Universitetseksamen etter tema
Øv på ett tema om gangen med oppgavene fra universitetseksamenene vi har lagt ut, foreløpig NTNU Matematikk 1, NTNU Matematikk 3, OsloMet Matte 2000 og OsloMet Matte 3000. Velg område og tema, så henter vi oppgavene fra alle settene. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.
Område
Emne
parameterframstilling
Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.
6 oppgaver i OsloMet Matte 3000 om parameterframstilling
Oppgavene
Oppgave 1
La være kurven parametrisert ved
der og er positive reelle tall.
Oppgave 1a)
Hva slags kurve er Er den en lukket kurve?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 1a
Svar
er en lukket kurve, ellipsen:
Koordinatene inneholder \( \cos t \) og \( \sin t\text{.} \) Vi bruker derfor at \( {\cos^2 t + \sin^2 t = 1} \) for å finne en likning mellom \( x \) og \( y\text{.} \)
1. Tegn kurven
Vi setter inn fire verdier av \( t \) og får fire punkter:
\[ \begin{aligned} \vec{r}(0) &= (a, 0) \\ \vec{r}\left(\dfrac{\pi}{2}\right) &= (0, b) \\ \vec{r}(\pi) &= (-a, 0) \\ \vec{r}\left(\dfrac{3\pi}{2}\right) &= (0, -b) \end{aligned} \]
Når \( t \) går fra \( 0 \) til \( 2\pi\text{,} \) går kurven én gang rundt mot klokka, som sirkelen i videoen Sirkel:
2. Finn likningen
Koordinatene er \( {x = a\textcolor{blue}{\cos t}} \) og \( {y = b\textcolor{red}{\sin t}}\text{.} \) Vi løser for \( \textcolor{blue}{\cos t} \) og \( \textcolor{red}{\sin t}\text{:} \)
\[ \textcolor{blue}{\cos t} = \dfrac{x}{a}, \quad \textcolor{red}{\sin t} = \dfrac{y}{b} \]
Som i videoen Hvor kommer r fra? forteller enhetssirkelen oss at:
\[ \textcolor{blue}{\cos^2 t} + \textcolor{red}{\sin^2 t} = 1 \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\left(\dfrac{x}{a}\right)^2} + \textcolor{red}{\left(\dfrac{y}{b}\right)^2} &= 1 \\ \dfrac{x^2}{a^2} + \dfrac{y^2}{b^2} &= 1 \end{aligned} \]
Dette er en ellipse med sentrum i origo og halvakser \( a \) og \( b\text{.} \) Når \( {a = b}\text{,} \) er den en sirkel med radius \( a\text{.} \)
3. Avgjør om kurven er lukket
Kurven slutter i det samme punktet som den starter i:
\[ \begin{aligned} \vec{r}(2\pi) &= (a\cos 2\pi, b\sin 2\pi) \\ &= (a, 0) = \vec{r}(0) \end{aligned} \]
Derfor er \( C \) en lukket kurve.
Oppgave 1b)
Regn ut enhetstangentvektoren
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 1b
Svar
Enhetstangentvektoren er den deriverte av \( \vec{r}(t) \) delt på lengden sin. Vi deriverer derfor koordinat for koordinat og finner lengden.
1. Deriver parametriseringen
Som i videoen Regn ut linjeintegralet ved å bruke definisjonen forteller definisjonen av enhetstangentvektoren oss at:
\[ \vec{T}(t) = \dfrac{\vec{r}\,'(t)}{|\vec{r}\,'(t)|} \]
Vi deriverer hver koordinat for seg, som i videoen Posisjon, fart & akselerasjon:
\[ \vec{r}\,'(t) = (\textcolor{blue}{-a\sin t}, \textcolor{red}{b\cos t}) \]
2. Finn lengden
Som i videoen Lengden til en Vektor gir Pytagoras lengden til en vektor:
\[ |(\textcolor{blue}{v_1}, \textcolor{red}{v_2})| = \sqrt{\textcolor{blue}{v_1}^2 + \textcolor{red}{v_2}^2} \]
Plugger vi inn koordinatene til \( \vec{r}\,'(t)\text{,} \) får vi:
\[ \begin{aligned} |\vec{r}\,'(t)| &= \sqrt{(\textcolor{blue}{-a\sin t})^2 + (\textcolor{red}{b\cos t})^2} \\ &= \sqrt{a^2\sin^2 t + b^2\cos^2 t} > 0 \end{aligned} \]
Lengden er aldri \( 0\text{,} \) siden \( \sin t \) og \( \cos t \) aldri er \( 0 \) samtidig.
