange 1 promille er
Promille betyr per tusen, på samme måte som prosent betyr per hundre, som i videoen Hva er prosent?. Hele verdens befolkning er altså \( 1000 \) promille.
\( \textcolor{blue}{2} \) promille er \( \textcolor{red}{18} \) millioner mennesker, så 1 promille er halvparten:
\[ \dfrac{\textcolor{red}{18} \text{ millioner}}{\textcolor{blue}{2}} = \textcolor{green}{9} \text{ millioner} \]
2. Gang med 1000
Hele befolkningen er \( 1000 \) promille:
\[ \begin{aligned} 1000 \cdot \textcolor{green}{9} \text{ millioner} &= 9000 \text{ millioner} \\ &= 9\,000\,000\,000 \end{aligned} \]
Kontroll: 1 promille av \( 9\,000\,000\,000 \) er \( 9\,000\,000\text{,} \) så 2 promille er \( 18\,000\,000\text{,} \) som i oppgaven.
1P vår 2024 - Del 2 - med hjelpemidler
Oppgave 2
4 poeng
Oppgave a) og oppgave b) nedenfor skal du løse på to ulike måter.
Du skal løse hver av deloppgavene
1) ved å gjøre beregninger
2) grafisk
For fem år siden satte Gaute inn sparepengene sine på en konto med en fast rente på per år. I dag står det litt over kroner på kontoen.
Oppgave 2a)
Hvor mye vil det være på kontoen om fem år?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 2a
Svar
Begge måtene gir at det om fem år står, avrundet til hele kroner:
Oppgaven ber om to måter. Vi regner ut beløpet om fem år med vekstfaktoren, og vi leser det av grafen til beløpet.
Metode: Med kalkulator
1. Regn ut beløpet
Den første måten er å regne. Renten er \( 3{,}25\,\% \) per år. For en økning på \( p\,\% \) er vekstfaktoren:
\[ V = 1 + \dfrac{p}{100} \]Hvis du er usikker på vekstfaktor, kan du se videoen Vekstfaktor.
Her er \( {V = 1 + 0{,}0325 = \textcolor{red}{1{,}0325}}\text{.} \) Om fem år er beløpet i dag ganget med vekstfaktoren fem ganger, som i videoen Vekstfaktor:
\[ \begin{aligned} &\textcolor{blue}{105\,607} \cdot \textcolor{red}{1{,}0325}^5 \\ &\approx 105\,607 \cdot 1{,}173411 \\ &\approx 123\,920{,}46 \end{aligned} \]
2. Les av grafen
Den andre måten er grafisk. Vi lar \( x \) være antall år fra i dag, så beløpet er \( {K(x) = \textcolor{blue}{105\,607} \cdot \textcolor{red}{1{,}0325}^x}\text{.} \) Med kalkulatoren lager vi en verditabell, avrundet til hele kroner:
\[ \begin{array}{r|r} x & K(x) \\ \hline 0 & 105\,607 \\ 1 & 109\,039 \\ 2 & 112\,583 \\ 3 & 116\,242 \\ 4 & 120\,020 \\ 5 & 123\,920 \end{array} \]
Vi setter av punktene og trekker en jevn kurve gjennom dem:
Ved \( {x = 5} \) leser vi av omtrent \( 124\,000 \) kroner, det samme som utregningen.
Metode: Med GeoGebra
1. Regn ut og les av grafen
Vi lar \( x \) være antall år fra i dag og skriver inn \( K\text{.} \) Vi regner ut \( K(5)\text{,} \) og finner punktet på grafen der \( {x = 5} \) med Skjæring mellom grafen og linja \( {x = 5}\text{,} \) som med verktøyet «Skjæring mellom to objekter» i videoen Oppgave 1C - Del 2 - R1 Eksamen Høst 2025:
Skriv inn i GeoGebra:
K(x) = 105607*1.0325^x
s = K(5)
g: x = 5
A = Skjæring(K, g)
Regningen gir \( {s \approx 123\,920{,}46}\text{,} \) og grafen og linja møtes i \( {A \approx (5,\ 123\,920{,}46)}\text{.} \) GeoGebra skriver selv punktet den fant, inn i kommandoen.
Oppgave 2b)
Hvor mye satte Gaute inn på kontoen for fem år siden?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 2b
Svar
Begge måtene gir at Gaute satte inn:
Nå går vi fem år tilbake. Vi deler beløpet i dag på vekstfaktoren fem ganger, og vi leser det av grafen til beløpet fem år før i dag.
