Hopp til hovedinnholdet

Universitetseksamen etter tema

Øv på ett tema om gangen med oppgavene fra universitetseksamenene vi har lagt ut, foreløpig NTNU Matematikk 1, NTNU Matematikk 3, OsloMet Matte 2000 og OsloMet Matte 3000. Velg område og tema, så henter vi oppgavene fra alle settene. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.

Område

Emne

parameterframstilling

Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.

6 oppgaver i OsloMet Matte 3000 om parameterframstilling

Oppgavene

DAVE3700 ordinær eksamen 2024

Oppgave 1

La C C være kurven parametrisert ved
r⃗(t)=(acos⁡t,bsin⁡t),0≤t≤2π \vec{r}(t) = (a\cos t, b\sin t), \quad 0 \le t \le 2\pi
der a a og b b er positive reelle tall.

Oppgave 1a)

Hva slags kurve er C? C\text{?} Er den en lukket kurve?
Vis løsning på oppgave 1a
Svar
C C er en lukket kurve, ellipsen:
x2a2+y2b2=1‾‾ \underline{\underline{\dfrac{x^2}{a^2} + \dfrac{y^2}{b^2} = 1}}
Koordinatene inneholder \( \cos t \) og \( \sin t\text{.} \) Vi bruker derfor at \( {\cos^2 t + \sin^2 t = 1} \) for å finne en likning mellom \( x \) og \( y\text{.} \)
1. Tegn kurven Vi setter inn fire verdier av \( t \) og får fire punkter: \[ \begin{aligned} \vec{r}(0) &= (a, 0) \\ \vec{r}\left(\dfrac{\pi}{2}\right) &= (0, b) \\ \vec{r}(\pi) &= (-a, 0) \\ \vec{r}\left(\dfrac{3\pi}{2}\right) &= (0, -b) \end{aligned} \]
Når \( t \) går fra \( 0 \) til \( 2\pi\text{,} \) går kurven én gang rundt mot klokka, som sirkelen i videoen Sirkel:
2. Finn likningen Koordinatene er \( {x = a\textcolor{blue}{\cos t}} \) og \( {y = b\textcolor{red}{\sin t}}\text{.} \) Vi løser for \( \textcolor{blue}{\cos t} \) og \( \textcolor{red}{\sin t}\text{:} \) \[ \textcolor{blue}{\cos t} = \dfrac{x}{a}, \quad \textcolor{red}{\sin t} = \dfrac{y}{b} \]
Som i videoen Hvor kommer r fra? forteller enhetssirkelen oss at: \[ \textcolor{blue}{\cos^2 t} + \textcolor{red}{\sin^2 t} = 1 \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\left(\dfrac{x}{a}\right)^2} + \textcolor{red}{\left(\dfrac{y}{b}\right)^2} &= 1 \\ \dfrac{x^2}{a^2} + \dfrac{y^2}{b^2} &= 1 \end{aligned} \]
Dette er en ellipse med sentrum i origo og halvakser \( a \) og \( b\text{.} \) Når \( {a = b}\text{,} \) er den en sirkel med radius \( a\text{.} \)
3. Avgjør om kurven er lukket Kurven slutter i det samme punktet som den starter i: \[ \begin{aligned} \vec{r}(2\pi) &= (a\cos 2\pi, b\sin 2\pi) \\ &= (a, 0) = \vec{r}(0) \end{aligned} \]
Derfor er \( C \) en lukket kurve.

Oppgave 1b)

Regn ut enhetstangentvektoren T⃗(t). \vec{T}(t)\text{.}
Vis løsning på oppgave 1b
Svar
T⃗(t)=(−asin⁡t,bcos⁡t)a2sin⁡2t+b2cos⁡2t‾‾ \underline{\underline{\vec{T}(t) = \dfrac{(-a\sin t, b\cos t)}{\sqrt{a^2\sin^2 t + b^2\cos^2 t}}}}
Enhetstangentvektoren er den deriverte av \( \vec{r}(t) \) delt på lengden sin. Vi deriverer derfor koordinat for koordinat og finner lengden.
1. Deriver parametriseringen Som i videoen Regn ut linjeintegralet ved å bruke definisjonen forteller definisjonen av enhetstangentvektoren oss at: \[ \vec{T}(t) = \dfrac{\vec{r}\,'(t)}{|\vec{r}\,'(t)|} \]
Vi deriverer hver koordinat for seg, som i videoen Posisjon, fart & akselerasjon: \[ \vec{r}\,'(t) = (\textcolor{blue}{-a\sin t}, \textcolor{red}{b\cos t}) \]
2. Finn lengden Som i videoen Lengden til en Vektor gir Pytagoras lengden til en vektor: \[ |(\textcolor{blue}{v_1}, \textcolor{red}{v_2})| = \sqrt{\textcolor{blue}{v_1}^2 + \textcolor{red}{v_2}^2} \]
Plugger vi inn koordinatene til \( \vec{r}\,'(t)\text{,} \) får vi: \[ \begin{aligned} |\vec{r}\,'(t)| &= \sqrt{(\textcolor{blue}{-a\sin t})^2 + (\textcolor{red}{b\cos t})^2} \\ &= \sqrt{a^2\sin^2 t + b^2\cos^2 t} > 0 \end{aligned} \]
Lengden er aldri \( 0\text{,} \) siden \( \sin t \) og \( \cos t \) aldri er \( 0 \) samtidig.
3. Del på lengden Plugger vi dette inn i definisjonen, får vi: \[ \vec{T}(t) = \dfrac{(\textcolor{blue}{-a\sin t}, \textcolor{red}{b\cos t})}{\sqrt{a^2\sin^2 t + b^2\cos^2 t}} \]