3. Del på lengden
Plugger vi dette inn i definisjonen, får vi:
\[ \vec{T}(t) = \dfrac{(\textcolor{blue}{-a\sin t}, \textcolor{red}{b\cos t})}{\sqrt{a^2\sin^2 t + b^2\cos^2 t}} \]
Oppgave 1c)
Krumningen til parametrisert ved er gitt ved
(Du trenger ikke vise denne formelen). Drøft for hvilke verdier av og krumningen er konstant. Hva er krumningen i dette tilfellet?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 1c
Svar
Krumningen er konstant bare når
Telleren \( ab \) er konstant. Krumningen er derfor konstant nøyaktig når uttrykket i nevneren ikke avhenger av \( t\text{.} \)
1. Skriv om nevneren
Fra enhetssirkelen vet vi at \( {\cos^2 t + \sin^2 t = 1}\text{,} \) som i videoen Hvor kommer r fra?. Det gir:
\[ \textcolor{red}{\cos^2 t} = \textcolor{red}{1 - \sin^2 t} \]
Plugger vi dette inn i parentesen i nevneren, får vi:
\[ \begin{aligned} &a^2\sin^2 t + b^2\,\textcolor{red}{\cos^2 t} \\ &= a^2\sin^2 t + b^2(\textcolor{red}{1 - \sin^2 t}) \\ &= b^2 + (\textcolor{blue}{a^2 - b^2})\sin^2 t \end{aligned} \]
2. Finn når krumningen er konstant
\( \sin^2 t \) tar alle verdier mellom \( 0 \) og \( 1\text{.} \) Uttrykket er derfor konstant nøyaktig når faktoren foran er null:
\[ \textcolor{blue}{a^2 - b^2} = 0 \]
Siden \( a \) og \( b \) er positive, betyr det at:
\[ a = b \]
Da er \( C \) en sirkel med radius \( a\text{.} \)
3. Regn ut krumningen
Med \( {b = a} \) er uttrykket i parentesen bare \( a^2\text{.} \) Plugger vi dette inn i formelen, får vi:
\[ \begin{aligned} \kappa(t) &= \dfrac{a \cdot a}{(a^2)^{3/2}} \\ &= \dfrac{a^2}{a^3} = \dfrac{1}{a} \end{aligned} \]
Krumningen til en sirkel er altså én delt på radien.
Oppgave 2
- Flere oppgaver om buelengde,
- Flere oppgaver om integrasjon,
- Flere oppgaver om parameterframstilling,
- Flere oppgaver om vektorer
Se på kurven parametrisert ved
Oppgave 2a)
Bestem en enhetstangentvektor til kurven
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 2a
Svar
Den deriverte \( \vec{r}\,'(t) \) er en tangentvektor. Vi deler den på lengden sin, så den får lengde \( 1\text{.} \)
1. Tegn en skisse
Vi tegner en skisse først. Kurven er grafen til \( {y = e^x} \) fra \( (0, 1) \) til \( (1, e)\text{:} \)
2. Finn en tangentvektor
Vi deriverer hver koordinat for seg og får en tangentvektor, som i videoen Regn ut linjeintegralet ved å bruke definisjonen:
\[ \vec{r}\,'(t) = (\textcolor{blue}{1},\ \textcolor{red}{e^t}) \]
3. Del på lengden
En enhetsvektor får vi ved å dele vektoren på lengden sin, som i den samme videoen Regn ut linjeintegralet ved å bruke definisjonen:
\[ \vec{T}(t) = \dfrac{\vec{r}\,'(t)}{\textcolor{green}{|\vec{r}\,'(t)|}} \]
Lengden finner vi med Pytagoras, som i videoen Lengden til en Vektor:
\[ \textcolor{green}{|\vec{r}\,'(t)|} = \sqrt{\textcolor{blue}{1}^2 + (\textcolor{red}{e^t})^2} = \textcolor{green}{\sqrt{1 + e^{2t}}} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \vec{T}(t) = \dfrac{1}{\textcolor{green}{\sqrt{1 + e^{2t}}}}\,(\textcolor{blue}{1},\ \textcolor{red}{e^t}) \]
Oppgave 2b)
Bestem en enhetsnormalvektor til kurven
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 2b
Svar
Én enhetsnormalvektor er:
Vi bruker tangentvektoren fra a).
En normalvektor står vinkelrett på tangentvektoren. I planet får vi en slik vektor ved å bytte plass på koordinatene og skifte fortegn på den ene.