Metode: Med kalkulator
1. Regn ut innskuddet
Den første måten er å regne. Renten på \( 3{,}25\,\% \) gir vekstfaktoren \( {1 + 0{,}0325 = \textcolor{red}{1{,}0325}}\text{,} \) som i videoen Vekstfaktor. Vi kaller beløpet Gaute satte inn, for \( S\text{.} \) Etter fem år har det blitt beløpet i dag, som i videoen Vekstfaktor:
\[ S \cdot \textcolor{red}{1{,}0325}^5 = \textcolor{blue}{105\,607} \]
Vi deler med \( \textcolor{red}{1{,}0325}^5 \) på begge sider:
\[ \begin{aligned} S &= \dfrac{\textcolor{blue}{105\,607}}{\textcolor{red}{1{,}0325}^5} \\ S &\approx 89\,999{,}98 \end{aligned} \]Det står litt over \( 105\,607 \) kroner på kontoen i dag, så Gaute satte inn \( 90\,000 \) kroner.
Kontroll: \( {90\,000 \cdot 1{,}0325^5} \) er omtrent \( 105\,607{,}03\text{,} \) altså litt over \( 105\,607 \) kroner.
2. Les av grafen
Den andre måten er grafisk. Vi lar \( x \) være antall år fra i dag, så beløpet er \( {K(x) = \textcolor{blue}{105\,607} \cdot \textcolor{red}{1{,}0325}^x}\text{,} \) og fem år siden er \( {x = -5}\text{.} \) Med kalkulatoren lager vi en verditabell, avrundet til hele kroner:
\[ \begin{array}{r|r} x & K(x) \\ \hline -5 & 90\,000 \\ -4 & 92\,925 \\ -3 & 95\,945 \\ -2 & 99\,063 \\ -1 & 102\,283 \\ 0 & 105\,607 \end{array} \]
Vi setter av punktene og trekker en jevn kurve gjennom dem:
Ved \( {x = -5} \) leser vi av omtrent \( 90\,000 \) kroner, det samme som utregningen.
Metode: Med GeoGebra
1. Regn ut og les av grafen
Vi lar \( x \) være antall år fra i dag og skriver inn \( K\text{.} \) Fem år siden er \( {x = -5}\text{.} \) Vi regner ut \( {K(-5)}\text{,} \) og finner punktet på grafen der \( {x = -5} \) med Skjæring, som med verktøyet «Skjæring mellom to objekter» i videoen Oppgave 1C - Del 2 - R1 Eksamen Høst 2025:
Skriv inn i GeoGebra:
K(x) = 105607*1.0325^x
t = K(-5)
h: x = -5
B = Skjæring(K, h)
Regningen gir \( {t \approx 89\,999{,}98}\text{,} \) og grafen og linja møtes i \( {B \approx (-5,\ 89\,999{,}98)}\text{.} \) Med litt over \( 105\,607 \) kroner i dag var innskuddet \( 90\,000 \) kroner.
1P vår 2024 - Del 2 - med hjelpemidler
Oppgave 3
4 poeng
Fat er en enhet for volummåling av olje.
I 2023 ble det i gjennomsnitt produsert millioner fat olje på norsk sokkel hvert døgn.
Oppgave 3a)
Omtrent hvor mange liter olje ble det produsert på norsk sokkel i 2023?
Skriv svaret på standardform.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3a
Svar
Avrundet til tre gjeldende sifre ble det produsert:
Produksjonen er oppgitt i fat per døgn. Vi finner antall fat i hele 2023, gjør om til liter og skriver svaret på standardform.
Metode: For hånd
1. Finn antall fat i 2023
\( 1{,}794 \) millioner er \( \textcolor{blue}{1\,794\,000}\text{,} \) og 2023 hadde \( \textcolor{red}{365} \) døgn:
\[ \textcolor{blue}{1\,794\,000} \cdot \textcolor{red}{365} = 654\,810\,000 \text{ fat} \]
2. Gjør om til liter
Hvert fat er omtrent \( \textcolor{green}{158{,}987} \) liter, så med kalkulatoren får vi antall liter:
\[ \begin{aligned} &654\,810\,000 \cdot \textcolor{green}{158{,}987} \\ &= 104\,106\,277\,470 \end{aligned} \]
3. Skriv svaret på standardform
På standardform er et tall et tall mellom \( 1 \) og \( 10 \) ganget med en tierpotens, som i videoen Hva er Standardform?. Vi flytter kommaet \( 11 \) plasser til venstre:
\[ 104\,106\,277\,470 \approx 1{,}04 \cdot 10^{11} \]
I 2022 ble det i gjennomsnitt produsert millioner fat hvert døgn.