Oppgave 1c)

Krumningen til C, C\text{,} parametrisert ved r⃗(t), \vec{r}(t)\text{,} er gitt ved
κ(t)=ab(a2(sin⁡t)2+b2(cos⁡t)2)3/2 \kappa(t) = \dfrac{ab}{(a^2(\sin t)^2 + b^2(\cos t)^2)^{3/2}}
(Du trenger ikke vise denne formelen). Drøft for hvilke verdier av a a og b b krumningen er konstant. Hva er krumningen i dette tilfellet?
Vis løsning på oppgave 1c
Svar
Krumningen er konstant bare når a=b: {a = b}\text{:}
a=b,κ=1a‾‾ \underline{\underline{a = b, \quad \kappa = \dfrac{1}{a}}}
Telleren \( ab \) er konstant. Krumningen er derfor konstant nøyaktig når uttrykket i nevneren ikke avhenger av \( t\text{.} \)
1. Skriv om nevneren Fra enhetssirkelen vet vi at \( {\cos^2 t + \sin^2 t = 1}\text{,} \) som i videoen Hvor kommer r fra?. Det gir: \[ \textcolor{red}{\cos^2 t} = \textcolor{red}{1 - \sin^2 t} \]
Plugger vi dette inn i parentesen i nevneren, får vi: \[ \begin{aligned} &a^2\sin^2 t + b^2\,\textcolor{red}{\cos^2 t} \\ &= a^2\sin^2 t + b^2(\textcolor{red}{1 - \sin^2 t}) \\ &= b^2 + (\textcolor{blue}{a^2 - b^2})\sin^2 t \end{aligned} \]
2. Finn når krumningen er konstant \( \sin^2 t \) tar alle verdier mellom \( 0 \) og \( 1\text{.} \) Uttrykket er derfor konstant nøyaktig når faktoren foran er null: \[ \textcolor{blue}{a^2 - b^2} = 0 \]
Siden \( a \) og \( b \) er positive, betyr det at: \[ a = b \]
Da er \( C \) en sirkel med radius \( a\text{.} \)
3. Regn ut krumningen Med \( {b = a} \) er uttrykket i parentesen bare \( a^2\text{.} \) Plugger vi dette inn i formelen, får vi: \[ \begin{aligned} \kappa(t) &= \dfrac{a \cdot a}{(a^2)^{3/2}} \\ &= \dfrac{a^2}{a^3} = \dfrac{1}{a} \end{aligned} \]
Krumningen til en sirkel er altså én delt på radien.

DAVE3700 konteeksamen 2024

Oppgave 2

Se på kurven C C parametrisert ved
r⃗(t)=(t,et),0≤t≤1 \vec{r}(t) = (t, e^t), \quad 0 \le t \le 1

Oppgave 2a)

Bestem en enhetstangentvektor T⃗(t) \vec{T}(t) til kurven C. C\text{.}
Vis løsning på oppgave 2a
Svar
T⃗(t)=11+e2t (1, et)‾‾ \underline{\underline{\vec{T}(t) = \dfrac{1}{\sqrt{1 + e^{2t}}}\,(1,\ e^t)}}
Den deriverte \( \vec{r}\,'(t) \) er en tangentvektor. Vi deler den på lengden sin, så den får lengde \( 1\text{.} \)
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. Kurven er grafen til \( {y = e^x} \) fra \( (0, 1) \) til \( (1, e)\text{:} \)
2. Finn en tangentvektor Vi deriverer hver koordinat for seg og får en tangentvektor, som i videoen Regn ut linjeintegralet ved å bruke definisjonen: \[ \vec{r}\,'(t) = (\textcolor{blue}{1},\ \textcolor{red}{e^t}) \]
3. Del på lengden En enhetsvektor får vi ved å dele vektoren på lengden sin, som i den samme videoen Regn ut linjeintegralet ved å bruke definisjonen: \[ \vec{T}(t) = \dfrac{\vec{r}\,'(t)}{\textcolor{green}{|\vec{r}\,'(t)|}} \]
Lengden finner vi med Pytagoras, som i videoen Lengden til en Vektor: \[ \textcolor{green}{|\vec{r}\,'(t)|} = \sqrt{\textcolor{blue}{1}^2 + (\textcolor{red}{e^t})^2} = \textcolor{green}{\sqrt{1 + e^{2t}}} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \vec{T}(t) = \dfrac{1}{\textcolor{green}{\sqrt{1 + e^{2t}}}}\,(\textcolor{blue}{1},\ \textcolor{red}{e^t}) \]

Oppgave 2b)

