Hopp til hovedinnholdet

Universitetseksamen etter tema

Øv på ett tema om gangen med oppgavene fra universitetseksamenene vi har lagt ut, foreløpig NTNU Matematikk 1, NTNU Matematikk 3, OsloMet Matte 2000 og OsloMet Matte 3000. Velg område og tema, så henter vi oppgavene fra alle settene. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.

Område

Emne

vektorer

Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.

4 oppgaver i OsloMet Matte 3000 om vektorer

Oppgavene

DAVE3700 ordinær eksamen 2024

Oppgave 1

La C C være kurven parametrisert ved
r⃗(t)=(acos⁡t,bsin⁡t),0≤t≤2π \vec{r}(t) = (a\cos t, b\sin t), \quad 0 \le t \le 2\pi
der a a og b b er positive reelle tall.

Oppgave 1a)

Hva slags kurve er C? C\text{?} Er den en lukket kurve?
Vis løsning på oppgave 1a
Svar
C C er en lukket kurve, ellipsen:
x2a2+y2b2=1‾‾ \underline{\underline{\dfrac{x^2}{a^2} + \dfrac{y^2}{b^2} = 1}}
Koordinatene inneholder \( \cos t \) og \( \sin t\text{.} \) Vi bruker derfor at \( {\cos^2 t + \sin^2 t = 1} \) for å finne en likning mellom \( x \) og \( y\text{.} \)
1. Tegn kurven Vi setter inn fire verdier av \( t \) og får fire punkter: \[ \begin{aligned} \vec{r}(0) &= (a, 0) \\ \vec{r}\left(\dfrac{\pi}{2}\right) &= (0, b) \\ \vec{r}(\pi) &= (-a, 0) \\ \vec{r}\left(\dfrac{3\pi}{2}\right) &= (0, -b) \end{aligned} \]
Når \( t \) går fra \( 0 \) til \( 2\pi\text{,} \) går kurven én gang rundt mot klokka, som sirkelen i videoen Sirkel:
2. Finn likningen Koordinatene er \( {x = a\textcolor{blue}{\cos t}} \) og \( {y = b\textcolor{red}{\sin t}}\text{.} \) Vi løser for \( \textcolor{blue}{\cos t} \) og \( \textcolor{red}{\sin t}\text{:} \) \[ \textcolor{blue}{\cos t} = \dfrac{x}{a}, \quad \textcolor{red}{\sin t} = \dfrac{y}{b} \]
Som i videoen Hvor kommer r fra? forteller enhetssirkelen oss at: \[ \textcolor{blue}{\cos^2 t} + \textcolor{red}{\sin^2 t} = 1 \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\left(\dfrac{x}{a}\right)^2} + \textcolor{red}{\left(\dfrac{y}{b}\right)^2} &= 1 \\ \dfrac{x^2}{a^2} + \dfrac{y^2}{b^2} &= 1 \end{aligned} \]
Dette er en ellipse med sentrum i origo og halvakser \( a \) og \( b\text{.} \) Når \( {a = b}\text{,} \) er den en sirkel med radius \( a\text{.} \)
3. Avgjør om kurven er lukket Kurven slutter i det samme punktet som den starter i: \[ \begin{aligned} \vec{r}(2\pi) &= (a\cos 2\pi, b\sin 2\pi) \\ &= (a, 0) = \vec{r}(0) \end{aligned} \]
Derfor er \( C \) en lukket kurve.

Oppgave 1b)