1. Finn en normalvektor
I a) fant vi tangentvektoren:
\[ \vec{r}\,'(t) = (\textcolor{blue}{1},\ \textcolor{red}{e^t}) \]
Som i videoen Regn ut linjeintegralet ved å bruke definisjonen bytter vi plass på koordinatene og skifter fortegn på den første:
\[ (\textcolor{blue}{a},\ \textcolor{red}{b}) \;\Rightarrow\; (-\textcolor{red}{b},\ \textcolor{blue}{a}) \]
Her er \( {\textcolor{blue}{a} = \textcolor{blue}{1}} \) og \( {\textcolor{red}{b} = \textcolor{red}{e^t}}\text{,} \) så vi får:
\[ (-\textcolor{red}{e^t},\ \textcolor{blue}{1}) \]
Skalarproduktet med tangentvektoren er \( 0\text{,} \) så de står vinkelrett på hverandre:
\[ (\textcolor{blue}{1},\ \textcolor{red}{e^t}) \cdot (-\textcolor{red}{e^t},\ \textcolor{blue}{1}) = -e^t + e^t = 0 \]
2. Del på lengden
Den nye vektoren har samme lengde som tangentvektoren:
\[ \textcolor{green}{|(-e^t,\ 1)|} = \sqrt{e^{2t} + 1} = \textcolor{green}{\sqrt{1 + e^{2t}}} \]
Vi deler på lengden, som i a):
\[ \vec{n}(t) = \dfrac{1}{\textcolor{green}{\sqrt{1 + e^{2t}}}}\,(-\textcolor{red}{e^t},\ \textcolor{blue}{1}) \]Vektoren \( {-\vec{n}(t)} \) peker motsatt vei og er også en enhetsnormalvektor.
Oppgave 2c)
Skriv opp integralet som regner ut lengden av ved hjelp av parametriseringen Regn ut en tilnærmet verdi for integralet ved å bruke tilnærmingen
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 2c
Svar
Lengden av og verdien med tilnærmingen, avrundet til to desimaler:
Lengden er integralet av farten \( |\vec{r}\,'(t)|\text{.} \) Oppgaven ber om en tilnærmet verdi, så vi bruker tilnærmingen med \( {u = e^{2t}}\text{.} \)
1. Skriv opp integralet
Buelengden til en parametrisert kurve er:
\[ L = \int_a^b \sqrt{\left(\textcolor{blue}{\dfrac{dx}{dt}}\right)^2 + \left(\textcolor{red}{\dfrac{dy}{dt}}\right)^2}\,dt \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Regn ut buelengden.
Her er:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\dfrac{dx}{dt}} &= \textcolor{blue}{1} & \textcolor{red}{\dfrac{dy}{dt}} &= \textcolor{red}{e^t} \\ a &= 0 & b &= 1 \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} L &= \int_0^1 \sqrt{\textcolor{blue}{1}^2 + (\textcolor{red}{e^t})^2}\,dt \\ &= \int_0^1 \sqrt{1 + e^{2t}}\,dt \end{aligned} \]
2. Bruk tilnærmingen
Vi setter \( {\textcolor{green}{u} = \textcolor{green}{e^{2t}}} \) inn i tilnærmingen:
\[ \sqrt{1 + \textcolor{green}{e^{2t}}} \approx 1 + \dfrac{\textcolor{green}{e^{2t}}}{2} \]
En eksponentialfunksjon integrerer vi slik, som i videoen Basic integrasjonsregler/formler:
\[ \int e^{nt}\,dt = \dfrac{1}{n}e^{nt} + C \]
Med \( {n = 2} \) får vi:
\[ \begin{aligned} L &\approx \int_0^1 \left(1 + \dfrac{e^{2t}}{2}\right) dt \\ &= \left[t + \dfrac{e^{2t}}{4}\right]_0^1 \\ &= 1 + \dfrac{e^2}{4} - \dfrac{1}{4} \\ &= \dfrac{e^2 + 3}{4} \approx 2{,}60 \end{aligned} \]
Merk – Tilnærmingen er grov her: Tilnærmingen er god når \( u \) er nær \( 0\text{.} \) Her går \( {u = e^{2t}} \) fra \( 1 \) til \( e^2\text{,} \) så den gir for mye: den virkelige lengden er omtrent \( 2{,}00\text{.} \)
Oppgave 3
- Flere oppgaver om greens teorem,
- Flere oppgaver om linjeintegraler,
- Flere oppgaver om parameterframstilling
Se på det todimensjonale vektorfeltet gitt ved
Oppgave 3a)
Regn ut linjeintegralet der er det (orienterte) linjestykket fra punktet til punktet
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3a
Svar
Vi parametriserer linjestykket fra \( A \) til \( B \) og setter inn i formelen for linjeintegralet.
