Hopp til hovedinnholdet

Universitetseksamen etter tema

Øv på ett tema om gangen med oppgavene fra universitetseksamenene vi har lagt ut, foreløpig NTNU Matematikk 1, NTNU Matematikk 3, OsloMet Matte 2000 og OsloMet Matte 3000. Velg område og tema, så henter vi oppgavene fra alle settene. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.

Område

Emne

polarkoordinater

Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.

6 oppgaver i OsloMet Matte 3000 om polarkoordinater

Oppgavene

DAVE3700 konteeksamen 2025

Oppgave 2

Betrakt vektorfeltet F⃗(x,y)=(y,x2). {\vec{F}(x, y) = (y, x^2)}\text{.}

Oppgave 2a)

Regn ut linjeintegralet ∫CF⃗⋅dr⃗, {\int_C \vec{F} \cdot d\vec{r}}\text{,} der C C er parabelen med parametriseringen
r⃗(t)=(t,t2),0≤t≤1 \vec{r}(t) = (t, t^2), \quad 0 \le t \le 1
Vis løsning på oppgave 2a
Svar
∫CF⃗⋅dr⃗=56‾‾ \underline{\underline{\int_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = \dfrac{5}{6}}}
Kurven er gitt med en parametrisering. Vi skriver derfor \( \vec{F} \) og \( d\vec{r} \) med \( t \) og integrerer fra \( {t = 0} \) til \( {t = 1}\text{.} \)
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. Parabelen går fra \( (0, 0) \) ved \( {t = 0} \) til \( (1, 1) \) ved \( {t = 1}\text{:} \)
2. Skriv opp formelen Linjeintegralet av et vektorfelt langs en parametrisert kurve er: \[ \int_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = \int_a^b \vec{F}(\vec{r}(t)) \cdot \vec{r}\,'(t)\,dt \]Det er formelen i videoen Linjeintegral i vektorfelt & Arbeid.
3. Sett inn parametriseringen Her er \( {x = \textcolor{blue}{t}} \) og \( {y = \textcolor{red}{t^2}}\text{.} \) Vi bytter ut \( x \) og \( y \) i \( \vec{F}\text{:} \) \[ \vec{F}(\vec{r}(t)) = \left( \textcolor{red}{t^2}, (\textcolor{blue}{t})^2 \right) = (t^2, t^2) \]
Vi deriverer parametriseringen komponent for komponent: \[ \vec{r}\,'(t) = (\textcolor{blue}{1}, \textcolor{red}{2t}) \]
4. Regn ut integralet Skalarproduktet ganger komponentene parvis og legger sammen: \[ (t^2, t^2) \cdot (\textcolor{blue}{1}, \textcolor{red}{2t}) = t^2 + 2t^3 \]
Plugger vi dette inn i formelen, får vi: \[ \begin{aligned} \int_C \vec{F} \cdot d\vec{r} &= \int_0^1 (t^2 + 2t^3)\,dt \\ &= \left[ \dfrac{t^3}{3} + \dfrac{t^4}{2} \right]_0^1 \\ &= \dfrac{1}{3} + \dfrac{1}{2} = \dfrac{5}{6} \end{aligned} \]

Oppgave 2b)

Regn ut linjeintegralet ∮CF⃗⋅dr⃗, {\oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r}}\text{,} der C C er sirkelen x2+y2=1 {x^2 + y^2 = 1} med positiv orientering.
Vis løsning på oppgave 2b
Svar
∮CF⃗⋅dr⃗=−π‾‾ \underline{\underline{\oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = -\pi}}
Kurven er lukket og går mot klokka. Vi bruker derfor Greens setning og regner ut et dobbeltintegral over disken innenfor sirkelen.
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. Positiv orientering betyr mot klokka, og \( C \) går rundt disken \( D\text{:} \)
2. Skriv opp Greens setning Greens setning forteller oss at når \( C \) går mot klokka rundt \( D\text{,} \) er: \[ \begin{aligned} &\oint_C \textcolor{blue}{P}\,dx + \textcolor{red}{Q}\,dy \\ &= \iint_D \left( \dfrac{\partial \textcolor{red}{Q}}{\partial x} - \dfrac{\partial \textcolor{blue}{P}}{\partial y} \right) dA \end{aligned} \]Hvis du er usikker på setningen, kan du se videoen Greens setning.
Her er \( {\vec{F} = (\textcolor{blue}{P}, \textcolor{red}{Q})}\text{:} \) \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{P} &= \textcolor{blue}{y} & \dfrac{\partial \textcolor{blue}{P}}{\partial y} &= \textcolor{blue}{1} \\ \textcolor{red}{Q} &= \textcolor{red}{x^2} & \dfrac{\partial \textcolor{red}{Q}}{\partial x} &= \textcolor{red}{2x} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = \iint_D (\textcolor{red}{2x} - \textcolor{blue}{1})\,dA \]
3. Bytt til polarkoordinater Over en disk regner vi i polarkoordinater, som i videoen Eksempel oppgave 1, Greens setning: \[ x = r\cos\theta, \qquad dA = r\,dr\,d\theta \]
Disken har \( {0 \le r \le 1} \) og \( {0 \le \theta \le 2\pi}\text{,} \) så: \[ \begin{aligned} &\iint_D (2x - 1)\,dA \\ &= \int_0^{2\pi} \int_0^1 (2r\cos\theta - 1)\,r\,dr\,d\theta \end{aligned} \]
4. Regn ut integralet Vi regner ut det innerste integralet først: \[ \begin{aligned} &\int_0^1 (2r^2\cos\theta - r)\,dr \\ &= \left[ \dfrac{2r^3}{3}\cos\theta - \dfrac{r^2}{2} \right]_0^1 \\ &= \dfrac{2}{3}\cos\theta - \dfrac{1}{2} \end{aligned} \]
Så det ytterste: \[ \begin{aligned} &\int_0^{2\pi} \left( \dfrac{2}{3}\cos\theta - \dfrac{1}{2} \right) d\theta \\ &= \left[ \dfrac{2}{3}\sin\theta - \dfrac{\theta}{2} \right]_0^{2\pi} \\ &= 0 - \pi = -\pi \end{aligned} \]