Regn ut enhetstangentvektoren T⃗(t). \vec{T}(t)\text{.}
Vis løsning på oppgave 1b
Svar
T⃗(t)=(−asin⁡t,bcos⁡t)a2sin⁡2t+b2cos⁡2t‾‾ \underline{\underline{\vec{T}(t) = \dfrac{(-a\sin t, b\cos t)}{\sqrt{a^2\sin^2 t + b^2\cos^2 t}}}}
Enhetstangentvektoren er den deriverte av \( \vec{r}(t) \) delt på lengden sin. Vi deriverer derfor koordinat for koordinat og finner lengden.
1. Deriver parametriseringen Som i videoen Regn ut linjeintegralet ved å bruke definisjonen forteller definisjonen av enhetstangentvektoren oss at: \[ \vec{T}(t) = \dfrac{\vec{r}\,'(t)}{|\vec{r}\,'(t)|} \]
Vi deriverer hver koordinat for seg, som i videoen Posisjon, fart & akselerasjon: \[ \vec{r}\,'(t) = (\textcolor{blue}{-a\sin t}, \textcolor{red}{b\cos t}) \]
2. Finn lengden Som i videoen Lengden til en Vektor gir Pytagoras lengden til en vektor: \[ |(\textcolor{blue}{v_1}, \textcolor{red}{v_2})| = \sqrt{\textcolor{blue}{v_1}^2 + \textcolor{red}{v_2}^2} \]
Plugger vi inn koordinatene til \( \vec{r}\,'(t)\text{,} \) får vi: \[ \begin{aligned} |\vec{r}\,'(t)| &= \sqrt{(\textcolor{blue}{-a\sin t})^2 + (\textcolor{red}{b\cos t})^2} \\ &= \sqrt{a^2\sin^2 t + b^2\cos^2 t} > 0 \end{aligned} \]
Lengden er aldri \( 0\text{,} \) siden \( \sin t \) og \( \cos t \) aldri er \( 0 \) samtidig.
3. Del på lengden Plugger vi dette inn i definisjonen, får vi: \[ \vec{T}(t) = \dfrac{(\textcolor{blue}{-a\sin t}, \textcolor{red}{b\cos t})}{\sqrt{a^2\sin^2 t + b^2\cos^2 t}} \]

Oppgave 1c)

Krumningen til C, C\text{,} parametrisert ved r⃗(t), \vec{r}(t)\text{,} er gitt ved
κ(t)=ab(a2(sin⁡t)2+b2(cos⁡t)2)3/2 \kappa(t) = \dfrac{ab}{(a^2(\sin t)^2 + b^2(\cos t)^2)^{3/2}}
(Du trenger ikke vise denne formelen). Drøft for hvilke verdier av a a og b b krumningen er konstant. Hva er krumningen i dette tilfellet?
Vis løsning på oppgave 1c
Svar
Krumningen er konstant bare når a=b: {a = b}\text{:}
a=b,κ=1a‾‾ \underline{\underline{a = b, \quad \kappa = \dfrac{1}{a}}}
Telleren \( ab \) er konstant. Krumningen er derfor konstant nøyaktig når uttrykket i nevneren ikke avhenger av \( t\text{.} \)
1. Skriv om nevneren Fra enhetssirkelen vet vi at \( {\cos^2 t + \sin^2 t = 1}\text{,} \) som i videoen Hvor kommer r fra?. Det gir: \[ \textcolor{red}{\cos^2 t} = \textcolor{red}{1 - \sin^2 t} \]
Plugger vi dette inn i parentesen i nevneren, får vi: \[ \begin{aligned} &a^2\sin^2 t + b^2\,\textcolor{red}{\cos^2 t} \\ &= a^2\sin^2 t + b^2(\textcolor{red}{1 - \sin^2 t}) \\ &= b^2 + (\textcolor{blue}{a^2 - b^2})\sin^2 t \end{aligned} \]
2. Finn når krumningen er konstant \( \sin^2 t \) tar alle verdier mellom \( 0 \) og \( 1\text{.} \) Uttrykket er derfor konstant nøyaktig når faktoren foran er null: \[ \textcolor{blue}{a^2 - b^2} = 0 \]
Siden \( a \) og \( b \) er positive, betyr det at: \[ a = b \]
Da er \( C \) en sirkel med radius \( a\text{.} \)
3. Regn ut krumningen Med \( {b = a} \) er uttrykket i parentesen bare \( a^2\text{.} \) Plugger vi dette inn i formelen, får vi: \[ \begin{aligned} \kappa(t) &= \dfrac{a \cdot a}{(a^2)^{3/2}} \\ &= \dfrac{a^2}{a^3} = \dfrac{1}{a} \end{aligned} \]
Krumningen til en sirkel er altså én delt på radien.