1. Tegn en skisse
Vi tegner en skisse først:
2. Parametriser linjestykket
Vi starter i \( A \) og går langs vektoren fra \( A \) til \( B\text{:} \)
\[ \overrightarrow{AB} = (2 - 1,\ 2 - 0) = (1,\ 2) \]
Det gir parametriseringen:
\[ \begin{aligned} \vec{r}(t) &= A + t \cdot \overrightarrow{AB} \\ &= (1 + t,\ 2t), \quad 0 \le t \le 1 \end{aligned} \]Vi sjekker endepunktene som i videoen Oppgave 4A - Del 2 - R1 Eksamen Høst 2025: \( {t = 0} \) gir \( A\text{,} \) og \( {t = 1} \) gir \( B\text{.} \)
3. Skriv opp formelen
Linjeintegralet av et vektorfelt er:
\[ \int_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = \int_a^b \vec{F}(\vec{r}(t)) \cdot \vec{r}\,'(t)\,dt \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Linjeintegral i vektorfelt & Arbeid.
Her er \( {x = 1 + t} \) og \( {y = 2t}\text{,} \) så:
\[ \begin{aligned} \vec{F}(\vec{r}(t)) &= (\textcolor{blue}{-2t},\ \textcolor{red}{1 + t + 2t}) \\ &= (\textcolor{blue}{-2t},\ \textcolor{red}{1 + 3t}) \\ \vec{r}\,'(t) &= (\textcolor{blue}{1},\ \textcolor{red}{2}) \end{aligned} \]
4. Regn ut integralet
Skalarproduktet får vi ved å gange koordinatene parvis og legge sammen:
\[ \begin{aligned} (\textcolor{blue}{-2t}, \textcolor{red}{1 + 3t}) \cdot (\textcolor{blue}{1}, \textcolor{red}{2}) &= \textcolor{blue}{-2t} + \textcolor{red}{2 + 6t} \\ &= 2 + 4t \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn i formelen, får vi:
\[ \int_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = \int_0^1 (2 + 4t)\,dt \]
Potensregelen forteller oss at:
\[ \int t^n\,dt = \dfrac{t^{n+1}}{n+1} + C, \quad n \neq -1 \]Hvis du er usikker på regelen, kan du se videoen Basic integrasjonsregler/formler.
Vi integrerer ledd for ledd:
\[ \int_0^1 (2 + 4t)\,dt = \Big[2t + 2t^2\Big]_0^1 = 4 \]
Oppgave 3b)
Regn ut linjeintegralet der er sirkelen med positiv orientering.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3b
Svar
Kurven er lukket og går mot klokka. Da kan vi bruke Greens setning og regne ut et dobbeltintegral over sirkelskiva i stedet.
1. Tegn en skisse
Vi tegner en skisse først. Positiv orientering betyr mot klokka, og \( D \) er sirkelskiva innenfor:
2. Skriv opp Greens setning
Når \( {\vec{F} = (\textcolor{blue}{P},\ \textcolor{red}{Q})} \) og \( C \) går mot klokka rundt \( D\text{,} \) forteller Greens setning oss at:
\[ \oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = \iint_D \left(\dfrac{\partial \textcolor{red}{Q}}{\partial x} - \dfrac{\partial \textcolor{blue}{P}}{\partial y}\right) dA \]Hvis du er usikker på Greens setning, kan du se videoen Greens setning.