Bestem en enhetsnormalvektor n⃗(t) \vec{n}(t) til kurven C. C\text{.}
Vis løsning på oppgave 2b
Svar
Én enhetsnormalvektor er:
n⃗(t)=11+e2t (−et, 1)‾‾ \underline{\underline{\vec{n}(t) = \dfrac{1}{\sqrt{1 + e^{2t}}}\,(-e^t,\ 1)}}
Vi bruker tangentvektoren fra a).
En normalvektor står vinkelrett på tangentvektoren. I planet får vi en slik vektor ved å bytte plass på koordinatene og skifte fortegn på den ene.
1. Finn en normalvektor I a) fant vi tangentvektoren: \[ \vec{r}\,'(t) = (\textcolor{blue}{1},\ \textcolor{red}{e^t}) \]
Som i videoen Regn ut linjeintegralet ved å bruke definisjonen bytter vi plass på koordinatene og skifter fortegn på den første: \[ (\textcolor{blue}{a},\ \textcolor{red}{b}) \;\Rightarrow\; (-\textcolor{red}{b},\ \textcolor{blue}{a}) \]
Her er \( {\textcolor{blue}{a} = \textcolor{blue}{1}} \) og \( {\textcolor{red}{b} = \textcolor{red}{e^t}}\text{,} \) så vi får: \[ (-\textcolor{red}{e^t},\ \textcolor{blue}{1}) \]
Skalarproduktet med tangentvektoren er \( 0\text{,} \) så de står vinkelrett på hverandre: \[ (\textcolor{blue}{1},\ \textcolor{red}{e^t}) \cdot (-\textcolor{red}{e^t},\ \textcolor{blue}{1}) = -e^t + e^t = 0 \]
2. Del på lengden Den nye vektoren har samme lengde som tangentvektoren: \[ \textcolor{green}{|(-e^t,\ 1)|} = \sqrt{e^{2t} + 1} = \textcolor{green}{\sqrt{1 + e^{2t}}} \]
Vi deler på lengden, som i a): \[ \vec{n}(t) = \dfrac{1}{\textcolor{green}{\sqrt{1 + e^{2t}}}}\,(-\textcolor{red}{e^t},\ \textcolor{blue}{1}) \]Vektoren \( {-\vec{n}(t)} \) peker motsatt vei og er også en enhetsnormalvektor.

Oppgave 2c)

Skriv opp integralet som regner ut lengden av C C ved hjelp av parametriseringen r⃗(t). \vec{r}(t)\text{.} Regn ut en tilnærmet verdi for integralet ved å bruke tilnærmingen
1+u≈1+u2 \sqrt{1 + u} \approx 1 + \dfrac{u}{2}
Vis løsning på oppgave 2c
Svar
Lengden L L av C, C\text{,} og verdien med tilnærmingen, avrundet til to desimaler:
L=∫011+e2t dt‾‾ \underline{\underline{L = \int_0^1 \sqrt{1 + e^{2t}}\,dt}}
L≈e2+34≈2,60‾‾ \underline{\underline{L \approx \dfrac{e^2 + 3}{4} \approx 2{,}60}}
Lengden er integralet av farten \( |\vec{r}\,'(t)|\text{.} \) Oppgaven ber om en tilnærmet verdi, så vi bruker tilnærmingen med \( {u = e^{2t}}\text{.} \)
1. Skriv opp integralet Buelengden til en parametrisert kurve er: \[ L = \int_a^b \sqrt{\left(\textcolor{blue}{\dfrac{dx}{dt}}\right)^2 + \left(\textcolor{red}{\dfrac{dy}{dt}}\right)^2}\,dt \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Regn ut buelengden.
Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\dfrac{dx}{dt}} &= \textcolor{blue}{1} & \textcolor{red}{\dfrac{dy}{dt}} &= \textcolor{red}{e^t} \\ a &= 0 & b &= 1 \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} L &= \int_0^1 \sqrt{\textcolor{blue}{1}^2 + (\textcolor{red}{e^t})^2}\,dt \\ &= \int_0^1 \sqrt{1 + e^{2t}}\,dt \end{aligned} \]
2. Bruk tilnærmingen Vi setter \( {\textcolor{green}{u} = \textcolor{green}{e^{2t}}} \) inn i tilnærmingen: \[ \sqrt{1 + \textcolor{green}{e^{2t}}} \approx 1 + \dfrac{\textcolor{green}{e^{2t}}}{2} \]
En eksponentialfunksjon integrerer vi slik, som i videoen Basic integrasjonsregler/​formler: \[ \int e^{nt}\,dt = \dfrac{1}{n}e^{nt} + C \]
Med \( {n = 2} \) får vi: \[ \begin{aligned} L &\approx \int_0^1 \left(1 + \dfrac{e^{2t}}{2}\right) dt \\ &= \left[t + \dfrac{e^{2t}}{4}\right]_0^1 \\ &= 1 + \dfrac{e^2}{4} - \dfrac{1}{4} \\ &= \dfrac{e^2 + 3}{4} \approx 2{,}60 \end{aligned} \]
Merk – Tilnærmingen er grov her: Tilnærmingen er god når \( u \) er nær \( 0\text{.} \) Her går \( {u = e^{2t}} \) fra \( 1 \) til \( e^2\text{,} \) så den gir for mye: den virkelige lengden er omtrent \( 2{,}00\text{.} \)