DAVE3700 konteeksamen 2024

Oppgave 2

Se på kurven C C parametrisert ved
r⃗(t)=(t,et),0≤t≤1 \vec{r}(t) = (t, e^t), \quad 0 \le t \le 1

Oppgave 2a)

Bestem en enhetstangentvektor T⃗(t) \vec{T}(t) til kurven C. C\text{.}
Vis løsning på oppgave 2a
Svar
T⃗(t)=11+e2t (1, et)‾‾ \underline{\underline{\vec{T}(t) = \dfrac{1}{\sqrt{1 + e^{2t}}}\,(1,\ e^t)}}
Den deriverte \( \vec{r}\,'(t) \) er en tangentvektor. Vi deler den på lengden sin, så den får lengde \( 1\text{.} \)
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. Kurven er grafen til \( {y = e^x} \) fra \( (0, 1) \) til \( (1, e)\text{:} \)
2. Finn en tangentvektor Vi deriverer hver koordinat for seg og får en tangentvektor, som i videoen Regn ut linjeintegralet ved å bruke definisjonen: \[ \vec{r}\,'(t) = (\textcolor{blue}{1},\ \textcolor{red}{e^t}) \]
3. Del på lengden En enhetsvektor får vi ved å dele vektoren på lengden sin, som i den samme videoen Regn ut linjeintegralet ved å bruke definisjonen: \[ \vec{T}(t) = \dfrac{\vec{r}\,'(t)}{\textcolor{green}{|\vec{r}\,'(t)|}} \]
Lengden finner vi med Pytagoras, som i videoen Lengden til en Vektor: \[ \textcolor{green}{|\vec{r}\,'(t)|} = \sqrt{\textcolor{blue}{1}^2 + (\textcolor{red}{e^t})^2} = \textcolor{green}{\sqrt{1 + e^{2t}}} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \vec{T}(t) = \dfrac{1}{\textcolor{green}{\sqrt{1 + e^{2t}}}}\,(\textcolor{blue}{1},\ \textcolor{red}{e^t}) \]

Oppgave 2b)

Bestem en enhetsnormalvektor n⃗(t) \vec{n}(t) til kurven C. C\text{.}
Vis løsning på oppgave 2b
Svar
Én enhetsnormalvektor er:
n⃗(t)=11+e2t (−et, 1)‾‾ \underline{\underline{\vec{n}(t) = \dfrac{1}{\sqrt{1 + e^{2t}}}\,(-e^t,\ 1)}}
Vi bruker tangentvektoren fra a).
En normalvektor står vinkelrett på tangentvektoren. I planet får vi en slik vektor ved å bytte plass på koordinatene og skifte fortegn på den ene.
1. Finn en normalvektor I a) fant vi tangentvektoren: \[ \vec{r}\,'(t) = (\textcolor{blue}{1},\ \textcolor{red}{e^t}) \]
Som i videoen Regn ut linjeintegralet ved å bruke definisjonen bytter vi plass på koordinatene og skifter fortegn på den første: \[ (\textcolor{blue}{a},\ \textcolor{red}{b}) \;\Rightarrow\; (-\textcolor{red}{b},\ \textcolor{blue}{a}) \]
Her er \( {\textcolor{blue}{a} = \textcolor{blue}{1}} \) og \( {\textcolor{red}{b} = \textcolor{red}{e^t}}\text{,} \) så vi får: \[ (-\textcolor{red}{e^t},\ \textcolor{blue}{1}) \]
Skalarproduktet med tangentvektoren er \( 0\text{,} \) så de står vinkelrett på hverandre: \[ (\textcolor{blue}{1},\ \textcolor{red}{e^t}) \cdot (-\textcolor{red}{e^t},\ \textcolor{blue}{1}) = -e^t + e^t = 0 \]
2. Del på lengden Den nye vektoren har samme lengde som tangentvektoren: \[ \textcolor{green}{|(-e^t,\ 1)|} = \sqrt{e^{2t} + 1} = \textcolor{green}{\sqrt{1 + e^{2t}}} \]
Vi deler på lengden, som i a): \[ \vec{n}(t) = \dfrac{1}{\textcolor{green}{\sqrt{1 + e^{2t}}}}\,(-\textcolor{red}{e^t},\ \textcolor{blue}{1}) \]Vektoren \( {-\vec{n}(t)} \) peker motsatt vei og er også en enhetsnormalvektor.