DAVE3700 konteeksamen 2025

Oppgave 4

La G G være grafen til funksjonen
f(x,y)=12(x2+y2) f(x, y) = \dfrac{1}{2}(x^2 + y^2)
der definisjonsmengden er disken D={(x,y):x2+y2≤4}. {D = \{(x, y) : x^2 + y^2 \le 4\}}\text{.}

Oppgave 4a)

Regn ut faktoren fx2+fy2+1. {\sqrt{f_x^2 + f_y^2 + 1}}\text{.}
Vis løsning på oppgave 4a
Svar
fx2+fy2+1=x2+y2+1‾‾ \underline{\underline{\sqrt{f_x^2 + f_y^2 + 1} = \sqrt{x^2 + y^2 + 1}}}
Vi finner de partielle deriverte \( f_x \) og \( f_y \) og setter dem inn under rottegnet.
1. Finn de partielle deriverte \( f_x \) er den deriverte med hensyn på \( x\text{,} \) med \( y \) som en konstant, som i videoen Partiell derivasjon, intro med eksempler. Med \( {f = \dfrac{1}{2}x^2 + \dfrac{1}{2}y^2} \) får vi: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{f_x} &= \dfrac{1}{2} \cdot 2x + 0 = \textcolor{blue}{x} \\ \textcolor{red}{f_y} &= 0 + \dfrac{1}{2} \cdot 2y = \textcolor{red}{y} \end{aligned} \]
2. Sett inn i faktoren Plugger vi dette inn, får vi: \[ \sqrt{\textcolor{blue}{f_x}^2 + \textcolor{red}{f_y}^2 + 1} = \sqrt{\textcolor{blue}{x}^2 + \textcolor{red}{y}^2 + 1} \]

Oppgave 4b)

Regn ut arealet av flaten G. G\text{.} Vink: du kan bruke integralet
∫uu2+1 du=13(u2+1)3/2 \int u\sqrt{u^2 + 1}\,du = \dfrac{1}{3}(u^2 + 1)^{3/2}
Vis løsning på oppgave 4b
Svar
A=2π3(55−1)‾‾ \underline{\underline{A = \dfrac{2\pi}{3}\left( 5\sqrt{5} - 1 \right)}}
Vi bruker faktoren fra a).
Arealet av en graf er dobbeltintegralet av faktoren over definisjonsmengden. \( D \) er en disk, så vi regner i polarkoordinater.
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. På kanten av \( D \) er \( {x^2 + y^2 = 4}\text{,} \) så der er \( {f = 2}\text{.} \) \( G \) er altså en skål over disken med radius \( 2\text{:} \)
2. Skriv opp formelen for arealet Arealet av grafen til \( f \) over \( D \) er: \[ A = \iint_D \sqrt{f_x^2 + f_y^2 + 1}\,dA \]
I videoen Overflateareal med flateintegral står faktoren som \( {\dfrac{|\nabla F|}{|\nabla F \cdot \hat{k}|}}\text{.} \) Med \( {F = f(x, y) - z} \) er det den samme: \[ \begin{aligned} \dfrac{|\nabla F|}{|\nabla F \cdot \hat{k}|} &= \dfrac{|(f_x, f_y, -1)|}{|-1|} \\ &= \sqrt{f_x^2 + f_y^2 + 1} \end{aligned} \]
I a) fant vi faktoren: \[ \sqrt{f_x^2 + f_y^2 + 1} = \sqrt{x^2 + y^2 + 1} \]
3. Bytt til polarkoordinater I polarkoordinater er \( {x^2 + y^2 = \textcolor{blue}{r^2}} \) og \( {dA = \textcolor{red}{r}\,dr\,d\theta}\text{,} \) som i videoen Dobbelt integral. Disken \( D \) har \( {0 \le r \le 2} \) og \( {0 \le \theta \le 2\pi}\text{:} \) \[ A = \int_0^{2\pi} \int_0^2 \sqrt{\textcolor{blue}{r^2} + 1} \cdot \textcolor{red}{r}\,dr\,d\theta \]
4. Regn ut integralet Det innerste integralet er integralet fra vinket, med \( r \) i stedet for \( u\text{:} \) \[ \begin{aligned} &\int_0^2 r\sqrt{r^2 + 1}\,dr \\ &= \left[ \dfrac{1}{3}(r^2 + 1)^{3/2} \right]_0^2 \\ &= \dfrac{1}{3}\left( 5^{3/2} - 1 \right) = \dfrac{1}{3}\left( 5\sqrt{5} - 1 \right) \end{aligned} \]
I det ytterste integralet er integranden en konstant, så vi ganger med \( 2\pi\text{:} \) \[ \begin{aligned} A &= 2\pi \cdot \dfrac{1}{3}\left( 5\sqrt{5} - 1 \right) \\ &= \dfrac{2\pi}{3}\left( 5\sqrt{5} - 1 \right) \end{aligned} \]