DAVE3700 konteeksamen 2024

Oppgave 3

Se på det todimensjonale vektorfeltet F⃗ \vec{F} gitt ved
F⃗(x,y)=(−y,x+y) \vec{F}(x, y) = (-y, x + y)

Oppgave 3a)

Regn ut linjeintegralet ∫CF⃗⋅dr⃗, {\int_C \vec{F} \cdot d\vec{r}}\text{,} der C C er det (orienterte) linjestykket fra punktet A=(1,0) {A = (1, 0)} til punktet B=(2,2). {B = (2, 2)}\text{.}
Vis løsning på oppgave 3a
Svar
∫CF⃗⋅dr⃗=4‾‾ \underline{\underline{\int_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = 4}}
Vi parametriserer linjestykket fra \( A \) til \( B \) og setter inn i formelen for linjeintegralet.
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først:
2. Parametriser linjestykket Vi starter i \( A \) og går langs vektoren fra \( A \) til \( B\text{:} \) \[ \overrightarrow{AB} = (2 - 1,\ 2 - 0) = (1,\ 2) \]
Det gir parametriseringen: \[ \begin{aligned} \vec{r}(t) &= A + t \cdot \overrightarrow{AB} \\ &= (1 + t,\ 2t), \quad 0 \le t \le 1 \end{aligned} \]Vi sjekker endepunktene som i videoen Oppgave 4A - Del 2 - R1 Eksamen Høst 2025: \( {t = 0} \) gir \( A\text{,} \) og \( {t = 1} \) gir \( B\text{.} \)
3. Skriv opp formelen Linjeintegralet av et vektorfelt er: \[ \int_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = \int_a^b \vec{F}(\vec{r}(t)) \cdot \vec{r}\,'(t)\,dt \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Linjeintegral i vektorfelt & Arbeid.
Her er \( {x = 1 + t} \) og \( {y = 2t}\text{,} \) så: \[ \begin{aligned} \vec{F}(\vec{r}(t)) &= (\textcolor{blue}{-2t},\ \textcolor{red}{1 + t + 2t}) \\ &= (\textcolor{blue}{-2t},\ \textcolor{red}{1 + 3t}) \\ \vec{r}\,'(t) &= (\textcolor{blue}{1},\ \textcolor{red}{2}) \end{aligned} \]
4. Regn ut integralet Skalarproduktet får vi ved å gange koordinatene parvis og legge sammen: \[ \begin{aligned} (\textcolor{blue}{-2t}, \textcolor{red}{1 + 3t}) \cdot (\textcolor{blue}{1}, \textcolor{red}{2}) &= \textcolor{blue}{-2t} + \textcolor{red}{2 + 6t} \\ &= 2 + 4t \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn i formelen, får vi: \[ \int_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = \int_0^1 (2 + 4t)\,dt \]
Potensregelen forteller oss at: \[ \int t^n\,dt = \dfrac{t^{n+1}}{n+1} + C, \quad n \neq -1 \]Hvis du er usikker på regelen, kan du se videoen Basic integrasjonsregler/​formler.
Vi integrerer ledd for ledd: \[ \int_0^1 (2 + 4t)\,dt = \Big[2t + 2t^2\Big]_0^1 = 4 \]

Oppgave 3b)

Regn ut linjeintegralet ∮CF⃗⋅dr⃗, {\oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r}}\text{,} der C C er sirkelen x2+y2=4 {x^2 + y^2 = 4} med positiv orientering.
Vis løsning på oppgave 3b
Svar
∮CF⃗⋅dr⃗=8π‾‾ \underline{\underline{\oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = 8\pi}}
Kurven er lukket og går mot klokka. Da kan vi bruke Greens setning og regne ut et dobbeltintegral over sirkelskiva i stedet.
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. Positiv orientering betyr mot klokka, og \( D \) er sirkelskiva innenfor:
2. Skriv opp Greens setning Når \( {\vec{F} = (\textcolor{blue}{P},\ \textcolor{red}{Q})} \) og \( C \) går mot klokka rundt \( D\text{,} \) forteller Greens setning oss at: \[ \oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = \iint_D \left(\dfrac{\partial \textcolor{red}{Q}}{\partial x} - \dfrac{\partial \textcolor{blue}{P}}{\partial y}\right) dA \]Hvis du er usikker på Greens setning, kan du se videoen Greens setning.
Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{P} &= \textcolor{blue}{-y} & \dfrac{\partial \textcolor{blue}{P}}{\partial y} &= \textcolor{blue}{-1} \\ \textcolor{red}{Q} &= \textcolor{red}{x + y} & \dfrac{\partial \textcolor{red}{Q}}{\partial x} &= \textcolor{red}{1} \end{aligned} \]
3. Regn ut dobbeltintegralet Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} \oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r} &= \iint_D \big(\textcolor{red}{1} - (\textcolor{blue}{-1})\big)\,dA \\ &= 2 \iint_D dA \end{aligned} \]
Integralet \( \iint_D dA \) er arealet av sirkelskiva, og radiusen er \( 2\text{.} \) Arealet av en sirkel er \( \pi r^2\text{,} \) som i videoen Dobbelt integral: \[ \iint_D dA = \pi \cdot 2^2 = 4\pi \]
Det gir oss: \[ \oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = 2 \cdot 4\pi = 8\pi \]