Oppgave 2c)

Skriv opp integralet som regner ut lengden av C C ved hjelp av parametriseringen r⃗(t). \vec{r}(t)\text{.} Regn ut en tilnærmet verdi for integralet ved å bruke tilnærmingen
1+u≈1+u2 \sqrt{1 + u} \approx 1 + \dfrac{u}{2}
Vis løsning på oppgave 2c
Svar
Lengden L L av C, C\text{,} og verdien med tilnærmingen, avrundet til to desimaler:
L=∫011+e2t dt‾‾ \underline{\underline{L = \int_0^1 \sqrt{1 + e^{2t}}\,dt}}
L≈e2+34≈2,60‾‾ \underline{\underline{L \approx \dfrac{e^2 + 3}{4} \approx 2{,}60}}
Lengden er integralet av farten \( |\vec{r}\,'(t)|\text{.} \) Oppgaven ber om en tilnærmet verdi, så vi bruker tilnærmingen med \( {u = e^{2t}}\text{.} \)
1. Skriv opp integralet Buelengden til en parametrisert kurve er: \[ L = \int_a^b \sqrt{\left(\textcolor{blue}{\dfrac{dx}{dt}}\right)^2 + \left(\textcolor{red}{\dfrac{dy}{dt}}\right)^2}\,dt \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Regn ut buelengden.
Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\dfrac{dx}{dt}} &= \textcolor{blue}{1} & \textcolor{red}{\dfrac{dy}{dt}} &= \textcolor{red}{e^t} \\ a &= 0 & b &= 1 \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} L &= \int_0^1 \sqrt{\textcolor{blue}{1}^2 + (\textcolor{red}{e^t})^2}\,dt \\ &= \int_0^1 \sqrt{1 + e^{2t}}\,dt \end{aligned} \]
2. Bruk tilnærmingen Vi setter \( {\textcolor{green}{u} = \textcolor{green}{e^{2t}}} \) inn i tilnærmingen: \[ \sqrt{1 + \textcolor{green}{e^{2t}}} \approx 1 + \dfrac{\textcolor{green}{e^{2t}}}{2} \]
En eksponentialfunksjon integrerer vi slik, som i videoen Basic integrasjonsregler/​formler: \[ \int e^{nt}\,dt = \dfrac{1}{n}e^{nt} + C \]
Med \( {n = 2} \) får vi: \[ \begin{aligned} L &\approx \int_0^1 \left(1 + \dfrac{e^{2t}}{2}\right) dt \\ &= \left[t + \dfrac{e^{2t}}{4}\right]_0^1 \\ &= 1 + \dfrac{e^2}{4} - \dfrac{1}{4} \\ &= \dfrac{e^2 + 3}{4} \approx 2{,}60 \end{aligned} \]
Merk – Tilnærmingen er grov her: Tilnærmingen er god når \( u \) er nær \( 0\text{.} \) Her går \( {u = e^{2t}} \) fra \( 1 \) til \( e^2\text{,} \) så den gir for mye: den virkelige lengden er omtrent \( 2{,}00\text{.} \)

DAVE3700 konteeksamen 2023

Oppgave 2

Betrakt bevegelsen til en gjenstand som har en viss startfart og faller under tyngdekraften. Her betyr det at vi har en konstant akselerasjon
a⃗(t)=(0,−1) \vec{a}(t) = (0, -1)
der x x er den vannrette retningen og y y er den loddrette retningen.

Oppgave 2a)