DAVE3700 ordinær eksamen 2024

Oppgave 3

Se på ellipsen gitt ved
x2a2+y2b2=1 \dfrac{x^2}{a^2} + \dfrac{y^2}{b^2} = 1
der a a og b b er positive reelle tall.

Oppgave 3a)

Innfør variablene (u,v) (u, v) ved relasjonene
u=xa,v=yb u = \dfrac{x}{a}, \quad v = \dfrac{y}{b}
Regn ut jacobideterminanten J(u,v) J(u, v) som hører til dette variabelskiftet.
Vis løsning på oppgave 3a
Svar
J(u,v)=ab‾‾ \underline{\underline{J(u, v) = ab}}
Jacobideterminanten bruker \( x \) og \( y \) uttrykt ved \( u \) og \( v\text{.} \) Vi snur derfor relasjonene først.
1. Snu relasjonene Vi ganger med \( a \) og \( b\text{:} \) \[ \textcolor{blue}{x = au}, \quad \textcolor{red}{y = bv} \]
2. Regn ut determinanten Jacobideterminanten er determinanten av de partielle deriverte, som i videoen Regn ut arealet ved hjelp av variabelskiftet: \[ J(u, v) = \begin{vmatrix} \dfrac{\partial \textcolor{blue}{x}}{\partial u} & \dfrac{\partial \textcolor{blue}{x}}{\partial v} \\ \dfrac{\partial \textcolor{red}{y}}{\partial u} & \dfrac{\partial \textcolor{red}{y}}{\partial v} \end{vmatrix} \]
Her er: \[ \begin{aligned} \dfrac{\partial \textcolor{blue}{x}}{\partial u} &= \textcolor{blue}{a} & \dfrac{\partial \textcolor{blue}{x}}{\partial v} &= \textcolor{blue}{0} \\ \dfrac{\partial \textcolor{red}{y}}{\partial u} &= \textcolor{red}{0} & \dfrac{\partial \textcolor{red}{y}}{\partial v} &= \textcolor{red}{b} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ J(u, v) = \begin{vmatrix} \textcolor{blue}{a} & \textcolor{blue}{0} \\ \textcolor{red}{0} & \textcolor{red}{b} \end{vmatrix} = \textcolor{blue}{a} \cdot \textcolor{red}{b} - \textcolor{blue}{0} \cdot \textcolor{red}{0} = ab \]

Oppgave 3b)

Se på det todimensjonale området
E={(x,y):x2a2+y2b2≤1} E = \left\{ (x, y) : \dfrac{x^2}{a^2} + \dfrac{y^2}{b^2} \le 1 \right\}
Regn ut arealet som et dobbeltintegral, med variabelskiftet fra a).
Vis løsning på oppgave 3b
Svar
Arealet av E E er:
∬EdA=πab‾‾ \underline{\underline{\iint_E dA = \pi ab}}
Vi bruker variabelskiftet og jacobideterminanten fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Med \( u \) og \( v \) blir ellipsen en sirkel med radius \( 1\text{.} \) Vi regner derfor ut integralet der, med \( |J| \) som skaleringsfaktor.
1. Finn området i uv-planet Vi setter inn \( {\textcolor{blue}{x = au}} \) og \( {\textcolor{red}{y = bv}} \) i ulikheten for \( E\text{:} \) \[ \begin{aligned} \dfrac{(\textcolor{blue}{au})^2}{a^2} + \dfrac{(\textcolor{red}{bv})^2}{b^2} &\le 1 \\ u^2 + v^2 &\le 1 \end{aligned} \]
Det er sirkelskiva \( S \) med radius \( 1\text{:} \)
2. Sett opp dobbeltintegralet Variabelskiftet forteller oss at arealet skaleres med \( |J|\text{,} \) som i videoen Regn ut arealet ved hjelp av variabelskiftet: \[ \iint_E dA = \iint_S |J(u, v)|\,du\,dv \]
I a) fant vi \( {J(u, v) = \textcolor{green}{ab}}\text{,} \) som er positiv. Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} \iint_E dA &= \iint_S \textcolor{green}{ab}\,du\,dv \\ &= \textcolor{green}{ab} \iint_S du\,dv \end{aligned} \]
3. Regn ut arealet Integralet som er igjen, er arealet av sirkelskiva \( S\text{,} \) \( {\pi \cdot 1^2}\text{:} \) \[ \iint_E dA = \textcolor{green}{ab} \cdot \pi \cdot 1^2 = \pi ab \]