DAVE3700 ordinær eksamen 2023

Oppgave 5

Betrakt vektorfeltene
F⃗(x,y,z)=(0,x,z2)G⃗(x,y,z)=(0,0,1) \begin{aligned} \vec{F}(x, y, z) &= (0, x, z^2) \\ \vec{G}(x, y, z) &= (0, 0, 1) \end{aligned}

Oppgave 5a)

La C C være sirkelen x2+y2=1 {x^2 + y^2 = 1} med positiv orientering (mot klokken). Regn ut linjeintegralet av F⃗ \vec{F} langs C, C\text{,} altså
W=∮CF⃗⋅dr⃗ W = \oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r}
Vis løsning på oppgave 5a
Svar
W=π‾‾ \underline{\underline{W = \pi}}
Vi parametriserer sirkelen mot klokken og bruker formelen for linjeintegralet. Sirkelen ligger i \( {xy\text{-planet,}} \) der \( {z = 0}\text{.} \)
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. \( C \) er enhetssirkelen i \( {xy\text{-planet,}} \) og et punkt på den har vinkelen \( t \) fra \( {x\text{-aksen:}} \)
2. Parametriser sirkelen Punktet er \( (\cos t, \sin t)\text{,} \) og sirkelen ligger i planet \( {z = 0}\text{.} \) Mot klokken går \( t \) fra \( 0 \) til \( 2\pi\text{.} \) Det gir parameterframstillingen, som i videoen Sirkel - Parametrisering - Eksempel oppgave 2: \[ \vec{r}(t) = (\cos t, \sin t, 0), \quad 0 \le t \le 2\pi \]
3. Skriv opp linjeintegralet Formelen for linjeintegralet forteller oss at: \[ \oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = \int_a^b \vec{F}\big(\vec{r}(t)\big) \cdot \vec{r}\,'(t)\,dt \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Linjeintegral i vektorfelt & Arbeid - Teori m eksempel.
Her er, med de første komponentene i blått, de andre i rødt og de tredje i grønt: \[ \begin{aligned} \vec{F}\big(\vec{r}(t)\big) &= (\textcolor{blue}{0},\ \textcolor{red}{\cos t},\ \textcolor{green}{0^2}) \\ \vec{r}\,'(t) &= (\textcolor{blue}{-\sin t},\ \textcolor{red}{\cos t},\ \textcolor{green}{0}) \end{aligned} \]
Prikkproduktet er: \[ \begin{aligned} \vec{F} \cdot \vec{r}\,' &= \textcolor{blue}{0 \cdot (-\sin t)} + \textcolor{red}{\cos t \cdot \cos t} \\ &\quad + \textcolor{green}{0 \cdot 0} \\ &= \cos^2 t \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ W = \int_0^{2\pi} \cos^2 t\,dt \]
4. Regn ut integralet Integralet av \( \cos^2 t \) er det samme som i vinket i oppgave 2a. Det kommer fra identiteten \( {\cos^2 t = \dfrac{1 + \cos(2t)}{2}}\text{,} \) som i videoen Eksempel - Linjeintegral i vektorfelt & Arbeid: \[ \int \cos^2 t\,dt = \dfrac{t}{2} + \dfrac{1}{4}\sin(2t) + c \]
Det gir oss: \[ \begin{aligned} W &= \left[\dfrac{t}{2} + \dfrac{1}{4}\sin(2t)\right]_0^{2\pi} \\ &= \left(\pi + \dfrac{1}{4}\sin(4\pi)\right) - (0 + 0) \\ &= \pi \end{aligned} \]

Oppgave 5b)

La D D være sirkelskiven i xy-planet {xy\text{-planet}} gitt ved x2+y2≤1. {x^2 + y^2 \le 1}\text{.} Bestem først enhetsnormalvektoren n⃗ \vec{n} til D D som peker i positiv z-retning. {z\text{-retning.}} Bruk så denne normalvektoren til å regne ut fluksen av G⃗ \vec{G} gjennom D, D\text{,} altså
Φ=∬DG⃗⋅n⃗ dS \Phi = \iint_D \vec{G} \cdot \vec{n}\,dS
Vis løsning på oppgave 5b
Svar
Enhetsnormalvektoren og fluksen er:
n⃗=(0, 0, 1)‾‾ \underline{\underline{\vec{n} = (0,\ 0,\ 1)}}
Φ=π‾‾ \underline{\underline{\Phi = \pi}}
\( D \) ligger flatt i \( {xy\text{-planet,}} \) så normalvektoren peker rett opp, og \( dS \) er bare \( dA\text{.} \) Fluksen blir da et arealintegral.
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. \( D \) er sirkelskiven med radius \( 1 \) i planet \( {z = 0}\text{,} \) og normalvektoren står vinkelrett på den:
2. Finn enhetsnormalvektoren En vektor som står vinkelrett på \( {xy\text{-planet}} \) og peker i positiv \( {z\text{-retning,}} \) har bare en \( {z\text{-komponent,}} \) som i videoen Fluks gjennom ÅPEN FLATE - Del 3. Med lengde \( 1 \) er den: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{\vec{n}} &= \textcolor{red}{(0, 0, 1)} \\ |\vec{n}| &= \sqrt{0^2 + 0^2 + 1^2} = 1 \end{aligned} \]
3. Regn ut fluksen Fluksen er flateintegralet i oppgaven: \[ \Phi = \iint_D \textcolor{blue}{\vec{G}} \cdot \textcolor{red}{\vec{n}}\,dS \]
Her er prikkproduktet: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\vec{G}} \cdot \textcolor{red}{\vec{n}} &= \textcolor{blue}{(0, 0, 1)} \cdot \textcolor{red}{(0, 0, 1)} \\ &= 0 + 0 + 1 = 1 \end{aligned} \]\( D \) ligger flatt i \( {xy\text{-planet,}} \) så et lite flatestykke er et lite arealstykke, \( {dS = dA}\text{.} \)
Plugger vi dette inn, står vi igjen med arealet av \( D\text{,} \) en sirkelskive med radius \( 1\text{,} \) som i videoen Fluks gjennom ÅPEN FLATE - Del 3: \[ \Phi = \iint_D 1\,dA = \pi \cdot 1^2 = \pi \]