Her er:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{P} &= \textcolor{blue}{-y} & \dfrac{\partial \textcolor{blue}{P}}{\partial y} &= \textcolor{blue}{-1} \\ \textcolor{red}{Q} &= \textcolor{red}{x + y} & \dfrac{\partial \textcolor{red}{Q}}{\partial x} &= \textcolor{red}{1} \end{aligned} \]
3. Regn ut dobbeltintegralet
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} \oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r} &= \iint_D \big(\textcolor{red}{1} - (\textcolor{blue}{-1})\big)\,dA \\ &= 2 \iint_D dA \end{aligned} \]
Integralet \( \iint_D dA \) er arealet av sirkelskiva, og radiusen er \( 2\text{.} \) Arealet av en sirkel er \( \pi r^2\text{,} \) som i videoen Dobbelt integral:
\[ \iint_D dA = \pi \cdot 2^2 = 4\pi \]
Det gir oss:
\[ \oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = 2 \cdot 4\pi = 8\pi \]
Oppgave 5
- Flere oppgaver om fluks,
- Flere oppgaver om linjeintegraler,
- Flere oppgaver om parameterframstilling,
- Flere oppgaver om stokes' teorem
Betrakt vektorfeltene
Oppgave 5a)
La være sirkelen med positiv orientering (mot klokken). Regn ut linjeintegralet av langs altså
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 5a
Svar
Vi parametriserer sirkelen mot klokken og bruker formelen for linjeintegralet. Sirkelen ligger i \( {xy\text{-planet,}} \) der \( {z = 0}\text{.} \)
1. Tegn en skisse
Vi tegner en skisse først. \( C \) er enhetssirkelen i \( {xy\text{-planet,}} \) og et punkt på den har vinkelen \( t \) fra \( {x\text{-aksen:}} \)
2. Parametriser sirkelen
Punktet er \( (\cos t, \sin t)\text{,} \) og sirkelen ligger i planet \( {z = 0}\text{.} \) Mot klokken går \( t \) fra \( 0 \) til \( 2\pi\text{.} \) Det gir parameterframstillingen, som i videoen Sirkel - Parametrisering - Eksempel oppgave 2:
\[ \vec{r}(t) = (\cos t, \sin t, 0), \quad 0 \le t \le 2\pi \]
3. Skriv opp linjeintegralet
Formelen for linjeintegralet forteller oss at:
\[ \oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = \int_a^b \vec{F}\big(\vec{r}(t)\big) \cdot \vec{r}\,'(t)\,dt \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Linjeintegral i vektorfelt & Arbeid - Teori m eksempel.
Her er, med de første komponentene i blått, de andre i rødt og de tredje i grønt:
\[ \begin{aligned} \vec{F}\big(\vec{r}(t)\big) &= (\textcolor{blue}{0},\ \textcolor{red}{\cos t},\ \textcolor{green}{0^2}) \\ \vec{r}\,'(t) &= (\textcolor{blue}{-\sin t},\ \textcolor{red}{\cos t},\ \textcolor{green}{0}) \end{aligned} \]
Prikkproduktet er:
\[ \begin{aligned} \vec{F} \cdot \vec{r}\,' &= \textcolor{blue}{0 \cdot (-\sin t)} + \textcolor{red}{\cos t \cdot \cos t} \\ &\quad + \textcolor{green}{0 \cdot 0} \\ &= \cos^2 t \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ W = \int_0^{2\pi} \cos^2 t\,dt \]
4. Regn ut integralet
Integralet av \( \cos^2 t \) er det samme som i vinket i oppgave 2a. Det kommer fra identiteten \( {\cos^2 t = \dfrac{1 + \cos(2t)}{2}}\text{,} \) som i videoen Eksempel - Linjeintegral i vektorfelt & Arbeid:
\[ \int \cos^2 t\,dt = \dfrac{t}{2} + \dfrac{1}{4}\sin(2t) + c \]
Det gir oss:
\[ \begin{aligned} W &= \left[\dfrac{t}{2} + \dfrac{1}{4}\sin(2t)\right]_0^{2\pi} \\ &= \left(\pi + \dfrac{1}{4}\sin(4\pi)\right) - (0 + 0) \\ &= \pi \end{aligned} \]
Oppgave 5b)
La være sirkelskiven i gitt ved
Bestem først enhetsnormalvektoren til som peker i positiv Bruk så denne normalvektoren til å regne ut fluksen av gjennom altså
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 5b
Svar
Enhetsnormalvektoren og fluksen er:
\( D \) ligger flatt i \( {xy\text{-planet,}} \) så normalvektoren peker rett opp, og \( dS \) er bare \( dA\text{.} \) Fluksen blir da et arealintegral.