Oppgave 3c)

Regn ut dobbeltintegralet
∬E(x2a2+y2b2)dA \iint_E \left( \dfrac{x^2}{a^2} + \dfrac{y^2}{b^2} \right) dA
(Hint: gå fram som i b)).
Vis løsning på oppgave 3c
Svar
Dobbeltintegralet er:
πab2‾‾ \underline{\underline{\dfrac{\pi ab}{2}}}
Vi bruker variabelskiftet fra a) og sirkelskiva \( S \) fra b). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Som i b) blir både integranden og området enklere i \( u \) og \( v\text{.} \) Over sirkelskiva integrerer vi deretter i polarkoordinater.
1. Skift variabler Med \( {\textcolor{blue}{x = au}} \) og \( {\textcolor{red}{y = bv}} \) blir integranden: \[ \dfrac{(\textcolor{blue}{au})^2}{a^2} + \dfrac{(\textcolor{red}{bv})^2}{b^2} = u^2 + v^2 \]
I b) fant vi at \( E \) blir sirkelskiva \( S \) med radius \( 1\text{:} \)
Variabelskiftet forteller oss at arealelementet skaleres med \( |J|\text{:} \) \[ dA = |J(u, v)|\,du\,dv \]
I a) fant vi \( {J(u, v) = \textcolor{green}{ab} > 0}\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} &\iint_E \left( \dfrac{x^2}{a^2} + \dfrac{y^2}{b^2} \right) dA \\ &= \textcolor{green}{ab} \iint_S (u^2 + v^2)\,du\,dv \end{aligned} \]
2. Gå over til polarkoordinater Sirkelskiva er enklest i polarkoordinater, som i videoen Regn ut arealet ved hjelp av variabelskiftet. Der er: \[ u^2 + v^2 = r^2, \quad du\,dv = r\,dr\,d\theta \]
Sirkelskiva \( S \) er: \[ 0 \le r \le 1, \quad 0 \le \theta \le 2\pi \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} &\textcolor{green}{ab} \iint_S (u^2 + v^2)\,du\,dv \\ &= \textcolor{green}{ab} \int_0^{2\pi} \int_0^1 r^2 \cdot r\,dr\,d\theta \end{aligned} \]
3. Regn ut integralet Vi regner ut det indre integralet først: \[ \int_0^1 r^3\,dr = \left[ \dfrac{r^4}{4} \right]_0^1 = \textcolor{darkorange}{\dfrac{1}{4}} \]
Så det ytre: \[ \begin{aligned} \textcolor{green}{ab} \int_0^{2\pi} \textcolor{darkorange}{\dfrac{1}{4}}\,d\theta &= \textcolor{green}{ab} \cdot \textcolor{darkorange}{\dfrac{1}{4}} \cdot 2\pi \\ &= \dfrac{\pi ab}{2} \end{aligned} \]

DAVE3700 ordinær eksamen 2024

Oppgave 4

Se på halvsirkelskiva
D={(x,y):x2+y2≤R2, y≥0} D = \{ (x, y) : x^2 + y^2 \le R^2,\ y \ge 0 \}
der R R er et positivt reelt tall.

Oppgave 4a)