Oppgave 5c)

Kan du forklare hvorfor vi har likheten W=Φ? {W = \Phi}\text{?} (Vink: se på ∇×F⃗ \nabla \times \vec{F} ).
Vis løsning på oppgave 5c
Svar
Curlen til F⃗ \vec{F} er G⃗, \vec{G}\text{,} og Stokes' teorem gir:
∇×F⃗=G⃗‾‾ \underline{\underline{\nabla \times \vec{F} = \vec{G}}}
W=∬D(∇×F⃗)⋅n⃗ dS=Φ‾‾ \underline{\underline{W = \iint_D (\nabla \times \vec{F}) \cdot \vec{n}\,dS = \Phi}}
Vi bruker \( W \) fra a) og \( \Phi \) og \( \vec{n} \) fra b).
\( C \) er randen til \( D\text{.} \) Stokes' teorem gjør linjeintegralet rundt \( C \) om til fluksen av curlen gjennom \( D\text{,} \) og vi viser at curlen er \( \vec{G}\text{.} \)
1. Regn ut curlen Curlen er determinanten der radene er enhetsvektorene, \( \nabla \) og komponentene til \( \vec{F}\text{,} \) som i videoen Finn et generelt uttrykk for curlen til vektorfeltet - Eksempel 2: \[ \nabla \times \vec{F} = \begin{vmatrix} \vec{i} & \vec{j} & \vec{k} \\ \dfrac{\partial}{\partial x} & \dfrac{\partial}{\partial y} & \dfrac{\partial}{\partial z} \\ 0 & x & z^2 \end{vmatrix} \]
Utvikler vi langs første rad, får vi en komponent om gangen: \[ \begin{aligned} \vec{i}\text{:} \quad & \dfrac{\partial (z^2)}{\partial y} - \dfrac{\partial x}{\partial z} = \textcolor{blue}{0} \\ \vec{j}\text{:} \quad & -\left(\dfrac{\partial (z^2)}{\partial x} - \dfrac{\partial 0}{\partial z}\right) = \textcolor{red}{0} \\ \vec{k}\text{:} \quad & \dfrac{\partial x}{\partial x} - \dfrac{\partial 0}{\partial y} = \textcolor{green}{1} \end{aligned} \]
Slår vi dette sammen, får vi: \[ \nabla \times \vec{F} = (\textcolor{blue}{0},\ \textcolor{red}{0},\ \textcolor{green}{1}) = \vec{G} \]
2. Bruk Stokes' teorem Stokes' teorem forteller oss at når \( C \) er randen til flaten \( D \) og går mot klokken sett fra spissen av \( \vec{n}\text{,} \) er: \[ \oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = \iint_D (\nabla \times \vec{F}) \cdot \vec{n}\,dS \]
Her er \( C \) randen til \( D\text{,} \) \( {\vec{n} = (0, 0, 1)} \) peker opp, og \( C \) går mot klokken sett ovenfra:
Siden \( D \) ligger i \( {xy\text{-planet,}} \) er dette det samme som Greens setning, som i videoen Greens setning - Intro.
Plugger vi inn \( {\nabla \times \vec{F} = \vec{G}}\text{,} \) får vi: \[ W = \oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = \iint_D \vec{G} \cdot \vec{n}\,dS = \Phi \]Det stemmer med a) og b), der begge ble \( \pi\text{.} \)

DAVE3700 konteeksamen 2023

Oppgave 2

Betrakt bevegelsen til en gjenstand som har en viss startfart og faller under tyngdekraften. Her betyr det at vi har en konstant akselerasjon
a⃗(t)=(0,−1) \vec{a}(t) = (0, -1)
der x x er den vannrette retningen og y y er den loddrette retningen.