Finn posisjonen r⃗(t) \vec{r}(t) til gjenstanden ved et vilkårlig tidspunkt t t med initialbetingelsene
v⃗(0)=(1,5),r⃗(0)=(2,0) \vec{v}(0) = (1, 5), \quad \vec{r}(0) = (2, 0)
Det betyr at den starter på bakken y=0 {y = 0} og skytes opp i lufta med startfarten v⃗(0). \vec{v}(0)\text{.}
Vis løsning på oppgave 2a
Svar
r⃗(t)=(t+2, 5t−12t2)‾‾ \underline{\underline{\vec{r}(t) = \left( t + 2,\ 5t - \dfrac{1}{2}t^2 \right)}}
Akselerasjonen er den deriverte av farten, og farten er den deriverte av posisjonen. Vi integrerer derfor to ganger og finner konstantene med initialbetingelsene.
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. Gjenstanden starter i \( (2, 0) \) med startfarten \( {\vec{v}(0) = (1, 5)}\text{,} \) og akselerasjonen peker rett ned:
2. Integrer akselerasjonen Sammenhengen mellom posisjon, fart og akselerasjon forteller oss at: \[ \vec{v}(t) = \vec{r}\,'(t), \qquad \vec{a}(t) = \vec{v}\,'(t) \]Hvis du er usikker på dette, kan du se videoen Regn ut farten med initialbetingelsene.
Vi integrerer \( \vec{a}(t) \) koordinat for koordinat, hver med sin konstant. Førstekoordinatene er blå og andrekoordinatene røde: \[ \begin{aligned} \vec{v}(t) &= \left( \textcolor{blue}{\int 0\,dt}, \textcolor{red}{\int (-1)\,dt} \right) \\ &= (\textcolor{blue}{C_1}, \textcolor{red}{-t + C_2}) \end{aligned} \]
Vi setter inn \( {t = 0} \) og bruker \( {\vec{v}(0) = (1, 5)}\text{:} \) \[ \begin{aligned} \vec{v}(0) &= (\textcolor{blue}{C_1}, \textcolor{red}{C_2}) = (\textcolor{blue}{1}, \textcolor{red}{5}) \\ \vec{v}(t) &= (\textcolor{blue}{1}, \textcolor{red}{5 - t}) \end{aligned} \]
3. Integrer farten Vi integrerer farten på samme måte, som i videoen Regn ut posisjonen med initialbetingelsene: \[ \begin{aligned} \vec{r}(t) &= \left( \textcolor{blue}{\int 1\,dt}, \textcolor{red}{\int (5 - t)\,dt} \right) \\ &= \left( \textcolor{blue}{t + C_3}, \textcolor{red}{5t - \dfrac{1}{2}t^2 + C_4} \right) \end{aligned} \]
Vi setter inn \( {t = 0} \) og bruker \( {\vec{r}(0) = (2, 0)}\text{:} \) \[ \begin{aligned} \vec{r}(0) &= (\textcolor{blue}{C_3}, \textcolor{red}{C_4}) = (\textcolor{blue}{2}, \textcolor{red}{0}) \\ \vec{r}(t) &= \left( \textcolor{blue}{t + 2}, \textcolor{red}{5t - \dfrac{1}{2}t^2} \right) \end{aligned} \]

Oppgave 2b)

Finn tidspunktet tf t_f da gjenstanden faller ned på bakken igjen.
Vis løsning på oppgave 2b
Svar
tf=10‾‾ \underline{\underline{t_f = 10}}
Vi bruker posisjonen fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Bakken er \( {y = 0}\text{.} \) Vi setter derfor andrekoordinaten til \( \vec{r}(t) \) lik \( 0 \) og løser for \( t\text{.} \)
1. Sett høyden lik null I a) fant vi: \[ \vec{r}(t) = \left( t + 2,\ \textcolor{red}{5t - \dfrac{1}{2}t^2} \right) \]
Høyden over bakken er andrekoordinaten, i rødt. Gjenstanden er på bakken når den er \( 0\text{:} \) \[ \textcolor{red}{5t - \dfrac{1}{2}t^2} = 0 \]
2. Løs likningen Begge leddene har \( t\text{,} \) så vi faktoriserer ut \( \textcolor{darkorange}{t}\text{,} \) som i videoen Oppgave 4 - Del 1 - 2P Eksamen Høst 2023: \[ \textcolor{darkorange}{t}\left( 5 - \dfrac{1}{2}t \right) = 0 \]
Et produkt er \( 0 \) bare når en av faktorene er \( 0\text{.} \) Faktoren \( \textcolor{darkorange}{t} \) gir \( {t = 0}\text{,} \) som er starten. Den andre faktoren gir: \[ \begin{aligned} 5 - \dfrac{1}{2}t &= 0 \\ t &= 10 \end{aligned} \]

DAVE3700 konteeksamen 2023

Oppgave 5

Betrakt det tredimensjonale vektorfeltet
F⃗(x,y,z)=(x,−y,x2) \vec{F}(x, y, z) = (x, -y, x^2)

Oppgave 5a)