Regn ut eksplisitt arealet av D D ved hjelp av dobbeltintegralet
∬DdA \iint_D dA
med polarkoordinatene (r,θ). (r, \theta)\text{.}
Vis løsning på oppgave 4a
Svar
Arealet av D D er:
∬DdA=πR22‾‾ \underline{\underline{\iint_D dA = \dfrac{\pi R^2}{2}}}
Halvsirkelskiva er enkel å beskrive i polarkoordinater: både radien og vinkelen går mellom faste grenser.
1. Beskriv området i polarkoordinater Vi tegner \( D\text{:} \)
Et punkt i \( D \) har avstand \( \textcolor{blue}{r} \) til origo og vinkel \( \textcolor{red}{\theta} \) med \( {x\text{-aksen.}} \) Kravet \( {y \ge 0} \) gir den øvre halvdelen: \[ 0 \le \textcolor{blue}{r} \le \textcolor{blue}{R}, \quad 0 \le \textcolor{red}{\theta} \le \textcolor{red}{\pi} \]
2. Sett opp integralet Som i videoen Dobbelt integral blir arealelementet i polarkoordinater: \[ dA = r\,dr\,d\theta \]
Plugger vi inn grensene, får vi: \[ \iint_D dA = \int_{\textcolor{red}{0}}^{\textcolor{red}{\pi}} \int_{\textcolor{blue}{0}}^{\textcolor{blue}{R}} r\,dr\,d\theta \]
3. Regn ut integralet Vi regner ut det indre integralet først: \[ \int_0^R r\,dr = \left[ \dfrac{r^2}{2} \right]_0^R = \textcolor{darkorange}{\dfrac{R^2}{2}} \]
Så det ytre: \[ \int_0^{\pi} \textcolor{darkorange}{\dfrac{R^2}{2}}\,d\theta = \textcolor{darkorange}{\dfrac{R^2}{2}} \cdot \pi = \dfrac{\pi R^2}{2} \]
Kontroll: Det er halvparten av arealet \( \pi R^2 \) av hele sirkelskiva.

Oppgave 4b)

La C C være randen til D, D\text{,} med positiv orientering. Se på vektorfeltet
F⃗(x,y)=(ex−y3,x3+y3) \vec{F}(x, y) = (e^x - y^3, x^3 + y^3)
Regn ut linjeintegralet
∮CF⃗⋅dr⃗ \oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r}
Vis løsning på oppgave 4b
Svar
∮CF⃗⋅dr⃗=3πR44‾‾ \underline{\underline{\oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = \dfrac{3\pi R^4}{4}}}
\( C \) er en lukket kurve med positiv orientering. Vi bruker derfor Greens setning og regner ut et dobbeltintegral over \( D \) i stedet.
1. Tegn randen Randen \( C \) er halvsirkelbuen og linjestykket på \( {x\text{-aksen.}} \) Positiv orientering er mot klokka, med \( D \) på venstre side:
2. Bruk Greens setning Greens setning gjelder for en lukket kurve mot klokka, som i videoen Greens setning. For \( {\vec{F} = (\textcolor{blue}{P}, \textcolor{red}{Q})} \) forteller den oss at: \[ \begin{aligned} &\oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r} \\ &= \iint_D \left( \dfrac{\partial \textcolor{red}{Q}}{\partial x} - \dfrac{\partial \textcolor{blue}{P}}{\partial y} \right) dA \end{aligned} \]
Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{P} &= \textcolor{blue}{e^x - y^3} & \dfrac{\partial \textcolor{blue}{P}}{\partial y} &= \textcolor{blue}{-3y^2} \\ \textcolor{red}{Q} &= \textcolor{red}{x^3 + y^3} & \dfrac{\partial \textcolor{red}{Q}}{\partial x} &= \textcolor{red}{3x^2} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn i parentesen, får vi: \[ \begin{aligned} \dfrac{\partial \textcolor{red}{Q}}{\partial x} - \dfrac{\partial \textcolor{blue}{P}}{\partial y} &= \textcolor{red}{3x^2} - (\textcolor{blue}{-3y^2}) \\ &= 3(x^2 + y^2) \end{aligned} \]
Det gir oss: \[ \oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = \iint_D 3(x^2 + y^2)\,dA \]
3. Regn ut i polarkoordinater Med \( {x^2 + y^2} \) i integranden og en halvsirkelskive som område bytter vi til polarkoordinater, som i videoen Regn ut arbeidet utført av F ved hjelp av Greens Setning: \[ x^2 + y^2 = r^2, \quad dA = r\,dr\,d\theta \]
Halvsirkelskiva er \( {0 \le r \le R} \) og \( {0 \le \theta \le \pi}\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi: \[ \oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = \int_0^{\pi} \int_0^R 3r^2 \cdot r\,dr\,d\theta \]
Vi regner ut det indre integralet først: \[ \int_0^R 3r^3\,dr = \left[ \dfrac{3r^4}{4} \right]_0^R = \textcolor{darkorange}{\dfrac{3R^4}{4}} \]
Så det ytre: \[ \int_0^{\pi} \textcolor{darkorange}{\dfrac{3R^4}{4}}\,d\theta = \textcolor{darkorange}{\dfrac{3R^4}{4}} \cdot \pi = \dfrac{3\pi R^4}{4} \]

DAVE3700 konteeksamen 2024

Oppgave 4

Oppgave 4a)