Oppgave 2a)

Finn posisjonen r⃗(t) \vec{r}(t) til gjenstanden ved et vilkårlig tidspunkt t t med initialbetingelsene
v⃗(0)=(1,5),r⃗(0)=(2,0) \vec{v}(0) = (1, 5), \quad \vec{r}(0) = (2, 0)
Det betyr at den starter på bakken y=0 {y = 0} og skytes opp i lufta med startfarten v⃗(0). \vec{v}(0)\text{.}
Vis løsning på oppgave 2a
Svar
r⃗(t)=(t+2, 5t−12t2)‾‾ \underline{\underline{\vec{r}(t) = \left( t + 2,\ 5t - \dfrac{1}{2}t^2 \right)}}
Akselerasjonen er den deriverte av farten, og farten er den deriverte av posisjonen. Vi integrerer derfor to ganger og finner konstantene med initialbetingelsene.
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. Gjenstanden starter i \( (2, 0) \) med startfarten \( {\vec{v}(0) = (1, 5)}\text{,} \) og akselerasjonen peker rett ned:
2. Integrer akselerasjonen Sammenhengen mellom posisjon, fart og akselerasjon forteller oss at: \[ \vec{v}(t) = \vec{r}\,'(t), \qquad \vec{a}(t) = \vec{v}\,'(t) \]Hvis du er usikker på dette, kan du se videoen Regn ut farten med initialbetingelsene.
Vi integrerer \( \vec{a}(t) \) koordinat for koordinat, hver med sin konstant. Førstekoordinatene er blå og andrekoordinatene røde: \[ \begin{aligned} \vec{v}(t) &= \left( \textcolor{blue}{\int 0\,dt}, \textcolor{red}{\int (-1)\,dt} \right) \\ &= (\textcolor{blue}{C_1}, \textcolor{red}{-t + C_2}) \end{aligned} \]
Vi setter inn \( {t = 0} \) og bruker \( {\vec{v}(0) = (1, 5)}\text{:} \) \[ \begin{aligned} \vec{v}(0) &= (\textcolor{blue}{C_1}, \textcolor{red}{C_2}) = (\textcolor{blue}{1}, \textcolor{red}{5}) \\ \vec{v}(t) &= (\textcolor{blue}{1}, \textcolor{red}{5 - t}) \end{aligned} \]
3. Integrer farten Vi integrerer farten på samme måte, som i videoen Regn ut posisjonen med initialbetingelsene: \[ \begin{aligned} \vec{r}(t) &= \left( \textcolor{blue}{\int 1\,dt}, \textcolor{red}{\int (5 - t)\,dt} \right) \\ &= \left( \textcolor{blue}{t + C_3}, \textcolor{red}{5t - \dfrac{1}{2}t^2 + C_4} \right) \end{aligned} \]
Vi setter inn \( {t = 0} \) og bruker \( {\vec{r}(0) = (2, 0)}\text{:} \) \[ \begin{aligned} \vec{r}(0) &= (\textcolor{blue}{C_3}, \textcolor{red}{C_4}) = (\textcolor{blue}{2}, \textcolor{red}{0}) \\ \vec{r}(t) &= \left( \textcolor{blue}{t + 2}, \textcolor{red}{5t - \dfrac{1}{2}t^2} \right) \end{aligned} \]

Oppgave 2b)

Finn tidspunktet tf t_f da gjenstanden faller ned på bakken igjen.
Vis løsning på oppgave 2b
Svar
tf=10‾‾ \underline{\underline{t_f = 10}}
Vi bruker posisjonen fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Bakken er \( {y = 0}\text{.} \) Vi setter derfor andrekoordinaten til \( \vec{r}(t) \) lik \( 0 \) og løser for \( t\text{.} \)
1. Sett høyden lik null I a) fant vi: \[ \vec{r}(t) = \left( t + 2,\ \textcolor{red}{5t - \dfrac{1}{2}t^2} \right) \]
Høyden over bakken er andrekoordinaten, i rødt. Gjenstanden er på bakken når den er \( 0\text{:} \) \[ \textcolor{red}{5t - \dfrac{1}{2}t^2} = 0 \]
2. Løs likningen Begge leddene har \( t\text{,} \) så vi faktoriserer ut \( \textcolor{darkorange}{t}\text{,} \) som i videoen Oppgave 4 - Del 1 - 2P Eksamen Høst 2023: \[ \textcolor{darkorange}{t}\left( 5 - \dfrac{1}{2}t \right) = 0 \]
Et produkt er \( 0 \) bare når en av faktorene er \( 0\text{.} \) Faktoren \( \textcolor{darkorange}{t} \) gir \( {t = 0}\text{,} \) som er starten. Den andre faktoren gir: \[ \begin{aligned} 5 - \dfrac{1}{2}t &= 0 \\ t &= 10 \end{aligned} \]

DAVE3700 konteeksamen 2023

Oppgave 3

Betrakt de to kurvene:
• C1 C_1 er delen av linjen y=x {y = x} fra (0,0) (0, 0) til (1,1), (1, 1)\text{,} • C2 C_2 er delen av kurven y=13(x7+x4+x2) {y = \tfrac{1}{3}(x^7 + x^4 + x^2)} fra (1,1) (1, 1) til (0,0). (0, 0)\text{.}
Betrakt dessuten vektorfeltet
F⃗(x,y)=(2x+y,x+3y2) \vec{F}(x, y) = (2x + y, x + 3y^2)

Oppgave 3a)