Bestem en enhetsnormalvektor til planet
z=x+2y z = x + 2y
Vis løsning på oppgave 5a
Svar
Planet har to enhetsnormalvektorer, og den som peker nedover, er:
n^=16(1,2,−1)‾‾ \underline{\underline{\hat{n} = \dfrac{1}{\sqrt{6}}(1, 2, -1)}}
Vi skriver planet som \( {g(x, y, z) = 0} \) og finner en normalvektor som gradienten til \( g\text{.} \) Så deler vi den på lengden sin.
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. Her er delen av planet over kvadratet \( {0 \le x \le 1}\text{,} \) \( {0 \le y \le 1}\text{:} \)
2. Finn en normalvektor Vi flytter \( z \) over og kaller uttrykket \( g\text{,} \) som i videoen Normalvektor: \[ g(x, y, z) = x + 2y - z = 0 \]
Gradienten til \( g \) står vinkelrett på planet. Den består av de partielle deriverte, med hensyn på \( x \) i blått, \( y \) i rødt og \( z \) i grønt: \[ \begin{aligned} \vec{n} = \nabla g &= \left( \textcolor{blue}{\dfrac{\partial g}{\partial x}}, \textcolor{red}{\dfrac{\partial g}{\partial y}}, \textcolor{green}{\dfrac{\partial g}{\partial z}} \right) \\ &= (\textcolor{blue}{1}, \textcolor{red}{2}, \textcolor{green}{-1}) \end{aligned} \]
3. Del på lengden En enhetsvektor får vi ved å dele vektoren på lengden sin, som i videoen Regn ut linjeintegralet ved å bruke definisjonen: \[ \hat{n} = \dfrac{\vec{n}}{|\vec{n}|} \]
Lengden er: \[ |\vec{n}| = \sqrt{\textcolor{blue}{1}^2 + \textcolor{red}{2}^2 + (\textcolor{green}{-1})^2} = \sqrt{6} \]
Det gir oss: \[ \hat{n} = \dfrac{1}{\sqrt{6}}(\textcolor{blue}{1}, \textcolor{red}{2}, \textcolor{green}{-1}) \]Denne peker nedover, siden \( {z\text{-koordinaten}} \) er negativ. Vektoren \( {-\hat{n}} \) peker oppover og er også en enhetsnormalvektor.

Oppgave 5b)

Regn ut fluksen av F⃗ \vec{F} gjennom delen av planet gitt ved
z=x+2y,med 0≤x≤1 og 0≤y≤1 \begin{aligned} &z = x + 2y, \\ &\text{med } 0 \le x \le 1 \text{ og } 0 \le y \le 1 \end{aligned}
Bruk enhetsnormalvektoren fra a).
Vis løsning på oppgave 5b
Svar
Med n^ \hat{n} fra a), som peker nedover, og med −n^ {-\hat{n}} er fluksen:
n^:Φ=−56−n^:Φ=56‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} \hat{n}\text{:}\quad \Phi &= -\dfrac{5}{6} \\ -\hat{n}\text{:}\quad \Phi &= \dfrac{5}{6} \end{aligned}}}
Vi bruker enhetsnormalvektoren fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Fluksen er flateintegralet av \( {\vec{F} \cdot \hat{n}}\text{.} \) Flaten ligger over enhetskvadratet, så vi skriver \( dS \) med \( dA \) og regner et dobbeltintegral over kvadratet.
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. Flaten er delen av planet over kvadratet \( {0 \le x \le 1}\text{,} \) \( {0 \le y \le 1}\text{:} \)
2. Skriv opp fluksen Formelen for fluks forteller oss at: \[ \Phi = \iint_S \vec{F} \cdot \hat{n}\,dS \]Hvis du er usikker på denne, kan du se videoen Fluks gjennom ÅPEN FLATE.
I a) fant vi: \[ \hat{n} = \dfrac{1}{\sqrt{6}}(\textcolor{blue}{1}, \textcolor{red}{2}, \textcolor{green}{-1}) \]
3. Regn ut integranden \( \vec{F} \) har ingen \( z\text{,} \) så vi trenger ikke sette inn \( {z = x + 2y}\text{.} \) Vi tar skalarproduktet koordinat for koordinat: \[ \begin{aligned} \vec{F} \cdot \hat{n} &= \dfrac{\textcolor{blue}{x \cdot 1} + \textcolor{red}{(-y) \cdot 2} + \textcolor{green}{x^2 \cdot (-1)}}{\textcolor{darkorange}{\sqrt{6}}} \\ &= \dfrac{x - 2y - x^2}{\textcolor{darkorange}{\sqrt{6}}} \end{aligned} \]
For en flate \( {g(x, y, z) = f(x, y) - z = 0} \) har flateelementet de partielle deriverte av \( g \) under rottegnet: \[ dS = \sqrt{g_x^2 + g_y^2 + g_z^2}\,dA \]Hvis du er usikker på denne, kan du se videoen Fluks gjennom ÅPEN FLATE.
Med \( {g = x + 2y - z} \) fra a) er de partielle deriverte \( \textcolor{blue}{1}\text{,} \) \( \textcolor{red}{2} \) og \( {\textcolor{green}{-1}}\text{:} \) \[ \begin{aligned} dS &= \sqrt{\textcolor{blue}{1}^2 + \textcolor{red}{2}^2 + (\textcolor{green}{-1})^2}\,dA \\ &= \textcolor{darkorange}{\sqrt{6}}\,dA \end{aligned} \]
4. Regn ut dobbeltintegralet Plugger vi dette inn, forsvinner \( \textcolor{darkorange}{\sqrt{6}}\text{:} \) \[ \begin{aligned} \Phi &= \iint_D \dfrac{x - 2y - x^2}{\textcolor{darkorange}{\sqrt{6}}} \cdot \textcolor{darkorange}{\sqrt{6}}\,dA \\ &= \int_0^1 \int_0^1 (x - 2y - x^2)\,dx\,dy \end{aligned} \]der \( D \) er kvadratet \( {0 \le x \le 1}\text{,} \) \( {0 \le y \le 1}\text{.} \)
Vi tar det indre integralet først: \[ \begin{aligned} &\int_0^1 (x - 2y - x^2)\,dx \\ &= \left[ \dfrac{x^2}{2} - 2yx - \dfrac{x^3}{3} \right]_0^1 \\ &= \dfrac{1}{2} - 2y - \dfrac{1}{3} = \dfrac{1}{6} - 2y \end{aligned} \]
Så det ytre: \[ \begin{aligned} \Phi &= \int_0^1 \left( \dfrac{1}{6} - 2y \right)dy \\ &= \left[ \dfrac{y}{6} - y^2 \right]_0^1 = \dfrac{1}{6} - 1 = -\dfrac{5}{6} \end{aligned} \]Fortegnet følger normalen: med \( {-\hat{n}}\text{,} \) som peker oppover, skifter integranden fortegn, og fluksen blir \( \dfrac{5}{6}\text{.} \)