La H H være halvsirkelskiva
H={(x,y):x2+y2≤4, y≥0} H = \{(x, y) : x^2 + y^2 \le 4,\ y \ge 0\}
Regn ut dobbeltintegralet ∬Hy dA. \iint_H y\,dA\text{.}
Vis løsning på oppgave 4a
Svar
∬Hy dA=163‾‾ \underline{\underline{\iint_H y\,dA = \dfrac{16}{3}}}
Området er en halv sirkelskive, så vi bytter til polarkoordinater. Da får både \( r \) og \( \theta \) faste grenser.
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. \( H \) er den øvre halvdelen av sirkelskiva med radius \( 2\text{:} \)
2. Bytt til polarkoordinater I polarkoordinater er: \[ \textcolor{blue}{y} = \textcolor{blue}{r\sin\theta}, \qquad \textcolor{red}{dA} = \textcolor{red}{r\,dr\,d\theta} \]Hvis du er usikker på byttet, kan du se videoen Dobbelt integral.
Radiusen går fra sentrum ut til buen, og vinkelen fra den positive til den negative \( {x\text{-aksen}}\text{:} \) \[ 0 \le r \le 2, \qquad 0 \le \theta \le \pi \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} \iint_H \textcolor{blue}{y}\,\textcolor{red}{dA} &= \int_0^{\pi}\!\!\int_0^2 \textcolor{blue}{r\sin\theta} \cdot \textcolor{red}{r\,dr\,d\theta} \\ &= \int_0^{\pi}\!\!\int_0^2 r^2\sin\theta\,dr\,d\theta \end{aligned} \]
3. Regn ut det indre integralet Vi integrerer med hensyn på \( r \) først. Potensregelen forteller oss at: \[ \int r^n\,dr = \dfrac{r^{n+1}}{n+1} + C, \quad n \neq -1 \]Hvis du er usikker på regelen, kan du se videoen Basic integrasjonsregler/​formler.
Her er \( {n = 2}\text{,} \) og \( \sin\theta \) er en konstant: \[ \begin{aligned} \int_0^2 r^2\sin\theta\,dr &= \left[\dfrac{r^3}{3}\right]_0^2 \sin\theta \\ &= \dfrac{8}{3}\sin\theta \end{aligned} \]
4. Regn ut det ytre integralet En sinusfunksjon integrerer vi slik, som i videoen Basic integrasjonsregler/​formler: \[ \int \sin\theta\,d\theta = -\cos\theta + C \]
Det gir oss: \[ \begin{aligned} \int_0^{\pi} \dfrac{8}{3}\sin\theta\,d\theta &= \dfrac{8}{3}\Big[-\cos\theta\Big]_0^{\pi} \\ &= \dfrac{8}{3}\big(-\cos\pi + \cos 0\big) \\ &= \dfrac{8}{3}(1 + 1) = \dfrac{16}{3} \end{aligned} \]

Oppgave 4b)

Se på koordinatene (u,v) (u, v) definert ved
x=u2−v2,y=2uv x = u^2 - v^2, \quad y = 2uv
La R R være området beskrevet i (u,v)-koordinater {(u, v)\text{-koordinater}} ved
0≤u≤1,0≤v≤1 0 \le u \le 1, \quad 0 \le v \le 1
Regn ut arealet av området R. R\text{.} (Vink: ikke glem Jacobi-determinanten!)
Vis løsning på oppgave 4b
Svar
Arealet av R R er:
83‾‾ \underline{\underline{\dfrac{8}{3}}}
I \( {uv\text{-planet}} \) er \( R \) et kvadrat. Arealet er derfor integralet av \( |J| \) over kvadratet, der \( J \) er Jacobi-determinanten.
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. Kvadratet i \( {uv\text{-planet}} \) blir området \( R \) i \( {xy\text{-planet}}\text{,} \) og sidene i kvadratet blir kantene til \( R\text{:} \) \[ \begin{aligned} v &= 0\text{:} & (x, y) &= (u^2,\ 0) \\ u &= 0\text{:} & (x, y) &= (-v^2,\ 0) \\ u &= 1\text{:} & (x, y) &= (1 - v^2,\ 2v) \\ v &= 1\text{:} & (x, y) &= (u^2 - 1,\ 2u) \end{aligned} \]
2. Skriv opp variabelskiftet Variabelskiftet forteller oss at arealet er: \[ A = \iint_R dx\,dy = \int_0^1\!\!\int_0^1 |J|\,du\,dv \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Hvor kommer r fra?.
Jacobi-determinanten er, som i videoen Regn ut arealet ved hjelp av variabelskiftet: \[ J = \begin{vmatrix} \dfrac{\partial x}{\partial u} & \dfrac{\partial y}{\partial u} \\ \dfrac{\partial x}{\partial v} & \dfrac{\partial y}{\partial v} \end{vmatrix} \]
3. Regn ut Jacobi-determinanten En \( {2 \times 2\text{-determinant}} \) regner vi ut slik, som i videoen Hvor kommer r fra?: \[ \begin{vmatrix} \textcolor{blue}{a} & \textcolor{red}{b} \\ \textcolor{red}{c} & \textcolor{blue}{d} \end{vmatrix} = \textcolor{blue}{ad} - \textcolor{red}{bc} \]
Her er de partielle deriverte av \( {x = u^2 - v^2} \) og \( {y = 2uv}\text{:} \) \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a} &= \dfrac{\partial x}{\partial u} = \textcolor{blue}{2u} & \textcolor{red}{b} &= \dfrac{\partial y}{\partial u} = \textcolor{red}{2v} \\ \textcolor{red}{c} &= \dfrac{\partial x}{\partial v} = \textcolor{red}{-2v} & \textcolor{blue}{d} &= \dfrac{\partial y}{\partial v} = \textcolor{blue}{2u} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} J &= \textcolor{blue}{2u \cdot 2u} - \textcolor{red}{2v \cdot (-2v)} \\ &= 4u^2 + 4v^2 \end{aligned} \]
Kvadrater er aldri negative, så: \[ |J| = |4u^2 + 4v^2| = 4u^2 + 4v^2 \]
4. Regn ut arealet Potensregelen forteller oss at: \[ \int u^n\,du = \dfrac{u^{n+1}}{n+1} + C, \quad n \neq -1 \]Hvis du er usikker på regelen, kan du se videoen Basic integrasjonsregler/​formler.
Vi integrerer med hensyn på \( u \) først, ledd for ledd. Her er \( v \) en konstant: \[ \begin{aligned} \int_0^1 (4u^2 + 4v^2)\,du &= \left[\dfrac{4u^3}{3} + 4v^2u\right]_0^1 \\ &= \dfrac{4}{3} + 4v^2 \end{aligned} \]
Så med hensyn på \( v\text{:} \) \[ \begin{aligned} A &= \int_0^1 \left(\dfrac{4}{3} + 4v^2\right) dv \\ &= \left[\dfrac{4v}{3} + \dfrac{4v^3}{3}\right]_0^1 = \dfrac{8}{3} \end{aligned} \]