Regn ut linjeintegralet ∫C1F⃗⋅dr⃗ {\int_{C_1} \vec{F} \cdot d\vec{r}} langs C1. C_1\text{.}
Vis løsning på oppgave 3a
Svar
∫C1F⃗⋅dr⃗=3‾‾ \underline{\underline{\int_{C_1} \vec{F} \cdot d\vec{r} = 3}}
\( C_1 \) er et linjestykke. Vi parametriserer det og setter inn i formelen for linjeintegralet, så vi får et vanlig integral i \( t\text{.} \)
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. \( C_1 \) går rett fra \( (0, 0) \) til \( (1, 1)\text{,} \) og \( C_2 \) går tilbake under linjen:
2. Parametriser kurven Langs \( C_1 \) er \( {y = x}\text{,} \) så vi kan bruke \( {x = t} \) og \( {y = t}\text{:} \) \[ \vec{r}(t) = (t, t), \quad 0 \le t \le 1 \]
3. Sett opp linjeintegralet Formelen for linjeintegralet forteller oss at: \[ \int_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = \int_a^b \textcolor{blue}{\vec{F}(\vec{r}(t))} \cdot \textcolor{red}{\vec{r}\,'(t)}\,dt \]Hvis du er usikker på denne, kan du se videoen Linjeintegral i vektorfelt & Arbeid.
Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\vec{F}(\vec{r}(t))} &= \textcolor{blue}{(2t + t,\ t + 3t^2)} \\ &= \textcolor{blue}{(3t,\ t + 3t^2)} \\ \textcolor{red}{\vec{r}\,'(t)} &= \textcolor{red}{(1, 1)} \end{aligned} \]
4. Regn ut integralet Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} &\int_{C_1} \vec{F} \cdot d\vec{r} \\ &= \int_0^1 \textcolor{blue}{(3t,\ t + 3t^2)} \cdot \textcolor{red}{(1, 1)}\,dt \\ &= \int_0^1 (3t + t + 3t^2)\,dt \\ &= \Big[ 2t^2 + t^3 \Big]_0^1 = 2 + 1 = 3 \end{aligned} \]

Oppgave 3b)

Regn ut linjeintegralet ∫C2F⃗⋅dr⃗ {\int_{C_2} \vec{F} \cdot d\vec{r}} langs C2. C_2\text{.} (Hint: betrakt kurven C=C1∪C2 {C = C_1 \cup C_2} og sjekk om F⃗ \vec{F} er konservativt).
Vis løsning på oppgave 3b
Svar
F⃗ \vec{F} er konservativt, så integralet langs C2 C_2 er det motsatte av integralet langs C1: C_1\text{:}
∫C2F⃗⋅dr⃗=−3‾‾ \underline{\underline{\int_{C_2} \vec{F} \cdot d\vec{r} = -3}}
Vi bruker svaret fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Vi sjekker først om \( \vec{F} \) er konservativt. I så fall er linjeintegralet rundt den lukkede kurven \( {C = C_1 \cup C_2} \) lik \( 0\text{.} \)
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. Sammen danner \( C_1 \) og \( C_2 \) den lukkede kurven \( C\text{,} \) som starter og slutter i origo:
2. Sjekk om feltet er konservativt Et vektorfelt som er definert i hele planet, er konservativt når curlen er null, som i videoen Hva er et konservativt vektorfelt: \[ \nabla \times \vec{F} = \vec{0} \]
For \( {\vec{F} = (\textcolor{blue}{P}, \textcolor{red}{Q})} \) skriver vi \( 0 \) som tredje koordinat, som i videoen Finn ut om vektorfeltet er konservativt. Da blir curlen: \[ \nabla \times \vec{F} = \left( 0, 0, \dfrac{\partial \textcolor{red}{Q}}{\partial x} - \dfrac{\partial \textcolor{blue}{P}}{\partial y} \right) \]
Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{P} &= \textcolor{blue}{2x + y} & \dfrac{\partial \textcolor{blue}{P}}{\partial y} &= 1 \\ \textcolor{red}{Q} &= \textcolor{red}{x + 3y^2} & \dfrac{\partial \textcolor{red}{Q}}{\partial x} &= 1 \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \nabla \times \vec{F} = (0, 0, 1 - 1) = \vec{0} \]Curlen er null, og \( \vec{F} \) er definert i hele planet, så \( \vec{F} \) er konservativt.
3. Bruk den lukkede kurven I et konservativt felt er linjeintegralet rundt en lukket kurve lik \( 0\text{,} \) som i videoen Hva er et konservativt vektorfelt: \[ \oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = 0 \]
I a) fant vi at integralet langs \( C_1 \) er \( \textcolor{green}{3}\text{.} \) Det gir oss: \[ \begin{aligned} \oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r} &= \textcolor{green}{\int_{C_1} \vec{F} \cdot d\vec{r}} + \int_{C_2} \vec{F} \cdot d\vec{r} \\ 0 &= \textcolor{green}{3} + \int_{C_2} \vec{F} \cdot d\vec{r} \end{aligned} \]
Løser vi for integralet langs \( C_2\text{,} \) får vi: \[ \int_{C_2} \vec{F} \cdot d\vec{r} = -3 \]
Kontroll: \( {\varphi = x^2 + xy + y^3} \) har \( {\nabla \varphi = \vec{F}}\text{,} \) og \( C_2 \) går fra \( (1, 1) \) til \( (0, 0)\text{,} \) så integralet er \( {\varphi(0, 0) - \varphi(1, 1) = -3}\text{.} \)