1. Tegn en skisse
Vi tegner en skisse først. \( D \) er sirkelskiven med radius \( 1 \) i planet \( {z = 0}\text{,} \) og normalvektoren står vinkelrett på den:
2. Finn enhetsnormalvektoren
En vektor som står vinkelrett på \( {xy\text{-planet}} \) og peker i positiv \( {z\text{-retning,}} \) har bare en \( {z\text{-komponent,}} \) som i videoen Fluks gjennom ÅPEN FLATE - Del 3. Med lengde \( 1 \) er den:
\[ \begin{aligned} \textcolor{red}{\vec{n}} &= \textcolor{red}{(0, 0, 1)} \\ |\vec{n}| &= \sqrt{0^2 + 0^2 + 1^2} = 1 \end{aligned} \]
3. Regn ut fluksen
Fluksen er flateintegralet i oppgaven:
\[ \Phi = \iint_D \textcolor{blue}{\vec{G}} \cdot \textcolor{red}{\vec{n}}\,dS \]
Her er prikkproduktet:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\vec{G}} \cdot \textcolor{red}{\vec{n}} &= \textcolor{blue}{(0, 0, 1)} \cdot \textcolor{red}{(0, 0, 1)} \\ &= 0 + 0 + 1 = 1 \end{aligned} \]\( D \) ligger flatt i \( {xy\text{-planet,}} \) så et lite flatestykke er et lite arealstykke, \( {dS = dA}\text{.} \)
Plugger vi dette inn, står vi igjen med arealet av \( D\text{,} \) en sirkelskive med radius \( 1\text{,} \) som i videoen Fluks gjennom ÅPEN FLATE - Del 3:
\[ \Phi = \iint_D 1\,dA = \pi \cdot 1^2 = \pi \]
Oppgave 5c)
Kan du forklare hvorfor vi har likheten
(Vink: se på ).
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 5c
Svar
Curlen til er og Stokes' teorem gir:
Vi bruker \( W \) fra a) og \( \Phi \) og \( \vec{n} \) fra b).
\( C \) er randen til \( D\text{.} \) Stokes' teorem gjør linjeintegralet rundt \( C \) om til fluksen av curlen gjennom \( D\text{,} \) og vi viser at curlen er \( \vec{G}\text{.} \)
1. Regn ut curlen
Curlen er determinanten der radene er enhetsvektorene, \( \nabla \) og komponentene til \( \vec{F}\text{,} \) som i videoen Finn et generelt uttrykk for curlen til vektorfeltet - Eksempel 2:
\[ \nabla \times \vec{F} = \begin{vmatrix} \vec{i} & \vec{j} & \vec{k} \\ \dfrac{\partial}{\partial x} & \dfrac{\partial}{\partial y} & \dfrac{\partial}{\partial z} \\ 0 & x & z^2 \end{vmatrix} \]
Utvikler vi langs første rad, får vi en komponent om gangen:
\[ \begin{aligned} \vec{i}\text{:} \quad & \dfrac{\partial (z^2)}{\partial y} - \dfrac{\partial x}{\partial z} = \textcolor{blue}{0} \\ \vec{j}\text{:} \quad & -\left(\dfrac{\partial (z^2)}{\partial x} - \dfrac{\partial 0}{\partial z}\right) = \textcolor{red}{0} \\ \vec{k}\text{:} \quad & \dfrac{\partial x}{\partial x} - \dfrac{\partial 0}{\partial y} = \textcolor{green}{1} \end{aligned} \]
Slår vi dette sammen, får vi:
\[ \nabla \times \vec{F} = (\textcolor{blue}{0},\ \textcolor{red}{0},\ \textcolor{green}{1}) = \vec{G} \]
2. Bruk Stokes' teorem
Stokes' teorem forteller oss at når \( C \) er randen til flaten \( D \) og går mot klokken sett fra spissen av \( \vec{n}\text{,} \) er:
\[ \oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = \iint_D (\nabla \times \vec{F}) \cdot \vec{n}\,dS \]
Her er \( C \) randen til \( D\text{,} \) \( {\vec{n} = (0, 0, 1)} \) peker opp, og \( C \) går mot klokken sett ovenfra:
Siden \( D \) ligger i \( {xy\text{-planet,}} \) er dette det samme som Greens setning, som i videoen Greens setning - Intro.
Plugger vi inn \( {\nabla \times \vec{F} = \vec{G}}\text{,} \) får vi:
\[ W = \oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = \iint_D \vec{G} \cdot \vec{n}\,dS = \Phi \]Det stemmer med a) og b), der begge ble \( \pi\text{.} \)
Oppgave 2
Betrakt bevegelsen til en gjenstand som har en viss startfart og faller under tyngdekraften. Her betyr det at vi har en konstant akselerasjon
der er den vannrette retningen og er den loddrette retningen.
Oppgave 2a)
Finn posisjonen til gjenstanden ved et vilkårlig tidspunkt med initialbetingelsene
Det betyr at den starter på bakken og skytes opp i lufta med startfarten
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 2a
Svar
Akselerasjonen er den deriverte av farten, og farten er den deriverte av posisjonen. Vi integrerer derfor to ganger og finner konstantene med initialbetingelsene.