DAVE3700 ordinær eksamen 2023

Oppgave 2

Oppgave 2a)

Betrakt det todimensjonale området R R som i polarkoordinater er gitt ved
R={(r,θ):0≤r≤cos⁡θ,−π2≤θ≤π2} R = \left\{ (r, \theta) : \begin{aligned} &0 \le r \le \cos\theta, \\ &-\dfrac{\pi}{2} \le \theta \le \dfrac{\pi}{2} \end{aligned} \right\}
Regn ut arealet av R R med et dobbeltintegral. Vink: du kan bruke det ubestemte integralet
∫(cos⁡θ)2 dθ=θ2+14sin⁡(2θ)+c \int (\cos\theta)^2\,d\theta = \dfrac{\theta}{2} + \dfrac{1}{4}\sin(2\theta) + c
Vis løsning på oppgave 2a
Svar
Arealet av R R er:
π4‾‾ \underline{\underline{\dfrac{\pi}{4}}}
Området er gitt i polarkoordinater, så vi integrerer i polarkoordinater, der \( {dA = r\,dr\,d\theta}\text{.} \) Grensene står rett i beskrivelsen av \( R\text{.} \)
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. For hver vinkel \( \theta \) går \( r \) fra \( 0 \) ut til \( \cos\theta\text{.} \) Ganger vi \( {r = \cos\theta} \) med \( r \) og bruker \( {r^2 = x^2 + y^2} \) og \( {x = r\cos\theta}\text{,} \) ser vi at randen er en sirkel: \[ \begin{aligned} r^2 &= r\cos\theta \\ x^2 + y^2 &= x \\ \left(x - \dfrac{1}{2}\right)^2 + y^2 &= \dfrac{1}{4} \end{aligned} \]Det er det samme som i videoen Fra vanlige koordinater til polar - Del 2 - Eksempel, bare baklengs.
Sirkelen har sentrum i \( {\left(\dfrac{1}{2}, 0\right)} \) og radius \( \dfrac{1}{2}\text{,} \) og \( R \) er sirkelskiven innenfor randen \( C\text{:} \)
2. Sett opp dobbeltintegralet Arealet av et område er dobbeltintegralet av \( 1\text{,} \) som i videoen Ekstra kunnskap. I polarkoordinater er \( {dA = r\,dr\,d\theta}\text{:} \) \[ A = \iint_R 1\,dA = \int_{\theta_1}^{\theta_2} \int_{\textcolor{blue}{r_1}}^{\textcolor{red}{r_2}} r\,dr\,d\theta \]Hvis du lurer på hvor \( r \) kommer fra, kan du se videoen Hvor kommer r fra?.
Her er grensene fra beskrivelsen av \( R\text{:} \) \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{r_1} &= \textcolor{blue}{0}, & \textcolor{red}{r_2} &= \textcolor{red}{\cos\theta} \\ \theta_1 &= -\dfrac{\pi}{2}, & \theta_2 &= \dfrac{\pi}{2} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ A = \int_{-\pi/2}^{\pi/2} \int_{\textcolor{blue}{0}}^{\textcolor{red}{\cos\theta}} r\,dr\,d\theta \]
3. Regn ut integralet Vi starter med det indre integralet, med hensyn på \( r\text{:} \) \[ \int_{\textcolor{blue}{0}}^{\textcolor{red}{\cos\theta}} r\,dr = \left[\dfrac{1}{2}r^2\right]_{\textcolor{blue}{0}}^{\textcolor{red}{\cos\theta}} = \dfrac{1}{2}(\textcolor{red}{\cos\theta})^2 \]
Det ytre integralet regner vi ut med vinket: \[ \begin{aligned} A &= \int_{-\pi/2}^{\pi/2} \dfrac{1}{2}(\cos\theta)^2\,d\theta \\ &= \dfrac{1}{2}\left[\dfrac{\theta}{2} + \dfrac{1}{4}\sin(2\theta)\right]_{-\pi/2}^{\pi/2} \end{aligned} \]
Vi setter inn grensene. Begge sinusleddene blir null, siden \( {\sin\pi = \sin(-\pi) = 0}\text{:} \) \[ \begin{aligned} A &= \dfrac{1}{2}\left(\dfrac{\pi}{4} + 0 - \left(-\dfrac{\pi}{4} + 0\right)\right) \\ &= \dfrac{1}{2} \cdot \dfrac{\pi}{2} = \dfrac{\pi}{4} \end{aligned} \]
Kontroll: Sirkelen har radius \( \dfrac{1}{2}\text{,} \) og arealet er \( {\pi \cdot \left(\dfrac{1}{2}\right)^2 = \dfrac{\pi}{4}}\text{.} \)