Oppgave 3b)
Hvor mange prosent steg produksjonsmengden med fra 2022 til 2023?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3b
Svar
Avrundet til én desimal steg produksjonen med:
Vi finner hvor mye produksjonen økte, og deler økningen på produksjonen i 2022.
Metode: For hånd
1. Del endringen på den gamle verdien
Hvor mange prosent noe endres med, finner vi med:
\[ \text{prosent} = \dfrac{\textcolor{red}{\text{endring}}}{\textcolor{blue}{\text{gammel}}} \cdot 100\,\% \]Hvis du er usikker på denne formelen, kan du se videoen Regler og Formler med Prosent.
Her er endringen \( {1{,}794 - 1{,}685 = \textcolor{red}{0{,}109}} \) millioner fat per døgn, og den gamle verdien er \( \textcolor{blue}{1{,}685}\text{:} \)
\[ \dfrac{\textcolor{red}{0{,}109}}{\textcolor{blue}{1{,}685}} \cdot 100\,\% \approx 6{,}47\,\% \]Begge årene har 365 døgn, så økningen er den samme for hele året.
1P vår 2024 - Del 2 - med hjelpemidler
Oppgave 7
4 poeng
TA 3 PAR SKO, BETAL FOR 2 PAR
Vi spanderer det rimeligste paret
Du har bestemt deg for å benytte et «Ta 3, betal for 2»-tilbud i en skobutikk.
Du trenger bare to par sko selv, men du tar med deg en venn som også trenger et par sko.
Du velger et par sko som koster 800 kroner, og et par sko som koster 1550 kroner.
Vennen din velger et par sko som koster 1350 kroner.
Vis hvordan du kan bruke prosentregning til å bestemme hvor mye hver av dere bør betale. Begrunn framgangsmåten din, og forklar hvordan du har tenkt.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 7
Svar
Rabatten er omtrent av hele prisen, og begge betaler av prisen på sine sko:
Rabatten er det billigste paret, og den gjelder alle tre parene til sammen. Vi finner hvor mange prosent rabatten er av hele prisen, og lar begge få den samme prosenten i rabatt på sine sko.
Metode: For hånd
1. Finn rabatten i prosent
De tre parene koster til sammen:
\[ 800 + 1550 + 1350 = \textcolor{blue}{3700} \text{ kr} \]Det billigste paret, \( \textcolor{red}{800} \) kr, er gratis, så dere betaler \( {3700 - 800 = 2900} \) kr.
Hvor mange prosent rabatten er av hele prisen, finner vi med formelen for del av hel:
\[ \dfrac{\textcolor{red}{\text{del}}}{\textcolor{blue}{\text{hel}}} \cdot 100\,\% \]Hvis du er usikker på denne formelen, kan du se videoen Regler og Formler med Prosent.
Her er delen rabatten, \( \textcolor{red}{800} \) kr, og det hele er hele prisen, \( \textcolor{blue}{3700} \) kr:
\[ \dfrac{\textcolor{red}{800}}{\textcolor{blue}{3700}} \cdot 100\,\% \approx 21{,}6\,\% \]
2. Fordel prisen
Det er rettferdig at begge får like mange prosent rabatt. Da betaler hver av dere \( {100\,\% - 21{,}6\,\% = 78{,}4\,\%} \) av prisen på sine egne sko, altså prisen ganget med vekstfaktoren \( \textcolor{green}{0{,}784}\text{,} \) som i videoen Vekstfaktor.
Dine to par koster \( {800 + 1550 = 2350} \) kr, og vennens par koster \( 1350 \) kr:
\[ \begin{aligned} \text{Du: } & 2350 \cdot \textcolor{green}{0{,}784} \approx 1842 \text{ kr} \\ \text{Vennen: } & 1350 \cdot \textcolor{green}{0{,}784} \approx 1058 \text{ kr} \end{aligned} \]
Kontroll: \( {1842 + 1058 = 2900}\text{,} \) som er det dere betaler til sammen.