1. Tegn en skisse
Vi tegner en skisse først. Gjenstanden starter i \( (2, 0) \) med startfarten \( {\vec{v}(0) = (1, 5)}\text{,} \) og akselerasjonen peker rett ned:
2. Integrer akselerasjonen
Sammenhengen mellom posisjon, fart og akselerasjon forteller oss at:
\[ \vec{v}(t) = \vec{r}\,'(t), \qquad \vec{a}(t) = \vec{v}\,'(t) \]Hvis du er usikker på dette, kan du se videoen Regn ut farten med initialbetingelsene.
Vi integrerer \( \vec{a}(t) \) koordinat for koordinat, hver med sin konstant. Førstekoordinatene er blå og andrekoordinatene røde:
\[ \begin{aligned} \vec{v}(t) &= \left( \textcolor{blue}{\int 0\,dt}, \textcolor{red}{\int (-1)\,dt} \right) \\ &= (\textcolor{blue}{C_1}, \textcolor{red}{-t + C_2}) \end{aligned} \]
Vi setter inn \( {t = 0} \) og bruker \( {\vec{v}(0) = (1, 5)}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \vec{v}(0) &= (\textcolor{blue}{C_1}, \textcolor{red}{C_2}) = (\textcolor{blue}{1}, \textcolor{red}{5}) \\ \vec{v}(t) &= (\textcolor{blue}{1}, \textcolor{red}{5 - t}) \end{aligned} \]
3. Integrer farten
Vi integrerer farten på samme måte, som i videoen Regn ut posisjonen med initialbetingelsene:
\[ \begin{aligned} \vec{r}(t) &= \left( \textcolor{blue}{\int 1\,dt}, \textcolor{red}{\int (5 - t)\,dt} \right) \\ &= \left( \textcolor{blue}{t + C_3}, \textcolor{red}{5t - \dfrac{1}{2}t^2 + C_4} \right) \end{aligned} \]
Vi setter inn \( {t = 0} \) og bruker \( {\vec{r}(0) = (2, 0)}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \vec{r}(0) &= (\textcolor{blue}{C_3}, \textcolor{red}{C_4}) = (\textcolor{blue}{2}, \textcolor{red}{0}) \\ \vec{r}(t) &= \left( \textcolor{blue}{t + 2}, \textcolor{red}{5t - \dfrac{1}{2}t^2} \right) \end{aligned} \]
Oppgave 2b)
Finn tidspunktet da gjenstanden faller ned på bakken igjen.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 2b
Svar
Vi bruker posisjonen fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Bakken er \( {y = 0}\text{.} \) Vi setter derfor andrekoordinaten til \( \vec{r}(t) \) lik \( 0 \) og løser for \( t\text{.} \)
1. Sett høyden lik null
I a) fant vi:
\[ \vec{r}(t) = \left( t + 2,\ \textcolor{red}{5t - \dfrac{1}{2}t^2} \right) \]
Høyden over bakken er andrekoordinaten, i rødt. Gjenstanden er på bakken når den er \( 0\text{:} \)
\[ \textcolor{red}{5t - \dfrac{1}{2}t^2} = 0 \]
2. Løs likningen
Begge leddene har \( t\text{,} \) så vi faktoriserer ut \( \textcolor{darkorange}{t}\text{,} \) som i videoen Oppgave 4 - Del 1 - 2P Eksamen Høst 2023:
\[ \textcolor{darkorange}{t}\left( 5 - \dfrac{1}{2}t \right) = 0 \]
Et produkt er \( 0 \) bare når en av faktorene er \( 0\text{.} \) Faktoren \( \textcolor{darkorange}{t} \) gir \( {t = 0}\text{,} \) som er starten. Den andre faktoren gir:
\[ \begin{aligned} 5 - \dfrac{1}{2}t &= 0 \\ t &= 10 \end{aligned} \]
Oppgave 3
- Flere oppgaver om konservative vektorfelt,
- Flere oppgaver om linjeintegraler,
- Flere oppgaver om parameterframstilling
Betrakt de to kurvene:
• er delen av linjen fra til
• er delen av kurven fra til
Betrakt dessuten vektorfeltet
Oppgave 3a)
Regn ut linjeintegralet langs
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3a
Svar
\( C_1 \) er et linjestykke. Vi parametriserer det og setter inn i formelen for linjeintegralet, så vi får et vanlig integral i \( t\text{.} \)
1. Tegn en skisse
Vi tegner en skisse først. \( C_1 \) går rett fra \( (0, 0) \) til \( (1, 1)\text{,} \) og \( C_2 \) går tilbake under linjen:
2. Parametriser kurven
Langs \( C_1 \) er \( {y = x}\text{,} \) så vi kan bruke \( {x = t} \) og \( {y = t}\text{:} \)
\[ \vec{r}(t) = (t, t), \quad 0 \le t \le 1 \]
3. Sett opp linjeintegralet
Formelen for linjeintegralet forteller oss at:
\[ \int_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = \int_a^b \textcolor{blue}{\vec{F}(\vec{r}(t))} \cdot \textcolor{red}{\vec{r}\,'(t)}\,dt \]Hvis du er usikker på denne, kan du se videoen Linjeintegral i vektorfelt & Arbeid.