Oppgave 2b)

La C C være randen til området R R ovenfor. Denne kurven kan beskrives i polarkoordinater ved
r=cos⁡θ,−π2≤θ≤π2 r = \cos\theta, \quad -\dfrac{\pi}{2} \le \theta \le \dfrac{\pi}{2}
Regn ut lengden av kurven C C (med den formelen som passer i polarkoordinater).
Vis løsning på oppgave 2b
Svar
Lengden av C C er:
π‾‾ \underline{\underline{\pi}}
Kurven er gitt med \( r \) uttrykt ved \( \theta\text{,} \) så vi bruker formelen for buelengde i polarkoordinater.
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. Ganger vi \( {r = \cos\theta} \) med \( r \) og bruker \( {r^2 = x^2 + y^2} \) og \( {x = r\cos\theta}\text{,} \) får vi likningen til en sirkel: \[ \begin{aligned} x^2 + y^2 &= x \\ \left(x - \dfrac{1}{2}\right)^2 + y^2 &= \dfrac{1}{4} \end{aligned} \]
\( C \) er sirkelen med sentrum i \( {\left(\dfrac{1}{2}, 0\right)} \) og radius \( \dfrac{1}{2}\text{.} \) Når \( \theta \) går fra \( {-\dfrac{\pi}{2}} \) til \( \dfrac{\pi}{2}\text{,} \) går punktet én gang rundt:
2. Skriv opp formelen Formelen for buelengden til en kurve \( {r = r(\theta)} \) i polarkoordinater forteller oss at: \[ L = \int_{\alpha}^{\beta} \sqrt{\textcolor{blue}{r}^2 + \left(\textcolor{red}{\dfrac{dr}{d\theta}}\right)^2}\,d\theta \]Den kommer fra buelengden til en parameterframstilling, som i videoen Regn ut buelengden - opg2b, med \( {x = r\cos\theta} \) og \( {y = r\sin\theta}\text{.} \)
Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{r} &= \textcolor{blue}{\cos\theta} \\ \textcolor{red}{\dfrac{dr}{d\theta}} &= \textcolor{red}{-\sin\theta} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ L = \int_{-\pi/2}^{\pi/2} \sqrt{(\textcolor{blue}{\cos\theta})^2 + (\textcolor{red}{-\sin\theta})^2}\,d\theta \]
3. Regn ut integralet Under roten står \( {\cos^2\theta + \sin^2\theta}\text{,} \) som er \( 1 \) for alle vinkler, som i videoen Fra vanlige koordinater til polar - Del 2 - Eksempel: \[ \begin{aligned} L &= \int_{-\pi/2}^{\pi/2} \sqrt{1}\,d\theta \\ &= \Big[\theta\Big]_{-\pi/2}^{\pi/2} \\ &= \dfrac{\pi}{2} - \left(-\dfrac{\pi}{2}\right) = \pi \end{aligned} \]
Kontroll: Sirkelen har radius \( \dfrac{1}{2}\text{,} \) og omkretsen er \( {2\pi \cdot \dfrac{1}{2} = \pi}\text{.} \)