Oppgave 5c)

Regn ut fluksen av F⃗ \vec{F} gjennom overflaten S S til området
C=[0,1]×[0,1]×[0,1] C = [0, 1] \times [0, 1] \times [0, 1]
som svarer til en kube med kantlengde 1. 1\text{.}
Vis løsning på oppgave 5c
Svar
Divergensen til F⃗ \vec{F} er 0, 0\text{,} så fluksen ut av kuben er:
Φ=0‾‾ \underline{\underline{\Phi = 0}}
Overflaten \( S \) er lukket. Vi bruker derfor divergenssetningen, så vi slipper å regne ut fluksen gjennom hver av de seks sideflatene.
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. \( C \) er kuben med kantlengde \( 1\text{,} \) og \( S \) er de seks sideflatene. Normalvektoren peker ut av kuben:
2. Bruk divergenssetningen Divergenssetningen forteller oss at fluksen ut av en lukket flate er: \[ \iint_S \vec{F} \cdot \hat{n}\,dS = \iiint_C \nabla \cdot \vec{F}\,dV \]Hvis du er usikker på dette, kan du se videoen Fluks gjennom LUKKET FLATE.
3. Regn ut divergensen Divergensen er summen av de partielle deriverte, hver koordinat derivert med hensyn på sin variabel, som i videoen Utregning av divergens: \[ \nabla \cdot \vec{F} = \textcolor{blue}{\dfrac{\partial F_1}{\partial x}} + \textcolor{red}{\dfrac{\partial F_2}{\partial y}} + \textcolor{green}{\dfrac{\partial F_3}{\partial z}} \]
Her er: \[ \textcolor{blue}{F_1 = x}, \quad \textcolor{red}{F_2 = -y}, \quad \textcolor{green}{F_3 = x^2} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \nabla \cdot \vec{F} = \textcolor{blue}{1} + \textcolor{red}{(-1)} + \textcolor{green}{0} = 0 \]\( x^2 \) har ingen \( z\text{,} \) så den deriverte med hensyn på \( z \) er \( 0\text{.} \) Det gir oss: \[ \iint_S \vec{F} \cdot \hat{n}\,dS = \iiint_C 0\,dV = 0 \]