Her er:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\vec{F}(\vec{r}(t))} &= \textcolor{blue}{(2t + t,\ t + 3t^2)} \\ &= \textcolor{blue}{(3t,\ t + 3t^2)} \\ \textcolor{red}{\vec{r}\,'(t)} &= \textcolor{red}{(1, 1)} \end{aligned} \]
4. Regn ut integralet
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} &\int_{C_1} \vec{F} \cdot d\vec{r} \\ &= \int_0^1 \textcolor{blue}{(3t,\ t + 3t^2)} \cdot \textcolor{red}{(1, 1)}\,dt \\ &= \int_0^1 (3t + t + 3t^2)\,dt \\ &= \Big[ 2t^2 + t^3 \Big]_0^1 = 2 + 1 = 3 \end{aligned} \]
Oppgave 3b)
Regn ut linjeintegralet langs (Hint: betrakt kurven og sjekk om er konservativt).
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3b
Svar
er konservativt, så integralet langs er det motsatte av integralet langs
Vi bruker svaret fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Vi sjekker først om \( \vec{F} \) er konservativt. I så fall er linjeintegralet rundt den lukkede kurven \( {C = C_1 \cup C_2} \) lik \( 0\text{.} \)
1. Tegn en skisse
Vi tegner en skisse først. Sammen danner \( C_1 \) og \( C_2 \) den lukkede kurven \( C\text{,} \) som starter og slutter i origo:
2. Sjekk om feltet er konservativt
Et vektorfelt som er definert i hele planet, er konservativt når curlen er null, som i videoen Hva er et konservativt vektorfelt:
\[ \nabla \times \vec{F} = \vec{0} \]
For \( {\vec{F} = (\textcolor{blue}{P}, \textcolor{red}{Q})} \) skriver vi \( 0 \) som tredje koordinat, som i videoen Finn ut om vektorfeltet er konservativt. Da blir curlen:
\[ \nabla \times \vec{F} = \left( 0, 0, \dfrac{\partial \textcolor{red}{Q}}{\partial x} - \dfrac{\partial \textcolor{blue}{P}}{\partial y} \right) \]
Her er:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{P} &= \textcolor{blue}{2x + y} & \dfrac{\partial \textcolor{blue}{P}}{\partial y} &= 1 \\ \textcolor{red}{Q} &= \textcolor{red}{x + 3y^2} & \dfrac{\partial \textcolor{red}{Q}}{\partial x} &= 1 \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \nabla \times \vec{F} = (0, 0, 1 - 1) = \vec{0} \]Curlen er null, og \( \vec{F} \) er definert i hele planet, så \( \vec{F} \) er konservativt.
3. Bruk den lukkede kurven
I et konservativt felt er linjeintegralet rundt en lukket kurve lik \( 0\text{,} \) som i videoen Hva er et konservativt vektorfelt:
\[ \oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = 0 \]
I a) fant vi at integralet langs \( C_1 \) er \( \textcolor{green}{3}\text{.} \) Det gir oss:
\[ \begin{aligned} \oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r} &= \textcolor{green}{\int_{C_1} \vec{F} \cdot d\vec{r}} + \int_{C_2} \vec{F} \cdot d\vec{r} \\ 0 &= \textcolor{green}{3} + \int_{C_2} \vec{F} \cdot d\vec{r} \end{aligned} \]
Løser vi for integralet langs \( C_2\text{,} \) får vi:
\[ \int_{C_2} \vec{F} \cdot d\vec{r} = -3 \]
Kontroll: \( {\varphi = x^2 + xy + y^3} \) har \( {\nabla \varphi = \vec{F}}\text{,} \) og \( C_2 \) går fra \( (1, 1) \) til \( (0, 0)\text{,} \) så integralet er \( {\varphi(0, 0) - \varphi(1, 1) = -3}\text{.} \)